DISSE ER MED I BOKA
Valle
Nelly
Bim Filippo
Pappa Mamma
Kapittel 1
Hvordan alt begynte
Valle og jeg var på vei til kinoen. Der skulle vi møte læreren vår Ahmid og resten av vennene våre fra fritidsklubben.
Det var ettermiddag, og filmen skulle snart begynne, så vi satte opp farten.
Vi skulle se en kjempegammel skrekkfilm. Den var så gammel at den ikke hadde lyd engang. I stedet skulle noen spille piano i kinosalen sånn at det ble ekstra skummelt.
Valle og jeg var i ekstra godt humør, for etter kinoen skulle vi i svømmehallen. Vi hadde med alt vi trengte.
– Knask eller knep! Plutselig hoppet noen unger frem fra et gatehjørne.
Valle og jeg måtte le.
– Knep, svarte Valle og tok tak i nesa på en liten gutt som var utkledd som heks.
– Knask, svarte jeg og holdt frem noen biter hundegodt som jeg fant i lomma.
– Æsj, sa gutten til kameratene sine.
– Her får vi ingenting. Kom!
Så jaget hele den utkledde gjengen videre gjennom gatene. Jeg tok et skritt nærmere
Valle og hvisket:
– Du husker vel hva LENA-SLEVA sa?
– At vi skulle holde øyne og ører åpne akkurat i kveld, siden det er halloween, nikket Valle.
LENA-SLEVA, læreren vår på Monsterskolen, hadde fortalt at det skjedde veldig mye rart under halloween akkurat i vår by. Det dreide seg ikke om uskyldige barn som gikk «knask eller
knep», men om ekte magi! En eller annen mystisk kraft var tydeligvis veldig sterk
akkurat denne kvelden. LENA-SLEVA hadde bedt oss prøve å finne ut hva det var som foregikk. «Men», hadde hun sagt, «dere må være forsiktige. Hvis en magiker forstår at han eller hun er i ferd med å bli avslørt, kan dere havne i skikkelig trøbbel.»
– Kom igjen, Nelly, sa Valle og rykket meg ut av grubleriene. – Vi er sent ute.
Vi gikk videre, og snart kom vi til kinoen. Resten av gjengen sto allerede utenfor inngangen.
– Det kalles stumfilm, forklarte Ahmid. – Når det ikke er noen lyd på filmen.
Jeg vinket til klassekameraten vår Bim, som sto litt for seg selv. Jeg likte henne, men hun var litt spesiell. Stille og hemmelighetsfull.
– Hvorfor skal vi se en film uten lyd? spurte Sandra.
– Ja, det høres jo helt teit ut, sa Merit. Merit gjorde alltid som Sandra sa.
– Sånn at dere får se hvordan filmmediet har utviklet seg, forklarte Ahmid.
– Jeg skjønner ikke, sa Sandra.
– Ikke jeg heller, sa Merit.
– I dag kan man gjøre nesten hva som helst på film ved hjelp av ny teknologi, fortsatte Ahmid. – Det har dere sikkert sett på datamaskinen og telefonen deres.
– Nesten som trolldom, tenkte Valle høyt.
Jeg så at Bim kikket interessert bort på Valle.
– Nettopp, sa Ahmid. – Men jeg vil at vi alle skal se hvordan det hele begynte en gang for lenge siden.
– Med en film uten lyd? spurte Sandra skeptisk.
– Dette var det mest spennende folk kunne se for hundre år siden, fortsatte
Ahmid og pekte mot en filmplakat som hang på døra til kinoen. Det var et svarthvitt-bilde av en tynn, blek mann i svarte klær. Filmen het GREV DRACULA.
– Nå går vi inn, sa Ahmid.
– Et øyeblikk! hørte vi plutselig en mannsstemme si bak oss. – Hva er det dere driver med?
Kapittel 2 Simsalabim
En svær mann med svart frakk og bart kom mot oss.
Rett bak den imponerende mannen kom en minst like imponerende dame i pels.
Både mannen og damen hadde rødkantede øyne. De så trøtte og sinte ut. Bim så motvillig på dem.
– Vi vil snakke med den ansvarlige, begynte damen med hevet pekefinger.
– Den ansvarlige for hva? spurte Ahmid rolig, fortsatt med hånden på døra inn til kinoen.
–
For vår datters resultat på prøven, selvsagt! brølte mannen. – I matematikk!
På skolen!
