Denne boken tilhører:
Bli med Valle og meg til onkel Hannibals store
murhus: Monsterskolen! En merkelig greve kommer på besøk. Han vil ha svar på spørsmålet
om hvorfor slekten hans har kongelige gullsepter på våpenskjoldet sitt når han ikke finner noen på slottet sitt.
Finnes det noen ledetråder til grevens slektshistorie i skolens enorme bibliotek? Det skal visst være noen hemmelige rom der …
LENA- SLEVA
Kong Sune
innhold
kapittel 1
En greve kommer på besøk 14
kapittel 2
Et symbol på makt 21
kapittel 3
Hvem var den første monsteragenten? 28
kapittel 4
Den svarte skuekulen 38
kapittel 5
Til riddertiden 43
kapittel 6
Inn i borgen 49
kapittel 7
Hatterøks morsomme vitser 58
kapittel 8
En konge blir til en munk 68
kapittel 9
Vi er omringet 75
kapittel 10
Livsfarlig underholdning 84
kapittel 11
Torkel von Løk 93
kapittel 12
– Det er virkelig ingenting å skryte av 100
En greve kommer på besøk
– Slutt, ropte jeg og holdt meg for ørene.
Men Valle sluttet ikke.
– Hva vil du høre nå? spurte han isteden.
– Ingenting, lo jeg. – Det låter jo forferdelig.
Det var lørdag formiddag. Valle og jeg hadde tatt bussen ut til onkel Hannibal Løks store, gule hus ute på landet – til Monsterskolen.
Det var en sånn vidunderlig varm høstdag, og trekronene brant i rødt og gult.
– Legg fra deg det munnspillet! sa jeg til Valle.
Valle puttet det lille instrumentet ned i bukselommen med en såret mine.
– Jeg er et misforstått geni, sa han.
– Ingen skjønner hvor god jeg er. Men en dag, Nelly, kommer du til å takke meg for at jeg spiller munnspill.
Jeg lo høyt og sa at den dagen nok aldri ville komme, men så ble jeg plutselig stille.
– Se, sa jeg og pekte mot grusgangen som førte opp til Monsterskolen.
– Oi, sa Valle. – Det var ikke dårlig.
En lang, hvit bil kom kjørende. Det glitret og glinset av den.
– En sånn bil har jeg bare sett i gamle filmer, hvisket jeg.
Bilen svingte inn på gårdsplassen foran onkel Hannibals hus. En svartkledd sjåfør kom ut og nikket mot Valle og meg. Så åpnet han døren til baksetet.
En høy og tynn mann lirket seg ut med visse vansker. Mannen hadde stor, grå bart og blunket mot det skarpe sollyset.
I høyre hånd holdt han en brun dokumentmappe.
Så sa han til Valle og meg med høy stemme:
–
God dag, bavn.
Da han åpnet munnen, så vi at han hadde en stor glipe mellom fortennene.
– God dag, svarte vi.
– Jeg søkev en dame som hetev LENASLEVA. Hun bov visst hev.
Valle bøyde seg mot meg og hvisket:
– Så rart han snakker.
– Mitt navn ev gvev Tovsten Hattevøk, fortsatte den merkelige mannen og rettet på den rutete jakken sin.
– Jeg heter Nelly Rapp, sa jeg. – Og dette er kameraten min Valle.
– Heter du Hattevøk? spurte Valle.
– Det var et morsomt navn.
Den høye mannen kom bort til oss. Han klappet meg på hodet, og så kløp han
Valle i kinnet og lo en høy, bjeffende latter.
– Ikke Hattevøk, sa han. Men Hattevøk.
Valle gned seg på kinnet og så forvirret på ham.
– Jeg sa jo det, fortsatte Valle.
– Hattevøk.
– Hysj, hvisket jeg til kameraten min.
– Han kan ikke si r.
Valle nikket og klødde seg over høyre
øyenbryn for å vise at han forsto.
Greven fortsatte:
– Bov hun hev?
Da ble vi avbrutt av at døren bak oss
ble åpnet og LENA-SLEVA ropte:
– Velkommen, herr Hatterøk.
Velkommen!
