ISBN 978-82-02-60569-8 © Cappelen Damm AS, Oslo 2019 1. utgave, 1. opplag 2019 Foto og tegninger: Helene S Lundberg Design og layout: Sissel Holt Boniface Oversetter og redaktør: Toril Blomquist Repro: Narayana Press Trykk og innbinding: Livonia Print, 2019, Latvia Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Landlig hygge Skap stilen selv
HELENE S LUNDBERG
Landlig hygge Skap stilen selv
strikking ˚ hekling ˚ søm ˚ broderi
Innhold 6 Forord 8 Noen tips før du begynner 10 Landlig gjenbruk 12 Pose til klesklypene 14 Brett med navneduk 16 Nålepute til symaskinen 18 Fine hengertrekk 20 Lappeløper med monogram 24 Stofftrukne knapper 26 Vase av glasskrukke 28 Liten bøyleveske 32 Lappeløper av farfars gamle skjorter 36 Lampeskjermtrekk 38 Puter med heklerier 42 Lampeskjerm med engelsk blonde 44 Krukke med kardemommekaker 46 Veske av strameibroderi 50 Taklampe 52 Nålepute i målebeger 54 Broderier med gode minner 56 Pute av navneduk 60 Broderte kyllinger 62 Minnetavle til farmor Ester 68 Broder eget monogram 70 Tallerkenvarmere
72 Strikk landlig 74 Sjal 76 Strikket sløyfeskjerf (smetteskjerf) 78 Poncho 80 Strikkede håndklær 84 Pulsvarmere 86 Ullsokker 90 Landlig hekling 92 Bryggeteppe 96 Tovet sitteunderlag 98 Tovet blomsterbrosje 100 Ullpledd 104 Blonde i ullgarn 106 Blondekrage 108 Handlenett 112 Landlig blanding 114 Broderte garnballer 116 Pærechutney, grove knekkebrød og hjemmelaget smør
22 1 124 128
Blondeasjetter i leire Lavendelklubber Lekre innsynsskjermer
Forord Farmoren min, Ester, var en kvinne som jeg virkelig beundret. Jeg har faktisk bare gode minner om henne. Sammen med farfar og deres tre barn bodde hun på en gård med både dyr, jordbruk og skog. Min far valgte vekk den landlige idyllen og ville heller reise ut på andre eventyr, i likhet med sin bror, og dermed overlot de ansvaret for gården til søsteren. Hun overtok etter hvert gårdsdriften sammen med sin mann, og de flyttet inn i hovedhuset, mens farmor og farfar flyttet inn i kårstuen. Senere fikk tante to døtre, mine kjære kusiner. Den yngste av dem var bare ett år eldre enn meg, og vi ble fort gode venner. I oppveksten besøkte jeg farmor og farfar i hver eneste sommerferie, og noen ganger også i vinterferien. Jeg sov og spiste for det meste inne hos farmor og farfar, men på dagene og kveldene var kusinen min og jeg uadskillelige, vi hang sammen som erteris. Vi var og er fortsatt bestevenner, selv om det er noen år siden vi traff hverandre så regelmessig. Nå er det datteren til kusinen min som har overtatt og driver gården videre sammen med sin mann, og foreldrene hennes har flyttet ut og bosatt seg i Sørgården. Da jeg var og besøkte kusinen min sist, viste hun meg litt av farmors håndarbeider. Farmor Ester var nemlig både flink og flittig med hendene. Ett av minnene jeg har, var at jeg fikk sitte på
krakken ved siden av henne i den store vevstolen, der hun vevde alt fra tynne linlaken til røffe filleryer. Jeg kan godt huske at hun slo bommen med stor kraft, så tepper og lakener skulle bli ordentlig tette og fine. Hun satt også ofte og heklet, broderte og sydde, hun hadde nesten alltid noe i hendene. Nå i voksen alder forstår jeg bedre hvor jeg har min store håndarbeidsinteresse fra, for jeg er også sånn skapt at jeg alltid har ett eller annet håndarbeid på gang. Med meg fra kusinen min fikk jeg en eske med håndheklede blonder etter farmor. En ordentlig skatt! Der og da fikk jeg ideen til denne boken. Her ønsker jeg å dele gleden over farmors nydelige arbeider. Arbeidene er brukt på forskjellige måter i boken. Jeg har enten brukt dem som de er, bare på en ny måte, eller så har jeg kopiert dem i nye materialer og størrelser, og noen steder har jeg tatt meg friheter og brukt dem til noe helt annet enn de var ment til. Jeg har hentet frem arvegods fra farmors lintøyskap, som håndklær og duker, laken og putevar, heklede og strikkede blonder og broderier, men jeg har også kombinert det gamle med nye materialer – fordi jeg ikke ville «bruke opp» alle de gamle tekstilene, men ønsket å beholde noen av dem akkurat som de er. For de er i seg selv helt uvurderlige minner etter Farmor Ester.
Helene 6
Forord
8
Broderier med gode minner
Noen tips før du begynner Som nevnt i forordet, arvet jeg en hel eske med håndlagde blonder etter farmor. Jeg har også i årenes løp samlet på en del andre gamle tekstiler, som laken og håndklær med broderier og monogram, som jeg har fått fra andre slektninger eller kjøpt på loppemarked. Mange av blondene var mer eller mindre misfargede fordi de hadde blitt liggende henslengt i en eske innerst i et skap eller på bunnen av en kiste. Lakenene og håndklærne var også i samme tvilsomme forfatning. Da jeg plukket frem de mest misfargede blondene, noen av dem var helt mørkegule, tenkte jeg først at dette var håpløst å få noe orden på, og at de nærmest var klare for søplekassen. Men jeg måtte jo prøve å gi dem en siste sjanse. De guleste av dem måtte få en runde i klorin for å overleve, men husk at du ikke trenger å bruke så veldig store mengder, det er bare å la dem ligge lenge nok. Til blonder og andre tekstiler som ikke er fullt så misfargede, rekker det ofte å bruke eddik for å få bleket dem.
Vær tålmodig, la dem ligge lenge i bløt, så skal du se at resultatet blir bra. Skulle de derimot ikke bli fine, så ikke gi opp. Du kan likevel gi dem enda en siste mulighet ved å farge dem, enten for hånd eller i maskin. Det blir ofte kjempelekkert. Når du senere skal sy sammen dine skatter, må du huske å tilpasse symaskinnålen etter stoffet du skal sy i. Jeg fikk merke at de håndvevde gamle lakenene er utrolig tettvevde, og at de derfor krever en kraftig nål, gjerne en jeansnål. Ikke vær redd for å utforske nye materialer om du vil kopiere et gammelt familiemønster. En tynn hekleblonde kan bli ganske så tøff om du velger å lage den på nytt f.eks. i et tykt ullgarn. På dette bildet ser du hvor forskjellige resultater du får med ulike garnkvaliteter og tykkelser. Den tynneste er originalen, og de andre er varianter som er heklet i andre garntykkelser, med heklenål som er tilpasset garnet.
Tips
9
Landlig g jenbruk
27
28
Broderier med gode minner
Landlig g jenbruk
41
50
Broderier med gode minner
Strikk landlig Nå har det heldigvis blitt populært å strikke igjen, man ser folk i alle aldre sitte på buss og tog med et strikketøy i hendene. Og interessen ser ut til å vare. Det dukker opp nye garnbutikker både her og der, og det er herlig å se. Jeg har på meg noe strikket hver eneste dag hele året, enten det er varme sokker om vinteren eller favorittsjalet en sommerkveld. I dette kapitlet har jeg samlet noen av mine favorittoppskrifter.
Strikk landlig
73