Issuu

Mensviventer påBojangles

OversattavAgneteØye

OlivierBourdeaut

Originalenstittel: EnattendantBojangles OversattavAgneteØye

ThisbookispublishedbyarrangementwithLiteraryAgency WandelCruse,Paris.

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018

ISBN978-82-02-58456-6

1.utgave,1.opplag2018

Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:Corbis/VCG/GettyImages Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

tilforeldrenemine forblandingenavtålmodighetoggodhet, etdagligbevispådereskjærlighet

«Noenmenneskerbliraldrigale… Demåhaettemmeligkjedeligliv.»

CharlesBukowski

Detteerminsannehistorie,med løgnerpåbåderettenogvrangen, forslikeroftelivet.

Farenminsaatførjegblefødt,varjobbenhanså jaktepåfluermedharpun.Hanvistemegharpunenogendødflue.

«Jegsluttetmeddetfordidetvarveldigvanskeligogveldigdårligbetalt,»slohanfastidethan pakketneddettidligerearbeidsredskapetsittiet lakkertskrin.«Nååpnerjegbilverksteder;deter myearbeid,mensværtgodtbetalt.»

Daskolenbegynteettersommerferienogvi skullefortelleomossselvdeførstetimene,hadde jegikkeutenstolthetfortaltomjobbenehans, ogblemildtirettesattogettertrykkeliggjortnarr av.

«Sannhetenlønnersegdårlig,endadenforen

gangsskyldvarlikemorsomsomenløgn,»klaget jeg.

Ivirkelighetenjobbetfarenminmedjuridiske spørsmål.

«Deterjussensomgirossmatpåbordet!» skrattethanogdampetpåpipa.

Hanvarverkendommer,fullmektig,notareller advokat,hanvarabsoluttikkenoesånt.Jobben haddehanfåtttakketværeenvennsomvarsenator.Sidenhanbleholdtorientertomnyeloverog forskrifterrettfrakilden,haddehankastetseguti ennyprofesjonsomsenatorenhaddesattsammen avbiterlittherfraogderfra.Nyeregler,nyttyrke. Slikblehan«bilverkstedåpner».Foråsørgeforen sikkerogsunnbilparkhaddesenatorenbestemtat allemåtteigjennomentekniskkontroll.Eiereav skranglekjerrer,limousiner,nyttekjøretøyerogalskensfirhjulingermåttelabilengjennomgåenlegeundersøkelseforåunngåulykker.Allemåttetil pers,riksomfattig.Ogsidendetvarobligatorisk, tokfarenminsegsvært,sværtgodtbetalt.Han fakturerteforturentilogfra,forvisittoggjenvisitt,ogetterlatterutbruddenehansådømmegikk detsværtsåbra.

«Jegredderliv,jegredderliv!»lohanmed nesenibankutskriftene.

Pådennetidenvardetsværtinnbringendeå reddeliv.Etteråhaåpnetetutallbilverkstedersolgtehandemtilenkonkurrent,noesom

varenlettelseformamma,somikkevarsåbegeistretforathanreddetliv,fordetførtetil athanjobbetmyeogviknaptsåsnurtenav ham.

«Jegjobberovertidforåsluttetidlig,»svarte han,noejeghaddeproblemermedåforstå.

Jegskjøntemegikkesærligoftepåfarenmin.

Medåreneskjøntejeghamlittbedre,menikke helt.Ogdetvargreit.

Hanhaddesagtathanvarfødtsånn,menjegforstorasktatdetaskegrå,litthovnesøkketpåhøyre sideavunderleppen,somgahametpent,litt skjevtsmil,skyldtesiherdigpipebruk.Hårfrisyren hans,medmidtskillogbølgeritinningene,fikk megtilåtenkepåfrisyrentildenprøyssiskeoffiserenpåmalerietigangen.Bortsettfraprøysseren oghamhaddejegaldrisettnoenmeddenhårsveisen.Delettinnsunkneøyehuleneogdesvaktutstående,blåøynenegahametpussigblikk.Dypt ogkulerundt.Pådennetidensåjeghamalltidlykkelig,noehanforrestengjentokofte:«Jegeren lykkeligidiot!»

Noemorenminbesvarteslik:«VitrorDem påDeresord,Georges,vitrorDempåDeres ord!»

Hannynnetheletiden,falskt.Noenganger plystrethan,likefalskt,mensomaltsomgjøres medgodthumør,vardettilåholdeut.Hanfor-

taltegodehistorier,ogdesjeldnegangeneviikke haddegjester,komhanogbrettetsammenden store,tørrekroppensinpåsengenminforatjeg skullesovne.Etteråharulletmedøynene,fortalt omenskog,etrådyr,ennisse,enlikkiste,hadde hanjagetbortallsøvnighethosmeg.Somoftest endtedetmedatjegbleheltoverivrigoghoppet isengenellergjemtemegvettskremtbakgardinene.

«Sånnehistorierertilåsovneståendeav,»sa hanførhangikkutavrommet.

Ogsåderkunnevitrohampåhansord.Søndag ettermiddaggjordehantrimøvelserforåkvitte segmedukasutskeielser.Forandetstorespeilet medforgyltrammeogenstor,majestetisksløyfe påtoppen,mednakenoverkroppogpipainebbet,løftethanknøttsmåhåndvektermenshan hørtepåjazz.Hankaltedet«gymtonic»,forinnimellomtokhanenpauseforådrikkenoenstore slurkergin&tonic,menshansatilmamma:«De burdeprøvegymnastikk,Marguerite,determorsomt,ogjegskalloveDematmanfølersegsåmye bedreetterpå!»

Hvorpåmorenminsvarte,menshanstomed tungespissenmellomtenneneogmedsammenknepetøyeogprøvdeåfiskeoppolivenenfra martinienmedenminiatyrparasoll:«Deburde prøveappelsinjuice,Georges,ogjegskallove DematDekommertilåsynesatgymnastikker

myemindrefestligetterpå!Ogværsåsnillåholde oppmedåkallemegMarguerite.Finnetnyttfornavntilmeg,ellersbegynnerjegårautesomen kvige!»

Jegharegentligaldriskjønthvorfor,menfaren minkaltealdrimorenminveddetsammefornavnetmerenntodageristrekk.Selvomhun bleleiavenkeltefornavnfortereennandre,satte mammastorprispådenneskikken,oghvermorgenpåkjøkkenetsåjeghvordanhunbetraktet pappaogfulgtehammedetlattermildtblikk,med nesenikaffebollenellerhakenihendeneipåvente avdommen.

«Ånei,detkanDeikkegjøremotmeg!Ikke Renée,ikkeidag!Viharmiddagsgjesterikveld!» skrattethun,førhunsnuddeansiktetmotspeilet oghilstepådennyeRenéemedengrimase,den nyeJoséphinemedenverdigmine,dennyeMaryloumedoppblåstekinn.

«DessutenharjegikkenoeRenée-aktigiklesskapet!»

Bareéngangiårethaddemammaetfastfornavn.DenfemtendefebruarhethunGeorgette. Detvarikkedetvirkeligefornavnethennes,men dagenettervalentinsdagenvardetSanktGeorgettesdag.Foreldreneminesyntesdetvarså uromantiskåsettesegvedetforhåndsreservertrestaurantbordomgittavkrampaktigekjærestepar.

HvertårfeiretdederforSanktGeorgettesdag oggikkpåenfolketomrestaurant,derdefikk kelnerensudelteoppmerksomhet.Uansettsyntes pappaatenromantiskfestdagbarekunnehaet kvinnelignavn.

«Vivilgjernereserveredetbestebordet,til GeorgetteogGeorges,takk.Ogsimeg,derehar velikkeigjenflereavdegrusommehjerteformede kakene?Nei!Gudskjelovogtakk!»sahanogreservertebordpåenfinrestaurant.

FordemvarikkeSanktGeorgettesdagnoen dagtilæreforkortvarigeforelskelser.

Etterprosjektetmedbilverkstedenetrengteikke pappalengeråståoppommorgenenforåskaffe ossmatpåbordet,såderforbegyntehanåskrive bøker.Heletidenogmye.Hansattveddetstore skrivebordetmedpapiretforanseg,oghanskrev, lomenshanskrev,skrevneddetsomfikkham tilåle,fyltepipamedtobakk,askebegeretmed aske,rommetmedrøykogarkenemedblekk.Det enestesombletømt,varkaffekoppeneogflaskene medymsedrikkevarer.Menredaktørenesvarte alltiddetsamme:«Detergodtskrevet,riktigvittig,mendetmanglerbådehodeoghale.»Forå trøstehametteravslagenesamamma:«HarDe noengangsettenbokmedhodeoghale,detskulle jammentattsegut!» Detlovigodtav.

Pappasaatmammavardusmedstjernene,noe jegsyntesvarmerkelig,sidenhunsaDetilalle, meginnbefattet.MammasaogsåDetilDamen fraNumidia,enelegantogforbløffendefuglsom boddeileilighetenvårogspankulerteomkring medbuktende,langhals,hvitefjærduskerogildrødeøyne,etteratforeldreneminehaddetatt hennemedhjemfraetformegukjentstedtidligereilivet.Vikaltehenne«frøkenOverflødig», forhunhaddeingensomhelstnyttefunksjonutoveråskrikeveldigkraftigutengrunn,leggeigjen rundepyramiderpåparkettenellervekkemegom nattenmedåkakkepådøratilrommetmittmed detoransjeogolivengrønnenebbet.Frøkenvar somfortellingenetilfarenmin:Hunsovstående medhodetundervingen.Dajegvarliten,prøvde jegofteåetterlignehenne,mendetvarskrekkeligvanskelig.Frøkenlikteatmammalåpåsofaen oglesteogstrøkhenneoverhodetitimevis.Som alleklokefuglersatteFrøkenprispåbøker.En dagvillemammatamedFrøkenpåhandleturi byen,oghaddelagdetvakkerthalsbåndmedperlerforanledningen,menFrøkenvarreddforfolk, ogfolkvarreddeforFrøken,somskreksomaldri før.Engammeldamemedendachshundhaddetil ogmedsagtatdetvarumenneskeligogfarligågå turmedenfuglibåndpåfortauet.

«Pelsellerfjær,hvaerforskjellen!Frøkenhar aldribittnoen,ogjegsyneshunerbetrakteligmer

elegantenndenhårballenDeres.Kom,Frøken,så gårvihjem.Disseindivideneervirkeligaltforplebeiiskeogubehøvlede!»

Hunkomhjemisværtopphissetlune,ognår hunvarislikthumør,gikkhunsomregelinntil pappaforåfortellehamaltidetalj.Ogsomvanligblehunikkegladigjenførhunvarferdig.Hun hissetsegofteopp,menaldrilengeomgangen; pappasstemmevirketalltidberoligendepåhenne.

Restenavtidenlothunsegbegeistreavalt,syntes verdensutviklingvarustyrteligfestlig,ogfulgte munterthoppendemed.Hunbehandletmegverkensomvoksenellersombarn,mensnareresom enskikkelseienroman.Enromanhunelskethøyt oghengivent,ogsomhunfordypetsegitilstadighet.Hunvilleverkenhøresnakkomertingeller tristhet.

«Nårvirkelighetenerbanalogtrist,sådiktopp enfinhistorietilmeg.Deersåflinktilålyve;det haddeværtsyndomviikkefikkgledeossover det.»

Dermedfortaltejeghenneomminoppdiktede dag,oghunklappetfrenetiskihendeneogklukketavlatter.

«Forendag,elskedebarn,forendag,jegerså gladpåDeresvegne.Deharnokhattdetveldig morsomt!»

Såoverøstehunmegmedkyss.Hunsaathun plukketpåmeg,ogjegliktegodtåbliplukketpå

avhenne.Hvermorgen,etteråhafåttdetdagligefornavnet,gahunmegenavdenyparfymerte fløyelshanskenesineforathåndenhennesskulle ledemeggjennomdagen.

«Denbarnsligeoppførselenpregetnoenavansiktstrekkenehennes,søte,lubnekinn,grønne øynesomglitretskøyeraktig.Despragletehårspenneneavperlemorsomhunfestetlitthistog herforåtemmeløvemanken,gahenneetordløst pregavforvokstskolepike.Mendefyldige,karmosinrødeleppenedersmale,hvitesigarettervippetnærmestsomvedetmirakel,ogdelangeøyevippenesomvurdertelivet,vistebetrakterenat hunvarvoksen.Delettekstravaganteogsvært eleganteantrekkene,elleridetminsteeteller annetimåtendevarsattsammenpå,avslørtefor etgranskendeblikkathunhaddelevd,athunvar påhøydemedsinalder.»

Detteskrevpappaidenhemmeligeskriveboken somjeglestesenere,etterpå.Omdetikkehadde noenhale,haddedetiallefallhode,ogdetvar ikkeethvilketsomhelsthode.

Foreldreneminedansetheletidenogoveralt. Sammenmedvenneromkvelden,baredetoom morgenenogettermiddagen.Noengangerdansetjegsammenmeddem.Dedansetpåenaldelesutroligmåte.Develtetaltpåsinvei,ogpappa slyngetmammaoppiluftenogfangethenneetter

negleneetterenpiruett,noengangerto,tilog medtre.Hanhuskethennemellombeina,snurrethennerundtsomenværhane,ognårhan vedetuhellmistettaket,blemammasittendepå bakenpågulvetmedkjolenrundtsegsomen kopppåettefat.Nårdedanset,blandetdealltiddemestavsindigedrinker,medparaplyer,oliven,skjeerogetheltbatteriavflasker.Påbuffeen istua,foranetgigantiskfotografiisvart-hvittav mammasomhopperutietsvømmebassengiaftenkjole,stoenvakker,gammelgrammofonspiller,derdensammeLP-enmeddensammesangen avNinaSimonestadiggikk:«MisterBojangles». Detvardenenesteplatensomfikklovtilåblispilt pågrammofonen,allannenmusikkvarhenvisttil etmermoderneoglittkjedelighi-fi-anlegg.Denne melodienvaraldelesutrolig.Denvartristogmunterpåengang,ogdenhensattealltidmammai sammetilstand.Låtenvartelenge,mensluttetalltidforfort,ogmammautbrøt:«SettpåBojangles igjen!»,menshunklappetivrigihendene.

Såvardetåtagrammofonarmenogsettediamantstiftenirillenigjen.Detmåtteendiamanttil forågislikmusikk.

Foratviskullekunnehasåmangegjestersom mulig,varleilighetensværtstor.Pågulvetigangendannetstoresvarteoghvitefliseretgigantisksjakkbrett.Pappahaddekjøptførtisvarteog

hviteputer,ogonsdagettermiddagspiltevistorslagnepartierovervåketavblikkettildenprøyssiskeoffiseren,somfungertesomdommer,men somaldrisanoe.NoengangerkomfrøkenOverflødigogforstyrretspilletvedådyttetildehvite putenemedhodetellerpikkeidemmednebbet.

Detvaralltiddehvite,entenfordihunikkelikte dem,ellerfordihunliktedemaltforgodt.Det varikkegodtåsi,viskjøntealdrihvorfor,Frøkenhaddesinehemmelighetersomalleandre.Iet hjørneavhallenvardetetfjellavpostsomforeldreneminehaddebygdavallebrevenedefikk, menikkeåpnet.Fjelletvarsåimponerendeatjeg kunnekastemegpådetutenåslåmeg.Detvaret morsomtogmyktfjellsomutgjordeendelavinventaret.Avogtilsapappa:«Hvisduikkeoppførerdegordentlig,måduåpneallpostenogsortereden!»

Menjegmåttedetaldri,hanvarikkeslem.

Stuavarheltkoko.Detvartoblodrøde,paddelignendelenestolerderforeldreneminekunne sittebehageligogdrikke,etglassbordmedsand iallefargerunderplaten,engigantisk,polstretblåsofadetvarpåbudtåhoppei,etterråd framamma.Hunhoppetoftesammenmedmeg, oghunhoppetsåhøytathunstøttebortikrystallysekronenmedtusenstearinlys.Pappahadde rett:Hvishunville,kunnehunvirkeligværedus medstjernene.Rettoverforsofaen,påengam-

melamerikakoffertfullavklistremerkerfraforskjelligehovedsteder,stoenliten,støveteTVsom ikkevirketsærliggodtlenger.Allekanalerviste kornetebilderigrått,svartoghvitt.Foråstraffe denfordedårligeprogrammenehaddepappasatt enluemedeselørerpåden.Noengangersahan: «Hvisduikkeoppførerdegskikkelig,skrurjegpå TV-en!»

Detvarskrekkenåmåttesepåfjernsynitimevis.Menhanskruddedensjeldenpå,hanvar ikkeslem.Påskjenken,sommammasyntesvar stygg,haddehunlattdetvokseeføy,somhunsyntesvarpent.Møbeletvardermedblittenkjempemessigplantesomfelteblader,ogsommåttevannes.Detvaretsnodigmøbelogensnodigplante. Ispisestuafantesaltmantrengtetiletmåltid,et stortbordogmangestolertilgjester,ogtiloss selvsåklart,detskullebaremangle.Tilsoverommeneførteenlanggangdervisattesprintrekorder,iallefallifølgestoppeklokken.Pappavant alltid,ogfrøkenOverflødigtaptehvergang;konkurranservarikkenoeforhenne,oguansettble hunskremtavklapping.Pårommetmittstodet tresenger:enliten,enmellomstorogenstor.Jeg haddevilletbeholdedegamlesengenemineder jeghaddehattnoenfinestunder,ogdermedble jegutsattforvalgetskvaler,selvompappasyntesatvalgenemineminnetmestometpulterkammer.PåveggenhangenplakatmedClaudeFran-

çoisigloretedress,sompappahaddeforvandlet tildartskivevedhjelpavenpasser.Pappasyntes Françoissangsomettreskeverk,mengudskjelov, somhansa,haddeelektrisitetsverketsattenstopperfordet,utenatjegskjøntehvordanellerhvorfor.Hanvaravogtilvrienåforstå,detkanikke nektes.Kjøkkengulvetvarfulltavalskenspotter medspiseligeplanter,menmammaglemtefordet mesteåvannedem,sådetvarvisnestråoveralt.

Mennårhunførstvannetdem,gahundemalltidformye.Pottenebletildørslagogkjøkkenet enskøytebaneifleretimer.Etsatanskaossom vartehelttiljordatrakktilsegoverskuddsvannet igjen.FrøkenOverflødigliktegodtatkjøkkenet varoversvømt.Detminnethenneomhennestidligereliv,samamma,daristethunpåvingeneog blåsteopphalsensomentilfredsfugl.Mellomstekepanneroggryteritakethangentørketsyltelabb somvarmotbydeligåsepå,mensomsmakteriktiggodt.Mensjegvarpåskolen,gjordemammai standenmassegodmatsomhunlevertetiltraktøren,sombraktedentilbakenårvitrengtedet, noesomgjordegjesteneheltoverseg.Kjøleskapetvaraltforlitetilalle,sådetvaralltidtomt.

Mammainvitertealltidenmassegjestertilmiddag,uansettnårpådøgnetdetvar:venner,naboer (iallefalldesomikkevarreddforleven),pappastidligerekolleger,portnerkona,mannenhennes,postbudet(hvishandukketopppåetbe-

leiligtidspunkt),kjøpmannensomkomfradet fjerneMaghreb,mensomholdttilibutikkensin iførste,ogengangtilogmedengammelmanni filleteklærsomluktetveldigvondt,mensomvirketgodtfornøydlikevel.Mammakomikkeoverensmedklokketider,sånårjegkomhjemtilformiddagsmat,kunnedetvankelammestek,mens viandregangermåtteventetilmidtpånattenfør detblemiddag.Dasmurteviossmedtålmodighet ogdansetogspisteoliven.Detkunnehendeatvi dansetforlengetilatvifikkspist,ogdabegynte mammautpånattenågråteforåvisemeghvor leiseghunvar,ogplukketpåmegogklemtemeg hardtinntilsegmedtårevåttansiktogdrinkånde. Sånnvarmorenmin,ogdetvarfint.Gjestenelo myeoghøyt,ogfratidtilannenvardesåslitne avåhaleddsåmyeatdeovernattetienavdeto ekstrasengenemine.Ommorgenenbledevekket avskrikenetilfrøkenOverflødig,somoverhodet ikkevarnoentilhengeravåliggeogdrasegom morgenen.Nårvihaddegjester,sovjegalltididen storesengen,fordasåjegdemliggesammenfoldetsomtrekkspillibabysengenminnårjegvåknet,ogdetsyntesjegalltidvarurkomisk.

Trenetteriukahaddevienbestemtgjest.SenatorenforlotsineenemerkeriFrankrikesmidtefor åtasittpalassibesittelse.Pappakaltehamhengivent«Drittsekken».Jegharaldrifåttgreiepå

hvordandemøttes,forversjoneneendretsegfor hverdrink,mendehaddedetutroligfestligsammen.Drittsekkenhaddehårsomvarklipttvertav. Ikketvertavunderhakensompåenjente.Han haddekortbørstehårsomvarkliptivaterpåtoppen–altsåikkebollesveis,menhårklipttvertav oppåetrødtogrundtfjessomvardeltitoaven flottbart,medtynnestålbrillersombleholdtpå plassavetparsnodigeørersomlignetkongereker.

Hanhaddeforklartmegatørenehanshaddefasongsomkongerekerfordihanhaddespiltrugby, noejegikkeskjøntehelt,menjegerklærteuansett at«gymtonic»varenlangtmindrerisikabelidrett ennrugby,iallefallforørene.Fargen,utseendet ogdenmaltraktertebruskenhaddeantattformav enreke,sånnvardet,ogdetvarverstforham.

Nårhanlo,ristethelekroppenstøtvis,ogsiden hanloheletiden,skalvskuldrenehanspermanent.Hansnakkethøytogknitrendesomengammeltransistorradio.Hanhaddealltidmedsegen enormsigar,somhanaldritente.Hanhaddedeni håndenellerimunnennårhankom,ogstakkden ietuietnårhangikk.Såsnarthantrådteoverdørstokken,begyntehanårope:«Caipiroska,Caipiroska!»

Ilangtidtroddejegdetvardettehankalteden russiskekjærestensin,menhundukketaldriopp, såforåroehamnedservertepappahamendrink medisbiterogmynte,ogsenatorenvarlikeblid

uansett.MammalikteDrittsekkengodt,forhan varmorsom,gahenneenstrømavkomplimenteroghaddesørgetforatvitjentevanvittigmye penger,ogjegliktehamavdesammegrunnene, verkenmerellermindre.Underdelange,nattlige danseseanseneprøvdehanåkysseallemammas venninner.Pappasaathanhoppetpåenhveranledning.Noengangervirketdet,ogdaforsvant hanhoppendemedanledningeneinnpåsoverommet.Noenminutterseneredukkethanlykkelig oppigjen,rødereiansiktetennnoengang,mens hanbrøltenavnetpådenrussiskekjæresten,for hanhaddevelmerketatnoeikkevarheltsomdet skulle.

«Caipiroska!Caipiroska!»skrekhanmuntert ogrettetpåbrilleneoverrekeørene.

PådagtidjobbethaniLuxembourg-palasset, somriktignoklåiParis,noejeghaddeproblemermedåbegripe.Hansaathanskullearbeide sent,menhandukketalltidsværttidligopp.Senatorenførteetmerkeligliv.Nårhankomhjem, sahanatjobbenhanshaddeværtmyemorsommereførmurenfalt,fordavardetmyelettereå setingtydelig.Jegtolketdettedithenatkontorethansvarblittpussetopp,ogatdehadderevet enmurogskalketigjenvindueneisammeslengen.Jegskjønteatnårhankomtidlighjem,skyldtesdetikkearbeidsforholdene,ikkeengangfor endrittsekk.Pappasaomham:«Drittsekkener

minmestdyrebarevenn,forvennskapethanshar ingenpris!»

Ogakkuratdétforstojegfulltut.

Forpengenefrabilverkstedenehaddepappakjøpt etvakkertliteslottiSpania,langtnedeisør.En litenbiltur,enlitenflytur,enlitenbilturigjenog enmassetålmodighet.Slottetlåoppeifjellene, littovenforenkritthvitlandsbyderdetaldrivar noenomettermiddagenogenmassefolkomnatten.Fraslottetsåmanikkeannetennpinjeskog, iallefallnesten.Tilhøyrevardetterrassermed enmasseoliventrær,appelsintrærogmandeltrær somhangutoverenmelkeblåinnsjøomgittav enmajestetiskdemning.Pappasaatdetvarhan somhaddebygdden,ogataltvannetvilleharent ut,haddedetikkeværtforham.Menjeghadde problemermedåtropådet,fordetfantesikke noenredskaperihuset,sådetvaringengrunn tilåoverdrive,tenktejeg.Havetlåikkesålangt unna,ogdervardetfulltavfolkpåstrendene,i hotellkompleksene,pårestauranteneogitrafikkkorkene,detvaraldelesforbløffende.Mammasa athunikkeskjøntesegpåferiegjestersomdrofra byenforåbesøkeenannenby,hunsaatstrendene varforurensetavfolksomsmurteseginnmedfett foråblibrune,endadevartjukkeogfeitenok frafør,ogataltsammenbarevarbråketeogilleluktende.Mendetforhindretikkeossiåsoleoss

pådesmåstrendenelangsinnsjøen,somikkevar størreenntrebadehåndklær,detvarmyehyggeligere.Påtaketavslottetvardetenstorterrasse medskyeravsjasmin,somhaddedenfordelenat deluktetsværtgodt.Utsiktenvarvirkeligspektakulær.Dengjordeforeldreneminetørste,såde drakkvinmedfruktoppi,såderforspistevien massefruktdagognatt,vidrakkfruktogdanset.MisterBojanglesvarselvsagtmedpåturen, ogfrøkenOverflødigkomsenere.Vidrooghentethennepåflyplassenfordihunhaddeenhelt spesiellstatus.Hunreisteieneskemedhullider barehodetoghalsenstakkut,såhunskreknaturlignokengoddel,ogforengangsskyldmedgod grunn.Foreldrenemineinviterteallevennenesine tilåkommeogspisefrukt,danseogsolesegved innsjøen,ogdesyntesfaktiskatdetvarreneparadiset,ogatdetikkevarnoengrunntilåsinoe annet.Jegkunnedratilparadisnårjegville,men særlignårforeldreneminebestemtedet.

MammafortaltemegoftehistorienomMisterBojangles.Historienhansvarsommusikk:vakker, dansendeogmelankolsk.DetvarderforforeldreneminelikteådansesaktetilMisterBojangles, detvarmusikkforfølelsene.HanboddeiNew Orleans,endadetvarforlengesiden,igamle dager,ogdetoverhodetikkevarnoenyttveddet. Ibegynnelsenreistehanrundtmedhundensin

ogidegamleklærnesine,langtsørpåetannet kontinent.Sådødehunden,ogingentingblesom dethaddevært.Dabegyntehanådansepåbarer, fortsattidesammegamleklærne.Handanset, MisterBojangles,handansetfaktiskabsolutthele tiden,akkuratsomforeldrenemine.Folkbetalte hammedølforathanskulledanse,såhandanset idealtforstorebuksene,hanhoppetkjempehøyt oglandetveldigmykt.Mammasaathandansetforathundenhansskullevendetilbake,hun haddedetfraensikkerkilde.Ogselvdansethun foratMisterBojanglesskullekommetilbake.Det varderforhundansetheletiden.Rettogslettfor athanskullekommetilbake.