Kunsten å være normal
Lisa Williamson
Kunsten å være normal
OversattavCecilieWinger
LisaWilliamson
OriginalenstittelTheartofbeingnormal
OversattavCecilieWinger
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-53047-1
1.utgave,1.opplag2017
Omslagogvignetter:©AliceTodd,2015
Sats:Type-itAS,Trondheim2017
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10.2/14.4pkt.SabonogHelveticaNeue-Roman ogtryktpåEnsoluxcream80g/1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilIsla
Enettermiddagdajegvaråtteår,bleklassenminbedtom åskrivenedhvavivilleblinårviblestore.MissBoxgikk fradenenetildenandreiklasserommetogbahverogen omåreisesegogfortellehvavihaddeskrevet.Zachary Olsenvillespilleieliteserien.LexiTaylorvillebliskuespiller.HarryBeaumontplanlaåblistatsminister.Simon AllenvillesågjernebliHarryPotterathanåretiforveien hadderispetinnetlynipannenmedrustensaks.
Menjegvilleikkeblinoenavdissetingene.
Detvardettejegskrev: Jegvilblijente.
Bursdagsgjesteneminesynger«HappyBirthday».Det høresikkebraut.
Lillesøsterenmin,Livvy,syngernestenikke.Huner elleveogharalleredebestemtsegforatdetertragisk kleintmedfamiliebursdager,såhunlarmammaogpappa fåkvekkerestenavsangenalene.Mammaspipetesopran krasjermedpappasflatebass.DetersåilleatPhil,hundenvår,kommersegoppfrakurvenogluskersinveimidt isangeniavsky.Jegskjønnerhamgodt.Helefestener temmeligdeprimerende.Tilogmeddeballongenepappa harbruktheleformiddagenpååblåseopp,serblekeog tristeut,særligdemdetstårskriblet«14idag!»påmed svartsprittusj.Jegerikkeengangsikkerpåombegivenhetensomforøyeblikketutspillersegforanøynenepåmeg, kvalifiserersomfest.
«Ønskdegnoe!»siermamma.Hunharplassertkakeni ensånnvinkelatjegikkeskalleggemerketilatdenerhelt skjev.Detstår«Gratulerermeddagen,David!»medblodrødglasuroverheletoppenavden,men«avid»i«David» erheltsammentrengtfordihunikkefikkplassnok.Fjor-
tenblålyserplassertiensirkelrundtkantenavkaken,og detdrypperstearinnedismørkremen.
«Skynddeg!»sierLivvy.
Menjegvilikkeskyndemeg.Jegvilgjøreakkuratdette påenordentligmåte.Jegbøyermegfremover,stryker håretbakøreneoglukkerøynene.JegstengeruteLivvys masing,mammasgodsnakkingogpappasfiklingmedinnstillingenepåkameraet.Ogplutseliglyderaltdempetog fjernt,omtrentsomnårmandukkerhodetundervanni badekaret.
Jegventernoensekunderførjegåpnerøyneneogblåserutlysenemedettpust.Alleklapper.Pappaavfyreren partypopper,menden«popper»ikkeskikkelig,oginnen hanharfåttennyutavpakken,harmammatentlampene igjen.Ogsåerøyeblikketover.
«Hvaønsketdudeg?Skalveddepåatdetvarnoedustete,»sierLivvyanklagendemenshunsnurrerenlokkav detgyllenbrunehåretrundtlangfingeren.
«Hankanikkefortelledegdet,dumma,fordagårdet ikkeioppfyllelse,»siermammamenshuntarmedkaken utpåkjøkkenetforåskjæredenopp.
«Nemlig,»sierjegoggeipertilLivvy.Hungeiperstraks tilbake.
«Hvorerdetovennenedineigjen?»spørhun,oglegger littekstratrykkpå«to».
«Jegharjosagtdet,FelixeriFloridaogEssieerpåLeamingtonSpa.»
«Uff,sådumt,»sierLivvymednullsympati.«Pappa, hvormangehaddejegielleveårsdagenmin?»
«Førtifem.Allesammenpårulleskøyter.Totaltblodbad,»mumlerpappadystertmenshanfjernerminne-
kortetfrakameraetogstikkerdetinnpåsidenavpc-en sin.
Detførstefotografietsomdukkeropppåskjermen,eret avmegsomsittervedbordetmedetkjempedigertjakkemerkesomdetstår«BursdagGutt»påogenspissfesthatt avpapp.Øynenemineerlukketmidtietblunkogpannen erskinnendeblank.
«Pappa,»stønnerjeg.«Erdunødttilågjøredetakkuratnå?»
«Skalbaremekkelittrødøye-fjerningførjegmailerdem overtilBesta,»sierhanogklikkeriveimedmusen.«Hun varveldigleisegforathunikkekunnekomme.»
Deterikkesant.Bestaerpåbridgepåonsdagskvelder, oghungårikkeglippavbrigdekveldenesinefornoens skyld,allerminstforanti-yndlingsbarnebarnetsitt.Livvy eryndlingsbarnebarnettilBesta,mensåerjoLivvyalles favoritt.
MammahaddebedttanteJaneogonkelTrevorogså, ogsøskenbarnamineKeiraogAlfie.MenimorgesvåknetAlfiemednoenrareprikkeroverhelebrystkassen.Det kanmuligensværevannkopper,sådevarnødttilåtakke nei,slikatvifiremåtte«feire»alene.
Mammakommerinnigjenistuenmedferdigoppskåretkake,hunsetterdennedpåbordet.«Sepåalledisse restene,»sierhunmenshunbetrakterfjellenemedmatvi nestenbaresåvidtharpirketi.«Vikommertilåhanok innbaktpølseogminibløtkakerminstheltframtiljul.Jeg håperbareatjegharnokplastfolietilåpakkeinnaltsammen.»
Kult.Etkjøleskapfulltavmatsomkanminnemegpå hvorsyktupopulærjeger.
Etterkakenogintensivplastfolie-innpakkingerdetgaver. Framammaogpappafårjegennyryggsekktilskolebruk, allesesongenemed GossipGirl og100pund.Livvygir megeneskeCadburyHeroes-sjokoladeogetskinnende rødtdekseltiliPhonenmin.
Omkveldensitterviallesammenisofaenogseren filmsomheter FreakyFriday. Denhandleromenmorog endattersomspiserenforheksetkinesisklykkekakesom gjøratdepåmagiskvisbytterkropperenheldag.Selvsagtfårallesegennyttiglærepengeførfilmenuunngåelig fårenlykkeligslutt,ogforomtrenthundredegangdenne sommerensørgerjegoverdetkatastrofalelivetmittog skulleønskedetvarmerliktplottetistiligetenåringsfilmer.Pappagiropphalvveisogbegynneristedenåsnorke ordentlighøyt.
Dennattenfårjegikkesove.Jegliggervåkensålenge atøyneneminevennersegtilmørket,ogjegkanskjelne omrissetavplakateneminepåveggenogdenlilleskyggen avenmyggsompilerframogtilbakeovertaket.
Jegerfjortenårogtideneriferdmedårenneut.
Deterdensistefredagenisommerferien.Påmandagerjeg tilbakepåskolenigjen.Jegharværtfjorteninøyaktigni dager.
Jegliggerpåsofaenmedlukkedegardiner.Mammaog pappaerpåjobb.Livvyerbortehosbestevenninnensin, Cressy.Jegserengammelepisodeav America’sNextTop Model medenpakkeMarylandDoubleChocolateChipkjeksbalanserendepåmagen.TyraBanksharakkurat fortaltAshleyathunikkeerAmerikasnestetoppmodell.
Ashleygråterbøttevisogalledeandrejenteneklemmer henne,selvomdebruktenesteheledenneepisodentil åprateomhvormyedehatetAshleyoghåpetathun skulledra.America’sNextTopModel-huseteretbrutalt sted.
Ashleystårerbliravbruttavlydenavennøkkelsomblir vriddomiinngangsdøren.Jegsettermegopp.
«David,jegerhjemme,»ropermamma. Hunertidligtilbakefraetmøte.
Jegrynkerpannenmensjeghørerhennesparkeav segskoeneogslippenøkleneibollenveddørenmed
etklirr.Jegnapperraskttilmegheklepleddetvedfotenden,drardetoppoverkroppenminogstikkerdet innunderhakenakkuratidetmammakommerinni stuen.
Hunskjærerøyeblikkeligengrimase.
«Hvaerdet?»spørjegmedmunnenfullavkjekssmuler.
«Duburdekanskjedrafragardinene,David,»sierhun medhendeneihoften.
«Mendaklarerjegikkeåseskjermenordentlig.»
Hunoverhørermeg,tramperborttilvinduetogtrekker gardinenetilside.Ettermiddagssolenflommerinnirommetogfårluftentilåsestøveteut.Jegbuktermegisofaen, skjermerøynene.
«Forgudsskyldda,David,»siermamma,«duervel ikkenoenvampyrheller.»
«Kanhendeatjeger,»mumlerjeg. Hunstønner.
«Se,»sierhunognikkermotvinduet,«deterheltnydeligute.Prøverduseriøståfortellemegatduforetrekkerå liggepåsofaenimørkeheledagen?»
«Korrekt.»
Øynenehennessmalnerførhunsettersegisofaenved føttenemine.
«Ikkerartatduersågusten,»sierhunogdrarenfinger nedlangssidenavdennaknefotenmin.Jegsparkerhenne unna.
«Villeduforetrekkeatjeglåuteisolenheledagenog fikkhudkreft?»
«Nei,David,»sukkerhun.«Detjeg heller vil,eråse deggjørenoeannetmedsommerferiendinennåholde
deginnendørsogsesøppel-tvheledagen.Hvisduikkeser påtv,stengerdudeginnepårommetdittmeddatamaskinen.»
Telefonenringer.Reddetavgongongen.Idetmamma reiserseg,hekterpleddetmittsegfastiringenhennes.Jeg skyndermegågripetakidet,mendeterforsent.Hunser alleredenedpåmegmedetspørrendeuttrykkiansiktet. Jegstivner.
«Hardupådegminnattkjole,David?»
Deterdennattkjolenmammapakketforåhamedseg tilsykehusetdahunskullefødeLivvy.Jegtrorikkehun harhattdenpåsegsiden.Vanligvissovermammaog pappanakne.Dettevetjegfordijegharstøttpådemi trappenmidtpånattenmangenokgangertilåværemerketforlivet.
«Jegtenktedetkunneværesvaltåhadenpåseg,» stammerjeg,«sånnsomdederlange,hvitekjolegreiene arabiskemennpleieråbruke.»
«Hmmmmm,»siermamma.
«Dumåhuskeåtadender,»sierjegognikkermottelefonen. Jegharpåmegnattkjolenmensvispisermiddag,sidenjeg tenkeratdetblirmindremistenkeligpådenmåten.
«Duserutsomengærning,»sierLivvy.Øynenehennes ersmaleavavsky.
«Såså,Livvy,»siermamma.
«Menhangjørdet!»protestererLivvy. Mammaogpappavekslerblikk.Jegkonsentrerermeg skikkelighardtomåbalansereerterpågaffelen.
Ettermiddaggårjegoppiandreetasje.Jegfinnerframlistenjegskrevibegynnelsenavsommerferien,ogsettermeg ibuddhastillingisengenmeddenforanmeg.
TingåutrettedennesommerenavDavidPiper:
1.Lahåretvokselangtnoktilatjegkanhadeti hestehale
2.SeallesesongeneavProjectRunwayUSAikronologisk rekkefølge
3.SlåpappaiWiiTennis
4.LæreoppPhiltilådanse,såvikanblimediBritain’s GotTalentnesteårogvinne250000pund
5.Gjøreferdigsæroppgavenigeografi
6.Fortelledettilmammaogpappa
Jeghaddeénherligukedajegklarteåskrapehåretinni verdensminstehestehale.Menskoleregleneforbyrgutter åhalengrehårenntilskjortekragen,såiforrigeuketok mammamegmedtilfrisørforåklippeavaltsammen.2 og3klartejeglettåfullføreiløpetavdetoførsteukene avferien.Jegskjønterasktatnr.4varentaptsak.Bikkja, Phil,erikkedenfødteartist.
Jegharutsatt5og6mangeganger.Jegharøvdmeg massepånr.6.Jegharforberedtenheltale.Jegdeklamererdeninnihodetmensjegdusjeroghviskerdenutimørketnårjegliggerisengenomnatten.Herendagsattejeg noengamleleker,BigTedogHavfrue-Barbie,oppåputen ogfremførtedenfordem.Devar veldig forståelsesfulle.
Jegharprøvdåskrivedetnedogså.Hvisforeldrene mineskullefinnepååleteordentlig,villedehafunnet
utalligeufullførtekladderstappetnediskrivebordsskuffenmin.Meniforrigeukefullførtejegfaktisketbrev.
Ikkebaredet,detvarlikeførjegdyttetdetinnunderdøren tilmammaogpappassoveromogså.Jegstorettutenfor ogbøydemegnedmotdensmalestrimenavlysoghørte hvordandegjordesegklareforågåtilsengs.Deteneste somskulletilvarenlitendytt,ogsåvilledetværtgjort.
Davillehemmelighetenminliggeder,klartilåblioppdaget,blankogsårbarpågulvteppet.Meniakkuratdet øyeblikketvardetsomomhåndenminblelammet.Ogtil sluttklartejegikkeågjøredet,såjegskyndtemegtilbake tilrommetmitt,fortsattmedbrevetihåndenogethjerte somdundretsinnssyktibrystet.
Mammaogpappalikeråtroatdeerskikkeligkuleog frisinnede,barefordideengangsåRedHotChiliPeppers spilleiGlastonburyogfordidestemtepåDegrønneved sistvalg,menjegerikkelikesikker.Dajegvarmindre, pleidejegåoverhøredemsnakkeommegnårdetrodde jegikkehørtedet.Desnakketmedlavestemmer,ogdefortaltehverandreatdetvar«enfase»,ogatjegkomtil«å voksedetavmeg».Desnakketpånøyaktigsammemåte sommansnakkerometbarnsomersengevæter.
EssieogFelixvetdetselvsagt.Essie,Felixogjegfortellerhverandrealtmulig.Deterderfordennesommerenhar værtsåtøff.Utendemåsnakkemederdetnoendagerjeg harføltatjegkommertilårevne.Mendetholderikkeat EssieogFelixvetdet.Hvisjegvilattingskalbegynneå skje,måjegfortelledettilmammaogpappa.
Imorgen.Jegskalutentvilfortelledemdetimorgen.
Rettetteratjeghargjortferdigsæroppgavenigeografi. Jegkrabberutavsengen,åpnerdørenminpånoenfå
centimetersgløttoglytter.Mamma,pappaogLivvysitter nedeogserpåtv.Lydenavdempet,hermetisklatterdriveropptrappen.Selvomjegertemmeligsikkerpåatde blirværendedernede,idetminstetilprogrammeterslutt, setterjegskrivebordstolenminunderdørhåndtaket.Fornøydmedatjegikkekommertilåbliforstyrret,fallerjeg nedpåhenderogknærogplukkeroppenlitenlillanotisbokogetmålebåndsomjegharlåstinnimetallskrineti bunnenavsokkeskuffen.Jegstillermegoppforanspeilet somhengerpåinnsidenavsoveromsdøren,drarT-skjortenoverhodetogskritterutavunderbuksa.
Påtidemedeninspeksjon.
Somvanligbegynnerjegmedåpressehåndflatenemot brystet.Jeghåperatdetskalværemyktogbløtt,men muskleneunderhudenføleshardesomstein.Jegfinner frammålebåndetogleggerdetrundthoften.Ingenforandring.Jegstårrettoppogned,somenmenneskeliglinjal. Jegerdetmotsatteavmamma,hunharmassevisavfyldigekurver–hofterogrumpeogpupper.
Etterpåstillerjegmegoppmotdørkarmenogmåler høydenmin.167,5.Ingenendringderheller.Jegslipperut etbittelitesukkavlettelse.
Jegflyttermegnedovertilpenisenmin,somjeghater inderlig.Jeghateraltvedden:størrelsen,fargen,atjegalltidkjennerden,atdenbare henger der,atdenharsinegen vilje.
Jegoppdageratdenharvokstheletomillimetersiden forrigeuke.Jegdobbeltsjekker,menmålebåndetlyver ikke.Jegrynkerpannenogskriverdetned.
Jegflyttermegnærmerespeiletsåglassetbareernoen fåcentimeterfranesenogjegmåanstrengemegforå
slutteåblingse.Førstlarjegfingerenglioverhakeogkinn. Noendagererjegheltsikkerpåatjegkjennerskjeggstubberpresseseghardtmothuden,skarpeogstikkete,men ennsålengeerihvertfallhudoverflatenglattoguberørt. Jeglagertrutmunnogskulleønskeatleppenevarfyldigere,rødere.Jegharpappaslepper–smale,medenujevn amorbue.Jegharsååsialtfrapappa.Skikkeliguflaks.Jeg hopperoverhåret(gjørmebruntogumuligåtemmeuansetthvormangeprodukterjegbrukeridet),øynene(grå, kjedelige),nese(spiss-ish)ogørene(utstående),ogisteden snurjeghodetlangsomt,tiljegnesteneriprofil,slikatjeg kanbeundrekinnbenamine.Deermarkerteoghøyeog omtrentdetenestejeglikermedansiktetmitt.
Helttilsluttinspisererjeghendeneogføttene.Noen gangertenkerjegatdeterdemjeghaterallermest,kanskjeendamerennkjønnsorganene,fordidealltiderder, påutstilling.Deersåklumseteoghåreteogsåblekeat denestenergjennomsiktige,somomhudenertynnkakedeigsomerstrukketoveredderkoppaktigeblåblodårerog langeknokletefingreogtær.Detversteeratdeerdigre ogheletidenvokser.Denyeskoleskoenemineerheleto størrelserstørreenndemjeghaddeforrigeskoleår.Dajeg prøvdedempåClarksibegynnelsenavferien,føltejeg megsomensirkusklovn.
Jegtarensistekikkispeilet,pådenfremmedesomser tilbakepåmeg.Jegskjelver.Ukasinspeksjonerover.
«Leo!»Lillesøsterami,Tia,roperopptrappa.Jeglukkerøynene ogprøveråstengehenneute.
Detervarmt.Detharværtvarmtidagevis.Deteldgamletermometeretsomhengerpåkjøkkenet,viser33grader.Jeghar åpnetallevinduerogdører,oglikeveldørjeg.Luftenertjukk ogklebrigsomglovarmsirup.Jegliggerikøyesengatiltvillingsøsterami,Amber,ogsutterpåenbringebærsaftis.Denhar gjorttungenminheltblå.Veitikkehvorfor.Sistjegsjekka,var bringebærrøde.
OmnattensoverjegiunderkøyafordiAmbermenerhunfår klaustrofobi,mennårhunikkeerhjemme,pleierjegåchille ikøyahennes.Hvismanliggermedhodetifotendennærmestvinduet,kanmanikkesedeandrehusene,søppelkasseneellerdengærne,gamledamasomborpådenandre sidenavveien.Hunsompleieråståuteihagenogbare hyleitimevisistrekk.Detenestedukanse,erhimmelenog tretoppene,oghvisdukonsentrererdegordentlighardt,kan dunestenforestilledegatduikkeeriCloverdaleidethele tatt.
«Leo!»roperTiaigjen.
Jegsukkerogsettermegopp.Hunersjuogutroligplagsom.Mutterlothennefåetparhøyhælaskotilforrigebursdag, ognårhunikkeserpåtv,tramperhunrundtihusetmeddem menshunsnakkermedamerikanskaksent.
FarentilTiaheterTony.Hanerifengsel,sonerendomfor heleri.
FarenminheterJimmy.Jegsavnerhan.
«Leo,jegersulten!»sutrerTia.
«Såmekkdegnoemat!»
«Viharikkenoe!»
«Syndfordeg!»
Hunbegynnerågråte.Lydenskjæreriørene.Jegsukkerog kommermegutavkøyesenga.
JegfinnerTianederstitrappen,storetårertrillernedover ansiktethennes.Hunerlavtilåværesjuogmagersomenbinders.Idetsammehunsermeg,slutterhunågråteoglyseropp ietdigert,tåpeligsmil.
Hunfølgerettermeginnpåkjøkkenet,derdeterheltkaos. Detstårstablermedoppvaskikummen.Jegleterimatskapet ogkjøleskapet.Tiaharrett,kjøkkenetertomt,ogingenandre ennGudveitnårmutterkommertilbake.Hungikkrettførlunsj.
Sahunskullebortpåbingoen.Deterikkepengeriglasset,så jegtarutalleputenefrasalongenogsjekkerinnivaskemaskinenogilommenepåallejakkenesomhengerigangen.Det blirenbrafangsttilslutt–4,82pund.
«Dumåbliher,ikkeåpnedørafornoen,»sierjegtilTia.Hun kommerbaretilåforsinkemeghvisjegtarhennemedforå handle.
Jegtarpåmeghettegenserenoggårraskt,medbøydhode, menssvettenpiplernedoverhelemeg.
Utenforbutikkenstårdetengjengmedkarerfragamlesko-
lenmin.Heldigviserdeopptattmedåtriksepåsyklenesine, såjegtarpåmeghettenogdrarglidelåsenheltoppsåingen kanseannetennøynenemine.Jegkjøpertebrød,rødbrus, oppvasksåpeogensjokorullekakesomhargåttoverbestførdatoen.
Velhjemmeigjensetterjegpå Topårømmen pådvdforTia oggirhenneethalvliterglassmedbrusogetstykkeavrullekaken,mensjegvaskeroppogstappernoentebrødibrødristeren.Nårjegsettermegnedpåsalongen,spretterhunborttil megogplanteretvåttkysspåkinnetmitt.
«Takk,Leo,»sierhunmedsjokoladeklissetemunn.
«Stikk,»sierjeg.Menhunklamrersegendafastere,somen apekatt,ogjegerforslitentilådyttehennevekk.Hunlukter saltogeddiketterpotetgullethunspistetilfrokost.
SeneresammekveldleggerjegTia.Muttererfortsattuteog AmbererbortehosCarl,kjæresten.Hunernestenalltidder. Carlerseksten,etåreldreennoss.Hanborborteidenandre endenavboligfeltet.Ambertraffhanpåskøytebanenibyen. Hundrevogprøvdeåskøytebaklengs,ogsåfalthunogslo hodetiisen.Carltoksegavhenneogkjøpteenslush-ismed kirsebærsmak.Ambersadetvarsomenscenefraenfilm.Hun kangodtblilitttåredryppendesentimentalnoenganger.Når hunikkeersentimental,erhuntøffsomfaen.
Jegserenteitactionfilmmedmassevåpenogeksplosjoner påtv.Denernestenferdignårlysetutenforinngangsdørablir tent.Jegsettermegoppogserskyggerbakdetrugleteglasset.Mutterlermenshunprøveråfånøkkelensininnilåsen, menbommergangpågang.Jeghørerenannensomler–en fyr.Herlig.Merfomling.Omsideråpnerdørasegogdefaller inn,kollapseritrappen,knisende.Mutterløfterhodetogleggermerketilatjegserpådem.Hunslutteråkniseogkarrer
segoppistående.Hunleggerenustøhåndpådørkarmenog glorsintpåmeg.
«Hvagjørduoppe?»spørhunogsparkerigjendørabak seg.
Jegbaretrekkerpåskulderen.Fyrenkommersegogsåopp.
Hantørkeravhåndenpåjeansen.Jegharaldrisetthanfør.
«Hei,dinunge?»sierhanogstikkerframhåndenforåhilse.
«JegheterSpike.»
Spikeharkullsvarthårogharpåsegengammelskinnjakke. Hanharenmerkeligaksent.Nårhansierathanerfra«herog derogrundtforbi,»begynnermutterålesomomhanharsagt noeutroligmorsomt.Hungårutpåkjøkkenetforåhentenoe ådrikketilhan.Spikesettersegisofaen,taravsegskoeneog slengerføtteneopppåsalongbordet.Sokkenehansmatcher ikke.
«Hvemerdu,da?»spørhanmenshanviftermedtærneog leggerhendenebakhodet.
«Harikkedunoemed,»svarerjeg.
MutterkommerinnigjenmedenboksStrongbow-sideri hverhånd.
«Ikkeværsåfrekk,»sierhunogrekkerSpikeenboks.«FortellSpikehvaduheter.»
«Leo,»sierjegoghimlermedøynene.
«Jegsådet!»bjeffermutter.Huntarenslurkavsiderenog snursegmotSpike.
«Hanerlittavendrittunge,dennelillekarenher.Anerikke hvorhanhardetfra.Måværefrafarssiden.»
«Ikkepratompappapådenmåten,»sierjeg.
«Jegsnakkeromhanakkuratsomjegvil,takk,»svarermuttermenshunleteretternoeiveska.«Hanerenudugeligdrittsekk.»
«Det.Er.Han.Ikke,»knurrerjeg,medvektpåhvertord.
«Nei?»Huntennerenrøykogtaretgrådigdragavden.
«Hvorerhanhenda?Hvishanersåjævlavidunderlig,hvori svarteerhanhenda,Leo?Hæ?»
Jegkanikkesvarehenne.
«Nettopp,»sierhunogtarentriumferendeslurkavsideren. Jegmerkeratdenvelkjenteknutenimagenvokser,kroppen spennerseg,hudenblirvarmogklam,synetblirtåkete.Jeg prøveråbruketeknikkeneJennyharlærtmeg,jegrullermed skuldrene,tellertilti,lukkerøynene,serformegatjegerpåen ødestrand,etcetera.
Nårjegåpnerøynene,harmutterogSpikeflyttasegbortpå salongen.Dekniserogholderpåsomomjegikkevarirommet.Spikesnikerhendeneunderblusentilmutter,oghunhviskeriørethans.Hunseratjegfølgermedogsluttermeddet hunholderpåmed.
«Oghvaerdetdutroratduglanerpå?»spørhun.
«Ikkenoe,»mumlerjeg.
«Såpelldegvekk,ok.»
Deterikkenoespørsmål.
Jegslamrerigjenstuedørasåhardtathelehusetrister.
Ifølgefamilielegendengikkvannetpåmuttermenshunventa påenkyllingbhunamedpilaffrisogpeshwarinanfraTajMahal CurryHouseiSpringStreet.Ifølgefamilielegendenklamret hunsegfortsattfastinanbrødetdahunfødteAmberentime seinere.Dettokendaenhalvtimeførjegdukkaopp.Tante Kerrysieratjegmåttedrasutmedtang.Jegvisstesikkertat jeghaddedetbedrederjegvar.
Detallerførsteminnetjeghar,eratfarenminskiftetbleie påmeg.Ambermeneratjegikkekanhuskenoefraså langttilbake,menhuntarfeil.Jeghuskeratjegliggerpå stuegulvet,attv-enstårpåbakskulderentilpappaogat pappasynger.Deterikkenoenordentligsang,barenoetøysetehanfantpå.Hanharfinstemme,mykoglav.Deter bareetrasktminne,barenoenfåsekunder,mendeterhelt ekte.
Etterdetermittnesteminneatjegveltermutterstekopp nedfrasalongbordetogskålderbrystkassen.Jegharfortsatt arret,deterformetsomenørnsommanglerenhalvvinge. Davarjegtoogethalvt,ogpappavarborteforlengst.Jeg skulleønskejegklarteåhuskemeromhan,mendetkanjeg
ikke–deterdetenesteminnetjeghar.Jegharselvsagtprøvd åleteetterhanpånettetogsånn,mendeterhundrevissom heterJamesDentonderute,ogforeløpigharjegikkefunnet denrette.
Jeglurerpåhvahanvilletenkthvishansåmegnå–stående foranbadespeiletkleddienlittforstorEdenParkSchool-blazeroverenT-skjorte.
Deterblittkveldenetterogsistedagisommerferien.Imorgesringtemuttervaskerietogsahunvarforsyktilåjobbe,hun harliggetisengaheledagenmed«migrene»,mennåfølerhun segvisstbedre,forjegsåhennegåutavhusetfortiminutter siden,hunsatteseginnienrustenhvitbil.Spikesattvedrattet.Ikkeatjegbryrmeg.
Jegstirrerpåspeilbildetmitt,pådennestiligefremmede somstirrertilbake.Deterførstegangjegharhattpåmeg blazerensidenbegynnelsenavsommerferienogdetersprøtt hvorannerledesdenfårmegtilåseut.Deteringenblazerepå Cloverdaleskole,bareguleogblåskolegenseresombliruformeligeetterénvask.Dajegvistemegiblazerformutter,bare lohun.«Nei,svarte,duserutsomdenjævlasnobben!»sahun, førhunskruddepåtv-en.
Jegretterpåjakkeslageneogslapperaviskuldrene.Jeg bestiltedenienstørrelseforstor,sådensitterganskeløst. Ikkeatdetgjørnoe,forjegvilhahettegenserunder.Denlukterannerledesenndeandreklærnemine–dyrogny.Dener burgunderrødmedtynnemarineblåstriperogetvåpenskjold påhøyrebrystlommemedskolensmotto– aequitatemqueet inceptum –brodertunder.Fornoendagersidensjekketjeg hvadetbetyrpådatamaskinenpåbiblioteket.Detertydeligvislatinskfor«rettferdighetogforetaksomhet».Vifårvel se.
Mutterogjegdrotilskolenpåetmøteivåres.SelveEden Parkvarnøyaktigsånnjeghaddesettdenformeg,frodigog grønt,medtrærialleerogsmåkafeersomsolgteorganiskdittoghjemmelaga-datt.OgselvomEdenParkerenoffentligskole,akkuratsomCloverdale,sluttalikheteneder.Detvar ikkebareatstedetsåannerledesutdendagen,medallede finehuseneogfjongehagene,detføltesveldigannerledes også:rentogpentogryddig.Sånnomtrentenmillionmilunna Cloverdale.
Psykologenmin,Jenny,blemedmutterogmegpåmøtet.
Mutterskruddepådenteitestemmensomjegvetathun menerhøresfjongut.Hungjøralltiddetnårhunskalvære sammenmedlegeroglærereogskalvisehvorveloppdratt huner.Vihaddemøtemedrektor,Mr.Toolan,MissHannah, somersosialrådgiverenogMrs.Sherwin,somerkontaktlærer forellevtetrinn.Destiltetonnevisavspørsmål,ogsåmåtte jegogmutterventeutenformensdepratetmedJenny.Noen gangerkomdeteleverforbisomsårartpåoss.Desårikeut.
Detsåjegfordidehaddenystrøkneuniformer,skinnendehår ogHollister-ryggsekker.Jegogmutterstakkossutpålang avstand.
Ettermassemerpratogspørsmålgademegskoleplass til11.klasse.Jennyvarskikkeliggladpåminevegne.Deter visstsånnatfolkflyttertilnyehusbareforåværeiskolekretsentilEdenPark.Jennymeneratdettebliren«nystart»og «enmulighetforåfånoenvenner».Jennyerheltbesattavat jegskalfåmegvenner.Hungnåleralltidiveiommin«sosiale isolasjon»somomdeterensmittsomsykdom.Etteralledisse åreneharhunennåikkeskjøntatsosialisolasjonerakkuratdet jegeruteetter.
«Leo?»
Jeggårutigangen.DøratilTiasromstårpågløttsomvanligsåhunkanselysetfratrappeavsatsen.
«Leo?»sierhunengangtil,høyeredennegangen.Jegsukkerogdytteroppdørahennes.
Tiasromerliteogetfullstendigkaosmedklærogmyke lekeroveraltogfargestiftskriblingerpåalleveggene.Hunsitter ibuddhastillingunderdynetrekkethunhararvetetterAmber. Deterblomsterfe-mønstret,mennåerdetsåfalmetatnoen avfeenemangleransiktellerkroppsdeler.Deharbarespøkelseshviteflekkeristeden.
«Hvavildu?»spørjeg.
«Bareatduskalbreovermegdyna.»
JegsukkerogsettermegpåknevedTiasseng.Hunstråler motmegogskyndersegåleggesegned.Hunharsnørrklumperidesmåneseborene.Jegdrardynaopptilhakenhennes ogsnurmegforågå.
«Detvarikkeordentlig,»klagerhun. Jeghimlermedøynene.
«Værsåsnill,Leo?»
«Herregud,Tia.»
Jegbøyermegigjenogbegynneråstappedynanedunder henne.Jegjobbermegheleveiennedoverdenlillespinkle kroppenhennes,tilhunserutsomenmumie.
«Hvordanvardet?»spørjeg.
«Perfekt.»
«Kanjeggånå?»
Hunnikkeroppognedmedhodet.Jegreisermeg.
«Leo?»
«Hva?»
«Jeglikerjakkadi.»
Jegserned.Jegharfortsattpåmegblazeren.
«Gjørdu?»
«Jepp,denersablafin.Duserveldigpenut.SomprinsErik fra Denlillehavfruen.»
Jegristerpåhodet.«Takk,Tia.»
Hunsmilerfredfulltoglukkerøynene.«Barehyggelig.»
«David!»Mammaroperopptrappen.«Påtideåståopp!»
Jegsnurmegoverpåmagen,drarenputeoppover hodetogklarerådøseavigjen.Noenfåminutteretter knirkerdetisoveromsdørenmin.
«Oppogstå,»syngermammalystig.Hunkommersmygendeoverteppetognappervekkdynenmin. Jegsnapperdentilbakeogtrekkerdenoppoverhodet forålagemegengrotteformegselv.
«Femminuttertil,»sierjeg,stemmenminerdempetav dynen.
«Ikketaleom.Opp.Nå.JegvilikkeatLivvyskalkomme forsentdenførstedagenisjuendepågrunnavdeg.»
Jegreisermegfrasengenogsermegispeilet.Jegserforferdeligut–svettogblekmedmørkeringerunderøynene ogputekrøllmerkerpåkinnet.Jegsoveraldrigodtnatten førførsteskoledag.
Klokkenhalvnisitterjegipassasjersetetibilen.Livvy posererforetfotografipådørterskelenmensmammasipperbaklinsen.Livvyerveldigfotogen.Detsieralle. Mammaogpappatulleroftemedatdenegentligefaren
hennesermelkemannen. Ingen spøkersånnomhvemsom ermineforeldre.
«Dutarjammenetterfardin,»pleiertanterogonklerå fortellemegpåenmegetsigendemåte,somomdetskulle væreenkomplimentjegburdebligladfor.Jegskjønner ikkehvademener.PappaerikkeakkuratBradPitt.
Livvyleggerhodetpåskakkeogsmilerenglete.Sollysettrefferhennepåenslikmåteatjegkanseomrissetavbh-enhennesgjennomblusen.Hunbrukerallerede 70A.Hunogmammadropåshoppingisommerferien.De komhjem,skikkeligkniseteoghemmelighetsfulle,meden plastposefraMarksandSpencer.
«Passgodtpåhenne,David!»siermammaidethun slipperossavutenforskoleporten.Hunerfortsattvåti øynene.
Vibegynnerågåoppinnkjørselenmensjegleggeren beskyttendehåndpåLivvysskulder.Hunsnøfterogrister denøyeblikkeligavseg.
«Ikkegåsånærmeg!»freserhun.
«Menduhørtehvamammasa,jegskalliksompassepå deg,»påpekerjeg.
«Ikkegjørdet.Jegvilikkeatfolkskalviteatvier islekt,»sierhunogsetteroppfarten.Jeglarhennegå, betrakterhennederhunskritterselvsikkertmotinngangen.Detlangehårethennesflagrerbakhenne.
«Herlig,»mumlerjegformegselv.Jeghuskerentidda Livvypleideåfølgeettermegrundtihusetmenshuntiggetmegsøttomålekemedhenne.
Jeghørertostemmersomropernavnetmitt.Jegsmilerbredtogsnurmegøyeblikkelig.EssieogFelixerpåvei bortmotmegmensdeveiverviltmedarmene.
Essieerhøy(nestenethodehøyereennFelix)medbustetesvarthårsomhunfargerselvhjemme,grønneøyneog latterliglangebein.VedsidenavhenneerFelixlikeplettfrisomvanlig.Detlysehåreterkjemmetiensirligsideskill oghudenhanserbrunavFlorida-sol.
Jegskyndermegmotdemogvikrasjerienkaotisk gruppeklem.
«Nårblelillesøsterendinsåhot?»spørFelixidetviløsriveross.
«Æsj,ikkeværsåpervo,hunerbareelleve!»roperjeg. SamtidigbokserEssiehamiskulderensåFelixvakleret parskrittbakover.
«Au!»roperhan,leggerhåndenpådenangrepneskulderenogslipperutetkomiskul.
«Ehm,hallo?Kjæreste?Stårher?»sierEssieogpekerpå segselv.
FelixogEssieblesammenpåjuleballetifjor.Jeggikk avdansegulvetforågåogkjøpemegenpakkepotetgullogenbokscola,ogdajegkomtilbake,stodeog spistepåhverandresansiktermedEnriqueIglesiassom soundtrack.Jeganteikkeengangatdevarhypppåhverandre,sådethelekomsomlittavenoverraskelse.Felix ogEssiepåståratdetvaretlikestortsjokkfordem(«Jeg klandrerEnrique,»sierEssieofte.SærlignårFelixirritererhenne).
«Hvordanvardetpåmatteleiren?»spørjegFelix.Felix erpåmatteleirhversommer.Jegkanikketenkemegnoe merforferdelig.
«Supert,»svarerhanfornøyd.
«Jegharsavnetderetonoesåinnmari,»sierjegidetvi setterkursenforhovedinngangen.Instinktivtfallerviinn
isammegangrytme.«Bursdagsfestenminvarsupertrist utendere.»
«Ikkesnakktilmegomsupertrist,»sierEssie.«Jeghar værtiondstemonster-helveteidesistetoukene.Trordere ikkeathunprøvdeåfåmegtilåtautneseringen?»
«Ikkesetthenneigang,»stønnerFelix.«Hunsnakket ikkeomnoeannetigårkveld.»
Jegslutterågå.
«Møttederehverandreigårkveld?Hvorforringtedere ikkemeg?»
EssieogFelixveksleretblikk.
«Detvarliksometslagskjærestemøteda,»sierEssie, «hvisduskjønnerhvajegmener.»
«Jepp,»nikkerFelix.Hanblirlittrødogdytterbrillene høyereopppånesen.Jegleggermerketilathudenhans flasservedhårfestet.
«Ok,greit,»sierjeg.«Glemdet.»
Vigårvidere.
Selvomjegselvsagterveldiggladforatminetoaller bestevenneriheleverdenharfunnetkjærlighetensammen,kanjeglikevelikkelaværeåblilittsattutavtankenpådeto«sammen».Jeganerikkeomdeharhattsex ellernoe,ogjegharikkespurt.Detplagermeg.Helttilnå harvialltidfortalthverandrealt,ognåerdetplutseliget tema,ettemmeligviktigetogså,somuoffisielterforbudt. Formegihvertfall.
Detteåretskaljeggåiklasse10C.Jegmøteropptidligslik atjegkankapreenplasslangtfremme,sånærMr.Collinssommulig,selvomdetbetyratjegmåsittevedsiden avSimonAllen,somdetlukterplastilinav–heleåret.
Pådennemåtenerjegihvertfallgarantertåslippeåha folksomHarryBeaumontogTomKerryinærheten.For omtrenttusendegangskullejegønskeatjeggikkisamme klassesomEssieogFelix,mendegårbeggei10H,inaborommet,lysårunna.
Klask! Entygdpapirkuletreffermeghardtinakken.Jeg bråsnuristolen.Harrylatersomomhanknytterskolissen.Allerundthamfniser.Jegplukkeravmegpapirkulen ogdytterdennedpågulvet,derdenlandermeddempet klask.Denerfeit,fuktigogtung.Hanharøvdseg.
«Hei,FreakShow!»roperhan.
Jeglatersomomjegikkehørerham.«FreakShow» harværtHarryskjælenavnpåmegimangeår.Mangeav deandreelevenekallermegdetsamme,mendeterHarry somharansvaretforatdetharhattsålanglevetid.
«Hei,komigjen,FreakShow,»sierhansmiskete.«Det dervarikkesærlighøflig,vardetvel?Jeganstrengermeg foråhaenhyggeligsamtalemeddeg,ogsåsnurduryggentilmeg.»
Jegsukkerogsnurmeg.Harryharreistseg,ognåligger hanhenslengtpåLexiTaylorspult.Hansprikermedbeina mensLexikneggersomenhyenebakhan.LexierHarrys nåværendekjæreste.Huntrorselvhunerenstjerne,fordi huntydeligvisgikkmodellforbrudekjolerpåetmoteshow påEdenParksommermesseifjor,ogpåenellerannen måtegjørdethennetilNaomiCampbell.
«Vardetlillesøsterendinjegsådegkommesammen medimorges?»spørhan.
«Hvahardumeddet?»spørjeg.
«Ingengrunntilåværeoverfølsom!Jegbarespurte.» Jegsukker.«Ja,hunersøsterenmin.Hvordandet?»
«Deterbareathunså,vel,nestennormalut.»
Latterenbølgergjennomklasserommet.Harrysolerseg iden.Etlangsomtglissprersegoveransiktethans.Jeg prøveråskjuleirritasjonen.
«Sådetjegprøveråskjønne,erhvemavderetosomer adoptert?»sierhan.
Mr.Collinskommerfarendeinniklasserommetuten åensehvasomskjer.«Velkommentilbake,allesammen! Harry,finndegenstol,erdusnill.»
Harryglirglisendenedfrapulten.
«Jegregnermedatdetersmartåsettepengapådeg, FreakShow.»