Fortellingenifiolinen
NatashaSolomons
Fortellingenifiolinen
OversattavElisabetW.Middelthon
NatashaSolomons Originalenstittel: TheNovelintheViola OversattavElisabetW.Middelthon
Copyright©NatashaSolomons2011 Allrightsreserved.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2012
Denneutgave:
©CAPPELENDAMM,Oslo,2017
ISBN978-82-02-55356-2
1.utgave,1.opplag2017
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen,2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilherrS
«Vennligstbehandlekirkenoghusenemedforsiktighet. Foråbidratilåvinnekrigenogbefrivårtfolkharvigitt fraossvårehjem,dermangeavossharlevdigenerasjoner. Vikommertilbakeendag,ogvitakkerdereforatderehar behandletlandsbyenpent.»
NotisfestetavlandsbybeboernepådørentilTynefordkirke julaften1941.
Kapittel1
Generellebetraktningeromfirbentedyr
nårjeglukkerøynene ,serjegTynefordgodsformeg. Nårdetermørktogjegleggermegtilåsove,serjegfasadeniPurbeck-marmorskinneidenseneettermiddagssolen. Lysetglitrerfradeøverstevinduene,ogluftenertungav duftenframagnoliaogsalt.Eføyklyngersegtildenbuede terrassen,ogenskjærehakkerimosenpådetkalksteindekkedetaket.Røykstigeroppfraenavdestoreskorsteinene, ogløvetidenintaktelindealleenermaigrøntogkaster skimrendeskyggeroverinnkjørselen.Ennåerdetikkenoe ugresssompressersegoppgjennomkantrabatteneavlavendelogtimian,ogplenenerslåttogtrimmetifløyelsgrønnestriper.Ingenkulehullharlagetkopparretegroper ideneldgamlehagemuren,ogvindueneidagligstuenstår påvidtgapmedrutersomikkeersplintretavgranatild. Jegserhusetslikdetvardengang,denførsteettermiddagen.
Deteringenåse.Jegkanhøreklirringenfradrinkersom gjøresklarpåserveringsbrett,ogpåbordetpåterrassenstår detenkrukkemedrosakameliaer.Ogibuktengyngerfiskerbåtenepåtidevannet;lydenavgarnsomkastesut;vann somplaskermottre.Vierennåikkeblittforvist.Husene liggerikkeisteinruinerlangsstrandenderhasselogslåpetorngroroppgjennomhelleneilandsbyen.Viharikke overgittTynefordtilgeværerogtanksogfuglerogspøkelser.
Jegoppdageratjegglemmermerogmernå.Ikkenoe veldigalvorlig,menlikevel.Jegsnakketnettoppmednoen påtelefonen,ogdajeghaddelagtpårøret,innsåjegatjeg
haddeglemthvemdetvaroghvavisnakketom.Jegkommerantageligtilåhuskedetsenerenårjegliggeribadekaret.Jegharglemtandretingogså–navnenepåfugleneer ikkelengerpåtungespissen,ogjegsynesdeterflautåsiat jegikkehuskerhvorjegplantetvårenspåskeliljeløker.Og likevel,etterhvertsomårenevaskeraltannetbort,blirTynefordværende–englattogrund,litensteinavetminne. Tyneford.Tyneford.Detersomomjegkandratilbakehvis jeggjentarnavnetmangenokganger.Somrenedengang varlangeogblåogvarme.Jeghuskeralt,ellerjegtrorjeg gjørdet.Formegvirkerdetikkesomomdeterlengesiden. Jegharsettformeghvertøyeblikksåofteitankeneatjeg hørerminegenstemmeialtsomskjedde.Nårjegnåskriverhendelsenened,virkerdefastlagte,absolutte.Påpapirarketleverviigjen,vierungeoguvitende,ogaltsomkommertilåskje,harvitilgode.
DajegfikkbrevetsombraktemegtilTyneford,visste jegingentingomEngland,bareatjegikkekomtilålike megder.Denmorgenensattjegvagletpåmittvanligested vedsidenavoppvaskbrettetpåkjøkkenetmensHildegard sjokkettraveltopptattomkringmedmeltilalbueneogett snøhvittøyenbryn.Jeglo,oghunrappettilmegmedkjøkkenhåndkleetslikatskorpenihåndenminfaltnedpågulvet.
«Gut.Littmindrebrødogsmørvilikkeskadedeg.»
Jegskulteogbørstetsmulernedpålinoleumen.JegønsketjegvarmerlikAnna,morenmin.Bekymringhadde gjortAnnaendatynnere.Øynenehennesvardigremotden blekehuden,ognåsåhunmerennnoengangutsomde operetteheltinnenehunspilte.Annavaralleredeenstjerne dahungiftetsegmedminfar–enmørkøydskjønnhetmed enstemmesomkirsebærogsjokolade.Hunvarvirkelig stor.Nårhunåpnetmunnenogbegynteåsynge,vardet somomtidenetøyeblikkstostille,ogallelyttetoggaseg hentillyden,usikrepåomdetdehørtevarvirkeligeller noeperfektdeinnbilteseg.Daproblemenebegynte,kom detbrevfraVeneziaogParis,fratenorerogdirigenter.Det
komtilogmedettfraenkontrabassist.Devarlikedan allesammen. KjæresteAnna,forlatWienogkomtilParis/ London/NewYork,ogjegskalsørgeforatduertrygg… Selvfølgeligvillehunikkedrautenminfar.Ellermeg.Eller Margot.Jegvillehareistpåetblunk,pakketballkjolene mine(hvisjeghaddehattnoen)ogunnsluppetforådrikke champagnepåChamps-Elysées.Mendetkomingenbrevtil meg.Ikkeengangetbrevfraenannenfiolinist.Såjegspiste rundstykkermedsmør,mensHildegardsyddesmåbiter medstrikkinniskjørtelinningen.
«Kom.»Hildegardtrakkmegnedfrabenkenogstyrte megutmidtpåkjøkkenetderdetlåenstorbokfullavmelstøvpåbordet.«Dumåøvedeg.Hvaskalvilage?»
Annahaddefunnetbokenienbrukthandeloggittdentil meg,rødmendeavstolthet.FruBeetons HouseholdManagement –bokenveideminstetkilo–skullelæremegmatlaging,rengjøringogoppførsel.Detvardettesomskullebli minuglamorøseskjebne.
Jegtyggetpåflettenminogskubbettildetdigreverket slikatdetåpnetsegpåinnholdsfortegnelsen.«Generellebetraktningeromfirbentedyr…Forlorenskilpaddesuppe… Ålepai.»Jeggrøsset.«Her,»sajeg,ogpektepåetoppslagsordhalvveisnedepåsiden.«Gås.Jegbørvitehvordanman stekerengås.Jegsaatjegkunnedet.»
ForenmånedsidenhaddeAnnagåttsammenmedmeg tiltelegrafstasjonenforatjegskullesendeen«flyktningannonse»tilTheTimesiLondon.Jeghaddesleptføttene langsfortauetogsparkettildevåtehaugenemedblomster somlåstrøddpåbakken.
«JegvilikkedratilEngland.JegvilblimeddegogPapa tilAmerika.»
MineforeldrehåpetåunnslippetilNewYork.MetropolitanOperavillehjelpedemmedvisaombareAnnaville synge.
Annasattefartenopp.«Ogduskalkomme.Menvikan ikkefåetamerikanskvisumtildegnå.»
Hunstansetmidtigatenogholdtansiktetmittmellom
hendenesine.«Jegloverdegatførjegkastersåmyesomet blikkpåskoenehosBergdorfGoodman,skaljegbeensakføreromhjelptilåfådegtilNewYork.»
«FørduserpåskoenehosBergdorf?» «Jeglover.»
Annahaddesmåføtterogenenormappetittpåsko.Musikkvarkanskjehennesstorekjærlighet,menskovarabsoluttengodnummerto.Igarderobenhennesstodetrad påradmedlekrehøyhælteskoirosa,grått,lakk,skinnog semsket.Hungjordenarravsegselvforåblidgjøremeg.
«Lamegidetminstefåkontrollereannonsendin,»bønnfaltAnna.FørhunmøtteminfarhaddeAnnasungeten sesongpåCoventGarden,ogengelskenhennesvarnesten perfekt.
«Nei.»Jegsnappetarketvekkfrahenne.«Hvisengelskenminersåelendigatjegbarefårplasspåettarvelig vertshus,erdetminegenfeil.»
Annaforsøkteåikkele.«Kjære,vetduegentlighvaet tarveligvertshuser?»
Selvfølgeliggjordejegikkedet,menjegkunneikkesi dettilAnna.Jegsåformegflyktningersommegselvder deneneetterdenandrebesvimtepåstore,stoppedesofaer. Annasertinggjordemegindignert,ogjegfikkhennetilå venteutenfortelegrafstasjonenmensjegsendtetelegrammet.
JØDISKPIKEFRAWIEN,19,søkerstillingsomhushjelp.Snakkerflytendeengelsk.Jegvilstekegåsen Deres.EliseLandau,Dorotheegasse30/5,Wien4.
Hildegardsåstrengtpåmeg.«EliseRosaLandau,jeghar tilfeldigvisikkeengåsispiskammeretmittidag,såvildu vennligstfinnenoeannet.»
JegskulletilåvelgepapegøyepaibareforågjøreHildegardrasende,daAnnaogJuliankominnpåkjøkkenet. Hanholdtetbrevfremmotmeg.Julian,minfar,varenhøy mann,seksfotpåsokkelesten,medtykt,svarthårmedbare
noensølvstenkitinningen,ogmedøynesåblåsomensommersjø.Mineforeldrevarbevispåatvakremenneskerikke nødvendigvisfårvakrebarn.Minmormedsinspinkle,lyse skjønnhet,ogJuliansåvakkerathanalltidgikkmedstålinnfattedebrillerforåredusereeffektenavdealtforblåøynene(jeghaddeforsøktdemenganghanbadet,ogoppdagetatlinsenevarsåsvakeatdenestenvarsomklartglass). Likevelhaddedissetopåettellerannetvislagetmeg.Iårevishaddegrandtantenekurret:«Bareventtilhunblomstrer!Nårhunertolvår,vilhunværesinmorsuttryktebilde. Merkderedet.»Detgjordemegrasende,forjeglignetikke minmoridetheletatt.Jegfyltetolv.Grandtanteneholdt standtilseksten.Fremdelesingenblomstring.Dajegfylte nitten,haddetilogmedGabrielle,denmestoptimistiskeav dem,gittopp.Detbestedekunnepresterevar:«Hunhar enegensjarm.Hunerenpersonlighet.»Omdennepersonlighetenvargodellerdårlig,sadealdrinoeom.
AnnastogjemtbakJulian.Hunblunketogfuktetunderleppenmedenlyserødtungespiss.JegreistemegogkonsentrertemegombrevetJulianholdtihånden.
«DeterfraEngland,»sahanoggadettilmeg.
Jegtokimotdet,ogutstudertlangsomt,megetklarover atdeallefulgtemegmedøynene,stakkjegensmørkniv innunderseglet.Jegtrakkutetkremfargetarkmedvannmerke,brettetdetutogglattetpapiret.Jeglestedetlangsomtutenåsietord.Deandrebarovermedmegenliten stund,mensåbrøtJulianinn.
«Forhimmelensskyld,Elise.Hvastårdet?»
Jeggloddeolmtpåham.Jeggloddeofteolmtpådem. Hanignorertemeg,ogjeglestehøyt.
KjæreFrauleinLandau.
HerrRivershargittmegbeskjedomåskrivetilDem ogsiatstillingensomstuepikepåTynefordgodser DeresomDeønskerden.Hanharsagtsegvilligtilå undertegnedenødvendigevisumsøknaderforutsattat DeblirværendeiTynefordiminsttolvmåneder.Der-
somDeønskeråaksepterestillingen,besDevennligst skriveellertelegrafereomgående.VedankomstiLondonbesDehenvendeDemtilMayfairAgencyiAudley Street,W1,derdetvilforeliggeenplanforreisenvideretilTyneford.
Medvennlighilsen
FlorenceEllsworth, husholderske,Tynefordgods
Jegsenketbrevet.
«Men,Papa,tolvmånedereraltforlenge.Jegkommer veltilåværeiNewYorkførdet?»
JulianogAnnaveksletblikk,ogdetvarhunsomsvarte.
«KjærestelilleBønne,jeghåperdukommertilåværei NewYorkomethalvtår.Meninntildamådudratilet trygtsted.»
Juliantrakkkjærligogspøkefulltiflettenmin.«Vikan ikkedratilNewYorkhvisviikkevetatduerisikkerhet.VisenderbudpådegsåsnartviankommerMetropolitan.»
«Jegantardeterforsentformegåtasangtimer?»
Annasmiltebare.Davardetsant,da.Jegskulleforlatedem.Inntildetøyeblikkethaddedetværtuvirkelig.Jeg haddeskrevettelegrammet,tilogmedsendtdettilLondon,mendethaddevirketsomenlek.Jegvissteatvi haddeproblemeriWien.Jeghaddehørtomgamlekvinnersombletrukketetterhåretutavbutikkeneogtvunget tilåskurefortauet.FrauGoldschmidtvarblitttvungettil åskrapeopphundeskittfrarennesteinenmedminkstolaen sin.JeghørtedetdahunbetroddesegtilAnna.Hunsatt sammensunketisofaenistuen,ogporselenskoppenklirret ihendenedahunfortalteomprøvelsen:«Detrareeratjeg aldriliktedetpelsverket.DetvarengavefraHerman,og jegbruktestolaenforågledeham.Denvaraltforvarm,og detvarhansmorsfarge,ikkemin.Hanskjøntealdridet… Menåødeleggedenpådenmåten…»Hunvirketmeropprørtpågrunnavsløserietennavydmykelsen.Førhungikk,
såjegatAnnaiallstillhetstakkenpelsmuffeihandlevesken hennes.
Bevisetpåvanskeligetidervartydeligileilighetenvår. Detvarskrapemerkerpågulvetidenstoredagligstuender Annaskonsertflygelpleideåstå.Detvarverdtnestentotusenschilling–engavefraenavdirigentenepåLaScala. DetankomenvårdagførMargotogjegblefødt,men vivisstealleatJulianmislikteatdennetidligereelskerens gavefylteoppihjemmetderes.Flygeletvarblittheistmed vinsjinngjennomvinduetispisestuen,ogglassetivinduet måttespesialfjernes.Margotogjegønsketalltidsåinderligatvihaddefåttopplevdåsedetstore,flygendepianoet. Avogtil,nårJulianogAnnahaddesinesjeldneuoverensstemmelser,kunnehansi:«Hvorforkanduikkehaeneske medkjærlighetsbrevelleretfotoalbumsliksomandrekvinner?Hvorformådetværeetjævlastortflygel?Enmann skulleikkebehøveåsparketåenmotrivalenskjærlighetserklæring.»Anna,somalltidvarsåforsiktig,varurokkelignårdetgjaldtmusikk.Hunvilledaleggearmeneikors ogrettesegoppisinfullehøydepåenogenhalvmeterog si:«Medmindreduønskeråbruketotusenschillingpået annetpianoogødeleggespisestuenigjen,blirdetstående.» Ogdetblestående,menendagdajegkomhjemetteråha løptetheltunødvendigærendforAnna,oppdagetjegat detvarborte.Detvarriperoverheleparkettgulvet,ogfra naboleilighetenkunnejeghøredenpinligeklimpringenfra entalentløsnybegynnerelev.Annahaddesolgtsittelskede pianotilenkvinneileilighetenovergangenforenbagatell avhvadetvarverdt.Klokkenseksomkveldenekunnevi høreklimpringavendeløse,ubehjelpeligeskalaernården kvisetesønnentilnaboenbletvungettilåøve.Jegforestilte megatpianoetønsketåsyngeenklagesangoveråbliså dårligtraktert,atdetlengtetetterAnnasanslag,menden elendigebehandlingengjordedetuskjønt.Derike,mørke tonenehaddeengangblandetsegmedAnnasstemmesom kaffemedkrem.Etteratflygeletbleforvist,fikkAnnaalltidengrunntilåforlateleilighetenklokkenseks–hunsa
athunhaddeglemtåkjøpepoteter(selvomspiskammeret varfulltavdem),atdetvaretbrevsommåttepostes,eller athunhaddelovetåstellefruFinkelsteinsliktorner.
Tiltrossforetforsvunnetpiano,ødelagtpelsverkogbildersomikkelengerhangpåveggene,vardetførstetter Margotsutvisningfrakonservatorietavrasemessigeårsakerogdengradviseforsvinningenavalleyngrehushjelper –baregamleHildegardvarigjen–atdetgikkoppformeg. InntildahaddejegaldritenktatjegmåtteforlateWien.Jeg elsketbyen.Denvarenlikestordelavfamilienminsom AnnaoggrandtanteneGretta,GerdaogGabrielle.Riktignokfortsattedetåskjeunderligeting,menienalderavnittenårhaddedetaldriskjeddmegnoevirkeligfryktelig.Velsignetmedengrunnleggendeoptimistiskinnstillinghadde jegalltidtroddatdetvilleendegodt.DerjegstopåkjøkkenetogsåopppåJulianogmøttedettristehalvsmilethans, visstejegforførstegangihelemittlivatikkealtkomtilå endebra–atdetikkevillegåbratilsist.Jegmåtteforlate ØsterrikeogAnnaogleiligheteniDorotheegassemedde høyeskyvevinduenesomvendteutmotpoplenesomglødetsomrosaildnårsolensaktesenketsegbakdem.Og guttentilkjøpmannensomhvertirsdagkomogropte:«Is! Is!»Ogdamaskgardineneisoveværelsetmittsomjegaldri trakkforfordijegvillesedenguleglødenfragatelyktene ogdetolysenefratrikkenenedenfor.Jegmåtteforlatede rødetulipaneneiparkeniapril,ogdevirvlendehvitekjolenepåoperaballet,oglydenavhanskersomklappetnår AnnasangmensJulianstolttørketbortentåremeddetbrodertelommetørkleetsitt.Ogaugustnettenemediskrempå balkongenvedmidnatt,ogMargotogjegsomsolteossi stripetefluktstoleriparkenmensvilyttettiltrompetmusikkenpåpaviljongen,ogMargotsomsviddemiddagen,og Robertsomloogsaatdetikkegjordenoe,ogvisomspiste epleroggrilletostistedet,ogAnnasomvistemeghvordan jegskulletapåmegsilkestrømperutenatderaknetvedå brukeglacéhansker,og… «Ogsitt,drikklittvann.»
AnnasattenedetglassforanmegmensJulianskjøven pinnestolinnbakmeg.TilogmedHildegardsåusikkerut.
«Dumådra,»saAnna.
«Jegvetdet,»sajeg,ogidetsammeinnsåjegatminoverdådigeogforlengedebarndomvarover.JegstirretpåAnna medenskjelvendefølelseavtidsomgyngetfremogtilbake somenhuske.Jegmemorertehverenestedetalj:denlille rynkenmidtipannensomvistesegnårhunvarbekymret; Julianvedsidenavhennemedhåndenhvilendepåskulderenhennes;dengråsilkeblusen.Deblåflisenebakoppvaskbenken.Hildegardsomvredkjøkkenhåndkleet.
DenElise,denpikenjegvarda,villesiatjegnåergammel.Menhuntarfeil.Jegerfremdeleshenne.Jegstårfremdelespåkjøkkenetogholderbrevetmensjegserpåde andre–ogventer–ogvetataltmåbliannerledes.
Kapittel2
Syngendeibadekaret
minnereksistererikke langsentidslinje.Ihukommelsenminskjeraltsamtidig.Annakyssermeggodnattog pakkermeginnidenhøyebarnesengen,samtidigsomhun børsterhåretmitttilMargotsbryllupsomnåfinnersted påpleneniTynefordderjegstårbarbentpågresset.Jeger iWienmensjegventerpåatbrevenederesskalkommetil Dorset.Åholdefastpåkronologienidetsombeskrivespå dissesidene,harværtbesværlig.
Idrømmenemineerjegung.Ansiktetispeiletoverraskermegalltid.Jegobserverermittstiligegråhårsomselvfølgeligerpentfrisert,ogtretthetenunderøynenesomaldri blirborte.Jegvetatdeteransiktetmitt,oglikevelblirjeg likeoverrasketnårjegnestegangsermegispeilet.Å,jeg glemteatdetteermeg,tenkerjeg.Idelykkeligedagenei herskapsleilighetenvarjegfamiliensbaby.Alleskjemtemeg bort,førstogfremstMargot,JulianogAnna.Jegvaryndlingenderes,deres liebling,somskulledullesmedogbeundres.Jeghaddeikkenoenspesiellbegavelsesliksomdem.Jeg kunneikkesynge.Jegkunnespillenoenlundebrapianoog fiolin,menikkesliksomMargotsomhaddearvetallemors talenter.Robert,mannenhennes,bleforelsketihennetilog medførhanhaddesnakketmedhennedahanhørtehenne spillefioliniSchumanns Märchenbilder.Hansaatmusikkenhennesmaltelynistorm,bølgendehvetemarkeriregn ogpikermedhavblåtthår.Hansahanaldriførhaddesett mednoenandresøyne.Margotbesluttetågjengjeldekjærlighetenhans,ogdegiftetsegetterbareseksuker.Detvar tilåblikvalmav,ogjegvillehaværtuutholdeligsjaluhvis
detikkehaddeværtforatRoberttotaltmanglethumoristisksans.Hanloikkeenenestegangavnoenavvitsene mine–ikkeengangavdenomrabbienogspisestuestolen ogvalnøtten–sådetvaråpenbartathanvarmentalttilbakestående.Mulighetenforatenmannnoengangskullebedåresavminemusikalskeferdighetervarhøystusannsynlig,menhanmåttekunnele.
JegoverveideåbliforfattersliksomJulian,menimotsetningtilhamhaddejegaldriskrevetnoeannetennenliste overdeguttenejeglikte.Engang,mensjegbetraktetHildegardlagekålrulettermeddetykkefingrenesine,tenktejeg atdetvilleværeetfinttemaforetdikt.Menjegvarikke kommetlengerenntildenneskarpeobservasjonen.Jegvar lubbenmensdeandrevarslanke.Jeghaddetykkeankler, devarspedlemmetmedhøyekinnben,ogdetenestevakre jeghaddearvet,varJulianssvartehårsomslyngetsegien fletteheltnedtiltrusenmin.Mendeelsketmeguansett. Annagaetterforminebarnsligeinnfall,ogjegfikklovtilå surmuleogstyrteavstedtilrommetmittoggråteovereventyrsomjegvaraltforgammelfor.MinubegrensedebarndomfikkAnnatilåfølesegung.Medetpikebarnsommeg behøvdehunikkeåvedgåathunvarførtifem,selvikke overforsegselv.
Altdetteendretsegmedbrevet.Jegmåttedrautiverden alene,ogjegmåtteomsidervokseopp.Deandrebehandletmegakkuratsomfør,menmedenusikkerhetsomtydet påatdevissteatjegføltemegkvalm,ogdeforsøkteoverdreventomhyggeligåikkevisedet.Annafortsatteåsmile velvillignårjegfurtet,snektilmegdetstørstekakestykket ogheltesinbestelavendeloljeibadevannetmitt.Margot krangletoglåntebøkerutenåspørremeg,menjegvissteat detvarbarepåliksom.Hungikkikkehelhjertetinnforå fåistandentrette,oghuntokbøkerhunvisstejegallerede haddelest.KunHildegardoppførtesegannerledes.Hun sluttetåskjennepåmeg,ogselvdadetvirkelighastet,pressethunikkefruBeetonpåmeg.Hunkaltemeg«Fraulein Elise»nårjegbarehaddevært«Elise»eller«mittlivsplage»
sidenjegvartoårgammel.Denneplutseligformelletonen varikkepågrunnavrespektforminnyervervedeverdighet.Denskyldtesmedlidenhet.JegmistenkteHildegardfor åvillevisemegminsosialerangiløpetavdesisteukene,vel vitendeomhvordanjegkomtilåbliydmyketdenestemånedene,menjegønsketathunvillekallemegElise,gimeg ørefikerogtruemedåhasaltisuppenminendaengang. Jeglotkjekssmulerliggeigjenpånattbordet,noesomvaret direktebruddpåbeskjedenomingen-smuler-i-soveværelset,menhunsaingenting,neidebarelitt(å,somjegkrympetmeg)oggikktilbaketilkjøkkenetmedetsåretuttrykk. Dagenegikk.Jegsyntesdegikkfortereogfortere,akkuratsomfargeriktdekorertehesterpåenkarusell.Jegtvang tidentilågåsakte,konsentrertemegomlydeniklokken ihallen,forsøkteåtrekkeutstillhetenmellomdenådeløse tikkenefralangviseren.Selvfølgelighjalpdetikke.Visumet komiposten.Klokkentikket.Annafulgtemegforåhente passetmitt.Tikk-takk,Juliandrotiletannetkontorfor åbetaleavreiseskatt,ogdahankomtilbake,forsvanthan medrødvinskaraffeleninnpåkontoretutenetord.Tikktakk.JegpakketkoffertenemedbunkermedsilkestrømpermensHildegardfestethemmeligelommeriallekjolene mineforåskjuleforbudteverdifullegjenstanderogsydde tynnegullenkerlangssømmene.AnnaogMargotfulgte megpåkaffebesøktiltanteneforåspisehonningkakerog sifarvelogpågjensynsnartnår-alt-dette-er-over-når-detenn-måtte-bli.Tikk-takk.Jegforsøkteåholdemegvåken helenattenforatmorgenenskullekommesenere,ogfor atjegkunnefåflerekosteligeøyeblikkiWien.Jegsovnet. Tikk-takk,tikk-takk,ogendaendagvarover.Jegtokbildenenedfraveggenisoveværelsetmitt,skjøvenknivinn underkartongenogstakktrykketavBelvedere-slottetinn underkoffertlokketsammenmeddesignerteprogrammene fraoperaballet,bildenefraMargotsbryllup,bildetavmegi musselinkjolenbrodertmedbladgull,Julianikjoleoghvitt, Annaienkelsortkjoleforathunikkeskulleoverstrålebruden,oglikevelvarhundenvakresteavossalle.Tikk-takk.
Koffertenestoihallen.Tikk-takk.MinsistenattiWien. Ihallensloklokkenseks,ogdetvarpåtideåklesegomtil selskapet.
Istedetforågåtilværelsetmitt,slentretjeginnpåkontorettilJulian.Hansattvedpultenogskreviveimedpennenivenstrehånd.Jegvissteikkehvahanskrev–ingeni Østerrikevilleutgiromanenehanslenger.Jeglurtepåom hankomtilåskrivesinnesteromanpåamerikansk-engelsk.
«Papa?»
«Ja,lilleBønne.»
«Lovatdusenderbudpåmegsåsnartderekommer frem.»
Juliansluttetåskriveogskjøvstolentilbake.Hantrakk megnedpåfangetsomomjegvarniogikkenitten,trykket meginntilsegogbegravdeansiktetihåretmitt.Jegkjente denreneluktenavbarbersåpeogsigarrøyksomalltidhang igjenihudenhans.Dajeghviltehakenpåskulderenhans, såjegatrødvinskaraffelenstopåpulten,ognokengangvar dentom.
«Jegkommerikketilåglemmedeg,lillevenn.»Håret mittdempetstemmenhans.Hanklemtemegsåhardtatdet knakteiribbena,ogsåslapphanmegmedetlitesukk.«Det ernoedumågjøreformeg,kjære.»
Jegglednedavfangethansogsåathangikktilhjørnet lengstborteirommetderdetstoenstorfiolinkassestøttet oppmotveggen.Hanhentetden,ladenpåskrivebordetog åpnetdenmedetklikk.
«Huskerdudennebratsjen?»
«Ja,selvfølgelig.»
Jeghaddetattmineførstemusikktimerpådetteinstrumentetirosentre,ogjeghaddelærtåspilleførMargot. Huntoktimerpåflygeletispisestuenmensjegstoidette rommet(enekstragunstforåfåmegtilåøve),ogdenstore fiolinenhylteogskrapte.Jegliktetilogmedåspillehelttil dendagenMargotsnekseginnpåkontorettilJulianogtok denopp.Hunstrøkbuenoverstrengene,ogfiolinenvåknet tilliv.Rosentreetsangforførstegang,ogmusikktrilletfra
strengenesåuanstrengtsomvindenstrykeroverDonau.Vi trakknærmereforålyttedavihørtefiolinenlydesomen sirenesang,AnnatoktakiarmentilJulianmedstrålende, tårefylteøyne,Hildegardtørketøynenemedstøvkluten,og jegstopåluridøråpningen,fyltavbeundringforsøsteren minogsåsjaluatjegkjentemegkvalm.Iløpetavenmåned blealledebestemusikkpedagogeneiWienkontaktetforå undervisesøsterenmin.Jegspiltealdrimer.
«JegvilatduskaltadenmeddegtilEngland,»saJulian. «Menjegspillerikkelenger.OguansettsåerdenMargots.»
Julianristetpåhodet.«Margotharikkebruktdenne gamlebratsjenpåmangeår.Ogdessutenkandenikkebrukes.»Hansåsmilendepåmeg.«Prøv.»
Jegskulletilånekte,mendetvarnoerartiuttrykket hans,såjegtokinstrumentetopp.Detkjentestungt.Kassenvarmerkeligtung.Jegsåpåminfar,ogmensjeglafiolinenunderhakenogtokoppbuen,trakkjegdensakteover strengene.Lydenvardempetogunderligsomomjeghadde festetendemperunderstolen.Jegsenketfiolinenogstirret påJulian.Etsmilrykketommunnenhans.
«Hvaerdetsomerinniden,Papa?»
«Enroman.Vel,minroman.»
Jegkikketinnif-hullenesomvarskåretinniinstrumentkassen,ogskjønteatdenvarstappetfullavgultpapir.
«Hvordanklarteduåfåalledesideneinnder?»
Julianssmilspredtesegtiletflir.«Jeggikktilenstrengemaker.Handampetavfronten,jegplasserteromaneninni, oghanlimtedenigjen.»
Hanhørtesstoltogfornøydutoveråbetromeghemmelighetensin,mensåbleansiktetalvorligigjen.
«JegvilatduskaltadenmeddegtilEnglandforåoppbevaredentrygt.»
VanligvislagetJulianalltidenkopi.Hanbrukteblåpapir ogskrevmedliten,slyngetskriftforåhaenekstrakopiav manuskriptet.Detøverstelagetbleskrevetpåhvittvannmerketpapirogsendttilforlaget,ogblåkopienpågult
gjennomslagspapirblelåstnediskrivebordsskuffen.Julian varlivreddforåmistemanuskripter,ogmahognipulten inneholdtskjulteordskatter.Hanhaddealdritidligeregitt tillatelsetilatenkopiavmanuskriptetforlotarbeidsværelset.
«JegskaltamanuskriptetmedmegtilNewYork.Men jegvilatduskalbevaredennekopieniEngland.Foralle tilfellersskyld.»
«Greit.MenjegskalgidegdettilbakeiNewYork,ogda kandulåsedetinniskrivebordetigjen.»
Klokkenihallenslohalvtimeslaget.
«Dumågåogkledeg,lillevenn,»saJulianogplantetet kysspåpannenmin.«Gjestenekommersnart.»
Detvarførstekveldipesach,denjødiskepåsken,ogAnna haddebestemtatdetskulleværeenfest,etselskapmed champagneogdansslikdetpleideåværeførproblemenebegynte.Ågråtevarabsoluttforbudt.Margotkomtidligforå kleseg,ogvisattimorgenkåpeneiAnnasstorebadeværelse medkinnsomblussetivanndampen.Annafyltekaretmed rosebladogsattelysestakenefraspisestuenvedspeiletover vaskeservanten,akkuratslikhungjordeomkveldennårdet varballiOperaen.Hunlasegtilbakeikaretmedhåretbundetoppienknutepåhodet,ogmedfingrenelagethunmønsterivannet.«Ringmedbjellen,Margot.BeHildekomme medenflaskeLaurent-Perrierogtreglass.»
Margotgjordesomhunblebedtom,ogsnartsattviog nippettilchampagnen.Avhensyntilhverandrelotvialle somomvivarglade.Jegtokenslurkogkjentetårene brenneiøynene. Ingengråt, sajegtilmegselvogsvelget. Bobleneholdtpååkvelemeg.
«Værforsiktigder,»loAnnaaltforsprudlende,noesom bareunderstreketdenforsertemunterheten.
Jeglurtepåhvormangeflaskervinogchampagnedetvar igjen.JegvissteJulianhaddesolgtdebeste.Altdyrteller verdifulltrisikerteåblikonfiskert,ogdetvarbedreåselge detførdetskjedde.Margotviftetsegmedetmagasin,men
kastetdetfrasegoggikkbortogskjøvoppvinduetforå slippeinndenkjøligekveldsluften.Jegsåduggensomdryppetpåutsiden,ogdetblafrende,florlettegardinet.
«Så,fortellmegomuniversitetetiCalifornia,»saAnna. Hunlentesegtilbakeoglukketøynene.
Margotkastetsegnedirottinggyngestolenogløsteopp morgenkåpenforåviseethvittblondekorsettmedtilhørendeblondetruser.JeglurtepåhvaRobertmenteomså opphissendeundertøy,ogjegbleumiddelbartsjalu.Ingen haddenoengangvistdenminsteinteresseforåsemegiundertøy.Robertkunneværeganskeflottidenrettebelysningen,menhanblebestandigaltforopphissetnårhansnakketomstjerneprosjektenesinepåuniversitetet.Engang haddejegsårethamskrekkeligdajegietselskappresentertehamsom«minsvogerastrologen»istedetfor«astronomen».Hansnuddesegmotmegmedoverlegentblikk: «Gårjegmedblåtthodetørkleogdinglendeøreringer,eller berjegdegdekkehåndenmedsølvførjegfortellerdegat medVenusiretrogradbevegelseserjegenvakkerfremmed idinfremtid?»«Nei,»svartejeg,«menjegskulleønskedu villegjøredet!»Hanhaddealdritilgittmegetterdet,ogdet varsynd,forførpleidehanålamegfåtanoendragavsigarensin.«UniversitetetiBerkeleyskalværeveldigbra,»sa Margot.«DesierveldigmyepentomRobert,atdeerglad hanskalbegynnehosdem,ogsåvidereidenduren.»
«Ogdu?Kommerdutilåspille?»spurteAnna.
MargotogAnnavarlike.Devarsomfuglerinnestengti burdersomdeikkekunnehamusikk.Margottenteensigarett,ogjegsåathåndenhennesskalvganskesvakt.
«Jegskalprøveåfinneenkvartett.»
«Gut.Gut.»Annanikkettilfreds.
Jegtokennyslurkavchampagnenogsåpåminmorog minsøster.Devillefåvenneruansetthvordevar.Hvorsom helstiheleverdenvilledeoppsøkedetnærmestemusikkmiljøet,ogsålengesonaten,symfonienellermenuetten varte,komdetilåføleseghjemme.
Jegbetraktetsøsterenmin.Hunhaddedetsammegylne
håretsomAnna,ogdetfaltifuktigekrølleroverdebare skuldrene.Henslengtirottingstolenmedmorgenkåpen skjødesløstslengtoverseg,nippethuntilchampagnenog røktesigarettenutstudertblasert.Detvarantydningtil svettepåkinnethennes,oghunsmiltetilmegmeddrømmendeøyne.
«Her,Elsie,taetdrag.»Hunraktemegsigarettenoglot dendinglemellomfingrene.
Jegskjøvhåndenhennesbort.«Ikkekallmegdet.»
JeghatetåblikaltElsie.Detvarnavnettilengammelkone.Margotlo,enrik,sprudlendelatter,ogakkurat dahatetjeghenneogsåogvargladforatjegskulledra langt,langtbort.Detgjordemegikkenoeomjegaldriså henneigjen.Jegtrakkmegtilbaketilvinduetuteavstand tilåpustegjennomalldampen.Tiltrossforhetentrakk jegmorgenkåpentettommeg,forjegønsketikkeåtaden avforandemogvisedemminestore,hviteunderbukser ogskolepikebrystholderellerdenlillevalkenmedbabyfett somtøtutrundtmidjen.
AnnavarklaroveratdetbryggetopptilkrangelmellomMargotogmeg,oghungjordedetenestehunkunne gjøreforåfåosstilåslutte.Hunbegynteåsynge.Senere denkveldenopptrådteAnnaforalledeinvitertegjestene, ogfløyelsbåndetmedgranateromhalsenskalvsombloddråper,mendeterdetteøyeblikketjeghusker.NårjegtenkerpåAnna,serjeghenneliggenakenogsyngendeibadekaret.Lydenfyltedetlilleværelset,tettereenndampen, ogvannetikaretbegynteåvibrere.Jegføltestemmenhennesmerennjeghørteden.Annasrikemezzosopranvarinni meg.Istedetforenariesanghun FürElise,enmelodiuten ord,ensangtilmeg.
Jeglentemegmotvinduskarmenogkjentedenkjølige luftenmotryggenmenstonenedryssetoverhudensom regn.Margotsenketglassetutenåmerkedet,ogchampagnendryppetnedpågulvet.Jegsåatdørenstopågløtt,ogat Julianstolyttendeidøråpningenogkikketpåosstre.Han adlødikkeAnnaspåbudforkvelden.Hangråt.
Kapittel3
Eteggeglassmedsaltvann
selskapsgjesteneankom .Enkelnervarinnleidfor kvelden,oghanstoihallenogtokimotherrefrakkeneog hjalpdamenemedhatterogpelsverk.Robertkomførst –hankomføråtte,ogjegsåstrengtpåhamforåvisemin misbilligelse.IfølgeAnnavarekstrempunktlighetenfrykteliguvanehosengjest.MennårjegbeklagetmegoverRobert,sahuntilminstoreirritasjonatdetvarakseptabeltinnenfamilienogavforelskede.Noengjesterkomikkeidet heletatt.EnukeiforveienhaddeAnnasendtuttrettiinvitasjoner.Menfolkhaddebegyntåforsvinne,ogdesomvar igjenfantatdetvarbestikkeåtiltrekkesegoppmerksomhet,menleveroligogunngåøyekontaktpågaten.Viforsto atnoenvilleforetrekkeikkeåkommetilenpesach-aften hjemmehosenberømtjødisksangerinneoghennesavantgardistiskeforfattermann.AnnaogJuliansaingentingom deuteblittegjestene.Bordetbledekketomidetstille.
Allesamletsegispisestuen.Desomhaddevalgtåkomme iselskapet,haddetydeligvisstilltiendeblittenigeomåglitre isinfinestestas.Hvisdetvarrisikabeltågåiselskapettil familienLandau,kunnedelikegodtværestrålende.Mennenevarstiligeikjoleoghvitt.Dameneankomimørkt pelsverkellerkjedeligeregnfrakkersomgikkhelttilgulvet,mendadekomutavpuppekåpene,glitretdesomtropiskesommerfugler.Margotskjoleichangeantsilke,indigoblåsomensommerkveld,varbrodertmedsølvstjerner somfunkletnårhunbevegetseg.TilogmedfetefruFinkelsteinvarkleddienplommefargetkjolemedtyllfolderover dehvite,deigetearmene,ogdetgråhåretvarflettetogopp-
sattienkronepyntetmedkirsebærblomster.Somenekte tryllekunstnertrakkLilyRothfremenhodepyntmedfjær fraveskenogfestetdenpåhåret,slikathunsåutsomen paradisfugl.Alledamenebarsmykker,ogallepåéngang. Hvisdetførhaddebekymretossatdetkunnevirkevulgært ellerekstravagantellersmåborgerlig,føltevinåatdetvar uvesentlig,ogvilurtepåhvordanvikunnehaengstetoss forslikebagateller.Dennekveldenvarenfornøyelse.Imorgenmåtteviselgesmykkene–bestemorsfiligransbrosje meddiamanter,gullarmbåndetmedrubinerogsafirersom barnahaddebruktsombitering,mansjettknappeneiplatinasomHermanfikkdahanblekompanjongibanken–i kveldvillevibrukedemalleogstråleimånelyset.
JuliannippettilrødvinenoglyttettilherrFinkelsteins anekdoter,oghansmiltevennligpåallederiktigestedene. Jeghaddehørtdemalle–omdengangenhantraffbaron Rothschildpåenkonsert,ogbaronenhaddetattfeilavham ogenannenogmistetfatningen,ogbaronessenhaddeveltetsherryglasset, oghvemiallverdenskullehadrømtomat detfantesenkjekkkarsåskalletogrundsommeg?Jegmå finnemindobbeltgjengeroghilsepåham. Jeghimletmed øyneneogkjedetmegpåavstand.Juliansåmegoggjorde tegntilatjegskullekommeborttildem.Jegristetpåhodetogflyttetmegvekk.Juliankvalteenlatter.MargotutvekslethøflighetsfrasermedfruRoth.Robert,klossetog uteavstandtilåsmåprate,holdtseginærhetenavhenne. Hankunnebaresnakkeomsinestorelidenskaper:astronomi,musikkogMargot,ogfruRothsenestesamtaleemne vardesyttenbarnebarnahennes.Jeghåpetatdeikkekom tilåsittevedsidenavhverandreundermiddagen.
Jegvissteatdettevarmittsisteselskapsomgjest.Jegbetraktetdetuttrykksløseansiktettildensmokingkleddekelneren,ogjegforsøkteåforestillemegatjegvarhamder hanfylteiglasseneoglotsomhanikkelyttettilsamtalen. Detvarsyndatjegaldrihaddesagtnoesomvarverdtå lyttetildajeghaddemuligheten.Jegforsøkteåtenkepånoe nå–endypsindigbetraktningomnasjonenstilstand.Nei.
Ingenting.Jegsmiltetilkelnerenogforsøkteåformidleen formforsolidaritet.Hanoppfattetblikketmitt,menistedetforåsmiletilbakekomhanborttilmeg.
«Fraulein?Endrinktil?»
Jegsånedpådetfulleglassetihåndenmin.«Nei.Mange takk,jegharfåttpåfyll.»
Mannenfikketforvirretuttrykkiansiktet–detvaropplagtatjeghaddetilkalthamformoroskyld.Jegrødmetog mumletenslagsunnskyldningidetjegskyndtemegutav spisestuen.Jegbleværendeihallenoglyttettilbruddstykkeravpratensomkomsivendeutfrarommetvedsidenav.
«MaxReinhardtskaldratilNewYorknesteuke,siesdet… Å?JegtroddedetvarLondon.»
Jeglukketøyneneogkjempetmottrangentilåstikke fingreneiørene.Kjøkkendørenvarheltlukket,menjeg kunnehøreskramlingoghøyelyderognoenavHildegardsmersaftigeuttrykk.Ingen,ikkeengangRudolphValentino,ikkeengangMoses,kunnehaovertaltmegtilågå innpåkjøkkenetakkuratda.
DerjegstokunnejegseatMargotogRobertsattihjørnetogholdthverandreihendeneogførteenhviskende samtale.Jeghaddedetfraengodkildeatåflørteåpenlyst medmannensinvarusedvanliguoppdragent(medenannensektefellevardetselvfølgeligheltiorden),mennok engangfortalteAnnamegatidetførsteåretetterbryllupetvardetheltakseptabelt.JeghåpetMargothaddeskrevetneddatoenforbryllupsdagenidagbokensinmeden anmerkningom«åslutteåflørtemedRobert».Hunville væreiAmerikada,ogmednoesomlignetbeklagelseinnså jegatjegikkevillekunnebehenneomåoppføresegskikkelig.Jegmåtteskriveogminnehennepådet.Skjøntdet varmuligatdetvarandreregleriAmerika,tenktejeg,og jeglurtepåomjegburdepåpekedetforhenne.Akkuratda kjentejegmegvelvilliginnstiltoverforsøsterenmin.Ide flesteselskapersåjegpåatmennenesvermetrundtMargot ogAnna,menikveldhaddejegoppfattetatlilleJanTibor sendtestjålneblikkpåbrystenemine,ogjegkjentemeg
likesofistikertsomdeandre.Idenmørkehallenskjøvjeg brystetfremogblafretmedøyevippenemensjegforestilte megatjegvaruimotståelig,somenmørkhåretMarleneDietrich.
«Kjæredeg,ikkegjørdet,»saAnnadahundukketopp vedsidenavmeg.«Sømmenekunnesprekke.»
Jegsukketogsanksammen.DentettsittenderosakjolenminhaddeengangtilhørtAnna,ogselvomHildegard haddelagtutallesømmenesåmyesommulig,varden fremdelestrang.
«Duersåpeniden,»saAnna,plutseligklaroverathun kunnehasåretmeg.«Dumåtadenmeddeg.»
Jegsnøftet.«Foråvaskeoppiden?Ellertørkestøv?»
Annaskiftettema.«Vilduklingemedbjellentilmiddag?»
Bjellenvarenlitensølvgjenstandsomenganghaddetilhørtminbestemor,ogifølgeMargot,somhaddeabsolutt gehør,klingetdenmedenciss.Somlitenhaddedetværten storbegivenhetformegåfåklemegiselskapskjole,være lengeoppeogklingemedbjellentilmiddag.Jegpleideå ståveddørentilspisestuenoghøytideliglagjestenefålov tilåkyssemeggodnattidetdegikketterhverandreinntil middagen.Dajegklingetmedbjellenikveld,såjegalleselskapeneietglimtformeg,ogetendeløsttogavmennesker passertemegsomenfrisesomgikkrundtogrundtirommetutenstans.Rødmussetiansiktetavalkoholsnakket allehøylyttogadlødAnnaspåbudomåværeglade.
Minfamilievarikkedetminstereligiøs.Davivarbarn, ønsketAnnaatMargotogjegskulleforstålittavdenhistoriskebakgrunnenforslektenvår,ogvedsengetidfortalte hunfraToraen,fortellingene«Peterogulven»og«Mozart ogConstance».IAnnasgjengivelsevarEvabesjeletmed GretaGarbosglamour,ogvisåhenneforossliggendetilbakelentiEdenshagemedenslangefristendedrapertom halsenogenforelsketAdam(spiltavClarkGable)knelendevedhennesføtter.Bibelhistorienevarlikedramatiske ogusannsynligesomoperaene,ogMargotogjegsvelget
demmedstorentusiasmeogblandetgenreneuhemmeti fantasien.EvafristerAdammedCarmensarier,ogGuds stemmehørtesnestenutsombarberereniSevilla.Dersom noenhaddebedtAnnaomåvelgemellomGudogmusikk, villedetikkehaværtnoenkonkurranse,ogjegmistenkte Julianforåværeateist.VigikkaldriidenvakremursteinssynagogeniLeopoldstadt,vispistesnitselirestaurantersomikkevarkosher,feiretjulmerennhanukka,ogvi varstolteoveråværedelavdennye,østerrikskeborgerklassen.Vivarwienerjøder,menhelttilganskenylighadde wienerdelenalltidkommetførst.SelviårdaAnnabesluttet atviskullefeirepesach,måttedetværeenfestderMargot haddepåsegAnnasbryllupssafirerogjegbarAnnasperler.
Detlangespisebordetvardekketmedhvitdamaskmed monogram,servisetvargullkantetmeissenerporselen,og Hildegardhaddepussetdetsomvarigjenavfamiliesølvet sådetskinte.Stearinlysblafretpåhelebordet,enbukett medsvarteroserogpinseliljer(roseforkjærlighet,svartfor sorgogpinseliljeforhåp)stoveddameneskuvert,ogen yarmulke isølvlåvedsidenavherrenes.Annainsistertepå atdenstore,elektriskelampenskulleværeavslåttogatbare stearinlyseneskulleværetent.Jegvissteatdetvarbaredelvisforåoppnådenfortryllendeatmosfærensomstearinlyseneformidlet,ogmerpraktiskforåskjuledetommefeltenepåveggeneispisestuenderdegodemalerienehadde hengt.Familieportrettenevarderfremdeles:ettavmegda jegvarelleveienlettmusselinkjoleogmedkortklipthår, bildeneavoldeforeldrenemedsurefjes,sammenpressede lepperogmedkniplingerpåhodet,grand-grandtanteSophieunderligavbildetblantgrønneengerunderenstor,blå himmel.Sophiehaddeværtagorafobisk,oghunvarberyktetforåhanektetåforlatesinilleluktendeleilighetiførti år,menbildetløyoggjengahennesomenslagsnaturelskendeobservatøravskyer.YndlingsbildetmittvarmalerietavAnnasomVerdisViolettarettførhundørbarføtt iengjennomsiktignattkjole(somhaddefascinertogforar-
getkritikerneilikestorgrad),ogmedøynesomsåbønnfallendepådeghvorduennsto.Jegpleideågjemmemeg underspisebordetforåunngåblikkethennes,mendajeg dukketfremetterentimeellerto,ventethunalltidpåmeg medbebreidendeøyne.Deandremalerienevarborte,men deetterlotsegpåminnelser–detsolblekedetapetetvarmerketmedfirkantedeflekker.Mestavaltsavnetjegdetav dentravleParis-gateniduskregn:Damersomskyndteseg underalleenibulevarden,mensmennmedflosshattholdt svarteparaplyer.Butikkfasadenevarrødeogblå,ogdamenehadderødmendekinn.JeghaddealdriværtiParis, mendettehaddeværtmittvindu.Jegtrakkpåskuldrene –detburdeikkespillenoenrollehvormalerienevarnåsidenjegaldrivillefåsedemigjen.Mennårduforlaterhjemmetditt,vildualltidlikeåtenkepådetsliksomdetburde være,ogsliksomdetvarfør,perfektoguforanderlig.Når jegnåtenkerpåleilighetenvår,setterjeghvertbildetilbake påriktigplass:Parisoverformalerietavfrokostpåbalkongen(kjøptavJuliansompresangtilAnnapåbryllupsreisenderes).Jegmåminnemegselvpåatbildenevarborte førdensistekvelden,også,påetblunk,erveggenetomme igjen.
Stoleneskraptepåparkettgulvetdamennenehjalpdamenemedåsetteseg,kjolersattesegfastistolbenogunder føtter,ogsummingenavlatterblandetsegmedunnskyldninger.Visåossalleinteressertomrundtbordetoghåpetat vårplassvilleværeidenmorsommedelenavselskapetog atdeandreikkehaddefåttbedrebordkavalerer.HerrFinkelsteinrettetpå yarmulken sinslikatdenpentdekketden skalledeflekkenpåissen.Mennenesattmellomdamenei kjoleoghvittogsørgetforatdamenesfargerikekjolerikke kollidertemedhverandre.AnnaogJuliansattvedhversin endeavbordet.Deutveksletetblikk,ogAnnaringtemed sølvbjellenendaengang.Middagsgjestenesluttetumiddelbartåsnakke,ogJulianreisteseg.
«Velkommen,venner.Dennekveldenervirkeligforskjelligfraalleandrekvelder.ImorgenskalElise,minyngste
datter,dratilEngland.OmnoenfåukerreiserMargotog hennesmann,Robert,tilAmerika.»
GjestenesmilteførsttilMargotogsåtilmeg.Omdetvar avmisunnelseellermedlidenhetkunnejegikkesi.Julianhevethånden,ogsummingendempetsegnokengang.Han varblek,ogselvihalvlysetkunnejegsesvetteperlerpåpannenhans.
«Menminevenner,sannheteneratvialleredeleveri eksil.Vierikkelengerborgereivårtegetland.Ogdeter bedreåværeieksilblantfremmedeennhjemme.»
Hansattesegbråttnedogtørketpannenmedservietten.
«Elskede?»saAnnafradenandreendenavdetlange bordet,oghunforsøkteåikkehøresbekymretut.
Julianstirretetøyeblikkpåhenne,ogsåtokhansegsammen,reistesegigjenogåpnet Haggada.Detvarunderlig –helttiliårhaddevialltidfortetossgjennom sederen.Seder-måltidetvarblittnestensomenlekforåsehvorraskt vikunnekommegjennomtekstenvedålesefortoghoppe overavsnittforårekkeHildegardsmiddagpårekordtid, fortrinnsvisførhunvarklartilåserverematen,noesom fikkhennetilåstønneogsurmule.Dennekveldenventet vi,ogvedstilltiendesamtykkeblehvertordlest.Kanskje troddedegudfryktigeblantosspåbønner,kanskjehåpet deatHanvillehamedlidenhetmeddempågrunnavderes utholdenhet.Jegtroddeikkedet,mendajeghørtetykke herrFinkelsteinmeddobbelthakersomskalvavinderlighet syngepåhebraisk,blejegsplittetmellomforaktforhans religiøsetro(jegvartrossaltJuliansdatter)ogenfølelse avindreharmoni.Ordenehansomgamegimørket,ogfor mittindreblikksåjegdemskinnesomkjentelys.Jegsåfor megAnnasMoses,enheltpåfilmlerretet(kanskjeJames Stewart)somførtejødenegjennomenrosaørken,ogsåen noeeldre,etglimtfraenfortellingjegalltidhaddekjent. Somdenmodernepikenjegvar,blejegflauoverherrFinkelsteinssang,ogjegfomletmedsmørkniven.Hansåopp mothimmelenheltuvitendeomatdetdryppet schmaltz fra
defuktigeleppenehans,ogjegønsketathanskulleholde opp,athanaldriskulleholdeopp.
Vimumletvelsignelseneovervinglassene,ogdenyngste,JanTibor,begynteritualetmedDefirespørsmålene: «Hvorforerkveldenikveldforskjelligfraalleandrekvelder?Hvorforspiservibare matza ikveld?»
FruGoldschmidtdyttetlesebrilleneinnpånesenogdeklamertesvaret:«Matza spisesunderpesachsomsymbol pådetusyredebrødsomjødenehaddemedsegdadeflyktet fraEgyptfordideikkehaddetidtilåventepåatdetustekte brødetskulleheveseg.»
Margotsnøftet.«Etjødiskhjemmedtomtspiskammer? Ikkeengangetbrød?Virkerheltusannsynligformeg.»
Jegsparkethenneunderbordetsåhardtatdetbleblåmerkepåleggenhennes.Dahunrykkettil,merketjegtilfredsatpulsenminslofortere.
«Elise.Nestespørsmål,»saJulianmednøkternstemme. Hanholdtoppenpersilleduskogeteggeglassfyltmedsaltvann.
Jeglestefradenslittebokenifangetmitt:«Hvorforer detatvialleandrekvelderspiseralleslagsurter,mendenne kveldenspiservibarepepperrotogbitreurter?»
Julianlabokenmedsidenenedpåbordetogsåpåmeg somomjegvirkelighaddespurthamomnoesomjegønsketåfåvitesvaretpå.«Bitreurterminnerossomsmerten tildejødiskeslaveneogomdesmålidelserviselvopplever. Mendeerogsåetsymbolpåhåpombedretider.»
Hansåikkei Haggadaen,ogdahanfortsatte,skjøntejeg atordenevarhansegne:«Enmannsomharopplevdstor sorgogskjøntatdenerover,våknerhvermorgenoggleder segoversoloppgangen.»
Hantokenslurkvannogtørketsegommunnen.«Margot.Neste.»
Hunstirretpåham,ogsåkikkethunnediboken.«Hvorforerdetatvialleandrekvelderikkedypperurtenidethele tatt,mendennekveldendypperviurtentoganger?»
Juliandyppetenpersillekvistikrukkenmedsøt charoset
oglentesegoverbordetforågidentilmeg.Jegputtetden imunnenogsvelgetdenklisseteblandingenavepler,kanelogvin.Handyppetennypersilleduskisaltvannet,ga dentilmegogbetraktetmegmensjegspiste.Saltetsvidde imunnen,ogjegsmaktetårerogenlangreiseoverhavet.