Den siste kampen
TIL
Katten Sigge og Skrutts nye lillesøster – Bus! Vi er så glade for at du har blitt en del av familien. Selv om Sigge oppførte seg som en gretten gammel gubbe i starten, har til og med han begynt å sette stor pris på deg nå. Takk for at du sprer så mye lek, latter og ikke minst masse ablegøyer!
Bok5: Den siste kampen
Camilla Brinck Oversatt av Nina Aspen, MNO
Hei igjen, kjære lesere! Nå er det så spennende at til og med jeg holder på å
tisse på meg. Én ting kan jeg love dere: Sammen med Musse og Helium kommer vi til å være med på en utrolig nervepirrende avslutning på denne bokserien. Nok en gang blir også jeg overrasket over hvor modige de små musevennene våre er. Det er fascinerende hva man kan få til hvis man bare tror på seg selv og samarbeider med andre. Takk igjen for at du er med på denne magiske reisen sammen med Musse og Helium og meg. Dette hadde ikke vært mulig uten alle dere som leser bøkene. La oss kaste oss ut i Musse og Heliums eventyrverden og finne ut hvordan det går med dem. Hvordan skal dette ende? God lesning! Klem fra Camilla PS. Det var Musse & Helium som valgte hårfarge denne gangen, og endelig ble det blått. Dessuten klippet de meg. Fint, ikke sant?! =)
5
Innhold: Fengselskjelleren ............................................................9 Uventet hjelp ..............................................................19 Døråpner ....................................................................31 En velkjent duft...........................................................41 Herskertronen .............................................................53 Herr Fjærfjert ..............................................................63 Flere duefiser! ..............................................................75 Under angrep ..............................................................87 Den reddende saueflokken ..........................................99 Sprakende lyskuler.....................................................109 En mektig trollmann .................................................119 Feiring av heltene ......................................................131 Tapperhetsmedaljer ...................................................141 Kaos på kjøkkenet .....................................................151 Dystre nyheter...........................................................163 Tilbake hos Camilla ..................................................175
8
FENGSELSKJELLEREN Musse lot blikket gli langs de mørke, fuktige veggene. Søsteren hadde sovnet i fanget hans av ren og skjær utmattelse, og han klappet henne så beroligende han klarte. Samtidig tenkte han så det knakte. Hvordan i alle dager skulle de komme seg ut av denne håpløse situasjonen? Fengselskjelleren til duejegerne var garantert et av de verste stedene i universet å rømme fra. Alt føltes håpløst. Til slutt sovnet til og med Musse, også han fullstendig utslitt. Han drømte at han var oppe i Menneskeverdenen sammen med Helium og lekte gjemsel med Camilla. Han hadde gjemt seg under en høyhælt sko i gangen, mens Helium sto bak døra inn til stua og lurte. Idet Camilla skulle til å gå ut i gangen, hørtes et digert brak. Musse rykket til og åpnet øynene, plutselig lys våken. Helium satt nå ved siden av ham. Hun måtte ha våknet av braket. Hun tok poten hans og pekte skrekkslagent mot den mørke korridoren
9
10
lyden hadde kommet fra. Hvem var det som sto der borte? Jako! Medhjelperen til Fjærspiss. Han myste inn i en av fengselscellene. – Er det cella til Sigge han står utenfor? pep Helium. – Jeg vet ikke. Vær stille nå, så han ikke kommer hit, sa Musse nervøst. Det var som om Jako hadde hørt hva de sa, for nå snudde han seg og stirret på dem. Den dua hadde kjempet mange kamper; den buklete rustningen og arrene han hadde i fjeset, fortalte alt om det. Han så skikkelig medtatt ut. Musse og Helium holdt pusten. Hadde han tenkt å komme bort til dem? Det så ut til at han nølte, men etter en stund snudde han og gikk. Raslingen fra nøkkelknippet gjallet illevarslende mellom murveggene. Til slutt hørte de at den siste gitterporten slo igjen bak ham, langt inne i korridoren. Begge musene pustet lettet ut. – Jeg drømte at vi var hjemme og lekte med Camilla, sa Musse og så sørgmodig på søsteren. – Så ble jeg vekket av braket og ble minnet om hvor vi var. Det er som å være med
11
i en dårlig skrekkfilm. Underleppa til Helium dirret. – Ja, du må gjerne spole fram denne dårlige filmen så vi kan komme oss ut herfra, sa hun. – Ja takk, hadde det bare vært så enkelt, svarte Musse. Helium begynte å gråte. Skulle virkelig livet deres ende på denne måten, innelåst i en stinkende fengselskjeller i duejegerreiret? Da rettet Musse seg opp og løftet den ene poten i været, som for å vise at han hadde noe viktig å si. – Nåååå … må vi ikke glemme det prinsesse Frah fortalte, sa han så overbevisende og optimistisk han bare kunne. Helium tørket tårene og kikket opp på ham. – Hva da? Det husker jeg ikke. – At vi kan styre tankene våre og forandre den vonde følelsen vi nå har i kroppen, til en positiv følelse. Og det gjør vi ved å tenke glade og positive tanker i stedet for vanskelige. – Nettopp! sa Helium og lyste opp. Nå husket hun samtalen de hadde hatt med Frah rundt bordet.
12
– Hvis vi tenker på ting vi liker, vil vi snart føle oss bedre, sa Helium og smilte litt for seg selv mens Musse nikket ivrig. Så hørte de katten Sigge rope lenger nede i korridoren: – Spør dere meg, liker jeg veldig godt tørrfisk. De begynte straks å le. – Jaaaa … du og den … velduftende tørrfisken din, ropte Musse muntert tilbake og holdt seg spøkefullt for snuten.
13
Så begynte de å ramse opp ting de likte. – Ostepop med brun saus, sa Helium drømmende. – Den deilige senga mi oppe i Menneskeverdenen, la Musse til med et lengselsfullt sukk. – Ikke glem det å leke kjøttbolle ute i bakgården! ropte Sigge fra sin kant. Da tilføyde Musse lynkjapt: – Ja, og å jage etter meg! Det syntes du var gøy, ikke sant, Sigge? Sigge lo og forklarte at det var spesielt morsomt å jage etter Musse i Menneskeverdenen, siden han ikke er prins der. Helium innrømmet at hun også syntes det var litt gøy da Musse ble jaget. – Du trodde jo at du kom til å bli spist opp på ekte hver gang! lo hun. – Ha, ha, ha … kjempegøy, mumlet Musse. – Ja, det var tider, det! Og nå føler jeg meg faktisk mye
14
bedre, ropte Sigge fra cella. Musse og Helium kjente etter og oppdaget at de også følte seg litt bedre. Det med tankens kraft lot jo til å fungere, påpekte Musse. Så rart! I samme øyeblikk stivnet Helium. – MEN VI HAR JO GLEMT NOE! ropte hun. Musse stirret forskrekket på henne. Hva mente hun? – VI HAR JO GLEMT DEN MAGISKE SUPERKRAFTEN MIN! HVOR DUM KAN MAN VÆRE? Musse hvisket at hun ikke måtte snakke så høyt. Den informasjonen måtte absolutt ikke nå ørene til duejegerne. – Men Helium, sa han for å trøste, og fortsatte: – Det er jo faktisk ikke så lett å huske noe man har glemt. Så du må ikke være så streng mot deg selv. Helium nikket. – Og vær glad for at du har superkraft. Min glimrer fortsatt med sitt fravær. Jeg tror den er på ville veier, fniste Musse. Helium smilte.
15
– Superkraften din finner nok fram til deg snart, sa hun. – Men nå er det i hvert fall på tide at jeg bruker den magiske kraften min! Hun så seg rundt. Hva skulle hun gjøre, mon tro? – Prøv å bende opp gitteret så dere kan komme dere ut, foreslo Sigge. Det var en glimrende idé. Helium gikk bort til gitteret, gned potene mot hverandre og tok så et fast grep rundt to av stengene. Sigge og Musse heiet i kor. – Vi har tro på deg, Helium! – Er dere klare? spurte hun.
18