Nattevaktutdrag

16

I dag er det mamma som står i hagen. Hvis du er lei deg, sier hun, hjelper det kanskje å vite at trærne merker det.

De spisse greinene deres verker.

Aldri ønsker de sterkere at de var myke og mer levende, varme og med akkurat passe våte snuter. De vil helst krype inn i halsgropen din og bli trøstet av å få trøste deg.

17

18

En dag du kommer for å klatre, synes trærne at det også er fint å få være en venn som bare står der, utstrakt og uten føtter.

Det kommer alltid dager hvor de beste vennene er de som ikke går sin vei.

19

20

En liten, varm valp, en som klynker når den sover i sengen min. Hvis ikke, en liten varm, valp, en litt vill hund, som hopper opp når den ser meg, en som biter så vidt for hardt i hendene mine.

En hjemløs hund, en som ingen andre savner. Hvis ikke en hund som håper noe, en stor hund med stive skritt og stri pels, en halt hund, en som snart skal dø, snart, men ikke helt ennå.

21

22

Ingen får noen gang tak i en mamma, sier pappa. Mammaer beveger seg raskt, det er umulig å fange dem.

Bare hvis du sitter helt stille, lenge, sier pappa, da kommer kanskje mammaen og spiser fra hånden din. Du kan prøve med en ørn også. Eller en bjørn.

23

24

Nei, pappa, sier jeg, mamma flytter seg som en hvitveis, så sakte.

25

26

Bestemor sier det finnes gater som kjenner at de ikke passer til å hete Henrik Ibsens, eller Dronning Mauds, og i hvert fall ikke Roald Amundsens gate.

Når fremmede kommer og spør hvem de er, smiler de og svarer Ole eller kanskje Lotte.

Så vinker de og lengter etter å følge med når menneskene går feil vei.

27