89677 naturhager_materie_.indd 2

03/02/12 11.28

Yvonne Dengin

Moderne naturhager

Fotografi: Anne Manglerud

89677 naturhager_materie_.indd 3

03/02/12 11.28

89677 naturhager_materie_.indd 4

03/02/12 11.28

INNHOLD Forord 7 I harmoni med omgivelsene 7

1. MODERNE NATURHAGER 9

Hva er så nytt under solen? 11

Den nordiske stilen inspirerer 12, Økt fokus på arkitektur og design 12, Utendørs året rundt 12, Harmonisk utsikt 13, Belysning i hagerommet 14, Bevaring, gjenbruk og langsiktig tenkning 16, Det må være lettstelt 18, Selvgjort er ikke lenger velgjort 18, Naturmaterialer 18, Tre er på vei tilbake 18, Miljøvennlige alternativ til regnskogsarter 18, Tørrmuren har fått sin renessanse 21, Tøft med metall 21, Betong og fiberbetong 22, Mindre plen og større terrasser 22, Klipperedskap for de late 22, Lettstelte grønne tepper 23, Naturlik vegetasjon 24, Planter tilpasset klima og vekstforhold 24

2. NATURDESIGN 27

Vedlikeholdsfri naturhage? 31, Hagen − en del av et større bilde 31, Visuell balanse 31, Viktig å beholde særpreget 32, Hagens grunnstruktur 32, Løsningen for skrått terreng 32, Organiske former og gode linjer 33, Stien leder blikket videre inn i hagerommet 35, Inngjerding 37, Porter 38, Sitteplasser 41, Møblering for kontrast eller harmoni 41, Rustikk sjarm 42, Det er viktig å beholde trær 42, Riktig plassering av trær 42, Trær og busker trenger god plass 45, «Wild Gardening» 46, Blomsterengen som forbilde 46, Så en blomstereng 46, Markblomstbukettens fargepalett 49, Et levende uterom 49

Kunsten å fange stedets sjel 51

3. SKOGSMILJØET 53 Skogens ro 55

Fortettet og frodig 56, Skogholtet 59, Livet under trærne 59, Vegetasjon i tre nivåer 59, Surjordsplanter 60, Vårløk 61, Løktepper i plen og under busker og trær 61, Villtulipaner 61, Valg av bunndekke 62, Torvblokker som byggemateriale 65, Mosegrodd 67, Stille vann 68, Vedlikehold av hagedam 71

4. KYSTLANDSKAPET 73 Utmed havet 75

En lek med organiske former 77, En forkjærlighet for rullestein 77, Et steingjerde varer evig 78, Unngå «perlekjeder» rundt plantefeltene 78, En kamp mot elementene 79, Salt svir 79, Sølvskimrende planter 79, Kalkholdig jord passer ikke for alle planter 80, Syrin 80, Skjellsand som bunndekke 82, Leplanting bedrer klimaet 82, Materialer som tåler vær og vind 83, Tungvint med gressklipping rundt svaberg 85, Opphøyde plantefelt gir bedre vekstforhold 85, Nøysomme roser 86

innhold

89677 naturhager_materie_.indd 5

5

03/02/12 11.28

5. FJELLHEIMEN 89

Fjellhage på karrig grunn 91

Skifer er fjellets materiale 92, Dekorativ naturstein 92, Stein langs veggen 92, Tømmerlaft 93, Besøk av beitende dyr 94, Skigard 94, Møbler og dekor i fjellhagen 95, Alpine planter 97, Høstfarger og bær 97, Einer 100

6. KOLONIHAGEN 103

Byens grønne lunge 105

Hytter i byen 107, Utfordringer i små hager 107, Skjerming og flere soner 108, Gjenbruk og resirkulering 109, Gleden ved å dyrke egen jord 109, Ut med sommerblomster, inn med matnyttige planter 109, Det er grunnarbeidet som gjør det lettstelt 110, Kjøkkenhage for de late 110

7. Hagen som økosystem 115

Balansekunst 117, Biologisk mangfold i naturhagen 117, Økologisk hagebruk 118, Ugresskontroll 119, Ugressprøyting 121, Kompostering – hagens naturlige kretsløp 122, Kompost: Riktig balanse mellom vått og tørt 123, Varmkompost 124, Kaldkompost 124, Høner i byen og på hytta 125, Store dyr på besøk 127

8. PROSESSEN 129

Samarbeid for å bevare stedets egenart 130, Reguleringsbestemmelser 130, Arealdisponering 132, Materialplan 133, Belysningsplan 133, Planteplan 133, Grunnarbeid 133, Topparbeid 133

9. PLANTELISTE SPESIAL 135

Naturlig vakkert 138, Norske naturplanter 138, Herdighetssone 138, SKOG og innland 139, Planter som får stå i fred for rådyr, elg og hjort 143, Planter som får stå i fred for hare 144, VED KYSTEN 144, Roser til naturhagen 148, PÅ FJELLET 149, Slik velger du kvalitetsplanter 153

10. FIRE ÅRSTIDER I UTEROMMET 155 Vinter 157, Vår 158, Sommer 160, Høst 162

Leverandørliste 164 Takk til 166

89677 naturhager_materie_.indd 6

03/02/12 11.28

I HARMONI MED OMGIVELSENE Når jeg jobber med et hageprosjekt, setter jeg som mål å formgi uterommet slik at det passer til huset og samtidig virker naturlig og godt integrert i miljøet omkring. Det gjelder enten hagen ligger midt i byen, nede i fjæra eller oppe på fjellet. Helhetstankegang er viktig, og jeg blir nok aldri ferdig med å fokusere på det. For meg er det kjernen i hva hagedesign og landskapsarkitektur dreier seg om, og noe som alltid ligger i bakhodet når et uterom planlegges og innredes. Samspillet mellom uterommet og landskapet omkring er det jeg har konsentrert meg mest om i denne boken. Utenfor bykjernene finner vi mange tomter som er i direkte kontakt med fri natur. Noen hører til permanente boliger, andre til fritidshus og hytter. Midt i byen finner vi også hyttetomter, nemlig kolonihagene. Jeg har valgt å ta med også dette særegne hyttemiljøet i boken, selv om situasjonen i kolonihagene riktignok er snudd litt på hodet. Der er det snakk om landlig idyll med urbane omgivelser, men omtanke for omkringliggende miljø er minst like aktuelt i kolonihagene som i andre utemiljøer. For den som har en hyttetomt eller en privathage i landlige omgivelser, kan det virke enkelt og greit å satse på naturtomt. Drømmen om naturtomt er som regel

valgt ut fra forestillingen om at det er det minst vedlikeholdskrevende, men naturens egen designprosess er nokså lunefull, så det blir ikke nødvendigvis så lettstelt som man tror. Noen vil sikkert tenke at hagedesign er unødvendig på en hyttetomt på fjellet. Jeg mener tvert imot: Jo mer vilt og landlig landskapet omkring en eiendom er, desto viktigere er det med bevisste valg av stil, materialer og vegetasjon for å bevare harmonien. De vakreste naturmiljøene skapes ikke av at vi lar være å gripe inn. Et lettstelt og funksjonelt uterom oppnår vi enklest ved å velge materialer og vegetasjon som tåler klimaforholdene på stedet, og en vellykket estetisk løsning får vi med en utforming som er stedstilpasset. I Norge har vi mye flott natur og byggekultur som kan gi inspirasjon og ideer til moderne hagedesign og spennende plantekomposisjoner. For den som har øynene åpne, vil det alltid finnes interessante elementer på tomten eller i nærmiljøet som kan integreres i hagens utforming. På den måten skaper vi bedre samspill mellom eget uterom og omgivelsene.

ko lu m n e t i t t e l

89677 naturhager_materie_.indd 7

7

03/02/12 11.28

8

m o d e r n e n at u r h ag e r

89677 naturhager_materie_.indd 8

03/02/12 11.28

1

Moderne naturhager

ko lu m n e t i t t e l

89677 naturhager_materie_.indd 9

9

03/02/12 11.29

10

m o d e r n e n at u r h ag e r

89677 naturhager_materie_.indd 10

03/02/12 11.29

Hva er så nytt under solen?

Bokens tittel Moderne naturhager henspiller på naturnære hager som er tilpasset vår moderne tid. Temaet er uterom der naturen kommer tett innpå, samtidig som det er fokus på trivsel og moderne komfort. Uterommet er blitt vårt utvidede rekreasjonsområde. På samme måte som inne blir hagene innredet og tilrettelagt for sosiale sammenkomster med venner og familie, og gjerne også en stille sone for hverdagsfilosofering. Vi skal slappe av i hagen. Er det lenger noen som får dårlig samvittighet av å ligge i utesofaen med en bok uten først å ha klippet og luket i mange timer? Plenklippingen kan jo en robotgressklipper ta seg av! Dagens hageeiere innreder sine uterom ut fra hva som er funksjonelt, med vedlikeholdsfrie materialer, lettstelte løsninger og nøysomme planter. Noe av det som også kjennetegner vår tids uterom, enten de ligger i byen eller på landet, er at de er tilrettelagt for bruk året rundt. Utebelysning, varmelamper, peis, vannelementer, utestuer, kjøkken og komfortable møbler er blitt en viktig del av hagens innredning, både hjemme og på hytta. I tillegg skal barna kanskje ha trampoline, lekestue og huskestativ. Ønskelistene blir lengre og lengre, og antall elementer som skal integreres i hagen er etter hvert mange. Da er det viktig å ha noen klare tanker om hvordan vi kan innrede hagen uten å skape kaos, og ivareta samspillet med landskapet rundt på en god måte.

m o d e r n e n at u r h ag e r

89677 naturhager_materie_.indd 11

11

03/02/12 11.29

Den nordiske stilen inspirerer Naturhager og en uformell hagestil har nok alltid hatt − og har fortsatt − en høy stjerne blant norske hageeiere. Hage- og interiørmesser, magasiner, bøker og TVprogrammer viser tydelig at landlig idyll og røffe materialer er populært både på hytta og hjemme. Inspirasjon til den sjarmerende og uformelle hagestilen hentes fra ulike miljøer og kulturer. Engelske «cottage gardens» og italiensk eller fransk landstil har lenge vært en viktig inspirasjonskilde for norske hageeiere, men nå foregår det en merkbar dreining mot det lokale. Interessen for nordisk natur, kultur og byggeskikk er økende. Kanskje er det et resultat av at norske og skandinaviske arkitekter og designere har gjort seg bemerket på mange arenaer de siste årene. Når designere og arkitekter i inn- og utland har fått øynene opp for den skandinaviske stilen, da er det vel også naturlig at hagearkitekturen følger etter.

Økt fokus på arkitektur og design Det er en merkbar bevissthet rundt design og arkitektur generelt. Stadig flere privatpersoner velger arkitekttegnede hus og hytter, og vi ser et større utvalg av stilarter hos ferdighusleverandørene. Hageeiere både i bymessige og landlige områder viser en stigende interesse for hagedesign, og ønsker at uterommets stil skal tilpasses husets arkitektur. Det er bra å ha et reflektert forhold til husets arkitektur, men vi må ikke glemme landskapet utenfor tomtegrensen når vi utformer og innreder uterommet.

Et bålfat i jern er en enkel måte å skaffe seg peiskos på uten å dominere for mye av uterommet.

også redusere den hvis vi ikke har et gjennomtenkt forhold til bruken av form, materialer og møblering.

«Vi vil helst være utendørs året rundt. Det gjelder både hjemme og på hytta.» Arkitekter har som regel en bevisst idé om samspillet mellom huset, tomten og omgivelsene når de formgir et bygg. Bygningen kan være godt tilpasset og integrert i naturen på stedet, eller den kan framstå som en spennende kontrast til landskapet. Vi som planlegger uterommet, kan bidra til å forsterke denne kontakten, men

12

Utendørs året rundt Det at mange er blitt mer opptatt av design og arkitektur, betyr ikke at vi er mindre opptatt av å kose oss. Vi liker å skape hyggelige og gjennomførte miljøer både ute og inne, og nøyer oss ikke med enkel komfort. Stort sett har vi samme standard på hytta som hjemme, og uterom-

m o d e r n e n at u r h ag e r

89677 naturhager_materie_.indd 12

03/02/12 11.29

rundt. Herlig er det jo å kunne sitte ute i et dampende varmt bad, omkranset av snø og i minusgrader. Vann er et fascinerende element enten det er et stille vannspeil eller en sildrende dusj. Om et boblebad er like dekorativt som en fiskedam, kan man kanskje diskutere, men når velvære og rekreasjon er formålet med uterommet, så bør hver og en følge sine personlige lyster. Å betrakte og lytte til vann har en beroligende virkning uansett. Noen finner glede i å betrakte himmelen som speiler seg i vannflaten, mens andre nyter å sitte avslappet i badestampen og se opp på stjernene.

Harmonisk utsikt

En overbygget utestue integrert blant hagens vekster. Her får vi nærhet til det grønne og er samtidig skjermet for vær og vind.

Ikke bare utformer vi interiør og eksteriør på samme måte, vi skal også ha vinduer som trekker naturen inn i stua året rundt. Mange av dagens hus og hytter har store vinduer eller hele glassvegger som sørger for god kontakt mellom ute og inne. Klarer vi å få områdene rundt huset til gradvis å gli over i landskapet utenfor, blir utsikten innenfra også mer helhetlig og harmonisk. Når vi har store vinduer og god kontakt med uterommet, blir det ekstra viktig å sørge for at møbler, belysning og annet utstyr utenfor spiller sammen på en slik måte at det ikke forstyrrer verdien av å ha naturen på nært hold.

TIPS met er innredet og møblert på samme måte som inne. Våre private uterom er blitt en naturlig arena for rekreasjon, lek og sosiale sammenkomster, uansett vær og årstid. Med en overbygget spiseplass, varmelamper, utebelysning og peis kan uterommet i prinsippet brukes hele året. Ønskelisten over nye hageelementer blir stadig lengre. Vi trenger store terrasser for å få plass til en behagelig sofa, spiseplass til tolv samt utekjøkken og bad. At vi vil spise og lage mat ute, er kanskje ikke noe nytt, men kvaliteten og størrelsen på grill- og kjøkkenutstyret har utviklet seg. Kulegrillen har måttet vike til fordel for en solid arbeidsbenk med vask og integrert gassgrill. Det å flytte badet ut er imidlertid et nytt fenomen her i landet. I det siste har svømmebasseng, utedusj, boblebad eller badestamp blitt vanlige innslag i uterommet. Med oppvarmet vann kan disse også benyttes året

Grav ned boblebadet En utedusj kan lett passes inn på en diskré måte, mens plasseringen av basseng, boblebad og badestamper er vanskeligere. Vi vil jo gjerne sitte der utsikten er vakrest, og med kort vei fra huset eller hytta. Et boblebad vil unektelig bli en dominerende del av utemiljøet, og kan forstyrre utsikten når man sitter inne og ser ut. For å ivareta helheten og estetikken kan det være en løsning å senke boblebadet ned i terrenget og bygge det inn som en integrert del av terrassen.

m o d e r n e n at u r h ag e r

89677 naturhager_materie_.indd 13

13

03/02/12 11.29

Belysning i hagerommet Utebelysning har fått en helt ny dimensjon. Tidligere dekorerte vi hagen med lamper, nå snakker vi om å designe med lys. Armaturets utseende er på mange områder blitt underordnet lysets effekt. Innføringen av LED-lys har gitt nye muligheter og redusert vedlikeholdet til det minimale. Lyskilden i et LED-armatur kan ha opptil 15 års levetid. Da kan man trygt felle inn lys i bakken og i murer, trapper og benker uten å tenke på å skifte lyspærer. Utebelysningens misjon − i tillegg til å gi trygghet − er å skape stemning og atmosfære. Vi i Norden er så heldige å ha lange, lyse sommernetter da vi ikke merker behovet for ekstra lys, men utebelysning kan forlenge bruken av uterommet utover høsten og vinteren. Lys i hagerommet er også viktig den tiden vi tilbringer innendørs. I stedet for å se rett på et trist og mørkt vindu vil utelyset gi oss perspektiv og en interessant utsikt til hagen. Klassiske utelamper på stolper og vegger sprer lyset tilfeldig utover hagen, og bidrar riktignok til trygghet, men gir ofte et ubehagelig lys som er sjenerende for øyet både når vi er ute og inne. Ved å sette spotlights på interessante elementer som et vakkert tre, en fin steinmur eller som diskré ledelys langs gangveier og trapper, oppnår vi samme trygghetsfølelse, men lyset blir mer behagelig og stemningen i hagen en annen. Kunstig belysning av uterommet er kanskje det som tilfører den mest dramatiske effekten, så det er viktig ikke å overdrive. Det kan være fristende med mange lyspunkt, men da blir noe av spenningen borte. Kontrasten mellom mørke partier og belyste områder er nettopp det som skaper effekt. I en naturhage er det diskré og begrenset belysning som gjelder, og så må det også være rom for levende lys.

Øverst: Diskré plassert belysning med varmt lys fungerer godt i en naturhage. Lyslister montert langs kanten av en natursteinsmur framhever det vakre steinarbeidet. Nederst: Lys montert under benken gir en fin effekt.

14

m o d e r n e n at u r h ag e r

89677 naturhager_materie_.indd 14

03/02/12 11.29

Levende lys ved spiseplassen er viktig for den gode stemningen rundt bordet. Blir utebelysningen i hagerommet for sterk, mister man noe av atmosfĂŚren. En dimmer pĂĽ fastmontert utebelysning gir fleksibilitet. ko lu m n e t i t t e l

89677 naturhager_materie_.indd 15

15

03/02/12 11.29

© CAPPELEN DAMM AS 2012 ISBN 978-82-02-34931-8 1. utgave, 1. opplag 2012 Foto: Anne Manglerud Omslag, sats og layout: Bente C. Bergan Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2012 Satt i Myriad Pro 10/14 og trykt på 130 g Arctic Volume White 1,1 Forfatteren har fått støtte fra Det faglitterære fond Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. www.cappelendamm.no

89677 naturhager_materie_.indd 168

03/02/12 11.31