Leseløve - Molly er min

ER MIN

Andrea Femerstrand

Oversatt av Cecilie Winger, MNO

Min beste venn

− Opp med deg nå, Nora, sier pappa. – Du kommer for seint på skolen.

Det er tredje gang han vekker meg. Men

sengen er så deilig, og det er så vanskelig å

stå opp.

Storesøsteren min, Linnea, sitter ved frokostbordet på kjøkkenet.

Hun har allerede vært i stallen og gitt Molly og Kotte mat. Det er hestene våre. Kotte er Linneas New Forest-skimmel. Molly er en brun shettis med lys man som er mest min.

Jeg blir varm og glad i hele kroppen bare jeg tenker på Molly. Det gjør ingenting at jeg ikke er spesielt flink til å ri og sånn. Det er som om Molly og jeg kan lese hverandres tanker. Hun vet hva jeg vil at hun skal gjøre.

Som oftest er det å la være å kaste meg av, eller sparke bakover. Jeg vet hva hun ikke har lyst til – som å være i skogen uten Linnea og Kotte. Eller å trene dressur. Da lar jeg henne få slippe. Molly er nesten bestevennen min.

Hun er mest min hest

– Det er mange i klassen som er misunnelige på meg fordi jeg har Molly, sier jeg.

Jeg dypper brødskiven i teen, selv om jeg

vet at Linnea syns det er ekkelt.

Molly er faktisk fortsatt min hest, sier

Linnea. – Selv om du rir henne.

Alt det glade forsvinner ut av meg.

Egentlig vil jeg protestere. Men jeg vet jo at hun har rett. Molly kommer til å være mest

Linneas hest så lenge Linnea vil.