William U og moren hans Emmeline Jakub
bestemor Rita Bruce
32 % EN PALJETT-GENSER MED UNIMINGO PÅ 11 % AT JAKUB SKAL FINNE IGJEN JOBBEN SIN 100000000000000000% Mr Nibbles 3 % Å BLI KVITT ALL PLAST I HAVET Kapittel 1 NÅ ER JEG SÅ SINT AT RUMPA MI HOLDER PÅ Å FALLE AV!!!! Mr. Nibbles var jo min!!! Min!!! Ikke dumme William U sin!!!! Min!!!! Her er et kakediagram som beviser hvor intenst jeg vil ha Mr. Nibbles: Ting Jeg Virkelig Ønsker Meg
Og jeg vet at dette kakediagrammet ikke blir hundre prosent, sånn kakediagrammer egentlig skal være, men jeg bryr meg ikke. (Vanligvis ville jeg brydd meg, forresten, siden det er sånn kakediagrammer funker, og det er derfor jeg sitter på det lilla bordet i mattetimen. Alle vet jo at det er det beste bordet, selv om vi later som om alle bordene er like mye verdt, og selv om de på det grønne bordet ikke kan tregangen utenat ennå og sikkert tror at et kakediagram er en kafémeny.)
For SÅ intenst VIL JEG HA MR. NIBBLES!!
(Og forresten, jeg vil virkelig ha Mr. Nibbles.)
Jeg må bare forklare en ting: Mr. Nibbles er hamsteren til regnbueklassen, og alle på St. Lidwina barneskole elsker ham (bortsett fra Vashti, for hun sier det er viktig å ha egne meninger, og det er grunnen til at hun aldri børster håret).
10
Hver uke prøver alle å få så mange positivitetspoeng som mulig sånn at de kan bli ukas stjerne og få med seg Mr. Nibbles hjem den helga.
Jeg hadde SÅ lyst til å ha med meg Mr. Nibbles hjem i helga, så jeg har vært EKSTRASUPERMEGAFLINK.
Ting jeg har gjort for å samle positivitetspoeng:
Spisset alle blyantene i friminuttet (selv om Draco hadde med seg den nye UniMingo-hårbørsten på skolen og sa at det var min tur til å prøve den etter Milly og Roshin, men bare hvis Milly ikke har lus, sånn som hun hadde den gangen Parva hadde hårfletteparty og alle fikk lus og skolen måtte sende med oss brev hjem) .
Sagt takk hele tiden (til og med når jeg ikke mente det, som da kantinedamene ga meg brokkoli – det ENESTE stedet brokkoli hører hjemme, er i grønnsaksfengsel).
Lært meg åttegangen baklengs (men egentlig gjorde jeg det fordi matte er yndlingsfaget mitt og
11
jeg er skikkelig god i det, og det er derfor jeg sitter på det lilla bordet).
Hjulpet til å rydde i kantina etter lunsjen (selv om det så ut som en gjeng med apekatter hadde hatt fest der og plutselig måtte forlate lokalet på grunn av brannalarm).
Slik så toppen av positivitetslista ut da jeg kom på skolen i morges:
LILLY: 29 MATTHEW: 27 MAISIE: 25 WILLIAM U: 24 VASHTI: 23 (Jeg ble litt bekymret da Vashti fikk fire positivitetspoeng bare for å børste håret før vi skulle ta skolebilde, men så ødela hun UniMingo-børsten til Darcy, og da mistet hun poengene igjen med en gang.)
Mr. Nibbles var min. Jeg var så klar for å ta ham med meg hjem at jeg til og med hadde laget et eget Mr. Nibbles-hjørne på rommet mitt med:
12
En seng
Et badekar
En hinderløype (jeg vil ikke at han skal kjede seg)
En bok (i tilfelle han våkner av et mareritt midt på natta og ikke får sove igjen)
En nattlampe (jeg vil ikke at han skal være redd og få mareritt)
En bamse (som jeg tok ut igjen, siden den var større enn ham og jeg tenkte kanskje at det kunne gi ham mareritt, selv om han har nattlampen, og så kan det hende han ikke liker boka og ikke får sove igjen)
Jeg gledet meg UTROLIG MASSE , siden jeg har aldri hatt Mr. Nibbles før …
Og så, etter lunsj i dag, gikk jeg for å sjekke positivitetslista, og der sto det:
WILLIAM U: 32
LILLY: 29
MATTHEW: 27
VASHTI: 26 (Hun lånte børsten til noen andre før skolebildet.)
MAISIE: 25
13
… og der sto William U ved siden av buret til Mr. Nibbles og godtet seg. « HVA?????!!!! » ropte jeg. « ÅTTE POSITIVITETSPOENG? HVA FIKK DU ÅTTE POSITIVITETSPOENG FOR? 14
Ikke engang brannmannskapene som reddet skolen den dagen kantinedamene satte fyr på fiskepanettene, fikk ÅTTE POSITIVITETSPOENG! Hvordan fikk du …?»
Men så fulgte jeg det selvtilfredse blikket hans bort til lærerassistenten vår. Mrs. Underwood. Som dessuten er moren til William U.
Jeg må bare forklare en ting: William U får alltid ha med seg Mr. Nibbles hjem. William U får alltid det han vil ha. Og hvis William U ikke får det han vil ha, kommer moren til William U alltid og ordner sånn at han får det likevel.
15
William U får alltid masse positivitetspoeng, og han har aldri vært på skyen for å ha tatt et dårlig valg, selv om han egentlig skulle bodd på skyen, for han er jo kjempeslem mot alle, og spesielt mot meg, siden:
1) Jeg er mye bedre enn William U i matte, og han skal alltid være best i alt.
2) Den ene gangen William U var hjemme hos meg, prøvde han å rive hodet av UniMingotøflene mine, så jeg sladret til mamma, som sa det til moren hans, og selv om han aldri får kjeft av moren sin, har han aldri tilgitt meg for at jeg sladret.
3) William U kommer sikkert ikke på en tredje ting, siden jeg er bedre enn ham i matte. (Og forresten, William U må ikke forveksles med William D, som kan navnet på alle dinosaurene og en gang spiste en snegle, selv om han IKKE var i Frankrike og det var en snegle han fant i HAGEN.)
16
Før jobbet moren til William U som advokat sammen med tante Rosa (og det er derfor dustehuet William U er invitert i forlovelsesselskapet hennes, så jeg må se ham i kveld I TILLEGG til hele dagen på skolen). Tante Rosa har sagt at moren til William U alltid ble opprørt hvis folk fikk for dårlig betalt, ble urettferdig behandlet eller menneskerettighetene ble brutt.
Men så sluttet moren til William U som advokat og fikk William U. Og nå blir moren til William U stort sett bare opprørt over ting som gjør William opprørt. På idrettsdagen ble William opprørt fordi Felix løp fortere enn ham og fikk et klistremerke. Da sa moren til William U at William U har et konkurranse-aversjon-syndrom, og at han også burde få et klistremerke for at han deltok. (Forresten, moren til William U snakker alltid masse om syndromer. Noen av dem er så nye at ingen leger har hørt om dem. Men moren til William U har lest om dem på www.barneuniverset.com, og det betyr at de finnes.) Men så viste det seg at det som gjorde William opprørt, var at han ville ha akkurat det samme gullklistremerket som Felix fikk, og da sa moren
17
til William U at William U har et selektivt-klistremerke-syndrom, og fikk Felix til å bytte med ham.
For noen måneder siden gjorde det William opprørt at den gamle lærerassistenten vår, Mr. Chance, truet med å sende William U til skyen fordi han rablet på et dikt Maisie hadde skrevet om meitemark. Da sa moren til William U (som forresten også sitter i skolestyret og er leder for samarbeidsutvalget) til den gamle rektoren at for det første er William U allergisk mot dikt om meitemark (William U er allergisk mot alt mulig, forresten, inkludert grønnsaker, lekser, å sitte ved siden av Freddie og spansk) , og for det andre var det kanskje best at hun tok over som lærerassistent i regnbueklassen istedenfor Mr. Chance, og kanskje skolen var interessert i at samarbeidsutvalget kjøpte en ny PC til alle klassene på skolen?
Og denne uka gjorde det William opprørt at jeg skulle ha med meg Mr. Nibbles hjem. Moren til William U sa at han har et hamster-avhengighets-syndrom, og ga ham ÅTTE POSITIVITETSPOENG for å spisse blyantene, noe som var INNMARI urettferdig,
18
for da jeg spisset blyantene, fikk jeg bare TRE POSITIVITETSPOENG.
Jeg gikk og spurte læreren vår, Miss Hugg, om det, men moren til William U kom bort, og jeg hørte ikke helt hva de snakket om, men moren til William U hvisket noe om at Miss Hugg ikke måtte glemme at hun har søkt skolestyret om «lønnsøking». (Noe jeg synes er veldig rart, forresten – er det ikke bedre at hun leter etter pengene sine selv?) Da ble Miss Hugg veldig stille, og William U fikk Mr. Nibbles, og jeg fikk en MASSE FØLELSER .
Jeg må bare forklare en ting: Jeg er 135 centimeter og veier 26 kilo. Noen ganger lurer jeg på om følelsene mine er 136 centimeter lange og veier over 27 kilo, for de får ikke plass inni meg – det er bare så MASSE FØLELSER . De bobler opp inni meg, og før jeg vet ordet av det, kommer de ut gjennom munnen. MASSE SINTE FØLELSER blir det alltid bråk av, men jeg kan ikke noe for det. Jeg fikk spesielt MASSE FØLELSER da William U fikk Mr. Nibbles selv om det var min tur. Nå er det friminutt, og jeg er KJEMPESINT og kjenner de sinte boblene i magen. Men Maisie
19
(som er min beste venn i hele verden for alltid, forresten) sier at jeg «bare må roe meg ned». Å si til noen som er sint, at de skal roe seg ned, er omtrent som å si til noen som er skikkelig tissetrengt at de bare skal holde seg. Ting kommer ut til slutt, samme hva folk sier (men med sinte følelser trenger du i hvert fall ikke å gå hjem med strømpebuksene i en egen pose, sånn som Milly måtte etter julediskoen i andre).
«Lilly», sier Maisie rolig, «du trenger litt perspektiv.» Maisie snakker mye om perspektiv, som hun sier dreier seg om å se ting på en annen måte. Maisie har alltid et annet perspektiv. Kanskje fordi hun ikke har en mamma og pappa og har bodd i mange forskjellige fosterfamilier. Eller kanskje det er fordi hun bruker røde briller.
«Du må bare akseptere det», sier Maisie. «William U er ukas stjerne. Det er feta komplisert.» «Hva betyr det?» spør jeg.
«Det er fransk og betyr at ’det er ingenting å gjøre med det’», forklarer Maisie ( Maisie er superflink med ord, forresten, til og med på andre språk). «Nei vel, så fikk du ikke ha med deg Mr. Nibbles
20
hjem. Men tenk på alle barna som ikke har nok å spise eller et sted å bo.»
Så jeg tenker på alle barna som ikke har nok å spise eller et sted å bo, og nå er jeg enda sintere fordi de har det slik, og jeg får fremdeles ikke ha Mr. Nibbles denne helga, så jeg sparker så hardt i klatrestativet at jeg snubler, og nå har jeg vondt i foten og rumpa også, og de barna har fremdeles ikke nok å spise eller hus å bo i, og JEG HAR FREMDELES IKKE MR. NIBBLES , så jeg er bare nødt til å brøle litt.
«Jeg tror du må jobbe litt mer med perspektivet ditt», sier Maisie rolig mens jeg ligger på bakken på lekeplassen og brøler.
Kanskje jeg også må skaffe meg røde briller.