MarilynneRobinson LILA
OversattavIngridHaug,MNO
MarilynneRobinson
Originalenstittel: Lila
OversattavIngridHaug
Copyright©MarilynneRobinson2014
PublishedbyagreementwithTridentMediaGroup,LLC,NewYork Førstutgitti2014avFarrar,Strauss&Giroux,NewYork
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo2023
ISBN978-82-02-69275-9 1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone
Omslagsbilde:AndrewWyeth: WinterCornfield,1942 ©AndrewWyeth/ARS,NewYork/BONO,Oslo2022
Foto:©BrandywineConcervancy&MuseumofArt
Sats:TypeitAS,Trondheim2023
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023
Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookcream2,0
Sitatetpåside257fraepilogeniWilliamShakespearesskuespill Stormen ergjendiktetavErikBystad,Aschehoug,Oslo2016
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilIowa
Barnetbaresattderpåtrappenimørketmedarmeneslått rundtsegselvmotkulden,heltforgråttognestenisøvn. Hunorketikkeåhylelenger,ogdehørtehenneikkeuansett,ellerkanskjedegjordedet,ogdetvillebaregjørealt verre.Noenhadderopt:Fådenskrikerungentilåtie,ellers gjørjegdetsjøl!ogdahaddeenkvinnegrepettakihenne underbordetogdratthennefremetterarmenogdyttet henneutpåtrappenoglukketdøren,menskattenesmatt innunderhuset.Devilleikkeslippehenneinærhetenavseg lenger,foravogtilløftethundemoppetterhalen.Armene hennesvarfulleavkloremerker,ogkloremerkenesved. Hunhaddekrabbetinnunderhusetforåfinnekattene, menselvdahunklarteåfåtakien,kjempetdenhardere joharderehunholdtiden,ogdenbethenne,såhunslapp den.Hvorforhamrerdupånettingdøraheletida?Ingenvil hadegherhvisduoppførerdegsånn.Ogsåbledørenlukketigjen,ogetterenstundbledetnatt.Folkenederinne kranglettildeblestille,ogdetvarnattenlangstund.Hun varreddforåværeunderhuset,ogreddforåværeutepå trappen,menhvishunholdtseglikeveddøren,kunnedet johendeatdenvilleåpneseg.Enmånestirretrettpåhenne, ogdetkomlyderfraskogen,menhunhaddenestensovnet daDollkomoppovergangstienogfanthenneslik,såulykkeligsomdetgikkanåvære,ogløftethenneoppiarmene ogtullethenneinnisjaletsittogsa:«Tja,viharikkenoe stedågjøreavoss.Hvorskalvigjøreavoss?»
7
Hvisdetvarnoemenneskeheriverdensombarnetvirkelighatet,såvardetDoll.Hunpleideåskrubbeansiktet hennesmedenvåtfille,ellersågjøvhunløspåhårethennesmedenødelagtkamogprøvdeåfåutflokene.Dollsov ihusetdeflestenetter,ogkanskjebetaltehunfordetved åfeiegulvetlitt.Hunvardenenestesomfeidegulvet,og hunbannetmenshungjordedet:Hjelperfaenmegingenting,ogdasaalltidenellerannen:Såladetvære,da,for svarte!Detvarfolksomsovrettpågulvetienrotetehaug avlappetepperogsekkestrie.Manvisstealdrifradenene dagentildenneste.
Nårbarnetholdtsegunderbordet,glemtedehennefor detmeste.Bordetvarskjøvetinniethjørne,oghvishun varstillenok,tokdesegikkebryetmedåbøyesegnedfor åtrekkehenneutderfra.NårDollkominnomkvelden,la hunsegpåkneogbreddesjaletoverhenne,menhungikk igjensåtidligommorgenenatbarnetkjentesjaletblidratt vekk,ogdafrøshundestomerpågrunnavvarmensom forsvant,ogrørteuroligpåsegogbannetlitt.Menenskonrok,eteple,etellerannet,samtenkoppvann,varsattfrem tilhennenårhunvåknet.Engangvardetenslagsleke. Detvarbareenhestekastanjemedenstoffbitutenpå,bundetsammenmedenhyssing,medtoknuterisideneogto nederst,somhenderogføtter.Barnethviskettildenogsov meddenunderskjorten.
Lilafortaltealdrinoenomdennetiden.Hunvissteatdet villelydeveldigtrist,ogdetvardetegentligikke.Dollhadde løftethenneoppiarmeneogtulletsjaletsittrundthenne. «Hysj,værstille,»sahun.«Dumåikkevekkefolk.»Hun plassertebarnetpåhoftenogbarhenneinnidetmørke huset,listetsegsåforsiktigoglydløsthunkunne,ogfant knyttethunhaddeliggendeikrokensin,ogsågikkdeuti detkjøligemørketigjenognedtrappen.Husetluktetstramt avsøvn,ogdetblåsteute,ogkveldenvarfullavtrelyder.
Månenvarborte,ogdetregnet,mensålettatdetbareprikketihuden.Barnetvarfireellerfem,langbent,ogDollklarte ikkeåholdehennetildekket,menhungnedleggenehennes
8
meddenstore,runevensinogtørketfuktighetenavkinnetoghårethennes.Hunhvisket:«Veitikkehvajegtrurjeg holderpåmed.Aldritenktoverdet.Jo,kanskjejeghardet. Jegveitikke.Jegharnokgjortdet,ja.Mendetteerihvert fallikkenattaforsånt.»Huntrakkoppforkleetforådekke barnetsben,ogbarhenneavgårdeforbilysningen.Detkan tenkesatdørenbleåpnet,ogatenkvinneropteetterdem: Hvorskalduhenmeddenungen?oglukketdørenigjenlike etterpå,somomhunhaddegjortaltdetalminneliganstendighetkrevdeavhenne.«Jaja,»hvisketDoll,«vifårvelse.»
Veienvarikkestortmerennensti,menDollhaddegått dersåofteimørketathunskrittetovertrerøtteneogrundt hulleneutenåstanseoppellersnuble.Hunkunnegåfort, ogsånårdetikkefanteslysidetheletatt.Oghunvarsterk noktilatselvensåuhåndterligbørsometlangbentbarn kunnehvileiarmenehennesognestensove.Lilavissteat detikkekunnehaforegåttslikhunhusketdet,somom hunblebåretavgårdeivindenogdetvararmerrundt hennesomfortaltehenneathunvartrygg,ogenhviskende stemmeiørethennessomfortaltehenneathunikketrengte åfølesegensom.Denhviskendestemmensa:«Jegmåfinne etstedderjegkanleggedegframeg.Jegmåfinneettørt sted.»Ogsåsattdepåbakken,påbarnåler,Dollmedryggenmotettreogbarnetsammenkrøpetifanget,innmot brystethennes,hørtehjertetslå,føltedet.Regnetfalttungt. Avogtilsprutetstoredråperpådem.Dollsa:«Jegburde skjøntatdetkomtilåregne.Ognåhardufåttfeber.» Menbarnetbarelåinntilhenne,håpetåkunnebliderhun var,håpetatregnetikkevilleslutte.Dollvarkanskjeden ensomstekvinneniverden,oghunvardetensomstebarnet, ogdervarde,beggetosammen,ogholdthverandrevarme iregnet.
Dadetsluttetåregne,stabletDollsegpåbenamedbarnetiarmeneogtulletsjaletrundthennesågodthunklarte.
Hunsa:«Jegveitometsted.»Barnetshodefaltstadig bakover,ogDollløftethenneoppigjenogprøvdeåholde hennetildekket.«Viernestenframme.»
9
Dettevarogsåetlitehusmedentrappogennakengårdsplass.Engammel,svarthundfikkforbenaundersegogderetterbakbena,ogbjeffet,ogengammelkoneåpnetdøren. Hunsa:«Ikkenoejobbtildegher,Doll.Ingentingåavse.»
Dollsattesegnedpåtrappen.«Tenktebarejegskulle hvilemeglitt.»
«Hvaerdetduharder?Hvorfikkdutakidenungen?»
«Ikkebrydeg.»
«Bestdulevererhennetilbake.»
«Kanskjedet.Menjegtrurikkejegkommertilågjøre det.»
«Bestdugirhennelittmat,idetminste.»
Dollsaikkenoe.
Dengamlekonagikkinnihusetogkomtilbakemeden bitmaisbrød.Hunsa:«Jegskulleakkurattilmedmelkinga. Dukanlikegodtgåinn,fåhenneinnfrakulda.»
MedbarnetiarmenestilteDollstiltesegbortevedovnen, derglohaugenfortsattgafraseglittvarme.Hunhvisket: «Hysj,værstille.Jegharnoetildegher.Duernødttilå spisedet.»Menbarnetorketikkeåvåkne,klarteikkeå hindrehodetiåhengeslaptbakover.SåDolllasegnedpå knemedhenneforåfåhendenefri,ogknepavsmåkuler avmaisbrødogputtetdemibarnetsmunn,énetterén.«Du ernødttilåsvelge.»
Dengamlekonakomtilbakemedetmelkespann.«Varm, rettfrakua,»sahun.«Detbesteforenunge.»Sterkluktav gress,ferskmelkietblikkrus.Dollgahennemelkenismå slurker,holdthodethennesiarmkroken.
«Jaja,huhardafåttisegnoe,hvishuklareråholdepå det.Nåleggerjegpålittmerved,såskalviseomvikanfå vaskahenne.»
Darommetvarblittvarmereogvannetikjelenvar varmt,holdtdengamlekonahenneoppreistienhvitbalje pågulvetvedsidenavovnen,ogDollvaskethennemeden klutogetlitesåpestykke,skrubbetlittderkattenehadde klorthenne,ogpåloppebitteneogmyggstikkenederhun haddekløddseg,ogderhunhaddefliserpåknærne,ogder
10
hunhaddeforvaneåbitesegselvihånden.Vannetibaljen blesåskittentatdetømtedetutenfordørenogbegyntepå nytt.Helekroppenhennesskalvavkuldeogsvie.«Luseegg,»sadengamlekona.«Vimåklippeavhennehåret.» Hunhentetenbarberknivogbegynteåfjernedetflokete håretsåtettinntilbarnetshodebunnsomhuntorde–«Jeg harenskarpknivher.Deterbesthunholdersegiro.»Så såpetdeinnhodethennesogskrubbetdet,oghunfikkvann ogsåpeskumiøyneneogkjempetimotogskrekavfullhals atdebeggekunneråtneihelvete.Dengamlekonasa:«Du burdetaenpratmedhenneomdetder.»
Dolltørketsåpeogtåreravbarnetsansiktmedforklesnippen.«Haraldrihatthjertetilåkjeftepåhenne.Deter omtrentdeenesteordajegharhørthennesi.»Delagdeet parkjolertilhenneavmelsekkersomdeklippethullitil hodetogarmene.Tilåbegynnemedvardestive,ogman kunnekjennepåluktenatdehaddeværtoppbevartien kisteelleretskap,ogdevarsmåblomstreteoverdethele, akkuratsomforkleettilDoll.
Detvirketsomenenestelangnatt,mendetmåhavært enuke,touker,athunblevuggetpåDollsfangmensden gamlekonastyrteogstelterundtdem.
«Duhartydeligvisikkenokproblemersomdeter.Tar meddegenungesombarekommertilådøfradeguansett.»
«Harikketenktålahennedø.»
«Neivel?Nårvarsistdufikklovtilåbestemmenoesom helst?»
«Haddejeglatthenneværeigjenderhuvar,villehui hvertfallhadødd.»
«Ikkesikkertatfolkahennesvilsedetpådenmåten.Veit deatdutokhenne?Hvahardutenktåsinårdekommerog spøretterhenne?Athuliggerbegravdiskauenetsted?Ute vedpotetåkeren?Somomjegikkeharnokproblemersjøl?»
Dollsa:«Detkommerikkenoenogspør.»
«Dethardusikkertretti.Deterdenmestspjæleteungen jegharsett.»
11
Menheletidenmenshunsnakket,rørtehunienkjele medmaisgrøtogsvartmelasse.Dollgabarnetenskjefull ellerto,vuggethenneenlitenstund,ogsågahunhenneen skjetil.Hunvuggetogmatethennehelenatten,oginnimellomdøstehunavmedkinnetmotbarnetsfeberhetepanne.
Dengamlekonareistesegnåogdaforåleggemervedi ovnen.«Holderhupåmaten?»
«Fordetmeste.»
«Fårhuisegnoevann?»
«Litt.»
Dadengamlekonagikkutavrommet,hvisketDolltil barnet:«Nådørduikkeframeg.Fåttmegtilågjørealt dettetilingennytte.Nådørduikke.»Ogderetter,sålavt atbarnetnestenikkekunnehøredet:«Dudørhvisdumå. Detveitjeg.Menjegfikkdeginnfraregnet,gjordejegikke? Vihardetvarmtoggodther,ikkesant?»
Etterenstundvardengamlekonatilbake.«Legghennei sengamihvisduvil.Detblirvelikkenoesøvnpåmeghellerinatt.»
«Jegmåværesikkerpåathupustersomhuskal.»
«Lamegsittemedhenne,da.»
«Huklyngersegtilmeg.»
«Daså.»Dengamlekonahentetlappeteppetfrasengen sinogladetoverdem.
BarnetkunnehøreDollshjerteslå,oghunkunnekjenne åndedrettethennesstigeogsynke.Detvaraltforvarmt,og hunkjenteathunkjempetmotteppetogmotDollsarmer, samtidigsomhunklyngetsegtilhennemedarmenerundt halsenhennes.
Debleværendehosdengamlekonaiflereuker,kanskje enmåned.Nåvardetvarmtogfuktigommorgenennår Dolltokhennemedutogholdthenneihånden,ettersom benahennesennåikkevarsterke.Hunleidehennerundt pågårdsplassen,kjøligunderdenakneføttenehennes,glatt somleire.Hundenlåisolenmedsnutenpålabbeneogtok ingennotisavdem.Hunstrøkoverdenvarme,striepel-
12
senpåhunderyggen,oghåndenhennesluktetsurtetterpå. Hønerspankulerterundtpågårdsplassen,skrapteoghakketibakken.Dollhaddehjulpettilmedåanleggekjøkkenhage,oghvordanhaddehunfåtttildet,nårbarnetsyntes atnoenhaddeholdthenneheletiden?Mengulrøttenevar kommetopp.Dolltrakkoppen,ikketykkereennetstrå. «Denermjuksomeifjær,»sahunogstrøkbarnetoverkinnetmeddenlille,grønnedusken.Hungnedjordenavgulrotenmedfingrene.«Her.Dukanspiseden.»
Detverketibarnetsstrupeavlysttilåsi:Jegtrurjeg lotfilledokkamiværeigjenihuset.Jegtrurjeggjordedet. Hunvissteakkurathvor,underbordet,ideninnerstekroken,støttetoppmotbordbenetsomomdenliksomsattder. Hunkunnebareløpeinn,nappedentilsegogløpeutigjen. Ingentrengteåsehenne.MenkanskjeDollikkevillevære hernårhunkomtilbake,oghunvissteuansettikkehvor husetlå.Huntenktepåskogen.Detvarbareengammelfilledukke,skittenavåhablitttattpå,forhunhaddedenstort settmedsegbestandig.Mendehaddesatthenneutpåtrappenførhunrakkåhenteden,ogkattenevilleikkeengang lahennerøreveddem,ogsåkomDoll,oghunvissteikke atdeskulledrasinvei,dethaddehunikkeskjøntidethele tatt.Såhunhaddebarelattdenværederdenvar.Detvar ikkemedvilje.
Dollfjernetbarnetshåndframunnenhennes.«Dumå ikkebitedegsjølpådenmåten.Jegharsagtdettildeg hundreganger.»Engangsmurtedesenneppåhåndenhennes,ogeddik,oghunslikketdetavfordidetsved.Debandt enfillerundthånden,ognårhunsugdepåden,pipletblodetigjennomoggjordedenlyserød.«Dukunnejohjelpetil medlukinga.Detvillegidegnoeåbrukedenhåndatil.»Så vardebaretauseisolskinnetogeimenavjord,låpåkneved sidenavhverandreogtrakkoppalledesmåspirenesom ikkevargulrøtter,små,lubnebladeroghviterøtter.
Dengamlekonakomutforåsepådem.«Huharjoikke fargeidetheletatt.Passpåsåhuikkeblirsolbrent.Da begynnerhubareåkløsegigjen.»Hunstraktefremhån-
13
denforatbarnetskulletaden.«Jeghartenktpå‘Lila’.Jeg haddeeisøstersomhetLila.Giungenetpentnavn,såblir hukanskjepensjølogså.»
«Kanskje,»saDoll.«Spilleringenrolle.»
Mendengamlekonassønnkomhjemoghaddemedsegen egenkone,ogdetvarrettogslettikkenokågjørepåstedettilatDollkunnebliderlenger.Dengamlekonapakket innsåmangetingsomDollkunneklareåfåmedsegog likevelbærebarnet,somennåikkevarsterktnoktilågå særliglangt,ogsønnenhennesvistedemhvordeskullegå foråkommeuttilhovedveienellerhvamannåskullekalle den.EtternoendagerfantdeDoaneogMarcelle.Detkan væreatDollhaddelettetterdem.AllesaatDoanehaddeet godtrykte,hanvarenhederligkar,oghvismanhyrteham, kunnemanstolepåathanvillegjøreetskikkeligdagsverk. MendetvarselvfølgeligikkebareDoane.DetvarArthur også,meddetosønnene,ogEmmeddatterenMellie,også vardetMarcelle.HunvarkonatilDoane.Devargift.
IlangtidvissteikkeLilaatordhaddebokstaver,ellerat detfantesandrenavnpåårstideneennsåtidoghøyslått.Gå søroveriforkantavværet,gånordovertidsnoktilinnhøstingen.DeboddeiAmerikasforentestater.Detfikkhun medsegfraskolen.Dollsa:«Ja,devarvelnødttilåhaet navnpådet.»
EngangspurteLilapastorenhvordan«Doane»skulle staves.Hvahaddehantroddhunmente? Done ? Down ?
Kanskje don’t,sidenhunikkealltiduttalte t-enesine?Han varaldrisikkerpåhvahunvissteogikkevisste,ogfikk vondtavhennenårhangjettetfeil.
Hantiddelitt,ogsålohan.«Kandusetteordetinnien setning?»
«DetvarenmannsomkaltesegDoane.Enjegkjentefor lengesia.»
«Akkurat.Daforstårjeg,»sahan.«Engangitiden kjentejegenSloane.S-L-O-A-N-E.»Endasågammelhan
14
var,hendtedetatpastorenrødmet.«Detkanværedet sammenavnet.Baremed D.»
«Detvardajegvarlita.Heromdagentenktejegpå gamledager.»Hunvilleikkeenganghafortalthamsåpass, hvisdetikkehaddeværtforathunsåhamrødmeendamer dahunsaathunenganghaddekjentenmann.
Hannikket.«Jegforstår.»Pastorenbahennealdriom åfortelleomgamledager.Detvirketsomomhanikke villetillatesegålurepåhvorhunhaddevært,hvordan hunhaddelevdialleåreneførdendagenhunkomvandrendeinnikirken,dryppendevåtavregn.Doanehadde alltidsagtatkirkenebarevaruteetterpengenetilfolk, sådehaddeholdtsegunnakirker,allesammen,gåttrett forbidemsomomdevarlurereennandrefolk.Somom dehaddehattnoenpengerkirkenekunnehaværtuteetter. Mendetvaretforferdeligregnvær,ogdetvarsøndag,så detfantesingenandredøråpningeråsøkelyinnenfor.Stearinlyseneoverraskethenne.Kanhendevirketaltsåvakkert fordihunhaddehoppetoverendelmåltider.Detkanpåen ellerannenmåtefåtingtilåvirkelysere.Lysereoglenger unna.Somommanvilletreffeglasshvismanstraktehåndenfrem.Hunsåpåhamogglemteathunvarisammerom somham,ogathankunneseathunsåpåham.Denformiddagendøptehantospedbarn.Hanvarenhøy,sølvgrå, gammelmann,oghanholdthvertavbarnasåvarsomtsom detgikkan.Etavdemhaddepåsegenhvitdåpskjolesom hangutoverarmenhans,ogdabarnetgråtlittpågrunnav vannethanstenketipannenpådet,sahan:«Jaja,dugråt sikkertdenførstegangendublefødtogså.Detbetyratdu erilive.»OghunfikkforsegatdennattenDollløftethenne oppfratrappenoglasjaletsittrundthenneogbarhenne medseggjennomregnet,varhunselvblittfødtforandre gang.Huerikkemoradi,detserjeg.
Detvarsomomdenjentavisstealt.Mellie.Hunkunne bøyesegbakoverogleggehendeneflattibakken.Hun kunneslåhjul.Hunsa:«Jegveitatdendamaikkeermora di.Husiersånnetingtildegsommoradivillehasagttil
15
degallerede.Ikkesugpåhåndadi?Somomduvarenspedunge?Duersikkertforeldreløs.»Hunsa:«Jegkjenteei somvarforeldreløsengang.Beinahennesvarheltskranglete.Akkuratsomdine.Hukunnehellerikkesnakke.Det ersikkertderforhunvarforeldreløs.Huvarmislykka,på enmåte.»
Mellievarnysgjerrigpådem,selvomdeandreikkevar det.Hunpleideåsomle,slikathunblegåendesammenmed dem,ogdakunnehunstikkeansiktetsitttettopptilbarnetsogstirrepåhenne.«Huharjodetsåretpåfoten.Deter énting.Talittløvetannmelkpå.Jegharnoeher.Skalvedde påatjeggreieråbærehenne.Heltsikkert.»Hunpleideå spiseløvetann,denguledelenavblomsten,ellertyggerødkløver.Hunvarsåfregneteathunvarnestenheltbrun,og håretvarnærmesthvittavsolen,tilogmedøyenbryneneog vippene.«Jegkanikkefordradennegamlesnekkerbuksa. Guttenesleitdennestenut,ognågårjegiden.Denernestenbarelapper.Doanesieratdenerbedreåjobbei.Jeghar enkjole.Mammaskalslippenedfaldenpåden.»Ogsåvar hunborte,gikkpåhendenevekkfradem.
Dollsa:«Hulikeråplagefolk.Ikkebrydegomhenne.»
Lilasnakketikkedengangen.Dollsa:«Hukan.Huhar bareikkelyst.»DetvardelvisdetatDollgahennealthun trengte.Dethendtefortsattathunvekkethenneomnatten forågihennelittkaldmaisgrøt.OgLilavarikkeengang klaroveratdetvarnoesomhetbanning,førdengamle konasadet.Fordetmestebetyddedet:Lamegværeifred. Engangsahuntildengamlekonaathunskulleønskehun varihelvetemedbrukketrygg,ogdaheistedengamlekona henneoppoggahenneenørefikogsa:Duernødttilå sluttemeddenbanninga.Hunhaddeværtetstedogkom tilbakemedenlitenflaskemedisinmotsåretpåfotentil barnet,detsomikkevillegro,ogdetsvedselvfølgeligda hunsmurtedetpå,menhunblesåretoveratbarnetskulle blisåfiendtligavdengrunn.Lilavissteikkehvorhunskulle gjemmeseg,såhungikkbarebortienkrokogkrølletseg sammenoggjordesegsålitenhunkunne,ogknepøynene
16
hardtigjen.Dengamlekonasa:«Bevaremegvel!Doll,kom innhit!Nåerhutilbakeikrokenigjen.Aldrisettpåmakan tilunge.»
Dollkominnoglasegpåknevedsidenavhenneien eimavsvetteogsolskinn,ogløftethenneoppifanget.Hun hvisket:«Hvaerdetdudrivermednå,da,biterdegihånda somenlitenspedunge!»Dengamlekonakommedsjalet, ogDollladetrundthenne.Ogdengamlekonasa:«Huer dinunge,Doll.Jegkanikkegjørenoemedhenne.»
Desnakketaldriomdet,ikkeettordiløpetavalledeårene. IkkeomhusetDollstjalhennefra,ikkeomdengamlekona somlotdemfåbohosseg.Mendebeholdtsjalet,helttil detvartynnslittogmyktsomspindelvev.Hunkjentelikevelspenningenvedhemmelighetendereshverganghuntok DollshåndogDollgahennesegenetlitetrykk,hvergang hunlasegutslittinntilDollskrummekropp,medarmen hennessomhodeputeogsjaletsometteppeoverseg.Flere åretterathunvarblittetalminneligbarn,pleideDollå hviskeiørethenneshvisdetvarfolkdemåtteforholdeseg til:«Ingenbanning!»ogsålodesammenogmoretsegover hemmeligheten.Denevnteikkeengangdenettenedelaseg tilåsoveetstykkeunnalysetfraDoanesbål,ellerdedagene degikkpågodavstandbakDoanesflokk,somomdetvar tilfeldigatdeskullesammevei.
Dekunneholdesegforsegselvfordidehaddesinegen posemaismelogenlitenkjeleåkokedeti.Hverkveld gjordeDolloppild.Nårhungikk,varhunpåutkikketter tingdekunnespise.Hunfangetenkaniniforkleetsittog dreptedenmedensteinogkoktedensammekveldsammen medenbuntmeldestokk.Hunfantetfuglereirmedeggi. Hunfantsikoriogbakterøtteneiovnen,detvarmedisin, sahun,enkurmotvondtimagen.EndeligenmorgenløftethunoppbarnetogfulgteetterDoanesflokkutienåker medspedemaisplanterogbegynteådraoppugressiradene derdeikkekomtilmedhakkenesine,ogdeandresaingentingtildet.Barnetholdtsegvedsidenavhennemedetfast
17
takiskjørtethennes.DaMarcellekommedenbøttebrønnvanntildeandre,barhundenborttildemogså.Dolltakket henneogholdtkoppenopptilbarnetslepper,ogsåtørket hunavhåndensinpåkjolenogdyppetfingreneikoppen foråvætedemoggnistøvetvekkfrabarnetsansikt.Kalde dråperrantnedoverbarnetshakeoghalsoginnenforden fuktigekjolen,oghunlo.Dollsaoverrasket:«Nei,menhør pådeg,da!»
Marcellestoderogsåpådemogventetpååfåtilbake koppen.«Huharvisstværtsjukeistund?»
Dollnikket.«Huharværtsjuk,ja.»
«Hukanfåsittepåivogna.Duharsåmyeåbærepå.»
«Jegvilhahennehosmeg.»
«Leggsengetøyrullendinivogna,da.»
Dollspurtealdriomåfåblimeddem,mennestemorgen,dahunhaddepakketsammenalleeiendelenesine,kom Doaneogtokbyltenogladenivognen.Hansa:«Vihar noenpoteteriglørne,ma’am.Hvisdereharlysttilåspise medoss.»
OgetterdettilhørteogsåhunogDollstortsettDoanes flokk,sålengetidenevargode.Detmåhaværtomtrentåtte år,hvismantellerbakoverfrabørskrakketogikketarmed detåretDollfikkhennetilågåpåskolen.ForDoanesflokk begyntededårligetidenedamuldyretdøde,etparårstid føralleandrebegynteåblifattigereogvindenbleskitten. Detvirketsomomheleverdenforandretsegakkuratpåden tiden,førstvedatmuldyretbleborte,noesomgjordevognenubrukelig.Defikkikkeengangsolgtden,ogblenødt tilåsetteigjenmestepartenavtingenesine.Muldyretdøde påenødeveistrekningderdeiutgangspunktetikkeville habefunnetseghvisdyrethaddevistnoesomhelsttegnpå hvasomvariferdmedåskjemeddet.Detbaresankned påknærneogveltetoverpåsidenmensArthurprøvdeå spennedetforvognen.
Lilahørteomkrakketflereåretteratdetskjedde,oghun haddeingenanelseomhvadetvar,selvikkeetterathun
18
haddelærthvahunskullekalledet.Mendetvirketsomom dehaddegittdetdenriktigebetegnelsen.Detvarsometav disseuværenemantilogmedkansovesegigjennom,og nårmanvåknerommorgenen,eraltødelagtellerborte.De flestebøndenesomkjenteDoaneogMarcelle,solgtegårdensinogdro,ellerdebaredro,ogdesombleigjen,ville ikkehanoenhjelp,ellerhaddeikkerådtildet.Mendet komnoenårdadetvirketsomomdevisstehvemdevarog hvordeburdeværeoghvadeburdegjøre.Detkomnoen årdabarnetbegynteåblisterktogvokse,daDollfortsatt varsegselv,daMelliefortsattvarenplageåndogdrevmed fantestrekerlikenhalvvoksendjevelsomprøvdeåoppføre segpent.OmkveldenehendtedetatDoanevarbortefra leirenenstund,athandroetstedoggjordeenbyttehandel foråoppnåenliten,gjensidigfordel,ellerhaninngikken avtalemednoenangåendeenjobbdeskullegjøre.Nårhan komtilbake,lettehanetterMarcelleutenåsietord,ognår hanfanthenne,gikkhanogstilteseginærhetenavhenne, oguansetthvahanellersmåhahattitankene,kunneman seathanhaddeganskemyeroisjelen.
Helegjengensyntesdetvarfintåleveslikdegjorde, underåpenhimmel,nårværetvarbrukbart.Detvirketialle fallsliksålengedegodetidenevarte.Hvisdevartretteog skitne,skyldtesdetarbeidet,ogdentypenskittføltesikke engangsomskitt.Arbeidbetyddeatdehaddemerennnok åspiseognoenfåpennyertilgodteriellersløyfebånd,eller ticenttiletminstrelshownårdekomtilenbyavenviss størrelse.Desloaldrileirvedenelvutenåbade,ogdevasketklærnesineidenhvisværetvarfintogdekunnebli derlengenoktilatplaggenerakkåtørke.Detvarførden tidendasandstøvetinnhentetdemogfikkdemtilåhosteog hosteogvindenblåstedettversigjennomklærnedehadde påseg.Menpådentidenvardestolte.Såfremtdekunne, lappetogreparertede,syddeistandoglaoppellernedalt somhaddebehovfordet.Detokvarepådetdehadde.Det kunneallese.
19
Lilaliktegodtåarbeideipastorenshage.Selvsattehanomtrentaldrisinfotder.Tidligerehaddenoenfrakirkenkommetnåogdaforåhindreugressetiåtaoverhånd.Første ganghunkomditforåtasegavroseneogrenskeopp litt,haddehunanlagtenlitenkjøkkenhageiethjørneog sattnoenpotetertilegetbruk.Noenbønner.Hunsåingen grunntilålaensliksolfyltflekkliggebrakk,ogjordenvar fin.Detvarlengesidensist.Hunelsketluktenavjordog følelsenavden.Hunmåttetvingesegtilåvaskedenavhendene.
Nådahunvarblittpastorenskone,haddehungjort kjøkkenhagenmyestørre.Hunkunnefåtakialledefrøenehunvilleha.Hunliktefortsattåspisegulrøttersomvar trukketrettoppavjorden,menhunvissteatdetikkevar sliktfolkgjorde,såhunvarforsiktigmeddet.Huntenkte iblantpåålaguttenfåprøvedetforåkjennehvordandet smakte.(To–tregangeroverveidehuntilogmedåbortføre ham,bærehammedseginniskogenellerbortoverveien, slikathunkunnefåhahamforsegselvoglærehamom detandrelivet.Menhunsåforsegatdengamlemannen, pastoren,villeropeetterdem:«Hvorhardutenktdeghen medbarnet?»Sorgenistemmenhansvilleværeforferdelig. Selv han villeblioverrasketoveråhøreden.Mankunne ikkeaneatkroppenhaddeensliklydiseg.Mendenville værevelkjentforhenne.Denvarikkenoehuninnbilteseg –hunhusketdensorgenetellerannetstedsfra,ogdetvar somomhunvilleforstånoehvishunfikkhøredenigjen. Detvarnestendethunville.)
Nei,detvarbareendrømhunhaddehattnoenganger,to ellertre,enslagsdagdrøm.Ogdetvardendrømmensom bleværendeihodethennes,ikkenoenvirkeligtankepååta barnetfrafarenhans.Hvishanhaddevissthvahuntenkte, villehansannsynligvishasagt:Snartfårduhahamheltfor degselv.Avogtilskullehunønskeathankunnekjennetankenehennes,forhuntroddehankanskjevilletilgihenne fordem.ForVårherrekomtilåtilgihenne,detvarganske sikkert,tenktehun.Hvisdegamlemennenevisstenoesom
20
helstomVårherre.HvisdetfantesenVårherre,da.Doll haddealdrinevntHam.
Lilastankervaravogtilmerkelige.Dethaddedealltid vært.Hunhaddehåpetatdetvillehjelpeåblidøpt,men detgjordedetikke.Endagvillehunkanskjespørrehamom det.Nåja,Dollhaddebestandigsagt:Baregjørsomdublir bedtom,ogværstille,deteraltnoenkommertilåkreveav deg.Lilahaddelærtatdetfaktiskskullemertilennsomså. Menhunvarsværtstille.Hanforlangteimidlertidikkemye avhenne.Sågodtsomingenting,egentlig.Deførsteukene skjøntehunathanbarevargladforåfinnehenneihuset nårhankomhjem,ellerpåkjøkkenetnårhankomnedfra arbeidsværelset.Tilogmedlittlettet.Kanskjekjentehan hennebedreennhuntrodde.Mendavillehanvelikkeha værtsågladforåfinnehenneder.Avogtilskullehunønske athanvillefortellehennehvahunskullegjøre,menhanvar alltidsåforsiktigmedhenne.Såhunfulgtemedpåhvade andrekoneneforetokseg,ogsågjordehundetsammesom dem,sågodthunkunne.
Detvarsålettågjørefeil.Hunmøttefremtildetførste møtetikirken,etterathanhaddebedthenneomåkomme, ogdahunkominnirommet,derdetbarevarkvinner,bortsettfraham,reistehanseg.Huntroddeathanvarsintpå hennefordihunkom,athanvillebehenneomågå,athun burdehaskjøntatdetvarenspøkdahaninvitertehenne. Såhunsnuddeoggikkutigjen.Mentoavkvinnenefulgte etterhenneheltutpågatenforåfortellehvorgladede varforathunvarkommet,ogsaatdehåpethunvillebli værende.Enslikvennlighetkunnehagjorthennesåsintat hunvillehafortsattågå,hvishunikkehaddefåttdetfor segathunvilleblidøpt.Ogdadekominnigjen,reistehan segengangtil,fordentypengentlemanhanvar,pleierå gjøredenslagsnårdamerkommerinnirommet.Deklarer nestenikkeålavære.Hvordanskullehunkunnevitedet?
Deterdesomskalåpnedørenforen,mensåmådevente påatmanfårgåttgjennomden.Selvnåtokpastorenavseg hattenforhennehvishanmøttehennepågaten,tilogmed
21
iregnvær.Hanhjalphennealltidmedstolen,noesominnebaråtrekkedenlittutfrabordetogsåskyvedeninnigjen etterathunhaddesattseg.Hvemiallverdentrengtehjelp medenstol?
Folkharforskjelligemåterågjøretingpå,tenktehun. Ogtilgammelmannåværevarhanvakker.Hunnøtsynet avham.Hansåuttilåhaopplevdsinandelavensomhet, ogdetvarheltgreit.Detvaréntingvedhamsomhunforsto.Hunliktestemmenhans.Hunliktemåtenhanstoved sidenavhennepå,somomhanfantgledeveddet.
Engangtokhanhåndenhennesforåhjelpehenneopp trappentilfamilienBoughtonshus,ogBoughtonblunket ogsa:«‘Detertretingsomermigforunderlige,ogfire somjegikkeskjønner,’»ogsålobeggemennenelitt.Hun tenkteforsegselv:Ingenbanning.Menpastorenkunnese atdetplagethennenårdesnakketpådenmåtenogspøkte omsliktsomdevissteathunikkevilleforstå.Sådadevar hjemmeigjen,tokhanBibelennedfrahyllenogvistehenne skriftstedet: Ørnensveipåhimmelen,ormensveioverstenen,skibetsveipåhavetogenmannsveitilenjomfru. Det vardetdehaddespøktom.Enmannsveitilenjomfru.De lofordihanvarengammelprestoghunvargårdsarbeider –ellervillehaværtdet,hvishunbarekunnefinneveien tilbaketildentiden.Oghunvargammelselvogså.Foren kvinnebetyrdetåværegammelbareatmanikkeerung, ogarbeidethaddeslittallungdommenutavhenneførden egentlighaddebegynt.SåLilahaddeværtgammellenge, menikkepåenmåtesomdetvarnoenhjelpi.Nåja,hun visstejoatdetvarenspøk.Folkvarfortsattoverrasketover ham,overathanhaddegiftetsegmedhenne.
Hunkunneseatdetoverraskethamogsåinnimellom.
Hanfortaltehenneatengangunderetuværhaddeenfugl fløyetinnihuset.Hanhaddealdriførsettenslikfugl.Vindenmåttehafraktetdenmedsegfraetstedlangtborte.
Hanåpnetalledørerogvinduer,mendenvarsådesperat etteråunnslippeatdenenstundikkeklarteåfinneveienut. «Denetterlotsegenvelsignelseihuset,»sahan.«Villska-
22
pensin.Dentokmedsegvindeninn.»Detvarakkuratpå dentidendahunbegynteåfåmistankeomathunvarmed barn,såhunblelittskremtvedtankenpåathanskjønte athunkanskjekomtilådrasinvei–ja,athankanskjetil ogmedforventetathunvilledra.Etterpåhuskethunbare atdenførstegangenhunkrøpoppisengentilham,hadde månenværtavtagende.Detvardensvarthåredejentasom haddefortalthenneomdet,hunsomkaltesegSusanna. Hunhaddetreellerfirebarn,ogalleboddehossøsteren ellermorenhennes,sahun,såkanskjehunikkevissteså myesomhuntroddehungjorde.MennåhaddeLilafått endameråbekymresegfor.Dengamlemannenhaddekanskjeprøvdåsiathunburdedra,athunikkehørtehjemme ihusethans.Kanskjedetvarslikengentlemanvillesidet. Hvishanville,kunnehansi:Dettevardinidé,detvardu somsaatjegskullegiftemegmeddeg.Kanskjeengentlemanikkekunnesidet.Menpåetellerannettidspunktville hankanskjeblisintogglemmeåoppføresegskikkelig,og detvilleblivanskeligålevemed.Dollhaddealltidsagt: Bareværstille.Uansetthvadeter,såventtildetgårover. Alttarsluttenellerannengang.Lilatenkte:Nårduveitat noekommertilåtasluttuansett,vildukanskjehelstbliferdigmeddet.Menhvisduskalhaenunge,erdetbeståha takoverhodet.Detveitenhvertulling.
EnkveldgikkdepåbesøktilgamleBoughton,ogdeto mennenesnakketommenneskerhunikkekjenteogting hunikkeforsto.Hvaannetfantesdetegentlig?Menhun haddeikkenoeimotåhørepå.Ogganskesnartglemte deathunhørtepå.Dehaddelestommisjonærersomvar kommettilbakefraKina,omatdehaddefåtthundrevistil åomvendeseg,menatdetvarendråpeihavetsammenlignetmedalledemenneskenesomaldrihaddehørtetordav evangelietogsannsynligvisaldrikomtilåfåhøreetheller. Boughtonsaathansyntesdetisåfalllødsometforferdelig tapavsjeler.HanvarikkedensomstiltespørsmålvedGuds rettferdighet,skjøntavogtilblehannødttilåundreseg. Detvillevelallegjøre.Noesomikkevardetsammesomå
23
stillespørsmål.Ogpastorensa:Nårmantenkerpåalledem somlevdeitidenmellomAdamogAbraham.Boughtonristetpåhodetoverdettemysteriet.«Vi erendråpeihavet!» sahan.«Deterdetlettåglemme!»
Nestedagvardetsøndag,oghunhaddevåknettidligog listetsegutavhusetoggåttutavbyenogfulgtelventilet steddervannetrantoversteinerognedienkulpmedsandbunn.Derkunnehunfølgemallenesskyggersåsnartsolen komopp.Hunsattpåelvebredden,klamogkald,kjente luktenavelven,menhørteknaptlydenavden,skjultimørket,ikkefordihuntroddeatnoenandrevilleværeder,men fordihunalltidliktefølelsenavatingenkunnesehenne, selvnårhunvissteathunvaralene.Dengamlemannen villevåknetiltomthus,oghanvilleklepåsegogbarbere seg,slikhanalltidgjorde,oglagesegkaffeogristetbrød ogsamlesammenpapirenesineogbegisegavgårdetilkirkenaleneforåholdeprekenensin,slikhanalltidgjorde,og syngesalmeneogbebønneneogetterpåsnakkemeddamer somikkekomtilåspørrehvordandetstotilmedhenne ellerhvorhunvar,sidendevissteatekteskapethansvaren sorgforham,endaensorg.
Hunhaddementåbehandlehampenere.Hanvaralltid snillmothenne.Menhunføltesegikkehjemmeikirken. Ogkveldeniforveien,dahunlåvedsidenavhamimørket, haddehunstilthametspørsmålomKina.Hanprøvdeå forklare,oghunprøvdeåforstå.Hansa:«JegtrorpåGuds nåde.Formegslutteralledissespørsmåleneder.Derforer detmeningsløståstilledem.»Mendetvarsomomhan menteatBoughtonkanskjehadderett,atsjelerkunnevære fortaptforalltidpågrunnavtingdeikkevissteellerforstoellertroddepå.Hanlikteikkeåsidet,hanmåtteprøve utforskjelligeordfordet.Derforvisstehunathantrodde detkanskjevarsant.Dollvisstesannsynligvisikkeathun haddeenudødeligsjel.Detvarikkenoehunsnakketom, hvishunnoengangtenktepådet.Hunkjentesikkertikke tilordenefordetengang.Alledemenneskenederutesom gikklangslandeveienialledeårene,nesteningenavdem
24
huskethviledagen.Hvemkunnevelvitehvilkenukedagdet var?Hvemvilleikkepåtasegarbeidhvisdetvararbeidsom måttegjøres?Hvavarvitsenvedåkalleendagvedetbestemtnavnellertenkepådensomnoeannetennvær?De visstehvilkentidpååretdetvarnårtimoteienblomstret, nårfugleungenelærteåfly.Devissteatdetvarmorgennår solenstoopp.Hvaannetvardetåvite?HvisDollvarfortaptforalltid,villeLilaværederhoshennemedetgodttak ikjoleskjørtethennes.
Hunhaddetattpåsegsinegenkjole,ikkeenavdepene frafamilienBoughtonsloftellerenavdenyefraSears, Roebuck&Co.-katalogen,ogsineegnesko.Såslapphun åbekymresegforåskitnedemtil.Idethungikkutav døren,kjentehundengode,kjøligeluften,morgenmørket hunpleideåvåknetilhverdag.Trærnerørtepåsegimørket,ogfuglenekommeddeforskrekkedelydenedepleier ålagenårstjerneneerborteogsolenennåikkeharstått opp.Elvenluktetsomalleandreelver,somfiskogmoseog skygger,ogluktenvirketsterkereimørket,medsprettog plaskavalskenssmåliv.Hunaktesegnedtilvannkanten ogstakkhendenenedi.Hunformethendenetilenskålog tømtevannoverpannen,gneddetinniansiktetoghåret. Etterpågjordehundetsammeengangtil,såkjolenblevåt foran.Ogendaengang.Hendenehennesvarsåkaldeat nårhunkjentedemmotansiktet,vardetsomomdeikke tilhørtehenneidetheletatt.Elvenvarsomdetgamlelivet, baresegselv.Ikkenoeannet.Huntenkte:Denharvaska dåpenavmeg.Såerdetgjort.Detmåhaværtdetjeg ville.HvisjegenvakkerdagskullefinneDollderutemens huvirraomkringogikkevisstehvorhuvar,villehuidet minstekjennemegigjen.Omhunikkekunnefinnegledei noedetikkevarlivi,kunnehunkanskjeidetminstehuske ietkortøyeblikkhvordangledeføltes.Lilatenktepådette enstund,såforsegDollvandrebortoverengammel,støvetevei,ødepåbeggesider,hørtesegselvropenavnethennesforåfåhennetilåsnuseg,ogsåløperettiarmene hennes.Nei,Lilasattpåtrappenetteratdetvarblittmørkt,
25
lengeetter,ogplutseligvarDollder,heltandpusten,ogsa:
Dasolenhaddeværtoppelitt,bestemtehunsegforathun kunnegåtilbaketilpastorenshus.Kanskjevilleingense henne.Allevilleværeikirken.
Huntokpåsegdenblåkjolenhunhaddefunneti postordrekatalogenhanhaddegitthenne.Detvarførste ganghunhaddetattkjolenutaveskendenkomi.Oghun tokpåsegdehvitesandaleneogbørstethåret.ISt.Louis haddeenavjentenesagttilhenne:Barelatsomduerpen, sånnatdekanlatesomduerpen.Dengamlemannenville kommehjem,ellersåblehanværendepåkontoretsittikirken.Noeninvitertehamkanskjetilmiddag,somdepleide åspisemidtpådagenpåsøndager.Ogdatakkethankanskjeja,fremforådrahjemtilsittegethus,somfortsattville væretomt,ellerderhanvillefinnehenneogblinødttilå tenkeutenmåteåsnakkemedhennepå.Nårhungjorde noegalt,noesomgjordehamulykkelig,blehanforlegen, ogdapleidehanåsmileogsi:«Kanskjedukunnehjelpe megtilåforstå…duersåtaus…»Menhunvissteikke hvordanhunskulleforklarenoe,oghvishunfortalteham hvorunderligogalenehunføltesegogønsketåføleseg, villehanlurepåhvorforhunidetheletattbleværendehos ham.Nådadetkanskjevillekommeetbarn,vardetbest omhunprøvdeåoppføresegsomomhunhørtehjemme der,ihvertfallenstund.Detluktetfortsattelvevannavhendeneoghårethennes.Hunføltesegfortsattlittmersom denhunvar.Dethjalp.
Hunkunnelese.DethaddeDollsørgetfor.Hunkunne settesegpåverandaenmedetbladogventepåhamder. Såkunnehanspørrehennehvahunleste,ellerhunkunne fortellehamatdetvaretordhunikkeforsto,fordetville detheltsikkertvære.Altsåsatthunmedetnummerav TheNation ifangetdahunmangetimeretterkirketidfikk sepastorenkommegåendemedBoughtonvedsidenav seg.Detomennenegikkogsnakketsammenslikdealltid gjorde,oghørtepåhverandre,somomdet,endasålangtut
«Jentami,jentami,jegtrudde aldri jegskullefinnedeg!»
26
ilivetsomdevarkommet,fortsattkunneblisagtnoenytt, noedetvilleværesyndågåglippav.Boughtonsåhenne førstogsanoetilpastoren,somkikketopp,ogsåstanset deutepåveienforåsiadjø,ogdengamlemannenkom gåendealene.Kroppenhanshaddefortsattdegamlevanene tilenmannsomvarstorogsterk,somomhanhaddelært athanmåtteværelittlangsomnårhanbevegetseg,avhensyntildethanhadderundtseg,dethankunnekommetilå skumpebortiellerforskyve.Mennåvarhanlangsommere ennvanlig,tokseggodtid,nærmetsegsinegeninngangsdørmedenulysthunlamerketilogbleleisegfor,siden dettekunneværedengangenhanikkekomtilåtilgihenne, elleridetminstedengangenhanhaddebestemtsegforat hanikkevilleathunskullebliværende.
Hantokavseghattenidethankomopptrappen.Såsto handeretøyeblikk,dreidepåhattebremmenogbaresåpå henne.«TheNation,»sahan,somomdetvarlikemerkeligsomaltannetsomhaddeskjeddhamidetsiste.
Såhunsa:«Jegernødttilålesemer.Deternoejeghar mentågjøreeigodstundnå.»
Etteretøyeblikksahan:«Ja,jo,detkanvelalltidsvære givende.»Stemmenhansvarmild,nestensomomhan moretseg.Hanflyttetvektenfradetenebenettildetandre, slikhanpleidenårhanblelittoverrasket.
Såhunsa:«Detvirkersomjegskalhaenunge.»Hun haddeikkementåfortellehamdetakkuratda,menhun kunnejoikkegodtventemedåsidettilhanhaddebestemt segforåblisint,ellertilhansaathanbareønsketåha livetforsegselvigjen,somvardethunhverdagventetat hanvillesi.Hvisdetskjedde,villestolthetenhennestvinge hennetilådrautenåhanevntdet,ogdetvarumuligåsi hvasomvilleskjemedhenneogbarnet,hvisdetblenoe barn.
Hansa:«Jaså?»Hansattesegiverandahuskenvedsiden avhenne,littunnahenne.Hansa:«Tenkesegtil.»Såsa han:«Detvaroverhodetikkeslikjeghaddetenktatdenne dagenskulleende.»
27