MARK CHEVERTON
Bok nummer en i Gameknight999-serien Et uoffisielt Minecraft-eventyr
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Bazar Forlag as Ankerveien 209 1359 Eiksmarka www.bazarforlag.com
Originalens tittel: Invasion of the Overworld An Unofficial Minecraft book Copyright © 2014 by Gameknight Publishing, LLC Invasjonen av Oververdenen er et originalt Minecraft-faneventyr. Det har ingen forbindelse med Minecraft eller MojangAB, men er et uoffisielt arbeid som ikke er sanksjonert eller godkjent av skaperne av Minecraft. Invasjonen av Oververdenen er en fiksjon. Navn, karakterer og hendelser er et produkt av forfatterens fantasi eller er brukt fritt. Noen likheter med faktiske hendelser eller personer, levende eller døde, er tilfeldige. Minecraft® er det offisielle varemerket til MojangAB Minecraft ®/TM & © 2009-2013 Mojang / Notch Alle egenskapene til Gameknight999 i historien er fri fantasi og representerer ikke den virkelige Gameknight999, som er det motsatte av karakteren i boka og er en flott og omtenksom fyr. Teknisk konsulent: Gameknight999 Norsk copyright © Bazar Forlag as, 2016 Oversatt fra engelsk av Inge Ulrik Gundersen Omslagsdesign: Sky Pony Press/Skyhorse Publishing Inc. Omslagsillustrasjon: JiaSen Tilrettelegging av design: Nic Oxby Sats og grafisk form: Hamar Maskinsetteri Satt med: Minion 11,8/16 pt Trykk og innbinding: TBB, Slovenia Trykt på 70 g Holmen Book Cream, bulk 1,6 ISBN 978-82-8087-783-3 Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Bazar Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring kun tillatt i den utstrekning det er hjemlet i loven eller gjennom avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar eller inndragning og kan straffes med bøter og fengsel.
TAKK TIL Jeg vil takke alle mine venner og familien min som har støttet meg gjennom dette eventyret: Geraldine, som med sin helhjertede støtte og iver for denne boka har holdt meg gående. Gameknight999, som presset meg til å prøve Minecraft, og inspirerte til skrivingen av denne boka. Chad, som alltid har vært til hjelp og støtte, og vært en ivrig støttespiller å kaste ball med. Og min fantastiske kone, som med sin tro på meg har holdt meg gående når veien har blitt tung og motivasjonen dalte. Og en spesiell takk til alle leserne som har kontaktet meg. Deres omtenksomme kommentarer motiverer meg til å jobbe hardere, sånn at neste bok blir enda bedre enn den forrige.
«Det vi gjør for oss selv, dør med oss. Det vi gjør for andre og verden, dør aldri.» – ALBERT PINE
HVA ER MINECRAFT? Minecraft er et sandkassespill som gir spilleren muligheten til å bygge fantastiske byggverk av strukturblokker i forskjellige materialer: stein, jord, sand, sandstein …Vanlige fysiske lover gjelder ikke, for det er mulig å lage byggverk i kreativmodus som trosser tyngdekraften eller ikke har synlig støtte.
8
MARK CHEVERTON
De kreative mulighetene i dette programmet er utrolige. Man kan bygge hele byer, samfunn som henger på klipper, og til og med byer i skyene. Selve spillet blir imidlertid spilt i overlevelsesmodus. I denne settingen blir spillerne sluppet ned i en verden av blokker, uten annet enn klærne de går og står i. Vel vitende om at natta ikke er langt unna, må spillerne samle ressurser: tre, stein, jern og så videre, for å lage redskaper og våpen slik at de kan beskytte seg når monstrene kommer. Natta er monstrenes tid. For å finne ressurser må spillerne lage gruver, grave seg dypt ned i kjernen av Minecraft i håp om å finne kull og jern, som begge er nødvendige for å lage våpnene og rustningene av jern man må ha for å overleve. Mens man graver, vil man komme til huler, kamre fylt med lava, og kanskje en forlatt gruve eller katakombe, der skattene ligger og venter på å bli funnet i ganger og rom patruljert av monstre (zombier, skjeletter og edderkopper), som bare venter på å ta den som ikke passer seg. Selv om landet er fullt av monstre, er ikke spilleren alene. Det fins digre servere der hundrevis av spillere spiller spillet, og alle deler områder og ressurser med andre skapninger i Minecraft. Det fins landsbyer på spillets overflate, og disse små byene er befolket av NPC-er (karakterer som ikke er spillere). Innbyggerne svinser rundt i landsbyen og gjør det landsbyboere gjør, og de har kister med skatter, noen ganger store, andre ganger ubetydelige, skjult i boligene sine. Ved å snakke med disse NPC-ene, eller borgerne, kan spillerne byttehandle gjenstander for å tilegne seg sjeldne edelsteiner eller ingredienser til heksebrygg, eller skaffe seg en bue eller et sverd.
INVASJONEN AV OVERVERDENEN
9
Dette spillet er en fantastisk plattform der man kan bygge maskiner (drevet av rødstein, ikke ulikt elektriske kretser), med enkeltstående spill, spesialkart, og PvP-arenaer (spiller mot spiller). Minecraft er et spill med masse spennende kreativitet, nervepirrende kamper og skremmende skapninger. Det er en berg og dal-banetur gjennom et landskap fullt av eventyr og spenning, med oppløftende seire og bitre nederlag; ha en fin tur.
OM FORFATTEREN Jeg elsker å spille Minecraft med sønnen min nå. Det har ikke alltid vært sånn, sønnen min måtte faktisk dra meg med, til sterk motstand. Men nå … elsker jeg det. Saken er den at han så en video om Minecraft på YouTube, og sa selvfølgelig at han bare måtte ha det. I løpet av den neste måneden minnet han stadig meg og kona på at Minecraft var supert, og at han ikke kunne leve uten. Til slutt ga jeg etter og kjøpte Minecraft. Han valgte sitt eget brukernavn, Gameknight999, og så satte han i gang. Til å begynne med spilte han alene, men det gikk ikke lenge før han begynte å rope oss inn på kontoret vårt så han kunne vise oss hva han hadde bygd … og det var ganske imponerende. Han hadde bygd et digert slott, og en hinderløype med bevegelige deler, og en underjordisk by … byggverkene hans tok helt pusten fra oss. Som ingeniør blir jeg umiddelbart betatt av alt som gir meg mulighet til å bygge noe. Så jeg satt der med sønnen min og lot ham lære meg hvordan man spiller Minecraft. Jeg kjøpte umiddelbart min egen brukerlisens, Monkeypants271 er brukernavnet mitt, og så ga vi oss i vei inn i det
12
MARK CHEVERTON
digitale landskapet sammen og bygde tårn, sloss mot zombier og flyktet fra smygere. Han ble så glad i å spille Minecraft at vi kjøpte en server til ham julen etter. Han holdt på i månedsvis med å bygge ting på serveren sin: slott, broer, undervannsbyer, fabrikker, alt mulig som fantasien hans kunne komme på. Deretter tok han med seg skolekameratene sine og bygde noen virkelig gigantiske byggverk. Jeg hjalp selvsagt også til, til dels for å følge med på hva som foregikk, men også fordi jeg er en skikkelig nerd og liker dette spillet. Jeg ble overveldet over hvor stolt han var av byggverkene sine. Han lagde videoer som viste byggverkene og la dem ut på YouTube. Vel, en dag klarte noen andre barn å komme seg inn på serveren, antagelig fordi sønnen min eller en av vennene hans hadde gitt dem IP-adressen. De andre barna ødela alt han hadde bygd, knuste alt til det bare var et krater igjen. De jevnet alt med jorden, utslettet måneder med arbeid. Neste gang sønnen min logget seg på, så han at alt han hadde bygd var ødelagt, og han ble helt knust. På toppen av det hele la disse ungene ut raseringen av serveren hans på YouTube. Dette var det perfekte «læringsøyeblikket» for å snakke om nettmobbing. Jeg prøvde å besvare min sønns spørsmål om hvorfor noen ville gjøre noe sånt, hva slags mennesker som var stolte av å ødelegge det andre hadde skapt, men svarene mine falt på steingrunn. Det var da jeg kom på ideen om å lære opp sønnen min ved hjelp av det han likte best – Minecraft. Jeg skrev den første boka, som heter Invasjonen av Oververdenen, og den lærte barn om nettmobbing og hvordan det virker på andre, i tillegg til at den understreker betydningen av vennskap, med Minecraft som bakteppe for lærdommen.
INVASJONEN AV OVERVERDENEN
13
Sønnen min og jeg spiller fortsatt Minecraft sammen, og vi har skapt byggverk som forekommer i Slaget om Underverdenen, den neste boka i Gameknight999-serien. I bok nummer tre, Møtet med dragen, følger vi Gameknight og vennene hans til Enden. Takk til alle som har sendt meg e-post på nettsiden min www.markcheverton.com. Jeg setter pris på alle de vennlige kommentarene fra både barn og foreldre. Jeg prøver å besvare alle e-poster, og beklager hvis jeg har oversett noen. Se etter Gameknight999 og Monkeypants271 der ute på serverne. Fortsett å lese, vær snille, og se opp for smygere. Mark Cheverton
KAPITTEL 1
GAMEKNIGHTS SPILL Den enorme edderkoppen gikk sakte mot skjulestedet hans, målrettet, alle de røde øynene glødet som kull i et døende bål. Gameknight999 visste at den kom, men var ikke redd: Jernrustningen ville beskytte ham. Han ville faktisk at edderkoppen skulle komme nærmere, håpet at han hadde timet det helt riktig. Klikkende lyder fra edderkoppen lød mellom trærne i skogen og ble høyere etter hvert som den kom nærmere. Så kom det flere lyder, nå var det to edderkopper som var på sporet av ham. Han lente seg fram for å se rundt stammen til et knudrete tre, kastet et kjapt blikk og så de to edderkoppene som lette etter ham, disse monstrene som kikket inn i mørke huler og buskas. Gameknight trakk seg tilbake bak treet, dro fram en fakkel og satte den på bakken, det gule lyset lagde en varm, opplyst sirkel som lett kunne sees av andre spillere. Etter noen sekunder gravde han opp fakkelen med diamanthakken sin og la den tilbake i arsenalet. Det vil forhåpentlig tiltrekke seg litt oppmerksomhet, tenkte han for seg selv. Gameknight trakk sverdet og løp ut i åpent terreng. De to edderkoppene fikk øye på ham og fulgte etter, og nå ble
16
MARK CHEVERTON
forfølgernes stemmer supplert med lyden av en sløv zombie. Gameknight løp så fort han kunne, rundt trær og over bakketopper, sørget for at de sinte vennene hans fortsatt var like bak, at hundene fortsatt løp etter reven. Da fikk han øye på byttet sitt i det fjerne: To av lagkameratene hans nærmet seg. Gameknight smilte forventningsfullt. Hei, Dreadlord24, Salz, jeg er her borte, skrev Gameknight på chatten. Meldingen ble sendt til alle på serveren. Jeg trenger hjelp. Vi kommer, skrev Dreadlord. Gameknight så seg tilbake og saktnet farten, lot monstrene komme litt nærmere, lydene fra edderkoppene ble sterkere. Han så framover og oppdaget at lagkameratene var akkurat der han ville de skulle være. Bli der, jeg kommer til dere, skrev Gameknight. Han fortsatte framover med kurs for sine to uvitende redningsmenn, løp i et bredt sikksakkmønster for å gi zombien mulighet til å holde følge. Han måtte holde alle de tre monstrene samlet for at dette trollet skulle fungere. Da zombien og edderkoppene hadde tatt ham igjen, løp Gameknight mot kameratene sine. De sto på en bakketopp uten trær, med den kraftige skogen rundt på alle kanter. Det minnet ham litt om læreren hans, Mr. Jameson, med den blanke skallen som stakk fram fra en ring av hår. Stønn … klikk-klikk-klikk. Monstrene begynte å komme litt for nær, han måtte følge med, ellers ville han ødelegge trollet sitt. Han konsentrerte seg om øyeblikket og spurtet opp bakken mens han lokket monstrene etter seg. Ødeleggelseslysten deres gjorde at de fulgte lydig etter. Da Gameknight kom opp på toppen av
INVASJONEN AV OVERVERDENEN
17
bakken, møtte han de to lagkameratene sine og fortsatte å løpe med de sultne beistene på slep. Gameknight, hvor skal du? spurte Salz. Forvirringen var tydelig i meldingen. Jeg trodde du trengte hjelp. Jeg tok feil, skrev Gameknight, det var dere som trengte hjelp. I samme øyeblikk stormet monstrene ut fra trærne og opp til bakketoppen, der de umiddelbart kastet seg over de to spillerne. Begge edderkoppene overfalt Dreadlord mens zombien langet ut etter Salz. Disse to spillerne var relativt ferske, og hadde bare lærrustninger og steinvåpen. Deres mangel på erfaring og blinde tillit til Gameknight999 ble deres bane. Svarte, hårete edderkoppbein langet ut etter Dreadlord og rev opp rustningen hans på et øyeblikk, klikkingen deres ble sterkere etter hvert som de angrep. Det hørtes nesten ut som om skapningene gledet seg over tanken på å drepe. Samtidig langet de grønne armene til zombien ut mot Salz og pepret ham med knusende slag. Rustningen til Dreadlord røk først, etterfulgt av HP (helsepoeng) som raskt falt til null. Så forsvant han med et plopp, mens eiendelene hans lå igjen og svevde over bakken. Edderkoppene var fortsatt sultne på ødeleggelse, og vendte de glødende øynene mot Salz. Han kjempet fortsatt mot zombien, og så ikke de to edderkoppene før de hoppet på ham bakfra. HP-en hans falt raskt til null. Gameknight tok blikket fra kampen der han satt og lo foran dataskjermen, mens en følelse av skadefryd skyllet gjennom ham. Han elsket å trolle folk, også sine egne lagkamerater. Gameknight, du suger, skrev Dreadlord fra fengselet, det nye startpunktet der man havner når karakteren dør i dette PvP-spillet. Ja, takk skal du søren meg ha, tilføyde Salz.
18
MARK CHEVERTON
LOL, svarte Gameknight, før han snudde og satte kursen mot kampens midtpunkt. Minecraft var antagelig det beste han visste. Han satt i kjelleren i timevis og spilte dette spillet, bygde både eiendeler og aktelse på mange servere for flere spillere, vanligvis på andres bekostning. Gameknight var tolv år gammel og ikke særlig stor for alderen, men det spilte ingen rolle i Minecraft. Det eneste som betydde noe, var rustninger, våpen og en nådeløs strategi som innbefattet å ofre andre for å nå egne mål. Gameknight smilte når han tenkte på de to idiotene han nettopp hadde trollet, og alle de andre han hadde gjort det samme mot før. Han konsentrerte seg om spillet igjen, flyttet karakteren sin tilbake til hendelsene, på jakt etter flere ofre. Han brydde seg ikke om hvilket lag de var på. Det var flere triks å bruke mot de andre spillerne, og ingen var så god til det som ham. Han hadde fortsatt et supert triks han kunne bruke mot alle spillerne på denne serveren, noe som ville få dem til å huske navnet «Gameknight999». Han løp opp på en liten kolle, og derfra kunne han se andre spillere som dengte løs på hverandre i det fjerne. Brukernavnene deres lyste hvitt over de firkantete hodene deres. De sloss ved noe som så ut som en lavaelv med en intrikat buet steinbro over, et kunstverk noen måtte ha brukt mange timer på å bygge. Broen førte til et høyt, rundt tårn bygd av mosegrodd brostein og grå steinblokker. Den flotte runde bygningen raget høyt opp i været. På toppen av tårnet skinte et sterkt, hvitt lys, en diamantfyrlykt som kastet en sterk lysstråle rett opp på den blå himmelen: spillets endelige mål. Over tårnet var det en kloss av hvit ull, målstreken i spillet. Det laget som først klatret opp i tårnet og tok den ulne, hvite
INVASJONEN AV OVERVERDENEN
19
klossen, vant. Fra der han sto, kunne Gameknight se spillere som kjempet ved enden av broen, der de prøvde å få kontroll og krysse lavastrømmen for å komme seg til tårnet. Begge lagene var jevnbyrdige, og ingen av spillerne klarte å løsrive seg fra kampen for å komme seg over broen uten å bli prikket av bueskyttere. Det skulle snart endre seg. Gameknight forflyttet seg til en treklynge i nærheten av slagmarken, la bort sverdet og trakk buen. Den skinte selvlysende blått: Slagkraft II, Styrke IV, og Uendelighet- egenskapene gjorde at den vekket misunnelse hos mange spillere. Han gransket området kjapt for å forsikre seg om at det ikke var noen monstre i nærheten, før han bygde opp en rekke blokker under seg mens han hoppet opp for hver stein han la, sånn at han kom seg opp mellom de løvrike trekronene til trærne rundt. Det ville gi ham et glimrende utsiktspunkt å skyte fra med buen, mens han kunne huke seg ned og gjemme seg mellom de grønne, firkantete greinene. Han spente opp en pil og lot den fly av gårde mot motstanderen … en som kalte seg ChimneySlip. Pilen suste av gårde og fløy gjennom luften i en fin bue, og traff ham rett i ryggen. Karakteren hans blinket rødt og viste at han var truffet. Han skjøt tre piler til, den ene etter den andre, og de falt som dødelig regn over ChimneySlip, ødela rustningen hans og blottla den mørke huden. Gameknight skjøt en siste pil og drepte byttet sitt mens han humret, og så skjøt han på måfå inn i en klynge med spillere, brydde seg ikke om hvem han traff. Pil etter pil suste av gårde fra buen hans mens han spente strengen for hvert skudd. Gameknight fortsatte å pumpe prosjektiler inn i klyngen av spillere, og felte stadig flere av dem.