Sjelløs
Oversattav
MortenHansen,MNO
NealShusterman
Originalenstittel: Unsouled OversattavMortenHansen,MNO
Norwegianlanguagecopyright©2017byCappelenDamm
OriginalEnglishcopyright©2007byNealShusterman PublishedbyarrangementwithSimon&ShusterBooksforYoungReaders, animprintofSimon&ShusterChildren’sPublishingDivision.
Allrightsreserved.Nopartofthisbookmaybereproducedortransmittedinany formorbyanymeans,electronicormechanical,includingphotocopyingorby anyinformationstorageandretrievalsystem,withoutpermissioninwritingbythe Publisher.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-44585-0 1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:AndersBergesen Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10.2/14pkt.SabonogtryktpåEnsoluxcream70g.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilJan,Eric&Robby,Keith&Thresa, Chris,Patricia,Marcia,Andrea,Mark ogallevennenemine,somstilteopp dajegvirkeligtrengtedem.
Takk
IlikhetmedCamusComprixhardenneboken,ogalle bøkeneoghistorienei Livsloven-verdenen,fåttlivtakket væremangemennesker.Førstogfremstviljeggjernetakke redaktørDavidGale,medredaktørNavahWolfeogforleggerJustinChandaforderesstøtte,ogforatdelarmeg gjøreenoppfølgeromtilentrilogi,ognåtilenseriepåfire bøker.TusentakktilalleiSimon&Schuster,deriblantJon Anderson,AnneZafian,PaulCrichton,LydiaFinn,Michelle Fadlalla,VenessaCarson,KatrinaGrooverogChavaWolin. TusentakkogsåtilChloëFoglia,somdesignetdetvidunderligskumleomslagettiloriginalutgaven!
Jegvilgjernetakkeallesomharstøttetmegiløpetavdette sværtbegivenhetsrikeåret–særligminebarnBrendan,Jarrod,JoelleogErin,deresmorElaineJones,min«storesøster» PatriciaMcFall,minassistentMarciaBlancoogmingode venninneChristine«Natasha»Goethals.
Takktildefantastiskemenneskenesomholderstyrpåkarrierenmin:minagentAndreaBrown,mineagenteriunderholdningsbransjen,SteveFisherogDebbieDeuble-Hill,min managerTrevorEngelsonogmineadvokater,ShepRosenmanogLeeRosenbaum.
JegståristortakknemlighetsgjeldtilMarcBenardout, CatherineKimmel,JulianStone,CharlotteStoutogFaber
Dewar.Deresutretteligeinnsatsogtropå Livsloven har resultertienfilmavtaleforheleserien–noesomikkekunne haskjeddutenRobertKulzerogMargoKlewansiConstantinFilms,ogdereslidenskapeligeengasjementforbøkene.
TakktilMichelleKnowldenforsamarbeidetpå«Unstrung»ogkommendenovelleri Livsloven-verdenen,MatthewDierkerogWendyDoyleforderesinnsatsmedhjemmesidenminogSymonePowell,TylerHoltzman,AnnieWilson, MearaMcNitt,MatthewSetzekornogNatalieSommors, sombegyntesomfansogetterhvertharbidratttilåadministrereFacebook-ogTwitter-kontoerfor Livsloven-verdenenogpersonenederfra!
Cпасибо tilLudovikaFjortendeogMichelleogArtie Shaykevichforoversettelsenavrussiskesetninger,ogtilStephanieSandraBrownforhennesportugisiskkunnskaper.
Ogtilsluttstårjegitakknemlighetsgjeldtilallelærereog bibliotekarersomformidlerdissebøkenetilbådeungdomog voksne,ogtilallelesereogfans.Dereslidenskapeligeomtale harenormbetydning!
Flygeudyktig
Dennenyemedisinsketeknologienvilgarantertbefriosssnarere ennågjøreosstilslaver,forjegerfastoverbevistomatmenneskets medlidenheterstørreennmennesketsgrådighet.Derfor grunnleggerjeghervedProaktivtborgerforum,somtrofastskal vokteoveretiskkorrektbrukavnervetransplantasjon.Jegersikker påatmisbrukvilværeunntaketogikkeregelen.
– jansonrheinschild
Jegerblittdøden,ødeleggeravverdener.
– j.robertoppenheimer
EKTEPARETRHEINSCHILD
«Deharskrevetunder.Heartland-krigenerover.»
JansonRheinschildlukkerdøra,slengerjakkenpåsofaen ogdumpernedienlenestol,somomkroppenhansikkehar noenleddlenger.Somomhanerblittfragmentertinnenfra ogut.
«Detkanduikkemene,»sierSonia.«Ingenvedsinefulle femvilleskriveunderpådenavskyeligeFragmenteringsavtalen.»
Hanserpåhennemedenbitterhetsomikkeerrettetmot henne,mensomikkefinnernoeannetmål.«Hvem,»spør han,«harværtvedsinefullefemdesisteniårene?»
Hunsettersegpåarmlenet,sånærhamsommulig,ogtar hamihånden.Hangriperdenmedenslagsdesperasjon,som omhåndenhenneserdetenestesomhindrerhamiåstyrte nediavgrunnen.
«Proaktivtborgerforumsnyeleder,dennarsissistiskereven Dandrich,ringtemegførdekommeddenoffisiellekunngjøringen,forågibeskjedomatavtalenvarunderskrevet.Han saatjegburdefåvitedetførst,‘avrespekt’.Menduvetlike godtsomjegathangjordedetforåhovere.»
«Deteringenvitsiåpinedegselv,Janson.Deterikkedin skyld,ogdeteringentingdukangjøremeddet.»
Hantrekkertilseghåndenogskulerpåhenne.«Duhar
rett–deterikkeminskyld.Detervårskyld.Vihargjort dettesammen,Sonia.»
Hunreagerersomomhanharfikettilhenne.Hunsnur segikkebarebort.Hunreisersegogbegynnerågåfremog tilbakeirommet. Bra, tenkerJanson.Hunhargodtavåføle littavdetjegføler.
«Jegharikkegjortnoegalt,»insistererhun,«ogdethar ikkeduheller!»
«Vigjordedetmulig!Fragmenteringerbasertpåvårteknologi!Vårforskning!»
«Ogdenblestjåletfraoss!»
Jansonreisersegfrastolen,forhanorkerikkeåsittestille såmyesomettenesteøyeblikk.Åsittefølessomaksept.Det følessomeninnrømmelseavathanharsviktet.Detnesteblir velathansitterogsløverilenestolenmedendrinkihånden oglarisbitenevirvleklirrenderundtiglassetmenshankjenneralkoholenbedøvehamtilhangiropp.Nei,hanerikke slik.Slikkommerhanaldritilåbli.
Noenroperutepågata.Hankikkerutavstuevinduetog sernoenungdommerfrastrøketsombråkerogherjermed hverandre.«Ville»kallesdepånyhetenenå.Villetenåringer. «Noemågjøresmeddevilletenåringenesomdennekrigen harskapt,»brekerpolitikerneisineparlamentariskeinnhegninger.Vel,hvahaddedeventetdapengerberegnetpå utdanningblebruktpåkrigenisteden?Hvordankunnede haunngåttåforståatdetoffentligeutdanningssystemetville klappesammen?Hvaannettroddedeatdisseungdommene villegjøremedfritidensinennålagetrøbbelnårdeverken haddeskoleellerarbeid?
Mobbenutepågata–egentligingenmobbidetheletatt, deerbarefire–femstykker–passererutenatdetskjernoe.
Deharaldrihattproblemerhervedhusetsitt,selvomdeter detenesteigatautengitterforvindueneogsikkerhetsportav jern.Pådenannensideharflereavsikkerhetsdøreneigata blittutsattforhærverk.Disseungdommenemanglerkanskje utdannelseetteratskolenestengte,mendeerikkedumme. Desermistrooveraltrundtseg,ogdetgirdembareendamer lysttilågiutløpforsinnetsitt.«Hvordanvågerdereåmistromeg?»siervoldelighetenderes.«Derekjennermegikke.»
Menfolkersåoppsluktisineegneengsteligesikkerhetstiltak atdeikkehørerdet.
Soniastillersegbakhamogleggerarmenerundtham.Han vilgjernetaimottrøsten,menkanikketillatesegdet.Haner utrøsteligogfårikkefredførhanharrettetoppdennefrykteligefeilen.
«Kanskjedetblirsomdengamlekaldekrigen,»sierSonia.
«Hvordanda?»
«Deharetnyttvåpen,»sierhun,«fragmentering.Kanskje trusselenisegselvernok.Kanskjedealdrifaktiskvilbruke det.»
«Vedenkaldkrigerdetmaktbalanse.Hvahardisseungdommenehvismyndighetenebegynneråfragmenteredem?»
Soniasukkeridethunendeligserpoengethans.«Ikkeden minstesjanse.»
Nåkanhanidetminstefinneenvisstrøstiathunforstår. Athanikkeerdenenestesomserdenmørkeavgrunnensom dennenyelovenkanføretil.
«Detharikkeskjeddennå,»påpekerhun.«Ikkeeneneste villtenåringerblittfragmentert.»
«Nei,»sierJanson.«Forloventrerikkeikraftførvedmidnatt.»
Ogdermedbestemmerdesegforåtilbringerestenavkvel-
densammenogholdertettomhverandre,somomdeter sivilisasjonenssistekveld.Forpåenhøystreellmåteerdet det.
1–CONNOR
Detbegynnermedetoverkjørtdyr–enhendelsesåtilfeldig oglatterligatdetnærmesterubegripeligatdenkanfåslike konsekvenser.
Connorburdehastansetogsovet–særligmedsåsterk vindsomdennenatten.Davillehangaranterthattbedre reflekserbakrattetommorgenen,mendetbrennendebehovetforåkommesegtilOhiosammenmedLevblirsterkere ogsterkereforhverdag.
Bareénavkjøringtil,sierhantilsegselv,ogselvomhan haddebestemtsegforåstoppesåsnartdekominniKansas, vardetnåenhalvtimesidendetskiltet.Lev,somerflinktilå snakkeConnortilfornuft,erikketilnoenhjelpikveld,for hansittersammensunketipassasjersetetogsoverdypt.
Klokkaerhalvettpånattendadetuheldigedyrethopper innilysetfraConnorsfrontlykter,ogConnorrekkerbareå oppfatteetsvaktomrissavdetidethanvrengerpårattetiet desperatforsøkpååunngåkollisjon.
Detkanikkeværedetjegtrordeter…
Selvomhansvingerunna,løperdetdummedyretrett foranbilenigjen,somomdetharetdødsønske.
Den«lånte»Chargerenbraserinnidyret,ogdetruller overpanseretsomenstorsteinogforvandlerfrontrutatilen millionbitermedsikkerhetsglass.Kroppenblirsittendefast irammen,ogetforvriddvindusviskerbladharboretseginn
idenslankehalsen.Connormisterkontrollenoverrattet,og bilenkjørerutforveienogslingrerviltgjennomkrattetiveikanten.
Hanskrikerogbannerpårefleksdadyret,somfortsatt klamrersegtillivet,kloreribrystettilConnormedklørne ogflerreroppbådestoffoghud,helttilConnoromsiderfår tattsegnoksammentilåhoggeibremsene.Denhesligeskapningenløsnerfrafrontrutaogfarerforoversomomdenblir skuttutavenkanon.Bilenkantrersometsynkendeskipog bråstanseriengrøft,ogtilsluttblirairbageneutløst,somen defektfallskjermsomførståpnersegvedlanding.
Stillhetensomfølger,følessomstillheteniverdensrommets vakuum,bortsettfravindenssjelløsestønning.
Lev,somvåknetmedengangdetraffdyret,sieringenting. Hanbaresnapperetterpustensomairbagensloutavham. ConnorharoppdagetatLevreagerermersomenpungrotte; nårhanfårpanikk,stivnerhantil.
Connor,somfremdelesprøveråfordøyedesistetisekundeneavlivetsitt,undersøkersåretibrystet.Underdenoppflerredeskjortengårdetenflengepåskråttihuden,kanskje femtencentimeterlang.Merkelignokblirhanlettet.Deter ikkelivstruende,ogkjøttsårkanmanhåndtere.SomRisa villehasagtdahunhaddeansvaretforsykestuenpåflykirkegården:«Noenstingerdetminsteavalleonder.»Dette såretvilkreveti–tolvstykker.Detstørsteproblemetvilvære åfinneetstedhvorenantattdødrømlingkanfålegehjelp.
BådehanogLevgårutavbilenogkarersegoppavgrøfta foråundersøkedetpåkjørtedyret.Connorersvakogustø påbeina,mendetvilhanikkeinnrømmeforsegselv,såhan konkluderermedathanbareerskjelvenpågrunnavadrenalinet.Hanserpåarmensin–denmedhaitatoveringen–og
knytternevenforågjøredenbrutalestyrkenidennestjålne armentilgjengeligforrestenavkroppen.
«Erdetenstruts?»spørLevdadesernedpådenstore, dødefuglen.
«Nei,»glefserConnor,«deterBippeStankelbein,serdu vel.»NoesomfaktiskhaddeværtConnorsførste,irrasjonelletankedadendigrefuglendukketoppilysetfrafrontlyktene.Strutsen,somennåhaddeværtlevendenoktilå rispeoppbrystettilConnorforlittsiden,ernåveldigdød. Denoppflerredehalsenergroteskforvridd,ogdeglassaktige øynenestirrerpådemmedzombieaktigintensitet.
«Detvarlittavenfuglekollisjon,»sierLev.Hanvirkerikke lengersattut,hansierbarehvordanhanoppfatterdet.Kanskjefordidetikkevarhansomkjørte,ellerkanskjefordihan harsettlangtverretingennetoverkjørtkjempefjærkre.ConnormisunnerLevdenroenhanharikrisesituasjoner.
«Hvorforihelveteerdetenstrutspåmotorveien?»spør Connor.Etplutseligvindkastsomfårdettilårasleietgjerde, girhamsvaret.Lyktenetilpasserendebilerlyseroppeneikegreinsomvindenharblåstned.Greinavartungnoktilat dentokmedsegendelavnettinggjerdet.Bakgjerdetbeveger langhalsedeskyggerseg,ogetparstrutserharalleredekommetgjennomåpningenogvandrermotveien.Forhåpentligvisvildehastørrehellennkameratensin.
Connorharhørtatdethaddebegyntåblivanligeremed strutsefarmeretterhvertsomprisenpåannetkjøttsteg, menhanhaddealdrisetten.Hanlurerkortpåomfuglenbegikkselvmord.Bedreåbliveislaktennåbligrillet.
«Devardinosaurerengang,visstedudet?»sierLev. Connortrekkerpustendyptoginnserførstnåhvorraskt
hanharpustet–delvispågrunnavsmertene,delvispå grunnavsjokket.HanviserLevsåret.«Formittvedkommendeerdedetennå.Detbeistetprøvdeåfragmentere meg.»
Levskjærerengrimase.«Gårdetbra?»
«Jegklarermeg.»Connortaravsegvindjakken,ogLev hjelperhammedåbindedenstramtrundtryggenogbrystet somenprovisoriskkompress.
Desnursegmotbilenigjen.Denkunneikkehaværtmer skaddomdenhaddeblitttruffetaventraileristedenforen flygeudyktigfugl.
«Ja,ja,duhaddejoplaneromåkvittedegmedbilenom endagellerto,ikkesant?»spørLev.
«Jo,menjeghaddeikketenktatdenskulleblitotalskadd.»
Servitørensomvarsåsnillålademtabilenhennes,hadde sagtathunikkevillemeldedenstjåletføromnoendager. Connorkanbarehåpeathunblirfornøydmedforsikringspengene.
Noenflerebilerkjørerforbi.Vraketliggerlangtnok unnaveientilatingenleggermerketildetmedmindre deseretter.Mendetfinnesfolksomharsomjobbåse etter.
Enbilpasserer,senkerfartenetterhundremeteroggjøren U-svingovermidtrabatten.Idetdengjørdet,blirdenopplyst avlyktenepåenannenbil,ogdeseratdenersvartoghvit.
Entrafikkpolitibil.Kanskjebetjentensådem–ellerkanskje hanbaresåstrutsene,menuansettermulighetenederesplutseligblittinnskrenket.
«Løp!»sierConnor.
«Hankommertilåseoss!»
«Ikkeførhanretterlyskasterenmotoss.Løp!»
Patruljebilenstanseriveikanten,ogLevslutteråsiham imot.Hanskaltilåløpe,menConnorgriperhamiarmen. «Nei,denneveien.»
«Motstrutsene?»
«Stolpåmeg!»
Lyskasterenblirtent,mendenblirrettetmotenavfuglenesomnærmersegveienogikkemotdem.ConnorogLev kommerfremtilåpningenigjerdet.Rundtdemløperfuglene ialleretningerogskaperflerebevegeligemålforpolitimannenssøkelys.
«Gjennomgjerdet?Erdugal?»hviskerLev.
«Hvisviløperlangsgjerdet,blirvitatt.Vimåforsvinne.
Detteerenestemåteågjøredetpå.»
MedLevvedsinsidepresserConnorseggjennomdetødelagtegjerdet,ogsomsåmangeandregangerilivetløperhan plutseligblindtgjennommørket.
FØLGENDEERENBETALTPOLITISKANNONSE
«Ifjormistetjegmannenminettertrettifemårsekteskap,på grunnaveninnbruddstyv.Hankombareinngjennomvinduet. Mannenminprøvdeåjagehambortogbleskutt.Jegvetat jegaldrikanfåhamtilbake,mennåkanmanstemmepået lovforslagsomendeligkansørgeforatkriminellevirkeligfår betaleforforbrytelsenesine,øyeforøye.
Vedålegaliserefragmenteringavkriminelleredusererviikke barepressetpådeoverfyltefengslene,menkanogsåskaffe livreddendevevtiltransplantasjoner.DessutenvilLovenom fysiskavstraffelsegjøredetmuligågienprosentdelavinntektene fraorgansalgdirektetilofreforvoldsforbrytelserogtilfamiliene deres.
Stemjatillovforslag73.Sammenervisterke,delthar kriminelleingensjanse.»
–sponsetavnasjonalofferalliansefor kroppsligavstraffelse
Dekanikkeblipåstrutsefarmen.Deterlysihuset;sannsynligvishareierenfåttbeskjedomproblemenepåmotorveien, ogsnartvildetvrimleavbådegårdsarbeidereogpolitisom skalprøveåsamlesammenfuglene.
Påengrusveiensnaukilometerfrafarmenkommerdetil enforlattbobil.Idenerdetensengmedmadrass,menden ersåjordslåttatdehellersoverpågulvet.
Connorsovneriløpetavnoenminuttertiltrossforalt somharskjedd.HandrømmervagedrømmeromRisa,som hanikkeharsettpåfleremåneder,ogkanskjealdrivilfåse igjen.Itilleggdrømmerhanomkampenpåflykirkegården. Razziaensomtømtestedet.IdrømmeneprøverConnoren mengdeforskjelligetaktikkerforåreddedemangehundre ungdommeneunderhansbeskyttelsefraUngdomsmyndigheten.Ingentinglykkes.Resultateteralltiddetsamme:Enten bliralleungdommenedrept,ellersåblirdeplassertibilerog fraktettilforskjelligehøsteleirer.SelvConnorsdrømmerer utenhåp.
Dahanvåkner,erdetmorgen.Leverikkeder,ogdet verkeribrystetforhvertåndedrag.Hanløsnerkompressen. Såretblørikkelenger,menflengenerfortsattrødogveldig øm.Hanfesterforbindingenigjentilhankanfinnenoeannet enndenblodflekketevindjakkenådekkesåretmed.
Leveruteogprøveråfåoversiktoveromgivelsene.Deter myeåfåoversiktover.Detsomomnattensåuttilåværebare énbobil,visersegåværedensentralebygningenpåethelt
områdemedrustholker.Overaltrundtbobilenstårdetstore, ubrukeligegjenstander.Rustnebiler,kjøkkenapparater,tilog medenskolebusssågammelatdenikkelengerharigjennoe avdenopprinneligefargen,ogikkeetenestevinduerhelt.
«Manmåjospørreseghvaslagsmenneskesomharbodd her,»sierLev.
IdetConnorsersegomkringpådenveritableskrapplassen,slårdethamatdenvirkerforuroligendekjent.«Jeg boddepåflyskraphaugenioveretår,»minnerhanLevpå. «Alleharsinegrunner.»
«Kirkegård,ikkeskraphaug,»korrigererLev.
«Erdetnoenforskjell?»
«Idetenetilfelleterdetsnakkometedeltformål.Idet andreerdetsnakkom…tja…skrot.»
Connorkikkernedogsparkertilenrustenblikkboks. «DetvarikkenoeedeltmedvårendepåKirkegården.»
«Kuttut,»sierLev.«Selvmedlidenhetendinbegynneråbli littslitsom.»
Mendeterikkeselvmedlidenhet–detburdeLevvite. Dethandleromungdommenesomgikktapt.Avdeoversju hundreungdommenesomConnorvarlederfor,dødeover tretti,ogomlagfirehundreblesendttilhøsteleirerforåbli fragmentert.Kanskjeingenkunnehastoppetdet–mendet skjeddepåConnorsvakt.Hanmåbæretyngdenavansvaret.
ConnorserlengepåLev,somforøyeblikketvirkerfornøydmedåinspisereenCadillacutenhjul,panserogtak. Denersåovergroddavugressbådeinniogutenpåatdenser utsomenblomsterkasse.
«Detharliksomenegenskjønnhet,ikkesant?»sierLev. «Omtrentsomsunkneskipsomtilsluttblirendelavkorallrevet.»
«Hvordankanduværesåfordømtmunter?»spørConnor. Levsvarervedåkastepådetlange,blondehåretogsmileroverdrevetmuntert.«Kanskjefordivieriliveogfri,»sier Lev.«Kanskjefordijegalenereddetdegfraendelepirat.»
NåmåConnoruvilkårliggliseogså.«Slutt,selvtilfredshetendinbegynneråblilittslitsom.»
ConnorkanikkeklandreLevforathanerigodthumør. Hanutførteoppdragetsittmedglans.Hangikkrettinni etslagutennoenutvei,ogikkebarefanthanenutvei,men hanreddetogsåConnorfraNelson,enUngpol-betjentsom haddefaltiunåde,ogsombarnagtilConnorogvarfast bestemtpååselgehampåsvartebørsen.
«Etterdetdugjorde,»sierConnortilLev,«kanduregne medatNelsonvilhahodetdittpåenstake.»
«Ogsikkertandredeleravmegogså.Menførstmåhan finnemeg.»
FørstnåbegynnerLevsoptimismeåsmitteoverpåConnor.Ja,debefinnersegienskikkeligknipe,mentilknipeå værekunnedetværtverre.Detatdeeriliveogfriharmye åsi,ogdetatdeharetmål–hvordekanskjekanfåsvarpå noenviktigespørsmål–bidrarmedengodporsjonhåp.
Connorløfterskulderen,ogbevegelsenirriterersåret–en påminnelseomatdethelstbørbehandlessåsnartsommulig.
Deterenkomplikasjondeikketrenger.Ingenklinikkereller akuttmottakvilgjørenoeutenåstillespørsmål.Omhanbare kanholdesåretrentogbandasjerttildekommertilOhio,vet hanatSoniavilskaffehamdenhjelpenhantrenger.
Hvishundaennåeriantikvitetsforretningen.
Hvishunidetheletatterilive.
«Pådetsisteskiltetførvikjørtepåfuglen,stodetat visnartkommertilenby,»sierConnortilLev.«Jeg
gårogfårtakienbil,såkommerjegtilbakeoghenter deg.»
«Nei,»sierLev.«Jegreistegjennomhelelandetforåfinne deg,såjegslipperdegikkeavsynenå.»
«DuerverreennenUngpol-betjent.»
«Fireøyneerbedreennto,»sierLev.
«Menhvisenavossblirtatt,kandenandrekommesegtil Ohio.Hvisviersammen,risikererviatviblirtattbeggeto.»
Levåpnermunnenforåsinoe,menlukkerdenigjen.Connorslogikkeruangripelig.
«Dettelikerjegikkeidetheletatt,»sierLev.
«Ikkejegheller,mendetervårbestemulighet.»
«Oghvaskaljegliksomgjøremensduerborte?»
Connorgirhametskjevtsmil.«Bliendelavkorallrevet.»
Deterlangtågå–særligforensomharvondt.FørConnorgikk,haddehanfunnetnoen«rene»lakeneribobilen, plussetlagermedbilligwhisky,perfekttilårenseetsår med.Vondtogså,mensomalleidrettstrenereiverdensier: «Smertebetyratsvakhetenforlaterkroppen.»Connorhar alltidhatettrenere.Såsnartdetsluttetåsvi,lagethanen bedreogstrammereforbinding,somhannåharunderenfalmetflanellsskjortesomhaddetilhørtbobilenssistebeboer.
Skjorteneregentligforvarmidetteværet,mendetvardet bestehanfant.
SvettendeogmedsmerterpågrunnavsårettellerConnor nåskrittenelangsgrusveientilhankommertilasfalt.Han harennåikkesettnoenbiler,mendeterheltiorden.Jofærre øynesomserham,destobedre.Detertrygghetiensomhet.
Connorvethellerikkehvasomventerhamismåbyen. Connorserfaringeratstorbyerogforstedererganskelike
–deterbaregeografiensomendrerseg.Landligeområder, derimot,variererveldig.Enkeltesmåbyererstedermankan ønskesegåkommefraogtilsluttdratilbaketil:varme,gjestfriesamfunnsompusterutdenamerikanskelevemåtenslik regnskogerpusterutoksygen.Ogsåfinnesdetsmåbyersom HeartsdaleiKansas.
Detteerstedethvorallmoroerkommetforådø.
ConnorsermedengangatHeartsdaleerrammetavøkonomiskkrise,noesomikkeersåuvanlig.Detenestesomskal tilnåfortidenforatenbyskalutånde,eratenviktigfabrikk stengerellerheiseroppskjørtetogdansereninternasjonal valsmedbilligerearbeidskraft.Heartsdaleerimidlertidikke bareøkonomisklangtnede;byenergrunnleggendestygg,og detpåmerennénmåte.
Hovedgataerfullavlave,kjedeligebygninger,alleiforskjelligenyanseravbeige.Connorhaddepassertmangegårdersomlåblomstrendeoggrønneijulisola,menisentrum avbyenerdetingentrær,ikkenoegrøntbortsettfraugressetsomvokserisprekkeneiasfalten.Byenharenliteinnbydendekirkebyggetavinstitusjonelle,sennepsguleteglstein.
Prekenbudskapetpåoppslagstavlenlyder hvemsalgjøre botfordinesnder?bngopåfrdager.
Byensmestattraktivebygningeretnytt,treetasjesparkeringshus,mendeterstengt.Connorforståratgrunnentildet erdentommetomtavedsidenav.Enplakatviseretmoderne kontorbyggsomskalbyggesder,ogsomendagkanskjevil trengetreplanmedparkeringsplasser,mentomtasforlatte tilstandrøperatkontorbyggetharværtpåplanleggingsstadietikanskjetiårogsannsynligvisaldrivilblioppført.
Stedeterikkeakkuratenspøkelsesby–Connorsermange menneskersomerutepåmorgenærendenesine,menhan
følertrangtilåspørredem:«Hvorforgidderdere?Hvaer vitsen?»Problemetmedenbysomdetteeratallemeddet minstefnuggavoverlevelsesinstinktharklartåkommeseg vekkforlengesiden–kanskjefunnetsegenannensmåbyå bosettesegi.EnbymedetsånthjertesomHeartsdalemangler.Desomerigjen,erdesjelenesomliksomblesittendefast ibunnenavgryta.
Connorkommertiletsupermarked.EnPublix-avdeling.
Pådenasfalterteparkeringsplassenskimrerluftaavvarme. Hvishanskalstjeleenbil,erdetmangeåvelgemellomher, menallestårunderåpenhimmel,såhankanikkegjøredet utenårisikereåblioppdaget.Dessutenhåperhanåfinne enlangtidsparkeringhvorenstjåletbilikkevilblisavnetfør etterendagellerto.Selvomhanklareråkommesegunna medenbilfradenneparkeringsplassen,vildenblimeldtstjåletiløpetaventime.Menhvemprøverhanålure?Enlangtidsparkeringbetyrateierneavdeparkertebilenehaddeet steddeskulle.MenneskeneiHeartsdaleserikkeuttilåskulle noestedidetheletatt.
Deterimidlertidsultensomdriverhammotsupermarkedet,oghankommerplutseligpåathanikkeharspistpåen halvdag.Hanharnoenogtjuedollarilomma,ogdetburde ikkeværenoeiveienforåkjøpenoeåspise.Deterlettåvære anonymifemminutterpåetsupermarked.
Dadenautomatiskedøragliropp,slårdenkaldeluftamot ham.Tilåbegynnemederdetforfriskende,mensåblirde svetteklærnekaldemotkroppen.Supermarkedetersterkt opplystogfulltavkundersomgårsaktelangshyllene.Antakeligerdeherlikemyeforåslippeunnavarmensomforå handle.
Connortaretparferdigsmurtesandwicherognoenbrus-
boksertilsegselvogLev,sågårhantilselvbetjeningskassa, mendenvisersegåværestengt.Detervisstikkemuligå unngåmenneskeligkontaktidag.Hanvelgerenkassemedarbeidersomseruinteressertoguoppmerksomut.Hanser uttilåværeetparåreldreennConnor.Tynn,medpistrete, svarthårogendunetebartsombareikkefunker.Hantar varenetilConnorogførerdemoverscanneren.
«Vardetnoemerda?»spørkassemedarbeiderenfraværende.
«Nei.»
«Fantdudetduletteetter?»
«Jada,ikkenoeproblem.»
HankasteretblikkpåConnor.DetvirkersomhanholderConnorsblikkørliteforlenge,menkanskjehanharfått instruksomåsekundeneinniøynene,itilleggtilåstillestandardspørsmålene.
«Trengerduhjelpmedåbæreutvarene?»
«Jegtrordetgårbra.»
«OK.Holdhodetkaldt.Deterglovarmtuteidag.»
Connorgårututenatdetskjernoemer.Haneruteivarmenigjenogerkommethalvveisoverparkeringsplassenda hanhører:
«Hei,vent!»
Connorspennerseg,høyrehåndknyttersegpårefleks. Mendahansnurseg,serhanatdeterkassemedarbeideren somkommeretterhamogviftermedenlommebok.
«Hei–duglemtedenneikassa.»
«Beklager,»sierConnor.«Denerikkemin.»
Kassemedarbeiderenåpnerdenogserpåførerkortet.«Er dusikker?For–.»
AngrepetkommersåbråttatConnorblirheltoverrump-
let.Hanharingensjansetilåbeskyttesegmotdet–og detkommerlavt.Etsparkiskrittetsomfremkalleretbrått sjokk,fulgtavenvoksendebølgeavuutholdeligsmerte.Connorslåretterangriperen,ogRolandsarmsvikterhamikke. Hanfårinnenskikkeligfulltrefferpåhakentilkassemedarbeideren,ogsåsvingerhandennaturligearmensin,mennå ersmertensåoverveldendeatdetikkeliggernoenkraftbak slaget.PlutseligerangriperenbakConnorogleggerarmen rundthalsenpåham.Connorfortsetteråstritteimot.Han erstørreenndennefyren,sterkere,menkassemedarbeiderenvethvahangjør,ogConnorsreaksjonsevneernedsatt. ArmentilangriperenpressermotConnorsluftrøroghalspulsåre.Detsvartnerforham,oghanvetatdeterlikefør hanmisterbevisstheten.Detenestepositiveeratbevisstløshetbetyrathanikkebehøveråkjennedenuutholdeligesmerteniskrittetlenger.
OFFENTLIGKUNNGJØRING
«Jegpleideåspøkeomklapperehelttiltreavdemgjennomførte etmeningsløstangreppåskolenminogsprengtesegiluftai enfullkorridor.Hvemskullehatroddatnoesåenkeltsomå klappekunneskapesåmyelidelse?Jegmistetmangevennerden dagen.
Hvisdutroratdetikkeernoedukangjøreforåstanse klappere,tardufeil.Dukanrapporteremistenkeligetenåringer inabolagetditt,sidendeterdokumentertatdeflesteklappere erundertjueår.Væroppmerksompåmenneskermedklærsom ertykkereennværetskulletilsi,sidenklappereofteprøverå polstresegslikatdeikkedetonerervedetuhell.Værogså oppmerksompåmenneskersomgåroverdreventforsiktig,som omhvertskrittkanværederessiste.Ogikkeglemåarbeidefor
forbudmotapplauspåoffentligearrangementerpåhjemstedet ditt.
Sammenkanvisetteenstopperforklapperneengangforalle. Vårehendermotderes.»
–sponsetavatskiltehenderforfred ®
Connorbråvåkner,vedfullbevissthetoglysvåken.Ingen groggyøyeblikkmedusikkerhet;hanvetathanbleangrepet,oghanvetathaneriknipe.Spørsmåleterhvoralvorlig denneknipener.
Såretibrystetgjørvondt,ogdetdunkerihodet,men hanfortrengerdetoginspisererrasktomgivelsene.Veggerav betongblokker.Jordgulv.Deterbra.Detbetyrathanikke befinnersegietfengselellerenforvaringscelle.Deteneste lysetkommerfraenensligpæresomhengeroverhodetpå ham.Langsveggentilhøyreerdetstabletforsyningerogkassermedflaskevann,ogtilvenstreerdetentrappsomfører opptilenluke.Hanerienslagskjellerellerbunker.Detville forklarenødforsyningene.
Hanprøveråbevegeseg,mendetgårikke.Hendeneer bundettilenstangbakpåryggen.
«Endelig!»
Connorsnurseg,ogiskyggenevedmatforsyningenesitter kassemedarbeiderenmeddetfetehåretfrasupermarkedet. Nåsomhaneroppdaget,kommerhanfortfremilyset.«Det grepetjegbruktepådeg,pleieråslåutfolkiti–tjueminutter –menduvarborteinestenentime.»
Connorsieringenting.Ethvertspørsmål,enhverytring,er ettegnpåsvakhet.Hanvilikkegidennetaperennoemer maktennhanalleredehar.
«Hvisjeghaddeholdtdegitisekundertil,villedethatatt
livetavdeg.Ellerihvertfallgittdeghjerneskade.Duha’kke hjerneskade,vel?»
Connorgirhamfremdelesbareetkaldtblikk.
«Jegvisstehvemduvarsåfortjegsådeg,»sierhan.«Folk saatrømlingenfraAkronvardød,menjegvissteatdetvar løgn.‘Habeascorpus,’sajeg.‘Bringmeglikethans.’Mendet kunnedeikke,forduerjoikkedød!»
Connororkerikkeåholdemunnlenger.«Deterikkedet habeascorpusbetyr,dinidiot.»
Kassemedarbeiderenfniser,såfinnerhanfremtelefonen sinogknipseretbilde.Blitsenfårdettilådunkeihodettil Connor.«Hardunoenanelseomhvorkultdetteer,Connor? JegkankalledegConnor,ikkesant?»
Connorkikkernedogseratsåretibrysteterblittforbundetpånytt,medordentliggasbindogkirurgisktape.Detat hankansebandasjengjørhamoppmerksompåathanhar baroverkropp.
«Hvahardugjortmedskjortenmin?»
«Måttetadenav.Dajegsåblodet,måttejegsjekke.Hvem vardetsomkuttetdeg?VardetnoenfraUngpol?Gaduigjen medsammemynt?»
«Ja,»sierConnor.«Hanerdød.»Forhåpentligvisantyder detfortsattlikekaldeblikket: Ogduernestemann.
«Skulleønskejegkunnehasettdet!»sierkassemedarbeideren.«Duerheltenmin.Duvetdet,ikkesant?»Sågirhan segtilmedforskruddedrømmerier.«RømlingenfraAkron sprengerHappyJackhøsteleiriluftaogunnslippersinegen fragmentering.RømlingenfraAkronbedøverenUngpolbetjentmedhansegetvåpen.RømlingenfraAkronforvandlerentiendetilenklapper!»
«Detharjegikkegjort.»
«Ja,ja,dugjordealtdetandre,ogdetholder.»
ConnortenkerpåLevsomventerpåhampåskrapplassen ogbegynneråføleseguvel.
«Jegharfulgtkarrierendin,helttildesaduvardød–men dettroddejegaldripå,ikkeetsekund.Ensånnsomdeglar segikkesålettovermanne.»
«Detvaringenkarriere,»sierConnor,oppgittoverfyrens formforheltedyrkelse,mendetersomomhanikkehører Connor.
«Durystetverden.Detkanjegogsågjøre.Jegtrengerbare enmulighet.Ogkanskjeenpartnersomvethvahangjør. Somvethvordanmankøddermedmyndighetene.Duskjønnerhvorjegvilmeddette,ikkesant?Klartdugjørdet–duer forsmarttilikkeåskjønnedet.Jegharalltidvisstathvisvi møttes,villeviblivenner.Davilledetbaresiklikk–sidenvi erlikesinnedeogsånn.»Sålerhan.«RømlingenfraAkroni stormkjellerenmin.Detkanikkeværenoentilfeldighet.Det varskjebnen,rettogslett!Skjebnen!»
«Dusparketmegiballene.Detvarikkeskjebnen,detvar fotendin.»
«Ja,beklagerdetder.Mennoemåttejegjogjøre,ellers villedubaregått.Jegvetdetgjørvondt,mendeterikkenoen virkeligskade.Jeghåperduikketardetilleopp.»
Connorlerbittert.Hankanikkelavære.Hanlurerpåom noensåathanbleangrepet.Isåfallbryddedesegikkenoe omdet,ellerihvertfallikkenoktilågripeinn.
«Vennerbinderhverandreikkeienkjeller,»påpekerConnor.
«Ja,beklagerdetogså.»Menhangjørikketegntilåløsne tauet.«Deterdettesomerdilemmaet.Duvethvaetdilemma er,ikkesant?Klartduvetdet.Duskjønner,hvisjegløsner
tauet,kommerduantakeligtilåstikkeav.Såjegmåoverbevisedegomatjegerenbrakar.Enskikkeligfyrtiltross foratjegslodegnedogbandtdeg.Jegmåfådegtilåseat envennsommegervanskeligåfinneivårgaleverden,ogat detteerstedethvorduvilvære.Dubehøverikkeåflyktelenger.IHeartsdaleerdetnemligingensomleteretternoen.»
Kidnapperenreisersegogbegynnerågåfremogtilbake menshangestikulerer.Øyneneblirstoremenshansnakker, somomhanfortellerenhistorievedleirbålet.Hanserikke engangpåConnorlengermenshandikterpåsinlillefantasi. Connorlarhambaresnakke,ihåpomatdenverbalediareen kaninneholdeetellerannethankanbruke.
«Jeghartenktutaltsammen,»fortsetterhan.«Vifarger håretdittlikemørktsommitt.Jegkjennerenfyrsomkan ordnepigmentinnsprøytningeriøynenedinebillig,sånnatde fårsammebrunfargesommine–selvomjegseratdetene øyetditterlittannerledesenndetandre,menvikanfådem tilåpassesammen,ikkesant?SåsiervitilfolkatduerfetterenminfraWichita,forallevetatjegharslektiWichita. Medminhjelpvilduforsvinnesågrundigatingenvilviteat duikkeerdød.»
Tankenpåålignedetminstepådennefyrenernestenlike ubehageligsometsparkiskrittet.OgåforsvinneiHeartsdale?Detvilleværerenemarerittet.LikeveltvingerConnor fremdetvarmestesmilethanklareråmønstre.
«Dusieratvibørværevenner,menjegvetjoikkeengang hvaduheter.»
Hanserfornærmetut.«Detstopånavneskiltetmittpå supermarkedet.Huskerduikke?»
«Detlajegikkemerketil.»
«Ikkesåveldigobservant,eller?Enfyridinsituasjon
burdelæresegåværemeroppmerksom.»Ogsåleggerhan til:«Ikkedennesituasjonen.Jegmenersituasjonendinder ute.»
Connorventertilkidnapperenomsidersier:«Argent.Som SergeantutenS.Detbetyrpengerpåfransk.ArgentSkinner tiltjeneste.»
«FraSkinner-slekteniWichita.»
Argentserletteresjokkertutogethakkmermistenksom. «Harduhørtomoss?»
Connorvurdereråtullemedham,menkommerfremtilat Argentikkeviltadetsåpentnårhanskjønnerdet.«Nei,du nevntedetistad.»
«Åja,nettopp.»
NåbarestirrerArgentpåhamogsmilerbredthelttilluka åpnersegogenannenpersonkommernedtrappen.Damen lignerlittpåArgent,meneretparåreldre,høyereoglitt tyngre–ikketykk,menlittkraftigoguformelig.Gammelmodig–hvisensåungkvinnekankallesgammelmodig. AnsiktsuttrykkethenneserlittsløvereennArgents,hvisdet overhodetermulig.
«Erdetham?Kanjegfåseham?Erdetvirkeligham?»
PlutseligforandrerheleArgentsholdningseg.«Holdden fordømtekjeftendin!»roperhan.«Vilduatheleverdenskal vitehvemviharpåbesøk?»
«Unnskyld,Argie.»Debredeskuldrenehennessynker sammenundervektenavskyllebøtten.
ConnortrekkerfortdenslutningenathunerArgentsstoresøster.Hunmåvære22eller23,selvomhunoppfører segsomomhunvarmyeyngre.Detsløveuttrykketiansiktethennesrøperendumhetsomikkeerhennesfeil,selvom Argentåpenbartklandrerhenneforden.
«Hvisduvilholdeossmedselskap,sågåogsettdegihjørnetogværstille.»ArgentsnursegmotConnorigjen.«Grace harlittproblemermedåbrukeinnestemme.»
«Vierikkeinne,»sierGrace.«Bomberommeterihagen, ogdeterutenforhuset.»
ArgentsukkerogristerpåhodetmenshanserpåConnor medenoverdreventlidendemine.«Duserhvordanjeghar det?»
«Ja,jegserdet,»sierConnor.Hanregistrerernokenliten opplysning.Dennekjellerenerikkeihuset,menihagen.Det betyrathvisConnorklarerårømmefrakjelleren,erhan kanskjetimeternærmerefriheten.«Blirdetikkevanskeligå holdedethemmeligatjegerhernede,»spørConnor,«nårde andrekommerhjem?»
«Detkommeringenandre,»sierArgent.Detvarnettopp detteConnorvillevite.Hanerdeltnårdetgjelderdenne informasjonen.Pådenenesiden:Haddedetværtflerei dennehusholdningen,villekanskjenoenværtrasjonellnok tilåstansedetteførdetgikklenger.Menpådenannenside: EtrasjoneltmenneskevillesannsynligvisoverlattConnortil myndighetene.
«Åja.Jegtenkteatsidendereharethus,måderehaen familieogså.Foreldre,kanskje.»
«Døde,»sierGrace.«Døde,døde,døde.»
Argentsenderhenneetstrengt,advarendeblikkførhan snursegmotConnorigjen.«Morenvårdødeung.Fartok kveldenifjor.»
«Oggodtvardet,»leggerGracetilmedetglis.«Han haddetenktåfåArgentsstussligerævfragmentert,forpengenesskyld.»
MedénsmidigbevegelsegriperArgentenvannflaskeog
kasterdenlikehardtsomenbaseballmotGrace.Hundukker,menikkerasktnok,ogflaskenstreiferhodethennesså hunskrikeravsmerte.
«DETVARBARENOEHANSA!»skrikerArgent.«JEG VARFORGAMMELTILÅBLIFRAGMENTERT.»
Graceholdersegtilhodet,menerfortsatttrassig.«Ikke forgammelfordelepirater.Debryrsegikkeomhvorgammel maner!»
«SAJEGIKKEATDUSKULLEHOLDEKJEFT?»Argent trengerenlitenstundførraserietleggerseg,såsøkerhanen alliertiConnor.«Graceersomenhund.Noengangermå manvisehennestokken.»
Connorklarerikkeåholdeigjensittegetsydenderaseri. «Detdervarmerennåvise.»HanserpåGrace,somfremdelesholdersegtilhodet,menConnorersikkerpåatdetførst ogfremstersjelenhennessomerskadet.
«Jaja,fragmenteringerikkenoeåspøkemed,»sier Argent.«Detburdeduvitebedreennnoen.Nårsantskal sies,villefarhafragmentertossbeggetohvishankunne,så hanikkebehøvdeåmettemunnenevårelenger.MenGrace varikkekvalifisertengang,sidendeterforbudtåfragmentereevneveike.Selvikkedelepiratergjørdet.Hankunneikke fåmegfragmentertheller,forhantrengtemegtilåpassepå Grace.Skjønnerdu?»
«Ja,jegskjønner.»
«Lavkortikal,»knurrerGrace.«Jege’kkeevneveik.Jeger lavkortikal.Determindrefornærmendeåsi.»
SkjøntConnorhaddealltidmentatlavkortikallødtemmeligfornærmende.Hanvrirpåhåndleddeneforåfinneut hvorstrammeknuteneer.Argentertydeligvisveldigflink medknuter,fortauenegirikkeetteridetheletatt.Hendene
erbundethverforseg,slikathanvilmåttevrisegutavbegge taueneforåkommeløs.SituasjonenminnerConnoromden gangenhanbandtLevtilettreetterathanhaddereddetham. HanhaddeholdtLevfangetmothansviljeforåreddelivet hans. Vel, tenkerConnor, sommanreder,såliggerman. Nå erhanprisgittensomtrorhanholderConnorfangetforhans egetbeste.
«Tokdutilfeldigvisvarepåsandwichenejegkjøpte?»spør Connor.«Jegholderpåådøavsult.»
«Nei.Deliggervelfortsattpåparkeringsplassen,antar jeg.»
«Vel,hvisjegergjestendin,synesduikkedeteruhøflig ikkeågimegnoeåspise?»
Argenttenkeroverdet.«Jo,deteruhøflig.Jegskalgå ogfiksenoetildeg.»HangirGraceordreomågiConnor littvannfralageretmedoverlevelsesrasjoner.«Ikkegjørnoe dumtmensjegerborte.»
Connorerikkesikkerpåomhansnakkertilhamellertil Grace,menkommerfremtilatdetigrunnenikkespillernoen rolle.
EtteratArgenthargåttogGraceikkelengerstårunder brorensinnflytelse,slapperhunmerkbartav.Hunholder fremvannflaskenmotConnor,mensåinnserhunathanikke kantadenimot.GraceskruravkorkenoghellervannimunnentilConnor.Hanfårengodslurk,mendetmesteavdet havnerpåbuksahans.
«Unnskyld!»sierGrace,nestenpanisk.Connorforstår hvorfor.
«Ingenfare.JegsiertilArgentatjegpissetpåmeg.Detkan hanikkeblisintpådegfor.»
Graceler.«Hanfinnernokengrunntildet.»
ConnorserGraceinniøynene.Deterenuskyldighetder somsakteeriferdmedåforsvinne.«Hanbehandlerdegikke såbra,hva?»
«Hvem,Argie?Joda,detgårbra.Hanerbaresintpåverden,menverdenerikkeher.Barejeg.»
Connorsmiler.«DuersmartereennArgenttror.»
«Kanskjedet,»sierGrace,menhunvirkerikkeheltoverbevist.Hunsermotdenlukkedekjellerdøraogderetterpå Connorigjen.«Fintatovering,»sierhun.«Hvithai?»
«Tigerhai,»sierConnor.«Mendenerikkemin.Dentilhørteenguttsomfaktiskprøvdeåkvelemegmednettopp dennearmen.Menhanklartedetikke.Feigautisisteøyeblikk.Iallefall–hanblefragmentert,ogjegfikkarmen hans.»
Gracefordøyerdette.Hunristerpåhodetmenshunblir littrødifjeset.«Deterbarenoedufinnerpå.Trordujeger sådumatjegtrorrømlingenfraAkronvilletaimotenarm fraenfragger?»
«Jeghaddeikkenoevalg.Desattepåmegdennehermens jeglåikoma.»
«Dulyver.»
«Settmegfri,såskaljegvisedegarretderdenbletransplantert.»
«Godtforsøk.»
«Ja,detvillehafunkabedrehvisjeghaddepåmegskjorte ogduikkekunnesearretmedegneøyne.»
Gracekommernærmere,leggersegpåkneoggransker skulderentilConnor.«Dæven.Den er virkeligtransplantert!»
«Ja,ogdetgjørdritvondt.Mankanikkebindeentransplantertarmbakpåryggenpådennemåten.»
Graceserpåham.KanskjesøkerhunnoeiøynenetilConnorslikConnorsøkteihennes.
«Hardunyeøyneogså?»spørGrace. «Bareett.»
«Hvilketda?»
«Dethøyre.Detvenstreermitteget.»
«Bra,»sierGrace.«Jeghaddenemligalleredebestemtmeg foratdeterdetærlige.»Hunstrekkersegmottauenebak påryggentilConnor.«Jegløsnerdemikkehelt–jegerikke dum–menjegskalløsnetauetpådennearmenlittsånnat detikkestrammersånniskulderendin.»
«Takk,Grace.»Connorkjennerattauetblirløsere.Han haddeikkeløyet.Dethaddeværtsåstramtatdetvirkeliggjordevondtiskulderen.Datauetgiretter,rykkerConnorihånden.Densmettergjennomløkka,oghåndenhans –Rolandshånd–erfri.Refleksmessigknytterdenseg,klartil åslå.OgsåConnorsinstinktoppfordrerhamtilågjøredet, menRisasstemme,somalltidertilstedeihodethanssom omdenvarettransplantat,stanserham. Tenk, villeRisasi. Ikkegjørnoeoverilt.
Sakenerathanbarehardenenehåndenfri.Vilhankunne slåutGracemedettslag,deretterbefridenandrehåndenog rømmeførArgentkommertilbake?Vilhanisinnåværende tilstandværeistandtilåløpefradembeggeto,oghvablir konsekvensenehvishanikkeklarerdet?AltdettefarergjennomhodettilConnoribrøkdelenavetsekund.Gracestirrer fortsattsjokkertpåConnorsbefriddeneveogvetikkehva hunskalgjøre.Connortarenavgjørelse.Hanpusterdypt inn,åpnernevenogristerpåhånden.«Takk.Detvarmye bedre,»sierhan.«Fort,nå.BindhåndenminigjenførArgent kommertilbake–bareikkelikestramtdennegangen.»
LettetbinderGracehamigjen,ogConnorlarhennegjøre detutenågjøremotstand.«Dufortellerhamvelikkehvajeg gjorde?»spørGrace.
Connorsmilertilhenne.Deterlettereåtvingefremetsmil forhenneennforArgent.«Detervårlillehemmelighet.»
EtterenlitenstundkommerArgenttilbakemedetbaconsmørbrødmedmyemajonesoglitebacon.HanmaterConnorforhånd,utenåleggemerketilatdynamikkenirommet harforandretsegensmule.GracestolernåmerpåConnor ennpåsinegenbror.
2–KLAPPER
Klapperenharbetenkeligheter,menhanharnåddetpunkt hvordeterforsentåsnu.
Imangemånederhaddehanliddutepågata.Dethan måttegjøreforåoverleve,varskremmendeogdemoraliserende.Detvarsåavhumaniserendeatdetnestenikkevarnoe igjenavhamsomføltesdetminstemenneskeliglenger.Han haddeovergittsegtilskammenogavfunnetsegmedenrandeksistensiSinCitysmestsjusketebakgater.
HanhaddedratttilLasVegasidentroatenrømtfragger lettkunneforsvinneder,menLasVegasbehandleringensom stranderderbra.Baredesomharfrihetentilåforlatebyen igjen,fårVIP-behandling–ogselvomdeflesteavdemgjør detmedtommelommer,erdetbedreennåbliværendeder somettomtskall.
Daklapperenblerekruttert,haddehanalleredemistet evnentilåkjennemedlidenhet.Denhaddeblittslåttutav hampåalleplan.Hanhaddeværtheltmodenforverving.