Lemen (Lemmus lemmus)
Skoglemen (Myopus schisticolor)
Brunlemen (Lemmus trimucronatus)
Sibirlemen (Lemmus sibiricus)
Amerikansk halsbåndlemen (Dicrostonyx groenlandicus)
Sibirsk halsbåndlemen (Dicrostonyx torquatus)
Lemen_materie.indd 2
21.06.2019 11:29
)
Fakta om lemen Lemen er både artsnavnet på en smågnager som finnes i våre fjell, og et gruppenavn på lignende smågnagerarter i Arktis og nordlig barskog. De fleste artene tilhører enten slektene Lemmus eller Dicrostonyx.
Utbredelse: «Vårt» lemen (Lemmus lemmus) lever i fjellet i Norge, Sverige, Finland og på Kolahalvøya. Sibirlemen (Lemmus sibiricus) finnes over det meste av den arktiske tundraen i Russland øst for Kolahalvøya. Brunlemen (Lemmus trimucronatus) lever på tundraen i Nord-Amerika. Halsbåndlemen (flere arter i slekten Dicrostonyx) finnes over hele Arktis, bortsett fra Finnmark, Kolahalvøya, vestkysten av Grønland og Svalbard. Skoglemenet (Myopus schisticolor) lever i den nordlige barskogen i Europa og Asia. I Norge er skoglemenet vanligst i granskog på Østlandet og i Trøndelag.
Kjennetegn: Alle lemenartene har butte snuter, korte bein og haler og små ører som er nesten gjemt i pelsen. Halsbåndlemen har noe større øyne og hode enn de andre lemenene. Pelsfargen varierer mellom artene. Halsbåndlemen blir hvite om vinteren.
Kroppsvekt: Lemen i våre fjell veier opp til 130 gram, mens de fleste ikke blir tyngre enn 60–80 gram. Skoglemenet blir sjelden tyngre enn 40 gram.
Levevis: Voksne lemen lever hver for seg. Om vinteren graver de tunneler i snøen. I bunnen av snøen finner de beiteplanter, bygger reir og yngler. Vårt lemen er den eneste av lemenartene som har store vandringer når de er tallrike (lemenårene).
Mat: Alle lemenartene er planteetere. I våre fjell spiser de mest mose på vinteren. Om sommeren er starr og gress viktige matplanter. Halsbåndlemen spiser mest vier og urter. Skoglemen spiser mose året rundt, og er derfor det pattedyret som spiser mest mose.
Forplantning: De unge hunnene kan bli kjønnsmodne 14 dager etter fødselen, og er drektige i 20–21 dager. Hunnene kan bli drektige igjen bare noe timer etter at de har født et kull. Det er vanligst at det er fem til syv unger i kullet, men opptil 16 unger er mulig.
Levetid: Som alle smågnagere lever lemen korte liv. Noen få lemen kan leve opptil 2 år, men de fleste blir ikke mer enn noen få måneder gamle.
Antall: Varierer enormt fra år til år. I store lemenår kan det kanskje leve mer enn hundre lemen i et område på størrelse med en fotballbane. Under lemenvandringer kan dyrene enkelte steder stues sammen så tettheten av lemen blir enda større.
Lemen_materie.indd 3
21.06.2019 11:29
Lemen_materie.indd 4
21.06.2019 11:29
Lemen
Lemen_materie.indd 1
21.06.2019 11:29
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2019
Forfatter Kirsti Blom har mottatt støtte fra
ISBN 978-82-02-63900-6
Faglitterært fond.
1. opplag 2019
Lemen har mottatt støtte fra Framsenteret, COAT- Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra og UiT
Fotografer:
– Norges Arktiske Universitet.
Omslagsfoto og Vorsats, bak: Erlend Haarberg Vorsats, foran: Alexander Sokolov (midtre høyre), Mathilde Poirier (midtre venstre), Olivier Gilg (nedre
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med
venstre), Rolf A. Ims (øverst), Valeri Belov (nedre høyre)
åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med
Tittelside: Tore Wuttudal
KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lover eller avtaler kan
Alexander Sokolov: s. 8 (øvre), 27, Asgeir Helgestad: s. 14,
medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan
Bernt Østhus: s. 51, Bård Bredesen/Naturarkivet: s. 6, 8
straffes med bøter eller fengsel.
(nedre), 15, 19, 21 (nedre), 31, 36 (øvre), 45, COAT: s. 65, Erlend Haarberg: s. 4, 13, 20 (øvre), 21 (øvre), 30, 33, 34 (øvre), 43, 54, 57, 63, 66, Geir Vie: s. 34 (nedre), Jan-Erik Knutsen: s. 10, Karl Otto Jacobsen: s. 32, 52 (nedre), Kim Abel/Naturarkivet: s. 36 (nedre), 47, Kristian Hassel: s. 60, Lars Krempig: s. 28 (øvre), Mathilde Poirier: s. 9 (nedre), Mats Ericson: s. 9 (øvre), 24, 25, 26, 28 (nedre), 38, 46 (øvre), 48, Pål Hermansen: s. 7, 18, Roar Solheim: s. 37, 41, 46 (nedre), Rolf A. Ims: s. 5, 17, 20 (nedre), 22, 23, 52 (øvre), 53, 58, 61, 64, Steinar Myhr/NN: s. 11, 59, Steve Halsetrønning: s. 29, 35 Torbjørn Steiro: s. 42, 44, Tore Wuttudal: 12 (øverst) Seriedesign: Elisabeth Vold Bjone Omslag og layout: Johanna Blom Papir: 150 g Arctic Silk Skrift: Sabon 12/15 Repro: Narayana Press Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2019 www.cappelendamm.no
Lemen_materie.indd 2
21.06.2019 11:29
Kirsti Blom * Rolf Anker Ims
Lemen I gamle d en ager, m e når de et l t l e v t t t b r å i tusenta , ll ned a d g y fra fje n. llet og inn i b trodde fo e l e lk at mm i det r h a egnet lemen fr
Lemen_materie.indd 3
21.06.2019 11:29
Det er midt på vinteren i høyfjellet og tjue kuldegrader i lufta. Snøen kom allerede i oktober. Vinden har fylt gropene i landskapet med dypsnø. Det er få lemen og langt mellom lemenbolene. Men nede ved bakken i ett av snøleiene, inne i et kulerundt bol, føder en lemenmor sju ørsmå unger. De nyankomne er blinde og uten pels og veier bare fire gram, omtrent som to sukkerbiter hver seg. Det er bekmørkt i reiret, men varmt nok for de hjelpeløse krekene. Bolet er stort som en håndball og et lite kunstverk. Lemenmor gjorde seg flid og fôret innsiden med oppfliset gress og starr. Yttersiden danderte hun med grovere plantedeler, la dem omtrent som takstein slik at vann ikke renner inn.
4
Lemen_materie.indd 4
21.06.2019 11:29
Lemen_materie.indd 5
21.06.2019 11:29