LENA-SLEVA
Kirketjener Broman
Onkel Hannibal
Kapittel 1
En deilig fløtekaramell
Det var midt på sommeren.
Valle og jeg satt ved kjøkkenbordet på Monsterskolen. Mørke skyer tårnet seg opp over tretoppene utenfor vinduet. Den tikkende klokka på veggen slo fire slag.
Hundene våre lå som vanlig og sov ved radiatoren.
Jeg leste avisen, og Valle var fordypet i en eldgammel bok om drager. Læreren vår, LENA-SLEVA , sto ved komfyren og rørte i en gryte. Hun leste en oppskrift fra en oppslått bok.
– Det brygger opp til regn, mumlet onkel Hannibal og kikket ut gjennom de høye vinduene på kjøkkenet.
Han sto ved kjøkkenbenken og pusset på hjelmen til en gammel ridderrustning.
– Slapp av, Hannibal, sa LENA-SLEVA . – Det er ingen fare.
Valle tittet opp fra boka og så spørrende på læreren vår.
– Hannibal har alltid vært redd for tordenvær, forklarte LENA-SLEVA .
Onkel Hannibal gikk bort til vinduet og så urolig opp mot den stadig mørkere himmelen. Han sukket og rynket på de buskete øyenbrynene. LENA-SLEVA avbrøt de urolige grubleriene hans.
– Nå tror jeg den er ferdig! sa hun fornøyd og tok gryta av komfyren.
Læreren vår øste opp en brun væske i to kopper.
– Hva er det der? spurte jeg.
– En trylledrikk, svarte LENA-SLEVA , som om det var en hverdagslig sak.
– Hvilken virkning har den? spurte Valle og kikket nysgjerrig ned i en av koppene.
– Skal dere bli usynlige eller fryktelig sterke?
– Vi får se, svarte læreren vår. – Jeg har fått tak i nesten alle ingrediensene: regnvann som er innsamlet ved fullmåne, basilikum som er plukket med bind for øynene og ikke minst … ørevoks fra en elg.
Valle og jeg så på hverandre og skar en grimase.
LENA-SLEVA ba onkel Hannibal sette seg tvers overfor henne ved kjøkkenbordet.
Så drakk de av trylledrikken. De så lenge og konsentrert på hverandre uten å si noe.
Bare tikkingen fra klokka på veggen kunne høres.
Så tok læreren vår en fløtekaramell opp av lomma og la den midt på bordet.
Valle og jeg visste at både onkel Hannibal og LENA-SLEVA elsket fløtekarameller. Uten å slippe den med blikket hvisket
LENA-SLEVA konsentrert: – Trylledrikken skal gjøre oss modige og sjenerøse … – Hva betyr det? spurte Valle. – Sjenerøs? – En sjenerøs person avstår gjerne fra noe for at en annen skal få det, forklarte
onkel Hannibal og stirret på karamellen på bordet.
Da forsto jeg og begynte å le.
– Og nå tester dere altså om drikken fungerer. Hvis den gjør det, kommer dere ikke til å ville ta karamellen selv, men gi den til den andre. Ikke sant?
– Bare tenk dere, hvisket LENA-SLEVA , – om folk ble flinkere til å dele. Da ville vi kanskje ikke ha noen fattigdom i verden. Ikke sant, Hannibal?
Hannibal mumlet noe til svar. Det syntes på lang vei at han kjempet for å la være å kaste seg over den deilige fløtekaramellen som lå foran ham.
– Nå begynner det visst å blåse skikkelig der ute, sa LENA-SLEVA .
Den tordenredde Hannibal så skremt mot vinduet.
Da kastet LENA-SLEVA seg frem og tok karamellen!
Kvikt som et ekorn rev hun papiret av den og puttet den i munnen.
Først strålte ansiktet hennes av lykke. Hun tygget og svelget. Så mørknet oppsynet hennes.
– Trylledrikken funket ikke, sukket hun.
Kapittel 2
Kanskje et hårstrå
LENA-SLEVA var skuffet over både seg selv og trylledrikken og klaget: – Jeg visste at det var noe som manglet.
Jeg fant ikke alle ingrediensene til oppskriften. Det var derfor jeg ikke kunne motstå å spise den forbaskede fløtekaramellen …
Onkel Hannibal mumlet noe om juks, som LENA-SLEVA viftet vekk.
– Hva er det du mangler til trylledrikken? spurte jeg. – Mer ørevoks fra elgen?
Valle så på meg og smilte. LENA-SLEVA tenkte litt:
– Nja, kanskje heller noe fra et menneske som har vært modig, edelt og sjenerøst. Noe som kan gi trylledrikken den rette schwungen. Som et hårstrå, for eksempel.
Læreren vår reiste seg fra bordet og gikk tilbake til komfyren. Hun klødde seg i hodet og så tankefullt på oppskriften.
Valle åpnet boka om drager, onkel
Hannibal fortsatte å pusse på hjelmen, og jeg åpnet avisen igjen. Etter en stund så
Valle opp og tenkte høyt: – Det virker som om det har funnes drager over hele verden – til og med helt borte i Kina. Tenk å få møte en! Noen sier at dragene voktet store gullskatter, og at de kunne sprute ild.
