BonnieGarmus Leksjoner igodkjemi OversattavKurtHanssen
BonnieGarmus Originalenstittel: LessonsinChemistry OversattavKurtHanssen ©BonnieGarmus2022 Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022 ISBN978-82-02-70325-7 1.utgave,1.opplag2022 Omslagsdesign:©BeciKelly Omslagsfoto:©ColinThomas Forfatterfoto:©SerenaBolton Sats:Type-itAS,Trondheim2022 Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia2022 Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookcream2,0.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no
Tilminmor,MarySwallowGarmus
Deflestesmåbarnkanikkelese,oghvisdekan,erdet vanligvisordsom«hund»og«gå».MenMadelinehadde lestsidenhunvartreår,ognå,ienalderavfem,varhun alleredegjennomnestenaltavDickens.
Drivstofftillæring
Madelinevaretbarnavdensortensomkannynneen Bach-konsert,menikkeknyttesineegnesko;somkanforklareatjordensnurrerrundt,mentaperibondesjakk.Og detvarproblemet.Formensmusikalskevidunderbarnall-
I1961,dakvinnergikkiskjortekjoleogvarmedihageforeningerogutenåblunkekjørtehorderavbarnienbil utensetebelte;førnoenanteatdetvillekommeensekstitallsbevegelseoglangtmindreenbevegelsesomdeltakerne villebrukedenestesekstiårenepååforstå;dadestorekrigenevaroverogdehemmeligekrigenesåvidthaddebegynt ogfolktenktenyetankerogtroddealtvarmulig,stoden trettiårgamlemorentilMadelineZottoppførdaggryhver morgenogføltesegsikkerpåbareénting:Livethennesvar over. Mentiltrossforathunvarheltsikkerpådet,gikkhun innpålaboratorietforålagematpakketildatterensin.
7
KAPITTEL1
,skrevElizabethZottpåenliten papirlappsomhunstakknedidatterensmatboks.Såble hunståendemedløftetblyant,somomhuntenktesegom. Spillballifriminuttene,menikkelaguttenevinneautomatisk,skrevhunpåenannenlapp.Såstoppethunigjenog banketblyantenmotbordet. Deterikkenoeduinnbiller deg,skrevhunpåentredjelapp. Folkflesterfæle. Deto sistelappenelahunoppåmaten.
November1961
DethaddeMadelineforstått.Ogderfor–hvermorgen etteratmorenhaddedrattognaboenogbarnevaktenHarrietvaropptatt–gjordehunetpoengavåtalappeneut avmatboksen,lesedemogleggedemsammenmedallede andrelappeneiskoeskensomhungjemteinnerstiklesskapet.Nårhunvarpåskolen,lothunsomomhunvarsom alledeandrebarna:merellermindreanalfabet.ForMadelinevardetviktigståpasseinn.Ogmankunneikkenekte forathunhaddegodebeviser:Morenhenneshaddealdri passetinn,ogsehvordandethaddegåttmedhenne. Detvarder,idensørkaliforniskebyenCommons,derværet stortsettvarvarmt,menikkeforvarmt,oghimmelenstort settvarblå,menikkeforblå,ogluftenvarren,fordetvar luftendengangen,athunlåisengenmedlukkedeøyneog ventet.Hunvissteatsnartvilledetkommeetømtkysspå pannen,sengetøyetvilleblipakketforsiktigrundtskuldrenehennesog«Gripdagen»villeblihvisketiørethennes.Ogetminuttetterdetvillehunhøreenbilmotorstarte, bildekkknasemotgrusenidetPlymouthenryggetnedover oppkjørselenogskiftetfrareverstilførstegir.Ogsåville hennespermanentdeprimertemorgisegiveitiltv-studioet, derhuntokpåsegforkleoggikkinnpåsettet.
tidblirbejublet,bryringensegombarnsomlærerålese tidlig.Deterfordidebareerflinketilnoesomalleandre barnetterhvertogsåblirflinketil.Detåværeførsterikke spesielt–deterbareirriterende.
Programmethet ,ogElizabethZott vardenudiskutablestjernen.
Aftensklokkenatten
Historienbakoppdagelsenerikkekomplisert:Etbarn vednavnAmandaPine,somhaddeetforholdtilmatsom enkeltespesialistersyntesvarinteressant,spisteMadelinesmatpakke.DetvarfordiMadelinesmatpakkeikkevar gjennomsnittlig.Mensdeandrebarnagomletsmørbrød medpeanøttsmørogsyltetøy,åpnetMadelinematboksen ogavslørteettyktlasagnestykke,ensiderettmedsmørglinsendesquash,eneksotiskkiwisomvardeltifire,fem perlerundekirsebærtomater,enknøttlitensaltbøssemed Morton-salt,tosjokoladekjekssomfortsattvarvarme,og enrød,tartanmønstrettermosfyltmediskaldmelk.
DentidligereforskningskjemikerenElizabethZotthadde perfekthudogdetumiskjenneligeselvbildettilensom vissteathunikkevargjennomsnittligogaldrivilleblidet.
Hunble,slikallestorestjernerblir,oppdaget.MeniElizabethstilfelleskjeddedetikkeiiskremkiosken,ingenfikk tilfeldigvisøyepåhennepåenparkbenk,hunblehellerikke heltplutseligpresentertfornoen.Istedenvardetettyveri –nærmerebestemtettyveriavmat–somførtetilathun bleoppdaget.
9
DetteinnholdetvarårsakentilatallevillehaMadelines matboks,inkludertMadelineselv.MenMadelinegaden tilAmandafordivennskapkreveretoffer,menogsåfordi Amandavardenenestepåheleskolensomikkegjordenarr avdetrarebarnetsomMadelinealleredevissteathunvar.
Pine
KAPITTEL2
FørstdaElizabethlamerketilatMadelinesklærhang løstsometmistilpassetdraperipådenmagrekroppen, begyntehunålurepåhvasomforegikk.Ifølgehennes
«Mr.Pine,»saElizabethdahunenonsdagettermiddag feideinnpådetlokaletv-studioetogforbiensekretær,«jeg harringtdegitredager,menikkeéngangharduværthøflignoktilåringetilbake.MittnavnerElizabethZott.Jeg ermorentilMadelineZott–barnavåregårsammenpå Woodybarneskole–ogjegharkommethitforåfortelle degatdindatterseilerunderfalsktflaggoglatersomom hunervennmedmindatter.»Ogsidenhansåforvirretut, lahuntil:«Dindatterspisermindattersmatpakke.»
«M-matpakke?»stammetWalterPinemenshanstuderte kvinnensomstoforanhamiallsinprakt.Denhvitelaboratoriefrakkenkastetenauraavhelliglysrundthenne,bortsettfraénlitendetalj:initialene«E.Z.»somvarbroderti rødtrettoverbrystlommen.
beregningervarMadelinesdagligematinntaknøyaktigdet datterentrengteforåutviklesegoptimalt,ogdetgjordedet vitenskapeligusannsynligathunskulleoppleveetvekttap. Envekstspurt,da?Nei.Hunhaddelagtvekstinniberegningene.Entidligspiseforstyrrelse?Usannsynlig.Madeline spistesomenhesttilmiddag.Leukemi?Definitivtikke.Elizabethvarikkeensomfikkpanikk–hunvarikkeavden typensomlåvåkenomnattenoginnbiltesegatdatteren ledavenuhelbredeligsykdom.Somforskerlettehunalltid etterenfornuftigforklaring,ogidetøyeblikkethunmøtte AmandaPine,medsmåleppersomvarrødeavtomatsaus, visstehunathunhaddefunnetden.
10
«OgdetfaktumathunlatersomomhunerMadelines
«DindatterAmanda,»gjentokElizabeth,«spisermin dattersmatpakke.Detharvisstnokpågåttifleremåneder.» Walterkunneikkegjøreannetennåstirrepåhenne.Hun varhøyogtynn,hårethaddesammefargesombrenttoast medsmørogvargreddbakoverogfestetmedenpenn;hun stomedhendeneisiden,medskamløstrødelepper,glinsendehudogrettnese.Hunstirretnedpåhamsomomhun varihærenssanitetogvurderteomhanvarverdtåredde ellerikke.
Walternikketogprøvdeåforstå.Etteråhaprodusert programmertilettermiddags-tvimangeårvisstehanhva dramavar.Mendette?Hanblebareståendeogstirre. Hunvarpraktfull.Hanblebokstaveligtaltslåttigulvetav henne.Skullehunprøvespilletiletellerannet?
«Nei,herregud,»svarteElizabeth.«Jegerkjemiker.Jeg hardrattdenlangeveienfraHastingsoghitilunsjpausen fordiduikkeringtemegtilbake.»Ogdahanfortsattsåforvirretut,måttehunoppklaresaken.«HastingsForskningsinstitutt?Dervidrivermedbanebrytendeforskning?»Hun fnysteoppgittavdetmeningsløseslagordet.«Poengeterat jeganstrengermegforålageennæringsriklunsjtilMadeline–noejegersikkerpåatduogsåprøverålagetilditt egetbarn.»Dahanfortsattstirretuforståendepåhenne, lahuntil:«FordidubryrdegomAmandaskognitiveog fysiskeutvikling.Fordiduvetatutviklingeneravhengigav denrettebalansenavvitaminerogmineraler.»
vennbareforåfåmatpakkenhennes,»fortsattehun,«er sværtkritikkverdig.»
«Hv-hvemsaduatduvarigjen?»stammetWalter. «ElizabethZott!»bjeffethuntilbake.«MadelineZotts mor!»
«Dethøreskanskjesånnut,men–»
11
«Hvabehager?»glefsethun. Detbleenlangpause. «AmandaPine,»gjentokhun.
«Beklager,»sahantilslutt.«Menallerollenesomsykepleiererbesatt.»
«Sakenerden,Mrs.Pineer–»
«Ja,jegvetdet.Ikketilstede.Jegforsøkteåkontakte henne,menblefortaltathunboriNewYork.» «Vierskilt.»
«Detvarleitåhøre,menskilsmisseharliteågjøremed matpakker.»
Hanblunket.«Datterenmin?Å,»sahanogblemedett nervøs.«Hvamedhenne?Erdulege?Kommerdufraskolen?»Hansprattopp.
Elizabethkikketpåveggene.Devarfyltmedinnrammedeplakatersomreklamerteformelodramatiskesåpeoperaerogtilgjortmorsommegameshow.
12
«Mittverk,»saWalter,ogbleplutseligflauoverhvor banaledevar.«Duharkanskjesettnoenavdem?»
«Absolutt,»sahanogfomletmedenstol.«Vilduikke sittened,Mrs.Zott?»
«Enmann kan lageenmatpakke,Mr.Pine.Deterikke biologiskumulig.»
Fireukersenerehadde Aftensklokkenatten sindebut. OgselvomElizabethikkelikteideensågodt–hunvar forskningskjemiker–tokhunjobbenavfleregrunner:Den varbedrebetalt,oghunhaddeetbarnåforsørge. FraførstedagElizabethknyttetpåsegforkleetoggikkut påsettet,vardetingentvil:Hunhadde«det»,denflyktigeegenskapensomgjordeatmanvillesepåhenne.Men
Hunsnuddesegforågå,menPine,somikkevilleathun skullegå,ellerfulltutforstohvahanvariferdmedåklekke ut,skyndtesegåsi:«Vent,stopplitt,erdusnill– stopp. Hva–hvavardetdunettoppsa?Omålærenasjonenålage matsom–som betyrnoe ?»
«Jegharnoeisyklotronen,»sahunirritertogkikketpå armbåndsuret.«Harvienavtaleellerikke?» «Syklo…»
«Subatomærpartikkelakselerator.»
Hunsnuddesegtilbakemotham.«Mr.Pine,»sahuni etmermedgjørligtonefall.«Jegbeklageratjegverkenhar tidellerressursertilålagematpakketildindatter.Vivet beggeatmaterkatalysatorensomsetteriganghjernen, somknytterfamiliersammenogbestemmerframtidenvår. Menlikevel…»Hunblestille,ogøyneneblesmalemens hunstuderteenplakatforensåpeoperahvorensykepleier gaenpasientenlittuvanligformforomsorg.«Erdetingen somhartidtilålærenasjonenålagematsombetyrnoe? Jegskulleønskeatjeghaddedet,mendetharjegikke.Har du?»
TilogmedvisepresidentLyndonB.Johnsonsåpåprogrammethennes.«Vilduvitehvajeg mener ?»spurtehan menshanviftetbortenpågåendereporter.«Jegsynesdu burdeskrivemindreogsemerpåtv.Dukanbegynnemed Aftensklokkenatten
13
Mensåvardetenprominentreportersomskrevenartikkelmedtittelen«Derforspiservialthundiskeroppmed», ogiforbifartenreferertehantilhennesom«LekreLizzie», etkallenavnsom,fordidetbådevarpassendeoghadde bokstavrim,festetsegtilhennelikekjaptsomdetklistret segtilpapiretdetvartrykketpå.Fradendagenavkaltevilt fremmedemenneskerhennelekker,mendatterenMadelinekaltehennemamma,ogselvomhunbarevaretbarn, laMadelinelikevelmerketilatkallenavnetbagatelliserte
–hunderreZott,hunvethvahunholderpåmed.»
hunvarogsåenpersonmedsubstans–hunvarsådirekte ogsnakketsårettfralevraatfolkikkeheltvisstehvor dehaddehenne.Mensandrematprogrammerbleledetav blidekokkersomfrydefullthelteisegsherry,varElizabeth Zottseriøs.Hunsmiltealdri.Hunfortaltealdrivitser.Og matenhunlaget,varlikeærligogjordnærsomhunvar.
IløpetavethalvtårvarElizabethsprogramblittenstigendestjerne.Iløpetavetårvardetblitteninstitusjon.Og iløpetavtoårhaddeprogrammetbevistsinmystiskeevne tilikkebareåforeneforeldreogbarn,menogsåinnbyggernemedlandetsitt.Deteringenoverdrivelseåsiatnår ElizabethZotthaddelagetdagensrett,satteenhelnasjon segnedforåspise.
Ogdetgjordehun.DusåaldriElizabethZottforklare hvordanmanlagetknøttsmåagurksmørbrødellerdelikate suffleer.Hennesoppskriftervarkraftige:stuinger,gryteretter,rettermanlagetistoregryter.Hunlavektpådefire matvaregruppene.Huntroddepåordentligeporsjoner.Og huninsistertepåatenhverrettsomvarverdtålage,var verdtålagepåunderentime.Hunavsluttethvertprogram medsignaturreplikkensin:«Barn,dekkbordet.Mortrengerenlitenstundforsegselv.»
morenstalent.Hunvarkjemiker,ikketv-kokk.OgElizabeth,somføltesegforlegenforansittenestebarn,skammet seg.
DethendteatElizabethlåisengenomkveldenoglurte påhvordanlivethenneshaddeblittsomdetble.Menhun undretsegaldrilenge,fordihunalleredevisstesvaret.
NavnethansvarCalvinEvans.
Itilleggtilåbærenaghaddehanogsåryktepåseg foråværeutålmodig.Ilikhetmedmangeandrebegavede menneskerklarteikkeCalvinåforståhvorforingenandre skjøntedet.Dessutenvarhaninnadvendt,noesomegentlig ikkeerenfeil,mendetgjøratmanoftebliroppfattetsom utilnærmelig.Ogdetallerverstevarathanrodde.
HastingsForskningsinstitutt
CalvinEvansarbeidetogsåpåHastingsForskningsinstitutt,menimotsetningtilElizabeth,somarbeidetunder trangeforhold,haddehanetstortlaboratoriumforsegselv. Gikkmanutframerittlistenhans,vardettelaboratorietkanskjevelfortjent.Alleredesomnittenåringhadde hanbidrattmedkritiskforskningsommedvirkettilatden berømtebritiskekjemikerenFrederickSangerfikknobelprisen;dahanvartjueto,oppdagethanenraskeremåte åfåtilensynteseavenkleproteinerpå;dahanvartjuefire,gjordehansgjennombruddiforskningenpådereaktiveevnenetildibensoselenofenathanhavnetpåforsiden av ChemistryToday
.Itillegghaddehanforfattetseksten vitenskapeligeavhandlinger,blittinviterttiltiinternasjonalekonferanserogfåtttilbudometforskerstipendved Harvard.Toganger.Somhantakketneitil.Toganger.DelvisfordiHarvardhaddeavslåtthanssøknadformangeår siden,ogdelvisfordi–vel,detvarfaktiskikkenoenannen grunn.Calvinvarenbegavetmann,menhvishanhaddeen feil,såvardethansevnetilåbærenag.
Roereerikkemorsomme,detkanenhverikke-roerfor-
15
TIÅRTIDLIGERE,JANUAR1952
KAPITTEL3
BortsettfrakjemivarroingdetenesteCalvinvirkeligvar lidenskapeligopptattav.Detvarfaktiskroingensomgjorde atCalvinsøktesegtilHarvardiutgangspunktet:Årofor Harvardi1945varårofordebeste.Ellerretteresagt de nest beste.UniversityofWashingtonvarde aller beste, menUniversityofWashingtonlåiSeattle,ogSeattlevar kjentformyeregn.Calvinhatetregn.Derforlettehanetter etstedlengerunna–tildetandreCambridge,detsomlå iEngland,ogdermedstakkhanhullpåenavdestørste myteneomforskere:atdeergodepåresearch. DenførstedagenCalvinroddepåelvenCam,regnetdet. Denandredagenregnetdet.Dentredjedagen:detsamme. «Regnerdetsånnheletiden?»klagetCalvindahanoglagkamerateneløftetdentungetrebåtenopppåskuldreneog luntetutpåbrygga.«Å,aldri,»kunnedeforsikreham. «VanligviserværetiCambridgeveldigvarmtoggodt.»De såpåhverandresomforåbekreftedetdealleredehadde hattmistankeom:Amerikanerevaridioter.
Uheldigvisomfattetdenneidiotienogsåkjærlighetslivet –ogdetvaretstortproblem,sidenCalvinvarveldigopp16
telledeg.Deterfordiroingerdetenesteroerevilsnakke om.Hvisdetertoellerflereroereisammerom,bevegersamtalensegfranormaletemaersomjobbellerværet tillange,meningsløsehistorieromrobåter,vannblemmer, årer,grep,romaskiner,skværing,treningsøkter,vannfatning,vannarbeid,avslutning,split-tid,seter,tak,sleider, starter,avslutninger,spurterogomvannetegentligvar «flatt»ellerikke.Deretterfortsetterdetgjernemedhvasom gikkgaltpåforrigerotur,hvasomkangågaltpåneste rotur,oghvemsinfeildetvarellervilvære.Påettidspunktkommerroernetilåviseframhendenetilhverandre ogsammenlignevannblemmer.Erduvirkeliguheldig,kan detteblifulgtavflereminutterhvordestårmedhodetbøyd iærefryktmensenavdemfortelleromdenperfekteroturenderaltføltesuanstrengt.
LittavproblemetvarholdningentilCalvin.Hanvarén meterognittitrecentimeterhøy,langoghengslete,men hanlutetmothøyre–antageligetresultatavathanalltidroddepåstrokesiden.Mendetstørsteproblemetvar ansiktet.Detvarnoeensomtoverham,somomhanvar etbarnsomhaddeværtnødttilåoppdrasegselv.Han haddestoregråøyneogrufsete,blondaktighåroglillalepper;desistnevntevarnestenalltidhovnefordihanhadde entendenstilåtyggepådem.Detvaretansiktsomnoen vilkalleforglemmelig,enkomposisjonundergjennomsnit-
17
tattavåforelskeseg.Iløpetavdeseksensommeårenehan tilbrakteiCambridge,rakkhanåinvitereutfemkvinner, ogavdefemvardetbareénsomgikkmedpåågjentastevnemøtet,ogdetvarbarefordihuntroddehanvarenannen dahuntoktelefonen.Hovedproblemethansvarmangelpå erfaring.Hanvarsomenhundsomendeligfangeretekorn etteråhaprøvdogprøvdimangeår,ogsåoppdagerhan athanikkeanerhvahanskalgjøremeddet.
Detburdeværeunødvendigåleggetilatdetblelitesex etterdissestevnemøtene.Detblefaktiskingenting. «Jegnekteråtroatduhardameproblemer,»salagkamerateneiCambridge.«Jenter elsker roere.»Noesomikkevar sant.«Ogduserikkesåverstuttilåværeamerikaner.»Noe somvarendamindresant.
«Hallo–eh,»sahanmedbankendehjerteogklamme hender,oghodetvarplutselighelttomtdadenutvalgte åpnetdøren.«Debbie?»
«Deter Deirdre,»sukketdenutvalgte,ogkikketpåarmbåndsuretsittforførsteavmangegangerdenkvelden. Undermiddagenveksletsamtalenmellomdenmolekylærenedbrytningenavaromatiskesyrer(Calvin),tilhvilke filmersomgikk(Deirdre),tilsyntesenavikke-reaktiveproteiner(Calvin),tilomhanlikteådanseellerikke(Deirdre), tilåsepåklokken;denvaralleredehalvniomkvelden,og hanskulleroimorgentidlig,såhanskullefølgehennerett hjem(Calvin).
«Hallo!»roptehunoverlydenavFrankSinatra,som strømmetutfraethifi-anleggsomavenellerannenmerkeliggrunnvarplassertmidtirommet.«Jegmåsnakkemed denansvarligeher.» Calvin,sombleforundretoveråhøreenstemme,stakk hodetframfraenstorsentrifuge.
«Unnskyldmeg,miss! »roptehanirritert,iførtstorevernebrillersomskjermetøynenehansmothvadetennvar somboblettilhøyreforham,«mendetteeretforbudt område.Såduikkeskiltene?»
«Detgjordejeg!»ropteElizabethtilbake,ogignorerte
IKKEKOMINN EKSPERIMENTPÅGÅR
tetsomikkeantydetnoeomlengselenellerintelligensen somskjultesegbakdet,bortsettfraettviktigtrekk–tennene–somvarretteoghvite,ogsomreddethelelandskapetiansiktethansnårhansmilte.Heldigvis,ogspesielt etterathanforelsketsegiElizabethZott,smilteCalvinhele tiden. Førstegangdemøttes–ellerretteresagtveksletnoenord –varentirsdagformiddagpåHastingsForskningsinstitutt, detsørkaliforniskeprivateforskningslaboratorietderCalvin,etteråhatatteksamenvedCambridgemedendoktorgradpårekordtidogmedførtitrejobbtilbudåvelge mellom,takketjatilenstillingdelvisfordilaboratoriet haddeetgodtomdømme,menmestpågrunnavnedbørsmengden.DetregnetikkesåmyeiCommons.Elizabeth, derimot,tokimotjobbtilbudetfraHastingsfordidetvar detenestehunfikk.
DahunstoutenforCalvinEvans’laboratorium,merket hunsegenrekkestorevarselskilt.
INGENADGANG HOLDDEGUNNA Sååpnethundøren.
18
«Forentilfeldighet!»roptehunmenshungikkrettbort tilenhylleogforsyntesegmedenstoreskemedkolber.«Jeg hardetogsåtravelt.»Såmarsjertehunut. DetjobbetovertretusenmenneskerpåHastingsForskningsinstitutt–detvarderforCalvinbrukteovertreuker pååsporehenneopp–ogdahanendeligfanthenne,virket detsomomhunikkehusketham.
«Ja?»sahunogsnuddesegforåsehvemsomhadde kommetinnpålaboratoriet.Øynenehennesbleforstørret
«Jo,vel,jegharblittfortaltatlaboratorietdittharet overskuddavglasskolber,ogvimanglernoennede.Detstår her,»sahunogholdtetpapirarkframmotham.«Deter klarertmedlagersjefen.»
19
Calvintygdesegpåleppeneogpekte.«Duharikkelov tilåværeher,»sahan.«Skiltene. »
«Detharikkejeghørtnoeom,»saCalvinogstuderte arket.«Ogbeklager,mennei.Jegtrengerhverenestekolbe. Jegbørkanskjesnakkemedenkjemikerdernede.Dufår besjefendinomåringemeg.»Hansnuddesegtilbakemot dethanholdtpåmed,ogslopåstereoanleggetifarten. Elizabethrikketsegikkeavflekken.«Vildusnakkemed enkjemiker?EnannenennMEG?»brøltehunoverstemmentilFrank.
tonefallethansmenshungikkinnilaboratorietogsloav musikken.«Sånn.Nåkanvihørehverandre.»
«Ja, »svartehan.Ogsåbletonenlittmildere.«Hørher, jegvetatdetikkeerdinfeil,mendeburdeikkesendeen sekretærforågjøredrittarbeidet.Jegskjønneratdetkanskjeervanskeligåforståfordeg,menjegstårmidtoppinoe viktig.Værsåsnill.Baresiatsjefendinskalringemeg.»
Elizabethsøyneblesmale.Hunlikteikkefolksomantok noebasertpådethunføltevargammeldagse,visuelleledetråder,oghunliktehellerikkemennsomtrodde,selvom hunhaddeværtsekretær,atdetåværesekretærbetyddeat hunikkevaristandtilåforståandreordenn«Skrivdette utitreeksemplarer».
avetparstorevernebriller,menshendeneogunderarmene varskjultunderstoregummivotter.
«Masse.» «Dukanikkefåtilbakekolbenedine.» «Duhuskermegaltså.» «Ja.Menikkemedglede.» «Jegkomforåbeomunnskyldning.»
«Detvarvanskeligåfinnedeg.»
«Hvamedlunsj?» «Nei.» «Middag?» «Nei.» «Kaffe?» «Hørher,»saElizabeth,meddestorevantenehvilende påhoftene,«dubørværeklaroveratdubegynneråirritere meg.» Calvinkikketflaubort.«Jegberoppriktigomunnskyldning,»sahan.«Jegskalgå.»
«Hallo,»sahan.«Determeg.»
«Hørerdu?»spurtehun.«Nåerdetjegsomstårmidt oppinoeviktig.»
Hunsnuddesegtilbakemotarbeidet. «Meg,»saCalvin.«Femetasjeroppe?Dutokkolbene mine?» «Jegtrorduskalstilledegbakgardinetder,»sahunog gjordeenbevegelsemedhodetmotvenstre.«Vihaddeet liteuhellheriforrigeuke.»
Hanventettålmodigmenshungjordesegferdigmed målingene,noterteibokensin,undersøktegårsdagens resultaterpånytt,oggikkpåtoalettet. «Erdufortsatther?»spurtehundahunkomtilbake. «Harduikkenoeågjøre?»
«VardetCalvin Evans ?»spurteenlaboratorietekniker menshansåpåatCalvinsnoddesegmellomfemtenfors20
«Meg?»spurtehun.«Kanduværelittmernøyaktig?»
«Deterikkenødvendig.»
21
«Laboratoriekolber?»Hannølte.«Ventlitt.»Hanløftetoppenavdenyekolbene.«Denstoreeskenmed kolbersomdusaatdufantiforrigeuke?Varden hans ?»
«Detgjaldtenmindreuoverensstemmelseomhvemsom eierlaboratoriekolbene,»saElizabeth.
keresomarbeidettettsammenpåetromsomvarenfjerdedelavstørrelsensomCalvinsprivatelaboratorium.«Hva gjordehanher?»
«Ikkerentteknisk.»
«Detforstårjeg.Menjegharventetiovertremåneder.
«Ja.Foråhaaltformyeutstyr.»
«Sierdudet?»spurtehuninteressert.
ElizabethZottkunneogsåbærenag.Bortsettfraatdet hunbarnagtil,stortsettvarforbeholdtetpatriarkalsk samfunnsomvarbygdpåtankenomatkvinnervarmindreverdige.Mindredyktige.Mindreintelligente.Mindre
«Hvilketskjema?Duvetjoatdumågågjennommeg. Duvetatdeterminjobbåbestilleutstyr.»
«Jegharaldrisagtatjegfantkolbene.Jegsaatjeg anskaffet kolbene.» «FraCalvinEvans?»spurtehan.«Erdugal?»
«Nei,»sahan.«Hanerberømtfordihanbærernag.Han bærernag!»
«Sahanatdukunnetakolbenehans?»
«Ikkerentteknisk.Menjeghaddeetskjema.»
Jegharspurtdegfireganger,jegharfyltutfemrekvisisjonsskjemaer,ogjegharsnakketmeddoktorDonattiomdet. Ærligtalt,jegvissteikkehvajegskullegjøre.Forskningen mineravhengigavatjeghardetutstyretjegtrenger. Deter barekolber.
»
Laboratorieteknikerenlukketøynene.«Hørher,»sahan ogåpnetdemsakteigjensomforådramatiserehvordum hunvar.«Jegharværthermyelengerennduhar,ogjegvet littmerenndeg.DuvetvelhvaCalvinEvanserberømtfor? Bortsettfrakjemi?»
22
Mennestemorgenvarkolbeneborte,ogdevarerstattet avstyggeblikkfranoenavhenneskjemikerkolleger,som troddehunhaddesattdemifareforåbliutsattforCalvinEvans’legendariskeevnetilåbærenag.Hunforsøkteå snakkemeddem,mendegahennebareenkaldskulderpå forskjelligemåter,ogsenere,dahungikkforbifellesrommet,overhørtehunatdesammefolkenesattogbeklaget segoverhenne–huntoksegselvsåhøytidelig,huntrodde hunvarbedreenndem,hunhaddenektetågåutmeddem, tilogmeddesomikkevargift.Ogdenenestemåtenhun kunnetatteksameniorganiskkjemipåUCLApå,varpå den harde måten–ogordet«hard»blefulgtavgrovebeve-
oppfinnsomme.Etsamfunnsomtroddeatmenngikkpå jobbenogutrettetviktigeting–oppdagetplaneter,utvikletprodukter,skaptelover–ogatkvinnenevarhjemmeog passetbarn.Hunvilleikkehabarn–såpassvisstehunom segselv–menhunvissteogsåatdetfantesmangeandre kvinnersom ville habarn og enkarriere.Oghvavargalt meddet?Ingenting.Detvarnøyaktigdetsammesommenn fikk.
«Detgårbra,»saElizabeth.«Deterbarekolber.»
Hunhaddenyliglestometlandderbeggeforeldrene arbeidet og toksindelavbarnepasset.Hvorvardetnå?
«Dumåbehamomunnskyldning,»insistertelaboratorieteknikeren.«Dumåkrypenårduleverertilbakedejævla kolbene.Dusetterhelelaboratorietvårtifare,ogdusetter megietdårliglys.»
Sverige?Hunhusketikke.Poengetvaruansettatdetfungerteveldigbra.Produktivitetenvarhøyere;familienevar sterkere.Hunkunneseforsegathunboddeietsåntsamfunn.Etstedsomikkealltidautomatiskgikkutfraathun varsekretær,etstedhvorhunikkemåttestålsettesegfor mennenesomnestenutenunntakoverdøvethenne,eller –endaverre–tokærenforarbeidethennesnårhunla framfunnenesinepåetmøte.Elizabethristetpåhodet. Nårdetgjaldtlikestilling,var1952enskikkeligskuffelse.
«Å.Hei,doktorMeyers,»sahunogkikketopp.«Ja.Jeg gårbaregjennomtestprotokollentilimorgen.Jegtrorjeg harfunnetetproblem.»
«Hunerjoikkesåsmart,»insisterteenannen.
23
«Hunerenfitte,»erklærteenvelkjentstemme.Sjefen hennes,Donatti.
«Jegvetdet,»svartehun.«Menjegvilletaensistekikk påden.»Elizabethvarikkedensomlikteåbrukeen-sistekikk-metoden–detvarnoehunvisstehun
«Hallo?»roptehun.Hunventetikkenoen. «Duerfortsatther,»saenstemmesomikkevardet minsteoverrasket.Veilederenhennes.
gelseroganstrengtlatter.Hvemtroddehunegentligathun var?
«Noenmåsettehennepåplass,»foreslodeneneav dem.
Elizabethvarvanttildeførsteordene,menhunblesjokkertavdetsiste,oghunpressetseginnmotveggenmens kvalmenbølgetgjennomhenne.Detvarandreganghunble kaltdetordet.Førstegang–denførste,grusommegangen –haddeværtpåUCLA.
Detskjeddefornestentoårsiden.Hunvarmasterkandidatoghaddebaretidagerigjenføreksamen,oghunvar fortsattpålaboratorietklokkenniomkvelden,overbevist omathunhaddefunnetetproblemitestprotokollen.Mens hunbanketennyspissetnummerto-blyantmotpapirarket ogtenktegjennommistankenhunhaddefått,hørtehunat dørenåpnetseg.
Hanåpnetdørenlittmerogkominn.«Jegharikkebedt degomågjøredet,»sahanmedenstemmesomvarskarp avirritasjon.«Jegsajoatdenvarklar.»
måtte gjøreforå beholdeplasseniMeyers’forskningsteam,sombarebesto avmennbortsettfrahenne.Ikkeathunegentligbryddeseg omforskningenhans:Detvartryggesaker,ikkepånoen måtebanebrytende.Tiltrossforenmerkbarmangelpå kreativitetparetmedenurovekkendemangelpånyeopp-
ItilleggtilsitttalentforålevereoverflødigeavhandlingervarMeyersogsåberømtforåværeskjørtejeger.Det varikkemangekvinneriforskningsavdelingenepåUCLA, mendefåsomvarder–stortsettsekretærer–bleutsatt foruønsketoppmerksomhet.Vanligvissadeoppetteret halvtår,meddårligselvtillitoghovneøyne,ogoppga personligeårsakertilatdesluttet.MenElizabethsluttetikke–hunkunneikke,huntrengtemasteroppgaven. Dermedholdthunutdendagligenedverdigelsen–berøringene,degrisetekommentarene,devulgæreforslagene –samtidigsomhungjordedetklartathunikkevarinteressert.Helttildendagendahankaltehenneinnpåkontoretsitt,angiveligforåsnakkeomathunvartattoppi doktorgradsprogrammethans,menistedenstakkhanhåndenoppunderskjørtethennes.Hunblerasendeogfjernethåndenhansmedmakt,førhuntruetmedårapportere ham. «Tilhvemda?»lohan.Deretterirettesattehanhennefor athun«ikkevarmorsom»,ogklappethennepåbakenog forlangteathunskullegåoghentefrakkenhansfraklesskapetpåkontoret,oghanvissteatnårhunåpnetdøren, villehunseatdetvartapetsertmedbilderavtoppløsekvinner.Noenavdemhaddestiltsegpåallefiremeduttrykks24
dagelserbleMeyersansettforåværeenavUSAsfremste DNA-forskere.
ElizabethlikteikkeMeyers;detvardetingensomgjorde. BortsettframuligensUCLA,somelskethamfordimannenpubliserteflereavhandlingerennnoenandrepåsamme felt.Meyers’hemmelighet?Hanskrevikkeavhandlingene selv–detgjordeavgangsstudentenehans.Menhantokalltidærenforhvertenesteord.Noengangerforandrethan barepåtittelenogenogannensetningførhanutgaarbeidetforåværeenheltannenavhandling,forhvemleservel gjennomenhelvitenskapeligavhandling?Ingen.Dermed voksteavhandlingenehansiantall,ogsammenmeddem voksteryktethans.DetvarsånnMeyershaddeblittenav defremsteDNA-forskerne:kvantitet.
«Ikkesomjegvet.»
Hansåpåhenne,somomhanvurderteomtilbudethennesvirketsannferdig.«Ogjegtrengerdinhjelp,»sahan. Ogsåsnuddehansegmotdørenoglåsteden.
«Protokollenerriktig,»sahanskarpt.«Deterikkedu somereksperten.Ikkestillspørsmålvedminautoritet.Og dunevnerikkedettefornoenandre.Erdetforstått?»
løstansikt,mensskoentilenmannhviltetriumferendepå ryggenderes.
DoktorMeyersbetraktethennefradøråpningen.«Har duvistdettetilnoenandre?»
Detførsteslagethansvarmedåpenhånd,oghodethennessnurretmotvenstresomenstangtennisball.Hungispetavsjokk,førhunklarteårettesegopp.Hunbløddefra munnen,ogøynenevarstoreavvantro.Hanskarengrimasesomomhanvarmisfornøydmedresultatet,førhan slotilhenneigjen;dennegangenramlethunnedfrakrakken.Meyersvarensværmann–hanveideoverhundreog tikilo–menstyrkenskyldtesenkompaktkropp,ikkefordi hanvarveltrent.Hanbøydesegmothennederhunlåpå gulvet,oggrephennerundthoftene,løftethennesliken heisekranløfterenhaugmedsprikendetømmerstokker,og slapphennenedigjenpåkrakkensomenfilledukke.Såvel-
«Nei,»sahun.«Jeglaakkuratmerketildet.»
«Jegprøverbareåhjelpe,doktorMeyers.»
«SåduharikkesnakketmedPhillip.»PhillipvarMeyers’ fremsteforskningsassistent. «Nei,»sahun.«Hangikkakkurat.Menjegrekkersikkertånåhamigjen–»
25
«Hererdet,»sahuntildoktorMeyers.«Trinnnittienpå sidetohundreogtrettito.Temperaturen.Jegerganskesikkerpåatdenerforhøy,noesombetyratenzymetvilbli gjortinaktivt,ogdermedblirresultatetforvrengt.»
«Deterikkenødvendig,»avbrøthan.«Erdetnoenandre her?»
Elizabethgispet.Smakenavmetallfyltemunnenhennes menshanmishandlethenne.Denenehåndendroskjørtet oppovermidjen,denandreklemtemothudenpåinnsiden avlårene.Medansiktetflattmotbordetfikkhunsåvidt puste,langtmindreskrike.Hunsparketviltbakoversomet dyrfangetienfelle,menhanblebareendamerrasendeav athunnektetåføyeseg.
«Faen!»skrekMeyersogfjernetkroppsvektenfrahenne. «Herregud,helvete!Hvavardet?»Handyttethenneunna, forvirretavetsmertestikksomkomfradenhøyresidenav kroppenhans.Hankikketnedpåmidjensinogprøvdeå forståhvorsmertenekomfra,mendetenestehanså,varet rosaviskelærsomstakkutfrahøyresideavbekkenet.Det varomringetaventynnstripemedblod. Nummerto-blyanten.Elizabethhaddefunnetdenmed denledigehåndenogkjørtdenrettinnisidenpåham.Ikke barelittavden–menhele.Denskarpeblyspissen,trestykketmeddenvennligegulfargen,denskinnendegullringen –alledesyttencentimeterneavdenmotalledesyttencentimeterneavham.Ogdahungjordedet,stakkhunikkebare hullpåtykktarmenogtynntarmenhans,hunødelaogsåsin egenakademiskekarriere.
26
tethanhennerundtogsparketbortkrakken,ogsloansiktet ogbrystethennesmotbenkeplatenavrustfrittstål.«Ligg stille,fitte,»beordrethanmenshunstrittetimot,ogdefeite fingreneklåddeunderskjørtethennes.
«Ikkestrittimot,»sahanadvarendemenssvettendryppetframagenhansognedpåbaksidenavlårenehennes. Mendahanflyttetpåseg,fikkarmenhennestilbakefriheten.«Ligg stille !»beordrethanrasendemenshunvred kroppenframogtilbakeoggispetavsjokk,slikatden rundeoverkroppenhansklemtekroppenhennesflatsom enpannekake.Ietsisteforsøkpååminnehennepåhvem sombestemte,grephantakihårethennesoglugget.Så pressethanseginnihennesomenslasketefyllik,menshan stønnethøytogtilfredshelttildetbråttbleavbruttavet hyl.
Medenstemmesomvarhesavsjokk,gaElizabethham alledetaljene.Detsåutsomhannotertealthunsa,menda hansnuddesegforåsitilenannenbetjentathan«haddealt underkontroll»,oppdagethunatnotatblokkenvartom.
Hunkikketoppakkuratitidetilåfåmedsegathansjekketklokken.Denlillebevegelsenvaraltsomskulletil.Hun strakteframhåndenogrevtilsegstudentbevisetfrafingrenehans.«Ja,betjent,»sahunmedenstemmelikeanspent
Hanvippetpåblokkensådenlukketseg.«Vildusiatdu angrerpådetduhargjort?»Såkikkethanfortpåskjørtet hennessomomtøyetisegselvvarenopplagtinvitasjon. «Dustakkmannen.Detkanværetildinfordelhvisduviser atduangrerpådet.»
«Værsåsnill.Jegtrengerenlege.»
Elizabethstirretvantropåham,medopprevneklær, skjelvendehenderogetstortblåmerkesomhaddebegyntå bresegutoverpannen.
Hunstirretpåhammedettomtblikk.«Du…dumisforstår,betjent.Hangikktilangreppåmeg.Jeg…jegforsvartemeg.Jegtrengerenlege.»
«Jegerav-avgangsstudent,»stammethun,ogfølteathun måttekasteopp.«Ikjemi.»
spurtehanogklikketmedpennensåspissenforsvant. Hunstirretpåhammedhalvåpenmunn,menshelekroppenskalv.Hunsånedpålåret,deromrissetavMeyers’ håndavtrykkhaddefåttenlyslillafarge.Hunkvaltetrangentilåspy.
«Deteretrelevantspørsmål,»sabetjenten.«Hvaharen kvinneågjørepåetlaboratoriumpådennetidenavdøgnet?»
27
«Gårduvirkeligher?»spurtebetjentenfracampuspolitiet etteratenambulansehaddefraktetbortdoktorMeyers. «Jegvilsestudentbevisetditt.»
Betjentenpustettungtut,somomhanikkehaddetidtil dettetøyset,ogfantframenlitennotatblokk.«Kanduikke fortellemegdetdu tror skjedde?»
Betjentenpustetut.«Duvilaltsåikkesiatduangrer?»
«Detvarmyebedre,»sahan.«Nåkanvibliferdigemed dette.»Hanklikketpåpennenigjen.«Fåhøre.»
«Blyanter,»sahun. «Blyanter,»gjentokhanogskrevdetned. Hunløftethodetogmøtteblikkethans,ogenblodstrime rantnedoverfratinningenhennes.«Jegangrerpåatjeg ikkehaddeflere.»
Angrepet,eller«denuheldigehendelsen»,somopptakskomiteenkaltedetførdeformeltavsluttethennesadgang tildoktorgradsprogrammet,haddeværthennesegetverk. DoktorMeyershaddetatthenneijuks.Hunhaddeprøvdå forandrepåentestprotokollforåforvrengeresultatet–han haddebevisether–ogdahankonfrontertehenne,hadde hunkastetsegoverhamogtilbudthamsex.Dadetikke virket,oppstodetetfysiskhåndgemeng,ogførhanvisste ordetavdet,haddehanfåttenblyantimagen.Hanvarheldigsomoverlevde.
somenståltrådietnettinggjerde.«Nåsomjegharfåtttenkt megom,erdeténtingjegangrerpå.»
Nesteningenkjøptedenforklaringen.DoktorMeyers haddeetrykte.Menhanvarogsåenviktigmann,ogUCLA haddeingenintensjoneromåmisteenforskeravhansstatus.Elizabethvarute.Masteroppgavenhennesvarfullført. Blåmerkenevilleforsvinne.Noenvilleskriveenanbefaling tilhenne.Gå. SånnendtehunopppåHastingsForskningsinstitutt.Og nåstohunher,utenforfellesrommetpåHastings,medryggenpressetinnmotveggen,ogføltesegelendig. Dahunsåopp,oppdagethunatlaboratorieteknikerenkikketpåhenne.«Gårdetbra,Zott?»spurtehan.«Duserlitt rarut.» Hunsvarteikke. «Minfeil,Zott,»innrømmethan.«Jegskulleikkeha gjortnoestortnummeravdetmedkolbene.Ognårdet gjelderdem,»sahanoggjordeenbevegelsemedhodetmot
28
«Jegvilikkebliforsker,»glefsethun.«Jeg er forsker!»
Laboratorieteknikeren,sommerketsegathunblemer ogmermisfornøyd,spurtehvorforhunønsketåbliforsker.
Mendeterengrunntilatmankallernoehardtvær:Det sliterpådeg.Etterhvertsommånedenegikk,blebesluttsomhetenhennessattpåprøveomogomigjen.Deteneste somgahennelittpusterom,varteateret,ogselvdetkunne noengangerskuffehenne. Detvarenlørdagskveld,omtrenttoukeretterhendelsen medkolbene.Hunhaddekjøptbilletttil
TheMikado,som liksomskulleværeenmorsomoperette.Selvomhunlenge haddesettframtilden,oppdagethunathandlingen,etter hvertsomdenskredfram,ikkevardetminstemorsom. Tekstenevarrasistiske,skuespillernevarhvite,ogdetvar temmeligopplagtatdenkvinneligehovedrollenkomtilå fåskyldenforalleandresmisgjerninger.Helegreiaminte henneomjobben.Hunbestemtesegforågisegmensleken vargod,oggåipausen.
Ogisittegethodehaddehunikketenktålaenfeitfyr påUCLAellersjefenhennesellerenhåndfullsmåligekollegerhindrehenneiånåmålenesine.Hunhaddevært uteihardtværfør.Hunkunneståavdetsommåtte komme.
Menhunkunneikkeignoreredem.Ogalleredeneste dagblehunflyttettiletnyttprosjektavsjefensin,doktor Donatti–hansomhaddekalthennefitte.«Determyeenklere,»sahan.«Merpådittintellektuellenivå.»
«Hvordanda,doktorDonatti?»spurtehun.«Vardet noegaltmedarbeidetmitt?»Hunhaddeværtdrivkraften bakdetnåværendegruppeforskningsprosjektet,ogsomet resultatavdetvardetlikeførdekunnepublisereresultatene.MenDonattipektepådøren.Nestedagblehunflyttet tilenlavnivåstudieavaminosyrer.
fellesrommet–detvartydeligathanhaddeoverhørtsamtalen–«såerdebaregutter.Ignorerdem.»
29
«Å,herregud,»sahanmellombrekningene,«åJesus.»
Kvalmenbegyntealleredeiførsteakt,menmotsluttenav andreaktvardetsåilleatdetkvernetimagen.«Jegerlei fordet,»hviskethan,«menjegfølermegikkebra.Jegmå gå.»
TilfeldigviskomogsåElizabethutilobbyeninøyaktig sammeøyeblikk,ogilikhetmedCalvinvarogsåhunpåvei mottoalettene.Mendahunsådenlangekøen,bråsnudde hunfrustrertogdundretrettinniCalvin,somøyeblikkelig spyddepåhenne.
Calvinstakkpengertildrosjeiretningavdetforbløffede ansiktethennes,førhanstyrtetutilobbyenmeddenene håndenpåbuken,ogsattekursenmottoalettene,menshan passetpååikkeuroedenlettutløseligemagenmerennnødvendig.
«Vel,unnskyldmeg,menjegkjøptedennekjolenspesielt tilikveld,»sahun,«ogjegharikketenktågåførjeghar bruktdenialledefiretimene.»
TilfeldigvisvarogsåCalvinEvansderdennekvelden,og haddehanværtistandtilåfølgemed,kunnehanhadelt Elizabethsoppfatning.Menistedenvarhanpåsittførste stevnemøtemedensekretærfrabiologiavdelingen, og han føltesegelendig.Detførstevarentabbe:Sekretærenhadde bareinviterthammedpåoperettenfordihuntroddeathan varrikitilleggtilåværeberømt,oghan,somfikkenreaksjonavdengjennomtrengendeparfymenhennes,hadde blunketutenstans,noehuntroddebetydde:«Detviljeg veldiggjerne.»
«Jegerdårligimagen,»mumlethan.
Elizabethbleførstsjokkert,mensåtokhunsegsammen ogignorertesølethanhaddeetterlattpåkjolenhennes,og laentrøstendehåndpådenbøydeoverkroppen.«Denne mannenersyk!»ropteElizabethtiltoalettkøen;hunhadde fortsattikkeoppdagethvemhanvar.«Kannoenringeetter lege?» 30
«Hvamenerdu?»sahunmistenksomt.«Jegsynesduser friskut.»
Tjueminuttersenerehjalphunhaminnihusethans.«Jeg trorvikanutelukkeluftspredningavdifenylaminsyre,»sa hun.«Sideningenandreblepåvirket.»
«Å,»stønnethan.«Jegersåflau.Jeger så leimeg.Kjolendin.Jegskalbetalerenseriet.»
31
Mendetgjordeingen.Alleteatergjesteneitoalettkøen reagertepåstankenoglydenavoppkast,ogforsvantsom duggforsolen.
«Deteringengrunntilåbeomunnskyldning.Detvaren reaksjon,enkjemiskuoverensstemmelse.Vierforskere.Vi forståratsåntskjer.»
«Å,herregud,»saCalvinomogomigjenmenshanholdt segpåmagen,«å,herregud.» «Jegskalfinnetørkepapir,»saElizabethvennlig.«Ogen drosje.»Såkikkethunnøyepåansiktethansogsa:«Simeg, kjennerikkejegdeg?»
«Nei,nei,»sahanmedsvakstemmeogvilleutdypedet. «Jegmeneratjegtokdegforåværesekretærdendagen–at
«Kjemiskkrigføring?»gispethanogholdtsegpåmagen. «Dethåperjeg.» «Detvarsikkertbarenoeduspiste,»foreslohun.«Matforgiftning.»
«Jegvarpåstevnemøte,»sahan.«Kandutenkedeg?Jeg lothennebliigjender.»
«Nei,»sahun,ogprøvdeåhuskesisthunhaddeværtpå stevnemøte. Debletauseenstund,ogsålukkethanøynene.Huntok detsometsignalomathunskullegå. «Ognokengang,jegersåleifordet,»hviskethanda hanhørteathungikkmotutgangsdøren.
«Detgårbra,»sahun.«Detvarbareenlitensprut.» Hunhjalphamoppisofaen,derhansanksammenienstor haug. «Jeg…jegkanikkehuskesistjegkastetopp.Langt mindre offentlig.» «Såntskjer.»
«ElizabethZott,»svartehunogfanttingenesine. «Vel,ElizabethZott,»sahanogtvangframetsmil,«du harreddetlivetmitt.»
«Jegharenmastergradikjemi.FraUCLA.» «Akademia.»Hannikketmedfølende.«Detblefor trangt.Duvilleut.»
jegsaatdumåttefåsjefendintilåringemeg,»sahan.«Jeg er så leifordet.»
«Abiogenese?Teorienomataltlivoppstofraenenkel, livløsmaterie?Fascinerende.Menduharingendoktorgrad.» «Nei.» «Menabiogeneseerdoktorgradsterritorium.»
«Donatti–jobberikkeduogsåforham?Uansett,han fantutatarbeidetmittvarunødvendig.»
«Ja,jegvetdet,jeg vetdet,»samtykkethun.«Detvardet jeghaddetenktåskriveomidoktoravhandlingenmin.Selv omdetjegegentligerinteresserti,erabiogenese.»
Dethaddehunikkenoesvarpå.
«Menforskningpåkondenseringsagentererkritiskforå kunneforståDNA–»
«MinDNA-forskningfokusertepåpolyfosforsyrersom kondenseringsagenter,»fortaltehunCalvinoverenkaffekoppikantinenukenetter.«Ogdethargåttbraframtil nå.Menforrigemånedblejegomplassert.Tilenaminosyrestudie.» «Menhvorfor?»
«Ikkeakkurat.»
«Viharaldriblittformeltpresentertforhverandre,»sa han.«JegheterCalvinEvans.»
Enlangogubehageligpausefulgte. «Hørher,»sahunogtrakkpustendyptogbegynteå snakkeigjen,«minhypoteseompolyfosforsyrerersomfølger.» Førhunvissteordetavdet,haddehunsnakkettilhami 32
Mendetvartydeligathunikkehørteathansadet.
«Menførstogfremstkjønnsdiskriminering,»fastslo hun. «Hvilkenkjønnsdiskriminering?»spurtehanuskyldig. «Hvorforskulleviikkeønskeosskvinneriforskningen? Detgirikkemening.Vitrengeralledeforskernevikanfå.»
overentime.Calvinnikketmenshantoknotater,ogavbrøt avogtilmeddyptgåendespørsmålsomhunbesvarteuten problemer.
«Ingen.Menmittcollegevarbareformenn.»
Hantygdesegpåleppene.
33
«Jegkunnehakommetlenger,»sahun,«mensomjeg nevnte,blejeg‘omplassert’.Ogførdentidvistedetsegå værenestenumuligåfådetmestgrunnleggendeutstyretjeg trengteforåfortsettearbeidetmitt.»Derfor,forklartehun, haddehunblittdrevettilåstjeleutstyrfraandrelaboratorier.
«Å,daforstårjeg,»sahun.«Menkvinnerhaddevel
Elizabethstirretforbløffetpåham.HunhaddehattinntrykkavatCalvinEvansvarenoppvaktmann,mennågikk detoppforhenneathanvarenavdemsombarevaroppvaktpåetsmaltfelt.Hunstudertehamnøyere,somom hunvurdertehvormyesomskulletilforåtrengegjennom. Hunsamlethåretibeggehenderogvreddettogangerfør hunsamletdetienknutepåtoppenavhodet.Såfestethun detmedblyanten.«DadugikkpåCambridge,»spurtehun forsiktigoglahendeneflattpåbordet,«hvormangekvinneligeforskerevissteduom?»
«Menhvorforvardetsåvanskeligåfåtakiutstyr?» spurteCalvin.«Hastingsharrikeligmedpenger.»
Elizabethstirretpåhamsomomhanakkurathadde spurtomhvordandetkunneværesåmangesultendebarni Kinanårdehaddesåmangerismarker.«Kjønnsdiskriminering,»svartehunogtokframnummerto-blyantensomhun alltidhaddepåseg,entenbakøretellerihåret,ogbanket denibordetforåunderstrekedethunsa.«Menogsåpolitikk,favorisering,manglendelikestillingoggenerellurettferdighet.»
Calvinsåforsegfembarn,oggrøsset.
Selvsagt ønskervidet. Forskning,medisin,næringsliv,musikk,matematikk.Barevelg etområde.»Såstoppethun,fordisannhetenvarathun barehaddekjentenhåndfullkvinnersomønsketådrive medforskningellernoeannetområde,fordensaksskyld. Deflestekvinnenehunhaddemøttpåcollege,hevdetatde barevarderforåfinneenmann.Detvarnedverdigende, somomallehaddedrukketnoesomhaddegjortdemmidlertidigsinnssyke.
34
«Menisteden,»fortsattehun,«erkvinnerhjemmeværende,defårbarnogbankertepper.Deterlovligslaveri. Selvdekvinnenesomvilværehjemmeværende,oppdager atarbeidetderesblirfullstendigmisforstått.Mennsyneså væreavdenmeningatdenstørstebeslutningenengjennomsnittligfembarnsmormåta,erhvilkenfargehunskal hapåneglelakken.»
Hanstirretpåhenneoganteatdetvarbråkigjære.
«Problemet,Calvin,»slohunfast,«erathalvebefolkningenblirkastetbort.Deterikkebaredetatjegikkefårdet utstyretjegtrengerforåfullførearbeidetmitt.Deterdetat kvinnerikkefårdenutdannelsendetrengerforågjøredet determeningenatdeskalgjøre.Ogselvomdegårpåcollege,erdetaldripåetstedsomCambridge.Noesombetyr atdeikkefårsammemuligheterellersammerespekt.De måstartepåbunnen,ogblider.Ogdaharjegikkenevnt lønnsnivået.Ogaltfordideikkegikkpåenskolesomikke villegidemstudieplassiutgangspunktet.»
«Nårdetgjelderarbeidetditt,»sahan,ogprøvdeåfå samtaleninnpåetannetspor.«Jegtrorjegkanordnedet.» «Jegharikkebehovforatduskalordnenoesomhelst,» sahun.«Jegeristandtilåordnedetjegharbehovfor.»
Øynenehennesblestore.«
sammemuligheterandresteder,ikkesant?Såhvormange kvinneligeforskerekjennerdutil?Ogikkesimadame Curie.»
«Dusier,»sahanlangsomt,«atdetfaktiskerflerekvinnersomønskerådrivemedforskning.»
«Dukanikkeordnedetfordiverdenikkeersånn.Livet erikkerettferdig.»
«Unnskyld?»
Detgjordehennerasende–at
«Ognåskalduhøre:Detsisteåretharjegprøvdåtenke nyttompolyfosforsyrer,menjegkommeringenvei.Det kandinforskningforandrepå.HvisjegsiertilDonattiat jegviljobbevideremeddinefunn,erdutilbakeimorgen. Ogselvomjegikkeskullehabehovforarbeidetditt–noe jeghar–såskylderjegdegdet.Førstforkommentarenom atduvarsekretær,ogderetterforoppkastet.»
35
Elizabethsafortsattingenting.Motbedrevitendemerkethunatforslagetgjordehennemervennligstemt.Ikkeat hunvilledet:Hunlikteikketankenpååværesmartereenn systemet.Hvorforholdtdetikkeåværesmartiutgangspunktet?Hunlikteihvertfallikkeåhafordeler.Dethørtes utsomjuks.Likevelhaddehunsineegnemål,ogpokkerheller,hvorforskullehunbaresittepåsidelinjen?Ingen komnoenveipådenmåten.
omrettferdighet.Hanvissteikkenoeomdet.Hunskulletil åsinoe,menhanavbrøthenne.
Hunblesittendeitaushetogtenkeoverdethanhadde sagt.Detgairriterendenokmening,menpåenfryktelig urettferdigmåte.
«Hørher,»sahunskarptogskjøvenhårlokkbortfra ansiktet.«Jeghåperikkedutroratjegtrekkerenforhastet slutningher,mensidenjegharhattproblemerføritiden, viljeggjøreéntingklart:Jegvilikkegåutmeddeg.Dette erjobb,ogbarejobb.Jegerikkeinteressertietforholdav noeslag.»
han skullebelære henne
«Nei,deterduikke.»
«Hørher,»sahan,«livetharaldriværtrettferdig,oglikevelfortsetterdusomomdeterdet–dutrorvisstatsåsnart dufårrettetoppietparfeil,såvilrestenfallepåplassav segselv.Detgjørdetikke.Vilduhamittråd?»Ogførhun rakkåsinei,lahantil:«Dumåikkeprøveåforandresystemet.Dumåværesmartereenndet.»
«Deterikkejegheller,»insistertehan.«Detteerjobb. Ikkenoeannet.» «Ikkenoeannet.»
Såsamletdesammenkopperogfatoggikkhversinvei, beggemedetdesperathåpomatdenandreikkementedet.