Kvinnenimidten
GreerHendricksogSarahPekkanen
Kvinnenimidten
OversattavUlrikFarestad
GreerHendricksogSarahPekkanen
Originalenstittel: TheWifeBetweenUs OversattavUlrikFarestad
Copyright©2017byGreerHendricksandSarahPekkanen.
PublishedbyarrangementwithSt.Martin’sPress,LLC.Allrightsreserved.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-55329-6
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:OlgaGrlic Omslagsfoto:OlegGekman/Shutterstock.com
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
FraGreer: TilJohn,PaigeogAlex, medkjærlighetogtakknemlighet
FraSarah: Tildemsomoppfordretmegtil åskrivedenneboken
Prolog
Hungårrasktbortoverfortauet.Detblondehåretgynger motskuldrene,kinneneerrøde,oghunharengymbagover skulderen.Dahunkommertilbygårdensin,stikkerhun håndeniveskenogtarutnøklene.Gatenerbråketeogtravel–guledrosjerfykerforbi,pendlerekommertilbakefra jobben,ogfolkgårinnimatbutikkenpåhjørnet.Likevel tarjegikkeøynenefrahenne.
Hunstanseriportrommetogkasteretrasktblikkover skulderen.Detersomomenelektriskladningpulserergjennommeg.Jeglurerpåomhunkanføleblikketmitt.Blikksansingkallesdet–vårevnetilåmerkeatnoenserpå oss.Deteretegetsystemimenneskehjernensomtarsegav dennegenetiskearvenfraforfedrenevåre,enegenskapde trengteforåunngååblispistavrovdyr.Jegharselvtrent oppdenneforsvarsmekanismen–denstatiskekriblingeni hudenidetjeginstinktivtløfterhodet,sermegrundtog møteretparøyne.Jegharlærthvorfarligdeteråignorere varselet.
Menhunsnursegbaremotsattvei,åpnerdørenogforsvinnerinn,utenåseiminretning.
Hunvetikkehvajeghargjortmothenne.
Hunenserikkeskadenjegharforårsaket,ødeleggelsen jegharsattigang.
Fordennevakre,ungekvinnenmeddethjerteformede ansiktetogdenyppigekroppen–dennekvinnensom Richard,ektemannenmin,forlotmegfor–erjeglikeusyn-
ligsomduensomroterettermatvedsidenavmegpåfortauet.
Hunharingenanelseomhvasomkommertilåskjemed hennehvishunfortsettersomhungjør.Ingenanelseoverhodet.
Nellievissteikkehvorforhunvåknet,mendahunåpnet øynene,stoenkvinneihvit,blondebesattbrudekjoleved fotendenavsengenogsåpåhenne.
Nellieutstøtteethalvkvaltskrikogkastetsegetterballtreetsomstolentmotnattbordet–førblikketvennetsegtil detdiffusemorgenlyset,oghamringenibrystetgaseglitt.
Dahunskjønteathunvartrygg,brasthunienanstrengt latter.Synsbedragetvarsimpelthenforårsaketavdenplastinnpakkedebrudekjolensomhunhaddehentetibrudesalongendagenføroghengtpåskapdøren.Overdelenogdet storeskjørtetvarfyltmedsammenkrølletpapirforåbevare formen.Hunfaltnedpåputenigjen.Dapustenroetseg, kikkethunpådestore,blådigitaltallenepåvekkerklokken. Fortidlig,igjen.
Hunstrakteutarmeneoverhodetoglangetutmed venstrehåndforåslåavalarmenførdenbegynteåringe. DiamantenpåforlovelsesringenfraRichardføltesfremdelestungograrpåfingeren.
Nelliehaddealdrihattlettforåsovne,selvikkesom barn.Morenhenneshaddeikketålmodighettillangtekkeligeleggeritualer,menfarenpleideåstrykehennepåryggenogstavesetningergjennomnattkjolestoffet. Jegerglad ideg, eller: Duerspesiell, skrevhan,oghunmåtteprøve ågjettebeskjeden.Andregangertegnethansirkler,stjernerogtrekanter–detvilsi,helttilforeldreneskiltesegog hanflyttetutdahunvarni.Etterdetlåhunaleneisen-
gen,underdenrosa-oglillastripetedynen,ogstirretpåen skjemmendefuktskadeitaket.
Nårhunomsiderdøsetav,sovhunsomregeltungti sju–åttegodetimer–såtungtogdrømmeløstatmoren avogtilmåtteristehardtihenneforåfåhennetilå våkne.
Mendetteendretsegetterenoktoberkveldidetsisteåret påuniversitetet.
Søvnløshetenblemyeverre,ognettenebleødelagtavlivaktigedrømmerogbråoppvåkninger.Engangkomhun nedtilfrokostistudentforeningen,ogenavChiOmegasøstrenefortaltehenneathunhaddeskreketuforståelige ting.Nellieprøvdeåavfeiedet:«Jegerbarestressetpå grunnaveksamen.Jegharhørtatpsyk-stat-prøvenskal væredødsvanskelig.»Sågikkhunfrabordetforåskjenke segmerkaffe.
Etterdethaddehuntvungetsegselvtilåoppsøkeuniversitetetsterapeut,mentiltrossforatkvinnenforsøkteå lokkedetutavhenne,orketikkeNellieåsnakkeomden varmehøstkveldensomhaddebegyntmedvodkaflaskerog latter,ogendtmedpolitisirenerogfortvilelse.Nelliehadde møttterapeutentoganger,menavlystedentredjeavtalen oggikkaldritilbake.
HunhaddefortaltRichardetpardetaljerenganghun våknetfraetavdevanligemareritteneogkjentearmene hansstramtrundtseg.Dendypestemmenhviskethennei øret:«Jeghardeg,elskling.Duertrygghosmeg.»Derhun låtettinntilham,innsåhunathunhaddesavnetdenne trygghetsfølelsenhelelivet,selvførhendelsen.Vedsidenav RichardklarteNellieomsideråovergisegtildensårbare, dypesøvnen.Detvarsomomdenustabilebakkenunder hennevarblittfastigjen.
IgårhaddeNelliederimotværtaleneileiligheteniførste etasjeidengamlesandsteinsgården.RichardvariChicago påjobbreise,ogbestevenninnenSamantha,somhunbodde sammenmed,haddesovetoverhosdennyekjæresten. StøyenfraNewYorktrengteseggjennomveggene:tutende
biler,tilfeldigerop,enbjeffendehund…SelvomEastSide haddeminstkriminalitetiheledistriktet,varvinduenesikretmedstålstenger,ogdørenhaddetrelåser,inkluderten sværensomNelliehaddeinstallertdahunflyttetinn.Likeveltrengtehunetekstraglasschardonnayførhunfikk sove.
Nelliegnedsegidesåreøyneneogreisteseglangsomt frasengen.Huntokpåsegfrottémorgenkåpen,betraktet kjolenigjenogvurderteomhunskulleryddeplasstildeni detlillegarderobeskapet.Menskjørtetvarsåstort.Ibrudesalongen,derdenvaromgittavsineoverdådige,paljettbesattemedsøstre,haddedenvirketelegantogenkel,somen nøkternhårknutemellomhøyeogfyldigehårfrisyrer.Men vedsidenavkleshaugenogdenskrøpeligeIKEA-bokhyllen idetknøttlillesoverommet,vardenfarligliketkostymetil enDisney-prinsesse.
Detvarimidlertidforsentåbytteden.Bryllupetnærmet seg,ogallesmåtingvarbestemt,selvpyntenpåbryllupskaken–enblondbrudogenvakkerektemann,somstofastfrossetisittperfekteøyeblikk.
«Herregud,delignerfaktiskpådere,»haddeSamantha sagtdaNellievistehennebildetavdeantikkeporselensfigurenesomRichardhaddesendtpåe-post.Dehaddetilhørtforeldrenehans,ogRichardhaddehentetdemoppfra kjellerbodenibygårdensinetterathanfriddetilhenne. Samrynketpånesen.«Tenkerduavogtilathanerforgod tilåværesann?»
Richardvartrettiseks,niåreldreennNellie,ogenfremgangsrikhedgefondsforvalter.Hanvarmagerogsenetesom enløper,oghaddeetubekymretsmilsomoverstråltede intense,mørkeblåøynene.
Pådetførstestevnemøtetdereshaddehantatthennemed tilenfranskrestaurantogdiskuterthvitvinerfraBurgund medvinkelneren.Førdetandrestevnemøtet,ensnøhvitlørdag,haddehanbedthenneomåtapåsegvarmeklær,og handukketoppmedtolysegrønneplastkjelker.«Jegvetom denbestebakkeniCentralPark,»sahan.
Hanhaddehattpåsegetparutvaskedejeans,somhan kleddelikebrasomdeskreddersyddedressenesine.
NellietulletikkedahunsvartepåspørsmålettilSam: «Barehverenestedag.»
Hunkvalteendaetgjespogtassetdesjuskritteneover denkaldelinoleumenoginnpådetbittelillekjøkkenet.Så skruddehunpåtaklampenoglamerketilatSamhadde sølthonning–igjen–etteråhahattdeniteen.Denseige massenrantnedoverglasset,ogenkakerlakkhaddesattseg fastienklissete,ravgulpøl.Tiltrossforathunhaddebodd påManhattanimangeår,blehunkvalmavåsedet.Hun toketavSamsskitnekrusfravaskenogfangetkakkelakkenunderdet. Hunkanryddeoppselv, tenktehun.Mens hunventetpåatkaffenskullebliklar,åpnethunlaptopen ogsjekkete-posten–enrabattkupongfraGap,enbeskjed framoren,somtydeligvisvarblittvegetarianer,omathun måttesørgeforetkjøttfrittalternativtilbryllupsmiddagen, ogenmeldingomatkredittkortregningenmåttebetales.
Nellieskjenketkaffeietkrussomvarpyntetmedhjerter ogordene Verdensbestelærer– hunogSamanthajobbet beggesomlærereibarnehagenLearningLadder,ogskapet deresvarfulltavlignendekrus–ogtokenkjærkommen slurk.Idagskullehunhativårsamtalermedforeldrenetil Bjørneungene,treåringenehunvarlærerfor.Utenkoffein villehunståifareforåsovnei«stillehjørnet»,oghunmåtte væreigodtslag.FørstutvarPorter-paret,somnylighadde beklagetsegovermangelenpåSpikeJonze-aktigkreativitet igrupperommethennes.Dehaddeforeslåttathunskulle bytteutdetstoredukkehusetmedensværtipi,oghadde fulgtoppmedåsendehenneenlenketiletteltsomkostet 229dollar.
HunkomtilåsavnePorterneenanelsemindreenn kakerlakkenenårhunflyttetinnhosRichard,tenkteNellie. DahunsåpåkrusettilSamantha,fikkhunplutseligdårlig samvittighet,oghungrepsmåkrypetmedetpapirlommetørkleogspyltedetnedido.
Mobilenringteakkuratidethunskruddepådusjen.Hun
pakketseginniethåndkle,fortetseginnpåsoverommetog greptakihåndvesken.Mentelefonenvarikkeder;Nellie ladenalltidfrasegpåraresteder.Omsidergravdehunden utavdetsammenkrølledesengeteppet.
«Hallo?»
Ingensvarte.
Påskjermenstodet«Skjultnummer»,ogetteretøyeblikkdukketdetoppentalemelding.Huntrykketforå spilledenav,menhørtebareendempet,rytmisklyd. Pusting.
Entelefonselger,sahuntilsegselvogslengtetelefonen tilbakepåsengen.Ikkenoeåuroesegfor.Hunoverreagerte,slikhunavogtilgjorde.Hunvarrettogslettoverveldet.Ometparukerskullehuntrossaltpakkesammen sakenesine,flytteinnhosRichardoggådetnyelivetimøte medenhvitrosebukettihendene.Forandringkunnevære skremmende,oghunstooverforflerestoreomveltninger. Riktignokvardetdentredjeoppringningenpåtreuker.
Hunkikketpåinngangsdøren.Låsenmedstålboltvar låst.
Hungikkmotbadet,mensnuddeogtokmedsegmobilen.Etteråhalagtdenpåkantenavvaskenlåstehundøren, slengtehåndkleetoverstangenoggikkinnidusjen.Vannet variskaldt,oghunhoppetunna,justertetemperaturenog gnedsegpåarmene.
Detlillerommetblefyltavdamp,oghunlotvannet strømmeoverdestiveskuldreneognedoverryggen.Hun skullebytteetternavnetterbryllupet.Kanskjehunburde byttetelefonnummerogså.
Etterpåtokhunpåsegenlinkjole,oghunvariferdmed åleggemaskarapådeblondeøyenvippene–deenestegangenehunbruktesåmyesminkepåjobben,varnårhun haddeforeldresamtalerelleravslutninger–datelefonen vibrertemedenhøy,metallisklydmotporselensvasken. Hunskvatt,ogmaskarapenselenrykketoppoveroglagde etsvartmerkevedøyenbrynet.
HunkikketnedogsåatdetvarenmeldingfraRichard.
Gledermegtilåsedegikveld,duskjønne.Jegteller minuttene.Elskerdeg.
Dahunstirretpåordenefraforloveden,vardetsomom pustenhennesløsnetetteråhasittetfastibrystethelemorgenen. Jegelskerdegogså, skrevhuntilbake. Ikveldskullehunfortellehamomoppringningene.
Richardkomtilåskjenkehenneetstortglassvinogløfte henneopppåfangetsittmensdesnakket.Kanskjehan visstehvordandekunnesporedetskjultenummeret.Hun gjordesegferdig,grepdentungeskulderveskenoggikkut idensvakevårsolen.
JegvåkneravhvinetfratanteCharlottestekanne.Detsvake sollysetsnikerseginngjennomsprekkeneipersiennenog lageretvagtstripemønsterpåkroppenmin,herjegligger sammenkrølletifosterstilling.Erdetvirkeligmorgenallerede?Selvomjegharsovetaleneienenkeltsengimånedsvis –ogikkeidensværedobbeltsengenjegdeltemedRichard føritiden–liggerjegfremdelespåvenstreside.Lakenetved sidenavmegerkjølig.Jeggirplasstiletgjenferd.
Morgeneneerverst,forditankeneklarnerenkortstund. Denneutsettelsenersågrusom.Jegkrypersammenunder lappeteppet,ogdetfølessomnoetyngermegnedogholder megfast.
Richardersikkertsammenmeddenvakre,ungestedfortrederenminnå,ogserpåhennemedmørkeblåøynemens hanstrykeroverkinnethennesmedfingertuppene.Avogtil erdetnestensåjeghørerhamsidesammekjærligeordene hanhviskettilmegføritiden.
Jegforguderdeg.Jegskalgjøredegsålykkelig.Dueralt formeg.
Hjertethamrerstødig,ogslagenegjørnestenvondt. Pust dypt, sierjegtilmegselv.Mendetvirkerikke.Detvirker aldri.
NårjegiakttarkvinnensomRichardforlotmegfor,blir jegalltidslåttavhvormykoguskyldighuner.Hunminner ommegselvslikjegvardajegførstmøtteRichard–når hantokansiktetmittvarsomtmellomhendene,somomjeg varenskjørblomstoghanvarreddforåskademeg.
Selvpådentiden,ideførsteberusendemånedene,virket dethele–og han –avogtillittkonstruert.Mendetspilte ingenrolle.Richardvaromsorgsfull,karismatiskogfremgangsrik.Jegbleforelsketihamnestenmedengang.Ogjeg tviltealdripåathanelsketmeg.
Mennåerhanferdigmedmeg.Jegharflyttetutavdet gamlemursteinshusetmedfiresoverom,buededøråpningerogstor,grønnplen.Treavsoverommenestotomme mensvivargift,menhushjelpenvasketdemlikevelhver uke.Jegfantalltidpåenunnskyldningforåforlatehuset nårhunåpnetdedørene.
Enambulanseulerigatentolvetasjerunder,ogjegskjønneromsideratjegmåståopp.Jegtarendusj,fønerhåret ogoppdagerathårrøtteneersynlige.Jegfinnereneskemed karamellbrunhårfargeundervaskenogminnermegselvpå atjegmåfiksedetikveld.Dentideneroverdajegbetalte –nei,daRichardbetalte–hundrevisavdollarforklippog farging.
Jegåpnerdetantikkegarderobeskapetavkirsebærtre somtanteCharlottekjøptepåGreenFleaMarketogpusset oppselv.Førhaddejegetegetgarderoberomsomvarstørre ennrommetjegerinå.Stativerfulleavkjoler,sortertetter fargeogårstid.Stablermeddesignerjeansiforskjelligegraderavtilvirketslitasje.Enregnbueavkasjmirgenserelangs deneneveggen.
Deplaggenebetyddeikkemyeformeg.Somregelgikk jegiyogabukserogenkosegenser.Jegvarsomenomvendt pendler,somskiftettilmereleganteantrekklikeførRichard komhjem.
NåerjeglikevelgladforatjegtokmedetparkoffertermeddefinesteklærnedaRichardbamegomåflytteut frahusetvårtiWestchester.SomsalgsmedarbeiderivarehusetSaks,iavdelingenfordesignerklæritredjeetasje,er jegavhengigavprovisjon,sådeterviktigatjeggirkundene noeåaspireretil.Jegstirrerpåplaggeneiskapet,somer hengtoppmednærmestmilitærnøyaktighet,ogvelgeren blågrønnkjolefraChanel.Enavdeklassiskeknappenehar
fåttethakk,ogdenhengerløserepåmegennsistjeghadde denpå,forenhellivstidsiden.Jegtrengerikkeåveiemeg foråviteatjeghargåttformyenedivekt;jegerénsekstifem,ogharmåttetsyinnselvdeminsteplaggene.
Jeggårtilkjøkkenet,hvortanteCharlottespisergresk yoghurtmedferskeblåbær,ogjegkysserhennepåkinnet. Hudenhennesermyksomtalkumpulver.
«Vanessa.Sovetgodt?»
«Ja,»lyverjeg.
Hunstårvedkjøkkenbenken,barføttogkleddiløstsittendetaichi-klær,ogkikkergjennombrillenemenshun skriblerenhandlelistepåbaksidenavengammelkonvoluttmellomhvermunnfull.TanteCharlottemenerataktiviteternøkkelentiletsuntsinn.Hunvilheletidenhameg medpåspaserturergjennomSoHo,kunstforelesningerpå 92Y,ellerkinopåLincolnCenter…menjegharfunnetut ataktivitetikkehjelpermeg.Tvangstankerfølgertrossalt etterhvorennmangår.
Jegsmåspiserpåenskiveristetfullkornbrødogleggeret epleogenproteinsjokoladeiveskentillunsj.Jegmerkerat tanteCharlotteerlettetforatjegharfunnetenjobb,og ikkebarefordidetomsidervirkersomdetgårbedremed meg.Jegharforstyrrethverdagenhennes;somregeltilbringerhunmorgenenidetekstrasoverommetsomeratelieret hennes,hvorhunsprersterkeoljefargerpålerreterogskaperdrømmeaktigeverdenersomermyevakrereennden vileveri.Menhunklageraldri.Dajegvarlitenjenteog morenmintrengtedetjegkalte«endagmedlyseneav», ringtejeggjernetanteCharlotte,mammaseldresøster.Da behøvdejegbareåhviskeordene:«Hunhvilerigjen»,også troppettantenminopp,slappovernattingsbagenpågulvet, strakteutmalingsflekkedehenderogtokmegietfavntak somduftetavlinoljeoglavendel.Ettersomhunikkehadde egnebarn,kunnehunværefleksibelogformesittegetliv. Detvarveldigheldigformegathunplassertemegimidten avdetnårjegvirkeligtrengtehenne.
«Brie…pærer,»mumlertanteCharlottemenshunskri-
vervarenepålistenmeddensløyfete,innfløktehåndskriftensin.Detstålgråhåretersattoppienrotetetopp,og detumakeservisetforanhenne–enkoboltblåglassbolle, etklumpete,lillakrusogensølvskje–serutsomdetskal blietstillebenmaleri.Treromsleilighetenhenneseroverdådig–ettersomhunogonkelenminBeau,somdødefor mangeårsiden,kjøptedenførboligpriseneiområdetskjøt iværet–menminnerlikevelometartiggammeltgårdshus. Tregulveneerskjeveogknirkete,ogrommeneermaltiforskjelligefarger–smørblomstgult,safirblåttogmintgrønt. «Endaensamlingikveld?»spørjeg,oghunnikker. Mensjegharboddher,harjegmøttflerestudenterfra NYUistuenhennes,såvelsomkunstkritikereni New YorkTimes ogetpargallerieiere.«Jegkankjøpevinpå veihjem,»tilbyrjeg.DeterviktigattanteCharlotteikke betraktermegsomenbyrde.Hunerdenenestejeghar igjen.
JegrørerikaffenoglurerpåomRichardlagerkaffetil sinnyekjæresteogtardenmedtilsengen,hvorhunliggerdøsigogvarmunderdenmykedynenvidelteengangi tiden.Jegserleppenehenneskrummesegtiletsmilidethun løfterdynenforham.DethendteofteatRichardogjegelsketommorgenen.«Daharvidette,uansetthvasomskjer restenavdagen,»pleidehanåsi.Detstrammersegimagen, ogjegskyvervekkbrødskiven.SåkikkerjegnedpåCartier Tank-klokken,somRichardgamegigavetilfemårsjubileet vårt,ogstrykerenfingertuppoverdetglattegullet.
Jegkanfremdeleshuskefølelsendahanløftetarmenmin foråsettedenpå.Dethenderjegsynesklærneminelukter –selvomdeerblittvasket–avdensitrusduftendeL’Occitane-såpenhanbrukte.Detersomomhanerknyttettilmeg –likenæroggjennomsiktigsomenskygge.
«Duvillehagodtavåblimedikveld.»
Dettaretøyeblikkførjegklareråkonsentreremeg. «Kanskje,»sierjeg,menjegvetatjegikkekommertilåbli med.BlikkettiltanteCharlotteerømt–hunskjønnernok atjegtenkerpåRichard.Menhunkjennerikkedenvirke-
ligehistorienomekteskapetvårt.Huntrorathanharfunnetsegenyngredameoggåttfrakona,somsåmangemenn førham.Huntroratjegeretoffer–endaenkvinnesomer blittforkastetfordihunsnartermiddelaldrende.
Medlidenhetenvillehablittbortefraansiktethenneshvis hunvisstehvilkenrollejegspilteisamlivsbruddet.
«Jegmåstikke,»sierjeg.«Mensendenmeldinghvisdu trengernoemerfrabutikken.»
Jegharbarejobbetsomselgerienmåned,menharalleredefåtttoadvarsleretteråhakommetforsent.Jegmå finneenbedremåteåsovnepå.Pillenesomlegenforskriver, gjørmegslappommorgenen.Jegharikkejobbetpåsnart tiår.Hvemvilansettemeghvisjegmisterdennejobben?
Jegtardentungevesken,medJimmyChoo-skoenesom stikkerut,slengerdenoverskulderen,snørerdeslitteNikejoggeskoeneogsetteriørepluggene.Jeghørerpåpsykologi-podkastermensjeggårdefemtikvartalenetilSaks;når andrefolksnakkeromtvangstankenesine,henderdetatjeg glemmermineegne.
Detsvakesollysetsommøttemegdajegvåknet,lurte megtilåtroatdetvarbegyntåblivarmereute.Jegstålsettermegfordenisnendevårvindenogbegynnergåturenfra UpperWestSidetilMidtownManhattan.
Dagensførstekundesierhunjobberieninvesteringsbank ogpresenterersegsomNancy.Jobbenhennestarmyetid, forklarerhun,menmorgenmøtetbleplutseligavlystidag. Hunerlitenognett,harstortmellomrommellomøynene ogkortklippethår.Dengutteaktigekroppsfasongenhennes gjørdettilenutfordringåklehenneopp,menjegerglad fordistraksjonen.
«Jegmåklemegsomomjegharmakt,ellerstardemeg ikkepåalvor,»sierhun.«Altså,sepåmeg.Jegblirfortsatt spurtomleg!»
Dajegtrekkerhenneforsiktigmedmegbortfraengrå buksedress,leggerjegmerketilatneglenehennesernedbitt.Hunserhvorblikketmittlanderogstikkerhendene
ilommenepåblazeren.Jeglurerpåhvorlengehunkommertilåholdeutijobbensin.Kanskjehunfinnersegnoe annet–noemerutadrettet,kanskje,noemedmiljøvern ellerbarnsrettigheter–førbransjenknusersjelenhennes. Jegfinnerfremettettsittendeskjørtogenmønstretbluse. «Kanskjenoemerfargerikt?»foreslårjeg.
Mensvigårrundt,plaprerhuniveiomathunhåperå deltaietsykkelløpnestemånedsomgårgjennomfemdistrikter,tiltrossforathunikkeharnoentrening,ogom fyrensomenavkollegaenehennesprøveråspleisehenne med.Jegsamlersammenflereplaggogkasterstjålneblikk påhenneforåvurderekroppenoghudfargenhennes.
SåfårjegøyepåensvartoghvitstrikkekjolemedblomstermønsterfraAlexanderMcQueen,ogjegstanser.Jegløfterhåndenogstrykerforsiktigoverstoffet,menshjertet begynneråhamre.
«Denerpen,»sierNancy.
Jeglukkerøyneneoghuskerenkveldjeggikkmeden identiskkjole.
Richardkomhjemmedenstor,hvitboksmedrødsløyfe. «Hadenpåikveld,»sahandajegprøvdedenpåforham. «Dusernydeligut.»VidrakksjampanjepåAlvinAileygallaenoghyggetosssammenmedkollegaenehans.«Glem middagen,»hviskethaniøretmitt.«Laossdrahjem.»
«Eraltiorden?»spørNancy.
«Ja,»svarerjeg,menhalsenminsnørersegsammen rundtordene.«Denkjolenpasserikketildeg.»
Nancyserforbausetut,ogjeginnseratstemmenminvar littforstreng.
«Denne,derimot.»Jegvelgerenklassisk,tomatrødhylsterkjole.
Sågårjegtilprøverommetmeddentungeklesstabeleni armene.«Jegtrorviharnokinntilvidere.»
Jeghengerklærnepåstangensomerfestetpådenene veggen,ogprøveråfinneutihvilkenrekkefølgehunburde prøvedem.Førstvelgerjegenlillajakkesomkommertil åstågodttildenlysebrunehudenhennes.Deterbestå
begynnemedjakker,etterminerfaring,forkundentrenger ikkeåkleavsegforåvurderedem.
Jegfinnerfremetparstrømperoghøyhælteskosåhun kanbedømmeskjørteneogkjolenebedre,ogjegbytterutet parplaggistørrelseekstrasmallmedsmall.Tilsluttvelger Nancyjakken,tokjoler–inkludertdenrøde–ogenmørkeblådrakt.Jegringerskredderenforåfålagtoppskjørtet, ogsåunnskylderjegmegogsiertilNancyatjegskalslåinn salget.
Istedetblirjegtrukkettilbaketildesvarteoghvitekjolene.Dethengertrestykkerpåstativet.Jegsamlerdem sammenogtardemmedutpålageret,hvorjegskjulerdem bakenhaugmedødelagteklær.
InnenjegkommertilbaketilNancymedkredittkortet ogkvitteringen,erhuniferdmedåskiftetilbaketiljobbklærnesine.
«Takkskalduha,»sierhun.«Jegvillealdrihavalgtde klærne,mennåglederjegmegtilågåmeddem.»
Dennedelenavjobbenlikerjegfaktisk–åfåkundenetil åfølesegbra.Nårkvinnerprøverklær,spørdeseggjerne: Serjegfeitut?Fortjenerjegdette?Erdetteriktigformeg? Jegkjennerdenneusikkerhetengodt,forjegharselvværti mangeprøveromogforsøktåfinneuthvemjegskalvære.
JegleggerdenyeklærnetilNancyienposeoggirdentil henne,ogetøyeblikklurerjegpåomtanteCharlottehar rett.Hvisjegbarefortsetteråbevegemegfremover,kommertankenekanskjetilåfølgekroppensfremdrift.
EtteratNancyhargått,hjelperjegetparandrekunder, førjeggårtilbaketilprøverommeneforåhengepåplass uønskedeplagg.Mensjegglatterutklærpåkleshengere, overhørerjegensamtalemellomtokvinneritilstøtende båser.
«Æsj,denneAlaïaenserfrykteligut.Jegersåoppblåst. Jegburdehavisstatservitrisenløydahunsadetvarlitesalt isoyasausen.»
Jegkjennerigjensørstatsdialektenmeddetsamme:HillarySearles,giftmedGeorgeSearles,enavkollegaenetil
Richard.Hillaryogjegharværtimangemiddagsselskaper ogjobbtilstelningersammenoppgjennomårene.Jeghar hørthennesynseomoffentligeskolerversusprivate,Atkins versusSone-dietten,ogSt.BartsversusAmalfikysten.Jeg orkerikkeåhørepåhenneidag.
«Jo-hoo!Erdetenekspeditrisederute?Vitrengernoen andrestørrelser!»roperenstemme.
Dørentiletavprøverommenegåropp,ogenkvinne kommerut.HunlignersåpasspåHillary–tilogmeddet rødehåreterdetsamme–athunernødttilåværesøsteren hennes.«Frøken.Kanduhjelpeoss?Denandreekspeditrisenharvisstforsvunnetiløseluften.»
Førjegrekkeråsvare,serjegetglimtavnoeoransjeidet denforsmedeligeAlaïaenblirslengtoverkantenpåprøveromsdøren.«Harderedenneifemti?»
HvisHillarybruker3100dollarpåenkjole,fårjegnok provisjontilåutståallespørsmålenehennes.
«Jegskalundersøke,»sierjeg.«MenAlaïaerikkeetveldigromsligmerke,uansetthvamanharspisttillunsj…Jeg kantamedenifemtitoitilfellefemtiblirforlite.»
«Denstemmenkjennerjeg.»Hillarytitterfremogskjulerdensaltoppblåstekroppenbakdøren.Hunhviner,og jegmåanstrengemegforåbliståendedahunmåpermot meg.«Hvagjørduher?»
Søsterenhennesbryterinn.«Hill,hvemsnakkerdu med?»
«Vanessaerengammelvenn.Hunergiftmed–eh,hun vargiftmedenavpartnernetilGeorge.Ventetøyeblikk, jentami!Jegskalbareslengepåmegnoenklær.»Dahun kommerut,girhunmegenstorklem,ogjegbliromsluttet avdenblomsterduftendeparfymenhennes.
«Duserannerledesut?Hvaharskjedd?»Hunsetterhendeneisiden,ogjegtvingermegselvtilåtålegranskingen hennes.«Fordetførsteerdublittveldigslank,dinlilletøs. DuvilleikkehattproblemermedåfåpådegdenAlaïaen. Jobberduhernå?»
«Detgjørjeg.Detvarhyggeligåmøtedeg–.»
Jegharaldriværtsågladførforåbliavbruttavenmobiltelefon.«Hei,»kvitrerHillary.«Hva?Feber?Erdusikker? Duhuskerforrigeganghunlurtedegmed–greit,greit.Jeg kommerstraks.»Hunsnursegmotsøsteren.«Detvarskolehelsesøsteren.HunmeneratMadisonersyk.Ærligtalt, desenderungenehjembaredesnufserlitt.»
Hunbøyersegmotmegoggirmegendaenklem.Diamanteniørethennesskrapermotkinnetmitt.«Laossspise lunsjendagogtaenskikkeligprat.Ringmeg!»
DaHillaryogsøsterenklapreriveimotheisen,fårjeg øyepåenplatinaarmringpåstoleniprøverommet.Jeg plukkerdenoppogskyndermegetterHillary,menidetjeg skaltilåropenavnethennes,bærerstemmenhennesbakovermotmeg.«Stakkarsjente,»sierhuntilsøsteren,ogjeg hørerathunsynesoppriktigsyndpåmeg.«Hanfikkhuset, bilene,altsammen…»
«Virkelig?Haddehunikkeengodadvokat?»
«Hungikkfullstendigoppilimingen.»Hillarytrekkerpå skuldrene.
Detersomomjegharkrasjetinnienusynligvegg.
Jegserpåmenshungårsinvei.Dahuntrykkerpåheisknappen,gårjegtilbakeforåplukkeoppplaggeneavsilke oglinsomhunharlagtigjenpågulvetiprøverommet.Men førsttarjegpåmegplatinaarmringen.
Likeførekteskapetvårttokslutt,arrangerteRichardogjeg etcocktailselskaphjemmehososs.Detvarforrigegangjeg såHillary.Kveldenfikkenstressendebegynnelsedafolkene fracateringbyråetikkedukketoppitide.Richardvarirritert–pådem,påmeg,foratjegikkebestiltematenentime tidligere,påhelesituasjonen–menhanstiltesegufortrødentoppbakdenprovisoriskebarenistuen,miksetmartinierogginandtonics,ogkastethodetbakoveroglodaen avpartnernegahamtjuedollaritips.Jeggikkrundtblant gjesteneogkommeddempedebeklagelserfordetstusselige fatetmedbrieogmodencheddarjeghaddesattfrem,samtidigsomjeglovteatdesnartskullefåskikkeligmat.
«Kjære?KanduhenteetparflaskerRaveneauårgang 2009frakjelleren?»ropteRichardtilmegfradenandre endenavrommet.«Jegbestilteenkasseiforrigeuke.De liggerpådenmidterstehyllenivinskapet.»
Jegstivnet,ogdetføltessomomallesåpåmeg.Hillary stovedbaren.Detvarsikkerthunsomhaddebedtomden årgangen–detvarfavorittenhennes.
Jeghuskeratjeggikklangsomt,somisaktefilm,nedtil kjelleren,såjegkunneutsetteøyeblikketdajegmåttefortelleRichardogallevenneneogforretningspartnernehans noejegalleredevisste:DetvaringenRaveneau-flaskeri kjellerenvår.
Iløpetavdennestedrøyetimenbetjenerjegenbestemor somtrengeretnyttantrekkfordietbarnebarnskaldøpes ogoppkallesetterhenne,ogsettersammenennygarderobe forenkvinnesomskalpåcruisetilAlaska.Kroppenmin følessomvåtsand;detlillehåpetsombletentetteratjeg hjalpNancy,erslukketnå.
DennegangenserjegHillaryførjeghørerhenne. Hunkommerbortmensjeghengeretskjørtpåstativet. «Vanessa!»roperhun.«Såfintatdufremdeleserher. Værsåsnillåsiatduharfunnet–.»
Hunblirtausdahunserhåndleddetmitt. Jegskyndermegåtaavarmringen.«Jegvilleikke… jeg…jegvarreddforåleggedetihittegodset…også tenktejegatduvillekommetilbake.Hvisikkeskullejeg ringedeg.»
Skyggenforsvinnerfraøynenehennes.Huntrormeg. Hunønskerihvertfallåtromeg. «Gårdetbrameddatterendin?»
Hillarynikker.«Denlillebløffmakerenvillebareslippe matte.»Hunfniserogvrirdettykkeplatinabåndetpåplass påhåndleddet.«Nåhardureddetlivetmitt.Jegfikkdetav Georgetilbursdagenminforbareenukesiden.Tenkhvis jegmåttefortellehamatjeghaddemistetdet.Hanvilleha tattutskilsm–.»
Rødeflekkerslårutpåkinnenehennes,oghunservekk. Hillaryvaraldrislem,såvidtjeghusker.Dethendtetilog medathunfikkmegtilåle,ibegynnelsen.
«HvordangårdetmedGeorge?»
«Stadigtravel.Duvethvordandeter.»
Endaenlitenpause.
«HardumøttRichardidetsiste?»Jegprøveråvirke munter,menlykkesikke.Deteråpenbartatjegerdesperat etterinformasjon.
«Ja,nåogda.»
Jegventer,menhunviltydeligvisikkerøpenoemer.
«Ja!VilleduprøvedenAlaïaen?»
«Jegmåkommemegvidere.Enannengang,kjære.»Men jegskjønnerathunneppekommertilbake.NårHillaryser påmeg,serhunentoårgammelChanel-kjolemedødelagt knapp,ogenfrisyresomhaddeværttjentmedlittprofesjonellføning,oghunhåperinderligatdetikkeersmittsomt.
Hungirmegenlynraskklemogsnursegforågå.Men såombestemmerhunseg.
«Hvisjegvardeg…»Hunrynkerpannen;detertydelig athuntenkerpånoe.Huntarenbeslutning.«Ja,jegville haønsketåvitedet.»
Detersomomettogkommerrettmotmeg.
«Richarderforlovet.»Stemmenhennesflyterliksommot megfradetfjerne.«Beklager…Jegtenktedukanskjeikke haddehørtdet,ogdetvirketsom…»
Brøletihodetmittoverdøverrestenavordene.Jegnikkerogryggerbakover.
Richarderforlovet.Mannenminskalfaktiskgifteseg medhenne.
Jegkommermegtiletprøverom,lenermegmotveggen ogsklirnedpågulvet.Teppetskrapermotlårenemineidet kjolenskyvesopp.Tilsluttleggerjeghodetihendeneog hulker.
LearningLadderholdttiliengammelkirkemedspir.På denenesiden,underenbaldakinavløvverk,stotreværbittegravstøtterfraforrigeårhundreskifte,ogpådenandre vardetenlitenlekeplassmedsandkasseogetblåttoggult klatrestativ.Dissesymbolenepålivogdødstopåhversin sideavkirken,somhaddeværtvitnetilutalligeseremonier ibeggeanledninger.
PåenavgravsteinenestonavnetElizabethKnapp.Hun haddedødddahunvaritjueårene,oggravenhenneslålitt forsegselv.Nellietokomveienrundtkvartalet,somalltid, såhunslappågåforbidenlillekirkegården.Likevelundrethunpådenungekvinnen.
Livethennesblekanskjeavbruttavsykdom,ellerbarsel. Ellerenulykke.
Varhungift?Haddehunbarn?
Nelliesattefrasegveskenforååpnebarnesikringen pågrindenigjerdetrundtlekeplassen,ogvindenrøsketi trærne.Elizabethbletjueseksellertjuesjuårgammel.Nelliekunneikkeriktighuskedet,ogdetteplagethenneplutselig.
Hunbegynteågåmotgravplassenforåfinnedetut,men kirkeklokkeneringteåtteganger,ogdedype,dystretonene vibrertegjennomluftenogminnethennepåatforeldresamtaleneskullebegynneomfemtenminutter.Enskydrev foransolen,ogtemperaturensankmeddetsamme.
Nelliesnuddeseg,gikkgjennomgrindenoglukketden
bakseg.Deretterfjernethunpresenningenfrasandkassen, sådenskulleværeklarnårbarnakomutforåleke.Etkraftigvindkasttruetmedågripetakideneneenden,menhun kjempetimotogdromedsegentungblomsterpotteforå sikreden.
Hunskyndteseginnibygningenognedtrappentilkjelleren,hvorbarnehagenholdttil.Dentunge,herligeduften avkafferøpetatsjefen,Linda,varpåplassallerede.Påen vanligdagvilleNelliehasattfrasegtingenesineigrupperommetførhunhilstepåhenne,mennågikkhunforbidet tommerommetogviderebortovergangen,iretningavdet gulelysetsomflommetfrakontorettilLinda.Hunhadde behovforåseetkjentfjes.
DaNelliekominn,fanthunikkebarekaffe,menogsået fatmedbakverk.Lindastovedsidenavenstabelmedplastkopperogbrettetservietter.Meddetmørke,skulderlange håretogdenbrungråbuksedressenogkrokodilleskinnsbeltetvillehunhapassetinnpåetstyremøte.OgLindapyntet segikkebareforforeldrene–hunvaralltidlikeglamorøs, selvpåutflukter.
«Siatdetikkeersjokoladecroissanter.»
«DeerfraDeanandDeLuca,»bekreftetLinda.«Forsyn deg.»
Nelliestønnet.Etteråhaveidsegidagtidligvisstehun athunstadigmåttegånedto–greit,tre–kiloførbryllupet.
«Komigjen,»lokketLinda.«Jegharkjøptenhelhaug foråblidgjøreforeldrene.»
«DisseforeldreneborpåUpperEastSide,»spøkteNellie. «Despiserikkesukkerogkarbohydrater.»Hunsåpåfatet igjen.«Kanskjeenhalvcroissant,»sahunogdelteenmed enplastkniv.
Huntokenbitpåveitilgrupperommet.Værelsetvar ikkeveldigfancy,mendetvarromslig,ogdehøyevinduene slappinnendelsollys.Pågulvetlåetmyktteppemedet alfabet-toglangskanten,hvorbarnasattmedbeinaikors oghørtepåeventyr;ikjøkkenområdettokdepåsegsmå
kokkehatterogskramletmedgryterogkar,ogikostymehjørnetfantesdetlegefrakker,ballerinaskjørtogenastronauthjelm.
EnganghaddemorentilNelliespurthenneomhunikke villeblien«ordentlig»lærer,utenathunskjøntehvorfor datterenblefornærmet.
Følelsenavåholdedelubne,tillitsfullehendene;øyeblikketdaetbarnkikketforundretopppåhenneetterå hatydetbokstaverpåenboksideoguttaltordetforførste gang;denfriskemåtenbarnatolketverdenpå–hvordan kunnehunforklaredenopplevelsen?
Hunhaddealltidvisstathunvilleblilærer,sliknoen barnfølersegskjebnebestemttilåbliforfattereellerkunstnere.
Nellieslikketetbutterdeigsflakfrafingerenogtokut notatbokenfravesken,itilleggtilenbunkemed«karakterkort»somhunskulledeleut.Foreldrenebetalte32000 dollariåretforåhabarnasinehernoenfåtimeromdagen; Porterne,demedtipilenken,varikkedeenestesomhadde visseforventninger.HverukefikkNelliee-posterfraforeldre,somdenfraLevine-paretmedforespørselomekstra oppgavearktilderesbegavedelilleReese.Lærernestelefonnummerstotrykketiskolensregister,slikatdekunnekontaktesinødstilfelle,menenkelteforeldretolketdetordet temmeligfritt.EngangbleNellieoppringtklokkenfemom morgenenfordiBennetthaddekastetoppiløpetavnatten, ogmorenhanslurtepåhvahanhaddespistibarnehagen dagenfør.
Denplutselige,gjennomskjærenderingelydenhaddefått Nellietilåskrupåallelyseneirommet,selvetterathun skjønteatdetvarheltufarlig.Hunhaddebruktrestenav adrenalinkickettilåryddeiskapetogklesskuffene.
«Forendiva,»saSamdahunfortaltehvasomhadde skjedd.«Kanduikkebareskruavmobilennårdulegger deg?»
«Godidé,»haddeNellieløyet.Hunkomaldritilågjøre det.Hunhørtealdripåhøymusikknårhunjoggeteller
reistetiljobben.Oghungikkaldrihjemalenesentom kvelden.
Hvisdetoppstoenfarligsituasjon,villehunvitedetså fortsommulig.
Nelliesattvedskrivebordetogskribletetparsistenotaterdanoenbanketpådøren.Hunløftethodetogsåatdet varPorter-paret–hanienmørkeblådressmednålstriper oghunienrosenfargetkjole.Detsåutsomdeskulleikonserthusetoghørepåensymfoni.
«Velkommen,»sahundadekombortoghåndhilstepå henne.«Settdere,værsåsnill.»Hunholdttilbakeetsmil dadestrevdemedåfinnesegtilrettepåbarnestoleneved detlillespisebordet.Nelliesattselvpåenslikstol,menhun varblittvanttildet.
«Jonaherenvidunderliglitengutt,somderevet,» begyntehun.Allesamtalenehennesbegynteienpositiv tone,menidettetilfelletsnakkethunsant.Soverommet hennesvardekorertmedbildersomyndlingselevenehenneshaddemalt,inkludertJonahsskildringavNelliesomen marshmallowkvinne.
«Hardusetthvordanhanholderblyanten?»spurteMrs. Porterogtokfremenpennognotatbokfravesken.
«Eh,jegvetikke–.»
«Hanpronerer,»avbrøtMr.Porter.Hantokpennenfra konaogdemonstrerte.«Håndenbøyersegslik–serdu? Synesduviburdesendehamtilenergoterapeut?»
«Altså,hanerbaretreogethalvt.»
«Treogtrekvart,»rettetMrs.Porter.
«Javel,»saNellie.«Determangebarnidenalderensom ennåikkeharutvikletdefinmotoriskeevnene–.»
«DukommerfraFlorida,ikkesant?»spurteMr.Porter.
Nellieblunket.«Hvordan–unnskyld,menhvorforspør duomdet?»HunhaddegarantertikkefortaltPorterne hvorhunkomfra.Hunvaralltidforsiktigmedårøpefor myeomsinegenbakgrunn.
Detvarikkevanskeligåsvareunnvikendenårmanbare lærtesegteknikken.Hvisnoenspurteombarndommen,
kunnemanfortelleomtrehyttasompappabygde,eller densvartekattensomtroddedenvarenhundogpleide åsettesegpåbakbeinaogtiggemat.Hvisuniversitetet blenevnt,fortaltemanomsemesteretdafotballagetvant allekampene,ogomdeltidsjobbenistudentkantinen,hvor manengangstartetenlitenbranniforbindelsemedbrødristing,slikatspisesalenmåtteevakueres.Vedåfortelle langtrukne,fargerikehistorierkunnemanledeoppmerksomhetenbortfradetfaktumatmanikkeegentligrøpet noesomhelst.Detvarviktigåunngåsæregnedetaljer.Man saikkenøyaktighvilketårmanvarferdigpåuniversitetet.Mankunnelyve,menbarehvisdetvartvingendenødvendig.
«Altså,deterlittannerledesheriNewYork,»saMr. Porter.Nelliegranskethamnøye.Hanvarminstfemtenår eldreennhenne,oguttalenhanstydetpåathanvarfødt påManhattan.Dehaddeneppemøttesfør.Hvordankunne hanvitedet?
«VivilikkeatJonahskalhengeetter.»Mr.Porterlente segbakoveristolenogfektetmedarmeneidetdennesten veltet.
«Detektemannenminprøveråsi,»avbrøtMrs.Porter, «eratviskalsøkeomførskoleplassnestehøst.Vierinteressertideallerbesteskolene.»
«Jegskjønner.»Nelliegjenvantfatningen.«Vel,deter selvfølgeligopptildere,menderekangodtventeetår.» HunvissteatJonahalleredevarmeldtpåkursimandarin, karateogmusikktimer.Togangerdensisteukenhaddehun setthamgjespeoggnisegidesøvnigeøynene.Menshan varher,haddehanidetminstegodtidtilåbyggesandslott ogstabletårnavklosser.
«Jegvilgjernefortellehvasomskjeddedaenavklassekameratenehansglemtematpakkensin,»begynteNellie.«Jonahtilbødsegådelesinegenmat,noesomviser omtankeoggodhet…»
HunblestilledatelefonentilMr.Porterbegynteå ringe.
«Jepp,»sahan.HansåNellieinniøyneneogholdtblikkkontakten.
Hunhaddebaremøtthamtogangertidligere,påetforeldremøteogpåhøstsamlingen.Dahaddehanikkestirret påhenneelleroppførtsegmerkelig.
Mr.Portersnurretrasktpåhånden,somtegntilathun skullefortsette.Hvemsnakkethanmed?
«Foretardujevnligevalueringavbarna?»spurteMrs. Porter.
«Unnskyld?»
Mrs.Portersmilte,ogNellielamerketilatleppestiftenstoperfekttilfargenpåkjolen.«DetgjørdepåSmith School.Hvertkvartal.Devurdererhvorvidtdeerklarfor skolen,harsmålesegrupperbasertpåferdighet,tidligmultiplikasjonsundervisning…»
Matteundervisning?«Jegvurdererbarna.»Nelliekjente athunrettetseglittoppiryggen.
«Dutuller,»saMr.Porteritelefonen,ogblikkethennes bledratttilbakemotham.
«Nei,ikkemultiplikasjon…men,eh…mergrunnleggendeferdigheter,somtellingoggjenkjenningavbokstaver,»saNellie.«Hvisdusnurkarakterkortet,serdu…Jeg harlagdkategorier.»
DetblestillemensMrs.Porterlestegjennomnotatenetil Nellie.
«SitilSandyathunmåtasegavdet.Vikanikkemiste denkunden.»Mr.Porterlapåogristetpåhodet.«Erviferdigeher?»
«Ja,»saMrs.PortertilNellie.«Duharsikkertmyeå gjøre.»
Nelliesmiltemedsammenpressedelepper. Ja, villehunsi. Jegharmasseågjøre.Igårskrubbetjegdetteteppetetter atenungesøltesjokolademelkpådet.Jegkjøpteetmykt pleddtilstillehjørnetsådenhyperstressaguttendereskan hvileseg.Jeghaddetresenevakterpåenrestauranthvor jegjobbersomservitrisefordidennejobbenikkedekker levekostnadenemine–oglikevelkommerjeghitklokken
åttehvermorgenmednokenergitilåunderholdeungene deres.
HunvarpåveitilbaketilLindaskontorforåtaden andrehalvdelenavcroissanten,dahunhørtedenbuldrende stemmentilMr.Porter.«Jegglemtejakkenmin.»Hangikk innigrupperommetigjenogtokdenfradenlillestolryggen.
«HvorfortrorduatjegerfraFlorida?»sahunplutselig. Hantrakkpåskuldrene.«Niesenminstuderteder,ved GrantUniversity.Jegsynesåhuskeatnoensaatduogså gjordedet.»
Denopplysningenstoikkepåbarnehagenshjemmeside. Huneideikkenoemeduniversitetetsemblem–ikkeengenser,ennøkkelringelleretsmykke.
LindamåhagittreferansenehennestilPorter–devar nettoppslikeforeldresomgjernevillevitealt, saNellietil segselv.
Likevelgranskethunhamendanøyereogprøvdeåsefor segenungkvinnemedlignendeansiktstrekk.Hunkunne ikkehuskenoensomhetPorter,mendetbetyddeikkeat dennekvinnenikkehaddesittetbakhenneiforelesningssalenellerprøvdåblimedistudentforeningenhennes.
«Vel,detnestemøtetmittbegynnersnart,så…»
Hankikketsegrundtidentommegangenogsåpåhenne igjen.«Greit.Seespåavslutningen.»Hanplystretdahan gikktilbakegjennomgangen,ogNelliefulgtehammed blikkettilhanvaruteavdøren.
Richardsnakketsjeldenomeksensin,såNellievisstebare noenfåtingomhenne:HunboddefremdelesiNewYork. HunogRichardhaddegåttfrahverandrelikeførhantraff Nellie.Hunvarpen,medlangt,mørkthårogsmaltansikt –Nelliehaddegooglethenneogfunnetetutydelig,litebilde fraenelleranneninnsamlingsgalla.
Oghunvarbestandigforsinket,noeRichardhaddeirritertsegover.
Nelliespurtetdesistehundremeternetildenitalienske restauranten,ogangretalleredepåathunhaddedrukketto
glassmedpinotgrigiosammenmeddeandrelærernesom belønningforatdehaddeoverlevdforeldresamtalene.De haddeutveksletkrigshistorier–Marnie,somhaddegrupperommetvedsidenavNellie,bleerklærtsomvinner,fordi etforeldreparhaddesendtaupairensinsomrepresentant, enkvinnesomikkekunneengelsksærliggodt.
Nelliehaddeglemtklokken,helttilhunsjekketmobilen påveitiltoalettet.Dahunkomutfrado,haddeenkvinne nestenkrasjetinnihenne.«Unnskyld!»saNellieautomatisk.Hunhaddeflyttetsegtilsiden,menmistetveskenpå gulvetsåaltinnholdetblestrøddutover.Kvinnenskrittet overrotetutenåsinoeogskyndteseginnibåsen.(Nellie knelteforåplukkeopplommebokenogsminken,oghennesindrebarnehagetantefikklysttilåsi:«Hvasierman?», ogrefsekvinnen.)
Hunkomelleveminutterforsenttilrestauranten,og skjøvoppdentungeglassdørenidethovmesterenkikket oppfradenskinninnbundnereservasjonsboken.«Jegskal møteforlovedenmin,»pestehun.
NelliesåsegrundtispisesalenogfikkøyepåRichardidet hanreistesegfraetbordihjørnet.Hanhaddeetparsmå rynkerrundtøynene,ogvedtinningenevarnoensølvgrå hårstråvevdinnsammenmedalledemørke.Hanmønstrethennefratopptiltåogblunketlekent.Hunlurtepåom hunalltidskullefåsommerfuglerimagennårhunsåham.
«Unnskyld,»sahundahunnærmetseg.Hankysset henneogtrakkfremstolen,oghunpustetinndenrene sitrusduftenhans.
«Eraltiorden?»
Enannenpersonvillehastiltspørsmåletnærmestsomen formalitet.MenRichardsåufravendtpåhenne,ogNellie vissteathanvirkeligbryddesegomsvaret.
«Detharværtensprødag.»Hunsattesegnedogsukket. «Viharhattforeldresamtaler.Nårviskalsittepådensiden avbordetogsnakkeomRichardjunior,måduminnemeg pååtakkelæreren.»
Hunglattetutskjørtetoverbeina,ogRichardstrakteseg
etterflaskenmedverdicchiosomstotilavkjølingiisbøtten. Påbordetstoettentkubbelysogkastetengyllensirkelpå denkremhviteduken.
«Bareethalvtglasstilmeg.Jegtokenraskdrinksammen meddeandrelærerneettermøtene.Lindaspanderte;det varkamplønnenvår,somhunsa.»
Richardrynketpannen.«Detskullejeggjernevisst.Da haddejegikkebestiltenhelflaske.»HangategntilkelnerenmedendiskrépekefingerogbestilteenflaskeSan Pellegrino.«Dethenderdufårhodepinenårdudrikkerpå dagtid.»
Hunsmilte.Detvarnoeavdetførstehunhaddesagttil ham.
Hunhaddesittetvedsidenavensoldatpåetflytilbake fraSør-Florida,etteråhabesøktmoren.Medenganghun varferdigpåuniversitetet,haddehunflyttettilManhattan foråbegynnepånyfrisk.Hvisikkemorenfremdelesbodde ihjembyen,villeNelliealdrihadratttilbakedit.
Førflyetlettet,komenflyvertinneborttildem.«Deter enmannpåførsteklassesomønskerågidegsetetsitt,»sa huntildenungesoldaten,oghanreistesegogsa:«Supert!»
SåkomRichardgåendeimidtgangen.Slipsknutenvar løs,somomhanhaddehattenlangdag,oghanholdten drinkogendokumentmappeiskinn.Øynenehansmøtte blikkettilNellie,oghansmiltevarmt.
«Detvarveldigsniltavdeg.»
«Detvardasålite,»saRichardogsattesegvedsidenav henne.
Såbegyntesikkerhetsinstruksjonene.Ogkorttidetter stegflyettilværs.
Nelliegreptakiarmlenetidetdehumpetgjennomen luftlomme.
DendypestemmentilRichardlødlikevedørethennesog overraskethenne.«Detersomåkjøreoverethulliveien. Deterhelttrygt.»
«Hjernenminvetdet.»
«Mendethjelperikke.Kanskjedettehjelper?»
Hangahenneglassetsitt,oghunlamerketilathanikke haddegiftering.Hunnølte.«Dethenderjegfårhodepine nårjegdrikkerpådagtid.»
Daristetflyet,oghuntokenstorslurk.
«Tømglasset.Jegbestilleretnytt…ellerkanskjedu foretrekkervin?»Hanhevetetspørrendeøyenbryn,oghun lamerketildethalvmåneformedearretveddenhøyretinningenhans.
Hunnikket.«Takkskalduha.»Dettevarførstegangen medpassasjerhaddeprøvdåtrøstehenne;somregelsåde enannenveiellerbladdegjennometbladmenshunkjempetalenemedpanikken.
«Jegvethvordanduhardet,»sahan.«Selvreagererjeg påsynetavblod.»
«Gjørdudet?»Flyetskalvlitt,ogvingenetippettil venstre.Hunlukketøyneneogsvelgethardt.
«Foretparårsidenbesvimteenkollegaavmegogslo hodetikonferansebordet,midtietmøte…Hanhadde kanskjelavtblodsukker.Ellersåvarmøtetsåkjedeligat hanfaltikoma.»
Nellieåpnetøyneneogslapputenlitenlatter.Hunkunne ikkehuskesisthunhaddegjortdetombordpåetfly.
«Jegberalleomågålittunna,ogsåtarjegenstologhjelperfyrenoppiden.Idetjegroperatnoenskalhentevann, fårjegøyepåaltblodet.Ogplutseligblirjegørihodet,som omjegselvskaltilåbesvime.Dasparkerjegsååsifyren utavstolensåjegselvkansettemeg,ogmedettharallede andreglemthamogprøveråhjelpemeg.»
Flyetstabiliserteseg.Detlødetmyktpling,ogenflyvertinnekombortovermidtgangenforådeleuthodetelefoner. NellieslapparmlenetogsåpåRichard.Hansmiltebredttil henne.
«Duoverlevde.Vierkommetoverskyene.Herfraerdet ganskegreiskuring.»
«Takkskalduha.Fordrinkenogfortellingen…Dumisteringenmannepoeng,selvomdubesvimte.»
TotimersenerehaddeRichardfortaltNellieathanjob-
betsomhedgefondsforvalter,ogavslørtathanhaddevært svakforlærereheltsidenenhaddehjulpethammedåuttale R.«Haddedetikkeværtforhenne,villejeghapresentert megfordegsomVifvavd.»Dahunspurteomhanhadde familieiNewYork,ristethanpåhodet.«BareeneldresøsteriBoston.Foreldreneminedødeformangeårsiden.» Hanfoldethendeneogsånedpådem.«Ienbilulykke.»
«Farenminerogsådød.»Hankikketbortpåhenne.«Jeg harenavdegamlegensernehans…Dethenderfremdeles atjegtardenpå.»
Devarbeggestilleetøyeblikk,ogsågaflyvertinnene beskjedomatpassasjereneskullelukkespisebretteneog retteoppstolryggen.
«Taklerdulandinger?»
«Kanskjedukanfortelleendaenhistoriesåjegkommer meggjennomdet?»spurteNellie.
«Hmmm.Jegkanikkehuskenoenhistorierakkuratnå. Kanduikkegimegnummeretdittitilfellejegkommerpå noen?»
Hangahenneenpennfradresslommen,oghunlahodet påskakkemenshunskrevtallenepåenserviett.Detlange, blondehåretfaltoverskuldrenehennes.
Richardstrakteuthånden,drofingrenevarsomtnedover hårlokkenogstrøkdenbakørethennes.«Sånydelig.Du måaldriklippehåret.»