ET UTVALG AV BØKENE OM NELLY RAPP:
Nelly Rapp og Monsterskolen • Nelly Rapp og frankensteineren
Nelly Rapp og snømannens hemmelighet • Nelly Rapp og vampyrenes ball
Nelly Rapp og spøkelsesprestene • Nelly Rapp og trollmannens bok
Nelly Rapp og kaptein Blåskjegg • Nelly Rapp og heksenatten
Nelly Rapp og det hemmelige biblioteket • Nelly Rapp og ånden i flasken
Nelly Rapp og trollkjerringa
Tekst © Martin Widmark, 2021
Illustrasjoner © Emil Maxén, 2021
Oversatt av Hilde Matre Larsen
Originalens tittel: Nelly Rapp och trollpackan
Opprinnelig utgitt av Bonnier Carlsen, Stockholm, Sverige. Utgitt på norsk etter avtale med Salomonsson Agency, Stockholm, Sverige.
Norsk utgave:
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2023
ISBN 978-82-02-76457-9
1. utgave, 1. opplag 2023
Sats: Ingeborg Ousland
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2023
Satt i 16 pkt. Sabon og trykt på 90 g Munken print cream 1,5
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
Hei!
Det er jeg som er Nelly Rapp, og jeg er monsteragent.
«Hva er en monsteragent?» lurer du sikkert på. Jo, det er altså en person som bekjemper monstre og spøkelser.
«Ha ha!» ler du kanskje. «Hva er dette for en røverhistorie? Monstre fins vel ikke. Og spøkelser – det er bare småunger som tror på slikt!»
Jeg skjønner det om du sier noe sånt, for det trodde jeg også – før.
I dag tror jeg ikke – jeg vet at de fins.
LENA-SLEVA
Safira Brancovic Trollkjerringa
Kapittel 1
Og da var barten borte!
– Jeg tør ikke, hvisket Valle til meg.
Vi sto utenfor en gammel rusten jernport midt ute i skogen.
Det var tidlig ettermiddag, en fredag på forsommeren, og snart skulle vi ha sommerferie.
Valle og jeg hadde massevis av planer for hva vi skulle gjøre når vi fikk fri. Vi skulle bade, besøke farfaren hans, telte, spise is og lære hundene våre, London og Ebba, å spille døde.
– Er vi sikre på at det er riktig sted? prøvde Valle og tok et skritt bakover.
Jeg pekte på postkassen som hang på portstolpen. P. POSSA , sto det med
solblekede bokstaver. Valle sukket.
Vi kikket inn i den overgrodde hagen.
De ubeskårne frukttrærne sto som koster mot den lyseblå sommerhimmelen. Bak
det falleferdige huset lå det en dam med kullsvart vann.
På vannoverflaten bredte store, grønne vannliljer ut de runde bladene sine.
Jeg tenkte på det LENA-SLEVA hadde sagt, og skjønte at dette ikke var et vanlig sommerhus.
– Likevekt …, begynte jeg og tok Valle i hånden.
– … likevekt, lærdom og list. Jo da, jeg vet det, stønnet Valle. – Men det er ikke alltid så lett. Det er altså her inne alle har forsvunnet.
Jeg dyttet forsiktig opp porten, som åpnet seg med en uhyggelig, knirkende lyd. Hele tiden holdt vi blikket festet på det lille, grå huset foran oss. Et par takstein hadde sprukket, og det hang tynne, slitte gardiner innenfor vinduene.
– Det er sikkert ingen hjemme, hvisket Valle da vi hadde kommet frem til ytterdøren. – Det ser helt forlatt ut.
Jeg løftet en skjelvende hånd. Så banket jeg på den sprukne døren!
Det hele hadde begynt dagen før. Valle og jeg hadde som vanlig sittet ved siden av hverandre i klasserommet. Vi hadde matte da noen banket på døren til klasserommet.
– Kom inn, ropte læreren vår, som satt og rettet stiler bak kateteret.
Døren gikk opp, og inn steg en liten mann i mørk dress og med store hengebarter. Han hadde en sånn rund engelsk hatt på hodet og en stor dokumentmappe i den ene hånden.
Læreren vår så på ham med hevede øyenbryn. Mannen gikk gjennom klasserommet og satte den store dokumentmappen på kateteret, midt oppå haugen av urettede stiler.
– Jeg heter Karl-Fredrik Kyrklund, sa han på syngende finlandssvensk og strøk seg over barten. – Jeg kommer fra skoletilsynet.
– Oi, sa læreren vår. – Har vi gjort noe galt?
Mannen svarte ikke, i stedet tok han opp en perm fra vesken sin.
– Hmmm, sa han etter en stund og lot fingeren løpe over et ark i permen.
Han strøk seg nok en gang over barten og så ut over oss elevene.
– Nelly Rapp og Valle? Hvor sitter dere? spurte han og så strengt på oss, den ene etter den andre.
Jeg så spørrende på Valle. Så rakte vi opp hånden.
– Bli med meg, sa skoleinspektøren, la permen tilbake og lukket dokumentmappen.
Valle og jeg reiste oss fra stolene våre og fulgte usikkert etter skoleinspektør
Karl-Fredrik Kyrklund ut av klasserommet.
Så snart døren hadde gått igjen bak oss, snudde mannen seg. Og da var barten borte!
– LENA-SLEVA, sa jeg. – For en forkledning!
Valle stønnet imponert. – Jeg var nødt til å få tak i dere raskt, forklarte læreren vår med hviskestemme.
– Vi har fått inn et varsel!
Valle og jeg klødde oss straks over høyre øyenbryn. Det er monsteragentenes tegn på at de har forstått.
Kapittel 2
Det er enda et som har forsvunnet!
LENA-SLEVA sa at vi skulle dra rett til politistasjonen i byen der vi bor. Der skulle vi møte en politiinspektør, Safira Brancovic.
LENA-SLEVA hvisket bak hånden:
– Agent nummer sju.
– Hva? spurte Valle.
– Politiinspektør Safira Brancovic er monsteragent nummer sju, forklarte læreren vår.
Valle klødde seg over øyenbrynet igjen.
Vi forlot skolen og skyndte oss inn til byen. Ved rådhuset stoppet Valle ved
