Krimmagasinet2014

Page 1

GRATIS MAGASIN

Hvor mye er du villig til å ofre for ditt barn?

Skrønemakeren Leif GW Persson robert galbraith =

Programmet for

krimfestivalen

52 Forfattere 50 Arrangementer 8 Scener

Orange is the new Black En skremmende god bokvår

Johan Theorin

Siste bok i Ölandskvartetten

J.K. Rowling

Psykologen i norsk krim

3 CAPPELEN DAMM

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x   KRIMMAGAS I N ET


Ny

krimserie av J.K. Rowling

4

KRIMMAGAS I N ET   xxxxxxxxxxxxxxxxxxx x x x x x x x


10

Innhold 6

Livet bak murene

Robert Galbraith =

Orange is the new black

J.K. Rowling

20

Johan Theorin siste boken i ölandskvartetten

16

Krim­ quiz 102

Karin 14

Fossum

– Psykologen i norsk krim

En skremmende god bokvår 29

M o rd e n e i Sa n d h a m n

viveca sten

19

Hvor mye er du villig til å ofre danmarks for ditt barn? nye stjerne 18

42 Bestselger fra Baskerland

78

Norske, kvinnelige krimforfattere

24

LEIF GW Persson

88 Sherlock holmes lever

leve Sherlock Holmes

51

Programmet for Krimfestivalen

i n n h o l d   KRIMMAGAS I N ET

5


gt • k sa dt

sagt • k r

im

r

n elt g o

dt

i im

in elt g o

En god politiker er like utenkelig som en ærlig innbrudstyv. H.L. Mencken

Vi lever i en tid da pizzaen kommer raskere hjem til deg enn politiet. Jeff Marder Det er bedre å holde kjeften lukket og la folk tro du er en tosk enn å åpne den og fjerne all tvil. Mark Twain Å dø er en av de få tingene du kan gjøre like godt liggende. Woody Allen

Vise menn snakker fordi de har noe å si, tåper fordi de må si noe. Platon Hvis du våkner opp og ikke føler noen smerte, vet du at du er død. Russisk ordtak Det er ingenting i verden som er så demoraliserende som penger. Sofokles en kyniker er et menneske som når han lukter blomster, ser seg rundt etter en kiste.

H.L. Mencken

kriminelt godt sagt Hykler: Mannen som myrder begge sine foreldre og ber om nåde fordi han er foreldreløs. Abraham Lincoln

Hvis du ikke kan overbevise dem, forvirr dem. Harry S. Truman Jeg aksepterer kaos, men jeg vet ikke om det aksepterer meg. Bob Dylan

Si hva du vil om de ti bud, men du må alltid komme tilbake til den behagelige sannheten at det bare er ti av dem. H.L. Mencken

Jeg lider ikke av galskap, jeg nyter hvert minutt av det. Anonym

Definisjonen på en konsulent: en som låner klokken din, forteller deg hva den er og så fakturerer deg for tjenesten. Anonym

Vi trekker oss ikke tilbake, vi rykker bare frem i en annen retning. Generalmajor Oliver P. Smith

Vær forsiktig med å lese helsebøker. Du kan dø av en trykkfeil. Mark Twain

Start dagen med et smil og bli ferdig med det. W.C. Fields

Jeg er fri for alle fordommer. Jeg hater alle like mye. W.C. Fields

Jeg hater menneskeheten for jeg tror jeg er en av de beste av dem, og jeg vet hvor ille jeg er. Joseph Baretti

6

KRIMMAGAS I N ET   k r imi n e lt go dt sagt

Problemet med rotteracet er at selv om du vinner, er du fortsatt en rotte. Lily Tomlin


Ansvarlig utgiver: Cappelen Damm AS Redaktør: Knut Gørvell Design: Miriam Edmunds og Rune Kaarstad Hærnes Omslagsfoto: Fredrik Arff Trykk: Color Print Norge AS Bidragsytere: – Else Barratt-Due, instruktør og prosjektleder for krimhørespillene, NRK Radioteatret – Tom Egeland, forfatter – Mette Solberg Fjeldheim, markedsansvarlig Aschehoug – Eystein Hanssen, forfatter – Åsfrid Hegdal, forlagsredaktør Cappelen Damm – Jørn Lier Horst, forfatter – Anne Iversen, markedsjef Schibsted – Ingrid Schibsted Jacobsen, forlagsredaktør Cappelen Damm – Ida Helene Korsvold, forlagsredaktør Cappelen Damm – Maria Myrvoll, markedsjef Cappelen Damm – Bernt Roald Nilssen, frilansjournalist – Mariann Fugelsø Nilssen, redaksjonssjef Cappelen Damm – Nils Nordberg, instruktør, forfatter og krimekspert – Julie Eikemo Prestø, markedsjef Kagge forlag – Hans H. Skei, professor i allmenn litteraturvitenskap UiO – Viveca Sten, forfatter – Tom Stalsberg, journalist Dagbladet – Sigmund Sørensen, forlagsredaktør Cappelen Damm – Chris Tvedt, forfatter – Parisa Vaziri, markedsansvarlig Gyldendal – Fredrik Wandrup, journalist Dagbladet Mer om krimfestivalen og oppdatert program på: www.krimfestivalen.no Følg oss på facebook! www.facebook.com/cappelendamm, www.facebook.com/krimboker www.facebook.com/krimfestivalen Mer spennende stoff på Norges største forlagsblogg: www.forlagsliv.no

Dødstrømpene – den nye kvinnebevegelsen

«Uansett hva kvinner foretar seg, så må de gjøre det dobbelt så bra som menn for å bli ansett som halvparten så dyktige. Heldigvis er ikke det særlig vanskelig.» Dette utsagnet fra den kanadiske forfatteren Charlotte Whitton kunne handlet om norske, kvinnelige krimforfattere. De tjue siste årene har mange med meg hatt en opplevelse av at norsk krim domineres av kvinnelige forfattere. Det skyldes jo blant annet at noen av «søylene» i norsk krim har skrevet i denne perioden, som Karin Fossum, Anne Holt og Unni Lindell. De har alle hatt strålende salgssuksesser både her hjemme og ute, og samtidig har de skrevet noen av Nordens, ja, kanskje verdens beste krimromaner. Dessverre utgjør ikke suksessforfatterne toppen av et isfjell. Andelen kvinner blant norske krimforfattere er forstemmende lav. I 2010 og 2011 var bare 15 prosent av forfat­ terne i sjangeren her i landet kvinner. I 2012 økte det til 26 prosent mens det nådde et lavmål i fjor hvor kun seks prosent av bøkene var skrevet av kvinner. Tenk det, 94 prosent av norske krimforfattere var menn! Det er trist, for sjangeren preges også av dette. «Den nordiske krimformelen» hvor essensen er en blanding av samfunnsskildring, trauste nordiske mennesker og grov vold, hadde hatt godt av et bredere perspektiv. Derfor er jeg veldig glad for at Krimfestivalen har valgt Karin Fossum til å være årets festivalforfatter. Hun er en av spydspissene innen sjangeren, og bør være til inspirasjon for flere etter seg. Alle som har lest hennes bøker, vet at hun briljerer når hun beskriver sine karakterers skrudde sinn og nervepirrende forhold. Dette blir den tredje Krimfestivalen i rekken. I sommer ble festivalen kåret til å være en av verdens beste krimfestivaler av avisen The Guardian. Det gjør selvsagt alle oss som jobber med festivalen, svært stolte, og motiverer oss til å forsøke å skape en enda bedre festival i år. Festivalen kom i gang på initiativ fra Cappelen Damm og Krimklubben, og målet er at vi skal utforske det særegne med nordisk krim. Magasinet du holder i hånden, er fylt opp med spennende stoff om aktuelle forfattere. I tillegg kan du lese noen interessante artikler skrevet spesielt til magasinet av krimforfatterne selv. Vi håper at det vil gi deg lyst til å lese flere krimromaner, og at du blir fristet til å komme på Krimfestivalen. Før jeg avslutter vil jeg oppfordre til en ny kvinnebevegelse som norske lesere trenger: Dødstrømpene! Alle dere kvinner med en krimforfatter i magen, våg spranget og prøv dere! Husk det Charlotte Whitton sa, det er ikke vanskelig å gjøre det bedre enn mennene!

Knut Gørvell, festivalsjef

Arrangeres av i samarbeid med

Mediepartner: d ø d st r ø m p e n e   KRIMMAGAS I N ET

7


KARIN FOSSUM

Norsk forfatter, f. 1954 Debuterte i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen, som hun fikk Tarjej Vesaas’ debutantpris for. I 1995 kom Evas øye, den første kriminalromanen med den sindige Konrad Sejer som etterforsker, og Karin Fossums gjennombrudd i forhold til et stort publikum var et faktum. Flere av romanene er filmatisert både for kino og TV, og hun er oversatt til 25 språk, og belønnet med flere internasjonale priser.


karin

fossum

– Psykologen i norsk krim t e kst   k n u t g ø rv e l l

foto  fredri k arff

Ingen andre kan som Karin Fossum bore i sjelens irrganger for å forklare hvorfor et menneske begår et mord.

K

arin Fossum er genuint opptatt av det psykologiske rundt kriminaliteten. De som dreper, er like forskjel­ lige mennesker som alle andre, hun vil ikke generali­ sere kriminelle. Men hvis hun kan nyansere kriminaliteten i samfunnet ved hjelp av sine romaner, har hun oppnådd noe vesentlig. Nå er hun ute med sin andre Sejer-roman på et halvt år, og som i forrige roman Carmen Zita og døden er fokus vel så mye på ofrene for ugjerningen som på det å finne den skyldige.

En voldsom forbrytelse

Helvetesild har en brutal åpning. En mor og hennes fire-fem år gamle sønn blir funnet døde i en gammel, rusten campingvogn. De er begge nærmest hugget i stykker, så selv for Konrad Sejer er dette sterk kost. Resten av fortellingen veksler mellom tiden før drapene og Sejers etterforskning, og dermed kan leseren selv følge sporene i de forskjellige retningene. Karin Fossum er ikke glad i selv å stå i sentrum, og hun vil at bøkene hennes skal tale for seg selv, men likevel åpner hun litt opp for Krimmagasinet:






Du har alltid vært mer opptatt av årsaken til en forbrytelse enn selve intrigen, og denne gang handler det vel så mye om ofrenes historie som det å finne forbryteren. Hvorfor det? Det er viktig for meg at leseren får se og føle alvoret og tragedien ved et drap, det at noen blir revet bort for bestandig. Det er sorgen som opptar meg mest. Skal leseren føle denne sorgen, må han kjenne offeret. Når du i flere av dine romaner lar forbry­ telsen nærmest bli oppklart av en tilfeldighet og ikke av Sejer og politiet, er det for å være realistisk og autentisk, eller er det for å bryte våre lesekonvensjoner? Jeg tror ikke det er noen spesiell grunn. Det bare blir sånn. Dine forbrytere eller mordere er ofte skakk­ kjørte mennesker, hvorfor det? De opptar meg mest og er mer spennende å skrive om. Og så vet jeg en del om skakkjørte mennesker. Er du nå inne i en «poetisk raptus» siden du kommer med en ny roman et halvt år etter den forrige? Ja, det stemmer nok. Jeg har en veldig kreativ periode nå, og har skrevet flere ting som kanskje kommer ut etterhvert. Hvor går veien videre nå både for Sejer og deg etter denne romanen? Det blir flere Sejer-romaner, jeg har mye på hjertet når det gjelder forbrytelser, og en del tematikk som opptar meg.

Ti kjappe

Hvor langt fra virkeligheten er norske krim­romaner? Jeg vil ikke svare for andre. Men mine er nok langt unna. Likevel er jeg veldig opptatt av troverdighet. Er karakterene eller plottet det viktigste i krimromaner? Det har vi forskjellige meninger om. Hvorfor er vi nordmenn så glade i krim? Aner ikke, men vi har kanskje for lite spenning i hverdagen. Hvilken krim tv-serie har du likt best? Politi-psykologen Fitz med Robbie Coltrane. Hvorfor blir krim både i bøker og tv mer og mer grotesk voldelig? Sensasjon selger. Er krim litteraturens død eller redning? Krim åpner opp for leselyst.

10

Når Karin Fossum skriver førsteutkastet, skriver hun «fort og gæli», som hun sier. Historien må ut i et heseblesende tempo i løpet av et par måneder, og lite er planlagt på forhånd. Hun har en fornemmelse av forbrytelsen og er opptatt av at hovedpersonene skal ha troverdige roller. Når historien er i boks, starter selve jobben med å forme språket slik hun vil, ordne opp i unøyaktigheter, skape god gli i selve fortellingen. Hun bruker vanligvis et år på hele prosessen.

Historien må ut i et heseblesende tempo i løpet av et par måneder, og lite er planlagt på forhånd. Stå opp om morran

Om hvordan hun klarer å produsere så mye, svarer Fossum: «Jeg står opp om morran.» Etter et par kruttsterke espressoer og en tur med bikkja skriver hun. På formiddagen er hjernen på det krystallklare, da blir bøkene hennes til. Ellers leser Karin Fossum aviser, mange aviser. Og bøker. Gjerne dyster, melankolsk poesi. Tarjei Vesaas var hennes ungdoms ideal, og Södergren, Boye, Hofmo, Sylvia Plath og Tor Ulven er noen av hennes favoritter. Alle representanter for den ytterste disiplin innen skrivekunst, og ikke minst opptatt av livets alvor. Akkurat som Karin Fossum.

Er svensk krim bedre enn norsk? Det må andre bedømme. Er det forskjell på kvinnelige og mannlige krimforfattere? Jeg vil tro at vi vektlegger forskjellige ting. Hva er din favorittkrim? Jeg må få nevne Truman Capotes Med kaldt blod. Det er ikke en kriminalroman, men et rystende og fintfølende dokument om en hel familie som blir slaktet ned for småpenger. Bør leses av alle som er opptatt av forbrytelsen, og alle som er opptatt av fantastisk litteratur. Den gjør et voldsomt inntrykk. Hvorfor begynte du å skrive krim? Det ble krim ved en ren tilfeldighet, jeg så for meg et annet forfatterskap. Men jeg skriver jo også i andre sjangere, og det er like viktig for meg.

KRIMMAGA S I N ET  k xxxxxxxxxxxxxxxxx ar i n fo s s um xxxxxxxxx

helvetesilden

kr 379,– cappelen damm

En rusten campingvogn i et skogholt skjuler en forferdelig forbrytelse. Et lite barn og en voksen kvinne er skåret opp og drept med kniv. Moren er Connie, alenemor og hjemmehjelp, barnet er sønnen hennes, Simon på fem år. Hvem kan ha hatt motiv for å ta livet av eiegode Connie og den lille, forsiktige sønnen hennes? Også for Konrad Sejer og hans medarbeidere er dette en sak noe helt utenom det vanlige. Fortellingen veksler på mesterlig vis mellom tidspunkter før og etter drapet. Dette fører til en unik spenning for leseren.


En forrykende fortelling fra Sør-Afrika t e k s t   å s f r i d h e g da l

f o t o   j o n at h a n b a l l p u b l i s h e r

En politimann må finne sin kidnappede datter. Han kjemper en desperat kamp mot gjenger, barnedrapsmenn og framfor alt: klokka.

P

appas jente av Margie Orford om journalisten Dr Clare Hart er en fartsfylt og altoppsluk­ende historie fra en virkelighet i Cape Town som journalisten Orford dessverre kjenner altfor godt. Hun er visepresident i sør-afrikanske PEN og jobber mye med kvinner og barn som utsettes for vold. Pappas pike gjør umiddelbart et kraftig inntrykk. En jente forlater en ballettime og kommer på at hun har glemt å gi moren brevet med beskjeden om at de skulle avslutte tidlig. Hun forsøker å ringe faren, politimannen Riedwaan Faizal, fra en telefonkiosk, men går tom for mynter før hun får lagt igjen beskjed. Han er på jobb, og akkurat nå opptatt på et åsted for en stygg drapssak. Jenta bestemmer seg for å vente, en time er ikke så lenge. Men bilen som kommer er ikke morens.

Hun holder seg stille. Det redder deg hvis du er i fare … Det er det pappa sier.

margie orford Britisk forfatter

Margie Orford er født i London, oppvokst i Namibia, og i dag er hun bosatt i Sør-Afrika. Hun er spesielt engasjert i spørsmål omkring vold mot kvinner og barn. Det gjenspeiles i hennes serie om journalist Clare Hart. Orford har foreløpig utgitt fem bøker i serien, og Pappas jente er den første som utkommer på norsk.

Samtidig som Riedwaan jobber med å finne en seriedrapsmann som dreper små jenter, og samtidig som han må manøvrere mellom gjengkriger, må han jakte på sin datters kidnapper. Margie Orford tegner et kompro­ missløst bilde av dagens Sør-Afrika, og Pappas jente er en strålende kombinasjon av en page-turner og en krim som borer i dybden.

«Praktfull utpønsket og totalt oppslukende.» Michael Connelly «Margie Orfords Pappas jente gjør et umiddelbart og kraftig inntrykk, med en kvalitet i språket som skiller seg ut innenfor krimsjangeren.» The Times

pappas jente

kr 349,– cappelen damm oversatt av inge ulrik gundersen

Pappas jente starter dramatisk. En seks år gammel jente forlater en ballettime og kommer på at hun har glemt å gi moren brevet med beskjeden om at de skulle avslutte tidlig. Hun forsøker å ringe faren fra en telefonkiosk, men går tom for mynter før hun får lagt igjen beskjed. Han er på jobb, og akkurat nå opptatt på et åsted for en stygg drapssak. Jenta bestemmer seg for å vente, en time er ikke så lenge. Men bilen som kommer er ikke morens.

«Orfords intrige er så utspekulert at å slutte å lese er like opprivende som å fortsette.» Daily Telegraph

m a r g i e o r f o r d   K RIMMAGAS I N ET

11


Robert Galbraith =

Hun har ganske sikkert hatt det underholdende da hun skrev klassisk, britisk krim under navnet Robert Galbraith. Magiker J.K. Rowling fornekter seg aldri. t e kst   b e r n t roa l d n i l s s e n

12

KRIMMAGAS I N ET  r o b e r t gal b r ai t h = j . k. r ow l i n g


«Det var en frigjørende opplevelse, og fantastisk å publisere og få tilbakemeldinger uten store forventninger og under et annet navn.»

H

un kunne levd Herrens glade dager resten av livet. Hun er dollarmilliardær, ifølge det amerikanske magasinet Forbes, og har solgt 450 millioner bøker på 74 språk i 200 land. Hun er kjent for sitt sosiale, moralske og politiske engasjement, og har selv opplevd hva det er å være klinisk deprimert og på nippet til selvmord. I første bok av hennes nye krimserie, skrevet under pseudonymet Robert Galbraith, er det nettopp et såkalt selvmord som er gåten som skal løses.

Frigjørende opplevelse

Hun sendte først manuset anonymt til et forlag, og opplevde å bli refusert. Så ble det til slutt akseptert av forlaget Sphere Books, en del av Little Brown & Company, som hun samarbeidet med under utgivelsen av Den tomme stolen. Da Når gjøken galer kom ut i fjor vår, fikk den strålende anmeldelser, men solgte ingenting. Ingen hadde mistanke om at den middelaldrende Robert Galbraith i virkeligheten var en av verdens mestselgende forfattere gjennom tidene, J.K. Rowling. Men så i fjor sommer fortalte en av advokatene til Rowling om psevdonymet til kona og en venninne. Da venninnen så twitret om dette rett etterpå, var nyheten ute. Sunday Times hadde dette som hovedsak 14. juli i fjor, og Rowling uttalte da at hun likte å være anonym mens hun skrev. Det var en «frigjørende opplevelse», og fantastisk å publisere og få tilbakemeldinger uten store forventninger og under et annet navn.

Pseudonymisk salgstriks

Det er ikke første gang hun bruker pseudonym, hennes tidligere bøker har initialene J.K. i stedet for bare hennes fornavn, Johanne.

K står for Kathleen, hennes bestemor, og grunnen til initialer i stedet for hennes fornavn var at forlaget mente færre yngre gutter ville kjøpe bøkene hvis de var skrevet av en kvinne. J.K. kunne selvsagt være begge deler. Det ble som kjent en gedigen kassasuksess, og mye tyder på at vi nå ser starten på en ny liknende seriesuksess med voksne som målgruppe.

Klassisk radarpar

Rowlings nye bok er krim av klassisk britisk merke. Radarparet privatdetektiv Cormoran Strike og hans personlige assistent Robin er like klassisk som resten av romanen. Han er en forsoffen krigshelt fra Afghanistan med et miserabelt privatliv, hun er en nyforlovet og pågående kontorvikar, som viser seg å ha teft for kriminelle mysterier. Stedet er London. Det er duket for en mulig romanse på sikt, allerede i første bok viser det seg at de utfyller hverandre med stor forståelse og ikke minst omsorg. Når Rowling etter hvert får skrevet seg varm på denne sjangeren, har hun utført et mesterstykke som ikke så mange andre har greid: Å levere globale, litterære kassasuksesser for både barn og voksne.

Herlige London

At Johanne Rowling er samfunnsengasjert, skinner klart gjennom når vi blir kjent med de ulike karakterene og deres miljø i hennes nye bok. Rowling skriver både tankevekkende og humoristisk, og det er som kjent en utfordrende kombinasjon. Når hun i tillegg velger å legge handlingen til et London vi alle kjenner, er det duket for å slå opp paraplyen og slå følge med Cormoran Strike i duskregnet. For det er nettopp det som er Rowlings store styrke. Andres bøker leser du i. Rowlings bøker lever du i. r o b e r t ga l b r a i t h = j .k. r ow l i n g   KRIMMAGAS I N ET

13 




J.K. Rowlings første krim:

t e kst   b e r n t roa l d n i l s s e n

Etter at psevdonymet Robert Galbraith ble avslørt som J.K. Rowling, har Når gjøken galer tatt verden med storm – ikke minst på grunn av et detektivpar like klassisk som resten av denne mesterlige romanen.

N

år gjøken galer er ikke bare en bok du leser. Dette er en reise i en etter­­forskning med et sett fasci­nerende karakterer og ikke minst en beskrivelse av London så levende at du slår opp paraplyen mens du leser. Den store gleden ved å lese denne romanen ligger i reisen, og på kjøpet får du en overraskende destinasjon. Klassisk antihelt En smellvakker modell, Lula Landry eller «Cuckoo – Gjøken», faller ut av vinduet i sin luksuriøse leilighet i Mayfair – og dør. Saken henlegges som selvmord, men tre måneder senere blir privatdetektiven med det Dickenske navnet Cormoran Strike oppsøkt av Lulas eldre bror, en rik forretningsmann som er overbevist om at søsteren ble myrdet. Strike er en brande av en eks-soldat fra Afghanistan, og truffet av flere miner: Han har bare én fot, er dumpet av kjæresten, har en haug med ubetalte regninger og sover i en feltseng på et kontor som har sett sine bedre dager. Kriminelt radarpar Men Strike er ikke alene. Nyforlovede Robin dukker opp på kontoret som en midlertidig kontorvikar. Det skal vise seg at den sjarmerende blandingen av Miss Marple og Miss Moneypenny har en utpreget sans for kriminelle mysterier, som passer som hånd i hanske til Strikes etterforskning. Et nytt kriminelt radarpar er skapt, og sakte, men sikkert blir duoen utvidet til en trio når du, om du vil eller ei, suges inn i den intrikate etterforskningen.

14

Stor leseopplevelse Dette er krim av beste klassisk, britisk merke. Ved hjelp av kapittelvise presentasjoner av mulige mistenkte blir vi kjent med et spennende persongalleri, som blant annet består av en grådig onkel, en arrogant stylisthomse, en usympatisk produsent, en umulig kjæreste og en uteliggervenninne av Cuckoo. Og Rowling kan faget. Miljø- og karakterskildringer, dialoger og tilbakeblikk er forbilledlige. Når løsningen i tillegg er både overraskende og finurlig, er du garantert en sjeldent god leseopplevelse.

Dette er krim av beste klassisk, britisk merke Har truffet blink Ryktene forteller at dette er planlagt som en krimserie, og det er liten tvil om at Rowling har truffet blink med starten. Det er ikke alltid enkelt å sette fingeren på hva som gir deg følelsen av en kommende suksess, men i denne romanen tyder mye på at det er karakterene og måten puslespillet blir lagt på, brikke for brikke. Og for all del, Rowlings beksvarte humor og sosiale engasjement utgjør det perfekte bakteppet for den reisen denne romanen antagelig bare er starten på. Som det gode, gamle ordtaket sier: Vil du være med, så heng på!

KRIMMAGA S I N ET   r o b e r t gal b r ait h = j . k. r ow l i n g

når gjøken galer kr 379,– Cappelen damm

oversatt av heidi grinde

Dette er den kritikerroste første kriminal-romanen av J.K. Rowling, skrevet under pseudonymet Robert Galbraith. Et gripende, elegant mysterium gjennomsyret av Londons atmosfære – fra de rolige gatene i Mayfair via pubene i East End til travle Soho. I hovedrollen, en helt særegen detektiv, Cormoran Strike.



Skrønemakeren

Leif GW Perssons nye krimroman om antihelten Evert Bäckström er både burlesk og usannsynlig. En skikkelig skrøne. tekst  an n e iversen

H

f oto   b e r i t roa l d / s ca n p i x

vordan fikk du ideen til Den sanne historien om Pinocchios nese? Jeg hadde lyst til å fortelle en skikkelig skrøne. Å ta den helt ut og samtidig forsøke å gjøre det hele troverdig. Et emne som alltid har fascinert meg er forskjellen mellom sannhet og løgn, og i denne boken er det for en gangs skyld så enkelt at nesten alle personene lyver hele tiden. Pinocchios nese er et godt symbol på dette og en våt drøm for en- hver avhørsleder. Tenk om det hadde vært så enkelt at nesen vokste på de skyldige … Evert Bäckstrøm hater kvinner og homofile og er tvers igjennom usympatisk. Likevel hevder du at det finnes mange slike etterforskere. Hvordan er det mulig? Sannheten er at det finnes en Bäckström på alle politistasjoner. Andelen operaelskende drapsetterforskere som elsker det franske kjøkken, kan alt om vin og er gift med en kvinnelig akademiker, er forsvinnende liten. «Ekte» svenske politimenn liker vanlige damer, svensk husmannskost og dansebandmusikk. Med Bäckström er det enda enklere. Han liker brennevin og kvinner, elsker seg selv høyt og ubetinget og har et urokkelig høyt selvbilde. Samtidig misliker han alt og alle.

Du er Sveriges ubestridte «deckar-kung». Men også i Norge har du fått en stor leserkrets. Hva tenker du om den enorme suksessen? Det er klart det er en stor glede å ha mange lesere. Om en forfatter påstår noe annet – det fins jo sånne – så er det bare koketteri. Bäckström er ikke spesielt kokett. Ikke jeg heller, så på den måten er vi like. Ellers er vi det ikke. Men én ting vet jeg; nemlig at om en som jeg – feminist, overhodet ikke homofob og aktiv antirasist – skal kunne skildre en sånn som ham, så kan det med fordel gjøres med humor og godt humør. Bäckström er en Dickens-figur når Dickens’ figurer er på sitt verste. Dickens er en av mine store litterære favoritter: pikaresk og burlesk, en som betrakter livet i et speil som bukter seg. Dette er din tiende krim. Kommer det flere bøker med – eller uten – Evert Bäckström? Forutsatt at helsen holder så kommer det to bøker til om Evert Bäckström. I den siste boken planlegger jeg for øvrig å ta livet av ham. Jeg er overbevist om at jeg på det tidspunktet kommer til å være skikkelig lei av både ham og hans elskede Supersalami.

Hvordan er det å skrive om en sånn ufordragelig fyr? Helt ok om man velger å gjøre det toppen annethvert år. Å gjøre det hele tiden tror jeg ikke det står i noen menneskelig makt å gjennomføre. Hvorfor er Bäckström så populær blant leserne? Bäckström sier og gjør ting som normale mennesker skammer seg over å tenke på. I så måte tror jeg han fungerer som en slags ventil for mange lesere – derav hans popularitet. Som krimforfatter bedriver du ofte skarp samfunnskritikk og beskriver et Sverige man helst ikke vil vite om. Hvor realistisk er selve handlingen og forbrytelsene i dine romaner? Realismen og samfunnskritikken i mine romaner varierer fra bok til bok. Profitørene (1978) er nærmest en dokumentar, mens Den sanne historien om Pinocchios nese er en ren fabel. Vanligvis blander jeg ting som har hendt i virkeligheten med ting jeg finner på. Min ambisjon er hele tiden den samme; å fortelle en god historie som er spennende, underholdende og troverdig.

16

KRIMMAGA S I N ET   s k r ø n e mak e r e n

den sanne historien om pinocchios nese kr 349,– schibsted forlag

oversatt av henning kolstad

Nyskrevet krim av GW i toppform – med den legendariske Evert Bäckström i fri dressur. Dette er et skremmende eventyr for voksne der hovedaktørene deltar i et spill som gjør den ene til drapsmann og den andre til morder. Eller var det omvendt? Boken kom ut i Sverige høsten 2013 og mottok strålende kritikker. Den er blitt beskrevet som burlesk og ellevill og har toppet bestselgerlistene.


Leif GW Persson

Svensk forfatter, f. 1945 Leif GW Persson er kriminolog og professor i politiforskning, og Sveriges ledende kriminalekspert. I flere sesonger har han hatt sitt eget program på SVT, Veckans brott. Persson er hele Sveriges krimkongé og flere av kriminalromanene er blitt og blir filmet. Han har mottatt Svenska Deckarakademins pris for Årets beste kriminalroman hele tre ganger.

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x   KRIMMAGAS I N ET

17


tekst  wh itn ey joi n er

oversatt av C harlotte S abel la

En gal beslutning i ungdommen innhentet Piper Kerman etter mange år. Hennes opphold i et kvinnefengsel ble til Orange is the new black, som har fått et enormt publikum som bok og TV-serie.

P

iper Kerman var akkurat ferdig med college da hun i 1993 tok en beslutning som endret livsløpet hennes. Hun ble med sin daværende kjæreste, den litt eldre og mye kulere Nora, på utenlandsreiser der Nora smuglet heroin og store seddelbunker. Etter å ha smuglet en koffert full av penger over Atlanterhavet fikk Kerman nok, og avbrøt smuglerkarrieren for godt. Fem år senere levde Kerman et vanlig liv i New York med sin kommende ektemann, og den korte kriminelle perioden var et for lengst tilbakelagt stadium. Det var i hvert fall det hun trodde. I mai 1998 banket to tollagenter på døren, og etter mange år med rettslige prosesser ble hun dømt til 15 måneder i offentlig fengsel. Fra å være en vellykket, gjennomsnittlig hvit middelklassekvinne ble Piper Kerman fange nummer 11187–424, og slynget hodestups inn i en helt annen virkelighet.

Bestselger Orange is the new black er Kermans egne memoarer fra tiden i kvinnefengselet Danbury i Connecticut. Hun forteller om de små detaljene, som den uendelige listen med regler, smålige vektere, kjedelig arbeid for noen få kroner (for å kjøpe såpe i fengselskiosken) og det høydepunktet det er å få post. Men det er beskrivelsen av de kvinnelige medfangene, som overrasker med bursdagsfest med hjemmelagde kort og ostekake laget i mikrobølgeovn, beskrivelsen av håpet og humoren og av familiebåndene som knyttes mellom de innsatte, som gjør at fortellingen skiller seg fra andre fengselsmemoarer. Boken fikk mye oppmerksomhet da den kom ut i 2010, og TV-serien med samme navn er siden blitt en gigantisk og verdensomspennende suksess via Netflix. En ny sesong går på lufta våren 2014, og samtidig utgir Kagge Forlag boken på norsk.


Til Smith Magazine forteller Kerman: – Jeg har aldri skrevet dagbok, men mens jeg satt inne, skrev jeg innimellom notater, og jeg skrev hundrevis av brev. Etter at jeg kom hjem, satte jeg meg ned og skrev om noe av det jeg hadde opplevd – hvordan den første dagen var, eller naboen min, Vanessa, som ble født som mann og nå var kvinne. Alle disse tingene endte i boken. Forferdelig Vel ute av fengselet ble Kerman møtt med stor nysgjerrighet fra folk rundt seg. – Folk er fascinerte av fengsel. Men min egen erfaring var svært forskjellig fra den gjengse oppfatningen om fengselsliv. De spurte meg: «Ble du banket opp hver dag?» Det finnes selvfølgelig vold i fengsel, men det var ikke en stor del av mine erfaringer. Vi trenger et mer komplett og komplekst bilde av hvem som sitter i fengsel, hvorfor de sitter inne og hva som skjer der. Noen lesere har uttrykt overraskelse over at fengselet på mange måter framstår som levelig i Kermans bok, til tross for dystre innslag – som når hun beskriver maktstrukturene mellom innsatte og fangevoktere. Bare delvis riktig, mener forfatteren. – Fengsel er ganske forferdelig. Jeg må understreke at jeg hadde et veldig kort opphold sammenlignet med mange av kvinnene jeg satt inne med. Når du snakker med mennesker som må sitte inne mye lenger enn deg, og den eneste grunnen ser ut til å være hudfargen og den fattige bakgrunnen deres, er det ganske vanskelig å synes synd på seg selv. Men det foruroliger meg når folk sier «Åh, det høres da ikke ille ut». Det er ille. Hvis du må i fengsel for et helt år, er du utrolig takknemlig for å slippe ut igjen. Det positive i boken handler egentlig om å finne verdi i menneskelig liv og varme på et sted der du konstant blir fortalt at det ikke finnes noe hyggelig – der folk skal være uforbederlige og forferdelige. Det stemmer ikke, sier Kerman.

Flere kvinner i fengsel Tittelen Orange is the new black spiller på den klassiske oransje drakten som innsatte går med. – Det henviser også til at kvinner er den raskest voksende gruppen av USAs innsatte. De tallene som stiger raskest, gjelder kvinnelige innsatte som har blitt tatt for ikke-voldelige narkolovbrudd, sier Kerman. Forfatteren er opptatt av hvilke «blindsoner» og valg som fører til kriminelle handlinger, og mener det er på høy tid at også kvinner i fengsel skriver sine historier. – Nesten alle de personlige opplevelsene som er utgitt i bokform om livet i fengsel, er skrevet av menn. Vi har et stort fengselssystem: 7 millioner amerikanere sitter enten i fengsel, er på prøvetid eller prøveløslatelse – og så har du alle familiene deres. Det er en av grunnene til at jeg vil fortelle historien. Viktig – Du satt i et fengsel med lavt sikkerhetsnivå, og er en utdannet, hvit kvinne fra en mer privilegert middelklassebakgrunn enn dem du satt inne med. Tror du dine erfaringer avviker fra oppfatningen folk flest har av fengselslivet på grunn av det? – Nei. Folk får et ganske begrenset inntrykk av fengsler fra TV-serier som Oz og Cops. Fengselsseriene er ment for å styrke inntrykket av hvor viktig fengselssystemet er og hvor raskt det vokser ut av kontroll. Hvis alle i fengsel er ukontrollerbare og voldelige, rettferdiggjør det et massivt og kostbart fengselssystem. Men hvis alle i fengsel ikke er voldelige, og livene deres har mening og betydning, så kan man undre og vurdere om myndighetene gjør det riktige. Det er viktig for folk som har vært fengslet å ha en stemme, og å fortelle på en autentisk måte hvordan livet virkelig er, ellers er det andre som forteller vår historie.

orange is the new black

kr 299,– kagge forlag oversatt av christian heyerdahl

«Ett år er bare ett år, og jeg kan overleve hva som helst i ett år,» tenkte Piper Kerman. Hun kunne vært deg, din søster eller beste venninne! Hun har kjæreste, en spennende jobb, flott familie – ingen ville gjette på at 34 år gamle Piper Kerman skal i fengsel for en ti år gammel forbrytelse. Hun er dømt for å ha smuglet en koffert full av narkopenger. Nå har fortiden innhentet henne. 15 måneder i et beryktet kvinnefengsel i Connecticut venter. Over natten blir hun fange nummer 11187-424, kledd naken og iført den oransje fangedrakten. Piper Kerman har skrevet en rørende, morsom og klok memoarfortelling fra oppholdet i fengselet.

Av Whitney Joiner, Smith Magazine, publisert 06.04.2010. Oversatt av Rachel Charlotte Sabella. Bearbeidet for Krimmagasinet av Marie Aubert.

piper kerman  Amerikansk forfatter, f. 1969 Piper Kerman fikk en brakdebut med den litterære memoarboken da den kom ut i USA i 2010. Kerman er en ettertraktet foreleser for jus-, kriminologi- og sosiologistudenter. Hun underviser også i kreativ skriving. Piper Kerman arbeider som kommunikasjonsrådgiver for Spitfire Strategies som hjelper stiftelser og non profit-organisasjoner i USA.

xxxxxxxxxxxxx l ixvxextxba x xkxmu x x xrxe x nx e   K R IMMAGAS I N ET

19


Danmarks nye stjerne Da Jakob Melander debuterte med Øyesten januar 2013, gikk den rett inn på førsteplassen på den danske bestselger­listen. Boken blir utgitt i en rekke land, og nå står Norge for tur.

tekst  mette solberg fjeldh eim

J

eg ble inspirert til å skrive denne historien da jeg leste en artikkel på nett i 2009, sier forfatteren selv i et dansk TV-intervju. Mannen som har fortid som rockemusiker, har alltid vært glad i littera­ tur. Melander innrømmer at han hatt en drøm om å utgi bok. Det har han klart – og dette skal vise seg å være starten på en ny karriere. Forfatter og musiker Jakob Melander har studert litteraturviten­ skap og har alltid lest mye. Det er tydelig at hans bakgrunn fra musikken har påvirket hans forfatterskap. Skrivestilen er musikalsk. – Teksten skal fungere rytmisk, mener Melander. For å skape den rette spenningen har han jobbet mye med plotelementer og plasserer karakterenes hemmeligheter bevisst ulike steder i boken. Bokens univers Øyesten er en politikrim som foregår på to tidsplan: nåtidens København og fortidens, nærmere bestemt under 2. verdenskrig. Forfatteren har selv vokst opp i København og bor nå på Nørrebro. Det er også ved politistasjonen her at hovedpersonen i Melanders krimunivers er ansatt som etterforsker. Melanders innsikt i og kunnskap om

20

byen skaper dermed et troverdig univers som bakgrunnsteppe for bokens handling. Møt Lars Winkler Jakob Melanders hovedkarakter er politi­ mann – en storrøykende, lett fordrukken, men dyktig etterforsker. Han er også en mann med noen sosiale utford­ringer. Øyesten er en klassisk politikrim, der forfatteren har ønsket å fortelle en spen­ nende og uhyggelig historie om en politi­ mann som sliter på det ytre og det indre planet.

Drapsgåten Boken starter med at det blir funnet to lik – begge er kvinner, og begge er blitt skutt. Samtidig foregår en rekke brutale drap rundt omkring i København. Øyesten handler om familie og ondskap, der tre fedre står sentralt – deriblant Lars Winkler selv. Politietter­ forskerens 16 år gamle datter får nemlig etter Jakob Melander hvert en sentral rolle i Dansk forfatter, f. 1965 dramaet som utspilles i Københavns gater. Øyesten er danske Jakob Melanders debutbok, og den ble solgt til flere land allerede før den ble utgitt. Melander har arbeidet med teater og kommunikasjon og vært gitarist i flere rockeband. Øyesten er den første boken i en trilogi om Lars Winkler.

KRIMMAGA S I N ET   danmar xxxxxxxxxxxxxxxxx k s n y e st j e r n ex x x x x x x x x

Serien om Lars Winkler At vi får møte Lars Winkler igjen, er det liten tvil om. Jakob Melander kommer med sin andre bok om Winkler allerede i løpet av 2014. Og enda har han en historie til på lager.

øyesten

kr 369,– aschehoug oversatt av morten gaustad

København under krigen: I en kjeller pleier en ung pike i all hemmelighet en såret engelsk flyger. Hun blir stormforelsket, men forholdet kommer til å få katastrofale konsekvenser. Konsekvenser som strekker seg helt frem til vår tid, da en forferdelig mordsak sender sjokkbølger gjennom København. En ung prostituert blir funnet drept. Liket er preservert, og øynene fjernet med en presisjon som bare kan være utført av en med kirurgiske ferdigheter. Lars Winkler fra Københavns politi settes på saken, som omtales som Ole Lukkøye-mordet. Snart dukker det opp enda et lik. Dette er en historie om farskap og ondskap som går igjen i generasjoner. Det er den første boken i en trilogi om Lars Winkler, en av de beste etterforskerne i København.


M o r d e n e

i

S a n d h a m n

SVENSK SUKSESS

– 2 MILLIONER SOLGTE I SVERIGE

Viveca Sten skriver uhyggelige romaner fra den idylliske skjærgården utenfor Stockholm og har solgt over to millioner bøker i Sverige. t e kst   k n u t g ø rv e l l

V

iveca Sten er kanskje den forfatteren i Sverige hvis leserskare vokser raskest. Mange sammenlikner henne med Camilla Läckberg, både på grunn av suksessen og fordi de begge henter inspirasjon fra den svenske skjær-gården. Stens tre første romaner er blitt til den suksessfylte tv-serien Mordene i Sandhamn som går på TV2. Alle Viveca Stens romaner er knyttet til den idylliske øya Sandhamn rett utenfor Stockholm, og mange av karakterene går igjen

i alle romanene, blant annet Nora Linde. Denne gangen skal hun feire midtsommer sammen med sin nye kjæreste, Jonas. Feiringen får en brå slutt da Jonas’ tenårings­ datter, Wilma, ikke kommer hjem om natten. Wilma er sporløst forsvunnet. Tidlig neste morgen blir en død kropp funnet på stranden i Skärkarlshamn.Kriminalinspektør Thomas Andreasson kalles til Sandhamn, mens Jonas og Nora fortsetter sin desperate leting etter Wilma.

Svenske anmeldere er strålende fornøyd, som man kan se av dette utvalget: «I sin femte kriminalroman om Thomas Andreasson og Nora Linde skriver Sten en historie som kunne vært tatt direkte ut fra virkeligheten. Den er godt skrevet og smart strukturert, et øyeblikk er du sikker på hvem morderen er og i det neste må du innse at du tar feil. God, underholdende bok å lese varme sommerkvelder.» Dagbladet Sundsvall «Dette er en velskrevet kriminalroman ... en fantastisk skildring av svensk midtsommer, både dens gleder og dens mørke bakside. … Det er virkelig en god, troverdig og underholdende kriminalroman. Den gir meg en sommerfølelse og mersmak!» LitteraturMagazinet

«Etter å ha lest den femte boka, I kampens hete, kan jeg bare konkludere med at hun blir bedre og bedre. Dette er en page-turner, etter min mening. Perfekt sommerlesning!» Norran

i kampens hete

kr 379,– cappelen damm oversatt av kari engen

Viveca sten  Svensk forfatter, f. 1959 Viveca Sten har vært ansatt som sjefsjurist i Post Norden, men er i dag forfatter på heltid. Hun bor utenfor Stockholm med mann og barn. I de fine miljøskildringene i bøkene avslører hun sitt nære forhold til skjærgårdsøya Sandhamn, der hennes familie har hatt sommerhus i generasjoner.

v i v e ca st e n   KRIMMAGAS I N ET

21


En

! ig

l e d – Siste boken i

Ölandskvartetten Tusenvis av turister kommer for å feire midt­ sommer på Öland, men ferieparadiset skjuler mørke hemmeligheter ... t e k s t   pa r i s a va z i r i

G

ratulerer med Gravrøys, den siste boken i Ölandskvartetten! Vi vet at du har fått en strålende mottakelse i Sverige. Hvordan føles det å ha levert en bok som så mange lesere har ventet på med lengsel? – Glede, lettelse og litt sorg. Jeg er glad jeg fikk ferdig den siste Ölands-boken, og at de svenske kritikerne og leserne ser ut til å like den. Jeg har hatt det aller siste kapittelet i Gravrøys ferdigskrevet i flere år og vært fornøyd med det, så det var bare å skrive alt som skjer før slutten, og prøve å få det like bra. Men det føltes litt trist å skilles fra Gerlof Davidsson. Jeg vet ikke om han kommer tilbake ... Boken handler i stor grad om historie, familie og hemmeligheter som går i arv. Hvorfor er du så opptatt av dette? – Kanskje fordi folk later til å ha så glade og lykkelige liv på Facebook! Jeg vil fortelle om sånt som folk aldri skriver om der. Jeg tror at stort sett alle slekter og familier har ting de ikke snakker med andre om. Det behøver naturligvis ikke være grove forbrytelser, bare små eller store fiaskoer og gamle synder man bare hvisker om og skammer seg for å avsløre. Gravrøys handler blant annet om utvandringen fra Sverige. Uten å røpe for mye, så var det vel ikke alle som kom til det forjettede land som de hadde håpet på? – Absolutt ikke, men man hørte nok nesten bare om de som hadde gjort suksess og var blitt rike i det nye landet. Det var disse som kom hjem og viste frem rikdommen sin, de andre bare forsvant. Fattige ölendinger reiste til mange forskjellige kanter av verden for hundre år siden, men de fleste dro nok til USA. Min morfar hadde to onkler, Hugo og Martin Gerlofsson, som dro av sted over Atlanteren til Chicago på begynnelsen

22

KRIMMAGA S I N ET  s ist e b o k e n i ö l an ds k va r t e t t e n

av 1900-tallet. Hugo åpnet et av USAs første treningssentre (physical therapeutic institute, ble det kalt den gangen) i Chicago og ble rik, mens lillebroren Martin ble ranet og drept bare en måneds tid etter at han hadde kommet frem. Leserne får et nytt, etterlengtet gjensyn med Gerlof Davidsson. Han er viktig for deg. Har du hele tiden hatt en plan for ham? – Jeg visste at Gerlof skulle bli eldre for hver bok, men likevel fortsette å være klar i hodet og kunne gruble over mennesker og deres problemer og prøve å hjelpe dem. I Gravrøys er det så mange sommerturister på øya hans at Gerlof blir forvirret av alle de ukjente ansiktene. Samtidig skjer det mye mer på Öland om sommeren enn i resten av året, så Gerlof får nok oppleve mer dramatikk i Gravrøys enn i de tre andre romanene. I bøkene dine beveger du deg i et skyggelandskap, i gråsoner hvor ingenting er som det ser ut til å være. Hva er viktig for deg i en god krim? – Det er mysteriene. Menneskene og miljøene er også viktige, men både når jeg skriver og leser krim, vil jeg ha med store og små mysterier som ikke slipper taket i leseren. Vi er selvsagt spente, skriver du på noe nytt nå? – En fantasihistorie som foregår i Skandinavias høye fjell og dype daler. Jeg ville skrive om noe helt annet enn det flate landskapet på Öland, og den norske klippen som kalles Preikestolen utenfor Stavanger, har fascinert meg helt siden jeg var der som liten. Så det blir nok en historie med mange cliffhangers.


«Jeg ville skrive om noe helt annet enn det flate landskapet på Öland, og den norske klippen som kalles Preikestolen utenfor Stavanger, har fascinert meg helt siden jeg var der som liten.» Johan Theorin  Svensk forfatter, f. 1963 Johan Theorin er forfatter og journalist. Han debuterte i 2007 med den første av fire kriminal-romaner fra Öland. Bøkene hans er utgitt i over 20 land, og han har solgt 1,2 millioner bøker bare i Sverige. Han har mottatt en rekke priser, bl.a. Glassnøkkelen for beste skandinaviske krim, The CWA Dagger Debut Award og The CWA International Dagger Award.

gravrøys

Ölandskvartetten IV

Midtsommer på Öland. Tusenvis av turister har ankommet, og solen steker på den kalkhvite øya. Men ferieparadiset skjuler mørke hemmeligheter. En av de besøkende har kommet tilbake for å kreve oppgjør for gammel gjeld. Han etterlater seg død og skrekk i sommer­natten. Ingen vet hvem han er, eller hva han vil. Men det er én mann som begynner å ane uråd; Gerlof Davidsson. Med Gravrøys er Johan Theorins kritikerroste og høyt elskede Ölandskvartett komplett. Bøkene kan leses uavhengig av hverandre og i tilfeldig rekkefølge.

kr 379,– gyldendal oversatt av kari bolstad

s i st e b o ke n i ö l a n d s kva r t e t t e n   K R IMMAGAS I N ET

23


Fra blodige sagaer til bestialsk krim

I flere år har Sverige og Norge slåss om å være Nordens beste leverandør av krimlitteratur, nå seiler islendingene opp som en god konkurrent. t e kst   k n u t g ø rv e l l

I

sland har i en årrekke kunnet glede seg over verdensberømmelsen til deres mest kjente krimforfatter: Arnaldur Indriðason. Det islandske landskapet er sterkt tilstede i hans romaner, som også preges av forhold karakterene imellom. I løpet av hans forfatterskap har Indriðason fått en lojal fanskare. En av hans beundrere er Harlan Coben som omtaler forfatterskapet som et litterært fenomen «med romaner som er gripende, ekte, skumle og lyriske. Og det er flere talentfulle forfattere som har sitt utspring på øya. Blant islendingene selv er Yrsa Sigurðardóttir en av de mest popu­lære. Hun har allerede sluppet flere kriminal­ romaner på norsk. Her i Norge får vi også mulighet til å stifte bekjentskap med en ny islending; Jón Óttar Ólafsson.

Erlendurs første sak

Med årets roman, Reykjaviknetter, går Arnaldur Indriðason tilbake i tid, slik at dette er hans politihelts, Erlendur Sveinssons, første sak. Erlendur har nettopp sluttet seg til politistyrken i Reykjavik. Det er travle tider i gatemiljøet, med trafikkulykker, tyverier, voldsepisoder og smugling. Et uforklarlig dødsfall kan ikke slutte å plage Erlendur. En boms han regelmessig møtte da han hadde nattskift, blir en dag funnet druknet i en grøft. Det virker ikke som noen bryr seg. Men denne mannens skjebne plager Erlendur, og i jakten etter sannheten blir han ført ned i byens merkelige og mørke underverden. Romanen har fått en overstrømmende mot­ tagelse i hjemlandet, akkurat som hans tidligere bøker.

grusomme hendelsene som skjedde på Krokur, og han innser gradvis at ekskonas død slett ikke var en ulykke, slik de hittil har trodd. Men mens han desperat forsøker å finne svar på sine spørsmål, blir ondskapen som omgir ham bare sterkere.

En ny stjerne

En doktorgrad i kriminologi er ikke å forakte hvis du ønsker å overta tronen som den islandske krimkongen. I tillegg til å ha en akademiske bakgrunn har Jón Óttar Ólafsson jobbet i politiet hvor han blant annet drev etterforskning i kjølevannet av de islandske bankenes kollaps i 2008. Overvåket er Jón Óttar Ólafsson debutroman. Like oppunder jul blir en død kvinne funnet i en fiskehytte i Reykjavík. Alt tyder på at hun har dødd av en overdose, men politimannen David er overbevist om at hun er blitt drept. Den eneste ledetråden han har er et ukjent mobiltelefonnummer. Ved en tilfeldighet kommer han over et opptak gjort i hjemmet til en rik narkotikalanger som politiet har overvåket. Opptaket styrker ham i troen på at han må kjempe videre for å få lov til å etterforske mordet, samtidig som han forsøker å beholde jobben. Og ekteskapet. Når mektige menn tvinges til å forsvare sine posisjoner, betyr ikke en drapsetterforskning noen ting som helst.

Vinnere av beste nordiske kriminalroman

Indridason er blitt tildelt Glassnøkkelen, prisen for beste nordiske kriminalroman to ganger. I 2011 fikk Yrsa Sigurðardóttir også denne prisen, og med sine to siste romaner, har hun etablert seg som en krimforfatter å regne med også her i landet.I år kommer hun med De uønskede. Yrsa Sigurðardóttir har også en egen evne til å skape en helt spesiell stemning i sine romaner. Denne gangen starter dramatikken på en behandlingsinstitusjon for unge gutter. Sigurðardóttirs politihelt Óðinn blir satt til å undersøke mistankene om overgrep mot barn på Krokur, en behandlingsinstitusjon for gutter på 1970-tallet. Undersøkelsene avdekker et umenneskelig regime. To unge gutter har dødd under brutale omstendigheter. Etter ekskona Láras død har Óðinn hatt ansvaret for deres datter Rún, og etter hvert påvirker undersøkelsene hans eget liv. Mens Óðinns undersøkelser skrider frem, introduseres leseren for de

24

KRIMMAGA S I N ET  fr a b l o dige sagae r t i l b e st i a l s k kr i m



26

KRIMMAGAS I N ET  xxxxxxxxxxxxxxxxx x x x x x x x x x


Hvor mye er du villig til å ofre for ditt barn?

En statsadsvokats tenåringssønn blir tiltalt for drap. Familien forsvarer ham desperat, men oppdager at det er noe som ikke stemmer. t e kst   k n u t g ø rv e l l

V

foto  plai n pictu re/glasshouse

isestatsadvokat Andy Barber er vel ansett i lokalsamfunnet Newton i Massachusetts. Sammen med sin kone Laurie og deres 14-årige sønn Jacob blir han stilt overfor sitt livs mareritt, da 14-årige Ben Rifken blir funnet brutalt myrdet i en park. Andy er overbevist om at en lokal barnemishandler er den skyldige, men urovekkende opplysninger og avsløringer peker sjokkerende nok i retning av Jacob. Hos Andy vekkes alt av foreldreinstinkt, og han gjør hva han kan for å beskytte sønnen. Jacob sier han er uskyldig, og Andy tror ham. Det må han jo gjøre. Idet dramaet kulminerer, må Andy og hans kone Laurie stille seg alle foreldres vanskeligste spørsmål: Hvor godt kjenner du egentlig ditt eget barn? Og hvor langt er du villig til å gå for å redde det? Fedrenes synder går i arv Andy Barber blir også konfrontert med sine egne familiehemmeligheter som han også har holdt skjult for sin kone. Det er en historie om vold og drap i flere slektsledd. Spørsmålet aktoratet tar opp er om Barber-familien er syk, om de har et «drapsgen». Andy har tenkt noen av de

samme tankene selv, men har alltid brukt seg selv og sin strålende karriere som statsadvokat som bevis overfor seg selv på at det ikke finnes et «drapsgen» på mannssiden i slekten. Hvor godt kjenner du ditt eget barn? Til Jacobs forsvar er en krimroman om selve drapet og en rettssalsthriller, men også et dyptpløyende og mørkt drama om de grusomme tankene foreldre får når man plutselig begynner å lure på om alt er som det skal være med ens eget barn. Andy og Laurie Barber ser plutselig at de ikke helt vet hvem deres egen sønn er, og de begynner å lure på spørsmål som er allmenngyldige for mange foreldre: Er det vi som har gjort noe galt, eller er det samfunnet som ikke forstår og aksepterer vår sønn? Hvem er han egentlig, og hvordan skal man forholde seg til den verste mistanken, når man selv ikke vet hva som er sannheten?

Til Jakobs forsvar er noe så sjeldent som en krimroman som både får deg til å sitte oppe halve natta for å lese den ferdig og får deg til å tenke over noen av de mest rystende spørsmål om dine egne barn. Kort sagt: Vinterens krimsnakkis!

Vinterens krimsnakkis!

til jacobs forsvar kr 379,– cappelen damm oversatt kurt hanssen

Visestatsadvokat Andy Barbers egen sønn blir anklaget for å ha drept en klasse-kamerat. Andy er overbevist om sønnens uskyld og gjør hva han kan for å beskytte ham. Men hvor langt kan man gå for å redde sitt eget barn? Sterk roman om en families kamp gjennom en ubegripelig krise – om skyld, svik, lojalitet og om hvor raskt vi kan miste kontroll over livet.

t i l jaco b s f o r sva r   K R IMMAGAS I N ET

27 


Født sånn eller blitt sånn? Er noen født til trøbbel fordi det virkelig finnes et «drapsgen»? 

H

va fikk deg til å skrive Til Jacobs forsvar ? Da jeg begynte å planlegge Til Jakobs forsvar, hadde jeg sluttet hos stats-advokaten etter mange års arbeid for å bli forfatter på heltid. En enda større forandring var at jeg hadde blitt far. Livet mitt var nå roligere, det kretset mer rundt et normalt familieliv enn gatekriminelle. Det var kanskje uunngåelig at Til Jakobs forsvar førte sammen de to delene av livet mitt. Selvsagt har aktorer og foreldre – og romanforfattere – en felles interesse: Hvorfor gjør folk det de gjør, hva former oss, hvordan oppmuntrer man til god oppførsel og hvordan forhindrer man dårlig oppførsel? Men av alle disse gruppene er det foreldrene som rent personlig setter mest på spill. Jeg har to barn, gutter som i skrivende stund er sju og ti år gamle, og derfor forstår jeg hvor sårbare barna våre gjør oss. Vi vil bare det beste for våre barn. Vi vil alle være gode foreldre, ta fornuftige avgjørelser, gjøre det rette. Og vi vil selvsagt være stolte av barna våre. Men for en liten prosent av oss, noen uheldige få, går det ikke sånn. Noen gode foreldre – smarte, velmenende, oppegående folk som gjør alt rett – vil oppleve at barna deres havner i trøbbel uansett. Det er en risiko man tar når man får barn, og det vet alle foreldre. Innerst inne er Til Jakobs forsvar en studie av denne risikoen.

28

Den tradisjonelle betegnelsen på dette er «natur kontra arv», ogTil Jakobs forsvar tar for seg det spørsmålet på et fascinerende tidspunkt. En ny vitenskap som kalles «atferdsgenetikk» antyder at fysiske faktorer – helt spesifikke genetiske mutasjoner eller funksjonsfeil i hjernen – kan skape en biologisk tendens til voldelig atferd. I romanen hjemsøkes hovedpersonen Andy Barber av tanken om at han har videreført et «drapsgen» til tenåringssønnen sin. Er det mulig?

«Det er en romanforfatters måte å undre seg på: Hva ville du gjort hvis… ?» Det ærligste svaret er at det vet vi ikke. Denne vitenskapen er fortsatt helt ny. Vi har hatt et komplett kart over det menneskelige genomet i bare noen få år. Dessuten er ikke gener det samme som skjebne. Det finnes ikke en enkel DNAbryter som kontroller impulsene og handlingene våre. Menneskelig atferd er mye mer kompleks enn det. Men det er en plagsom tanke for både forskere og humanister. Forestillingen om at kroppens fysiske konstruksjon – de

KRIMMAGAS I N ET   t i l jaco b s fo r svar

kjemiske og elektriske impulsene, kjøttet og beina vi er satt sammen av – har en effekt på atferden og karakteren vår, er på mange måter en revolusjonerende tanke, en helt ny måte å se på oss selv på. Men på andre måter er det bare en svært gammel tanke som har blitt litt mer detaljert beskrevet av vitenskapen. Vi har alltid visst at vi alle har enkelte inngrodde, «programmerte» tendenser og karaktertrekk, nå forstår vi litt bedre den nøyaktige mekanikken i den fysiske programmeringen. Det interessante spørsmålet for lesere og romanforfattere er hva denne nye vitenskapen betyr. Hvordan skal vi se på oss selv i lys av de nye oppdagelsene? Hvordan skal samfunnet bruke kunnskapen om at noen av naboene våre bærer gener som gjør dem voldelige eller sykelige eller gir dem tusen andre menneskelige trekk? Her er det rikelig med stoff for romanforfattere. Hva om vi ikke er så fri som vi liker å tro? Hva om vi, i spørsmålet om natur kontra arv, konsekvent har undervurdert naturen, programvaren, av den enkle grunn at vi ikke har hatt evnen til å studere den? Men når alt kommer til alt, handler ikke Til Jakobs forsvar om forskning. Og den handler heller ikke om rettssalen, selv om saken mot Jacob blir gjengitt så autentisk som mulig når man skal skrive en god


roman. For meg handler den om et helt vanlig ektepar som står overfor muligheten for at det har skjedd noe fryktelig galt med barnet deres. Det er en romanforfatters måte å undre seg på: Hva ville du gjort hvis? Hvorfor bygde du opp Til Jakobs forsvar på den måten du gjorde? Som leser er jeg veldig glad i historier som har en kompleks struktur – historier som ikke bare er interessante, men som blir fortalt på interessante måter. Ved å bruke en forteller i første person i boken – ved omtrent å vise ham på skjermen – oppnådde jeg å gi historien et ekstra lag med kompleksitet, et lag som forsterker rivaliseringen mellom Andy Barber og Neal Logiudice og som gjør selve historie­ fortellingen til et element i boken. Det er et godt, gammelt grep. Joseph Conrad, for å nevne én, flettet ofte fortelleren sin inn i historien. Dette grepet fungerer spesielt godt i kriminal­romaner, hvor leserne elsker å bli over­rasket, men hater å bli «lurt» av en upålitelig fortellerstemme. Krimlesere er svært sofistikerte og

krevende. De har sett alt. De sitter og venter på øyeblikket hvor tryllekunst­ neren plasserer kaninen i hatten. Så for å få til noe som både var nytt og over­ raskende, hjalp det å ha dette ekstra elementet, å ha en historieforteller i historien, og den skjeve, subjektive fortellerstilen hans var en gave – han spilte omtrent med åpne kort hele veien. Ser du noe av deg selv i hovedpersonen, statsadvokat Andy Barber? Ja, litt. Jeg er sta og seig og lojal, akkurat som Andy. Og følelsene mine kan skygge for oppfatningene mine, men det tror jeg egentlig alle er sårbare for. Men jeg ser ikke helt meg selv i Andy, fordi jeg også ser mange andre i ham. Da jeg var ung advokat, var det flere eldre, respekterte aktorer som Andy Barber som var rollemodeller for de yngre advokatene. I hvert fall burde de vært det. Andy er en blanding av de eldre advokatene jeg beundret som ung mann. Han er den aktoren jeg kanskje kunne blitt hvis jeg hadde holdt meg der hele karrieren min. Jeg liker i hvert fall å tro det.

«Hva om vi ikke er så fri som vi liker å tro?»

William Landay

Amerikansk forfatter, f. 1963 William Landay har tidligere skrevet bøkene The Strangler, som var Favourite Crime Book of the Year i Los Angeles Times, og Mission Flats, som vant Creasey Memorial Dagger Award for beste debutkrim. Boken ble også nominert til en Barry Award. William Landay har tidligere vært statsadvokat, og har eksamen fra Yale og Boston College Law School. Han bor i Boston.

l xjaco r    K x x x x x x x x x x x xtxi x x x xbxsxfxoxrxsva xxx KR R IMMAGAS IMMAGAS II N N ET ET

29


KRIM FRA

KAGGE FORLAG

VÅR 2014 Møt våre forfattere på KRIMFESTIVALEN 2014

HANNE KRISTIN ROHDE Mørke hjerter

Mørke forbrytelser og krevende lederskap

YRSA SIGURÐARDÓTTIR

De uønskede

Nye grøss fra Islands ubestridte krimdronning

JÓN ÓTTAR ÓLAFSSON Overvåket Mord og mysterier fra ny, islandsk krimforfatter

PIPER KERMAN Orange is the new black Dette kunne vært din historie


Den kriminelle bokvåren

En skremmende god bokvår Krimvåren er fylt av spennende utgivelser, og innimellom får vi gjensyn med gamle krimhelter. t e kst   m a r i a m y rvo l l

F

ør vi kaster oss over noen av de mest spennende utgivelsene denne våren, skylder vi å gjøre oppmerksom på at du kan lese om enda flere kriminelt gode titler på sidene som følger. Jo Nesbø er tilbake igjen, denne gangen uten Harry Hole. Derfor er det også knyttet stor spenning i bransjen – kan han matche fjorårets vanvittige salgssuksess med Politi? I Sønnen møter vi Simon Kefas, en politimann med en brokete fortid. Men i motsetning til Hole, er det ikke alkoholen som er fienden, Kefas er svak for gambling. Og han har ikke kommet over sin gode kollega Ab Lofthus, brå død. Når så sønnen til Ab Lofthus rømmer fra fengsel, har både han og Kefas mye å rette opp i. Sønnen er en mørk Oslo-fortelling, hvor vi møter menneskersjebner som faller utenfor samfunnet. Årets festivalforfatter Karin Fossum er ute med ny roman bare et drøyt halvt år siden forrige Sejer-roman. Denne heter Helvetesilden, og her står Konrad Seier foran et nytt mystisk drap. En alenemor og et barn er funnet drept i en rusten campingvogn. Hvem kan ha hatt motiv for å ta livet av eiegode Connie og den lille, forsiktige sønnen hennes? Også for Konrad Sejer og hans medarbeidere er dette en sak noe helt utenom det vanlige. Fossum lykkes i å bruke de ulike tidsnivåer på mesterlig vis, med spor i ulike retninger, noe som gjør romanen ekstra spennende for de av oss som liker å spekulere. Den 13. disippel er tittelen på Tom Egelands femte bok om arkeologen Bjørn Beltø. Den kommer først ut nærmere sommeren. Her plukker forfatteren opp tråden der Sirkelens ende slapp i 2001.

Boken utforsker ifølge Egeland selv hva som har formet vårt bilde av Jesus, og hvordan kristendommen ble formet i århundrene etter korsfestelsen. Hva om alt er feil? Vi venter i spenning på denne!

Overraskelser og mesterlig krim fra utlandet

J.K. Rowling har skrevet første bok i en ny krimserie under pseudonymet Robert Galbraith. Når Gjøken galer skapte stor oppstandelse da det viste seg at den kritikerroste debutromanen var skrevet av selveste Harry Potter-forfatteren selv. Dette er et gripende, elegant skrevet krimmysterium, gjennomsyret av Londons atmosfære – fra de rolige gatene i Mayfair via pubene i East End til travle Soho. William Landays Til Jacobs forsvar er en av vinterens store overraskelser. Denne vakre, men lavmælte krimthrilleren har allerede vakt stor begeistring hos kritikerne. I et lite lokalsamfunn blir en ungdom funnet drept i en park. Visestatsadvokaten Andy Berber vet ikke, at når han tar saken, får det fatale konsekvenser for hans egen familie. I Roberto Costatinis Roten til det onde møter vi Michele Balistreri. En gutt som vokser opp i et internasjonalt miljø i den italienske kolonien Libya. Michele har tre kompiser og «blodsbrødre», alle med forskjellig bakgrunn. Først da de begynner å bli voksne, strammer den politiske situasjonen seg til rundt dem, og det blir farligere. Spørsmålet er, – er det nok å være brødre i blodet når storpolitikk, penger og religion vil skille dem?

d e n kr i m i n e l l e b o kvå r e n   K RIMMAGAS I N ET

31


Den kriminelle bokvåren

Harlan Coben er på sitt beste i sin nye roman Seks år. Coben skriver tempofylt og spennende – og slår an hos de fleste typer krimlesere. Hovedpersonen Jake får seg en overraskelse da det viser seg at eks-kjæresten ikke var den han trodde. I hans søken etter henne, skal han komme til å sette sitt eget liv i fare. Har du ikke lest Coben før – er det på høy tid! Forfatteren bak TV-serien Wire in the Blood er thrillerdronningen Val McDermid. Hun skriver psykologiske thrillere og har en stor fanskare. Vi møter Tony og Carol med et komplisert forhold, som sammen må stoppe en alle drapene som pågår. En grotesk morder straffer sine ofre på den mest alvorlige og groteske måte.

Store forventninger til andre nordiske forfattere

Kriminologen, forfatteren og professoren Leif GW Persson er klar med Den sanne historien om Pinocchios nese. Et eventyr som er vondt og skremmende. Om fire menn, som levde i hver sin verden, men fanget av samme forbannelse hvor den eldste ble drept før den yngste ble født. Og som så ofte før, er det Evert Backstrøm som får stopp på den blodige historien. Denne våren er også Jussi Adler-Olsens debutbok, Alfabethuset, kommet ut. Dette er en krigsroman og en nervepirrende psykologisk thriller. Vi følger to engelske jagerflygere som ender opp på et militært psykiatrisk sykehus hvor de selv må simulere å være sinnsyke. Men klarer de det i måned etter måned, uten selv å bli det? Og simulerer de egentlig bare? Det er også store forventninger til Jens Lapidus neste bok, Vip-rommet, som tar oss tilbake til de ubarmhjertige forholdene i Stockholms underverden. De tre karakterene vi møter er Phillip, en lyssky type ute på Stureplan, juristen Emily og fengselsfuglen Teddy. Alle tre innblandes snart i urovekkende forviklinger som tar oss med til Stockholms mørkeste side, og også langt inn i Sveriges adelsklasse. Planen er at den skal komme ut på norsk på D-dagen 6. juni samme dag som Nesbøs Politi gjorde i fjor.

32

KRIMMAGA S I N ET   de n k r imi n e l l e b o k vå r e n

Viveca Sten er med I Kampens hete tilbake på sitt kjære Sandhamn i den Stockholmske skjærgården. Hovedpersonen Nora Linde feirer midtsommer med sin nye kjæreste når datteren hans ikke kommer hjem til avtalt tid. Det slås full alarm, og en desperat leteaksjon starter. En sterk skildring av svensk midtsommer, både dens gleder og mørke bakside. A.J. Kazinski er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund og forfatteren Jacob Weinreich. Disse høstet svært gode kritikker tidligere, og er nå klare med Søvnen og døden, den andre boken om gisselforhandleren Niels Bentzon. Mer sommerstemning blir det når Johan Theorin fullfører den kritikerroste og populære Ölandskvartetten med romanen Gravrøys. På Öland er det sommer og tusenvis av turister har kommet til øya. Men ferieparadiset skjuler mørke hemmeligheter. En av de besøkende har kommet tilbake for å kreve oppgjør for gammel gjeld. Han etterlater seg død og skrekk i sommernatten. Men det er så klart én mann som begynner å ane uråd; Gerlof Davidsson. Islandske Yrsa Sigurðardóttir leverer også nye grøss denne våren i De uønskede. Óðinn blir satt til å undersøke mistankene om overgrep mot barn på Krokur, en behandlingsinstitusjon for gutter på 1970-tallet. To unge gutter har dødd under brutale omstendigheter. Mens Óðinns undersøkelser skrider frem, og etter hvert blir saken personlig for han, og onskapen som omgir ham bare sterkere. Det flommer over av krim denne våren, og blant dem er det mange nye bekjentskap. En av dem det allerede snakkes om er amerikanske Shane Kuhn. Han har skrevet Manualen, som handler om en håndbok for lærlinger helt utenom det vanlige. I romanen hevdes det av hvis du blir tatt i å lese manualen, er du død før du rekker å bla om til neste side. Det er forhåpentligvis ikke tilfelle for oss som vil lese krimromanen, Manualen.


Den kriminelle bokvåren Jan-Erik Fjell Hevneren

1961: I Minnesota sitter norskættede Daniel «Danny» Larsen på tiltalebenken. Han frikjennes for drap, men dømmes til livstid i fengsel for væpnet ran og drapsforsøk på en politimann. Straffen skal sones på Alcatraz.

kr 379,– gyldendal oversat t av kurt hanssen

Mons Kallentoft  Sjeler av vind

Sommerluften dirrer av hete. På aldershjemmet blir den 79 år gamle Konrad Karlsson funnet hengt i snoren til alarmknap­ pen. Det meste tyder på selvmord, men da Malin Fors og hennes kollegaer snakker med personer i hans nære omgiv­ elser, forteller alle om en mann full av livskraft. Han var godt likt av personalet og en slags reservebestefar for Tove, Malins datter, som har sommerjobb på aldershjemmet. Mistanken om mord er sterk. Hvem har noe å vinne på en syk, gammel manns død? Er han rik, og i så fall, hvem er arvingene? Mons Kallentoft er oppvokst utenfor Linköping og bor nå i Stockholm. Etter sin kritikerroste serie med årstidskrim, utforsker han nå de fire elementene. Bøkene hans er oversatt til 26 språk. Kallentoft er forfatter og journalist på heltid. Han elsker vin og samtidskunst og kaller seg gourmetnerd.

Nåtid i Norge: Anton Brekke har blitt degradert fra Kripos til ordenspolitiet i Fredrikstad som følge av en razzia på en ulovlig pokerklubb. Han og politibetjent Magnus Torp er første patrulje på åstedet for et drap. Drapene viser seg å ha en sammenheng med en rekke drap Daniel «Danny» Larsen innrømte på Alcatraz, men som han aldri ble dømt for.

Jan-Erik Fjell (f. 1982) fra Fredrikstad er kun 30 år og har opplevd en eventyrlig suksess med både Tysteren og Skyggerom. Han fikk, som den yngste noensinne, bokhandlerprisen for Tysteren som har solgt over 130 00 eksemplarer. Rettighetene til bøkene hans er solgt til Danmark, Tyskland, Nederland, Italia og Spania.

kr 369,– juritzen forlag

Jorun Thørring  Mørketid

I 1978 forsvant en lærer fra Fredly internatskole utenfor Tromsø. Nå, 30 år etter, blir han funnet i kjelleren på den nedlagte skolen. En tidligere elev vil fortelle politiet det hun vet, men blir drept før hun får gjort det. Så skjer enda et brutalt drap som har forbindelse med internatet. Førstebetjent Aslak Eira avdekker raskt at alvorlige overgrep har funnet sted der. Samtidig utfordres han av minner fra sin egen vanskelige, samiske barndom på en annen internatskole. På ny skjer et drap. Noen går langt for å hindre at sannheten skal komme for dagen. Jorun Thørring gjorde en oppsiktsvekkende debut med kriminalromanen Skyggemannen (2005), og fulgte sterkt opp med Glassdukkene, Tarantellen og Ildens øye. Flere kritikere har utropt henne til en ny, stor spenningsforfatter. Mørketid er den tredje boken om den Tromsø-baserte, samiske politietter­ forskeren Aslak Eira. Disse skal nå bli film. kr 369,– aschehoug

d e n kr i m i n e l l e b o kvå r e n   K R IMMAGAS I N ET

33


Den kriminelle bokvåren Ørjan N. Karlsson  Hauges Direktiv

September 1945: I all hemmelighet inngår forsvarsminister Jens Christian Hauge en avtale med Knut Rød, politiinspektøren som plana deporteringen av de norske jødene. Hvilken pakt er det Hauge inngår med en mann som er siktet for landsforræderi? Nåtid: Den tidligere lederen for PST, Janne Kristiansen blir funnet drept på den nedlagte undergrunnsstasjonen Valkyrien i Oslo. Under kroppen ligger det en sort sjakkbrikke og en merkelig liste. Kyrre Kaupang jobber nå for Stiftelsen og må finne drapsmannen før flere drap begås. Underveis avdekker etterforskningen et ukjent Oslo, et nett av hemmelige ganger og korridorer som ble påbegynt av nazistene og etter krigen videreført av forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Ørjan Nordhus Karlsson (f. 1970) skapte en aldri så liten mediestorm med sin første krimbok Gerhardsens testamente. Her blandes fiksjon og fakta i en noir-krim der Haakon Lie, Jens Christian Hauge og Einar Gerhardsen oppretter den hemmelige organisa­ sjonen Stiftelsen, som skal beskytte Norge mot kommunistene. Ørjan N. Karlsson skrev fire thrillere før han i 2012 kom med kriminalromanen Gerhardsens Testamente. Ørjan er født og oppvokst i Bodø og bor i dag i Skien.

Monika N. Yndestad  Gapestokk

1986: En brutal trafikkulykke – en traktorfører med promille kjører med hevet grabb inn i en buss full av ungdommer på skoletur. Alices to bestevenninner omkommer. I mengden av gråt, blod og krisepersonell er det én som forsvinner, som en grå og upopulær skygge. 2010: For sitt livs vanskeligste sak, en sak om bussulykken og konsekvensene av fyllekjøring, mottar Alice Bratt og Hassan Mouri den prestisjetunge presseprisen Gullparaplyen. Noen timer etter utdelingen blir Alice funnet overstadig beruset i sin egen bil, som har kjørt av veien. Selv husker hun ingenting av hva som har hendt. Neste dag henges hun ut med fete typer i alle medier, selv i sin egen avis: «DU AV ALLE». Kollegaene til Alice begynner å nøste i det som har hendt. Så dukker plutselig liket av en annen prisvinner opp …

kr 349,– juritzen forl ag

Monika N. Yndestad (f. 1964) fikk «Nytt blod – Maurits Hansen-prisen» for sin krimdebut Jentene fra balletten. Hun har tidligere utgitt romanen Overdose og dokumentaren Drapsmysterier fra Bergensområdet. Gapestokk er andre bok i serien om BA-journalist Alice Bratt.

kr 349,– vigmostad & bjørke

Marit Reiersgård  Jenta uten hjerte

Politietterforsker Verner Jacobsen ligger søvnløs – dagen etter skal han begrave sitt eneste barn, sønnen som har dødd av kreft. Telefonen ringer, femtenårige Idunn Olsen er funnet drept i snøen under den store obelisken ved et steinbrudd i Lier. Mens Verner er på åstedet, får han melding om at bårebilen med sønnens kiste er stjålet og på vidvanke. Og snart begynner de første avhørene. To mysterier, vonde intriger og intense følelser i konflikt, en sak der etterforskerne Verner Jackobsen og Bitte Røed vil trenge all sin dristighet og dype innsikt i menneskesinnets irrganger. Marit Reiersgård (f. 1965) er oppvokst i Lier utenfor Drammen. Hun debuterte i 2012 med kriminalromanen Stolpesnø, som høstet svært fine kritikker. Boka er solgt til Tyskland, og det er tatt ut filmopsjon på den.

34

KRIMMAGA S I N ET   de n k r imi n e l l e b o k vå r e n

kr 379,– gyldendal


Den kriminelle bokvåren

kr 349,– aschehoug

kr 369,– CAPPELEN DAMM oversat t av kurt hanssen

Sidsel Dalen  21 dager

Lee Child  En hemmelig affære

Mars 1997. Reacher er fortsatt i Hæren. I en by i Mississippi får en kvinne strupen skåret over, og Pentagon frykter at morderen befinner seg i militærbasen ved byen. Reacher blir sendt dit, undercover, og som vanlig ser han ting som ingen andre ser. Han samarbeider med sheriff Elizabeth Deveraux, men vet ikke om han kan stole på henne, selv om hun er tiltrekkende og eks-soldat. Det skjer flere mord, og Reacher og Hæren kommer til helt forskjellig konklusjon. Reacher kan tie, men vil han da klare å leve med seg selv? På den annen side: Snakker han, vet han ikke om Hæren vil kunne leve med ham. Lee Child er en av verdens mestselgende og mest prisvinnende forfattere. Et eksemplar av hans bøker blir kjøpt hvert annet minutt verden over, og hver ny bok går rett til topps på bestselgerlistene til New York Times, Wall Street Journal, Publishers Weekly, Washington Post, Los Angeles Times og Sunday Times. Spenningsromanene om Jack Reacher utgis på 40 språk og i 95 land.

21 dager er en triller om menneskehandel, grådighet og korrupsjon i oljebransjen. Her møter vi på ny journalist Mia Mikkelsen fra Dødelige dråper. Mens Mia Mikkelsen dekker en internasjonal energikonferanse i København, blir avdelingsleder Herman Bull i Oljedirektoratet funnet drept etter et fall fra sin suite i attende etasje på Mermaid Palace Hotel. Sammen med ham var en ung prostituert jente. Samtidig har Anna og lillesøster Irina fra det fattige Moldova blitt skilt fra hverandre og solgt til menneske-handlere i Vest-Europa. 21 dager er en intens og nervepirrende thriller, som strekker seg fra Oslos bakgater til samfunnets rike og mektige. Jakten på sannheten om Herman Bull bringer Mia i livsfare. Sidsel Dalen er utdannet i medievitenskap og internasjonal politikk. Hun har bakgrunn som PR-rådgiver i et større oljeselskap og har bodd i Rio de Janeiro. Hun har fått stor oppmerksomhet for sine to bøker, thrillerne Dødelige dråper (2011) og 21 dager (2013).

Olivier Truc  Førti dager uten skygge

1693: en samisk mann jages av en gruppe av opphissede menn. Like før de fanger ham, klarer han å skjule en gjenstand, en samisk tromme. I dag: Vinteren i Lappland er kald og nådeløs. I Kautokeino venter lokalbefolkningen på en samisk tromme, nylig returnert til byen av en fransk oppdagelsesreisende. Det sies at trommen tillot sjamaner å kommunisere med de døde. Men trommen blir stjålet og mistanken spres i mange retninger. Klemet Nango og Nina Nansen, offiserer i Reinsdyrpolitiet, settes på saken. Olivier Truc er journalist og korrespondent for Le Monde og Le Point, basert i Stockholm siden 1994. Han har produsert flere TV-dokumentarer og utgitt to bøker tidligere. kr 349,– cappelen damm oversat t av Egil Halmøy

d e n kr i m i n e l l e b o kvå r e n   K R IMMAGAS I N ET

35


Den kriminelle bokvåren

kr 349,– juritzen forl ag

kr 349,– Vigmostad & Bjørke

Sonja Holterman  Frostgraven

M. J. Arlidge Elle melle

Sonja Holterman (f. 1971) har blant annet jobbet i Dagsnytt, Dagsrevyen og som krimjournalist i Dagbladet. Hun har studert statsvitenskap, kriminologi, sosiologi og journalistikk. Holterman debuterte i 2012 med krimromanen Presteskapet.

M. J. Arlidge har arbeidet med TV i over 15 år. Han begynte sin karriere i BBC og gikk deretter til Ecosse Films hvor han produserte serier for ulike TV-kanaler. De siste fem årene har han drevet et uavhengig dramaproduksjonsselskap hvor han har laget en rekke serier for flere TV-kanaler.

Helten kan være gravid med seriemorderen….. Frostgraven er bok nummer to om journalisten Ira Torgrimsson, som nå er gravid. Det plager henne at hun ikke vet hvem barnets far er, spesielt da det kan være seriemorderen som ble satt i fengsel i Presteskapet … Mens hun er i ferd med å rulle opp en stor barnehjemsak, forsvinner kameraten til hennes adoptivsønn fra hjemmet hennes. Parallelt med hva som skjer i Oslo, fortelles historien om den unge gutten Peder og hans prøvelser som sønn av en påstått tyskertøs under annen verdenskrig. Fortiden og nåtiden tvinnes sammen og viser seg å ha en helt spesiell sammenheng.

En åpenbart forstyrret person bortfører personer i par og gir dem et forferdelig ultimatum: En av dere overlever, en av dere dør. Helen Grace og hennes kolleger ved Southampton politistasjon står med ryggen mot veggen. I tillegg til å drive klappjakt på gjerningspersonen må de beskytte de overlevende som sliter med store mentale skader etter det de har vært gjennom. Flere kidnappes. Men hva er forbindelsen mellom ofrene? Etterforsker Helen Grace gir alt hun har i en sak som plutselig, og skremmende, begynner å nærme seg en sluttet sirkel.

Jørgen Jæger Ridderkorset

På kort tid får politiet i Fjellberghavn melding om en drept treåring, en vekter myrdet på jobb og en naken kvinne liggende død på et skjær. Politioverbetjent Cecilie Hopen og hennes overordnede, Marte Mellingen, utfordres til det ytterste når sporene peker mot en norsk topp-politiker. Samtidig får Cecilies samboer, vekterfirmaets eier, mistanken rettet mot seg fra en annen etterforsker. Selv den sykmeldte politisjefen Ole Vik må trå til i en sak som stadig vokser. For hendelsene i Fjellberghavn er bare forspillet, et ledd i en større plan: Kongen og regjeringen i statsråd skal utraderes i et angrep mot Slottet. De skyldige viser seg å være en gruppe lokale anti-islamister. Men selv etter at de blir stanset, forstår ikke myndighetene rekkevidden av deres form for hatefull fanatisme.

kr 349,– juritzen forl ag

Jørgen Jæger (f. 1946) er bosatt i Bergen, og er kjent for sine kriminalromaner om den godslige lensmannen Ole Vik. I hans forrige bok Stemmen kom også tøffe unge Cecilie Hopen og trebarnsmor og politisjef Marte Mellingen sterkt med som etterforskere. Stemmen har kommet i et opplag på 35 000 og ble nominert til Bokhandlerprisen 2012.

36

KRIMMAGAS I N ET   de n k r imi n e l l e b o k vå r e n


Den kriminelle bokvåren

Arild Aspøy Hjerteknuser kr 379,– gyldendal

Jan Ove Ekeberg Den barmhjertige terroristen

En topphemmelig aksjon ender i katastrofe da en gruppe norske spesialsoldater i Afghanistan sprenger en barneskole i jakt på Talibans øverste leder. Samtidig som Politiets sikkerhetstjeneste mottar informasjon om at en beryktet afghansk terrorist skal befinne seg i Norge, blir en norsk politiker korsfestet til sidedøren på Stortinget med et bombebelte rundt livet Politiinspektør Asbjørn Krag ved PST settes på saken. Fra rullestolen kjemper den invalidiserte krigshelten en intens kamp mot klokka. Jan Ove Ekeberg har 30 års erfaring som journalist fra flere aviser, NRK og TV 2. Nå leder han økonominyhetene på TV 2 Nyhetskanalen. Han debuterte som forfatter med biografien om Gro Harlem Brundtland i 1996. Han har skrevet biografier, en norgesbok, romaner og syngespill. Størst oppmerksomhet har han fått med den bestselgende historiske romantrilogien I sverdets tid.

TV- journalisten Siri Tune leter etter bevis på at stats­ ministerkandidat Stein Seierstad har et usunt forhold til ungdoms­vennen Alek Reptik, serbisk krigsforbryter og mafiakriminell. Den som kan gi henne det, er kvinnen Anica, som bor i et krise­senter i Serbia – et sted som nærmest er et fengsel. Derfra slipper ingen levende ut. Hjerteknuser er en thriller om internasjonal mafia, høyteknologi, politisk spill og farlig journalistarbeid. Vi får et bilde av en nær framtid hvor noen er mer verd som døde enn som levende. Arild Aspøy er tidsskriftredaktør og tidligere undersøkende journalist i NRKs Brennpunkt-redaksjon. Gjennom 14 år i NRK laget han over 30 TV-produksjoner om blant annet farmasøytisk industri, forsvarsindustri, atomeksport, justismord og asylsøkere. Aspøy debuterte med thrilleren Fredsfyrster i 2011, som fikk svært gode kritikker.

kr 379,– aschehoug

Jens Lapidus Vip-rommet

En ung, klassisk «Stureplan-gutt» forsvinner. Den unge advokaten Emilie får i oppdrag å finne ham. Hun jobber som juniorjurist i et av Stockholms ledende forretningsadvokatbyråer, er ung, lovende, og vant til 20-timers arbeidsdager. Til å hjelpe seg får hun Teddy, en tidligere straffedømt jugoslav som har vært utpresser for mafiaen og har sittet inne åtte år etter et mislykket kupp. Vi møter ham den dagen han kommer ut. Teddy har bestemt seg for ikke å vende tilbake til kriminell virksomhet, og klarer det noen dager. Men så blir han forfulgt av gammel gjeld og må på noen få dager hoste opp kr 400 000,-. Jens Lapidus (f. 1974) har skrevet tre krimromaner som har blitt internasjonale bestselgere: Cash, Aldri fucke opp og Livet de luxe. Han er forsvarsadvokat, noe som har gitt ham et unikt blikk inn i en verden få av oss vil få kjennskap til. Kritikere har kalt ham en svensk James Ellroy, en samtidsforfatter som skriver om livet på gata og understrømmer i det svenske samfunnet. Stockholm Noir-trilogien har allerede blitt et fenomen både i Sverige og internasjonalt. cappelen damm

KOMMER 6. JUNI d e n kr i m i n e l l e b o kvå r e n   K R IMMAGAS I N ET

37


Den kriminelle bokvåren

kr 349,– nova

kr 349,– schibsted forl ag

Vidar H. Andersen  Mysteriet

Den uforutsigbare nordnorske naturen danner igjen bakteppe for en uhyggelig god intrige som trekker leseren med i jakten etter en barnebortfører – sammen med politimannen Rino Carlsen, som mange lesere kjenner fra forfatterens tidligere suksesser. Dette er Frode Granhus` tredje «Lofotkrim» og han skriver bare bedre og bedre historier fra sine egne hjemtrakter. Dette er krim med troverdige karakterer og levende miljøskildringer, noe som gjør det til en stor leseopplevelse.

Mysteriet er et krimdrama med en utfordrende, vågal og naivistisk skrivestil. Boken er sammenlignet med Stieg Larsson’s bøker av flere og flere lesere og bokbloggere som elsker den, men fordømt av ordinære anmeldere. Filmenes dramaturgi som er brukt i boken, holder oss klistret til sidene når vi følger Else’s kamp for hevn og rettferdighet. Leserens egen fantasi er sentral, og forfatteren beveger seg på en litterær knivsegg og leker med ham, som igjen og igjen oppdager at det som i begynnelsen kunne virke uviktig har avgjørende betydning. Mystikken om hvem Else er holder oss undrende fra begynnelse til slutt.

Frode Granhus (f. 1965) debuterte med den kritikerroste krimromanen Hevneren i 2003. I 2010 kom Malstrømmen som fikk strålende anmeldelser, og som er solgt til fem land, og i 2012 kom oppfølgeren Stormen som ble nominert til både Riverton- og Bokhandlerprisen samme år. Granhus jobber som rådgiver i NAV og bor på Leknes i Lofoten med samboeren og datteren deres.

Vidar H. Andersen har utgitt tre internasjonale fagbøker innen multimedia, samt en feelgood-roman. Andersen har innehatt en rekke lederstillinger innen utvikling av nye media, og er utdannet innen IT, Media, Økonomi, Transport og Elektronisk didaktikk. Andersen er grunder av Bookface og det litterære nettstedet Digglitt.

Frode Granhus  Djevelanger

Shane Kuhn  Manualen

Krimromanen som får Pulp Fiction til å fremstå som en Disney-film Hvis du leser dette betyr det at du er nyansatt ved Human Resources, Inc. Gratulerer. Og kondolerer. I beste fall har du begynt på en karriere som aldri vil bli kjedelig. Du kommer til å besøke spennende steder. Du kommer til å møte unike og fantastiske mennesker fra alle deler av samfunnet. Og drepe dem. Dette er manualen din. Lærlingens håndbok. Den er absolutt ikke en del av velkomstpakken for nyansatte. Tvert i mot. Hvis du blir tatt i å lese den, er du død før du rekker å bla om til neste side. Jeg ønsker deg lykke til og våpen som ikke låser seg. Shane Kuhn er forfatter, regissør og produsent med 15 års erfaring fra underholdingbransjen. Han er tekstforfatter for tungvektere som Universal, Paramount, Sony, Paramount og FOX. Kuhn er velkjent og anerkjent i bransjen, aller mest kjent for å være en av grunnleggerne av Slamdance Film Festival. Shane Kuhn har en bachelor i psykologi, og en grad i manusskriving fra The American Film Institute.

38

KRIMMAGAS I N ET   de n k r imi n e l l e b o k vå r e n

kr 299,– pantagruel


Den kriminelle bokvåren

kr 279,– kagge forl ag

Jørn Lier Horst Libertygåten

kr 349,– cappelen damm

Ragnar Enger Krypet

Funnet av en drept jente i Nordmarka kaster politiet ut i en voldsom jakt etter gjerningspersonen. Oslo-politiet må ta utradisjonelle virkemidler i bruk for å for å finne den rette. Samtidig vender en talentfull psykiater hjem til Norge etter mange års arbeid i USA. Han får en helt sentral rolle i å bistå politiet i jakten på den mistenkte, adskillig mer sentral enn det man først tror. Det viser seg også at politiet ikke er de eneste som er på jakt etter den mistenkte ... Krypet er en intens leseropplevelse med elementer fra sjangerne krim og thriller, hvor leseren drives fra side til side i jakten på en løsning. Ragnar Enger (født 1986 i Hønefoss) er samfunnsøkonom og jobber i Finans-departementet. Krypet er hans debut.

Høsten er blitt til en «indian summer» i Skutebukta. Cecilia, Leo og Une finner en avis der noen har klippet ut bokstaver og ord. Blant annet er det tydelig at millioner og dreper er noen av ordene som mangler i overskriftene. Det viser seg å handle om et trusselbrev der det går tydelig fram at politiet ikke må involveres. Derfor må CLUE-gjengen finne avsenderen, og det er flere ting som tyder på at den som har klippet ut ordene og limt sammen brevet befinner seg et sted Skutebukta. I hver av CLUE-bøkene presenteres leserne for en kjent filosof. For å løse Libertygåten må Cecilia, Leo og Une denne gangen gjøre seg kjent med en britiske filosofen John Stuart Mill og hans tanker om frihet. Jørn Lier Horst har bakgrunn som etterforskningsleder i politiet. Han er en av Nordens fremste kriminalforfattere for voksne, og har blant annet vunnet Bokhandlerprisen, Riverton-prisen og Glassnøkkelen for sine romaner. Libertygåten er femte bok i kriminalserien CLUE.

Jan Mehlum Lengsel etter penger

En fredelig familiefar med anstrengt økonomi, en attraktiv samboer med ønske om noe bedre. Alt skal endre seg når meldingen om den store gevinsten kommer fra Norsk Tipping. Men ingenting blir som forventet. Han har en skjult fortid, hun et hemmelig liv. Og noen der ute gjør hva som helst for penger. Den kritikerroste Rivertonprisvinneren Jan Mehlum sender den unge læreren ut i et dramatisk kappløp, inn i Oslos mørkeste bakrom, til en kamp han bare må vinne. Hvor langt er et menneske i stand til å gå når det kreves? Jan Mehlum er en av landets beste kirminalforfattere og har blant annet vunnet Rivertonprisen for beste norske kriminalroman. Tidligere har alle hans 13 romaner vært en del av serien om tønsbergadvokaten Svend Foyn. Lengsel etter penger er Mehlums første spenningsroman uten Svend Foyn i hovedrollen.

Kr 379,– Publicom forl ag

d e n kr i m i n e l l e b o kvå r e n   K R IMMAGAS I N ET

39


Den kriminelle bokvåren

George Pelecanos  Det som var kr 379,– cappelen damm

Val McDermid  På en brennende bro

Krimforfatter Val McDermid har utgitt over 30 bøker, og er mest kjent for serien om psykolog Tony Hill og politietterforsker Carol Jorda som mange kjenner de to fra TV-serien Arr i sjelen. Nå er den åttende boka klar på norsk. Forholdet mellom Hill og Jordan har vært turbulent gjennom serien, og i årets bok, På en brennende bro, har skyldfølelse og sorg skapt en kløft mellom de kriminalitetsbekjempende partnerne. Men bare fordi de ikke snakker sammen, betyr ikke det at drapene stopper. Noen dreper kvinner. Kvinner som har en foruroligende likhet med Carol Jordan. Slik saken utvikler seg, må Tony og Carol jobbe sammen igjen for å prøve og redde ofrene, og seg selv. Val McDermid vokste opp på Skottlands østkyst. I seksten år arbeidet hun som journalist, før hun ble forfatter på heltid. Krimromanene hennes er oversatt til 40 språk, og har solgt over 10 millioner eksemplarer. McDermid har vunnet mange internasjonale priser, inkludert The Gold Dagger for årets beste kriminalroman, utdelt av Crime Writers’ Assosiation, og LA Times Book of the Year Award. I 2010 mottok hun den prestisjetunge Cartier Diamond Dagger.

Det som var er den 5. romanen om Derek Strange, og den tar oss tilbake til 1972. Derek Strange har forlatt politiet og startet som privat etterforsker. Et oppdrag fører ham til hans tidligere partner, Frank «Hound Dog» Vaughns del av byen. Snart er de på sporet av en hensynsløs draps­ mann: Red Fury, et tilnavn som passer hans personlighet altfor godt. Strange og Vaughn vet at den eneste måten å få fatt i mannen er å gjøre det på deres måte. Boken gir et fantastisk tidsbilde i tillegg til krim­ intrigen, Pelecanos er en mester i detaljer som musikk, biler og klær. «Dette er krim som vil bli lest om hundre år», ifølge anmelder Terje Thorsen, men vi anbefaler at du benytter anledningen nå! George Pelecanos (f. 1957) er en av vår tids store kriminalroman­ forfattere. Han har utgitt 17 bøker, og av disse regnes serien om Washing­ ton-detektiven Derek Strange som de aller beste. Han er også kjent som en av de prisbelønte forfatterne og produsentene bak de inter­nasjonalt bestselgende og høyt hyllede kr 379,– cappelen damm tv-seriene The Wire og Treme.

Tom Kristensen  World of Spycraft – Mientologene

Faren til Eric selger alt av tenkelige og utenkelige dingser som kan brukes i spionvirksomhet: Avlyttingsutstyr, spionkameraer, varmesøkende kikkerter, alarmer, verneutstyr og strømpistoler. Alt som en som ønsker å drive med spionvirksomhet drømmer om. Det kommer også godt med da venninen Live, kommer over en kvasireligiøs sekt langt inne i Maridalen. Det viser seg at Mientologene som de kalles, gir ungdommer et tilbud om en «renselsesprosess». Prosessen skal føre søkende og usikre ungdommer fram til sann åndelig frihet.Men det skal vise seg at ledelsen i mientologkirken har helt andre motiver enn ungdommenes ve og vel ... Tom Kristensen (f. 1955) er utdannet siviløkonom og ingeniør, og har arbeidet innen bank, industri og finans. Kristensen debuterte med kriminalromanen En kule i 2001. Kristensen har siden skrevet flere kriminalromaner fra finansmiljø. Flere av bøkene er oversatt. I 2007 mottok han Rivertonprisen for boken Dødsriket. Mientologene World of Spycraft er Tom Kristensens første bok for ungdom.

40

KRIMMAGAS I N ET   de x xxxxxxxxxxxxxxxx n k r imi n e l l e b o k våxrxexnx x x x x x

kr 299,– cappelen damm


Møt Monika N. Yndestad og M.J. Arlidge på Krimfestivalen monika n. YndeStad

GAPESTOKK

Smart komponert plot i en roman som er aktuell på flere måter Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende Pris: 349,–

m.j. arlidge

ELLE MELLE

To gisler. En kule. Ville du ofret deg selv for en annen? Oversatt av Kirsti Vogt Pris: 349,–

Spennende krim i billigbok fra Vigmostad & Bjørke Samuel Bjørk

DET HENGER EN ENGEL ALENE I SKOGEN Pris 149,-

Uhyggelig bra … Pass deg, Jo Nesbø!

Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

FritS de Bourg

EN KALD DØD Pris 149,-

gard Sveen

DEN SISTE PILEGRIMEN Pris 149,-

Sjarmerende, velskrevet og veldig spennende. Live Gade, Sandefjords Blad

En spenningsroman som overgår det meste av romaner som er gitt ut på norsk så langt i år. Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten


En tankevekker tekst  sigmun d sørensen

foto  fredri k arff

Hvordan i all verden kunne SS-Hauptsturmführer Wilhelm Wagner, gestaposjefen som var ansvarlig for deportasjonen av de norske jødene, bli løslatt og sendt tilbake Tyskland etter bare seks års fengsel?

K

unne Wagner takke det positive vitnemålet fra kirkelederen Ole Hallesby? Var årsaken at norsk etterretning hadde bruk for hans sovjetkunnskaper under den kalde krigen? Eller kjente Wagner til hemmeligheter omkring ranet av jødenes eiendeler som også krigens seierherrer ønsket å skjule? Dette er noen av de brennbare spørsmålene Ole Kristian Ellingsen ønsker å antenne med sin krimdebut Frikjent. – Enda en bok om KRIGEN?! – Er det ikke det som selger, da? Spøk til side, min bok er vel egentlig ikke om krigen, men omkring krigen. Handlingen foregår i dag, men bygger på fakta fra den mørkeste kroken av norsk krigshistorie, deportasjonen av de norske jødene og ranet av eiendelene deres. Men når det er sagt, ønsker jeg gjerne flere krigsbøker velkommen. Så lenge det fremdeles finnes fortiede fakta fra okkupasjonstiden, er dette både viktig og riktig. – Hva er det med krigen som gjør at den fortsatt får kunstnere til å skrive bøker og lage filmer? – Krig destillerer fram det beste og verste i menneskene, og gir forfattere og film-skapere et komplett følelsesregister å bygge en historie rundt. Dessuten er det jo viktig, da, fordi det fremdeles fins uåpnede skuffer og skjeletter i skapene. Det som startet prosjektet for min del, var

42

følelsen av å ha blitt ført bak lyset av krigens medgangssupportere, det store flertallet som skapte vår kollektive historie-fortelling. For å lede oppmerksomheten bort fra egen passivitet, løftet de fram helter som Max Manus og Jan Baalsrud. På motsatt side av helteskalaen plasserte de ubetydelige forbrytelser som å være kjæreste med en tysk soldat eller menig NS-medlem. Var det egentlig noe verre enn å jobbe for tyskerne, slik hver tredje yrkesaktive nordmann gjorde?

«For å lede oppmerksomheten bort fra egen passivitet løftet de fram helter som Max Manus og Jan Baalsrud.» – Hvordan fikk du ideen om å koble Book of Kells til jødeforfølgelsen og krigsoppgjøret i Norge? – Book of Kells er Irlands største nasjonalskatt. Foran Guinness og U2. Du skal ikke ha vært lenge i landet før du oppdager det. En halv million mennesker besøker Trinity College i Dublin for å se det berømte middelalderhåndskriftet hvert år. Jeg har vært der flere ganger.

KRIMMAGA S I N ET  xxxxxxxxxxxxxxxxx e n ta n k e v e k k e r xxxxxxxxx

Selve innholdet i skriftet er uinteressant. Det er bare en dårlig avskrift av de fire evangeliene på latin. Det er skjønnheten, illustrasjonene og historien rundt det som er greia. Skrinet det ble oppbevart i, for eksempel. Dette var utsmykket med gull og edelsteiner. Kanskje ikke så rart at det derfor ble stjålet, i 1007, cirka to hundre år etter at det ble skrevet. Og det er aldri kommet til rette. Det fødte min idé. Hva om det plutselig dukket opp i dag? I Norge? Hvilken historie kunne jeg spinne rundt det? Det var først da at tanken på krigen dukket opp. Hva om det ble donert til Nasjonalbiblioteket i Oslo, av en tysk nazist, anonymt, som et slags sonoffer for at han stjal det fra en norsk jøde under krigen? Dermed var jeg i gang. – Hva er fakta og hva er fiksjon i boka di? – De aller fleste historiske opplysninger er fakta og er samlet bakerst. De er byggeklossene. Men byggverket, eller plottet de er satt sammen til, er en fiksjon. For eksempel er det et faktum at Gestapo kjente til mange av Hjemmefrontens fluktruter til Sverige, og lot en viss flukt foregå for å beholde kontroll. Det er videre sannsynlig at enkelte jøder betalte store summer for å bli smuglet til Sverige via disse rutene. Men at noe av disse verdiene ble betalt videre til gestapooffiserer for å få dem til å lukke øynene, er fri fantasi.


«Psykisk nedbrutte og alkoholiserte sjøfolk hadde ikke den samme samlende og nasjonalt oppbyggende effekten som gutta på skauen». – Du skriver om virkelige personer, hvilke etiske problemstillinger har du møtt underveis? – De 765 norske jødene som ble deportert og drept av tyskerne, var høyst virkelige. Jeg fant det derfor underlig om jeg skulle bruke fingerte navn på bødlene deres. Av den grunn valgte jeg å ta mer hensyn til ofrene enn til eventuelle etterkommere av overgriperne. Jeg har imidlertid vært nøye med at der jeg benytter ekte navn, har jeg ikke tillagt dem andre gjerninger enn det kildene mine dokumenterer. Det er imidlertid ett viktig unntak, Wilhelm Wagner, gestaposjefen som organiserte deportasjonene fra tysk side. Han har jeg tillagt flere handlinger og tanker enn det historien gir meg dekning for. Jeg vaklet derfor lenge på om jeg skulle skifte navn på ham, men fant å ville beholde det ut fra mitt overliggende motiv for å skrive denne boka; forsøke å provosere fram et svar fra rettsvesenet på «hvorfor i all verden kan en mann som er dømt for drap på 765 nordmenn bli løslatt etter bare seks år?» Om ikke annet, sier ikke det noe om hvordan liv ble vektlagt i rettsoppgjøret, hvorvidt offeret het Ole Olsen eller Josef Steinmann? – Sitter vi med et galt bilde av norske helter og skurker under krigen? – I hvert fall et unyansert bilde. Hvem som ble kalt hva, ble i stor grad styrt av seierherrene, medgangssupporterne, ut fra den historien

betegnelsene bidro til å støtte opp om under gjenoppbyggingen og den kalde krigen. Jeg skjønner det for så vidt også. Befolkningen skulle limes sammen igjen, og frykten for Stalin og Sovjet var høyst reell. Derfor ble for eksempel kommunistiske motstandsfolk gjemt bort og glemt. Noen til og med dømt som spioner, som Asbjørn Sunde, leder for Osvaldgruppa som sto for noen av de mest dristige sabotasjeaksjonene. Det samme dårlige behandlingen fikk til dels krigsseilerne. Var det noen som fortjente heltebetegnelsen, var det dem. De hadde en langt større betydning for krigsutfallet enn for eksempel de norske sabotørene. Men; psykisk nedbrutte og alkoholiserte sjøfolk hadde ikke den samme samlende og nasjonalt oppbyggende effekten som «gutta på skauen». – Du er født i 1952, dette må sies å være en moden debut!? Hva skjedde? – Å skrive bok er gøy, men også en lang, slitsom, kostbar og usikker affære. Jeg måtte derfor ha noe å melde, noe som drev meg videre gjennom den motstanden en møter underveis. Det fant jeg i den fortiede historien om jødedeporta-sjonene. Når denne deretter møtte Book of Kells, og fødte idéen om plottet, skaptes den motivasjonen jeg trengte for å gå i gang. Det tok to år. Fra idé til lansering. Men jeg tror det var verd det.

frikjent

kr 369,– cappelen damm

Frikjent er en kriminalroman som handler om hvordan gestapooffiserer og hjemmefrontledere samarbeidet om å rane verdiene til de norske jødene som flyktet til Sverige eller ble drept i Auschwitz. Historien foregår i dag og starter med at et forsvunnet kunstverk fra middelalderen, det gull- og juvelutsmykkede bokskrinet til Book of Kells, verdens mest berømte bibelhåndskrift, blir donert anonymt til Nasjonalbiblioteket i Oslo. Da tv-reporter Erik Engum og bibliotekar Rakel Maier forsøker å oppspore giveren, avdekker de allianser som flerrer glansbildet av den norske motstandskampen, og utløser et dødelig kappløp mellom dem som har alt å vinne på at hemmeligheten bak Book of Kells-skrinet avsløres – og dem som har alt å tape. Romanen er bygget omkring virkelige hendelser og personer.

Ole Kristian Ellingsen Norsk forfatter, f. 1952

Oppvokst: Stavanger. Flyttet til Oslo for å studere i 1973, og ble boende. Bosatt: Nesøya i Asker. Bakgrunn: 35 år som tekstforfatter i ulike reklamebyråer. Utdannet lærer. Har også studert teologi og tekniske fag. Aldri gitt ut bok tidligere, men har skrevet kortere ting ved siden av jobben, mest humor, for revy og radio.

x x x x x x x x x x x x x x x xexnxta xx nx k exvx ek xkxexr   K R IMMAGAS I N ET

43


annonsebilag

Bestselger fra Baskerland Dolores Redondo er et nytt stjerneskudd på den internasjonale krimhimmelen. Hun tar leseren med til vakre og mystiske Baskerland. t e k s t   j o r i d m at h i a s s e n

D

olores Redondo har skapt et helt særegent krimunivers ved å gjøre bruk av baskisk tradisjon og kultur, samtidig som hun har et skarpt blikk på dagens samfunn. Kombinasjonen viste seg å være så vellykket at Den usynlige vokteren, som er den første boken i en trilogi, i løpet av rekordtid solgte 100.000 eksemplarer i hjemlandet Spania. Den er også blitt kåret til den beste krimromanen i Spania i fjor, foran Flink pike og Jo Nesbø. Og ikke nok med det, romanen er nå under oversettelse til et tjuetalls språk. Kritikkene har vært overstrømmende, og filmrettigheten er også solgt. Sterke kvinner Baskerland ligger innerst i Biscayabukta på begge sider av Pyreneene, og er delt av grensen mellom Spania og Frankrike. Baskerne har tradisjon som et uavhengig folk, og de har vært opptatt av å ta vare på både språket og kulturen. Mytologien står

Dolores Redondo Spansk forfatter, f. 1969

Den usynlige vokteren er Dolores Redondos første roman. Den har solgt over 100 000 eksemplarer bare i Spania og er under oversettelse til 20 språk. Redondo bor for tiden i Ribera Navarra, hvor hun arbeider med sin tredje roman.

44

sterkt i dette området, som var et av de siste i Europa som ble kristnet. Baskerland var også åsted for heksebrenninger under den spanske inkvisisjonen. Dolores Redondo er særlig opptatt av de baskiske kvinnene, noe som også inspirerte henne da hun skulle skape sin heltinne, Amaia Salazar. Amaia kommer fra en familie med sterke kvinner, og ifølge forfatteren er dette typisk for denne delen av Spania. – Kvinnene har alltid spilt en sentral rolle. Dette har uten tvil sammenheng med at folk her har måttet kjempe mot sterke naturkrefter. I tillegg var en stor del av mennene sjømenn, og var borte lange perioder av gangen. Det betydde at kvinnene var alene om alt ansvaret hjemme, det var de som styrte, sier Dolores Redondo i et intervju med magasinet Publishing Perspectives. Bruker seg selv Det er et nært forhold mellom forfatteren og hennes heltinne. Amaia levde i Dolores Redondo lenge før hun begynte å skrive om henne. – Hun er inspirert både av mine egne erfaringer og av ting andre har erfart som har gjort inntrykk på meg. Dette har gjort skrivingen enklere, men samtidig vanskeligere. Når en karakter oppleves som så nær som det Amaia gjør for meg, blir det samtidig skremmende ekte. Jeg opplever smerten og redselen desto sterkere, sier forfatteren, som nå er i full gang med å skrive på den tredje boken om Amaia.

KRIMMAGA S I N ET  b e st s e l ge r fr a bas k e r l a n d

den usynlige vokteren

kr 349,– cappelen damm

oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Ved bredden av elva Baztan, et av de vakreste stedene i Baskerland og Navarra, blir den nakne kroppen til en ung jente funnet. Bare 24 timer etterpå blir det funnet en forbindelse til drapet på en annen jente måneden før. Inspektør Amaia Salazar blir utpekt til å lede etterforskningen, og den bringer henne tilbake til stedet hvor hun ble født, og som hun alltid har ønsket å unnslippe. Amaia Salazar må kjempe på to fronter, både den profesjonelle og den private. Etterforskningen av en seriemordene forårsaker stor sosial uro. Drapene har preg av ritualdrap med sterk psykoseksuelle symbolikk knyttet til tradisjonell baskisk mytologi.


Levende opptatt av døden Anatomistudent Patrick er besatt av tanken på døden. Hans søken etter svar fører ham til et annet mysterium, muligens mord. tekst  marian n fugelsø n i lssen

B

elinda Bauer har begynt på et nytt kapittel i sin forfatterkarriere. Hun har avrundet sin kritikerroste trilogi fra landsbyen Shipcott, og levert en helt annerledes krim fra et nytt sted med nye hovedpersoner. Nysgjerrigper handler om anatomistudenten Patrick som mistenker at liket han undersøker i studiet egentlig er et mordoffer. Han må rekonstruere hva som kan ha skjedd før han selv og medelevene ødelegger hoved­ beviset. Det skal legges til at Patrick har Aspergers syndrom, så hans forsøk på å etterforske denne saken byr på en del utfordringer.

Patrick forstår døden som en merkelig dør som bare åpner seg i én retning. Belinda Bauer brukte lang tid på å finne Patricks stemme. Hun sier at hun gjenkjenner mye av seg selv i ham. Hun ønsket absolutt ikke å lage noe Rain Man, men har forsøkt å skape en person med spesielle evner som bunner i en type besettelse, ikke genialitet. Patrick forstår døden som en merkelig dør

som bare åpner seg i én retning. For ti år siden forsvant faren hans gjennom denne døren, og siden da har Patrick vært totalt oppslukt av temaet. Det får ham til å begynne på anatomistudiet. «De døde kan ikke snakke til oss,» sier professor Madoc. Men det er ikke sant. Patrick føler at Nummer 19, liket han utforsker og dissekerer, forsøker å fortelle ham alt mulig. Mens en død mann litt etter litt

belinda bauer Britisk forfatter

Belinda Bauer er oppvokst i England og Sør-Afrika og bor i dag i Wales. Hun debuterte med Blacklands, som kom på norsk i 2011. For Blacklands vant hun den prestisjefylte britiske krimprisen Gold Dagger. I 2013 vant hun CWA Dagger in the Library for sitt spennende krimforfatterskap, og ble nominert til CWA Gold Dagger for årets beste kriminalroman.

«Jeg tar ikke sjansen på å bli påvirket av andres krim.» avslører sine skjulte sannheter for ham, oppdager Patrick hemmelig­heter i sin egen families fortid. Til slutt er bare én ting sikkert: Ingenting er hva det ser ut til å være. Bauer er opptatt å gjøre god research og har vært til stede ved flere obduksjoner i forbindelse med arbeidet med Nysgjerrigper. Men krimromaner leser hun ikke. «Jeg tar ikke sjansen på å bli påvirket av andres krim. Så plukker jeg opp en annen bok og veldig fort tenker jeg, ingen er død ennå, skjer det ikke noe her? Catch-22 … Det er krimelementet som appellerer til meg, men så må jeg ligge unna, dessverre.»

«Nysgjerrigper ligger skyhøyt over mye annet i sjangeren. Intrigen er strålende.» Aftonbladet

«Bauers store talent er hennes evne til å overraske leseren: i den forstand at du hopper ut av stolen – men også i at hun får deg til å tenke litt annerledes om verden.» Daily Telegraph

«Grusom, komisk, hjerteskjærende, og totalt oppslukende.» Juryen til 2013 CWA Gold Dagger

«Fantastisk. Jeg leste den, og ønsket at det var jeg som hadde skrevet den.» Val

McDermid

«Bauer tar forbløffende sjanser, men lander perfekt, som en strålende skihopper.» The Independent

nysgjerrigper

kr 379,– cappelen damm

l e v e n d e o p p tat t av d ø d e n   K R IMMAGAS I N ET

45


En av Norges tøffeste politikvinner

– nå som krimforfatter Hanne Kristin Rohde har lagt handlingen i sin første krim til et miljø hun kjenner svært godt. t e k s t   j u l i e e i k e m o p r e s t ø

f o t o   au d u n r a a s ta d / n t b s c a n p i x


D

u er kjent som en av Norges tøffeste kvinner i politiet og har ofte vært omtalt som «sterk» og «uredd». Nå er du forfatter. Hvordan føles det?

Det oppleves både morsomt og tilfredsstillende. Morsomt fordi jeg har gjort noe helt annet. Tilfredsstillende fordi jeg alltid har hatt en kreativ side, og nå har jeg tatt den frem igjen for alvor og brukt den.

Mørke hjerter er din debut. Hvorfor krimroman? Hehe, det er vel neppe tidenes bombe at det kommer en krimroman fra meg? Det som var inspirerende for meg, var å skape en fiksjon på et område hvor jeg har mye kunnskap. Samtidig var det viktig for meg å legge inn et budskap i handlingen ut over ren underholdning. Derfor inneholder boken også en parallell handling om hvordan det er å være nytilsatt på et toppledernivå. Kan du kort beskrive historien i Mørke hjerter? Wilma Lind, nytilsatt leder for Seksjon for Volds- og seksualforbrytelser ved Oslopolitiet, settes under hardt press når en rekke kvinner i hovedstaden overfalles og voldtas, samtidig som en kvinne blir funnet drept på Oslos vestkant. Samtidig møter hun beinharde utfordringer i et krevende ledermiljø. vi følger den unge Wilma når hun blir satt i et krysspress mellom ansvar for oppklaring av den mest alvorlige kriminaliteten, og samtidig må hamle opp med hersketeknikker og en nonchalant holdning til ledelse fra sideordnede og overordnede. På den andre siden vises mennesker som samarbeider og som støtter hverandre og som beholder humoren midt i de svarteste fakta. Og som gjennom idealisme og pågangsmot oppnår resultater på tross av og ikke på grunn av tilgang på ressurser. Hvem er Wilma, hovedpersonen i boken, inspirert av? Navnet Wilma stammer fra det gammelhøytyske willo, som betyr «vilje, ønske», og helm, «hjelm, beskyttelse». I tillegg til at Wilma har en sterk vilje og egenskaper som beskytter henne mot motspillere, er Wilma inspirert av Cecilie Skog. Jeg kjenner henne ikke. Har aldri møtt henne. Men hennes kombinasjon av å være naturlig vakker og råtøff er uslåelig. Derfor har jeg sett for meg henne når jeg beskriver Wilma, og forsøkt å kombinere hennes styrke og ydmykhet med min egen erfaring og fantasi. Det var imidlertid viktig for meg å gi min heltinne et normalt liv og en alminnelig personlighet. Wilmas karakter kommer frem gjennom de menneskene og utfordringene hun

møter, og ikke gjennom f.eks. bipolare lidelser eller andre former for belastninger. Jeg er en stor fan av både Homeland og Broen, men min heltinne har altså ingen slike diagnoser. Hvor mye har bakgrunnen din å si for temaet du har valgt å skrive om? Jeg er jurist. Har jobbet i politiet siden 1989, og som leder i politiet siden 1994. Sånn sett kan du si at min bakgrunn har alt å si. Og kanskje nettopp derfor var det viktig å gjøre Wilma slik hun er. Hvorfor tror du krimromaner er så populært og av de mest lånte bøkene på biblioteket, i tillegg til at de ofte er på toppen av bestsel­ gerlistene? Tja. Krimromaner drar leseren med inn i noe spennende og gjør ham/henne i stand til å glemme alt annet en liten stund. Det engasjerer å skulle finne løsning på en gåte; helten eller heltinnen skal gjenopprette rett med urett, og i vår travle virkelighet har en slik gjenopprettelse av lov og orden en appell, tror jeg. Kan krimlitteraturen sette viktige tema på dagsorden? Krimromaner handler om den verden vi ser rundt oss, mens annen skjønnlitteratur har en tendens til å være mer innadvendt. Krimsjangeren har vist seg å være en utmerket måte til å ta opp samfunnskritikk, bedre egnet enn skjønnlitteratur generelt, ikke minst på grunn av kombinasjonen seriøs tematikk og høye opplagstall. Har du en favorittkrim? Det var et veldig vanskelig spørsmål. Jeg har lest krim hele livet. Det begynte med Bobsey-barna og fortsatte med Frøken detektiv og videre til samtlige av bøkene til Agatha Christie. Den mest spennende historien som jeg vil trekke frem akkurat nå, er nok Georgio Falettis Niente di vero tranne gli occhi, på norsk Øyet som ser. Den digget jeg. På originalspråket. Hvem er din yndlingsforfatter? Det var et enda vanskeligere spørsmål! Poesien til Hans Børli og Arnulf Øverland har alltid gledet og imponert. John Grisham og Elisabeth George har gitt meg mange gode stunder med beina i sofaen. Eller The secret life of bees. Men når Kjell Aukrust lar pinnsvinet Ludvig med store øyne utbryte «Gud velsigne vår Herre», ja da er siste ord sagt. Får vi høre mer om Wilma? Definitivt. Kagge Forlag får neste manus til vurdering før påske.

mørke hjerter

kr 349,– kagge forlag

Den unge juristen Wilma har nettopp begynt i jobben som leder i Seksjon for Volds- og seksualforbrytelser. Hun er stappfull av entusiasme og pågangsmot, og møter opp hundre prosent motivert for innsats. En serieovergriper herjer i Oslos gater, og Wilma og hennes kolleger kastes rett ut i etterforskningen. Det blir en kamp mot klokken: Når vil han slå til igjen? Samtidig meldes tre unge, georgiske jenter savnet over hele Europa. Det skal vise seg at sakene har mer til felles enn starten av etterforskningen gir inntrykk av. I sin debutroman undersøker Hanne Kristin Rohde hva som skjer når et menneske blir satt i et krysspress mellom ansvar for oppklaring av svært alvorlig kriminalitet og samtidig må hamle opp med steinalder­ ledelse.

hanne kritin rohde Norsk forfatter, f. 1962

Hanne Kristin Rohde er utdannet jurist og har for tiden permisjon fra stillingen som leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. I 2011 ga hun ut barneboka Kråka som hadde høydeskrekk. Mørke hjerter er hennes første kriminalroman for voksne.

h a n n e kr i st i n r o h d e   K RIMMAGAS I N ET

47


NY NORSK KRIM:

JERNJOMFRUEN t e k s t   i da h e l e n e ko r s v o l d

Fra vinterfredelig skjærgårdsidyll til ditt livs verste mareritt, sentralt i flere av dem er et fryktet, gammelt torturinstrument … I desember 1981 forsvant en ung mor sporløst fra hjemmet sitt utenfor Tønsberg. Alice skulle bare ut og lufte hunden mens den lille sønnen hennes sov. Hun kom aldri tilbake. Tretti år senere forsvinner to nye kvinner fra samme distrikt; en av dem blir funnet død og ille tilredt i skjær­ gården. Ida Gabler, en ung, samfunnsengasjert journalist i Tønsberg Tidende, blir involvert i etterforskningen. Kan saken ha en forbindelse med den seneste overfallsvoldtekten i området,

eller ligger andre motiv bak? Politiet famler i blinde, men de pårørende krever svar. Da en som står henne nær, også blir borte, blir Ida grepet av panikk. Nye spor fører tilbake til krigens dager, og til hennes egen families fortid. Snart ser hun konturene av en skremmende sammenheng. Den virker bare for ond til å være sann – og for nær og truende til at hun kan kjenne seg trygg …

Ann-Christin Gjersøe g.» medfølelse. t å lete etter de «De har slutte e ble sagt med en rd O e. dr an på den Hun stirret de. iktig beklagen pr op . Hun trakk r Blikket va armen hennes er ov g se la hånd Den andres g. . se l ti den fort r de etter meg aturligvis lete N . ke ik le stemmen r ul tå sf rs Jeg fo forståelse en D ?» er si g je du hva i hjernen. «Skjønner seg videre inn t re Bo . es nn ene he trengte inn i ør a jeg sier? hv De vil aldri du Skjønner «Nei, du lyver. t. de ho på e st e å ri Hun begynt r meg.» te ter deg et te le slutte å de ikke leter et re deg hvorfor la rk fo al sk «Jeg lenger.» ttet, rolig. en kom. Kortfa e hennes. Forklaring . Slukte tanken to rs fo n hu et m id e av Panikken ko rest hun hadd gjenværende le lil n n biter. de se g tu se i l e Sugde ti tret henn lin Sp e. nn he e nust rasjonalitet. K nne. gte seg ut av he en vr t ke Skri

48

KRIMMAGAS I N ET  j e r n j omfr u e n

Norsk forfatter, f. 1975

jernjomfruen

kr 349,– cappelen damm

Fra Re i Vestfold kommer en fersk krimforfatter, men hun er slett ingen novise innenfor romanlitteraturen. Ann-Christin Gjersøe, som er hennes fulle navn, er kjent som skaperen av Livsarven – en historisk romanserie på 36 bøker som har gledet bortimot hundre tusen lesere. Igjen skriver hun fra hjemtraktene, men denne gangen fra vår egen tid, og romantisk kammerspill er byttet ut med nervepirrende spenning og uhygge.


PÅ BOKHANDLERFORENINGENS BESTSELGERLISTE!

Bokbloggen Skrivehula

brabok.no

e d e r e l l A 42 000!

«Jeg både ler høyt og fniser ufrivillig til underveis i lesingen. […] Vill og uhøytidelig moro […] Maria Årolilja Rø, Adresseavisen


Stjeler man, er man en tyv. Derfor innrømmer jeg herved uhelbredelig kleptomani. Av armer, bein, neser, ører, håravfall, øyne i alle fasonger, gode replikker, dårlige replikker, tarmgass, silikonpupper – jeg har stjålet alt! tekst  eystei n hanssen

D

foto fredri k arff

et har også mine forfatterkolleger. Alle forfattere stjeler, uansett sjanger. Vi er alle tyver. For noen år siden, da jeg jobbet som dokumentarfilmskaper, var omkvedet at en dokumentarist livnærte seg ved å stjele øyeblikk i andres liv, for så å selge disse øyeblikkene som sitt eget produkt. Derfor var det også viktig å få et skriftlig samtykke fra sentrale medvirkende i opptakene, i fall de skulle endre mening midt i klippeprosessen. Nå som jeg beskjeftiger meg med det skrevne ord og fiksjon, er perspektivet om hva man kan bruke, og på hvilken måte, mer fjernt. Fiksjon er jo nettopp det – fiksjon. Påhitt, dikt og forbannet løgn. Fantasikarakterer som tråkker rundt i universet jeg har kokt sammen i hodet, og blir stilt overfor oppkonstruerte dilemmaer og situasjoner. I et blaff av rettskaffenhet har jeg imidlertid reflektert litt dypere rundt disse fantasikarakterene, med sine fysiske egenskaper, personlighetstrekk, fobier, vaner, avvik – en og annen skavank har de også – om jeg ikke kanskje burde være litt mer ærlig på hvor de egentlig kommer fra?


Her kommer kleptomanien inn. Litteraturens fortellinger er forfatterens fortolkning av verden. Og i verden fins som kjent mennesker. Med karaktertrekk. Et smil, en grimase her – en replikk, et utbrudd der. Alt kan brukes når krimforfatteren tegner sine protagonister og antagonister. Og sannheten er at alt blir brukt. Stjålet. Noen ganger bare nesa, andre ganger hele mennesket. Det tromles litt rundt i forfatterens kriminelt anlagte hjernebark, før en lett omskrevet versjon av samme stykke menneske finner veien inn i teksten. Hvor går grensen for hvor mye jeg kan stjele før det blir … ja, uetisk? Kan man snakke om et slags persontyveri? Enhver forfatter er i det skrivende øyeblikk omnipotent, og slik sett forvaltes de personene han har stjålet på gata, fest, jobben, bussen, ektesenga osv. med samme kynisme som de stakkars skikkelsene i kuvøsene på The Matrix.

Om du ikke ønsker å dukke opp, stykkevis og delt, i en av mine romaner, må du rett og slett holde deg unna.

Alt kan brukes. Alt blir brukt. Om du ikke ønsker å dukke opp, stykkevis og delt, i en av mine romaner, må du rett og slett holde deg unna. Jeg klarer nemlig ikke å holde min kleptomanlegning i sjakk. Derfor opptrer mange av mine venner og bekjente, stykkevis og delt, i form av en replikk, en tankerekke, et personlighets-trekk, i mine bøker. Burde jeg spurt om lov? Burde ikke ethvert menneske ha råderett over sin egen person? Jeg har kommet til at det hører til jobben å stjele. Tyveri, selv av hele mennesker med personlighet, sjel og åndsliv, er en forfatters raison d'être. La meg bekjenne noen tyverier: Ikke troverdig På en tur til et bokarrangement i Bergen i fjor, meldte behovet seg for en tur innom pissoaret. Idet man strener inn i et slikt flislagt lokale, er målsettingen heller kortsiktig. Men så kommer den, en absurd perle av en scene: Med schlongen i hånda, slik man jo har ved pissoaret, registrerer jeg en mobil som ringer. En annen lyd enn min (hadde det vært min, ville oppkallet av rent praktisk-hygieniske årsaker blitt overhørt), det var naboens. Og han tok den. Mobilen altså. I den andre hånda. Og gjennomførte både samtalen og sitt opprinnelige ærend med den største, parallelle selvfølgelighet. Gratulerer, mann, tenkte jeg, du har sikret deg udødelighet i en eller annen scene. En gang tok jeg det litt langt. En person (hvis navn holdes hemmelig, en viss etikk har selv tyver) jeg en periode hadde mye omgang med, opptrådte ved flere anledninger såpass, skal vi si tydelig, at vedkommende nærmest framtvang seg selv som romankarakter. Min første reaksjon på vedkommendes utrerte væremåte var at ”dette må være skuespill, kanskje en spøk”. Man kan da ikke si slikt? (Slikt er utelatt her fordi det selv i en liberal publikasjon som denne aldri ville kunne trykkes). Men jo, det kunne vedkommende. Og akkompagnerte regelmessig uttalelsene med obskøne fakter. I møter. Jeg rappet personen, ga vedkommende ny jobb, klesstil, ny regional

Bli en karakter i Eystein Hanssen neste bok! Har du alltid drømt om å figurere i en kriminalroman? Nå har du sjansen, Eystein Hanssen inviterer nemlig en leser til å bli en av karakterene i hans neste roman. Gå inn på «Eystein Hanssens bøker» på Facebook! Da kan du bli en av karakterene i Hanssens neste krimroman. Vinneren kunngjøres på Krimfestivalen.

tilknytning i form av en dialekt og tenkte at dette svinger det av. Helt til redaktøren, Harriet den kloke, kort og greit proklamerte at «karakteren er for langt ute. Ikke troverdig.» Keeperen til Liverpool Bruce Grobellaar, keeperen til Liverpool gjennom hele 80-tallet, er et av mine mer vellykkede tyverier. Som Liverpool-fan var jeg i ungdomstiden mest opptatt av hans artistiske og uortodokse spillestil, men snappet på et punkt opp at han opprinnelig var fra Zimbabwe. Eller Rhodesia, som det het i Grobbelaars oppvekst. Da jeg skrev Giftstrøm, mye som et resultat av erfaringer og inntrykk fra reiser til flere afrikanske land, husket jeg med ett gode, gamle Bruce. Hadde han ikke også tjenestegjort i den rhodesiske hæren på slutten av 70-tallet, under frigjøringskrigen? Jo, det hadde han. Etter noen dagers research, inkludert utspørring av min antropologkone, med fartstid fra Zimbabwe, vokste karakteren Croukamp fram, en leiesoldat med bakgrunn fra de rhodesiske spesialstyrkene. Av utseende kan han minne om Grobbelaar, men resten av ham er langt fra fotballspilleren. Og denne karakteren lot redaktøren leve. Tilbake til Bergen. Krimkollega Knut Lindh og jeg ville ta flybussen. På holdeplassen ble det klart at det konkurransen er tøff mellom busselskapene i Bergen. Mannen vi ønsket å kjøpe billett av bannet inderlig fordi en buss fra et konkurrerende flybusseselskap ankom først. Busskonkurrenten hadde til og med egen konduktør, en særdeles driftig kar fra Vest-Afrika, utstyrt med pågangsmot, brede smil og fakter man sjelden finner verken i Bergen eller dalførene rundt. eystein hanssen Med sin syngende aksent Norsk forfatter, f. 1965 snakket han seg rett inn i en liten birolle. Eystein Hanssen deler tiden sin Så vi ble enige, Knut og jeg, mellom forfatterskap, film­ om at han fikk busskonduk­ prosjekter og PR-arbeid. Han tøren, og jeg mannen ved debuterte skjønnlitterært med pissoaret. De ingen savner (2010). Deretter Er det mulig å dikte opp et utkom Giftstrøm (2011), Triangel (2012) og Åtseldyr (2013). Både menneske uten å basere det Giftstrøm og Det ingen savner ble på et tilsvarende menneske? nominert til Bokhandler­prisen. Jeg tror ikke det. Jeg er dømt til evig kleptomani. j e g e r e n t yv   KRIMMAGAS I N ET

51


Bli medlem i

KrimKlubben! Meld deg inn i Krimklubben og få Sankta Psyko av den svenske krimmesteren Johan Theorin, Dødens sirkel a Rivertonprisvinneren Chris Tvedt og en lekker svart DAB radio!

Få velkomstpakke

GrATiS

*

Verdi

norges beste krimklubb! Gå inn på www.krimklubben.no og Bli MeDleM i DAg!

* Porto 129,-

1346,-


52

Karin fossum

forfattere

Leif GW Persson

50

arrangementer

Gunnar Staalesen

Piper Kerman

8

scener

Johan Theorin

Tom Egeland

Gratis adgang

p r o g r a m   K RIMMAGAS I N ET

53


Torsdag

torsdag 6. mars Åsted

PROGRAM

Cappelen Damm Halvbroren

FESTIVALÅPNING med forfattere, presse og publikum Prolog ved Hans Olav Lahlum

Cappelen Damm Halvbroren

Årets festivalforfatter: Karin Fossum. Professor Hans H. Skei om Karin Fossum. Torkil Damhaug, Gunnar Staalesen, Johan Theorin og Yrsa Sigurðardóttir velger sin Fossumfavoritt

Cappelen Damm Halvbroren

Avsløring av De nominerte til Rivertonprisen og så intervju med noen av dem ved Fredrik Wandrup Krimåret 2013 ved Rivertonklubbens president Hans H. Skei.

Cappelen Damm Halvbroren

Blodbad: Møte med Leif GW Persson og Viveca Sten. Programleder: Fredrik Wandrup

Eldorado

Krim for ungdom: Hans Olav Lahlum, Jørn Lier Horst og Tom Kristensen

Cappelen Damm Halvbroren

Blodbad: Møte med S.J. Bolton, Belinda Bauer og Shane Kuhn. Programleder: Aslak Nore

Cappelen Damm Halvbroren

Grusomhetens teater – volden i krimlitteraturen Knut Faldbakken, Jørn Lier Horst, Mons Kallentofts, og Jakob Melander. Programleder: Sarah Natasha Melbye

Cappelen Damm Halvbroren

Blodbad: Eksotisk krim – fransk, spansk og sør-afrikansk Dolores Redondo, Olivier Truc og Margie Orford. Programleder: Tom Egeland

Eldorado

Nordisk mestermøte: Mons Kallentoft, Yrsa Sigurðardóttir og Jón Óttar Ólafson. Programleder: Sarah Natasha Melbye

Norli

Krimkafé Olivier Truc, Johan Theorin og S.J. Bolton. Programleder: Janneken Øverland

Narvesen Continental

Møte med Leif GW Persson

Cappelen Damm Halvbroren

JENS lapidus Snikleser: Lapidus leser for første gang fra sin kommende roman: Vip-rommet

Tanum

Krimkafé: Leif GW Persson, Jorun Thørring og Jakob Melander

16.15

Ark

Krimkafé: M.J. Arlidge, Dolores Redondo og Margie Orford

16.45

Cappelen Damm Halvbroren

Islendingene: fra blodige sagaer til bestialsk krim – møte med Yrsa Sigurðardóttir og Jón Óttar Ólafson

Teaterkjellern

Krimforfattere = tyver Hans Olav Lahlum, Arild Aspøy, Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen. Programleder: Eystein Hanssen

Klokkeslett

11.30

13.00 13.45

15.00

15.30 15.45

Teaterkjellern

18.15

Teaterkjellern

SVENSK KRIM – BEST I VERDEN? Leif GW Persson, Viveca Sten, Johan Theorin, Jens Lapidus og Mons Kallentoft. Programleder: Nils Nordberg KRIMTEATERSPORT med Det andre teatret med Torgny Aanderaa, Camilla Frey og Nils Petter Mørland

Centralteatret Hovedscenen

URPREMIERE: DØDEN GÅR TIL SCENEN av Gunnar Staalesen. En mini krimfarse. BLODBAD: Møte med Leif GW Persson, Margie Orford, Johan Theorin og Mark Billingham. Programleder: Asbjørn Slettemark

Leif GW Persson

54

OP-5 TIMEN med Asbjørn Slettemark og Aslak Nore. Gjester: Mark Billingham, Shane Kuhn og Derek B. Miller

Halvbroren kl. 13.00 Narvesen kl. 15.30 Tanum kl. 16.00 teaterkjellern kl. 18.15 Centralteatret kl. 20.00

KRIMMAGA S I N ET  pr o gr am

Johan Theorin

Norli kl. 15.30 teaterkjellern kl. 18.15 Centralteatret kl. 20.00

Døden går til scenen

av Gunnar staalesen Centralteatret Hver kveld kl. 20.00


Fredag 7. mars Klokkeslett

Åsted Cappelen Damm Halvbroren

11.45

13.15 14.45

15.00

15.30

16.00

17.45

20.00

PROGRAM

Cappelen Damm Halvbroren

døden på norsk Jørn Lier Horst, Jan-Erik Fjell, Kurt Aust og Jan Ove Ekeberg. Programleder: Sarah Natasha Melbye BLODBAD: M.J. Alridge, Olivier Truc, Derek B. Miller og Belinda Bauer. Programleder: Tom Egeland

Cappelen Damm Halvbroren

Psykiatri og krim: Torkil Damhaug, Eystein Hanssen, Jan Mehlum og Jorun Tørring. Programleder: Trude Teige

Cappelen Damm Halvbroren

Krimromanene og virkeligheten Hanne Kristin Rohde, Jørn Lier Horst, Chris Tvedt, Elisabeth Gulbrandsen og Marit Reiersgård. Programleder: Aslak Nore

Cappelen Damm Halvbroren

Hvordan bruke virkelige hendelser i krim: Hans Olav Lahlum, Jakob Melander, Jan Ove Ekeberg og Kurt Aust. Programleder: Tom Egeland

Cappelen Damm Halvbroren

finnes det en nordisk krimformel? Olivier Truc, Johan Theorin, Mons Kallentoft, Ørjan N. Karlsson og Gunnar Staalesen. Programleder: Kari Birkeland

Eldorado

Krimkafé: Leif GW Persson, Viveca Sten og Hans Olav Lahlum

tanum

Krimkafé: Piper Kerman, Johan Theorin og Jørn Lier Horst. Programleder: Asbjørn Slettemark

Cappelen Damm Halvbroren

Mord, mennesker og konspirasjon – Tom Kristensen, Jan-Erik Fjell, Arild Aspøy og Torkil Damhaug. Programleder: Fredrik Wandrup

ark

Krimkafé: Frode Granhus, Belinda Bauer og Mons Kallentoft

Narvesen Continental

Møte med Yrsa SigurdarÐottir

Teaterkjellern

Fredagspils med Tom Egeland og ny norsk krim Ole Kristian Ellingsen, Ragnar Enger, Ann-Christin Gjersøe, Marit Reiersgård, Monika N. Yndestad, Hanne Kristin Rohde og Frode Granhus

Teaterkjellern

OP-5 timen med Asbjørn Slettemark og Aslak Nore. Gjester: Anne Holt og Chris Tvedt

Teaterkjellern

Handler amerikansk krim om hevn og norsk om rettferdighet? Jørgen Jæger, Vidar H. Andersen, Tom Egeland, Eystein Hanssen, Jorun Thørring og Gunnar Staalesen. Hva vi har lært av Jo Nesbø med Knut Nærum og tekstforfatterne fra Nytt på nytt: Askild Hagen og Jørgen Mehren

Cappelen Damm Halvbroren

Teatervorspiel: Quiz: Hva kan Gunnar Staalesen og Tom Egeland om sine egne bøker? med Gunnar Staalesen og Tom Egeland Programledere: Fredrik Wandrup og Tom Stalsberg

Centralteatret Hovedscenen

DØDEN GÅR TIL SCENEN av Gunnar Staalesen. En mini krimfarse. BLODBAD: Møte med Tom Egeland, Piper Kerman, Yrsa Sigurðardóttir og Torkil Damhaug

Cappelen Damm Halvbroren

Dagbladets krimquiz ved Tom Stalsberg og Fredrik Wandrup

KRIMKAFÉ i Cappelen Damm-huset: Seierherrene Bistro

Restaurant Seierherrene i Cappelen Damm-huset er åpen både fredag og lørdag fra kl. 17 til kl. 23 (begrenset meny fra kl. 17 til kl. 19).

Program på web-tv Flere av programmene vil bli streamet og sendt direkte på www.dagbladet.no,

www.forlagsliv.no, og www.krimfestivalen.no. Der vil det også komme en rekke intervjuer og stemningsrapporter fra festivalen. Forbehold om programendringer. Oppdatert program, se www.krimfestivalen.no. Tanum kl. 15.00

Centralteatret kl. 20.00

Yrsa SigurdarÐóttir Centralteatret kl. 20.00

Knut Nærum Cappelen Damm

Halvbroren kl. 12.30 og kl. 14.30

5555

M  AGASI N ET prog ra  m p r oKgRrI M am K RIMMAGAS I N ET

fredag

Piper Kerman


lørdag

LØrdag 8. mars Klokkeslett

13.15 1430 14.45

15.30

17.30

19.00

22.30

Åsted

PROGRAM

Cappelen Damm Halvbroren

Dødstrømpene Jorun Thørring, Sidsel Dalen, Marit Reiersgård, Unni Lindell og Monika N. Yndestad. Programleder: Trude Teige

Cappelen Damm Halvbroren

KRIM i verdens rikeste land: Sidsel Dalen, Jan Ove Ekeberg, Tom Kristensen, Marit Reiersgård og Hanne Kristin Rohde. Programleder: Fredrik Wandrup

ark

Krimkafé: Piper Kerman, Jørgen Jæger og Jørn Lier Horst

eldorado

Krimkafé: Hanne Kristin Rohde, Øystein Wik og Jørgen Jæger

Cappelen Damm Halvbroren

Karakter eller plot? Torkil Damhaug, Hans Olav Lahlum, Sonja Holtermann, Ann-Christin Gjersøe og Frode Granhus

Cappelen Damm Halvbroren

Hvordan påvirker filmer og tv-seriene krimlitteraturen? Chris Tvedt, Jørn Lier Horst, Jan Mehlum og Ørjan N. Karlsson. Programleder: Nils Nordberg

Narvesen Continental

Møte med Hans Olav Lahlum

Cappelen Damm Halvbroren

Orange is the new black med Piper Kerman Programleder: Asbjørn Slettemark

Teaterkjellern

Klassisk krimmatiné med Nils Nordberg • Sherlock Holmes lever, leve Sherlock Holmes ved Nils Nordberg • Radioteatret live med Andrea Bræin Hovig og Lasse Kolsrud • Norsk kriminallitteratur på 15 minutter: Knut Nærum

Teaterkjellern Cappelen Damm Halvbroren

Op-5 timen Krimbloggerne Aslak Nore og Asbjørn Slettemark med gjester Krim og musikaler med Øystein Wiik Knut Nærum: Norsk kriminallitteratur på 15 minutter

Cappelen Damm Halvbroren

Teatervorspiel med Krimteatersport ved Det andre teatret med Torgny Aanderaa, Camilla Frey og Eirik Skarsbø

Centralteatret Hovedscenen

DØDEN GÅR TIL SCENEN av Gunnar Staalesen. En mini krimfarse. BLODBAD: Møte med Hans Olav Lahlum, Jørn Lier Horst, Karin Fossum og Unni Lindell Programleder: Gunnar Staalesen

Cappelen Damm Halvbroren

Krimnachspiel Minikonsert med Chris Tvedt og gjengangerne

Arrangeres av i samarbeid med

Mediepartner:

56

KRIMMAGAS I N ET   pr o gr am


Skog er skummelt Ninni Schulman blir vettskremt av høye graner, og får skyhøy puls når hun går tur i skogen.

tekst  marian n fugelsø n i lssen

N

inni Schulman er oppvokst i skogen, men foretrekker helt klart åpne vidder der man har overblikk. Skog gjør henne redd. Kanskje det er derfor hun skildrer den med så sterk innlevelse i bøkene sine. Både i debutboken Jenta med snø i håret og årets bok, Svar hvis du hører meg, spiller skogen en viktig rolle. Svar hvis du hører meg er den tredje boken i serien om journalist Magdalena Hansson og politietterforskerne Petra Wilander og Christer Berglund. Det er tidlig morgen i oktober, og et jaktlag samles før de går til sine standplasser. Få timer senere blir en av elgjegerne, Pär, funnet død. Hans fjortenårige datter som var med ham, er sporløst forsvunnet. Kan en av jakt-kameratene ha ønsket ham så ille? Har hans tvilsomme forretninger blitt hans død? Den nye politisjefen i Hagfors,

Ninni Schulman

Svensk forfatter, f. 1972 Ninni Schulman vokste opp i bygda Lesjöfors i Østre Värmland. Siden 1995 har hun arbeidet som journalist, blant annet i Värmlands Folkblad, Se & Hör og Expressen. I dag bor hun i Stockholm, men tilbringer sommerferiene på familiens torp utenfor Hagfors.

Petra Wilander, tilhører jaktlaget, og er under samme mistanke som de andre. Det gjør mordetterforskningen mer komplisert. Handlingen i Svar hvis du hører meg utspiller seg i løpet av seks dager. Det er en kjærkommen avveksling fra alle krimromanene der det hoppes kronologisk frem og tilbake. At hverdagsliv, stemning og personer er skildret realistisk og ekte, er helt sikkert. I fjor tildelte Hagfors kommune Ninni Schulman årets kulturstipend. Juryen sa: «Vi kjenner igjen stemninger, vi ser bilder for oss, vi kjenner plassene som beskrives […] Vi stolte bygdefolk lever våre helt vanlige, mangefasetterte liv på et sted der uvanlige saker skjer, både oppdiktede og virkelige. Vi kjenner oss igjen.» Ninni Schulman selv legger vekt på at karakterene hennes nettopp er helt vanlige mennesker. «Vi gjør alle dumme ting som kan få helt andre konsekvenser enn det vi hadde forutsett. Det handler mye om tilfeldigheter og ubetenksomhet,» sier hun. I Sverige har bøkene hennes solgt over 200.000 eksemplarer, og også omverdenen har fått øyene opp for Schulmans «hverdagskrim». Foreløpig er det åtte andre land som utgir henne.

Svar hvis du hører meg Kr 379,- Cappelen Damm Oversatt av Kari Engen

«Dette er ikke bare en historie om brå død, men like mye om relasjoner mellom mennesker. Ninni Schulman er dyktig til å skape karakterer som føles levende. Vanlige folk full av tvil og uoppfylte drømmer. Hennes miljøbeskrivelser er også ypperlige. Det merkes at hun brenner for distriktene» dagensbok.com

«I sin tredje kriminalroman, iver Schulman autentisk og spennende om vanlige mennesker og deres svakheter.» Östgöta Correspondenten

«Bygdemiljøet er skildret med stor kjærlighet. Jeg kjenner duften av skog og blir våt på føttene der jeg i fantasien vandrer sammen med romanfigurene. Jeg strekkleser og nyter.» Litteratur Magazinet

s ko g e r s kum m e lt   K RIMMAGAS I N ET

57


Det er én person som har herjet mer enn andre gjennom kriminallitteraturen de siste 30 årene: Seriemorderen. Men sporene etter ham går mye lenger tilbake enn man skulle tro. tekst  jørn li er horst

S

elv tilhører jeg dem som helst styrer unna disse psyko­ patene, både som leser og forfatter, og det måtte ti romaner til før jeg satte William Wisting inn i jakten på en seriemorder. Forarbeidet til Hulemannen ble en fascinerende reise inn i noen av de sykeste menneskesinn verden har sett. Selve begrepet seriedrap ble første gang brukt i amerikanske politirapporter på 60-tallet. På begynnelsen av 70-tallet innførte FBI det som begrep i saker der en gjerningsmann sto bak mer enn to drap begått på ulike steder til ulik tid. Fiksjon Sporene etter seriemorderen leder oss imidlertid flere hundre år tilbake i litteraturhistorien. Antakelig var William Shakespeare en av de første forfatterne som portretterte en seriedrapsmann da han skrev Macbeth i 1606. Etter først å ha

stukket den skotske kongen i hjel med kniv, ser Macbeth seg også nødt til å drepe flere av vaktene hans før han selv kan innta tronen. For å beholde makten blir også hærføreren Banquo, Lady Macduff og hennes sønn i tur og orden offer for Macbeths blodtørst. Gjennom hele 17- og 1800-tallet dukker seriemorderne opp i enkelte gotiske romaner om død, forfall, galskap, arvelige forbannelser, onde krefter og mørke makter. Den mest kjente er historien om Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street, fra 1847 – sist sett i Tim Burtons filmatisering fra 2007 med Johnny Depp som den hevngjerrige Benjamin Barker. Romanen The Lodger fra 1913 regnes som den første virkelige kriminalromanen om en seriemorder. Historien er skrevet av Marie Belloc Lowndes, men de fleste kjenner den nok fra Hitchcocks dramatisering fra 1927.

TRE AV DE VERSTE

1. Ed Gein. Formelt sett er Gein kun dømt for to drap, men mellom 1954 og 1957 tok han livet av og flådde seks kvinner. Han var besatt av tanken på å være kvinne og begynte som gravrøver. Han stjal ferske lik, flådde dem og sydde hudstykker sammen til en tettsittende drakt han kunne ha på seg. Blant gravene han åpnet var graven til sin egen mor. 2. Ted Bundy var aktiv over hele USA mellom 1974 og 1978.

Etter å ha nektet for alle anklager i mer enn ti år, tilsto han i 1987 å ha begått 28 drap og et tilsvarende antall voldtekter. Det faktiske antallet varierer, og enkelte etterforskere mener han

58

KRIMMAGA S I N ET  på xxxxxxxxxxxxxxxxx s po r e t av s e r i e mo rd x xexrxe x nx x x x

har minst 36 drap på samvittigheten. I dommen inngår nekrofili og likskjending.

3. Robert Pickton. Grisebonden Robert Pickton fra Vancouver ble i 2007 dømt for drapet på seks kvinner. Til en politispaner som infiltrerte fengselet som innsatt, fortalte han at han over en tjueårsperiode fra 1982 hadde tatt livet av til sammen 49 kvinner og hadde som mål å drepe 50. I samtalene på cella fortalte han også hvordan han kvalte ofrene før han tok dem med seg ut i grisehuset. Der hengte ham dem opp på kjøttkroker, tappet dem for blod og fjernet innvollene. Deretter matet han grisene med resten av likene.


I 1936 skrev selveste Agatha Christie om en seriemorder som arbeider seg gjennom alfabetet (The A. B. C. Murders), og i 1929 kom Thomas Burkes The Hands of Mr. Ottermole, som i 1950 ble kåret til verdens beste kriminalfortelling av Ellery Queen’s Mystery Magazine. Den som antakelig var den første norske litterære seriemorderen, dukket opp i Stein Ståles (alias Trygve Hirsch) roman Dødstonene fra 1942, der gjerningsmannen dreper unge kvinner og etterpå spiller Schumanns Träumerei på piano. Paradoksalt nok var det skaperne av den sosialrealistiske kriminalromanen, forfatterparet Sjöwall & Wahlöö, som for alvor bragte seriemorderen inn i den skandinaviske krimlitteraturen. Han dukker opp allerede i Roseanna, den første boken om Martin Beck fra 1965. Siden har Henning Mankell befestet seriemorderens posisjon gjennom flere av sine romaner om Kurt Wallander. Seriemorderen over alle seriemordere er likevel Hannibal Lecter. Den briljante psykiateren, som fra fengselscellen både bistår politiet i jakten på nye seriemordere samtidig som han kommuniserer med sine disipler, har blitt et av populærkulturens største ikoner. Han dukker første gang opp i Thomas Harris’ roman Red Dragon (Den røde drage) fra 1981. Mest kjent er han imidlertid fra The Silence of the Lambs (Nattsvermeren) som ble filmatisert med Jodie Foster i rollen som fersk FBI-agent og selvsagt Anthony Hopkins som den kannibalistiske seriemorderen. Fascinasjon Det er nok likevel slik at den som for alvor satte seriemorderen på kartet er en uidentifisert skikkelse fra virkeligheten med tilnavnet Jack the Ripper, som mellom august og november 1888 angivelig tok livet av minst fem prostituerte kvinner ved East End i London. Jack the Ripper har dukket opp i utallige bøker og filmer siden den gang. Det er ikke vanskelig å se hvor Marie Belloc Lowndes hentet inspirasjonen til tidligere nevnte The Lodger fra, der en knivmorder herjer i et tåkefylt London. Ripper var den første seriemorderen i historien som fikk internasjonal mediedekning, men grunnen til at saken fortsatt gir gjenklang i populærkulturen, er sannsynligvis at han aldri ble tatt, til tross for veldig mange teorier og hypoteser. Historien om Jack the Ripper kaster så lange skygger at han inspirerer forfattere også i dag. Den amerikanske krimforfatteren Patricia Cornwell ga i 2002 ut en bok der hun lanserte teorien om at maleren Walter Sickert var seriemorderen. Siden den gang har hun etterforsket saken sammen med en tidligere detektiv fra Scotland Yard og brukt én million dollar i et forsøk på å løse mysteriet. Neste år kommer boken som visstnok skal bevise at Jack the Rippers identitet ble holdt skjult gjennom en politisk konspirasjon.

TRE NORSKE

1. Brynhild Paulsdatter Størset fra Selbu er uten tvil den mest kjente norske seriemorderen. Hun kom fra Selbu, men i 1881 dro hun til Amerika og tok etter hvert navnet Belle Gunness. Det antas at hun tok livet av i alt 70 personer og fôret grisene sine med likene. Det først offeret var ektemannen hennes, Mads Sørensen fra Drammen, som ble drept med gift, trolig for å innkassere forsikringspengene. Hun giftet seg på nytt med Peder Gunness fra Kongsberg. Han fikk hodet knust med en kjøttkvern. Senere annonserte hun i en norskspråklig avis etter friere. Belle Gunnes var drevet av pengebegjær og hat mot menn, og hun regnes i dag som en av Amerikas mest kjente kvinnelige seriemordere. Hun har til og med fått oppkalt et ølmerke etter seg. 2. Edgar Antonsen. På 1970-tallet var Antonsen-brødrene et begrep som skapte frykt i Norge. Storebror Edgar Antonsen ble dømt for fem voldtekter og tre drap, og tok sitt eget liv i 1993 etter at han hadde forgrepet seg på den ti år gamle datteren til sin egen tilsynsfører. Det første offeret var en 81 år gammel nabo­ kvinne i Horten. Hun ble kvalt for å dekke over at Antonsen hadde stjålet penger fra henne. Sommeren 1974 plukket han og den yngre broren opp en 31 år gammel kvinne som haiket hjem fra jazzfestivalen i Molde. Under turen tvang de henne med seg inn i en tunnel hvor hun ble voldtatt og drept. Brødrene var også sammen om det siste drapsofferet, en 12 år gammel jente som ble voldtatt og kvalt på ei hytte i Ørsta. 3. Roger Haglund. Tistedalsdrapene har blitt et begrep i norsk kriminalhistorie. Totalt fire mennesker ble drept i løpet av drøyt ett år. I 1991 ble et søskenpar brutalt knivstukket, drept og ranet i sitt hjem i Tistedal. Ett år seinere ble en pensjonist drept og dumpet i en komposthaug i sin egen hage. Saken hadde lenge status som forsvinningssak. Nesten ett år seinere fant noen naboer liket, og plutselig hadde politiet tre uoppklarte rovmord i en bygd med 2000 innbyggere. På lille julaften 1992 skjedde det igjen. Den lokale handelsmannen på Quickly matsenter ble funnet skutt og drept i sin egen bil, og det lille tettstedet nær Halden ble plutselig sentrum for en av etterkrigstidens største politietterforskninger. Etter­ forskerne klarte etter hvert å sette drapene i sammenheng med hverandre. Roger Haglund ble pågrepet og tilsto drapene, samt å ha ranet den lokale sparebanken. Haglund ble dømt til 21 års fengsel og 5 års sikring. Han ble løslatt i 2006 og døde 73 år gammel i 2011.

Norske Belle Gunness er en av de verste kvinnelige seriremorderne

Ed GEin skal være inspirasjonskilden til Hannibal Lecter Ted Bundy var en sjarmerende seriemorder med minst 28 liv på samvittigheten på s p o r e t av s e r i e m o r d e r e n   K R IMMAGAS I N ET

59 




Også andre virkelige seriemordere har inspirert forfattere. Både Norman Bates i Robert Blochs roman Psycho og Hannibal Lecter skal være inspirert av Ed Gein som på 50-tallet drepte seks mennesker. I tillegg stjal han lik fra graver og brukte delene til å lage masker, klær og møbler. Han lagde også belter av brystvorter og brukte hodeskaller som suppetallerkener. I huset hans fant politiet blant annet fire neser, ni masker laget av menneskelig hud, en lampeskjerm av ansiktshud og ni kjønnslepper i en skoeske. Det er enkelt å forstå at det er lettere for en forfatter å bruke ingredienser fra virkelige hendelser enn å konstruere dem selv. Faktiske hendelser og karakterer gir troverdighet til handlingen og romanen legitimitet. Svenske Sture Bergwall, bedre kjent som Thomas Quick, klarte gjennom sine konstruerte tilståelser å lure politi, presse og publikum til å tro at han hadde begått 17 drap. En slik uklar skillelinje mellom hva som faktisk har skjedd og hva som kunne ha skjedd, der forfatterne beveger seg i spenningspunktet mellom erkjent fiksjon og antatt virkelighet, gjør det mulig for forfattere å konstruere historier som leserne kan tro på. Sengevætere Geniale seriemordere har alltid lekt katt og mus med politiet, men de siste 30 årene har de i litteraturen blitt både galere og mer brutale. Seriemorderne opptrer heldigvis hyppigere i litteraturen enn i virkeligheten. Ved Radford University har noen forskere forsøkt å systematisere kunnskapen om virkelighetens seriemordere. Tallmaterialet er ganske talende: Siden 1960 er det domfelt 1982

… og TRE SOM SLAPP UNNA

1. Zodiac-morderen Zodiac-morderen opererte i California på

slutten av 60-tallet og starten av 70-tallet. Gjennom en rekke ertende og kodete brev som han sendte til forskjellige avisredaksjoner i San Francisco-området, hevdet han å ha drept så mange som 37 personer, selv om politiet bare har klart å knytte ham til fem drap og to drapsforsøk. Brevene var undertegnet Zodiac. Flere av dem inneholdt kryptogrammer. Bare ett av dem er dekryptert, og ifølge morderen selv er hans virkelige identitet gjemt i brevene.

2. The Doodler The Doodler sjekket opp ofrene sine på nattklubber og barer for homofile menn i San Francisco på 70-tallet. Han fikk navnet sitt fordi han ofte satt med papir og penn og drodlet under møtet med sine ofre. I alt 14 menn ble drept av Drodleren, mens tre ofre overlevde. Det å være homofil i USA på 70-tallet var fremdeles skambelagt, og ingen av de overlevende ville komme ut av skapet for en åpen rettssal. En av dem skal ha vært en kjent person i underholdningsbransjen, mens en annen hadde diplomatisk status. Politiet avhørte en mistenkt, men han innrømmet aldri å stå bak de mange mordene. Navnet til den mistenkte har aldri blitt offentliggjort, og saken er ennå ikke oppklart. 3. Clevelands gale slakter The mad Butcher of Kingsbury Run

var en seriemorder som drepte og parterte minst 12 mennesker på 30-tallet. Han gikk etter hjemløse og fattige, og enkelte etterforskere mener at det kan inngå mer enn 40 ofre i serien av drap. Ofrene var av begge kjønn, og dødsårsaken var i mange tilfeller selve parteringen. Mennene ble som regel i tillegg kastrert. Ikke alle ofrene ble identifisert, ettersom hodene deres ikke ble funnet. I et forsøk på å finne noen forbindelse mellom ofrene og drapsmannen fikk etterforskerne laget gipsavstøpninger av flere av ofrene. Dødsmaskene ble stilt ut, noen med det virkelige håret fra ofrene, og tusenvis av mennesker gikk for å se dem. To av ofrene ble identifisert, men de fleste er fortsatt uidentifisert – det samme er selve drapsmannen.

60

KRIMMAGA S I N ET   på s po r e t av s e r i e mo r d e r e n

seriemordere i USA. Antall ofre er 8653. Med det står seriemordere bak om lag 2 prosent av de 17 000 årlige drapene i USA. Av det samme tallmaterialet fremgår det at i verden for øvrig har det bare operert 736 seriemordere i samme periode. Tatt i betraktning at USA bare utgjør 5 prosent av verdens befolkning, kan denne typen forbrytelse altså sees på som et amerikansk fenomen. Forskningen gir imidlertid ikke noe entydig svar på hva slags menneske en seriemorder er. Innpå 60 prosent av dem var riktignok sengevætere inntil de var tolv år, men det er en myte at de har svært høy intelligens. Det finnes imidlertid fellestrekk. De fleste er ugifte, hvite menn som har vokst opp med enslige mødre og har hatt liten eller ingen kontakt med sine fedre. Motivet er gjerne følelsesrelatert, og de fleste seriemord er seksuelt orienterte. Mange defineres av rettspsykiatrien som psykopater, og lider altså av personlighetsforstyrrelser snarere enn å være psykotiske. Seriemorderne kan utad virke helt normale, og de kan gjerne også ha sjarmerende og sympatiske trekk. Det er vanligvis ingen relasjon mellom gjerningsmann og offer, likevel blir ikke ofrene tilfeldig valgt. Seriemordere velger gjerne ut ofre med ytre likhetstrekk. Tiden som går mellom hvert mord, kan variere mellom timer, dager, uker, måneder eller år. Framgangs­ måten er gjerne den samme hver gang, og det er ofte det som setter etterforskerne på sporet av dem. En forundelig fascinasjon Seriemordere lokker fram en forunderlig fascinasjon hos de fleste av oss. Disse morbide historiene om mennesker som føler seg levende kun når de dreper, vekker vår nysgjerrighet. Mange av oss har en dragning mot det som er uforklarlig, og for de fleste mennesker er seriemorderen bortimot umulig å forstå. Mangelen på empati, fraværet av dårlig samvittighet, at noen kan føle begjær og tilfredsstillelse ved å bortføre, torturere, voldta, lemleste, drepe, ja, i noen tilfeller til og med spise et annet menneske. Som få andre personifiserer seriedraps­mannen det vi anser som den rene ondskap. De fleste av oss er heldigvis forskånet fra den i livene våre, men vi kan forholde oss til den på trygg avstand, i romanform, på kinolerretet, i en tv-serie. Vår menneskelige nysgjerrighet er sammensatt og kompleks. Vi er både sensasjonslystne og empatiske på samme tid, vi senker farten og glaner når det har vært en trafikkulykke, og de færreste av oss blir sittende i sofaen hvis en politibil stopper utenfor naboens hus. Vi sitter i timevis foran Nyhetskanalen når store ulykker og naturkatastrofer inntreffer. Og selv som tilskuere kan vi kjenne adrenalinet som jobber i kroppen. Vi kan få dårlig samvittighet for den upassende tilfredsstillelsen det gir oss, men kan nok ikke klandres. Adrenalin har en kraftig, euforisk og til og med vanedannende virkning på oss. Bare tenk på et barn som gjerne kjører karusell helt til det kaster opp. Som underholdning har altså disse historiene et eget mørke og en egen kraft i seg som drar leseren med og lar ham eller henne glemme virkeligheten for en stund. Eller kanskje ikke. For i leserens bakhode ligger den pirrende vissheten om at seriemordere kan være tilsynelatende helt vanlige mennesker, uten ytre tegn som sier noe om ondskapen de bærer på. Uavhengig av hvor mange ofre de har på samvittigheten eller hvor bestialsk de begår sine drap, våkner de opp hver morgen til vante rutiner. De er monstre skjult i det dagligdagse, mordere som triller handlekurver, går på kaffebar, lufter en hund i parken eller befinner seg inne bak naboens dør.


10 KJAPPE 1. Hvor langt fra virkeligheten er norske krimromaner? Det er en bredde i norsk krim som gjør at

vi finner begge ytterpunktene, men på sitt beste har den evne til å imitere levende liv med originalitet og eleganse.

2. Er karakterene eller plottet det viktigste i krimromaner? Et plott må forankres i karakterer som er minst like spennende som selve krimgåten.

3. Hvorfor er vi nordmenn så glade i krim? Fra tidenes

morgen har et av de viktigste elementene ved historie­ fortelling vært å underholde. Som underholdning har kriminallitteratur en egen vitalitet som drar leseren med inn i noe spennende og gjør ham eller henne i stand til å glemme alt omkring seg. Det dreier seg om å finne løsningen på en gåte; etterforskeren skal gjenopprette en orden som er blitt forstyrret, og i vår kaotiske virkelighet har en slik gjenopprettelse av lov og orden en appell til leseren.

4. Hvilken krim tv-serie har du likt best? Columbo,

med Peter Falk i rollen som den rufsete og skjeløyde drapsetterforskeren. Jeg likte hvordan han kom tuslende inn på åstedene i brun frakk og løste sakene ved hjelp av deduksjon i stedet for knyttnevene. Han var min første antihelt.

5. Hvorfor blir krim både i bøker og tv mer og mer grotesk voldelig? Det kan påstås at det har en

sammenheng med at vi lever i et stadig mer brutalt og voldelig samfunn, og at kriminalromanen speiler den utviklingen. For meg fremstår det som spekulativt.

8. Er det forskjell på kvinnelige og mannlige krimforfattere? Det er forskjell på forfattere. Hver forfatter

har sin egen stemme som er preget av det livet han eller hun har levd. Om du er mann eller kvinne, er avgjørende for hvilke livserfaringer du gjør deg. Det gir seg utslag i valg av tematikk og uttrykksmåte i bøkene.

9. Hva er din favorittkrim? Jeg har ingen favoritt, men De dødes tjern er for eksempel en av de mest spennende bøkene jeg har lest. Med en snedig oppbygd historie, mesterlige naturskildringer og helt spesielle rammer rundt handlingen, sniker historien seg inn under huden. Noe av det samme finner du i Jernvognen som ble utgitt første gang i 1909 og er omtalt som en av verdens ypperste kriminalgrøssere. Likeledes den stemningsmettede Døde menn går i land. En uslåelige blanding av psykologisk drama og besnærende tankelek. 10. Hvorfor begynte du å skrive krim? Jeg har vokst opp

med Lørdagsbarnetimen. Som oftest var jeg så utålmodig etter å høre fortsettelsen på hørespillene, at jeg skrev den selv. Vanligvis syntes jeg også at min versjon var bedre enn den jeg måtte vente en uke på å få høre. Jeg har altså alltid vært glad i å skrive. Jeg husker imidlertid godt den kvelden jeg begynte å skrive på det som etter hvert ble debutboken min. Jeg lå hjemme i senga og leste ferdig en norsk krimbok. Så brettet jeg den sammen, kastet den i veggen og stønnet høyt at dette kunne jeg gjøre bedre selv – hvorpå kona svarte: Gjør det, da! Så slukket jeg lyset, lå og vred meg en halvtime før jeg stod opp og begynte å skrive.

6. Er krim litteraturens død eller redning? Litteraturen kommer aldri til å dø, men taper nok terreng i enkelte segmenter. Krim er ”brukslitteratur”. Den er mer tilgjengelig og relevant for den gjennomsnittlige leser og puster dermed liv i litteraturen.

7. Er svensk krim bedre enn norsk? Jeg må nok innrømme

at jeg lenge har hatt en forkjærlighet for den svenske krim-tradisjonen, men nei, da. Vi slår svenskene. Der også.

jørn lier horst, Norsk forfatter, f. 1970 Med sine spenningsromaner om politimannen William Wisting anses Jørn Lier Horst som en av Norges fremste krimforfattere. Horst arbeider som etterforskningsleder ved politiet i Vestfold, og kjenner godt til både miljøet og metodene han skriver om. I tillegg til spesialutdannelsen fra politiet har han studert kriminologi, filosofi og psykologi. Handlingen i bøkene hans er som hentet rett ut av en politimanns hverdag, både når det gjelder rutinene og dramatikken. Jørn Lier Horst er født 1970 i Bamble, og debuterte i 2004 med Nøkkelvitnet. Han fikk Rivertonprisen i 2013 for Jakthundene.

x x x xpå x x sxpxoxrxextxav xxx s exrxixe x mxoxrxdxex rx en x   K R IMMAGAS I N ET

61


Klassisk krim = Hans olav lahlum


Karin

Fossum

– kriminelt god festivalforfatter tekst  hans h. skei

foto  ari ld sønstrød

Gjennom to tiår har Karin Fossum skrevet intelligent og utspekulert krim på høyt internasjonalt nivå. «Krimdronning» blir stadig misbrukt, men her er det på sin plass.


K

arin Fossum debuterte i svært ung alder med diktsamlingen Kanskje i morgen (1974), som til tross for at den fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris, først ble fulgt opp med en ny samling i 1978 – Med ansiktet i skygge. Hun ga så ut et par novellesamlinger (I et annet lys, 1992 og Søylen, 1994), og var altså etablert forfatter med gode bøker i to av skjønnlitteraturens mest krevende genrer.

Kriminalforfatter i særklasse

Det var ingenting så langt som tilsa at hun skulle bli kriminalforfatter i særklasse, men etter debuten med Evas øye i 1995 og norsk og nordisk pris for årets beste kriminallitterære arbeid året etter for Se deg ikke tilbake, var hun etablert i fremste rekke i norsk kriminallitteratur. Det er blitt 12 kriminalromaner til i årene frem til 2014. Dessuten har hun skrevet andre, «vanlige» romaner – De gales hus (1999), Jonas Eckel (2000), Natt til fjerde november (2003) og Brudd (2006) mellom alle krim- og spenningsromanene der spørsmålet om hvem ofte synes mindre viktig enn spørsmålet om hvorfor. Det er et kjennetegn ved flere av Fossums krimromaner at de undersøker avvikende atferd eller syke sinn. Selv om politiarbeid og etterforskning alltid er med i bøkene, hender det at

Det er et kjennetegn ved flere av Fossums krimromaner at de undersøker avvikende atferd eller syke sinn. dette er så vidt lite sentralt at bøkene utfordrer grensene for hva vi forventer krim skal gjøre og hva oppklaring og avsløring skal føre til. Den psykologiske spenningsromans makabre og urovekkende sider, så å si direkte fra kjellerdypet i forvridde sinn, blir brukt ofte og med suveren beherskelse i galskapsberetninger som løper parallelt med fortellinger om nitid etterforskning der alle politiromanens elementer også er på plass.

Konrad Sejer – en stødig politimann

Fossums første kriminalroman var altså Evas øye – en spennende og effektivt fortalt historie om en fattig kvinnelig kunstner, Eva, som treffer en gammel venninne med store penger gjemt unna. Men så blir Eva vitne til et drap, trekkes nærmest uforvarende inn i drapssaken og kommer i en utsatt stilling. Romanen er fortalt vekselvis fra offerets og etter­ forskernes perspektiv, og her møter vi for første gang Konrad Sejer som senere har opptrådt i 12 bøker – det vil si alle Fossums krimbøker bortsett fra én. Han er en rolig og stødig politimann som aldri lar seg vippe av pinnen, og som før eller siden – ofte går det svært langsomt – kommer til bunns i de mest kompliserte saker. Sejer er enkemann, men har godt selskap i bikkja, og litt etter litt får vi mer innsyn både i hverdagsliv og tanker hos denne prototypen på den seriøse etterforsker, nært beslektet med utallige etterforskere hos andre krimforfattere, og samtidig ulik og helt individualisert. Sammen med den langt yngre og mindre erfarne Jacob Skarre utgjør han et etterforskningsteam som i alle fall ikke fører til at etterforskningen trekker ut og bøkene blir lange på grunn av dårlig politiarbeid – noe som ellers skjer altfor ofte i kriminal­l itteraturen. Konrad Sejer etterforsker selvsagt også i Fossums andre kriminalroman, Se deg ikke tilbake, som faktisk ble innledet ved slutten av den første boka. Det er en bok om grundig etterforskning med alt fra åstedsgranskning med fotograf og rettsmedisiner, barnetegninger og datakoder, obduksjon og en endeløs rekke intervjuer med alle i nabolaget.

Tett på to

Jeg skal gå litt nærmere inn på to av Fossums krimbøker, uten at det nødvendigvis betyr at disse er mine favoritter eller de beste blant de 13 vi så langt har fått. Alle bøkene er forskjellige, faktisk mer ulike enn det vi finner hos krimforfattere flest, og de er derfor også spennende, underholdende, medrivende eller ganske enkelt gode ut fra forskjellige kriterier. De to bøkene jeg har valgt er Se deg ikke tilbake og Djevelen holder lyset – begge

Karin Fossums kriminalromaner:

1995

Evas øye

64

1996

1997

Den som frykter ulven

Se deg ikke tilbake

KRIMMAGA S I N ET  k ar i n fo s s um

1998

2000

Elskede Poona

Djevelen holder lyset

2002

Svarte sekunder


fra relativt tidlig i forfatterskapet (1996 og 1998). Jeg oppfatter begge som typiske og representative for forfatterskapet – mer enn den glitrende Elskede Poona (2008) eller for så vidt Jeg kan se i mørket (2011) som er en forbryterroman i jeg-form og er vel verdt en nærlesning. Men det får bli en annen gang. Nå noen ord om de to utvalgte bøkene:

I Djevelen holder lyset har Fossum skrevet en uhyggelig psykologisk roman ved å blande elementer fra kriminalromanen og forbryterromanens urovekkende nattsider.

En utspekulert struktur

Se deg ikke tilbake begynner med et barn som blir bortført, men det urovekkende og skremmende som vi tror skal bli hovedsak, løser seg opp. I stedet fører det oss videre til liket av en ungpike ved Ormetjern. Av uforklarlige grunner har noen myrdet en sporty praktjente på 15 år – Annie Holland. Etterforskning settes så i gang, fra åstedsgranskning med fotograf og rettsmedisiner, til barnetegninger og datakoder, til obduksjon og en endeløs rekke intervjuer med alle i nabolaget. Konrad Sejer leder politiarbeidet, som avslører løgner, fortielser, ja, kanskje endog drap i fortidshistorien til de mange mistenkte. Saken står lenge i stampe, ikke minst pga. kompliserte familie­forhold og behov for å dekke ting som egentlig er kriminalsaken uvedkommende. Fossum utstyrer sine hovedpersoner med problematisk oppvekst og ødeleggende familieforhold; bl.a. har Annies kjæreste, Halvor, en forferdelig bakgrunnshistorie. Spor, tråder, mistanker – en hel flokk mistenkte – og en enda større mengde forklaringer gjør dette til en detaljert, tett og

2004

2007

velskrevet bok der det ikke er lett å tenke seg hvilken retning saken vil ta. Etter hvert tetner saken til, nettet snører seg sammen om én mistenkt; løgn og forstillelse erstattes av nye og overraskende fakta. Noen opplysninger som fører saken på riktig spor, kommer lovlig sent for leseren, men ellers topper saken seg i et dramatisk kappløp om hvem som når fram til morderen først – der liv igjen står på spill. Se deg ikke tilbake er en spennende bok, en langsom beretning, med utsettelse og digresjoner og spenningsstigning, og med god tid til å gjøre mye annet ved siden av intrigens utvikling og gåtens løsning. Lenge blir mørket tettere rundt politiets arbeid og rundt leserens spekulasjoner. Men så letter tåken, og vi puster lettet ut – og begynner å tenke. Mer kan vi ikke forlange av en kriminalroman, eller av en hvilken som helst roman for den saks skyld. I Djevelen holder lyset har Fossum skrevet en uhyggelig psykologisk roman ved å blande elementer fra kriminalromanen og forbryterromanens urovekkende nattsider. Kriminal­ romanen med forbrytelse og etterforskning i sentrum tilbyr et fast mønster og en nærmest formel-aktig struktur. Dette gjør at sjangeren nærmest garanterer leselighet og en form for trygghet, til tross for all voldelighet og grusomhet som avdekkes. Men sjangeren kan varieres og tøyes i mange retninger, og det er nettopp i yttergrensene av det velkjente mønster vi finner de mest spennende kriminalromaner i dag. Djevelen holder lyset kan som Fossums fjerde krimroman bruke faste politietterforskere og et gjenkjennelig miljø og utnytter det faste og trygge som et fast punkt i en roman der det skremmende, avskyelige, nattsvarte dominerer over de dagklare forbrytelser som lar seg etterforske og forstå. Djevelen holder lyset har en utspekulert struktur. Den er en vanlig tredjepersons-fortelling som skifter fokus mellom de to ungguttene Andreas og Zipp og politiet med Sejer og Skarre, men den er også i store deler en intens, svart og ravgal meddelelse fra Irma Funder til en verden som aldri har forstått

2008

2009

Den som elsker noe annet

Varsleren

Drapet på Harriet Krohn

Den onde viljen

2011

Jeg kan se i mørket

2013

2014

Helvetesilden

Carmen Zita og døden

Karin Fossum er utgitt i 35 land: Albania, Armenia, Bangladesh, Belgia, Brasil, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Israel, Italia,

Japan, Kina, Latvia, Litauen, Makedonia, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Russland, Serbia, Slovakia, Spania, Storbrittania, Sverige, Sør-Korea, Thailand, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland og Ungarn

ka r i n f o s s um   K R IMMAGAS I N ET

65


Andreas og Zipp hører til i en ungdomskultur hvor mange ser ut til å mangle feste i virkeligheten og uklar forståelse for grenser og grensesetting. En innmontert historie om et hagledrap på en ungdomsfest viser dette i klartekst, og gir også Fossum anledning til å skrive noe av den mest intense og skarpsindige dialogen i hele romanen når Sejer samtaler med drapsmannen som sitter fengslet. Samfunnet straffer forbryterne, Sejer og Skarre etterforsker og forhører og pusler mysterienes biter sammen, men når det gjelder å oppklare og straffe for forsvinningen av Andreas, kommer de til kort. Irma ser at det er Djevelen som holder det lys hun ser seg selv i, og med triumferende og djevelsk galskap utnytter hun den kontroll hun endelig en gang har over et menneske. Vi ser ned i dypet av en sjel med plager og hemmeligheter fra et langt og tilnærmet usynlig liv, og vi får uklare fornemmelser av hva hun har mistet og hevnet før. At mor til Andreas har forsøkt å være venninne for henne, kompliserer bildet av Irma enda mer. Mental forstyrrelse kobles med kroppslig forfall hos en stakkar av et menneske som slår helt over i en galskap som formidles til oss via glassklar, forvridd logikk.

Grotesk understrøm i fortellingen

henne. Irma forteller i førsteperson. Mye av det som skal skje i romanens øvrige beretninger, har allerede hendt når vi møter henne første gang. Likevel holdes spenningen ved like. Irma følger med i det som skjer rundt seg og våker over sin fryktelige hemmelighet. Leseren vet hvor den forsvunne og etterlyste er, lenge før han forsvinner og blir etterlyst, og spenningen knytter seg lenge til selve hendelsesforløpet frem mot det punktet hvor Irmas fortelling og romanens øvrige handling møtes, og vi kan følge en parallellutvikling mot en grufull og uunngåelig slutt.

Med bruken av flere fortellere, kursivert og uthevet skrift for å markere skillet i teksten, og med en urovekkende og grotesk understrøm i fortellingen Usikker ungdom

På et ytre handlingsplan forteller Djevelen holder lyset om rotløse og usikre ungdommer som driver omkring, leier videofilmer, drikker øl, og som nesten uten å tenke over det plager andre, gjør småkriminelle ting, og ser ikke hvor grensen går eller når de kan gå over den. Historien om den billedskjønne Andreas og vennen Zipp er svært godt og tilforlatelig motivert i sosiale forhold så vel som psykologiske spenninger. Det er en uavvendelig krise i vennskapet som indirekte fører til at Andreas blir borte i sammenheng med at de forsøker å rane en gammel dame (Irma).

66

KRIMMAGA S I N ET  k ar i n fo s s um

Med bruken av flere fortellere, kursivert og uthevet skrift for å markere skillet i teksten, og med en urovekkende og grotesk understrøm i fortellingen, slutter Fossum seg til de få kriminalforfattere som har innsett at det vel nok finnes ting som er upassende for en kvinne, men at jobben likevel må gjøres. Fossum står i en særstilling blant våre krimforfattere når det gjelder å forstå og beskrive forvridde sinn, innestengte følelser, annerledes og farlige tanker, fastlåste mennesker som tilsynelatende lever normale liv i rolige nabolag. Fortellerstemmen i bøkene er som oftest på nivå med de mange avvikerne, uten å se dem ovenfra og ned, uten å fordømme. Fossum er i stand til å undersøke, utlevere, forstå – og slik skape psykologiske thrillere heller enn tradisjonelle krimromaner, selv om etterforskerne så langt alltid har dukket opp. Det er bare å minne om andre bøker som Elskede Poona (2000) – en kriminalroman, men også en vakker kjærlighetsroman, med en vri mot slutten som i noen grad skaper tvil om skyldspørsmålet, men har gitt andre innsikter. Drapet på Harriet Krohn lar oss følge forbryteren eller gjerningsmannen, før Sejer ankommer og etterforskning settes i gang. Den som elsker noe annet beskriver voldsomt sterke følelser, og en type ensomhet som fører til galskap på grunn av avvik man ikke kan vedkjenne seg. Den onde viljen utfordrer også grensene for kriminalromanen, ved at det hans h. skei er helt andre spørsmål enn Professor i allmenn litt.vit. hvem som gjorde det, som står i sentrum. Men etterHans H. Skei er professor i forskning og oppklaring er allmenn litteraturvitenskap viktig også i de seneste ved Universitetet i Oslo, bøkene – Carmen Zita og president i Rivertonklubdøden (2013) og Helvetesilden ben. Han har skrevet en (2014). Disse bøkene og hele rekke artikler om kriminalFossums krimforfatterskap litteratur, mange av dem skal jeg gå grundigere inn på samlet i boken Blodig alvor i et foredrag under Krimfesti(2008). valen 2014.


13

om Fossum

Gunnar Staalesen: Karin Fossum er

uten tvil vår fremste rep­resentant for den psykologiske krimromanen. Samtidig tør hun å gjøre ukonvensjo­nelle grep i intrigen. Hun er definitivt en av mine personlige favoritter blant samtidige krimkolleger.

Johan Theorin: Det finnes mange

bra krimromaner, men i Elskede Poona fant jeg en medfølelse i fortellingen som jeg aldri har opplevd tidligere. Senere oppdaget jeg at det fantes en slik dyp menneskelig innlevelse i flere krimromaner, og de var alle skrevet av Karin Fossum.

Val McDermid: Både som forfatter og som leser har jeg stor respekt for Karin Fossum og hennes innsikt og medfølelse. Hun forstår uten å dømme og skaper liv i små lokalsamfunn som ingen andre kan.

Unni Lindell: Karin Fossum er

Sidsel Dalen: Karin Fossum går dypt inn i karakterene, og trenger ikke så mange ytre effekter for å få frem ondskapen i et forkvaklede menneskesinn. Det gjør historiene realistiske og skremmende. Hun er inspirerende!

Tom Egeland: «City Lights» i San

Francisco. Beatlitteraturens legendariske bokhandel. I kjelleren står en smal hylle med krim. Én eneste norsk bok. Karin Fossum. En fantastisk forfatter i celebert selskap.

Eystein Hanssen: De gangene krimsjangeren er under litterært angrep, tenker jeg at det er i denne sjangeren vi finner Karin Fossum. Da er liksom diskusjonen over. Hun er et forbilde for alle skrivende sjeler, uansett sjanger. Nils Nordberg: En av tidenes beste

norske krimforfattere, en som tør å gå egne veier og utfordre genrens konven­ sjoner – og lykkes. Hun opphever skillet mellom krim og litteratur.

ekspert på å få frem store katastrofer i små liv , eller omvendt. Hun speiler virkelig­heten gjennom sitt skarpe forfatterøye og går ofte utenfor sjang­ erens distingte grenser. Hun er mer enn en krimforfatter. Vi andre krimforfattere har henne som forbilde. Hun er en ener.

Hans Olav Lahlum: Er fortsatt litt

Jørn Lier Horst: Karin Fossum har alltid uroet meg. Gjennom sine kriminal­ romaner gir hun oss nære bilder av menneskets sårbarhet og skjørhet slik at det gjør vondt å lese. Det er godt gjort.

Trude Teige: Karin Fossum er min

Asbjørn Slettemark: Jeg er spesielt begeistret for de seneste bøkene til Karin Fossum, hvor hun skaper mørke univers inni hodet til hovedkarakterene sine. Det er slike bøker som gjør at man forstår hvordan hun er blitt en av de mest aner­kjente norske krimforfatterne internasjonalt.

uenig med meg selv i om Karin Fossum egentlig er en krimforfatter – men uansett klar på at hun er en av vår tids store sosialrealistiske og psykologiske romanforfattere.

favorittkrimforfatter. Først og fremst på grunn av hennes store psykologiske innsikt og måten hun går inn i forbryt­ ernes følelsesliv for å lete etter årsakene til forbrytelsene.

Fredrik Wandrup: Ikke uten grunn er Karin Fossum den av norske krimforfat­ tere som nyter høyest litterær prestisje hjemme og ute. Mysteriene er gode, stemningene nifse, menneskene ube­ regne­lige og språket hennes eget.

ka r i n f o s s um   K RIMMAGAS I N ET

67


Mørkets entertainer

Siden barndommen har Mark Billingham vært tiltrukket av det mørke i mennesket og av å levere underholdning som huskes. t e k s t   ja m e s k i d d o v e r s at t av i n g r i d s c h i b s t e d ja c o b s e n

I

dine senere romaner får leserne et innblikk i Thornes indre liv, tankerekker og (selv om vår innadvendte etterforsker ville hate tanken på dette) følelser. Holder du på å bli voksen? – Dette pleide å være de delene av bøkene som jeg var minst interessert i. Nå er de blitt delene som jeg er mest interessert i. Det er hva John Harvey kaller for «se ut av vinduet»-øyeblikk og Michael Connelly også gir sin helt, Harry Bosch, når han plasserer på ham på verandaen, så han kan lytte til jazz, se utover dalen og tenke over saker og ting. Nå for tiden har Tom Thorne mye mer å tenke på. Jeg har kommet i femtiårene, og har skrevet over et dusin bøker. Jeg er plutselig mindre interessert i fart og store smell … jeg fokuserer mindre på drivkraften i fortellingen. Det er fremdeles blod og ugjerninger, men det som virkelig hjemsøker Thorne, er nå hvorvidt han virkelig ønsker seg barn – ikke om han burde ha klart å fakke en bestemt morder. Denne minkende interessen for eksplisitt vold betyr nok at jeg kommer til å skrive annerledes bøker fremover.

68

Hvordan balanserer du kravene til klassisk krim og egne litterære visjoner? Du lytter til stemmen i hodet som fortel­ler deg at du må gjøre noe anner­ ledes. Når det er sagt, er jeg nok ikke

Beskrivelsene av sex og vold slo meg i bakken

disponert for å gi ut en tynn diktsamling eller en kokebok. Jeg elsker først og fremst krim. Jeg synes det er vanskelig å lese noe annet. Jeg trenger et lik, eller i det minste en biljakt, etter noen kapitler. Hvordan har oppveksten formet forfatterskapet ditt? Mattelæreren min leste Sherlock Holmesfortellinger når vi kjedet oss i timen. Og en sommer leste jeg Haisommer og Gudfaren. Ingen andre bøker har påvirket meg som disse. Beskrivelsene av sex og vold slo meg i bakken. På skolen leste vi bøker som Kamerat Napoleon (red.:

KRIMMAGAS I N ET   mø x xxxxxxxxxxxxxxxx r k e t s e nt e r tai n e r x x x x x x x x x

Animal Farm) og Drep ikke en Sangfugl. Selvsagt fantastiske bøker, men ettersom vi leste dem på skolen, føltes de likevel som lekser. De hadde ikke den kraften til å treffe meg i magen som en stor krimbestselger har. Underlig nok husker jeg at jeg kjøpte Tony Christies I Did What I Did For Maria. Det er en veldig mørk historie om en mann som venter på dødsstraff for å ha hevnet mannen som voldtok og drepte kona hans. En del av meg undres over at jeg i en alder av elleve var tiltrukket av den virkelig mørke litteraturen. Hva synes du selv om dine tidlige utgivelser? Jeg tenker at alle forfattere må ha skrevet to–tre romaner før man finner sin stemme. Før man høres ut som seg selv. Jeg tror at jeg i begynnelsen forsøkte hardt å skrive selvbevisst og vise litterære muskler. Jeg hadde sikkert lest for mye amerikansk hardkokt krim. Det er hva jeg likte og hva jeg fremdeles liker. Men det er ikke nødvendigvis den type forfatter jeg er.


I Sleepyhead (Red: på norsk kjent som NRK-TV-serien Thorne) lot jeg Thorne ha sam­taler med avdøde, hvilket nå gir meg frysninger fordi det er så klisjéfylt. Jeg fikk ham også til å like teknomusikk. Jeg forstod snart at dette ikke var riktig. Det er i de tidlige bøkene du gjør feil. Teknologi har forandret min skrive­måte. Det er begrenset hvor mange ganger du kan si «telefonen gikk tom for strøm» eller «overvåk­ nings-kameraet var i stykker». Det har helt klart gjort min jobb vanskeligere. Man ønsker å skape de jublende øyeblikkene av ahaopplevelser, som ville fått Agatha Christies eller Conan Doyles lesere til å gispe fordi forklar­ ingen er så smart. Jeg misunner nesten dem som skriver historisk krim, selv om de virkelig må gjøre forarbeid.

mennesker og forsikre dem om at de blir underholdt. Jeg har alltid likt å underholde andre. Fortjener ikke mennesker som har kjøpt dyre billetter å bli fornøyd? Jeg husker at jeg diskuterte dette med en annen komiker, etter at jeg så ham skrike til et sjokkert og lite fornøyd publikum i tjue minutter, i det jeg vil kalle en egoistisk selv-terapeutisk raptus. Etterpå spurte jeg om han virkelig ikke brydde seg om publikummet sitt. I korte trekk svarte han «Drit i dem, det der var for min egen skyld». Til denne dag har jeg aldri hatt noe til felles med forfattere som blåser i hva leserne måtte synes, og som hevder å kun skrive for seg selv. Når jeg skriver, ser den usynlige leseren meg over skulderen mot dataskjermen. Selv når jeg er ferdig, er boken bare blekk og papir. En bok er ikke en bok før den har blitt lest.

Jeg tenker at alle forfattere må ha skrevet to-tre romaner før man finner sin stemme. Har du noen rare skrivevaner? Jeg må kjøpe den samme notisboken hver gang jeg begynner på en ny bok. Jeg gjorde det med Sleepyhead og det virket, så jeg gjorde det igjen. Den er til for å samle brokker av samtaler, ideer til handlingen eller svar på spørsmål jeg får om jeg snakker med en politimann. Jeg kjøper én hvert år og setter pliktoppfyl­lende et klistre­ merke med «Thorne Bok X» på forsiden. Hvis de noen gang slutter å produsere dem, blir jeg virkelig ute av meg. Har ditt personlige behov for å underholde definert din karriere, som skuespiller, komiker og forfatter? Absolutt. Straks du blir bevisst at du er en som liker å glede massene – jeg har aldri forstått dem som omtaler dette med forakt – forstår du at det er din jobb å stå foran seks hundre

Innerst inne er jeg bare en som liker å vise meg frem. Kanskje jeg har ønsket oppmerksomhet, men det er også hva jeg har vært god til. Det er min natur. Jeg var aldri den stille, ettertenk­somme typen, og jeg er stolt av å si at jeg har fått vise meg frem på mange måter så langt i livet. Jeg forsøkte å skrive morsomme fortel­linger på skolen. Hvis læreren spurte meg om å reise meg og lese høyt for klassen, fikk snakket etterpå meg gjennom uken. Det var fantastiske høydepunkt. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre å gjøre nå. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg ventet så lenge med å gjøre det. Men jeg er faktisk glad for at jeg brukte tjue år på stand-up. Jeg er glad jeg var skuespiller. Jeg er glad for at jeg gjorde alle disse tingene. For jeg ville ikke vært den forfatteren jeg er uten dem.

Begravet

kr 89,– Cappelen Damm oversetter Rune Larsstuvold Heftet

Tenåringen Luke Mullen ble sist sett etter skolen. Da gikk han inn i en bil sammen med en ung kvinne. Ingen forstår hvorfor han har forsvunnet. Men faren hans, en tidligere politimann, vet godt at jo lenger sønnen er savnet, desto større er sannsynligheten for at han er død når de finner ham. Lukes foreldre mottar så en anonym film. Den viser en mann som beveger seg bestemt mot Luke, med en sekk i den ene hånden og en sprøyte i den andre. Politietter­forsker Tom Thorne er sikker på at de har å gjøre med en farlig psykopat. Han vet at guttens liv nå henger i en tynn tråd, og at hvert minutt teller …

Mark billingham, Britisk forfatter, f.1961 Har skrevet en rekke manus for TV-produksjon og er også en etablert skuespiller og komiker. Han er den første krimforfatter som har vunnet den prestisjetunge «Theakstone Old Peculiar Crime Novel of the Year»-prisen to ganger. «Billingham vet nøyaktig hvordan man bygger opp en historie, inviterer deg inn, og låser så døren bak deg.» Michael Connelly, forfatter

xxxxxxxxxx mxøxrxke xx t sx xe x nx t exrxta x xi x nxe x r   K R IMMAGAS I N ET

69


Å skrive en

thriller

Jesus – hvem var han egentlig? Det er ett av temaene i Tom Egelands kommende roman Den trettende disippel. tekst  tom egelan d

I

f o t o   r ay m o n d m o s k e n

2001 utga jeg – til stor og rungende taushet – en roman om en underfundig skrue som kom over et eldgammelt gullskrin med et falmet manuskript. Skruen het Bjørn Beltø, boken het Sirkelens ende og det to tusen år gamle manuskriptet, ja det fortalte en helt annen historie om mannen vi kjenner som Jesus. I årene som fulgte skrev jeg tre spenningsromaner om Bjørn Beltøs eventyr om historiske, arkeologiske og teologiske gåter. I utgangspunktet skulle en tro at slike støvete temaer har en svært begrenset – og mildt sagt nerdete – leserkrets. Men nei. Heldigvis finnes det mange der ute som gjerne leser kodekrim side om side med action, police procedurals, seriemorder-thrillere, detektivhistorier og kriminal­gåter med utspring i den annen verdenskrig og den ukjente tvillingbroren til farens fetter.

Tom Egeland

Norsk forfatter, f. 1959 Tom Egeland debuterte i 1988 og har utgitt 12 romaner. I år kommer han med to nye: Den trettende disippel (i mai) og ungdoms­romanen Skatten fra Mikla­gard (til høsten). Egeland er tidligere journalist og redaksjonssjef i medier som Vi Menn, Aftenposten og TV 2. Han er bokanmelder i VG, styremedlem i Den norske Forfatterforening og har vunnet Rivertonprisen 2009 og ARKs barnebokpris 2013.

70

Gamle gåter Da jeg gikk i gang med Den trettende disippel, hadde jeg lyst til å plukke opp tråden fra Sirkelens ende: Hvem var egentlig Jesus? Var han Guds sønn – ja, en del av Gud – slik de kristne tror? Eller har ettertiden – bestående av teologer og troende, kirkefedre og velmenende tenkere – formet en Jesus Kristus som oppfyller profetiene i Det gamle testamente og våre akk så skjøre forventninger til en Messias i menneskeham? Å skrive en spenningsroman om slike akademiske og følelsesladde temaer er mildt sagt en utfordring. Men teologien er selvsagt bare et bakteppe for thrillerintrigen, som finner sted i vår egen tid. I Den trettende disippel forener jeg to

KRIMMAGA S I N ET  å xxxxxxxxxxxxxxxxx s k r iv e e n t h r i l l e r x x x x x x x x x

mysterier: Forsvinningen til den israelske arkeologen Moshe Mendelssohn i 1978 – etter at han kom over et gravkammer – og hemmeligheten til Bjørn Beltøs kollega Victoria, som ligger for døden etter et hjerneslag. Kanskje ikke så overraskende viser det seg at de to mysteriene henger sammen. Men på en langt mer dramatisk måte enn Bjørn Beltø kan forestille seg. Jakten på bokens sjel Disse linjene skriver jeg rett før jul – midt i manusinnspurten på Den trettende disippel. Jeg har ingen anelse om hvordan det vil gå med boken. Kanskje anmelderne vil slakte den. Kanskje leserne er lei av Bjørn og alle hans viderverdigheter. En slik usikkerhet tror jeg alle vi forfattere bærer i oss når en tekst som i måneder og år har levd i hodene våre med ett skal møte lesere og anmeldere. Hvordan tenker jeg som forfatter når jeg skriver en slik historie? Tenker jeg på deg – leseren? Tenker jeg: Hvordan skrive en bestselger? Tenker jeg: Hva vil leserne ha? Nei. Sant å si tenker jeg ikke i de baner i det hele tatt. At teksten skal bli lest av noen, er temmelig fjernt på manusstadiet. I stedet forsøker jeg å søke meg inn i det som – noe pretensiøst – kan kalles bokens sjel. Dens kjerne. Alle bøker begynner med en idé. En spire, et bilde, en stemning. Men derfra er veien lang frem til en ferdig roman mellom stive permer. Selv tilhører jeg den gruppen forfattere som tenker og planlegger før jeg skriver så mye som et ord. Andre forfattere foretrekker å skrive i vei uten å vite for mye. Det finnes ikke en riktig og en feil metode. Den riktige er det som fungerer.


Mine romaner er ofte komplekse. Flere tidsplan, flere personer, flere røde tråder som før eller senere løper sammen. Det betyr at jeg må ha stålkontroll. Som forfatter må jeg være en del av boken. Språk = musikk Noe av det vanskeligste med å skrive en bok – iallfall for meg – er å finne bokens språk, dens melodi og toneleie. Det kan være vrient nok å dikte opp en handling – lik en urmaker som skal overbevise et titalls tannhjul om å bli enige om hva klokken er – og å skape troverdige litterære figurer. Men å finne språket, er for meg noe av det mest krevende. Språk er mer enn en haug ord som følger etter hverandre i grammatikalsk logikk. Språk er musikk. Og enhver ny bok er en symfoni. Jeg kan bruke vel så lang tid på å finne

5 kjappe om Bjørn Beltø

Hvorfor er Bjørn Beltø albino? Han ble født sånn. Hvorfor er Bjørn Beltø arkeolog? Jeg ville lage en antihelt som var bare min. Dermed måtte jeg unngå fordrukne detektiver, politimenn med trøblete privatliv, journalister som var smartere enn politietterforskerne og andre typiske krimhelter. Jeg spurte meg selv: Hvem kunne det være spennende å følge på jobb rundt om i verden? Svaret ga seg selv: en arkeolog! Hvorfor kjører Bjørn Beltø rosa Citroën 2CV med sorte prikker? Hvorfor ikke? En fyr som Bjørn hører ikke hjemme bak rattet på en Ferrari, gjør han vel?

Bjørn Beltø-universet

Bare i Norge har bøkene om den nervesvake, albino arkeologen Bjørn Beltø solgt over en halv million eksemplarer. De er oversatt til 24 språk. I Italia alene er det solgt over 100.000 eksemplarer av Sirkelens ende. Beltø, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, etterforsker gamle gåter fra bibelhistorien og mytologien: • Sirkelens ende (2001): En arkeologisk oppdagelse på Værne kloster i Østfold

bokens språk som å planlegge handlingen. Først når jeg har funnet språket – et nytt språk fra bok til bok – føler jeg at det løsner. Aldri ferdig En roman består av en uendelighet av kompromisser, av valg, og store porsjoner med usikkerhet. Heldigvis finnes det forlagsredaktører. Når jeg har skrevet en førsteversjon av manuset, leverer jeg det til forlagsredaktøren min, Øyvind Pharo, som sammen med en håndfull medlesere gjennomgår teksten. Så har vi et manusmøte. De forteller hva de liker og hva de synes jeg bør jobbe mer med. Burde ikke det-og-det flyttes lenger bakover. Opptrer ikke Bjørn litt «out of character» i kapittel 23? Burde du ikke … Jo, det burde jeg. Så er det tilbake til pc-en, ensomheten og teksten. Og kompisen min, Bjørn Beltø.

Hvorfor sliter Bjørn Beltø med nerver? Jeg vil gjerne alminneliggjøre nerveproblemer. Det hefter noe klebrig ved nerver og angst. Men hvorfor det? Blåsvarte dager rammer de fleste av oss. Hvordan vil du selv karakterisere Bjørn Beltø? Jeg er veldig glad i Bjørn. Han er en sånn type som aldri gir seg samme hvor håpløst alt ser ut. Full av motsetninger. Livredd, men tøff. Fryktsom, men pågående og sta. Sliter med nerver og angst, men er likevel full av humor og selvironi. Glad i damer, men en sjenert kløne. Jeg tror noen hver kan kjenne seg igjen i ham.

sender Bjørn Beltø på jakt etter sannheten bak de bibelske evangeliene. • Paktens voktere (2007): Et drap på en prest og funnet av et manuskript ved Thingvellir på Island kaster nytt lys over Moses, Olav den hellige og de gammeltestamentlige Mosebøkene. • Lucifers evangelium (2009): En serie rituelle drap over hele Europa leder Bjørn Beltø til ruinen av Babels tårn i Irak – og til en oppsiktsvekkende oppdagelse om

Den 13. Disippel kr 349,– Aschehoug

Den 13. disippel er den femte

romanen om arkeologen Bjørn Beltø. En teologisk-bibelarkeo­ logisk kodethriller der et forsvinnings-mysterium leder Beltø til Israel, London og Italia for å finne løsningen på hvordan en arkeologisk utgraving i 1978 kan skape ringvirkninger helt inn i vår tid. Hva fant arkeologene i 1978, og hvorfor forsvant den kjente arkeologen Moshe Mendelssohn sporløst? Samtidig avdekker Beltø en hemmelighet like gammel som kristendommen selv. En hemmelighet som rokker ved vår forestilling om hvem Jesus egentlig var.

Satan. (Tildelt Rivertonprisen). • Nostradamus' testamente (2012): Beltøs granskning av spåmannen Nostradamus gir ny kunnskap om den bibelske Paktens ark og skjebnen til verkene fra biblioteket i Alexandria. • Den trettende disippel (mai 2014): En roman som fortsetter der Sirkelens ende slapp. Hvem var egentlig Jesus – og hvorfor vil Mossad skjule sannheten om Jesus for enhver pris?

x x x x x x x x x xåx xs x kr x ixvxexexnx xt x hxr x i lxlxe x r   KRIMMAGAS I N ET

71


i m fav

o

t • min

kr

tt ri

rit

• Mi n

kr

Min krimfavoritt Nils Nordberg

i m favo

Tom Egeland

Cormac McCarthy

Ikke et land for gamle menn Krim på nobelprisnivå! En intens, spennende og mesterlig skrevet thriller i gråsonen mellom krim, western og den genuint geniale romankunst.

Arthur Conan Doyle

Hunden fra Baskerville

Jeg hater dette spørsmålet; det oppfordrer til urettferdighet. Men jeg går aldri lei av Hunden fra Baskerville. Sherlock Holmes, deduksjon, gotisk atmosfære, vilt landskap og «fotsporene av en kjempemessig hund».

Knut Nærum

G.K. Chesterton

The Innocence of Fatner Brown Dette er den første og beste av fem samlinger noveller om den lavmælte katolske presten som nettopp på grunn av sin tro klarer å forklare det tilsynelatende overnaturlige. Lyriske og groteske gåter om halgshuggede lik og usynlige mordere.

Gunnar Staalesen

Karin Fossum

The Chill

Skumringstimen

Ross Macdonald

Johan Theori

Ross Macdonald var glitrende på intriger. Et godt eksempel er denne: The Chill fra 1964.

72

KRIMMAGASI N ET

mi n k r imfavo r it t

En stemingsfull, spennende og velskrevet roman om en liten gutts forsvinning. Intrigen er sammensatt og avansert, og dessuten troverdig. Gode personportretter og utmerkede miljøskildringer. En meget lesverdig og flott opplevelse av en betydelig forfatter.

Yrsa Sigur ardottir Agatha Christie

Crooked House En av de første bøkene jeg leste, og den forvandlet meg automatisk til en krimfan for livet. Det mest bemerkelsesverdige ved denne boken er den helt overraskende slutten med tanke på identiteten til morderen. Så imponerende at man må ta av seg hatten for det.

Hans H. Skei Ira Levin

Et kyss før døden Krimromaner flest er fort lest og glemt, men fascinasjonen fra første møte kan vare ved; best husker jeg slik Ira Levins Et kyss før døden – medrivende, skremmende, fryktelig – og helt ut tilfredsstillende.


Krimmagasinet har spurt en rekke ledende krimforfattere om hvilken som er deres favoritt.

Fredrik Wandrup

Leif GW Persson

Asbjørn Slettemark

Raymond Chandler

Georges Simenon

Michael Connelly

Raymond Chandler er den beste av alle kriminalforfattere, ja, en av de største uansett sjanger. Jeg velger hans magnus opus, Det lange farvel (1953). Et melankolsk, dvelende rekviem over menneskets dårskap.

(L´homme qui regardait passer les trains)

En bok jeg alltid kommer tilbake til. Den startet en av de beste krimkarrierene, gjenopplivet L.A.-krimmen, og introduserte verden for Harry Bosch.

Det lange farvel

Jørn Lier Horst Stein Riverton

Jernvognen

En av tidens ypperste kriminalgrøssere. Med en snedig oppbygd historie, mesterlige naturskildringer og helt spesielle rammer rundt handlingen, skapes en psykologisk stemning som lar uhyggen snike seg inn under huden på leseren.

Mannen som så togene passere

Det må bli en Maigret-roman. Mange av bøkene er bra, men skal jeg velge én, må det bli denne. Jeg anbefaler alle å lese den på originalspråket, blant annet fordi forfatteren skriver så enkel og klar fransk at det er en sann fryd, selv for meg med mine middelmådige ferdigheter i språket.

Black Echo

Torkil Damhaug

James Ellroy

Seks tusen kalde

Glimrende spenningsroman om USA på 1960tallet. Den organisert forbryterkulturen som kulminerte med drapene på Kennedyene og Marthin Luther King blottlegges i all sin kyniske uhygge. Selvsagt fortalt i forfatterens karakte-

ristiske knappe og suggererende stil.

Eystein Hanssen

Peter Temple

Sannhet

Peter Temple skildrer kriminaliteten i Melbourne nådeløst, og med et språk så knapt at han maner fram en nerve i underteksten der karakterene synes både å gråte og blø fra boksidene.

Hans Olav Lahlum

Jens Lapidus

Agatha Christie

I blodet (Mystic River)

Nesten umulig bare å nevne én – men Morder i huset er en god, gammel, logisk, fascinerende og lite kjent juvel blant Agatha Christies mange legendariske krimromaner.

Dennis Lehane skriver hard og avskallet på en naturtro måte. Språket lyser råskarpt, og karakterenes skjebne griper meg steinhardt. Han fanger samtidens moralske spørsmål i full spennvidde som framfor alt nekter å forlate leseren etter siste side.

Morder i huset

Dennis Lehane

m i n kr i m favo r i t t   K RIMMAGAS I N ET

73


Gjemt i fortiden – En krimnovelle av Viveca Sten

Sandhamn 1948 Anna-Greta kikket forsiktig ut gjennom sprekken i gardinene. Det begynte å skumre, men i juni var solen lenge oppe, og det var minst en time igjen før natten kom. Ikke engang da ble det ordentlig svart, bare mørkeblått. De to som satt og pratet på svaberget utenfor, visste ikke om iakttakeren. De satt tett sammen, og innimellom rørte kroppene deres ved hverandre. Anna-Greta strøk vekk håret der de første grå stenkene allerede hadde begynt å vise seg. Det blodløse ansiktet gikk i ett med skyggene. Hun kjente ikke duften fra syrinene som trengte inn fra hekken utenfor, hørte ikke svalenes lette kvitring. Der sitter det et fjols, tenkte hun. En dum, bortskjemt jentunge. Du, Signe Brandt, skal aldri få gifte deg med Allan Black bare fordi faren din er en av øyas rikeste menn. Hun ble avbrutt av Signes klare latter i den varme sommerkvelden. Den lyse jentestemmen hadde en lykkelig klang. «Du kommer ikke til å le like høyt når dette er over,» mumlet Anna-Greta og strøk seg over ringfingeren på venstre hånd, der det burde ha sittet en ring. «Le, du,» gjentok hun mens leppene vred seg i et gledesløst smil. Sandhamn 1999 «Kan vi ikke dra på stranden i dag?» Blikket i Adams blå øyne var bedende, og Nora Linde nølte. Egentlig burde hun ha brukt dagen på en ordentlig storrengjøring. Det knaste i sand under føttene, og kjøkkenet trengte en grundig gjennomgang. Men det var en varm høysommerdag, som

74

KRIMMAGAS I N ET   gj x xxxxxxxxxxxxxxxx r mt i fo r t i de n xxxxxxxxx

skapt for en tur til den langgrunne Trouville-stranden på den andre siden av øya. «Selvsagt kan vi det, gutten min,» sa hun og rusket sønnen i håret. Han fylte snart fire år, og om drøyt fire måneder skulle han få en liten bror eller søster. Kulen på magen var bare så vidt synlig, og hun var fortsatt slank. Det rødblonde håret nådde henne til skuldrene, og det som var en antydning til oppstoppernese, hadde fått noen fregner av sommersolen. Nora hentet piknikkurven og pakket saft, en termos med kaffe og noen boller fra Sandhamnbakeriet. Da hun kom ut på trappen, så hun at naboen deres, Signe Brandt, var opptatt med å stelle rosene sine. «Vi skal til Trouville og bade,» ropte hun. «Vil du være med?» I årenes løp var Signe blitt en slags ekstramormor for Nora, og hun kunne ikke få nok av lille Adam. «Jeg må bare bli ferdig her først.» Signe holdt opp hagesaksen. «Jeg kommer etterpå.» Nora satte Adam i sykkelhengeren som var montert til bagasjebrettet, og tråkket i vei. Ti minutter senere var de framme ved stranden. Adam fikk på seg armringene og var snart lykkelig sysselsatt med å grave en dyp grop i sanden. Nora tok fram boken sin og strakte seg ut ved siden av ham. Plutselig hørte hun noen rope et stykke unna. «Kalle, Kaaalle.» Da hun snudde seg, så hun en kvinne i trettifemårsalderen speide ut over vannet. Det var Maria


Grahn, en jevngammel mamma som hun kjente fra svømmeskolen. Nå vitnet de spente ansiktstrekkene om dyp uro. Hun var barbent og sto og myste mot den skarpe solen som om hun lette etter noen. Nora kjente at det hogg til i mellomgulvet. Alle med småbarn på en øy som Sandhamn bekymret seg for havet, at noen skulle havne i vannet i et ubevoktet øyeblikk. Hun så seg omkring. Små og store barn lekte overalt, stranden var full av folk som var kommet for å nyte den fine dagen i skjærgården. Men den lille seksåringen var ikke å se. «Kan jeg hjelpe deg?» ropte hun til den andre moren. «Du har ikke sett Kalle, vel? Han har på seg røde badebukser. Han var her nå nettopp.» Stemmen skalv. «Han kan svømme, men han er ikke så flink. Jeg skjønner ikke hvor det er blitt av ham.» Nora skygget med hånden for øynene. Lyset var så skarpt at det nesten ikke var mulig å se noe på avstand. Jo mer hun myste, desto mer utydelig ble bildet. På lang avstand så hun bare utviskede konturer som beveget seg fram og tilbake. Redselen i Maria Grahns øyne sto i skarp kontrast til de idylliske omgivelsene. Hvis gutten hadde vasset utover, kunne det verste ha skjedd. For et lite barn som fikk hodet under vann, var det mulig å drukne på en halv meters dyp. De skjønte ikke hva som var opp eller ned. «Hadde han armringer på seg?» spurte hun. Maria ristet fortvilet på hodet. «Nei, han nekter å bruke dem. Han mener jo selv at han kan svømme.» En bevegelse bak Noras rygg fikk henne til å snu seg. Signe kom trillende med sykkelen sin langs stranden. «Kan du passe på Adam mens jeg hjelper til og leter?» ropte Nora og dro på seg en overdel. «Jeg går bort til den andre stranden og ser etter ham.»

Hun småløp i vannkanten mens hun saumfor menneskemengden med blikket. Kalle var ikke å se noe sted, enda hun anstrengte øynene til det ytterste. Hva ville hun selv ha gjort hvis Adam forsvant? Øynene ble fuktige av tårer. Bare tanken var uutholdelig. Hun var snart framme på den andre stranden, Lilla Trouville. Nå var flere enn henne blitt klar over at et barn var savnet. Det var så hun kunne føle uroen som bølget gjennom folk. Hun løp fram og tilbake i den lille bukten til hun nesten ikke hadde pust igjen og til slutt måtte gi opp. Kalle var ikke å se noe sted. Etter en siste runde fortet hun seg tilbake til Maria, som nå sto midt på stranden, helt kritthvit i ansiktet. Flere mødre hadde stimlet sammen rundt henne og prøvde å trøste samtidig som de lette etter Kalle. «Jeg er lei for det, men jeg fant ham ikke der borte,» sa Nora andpusten. «Å, herregud,» gråt Maria. «Jeg slapp ham med blikket i bare et minutt. Jeg sverger på at det var alt.» Stemmen brast. «Hvor kan han være?» På avstand noterte Nora seg at en av de andre naboene tok fram telefonen for å ringe politiet. Ute i vannet gikk flere menn og lette med blikket vendt nedover. Nora grøsset, tenk om det lå en liten guttekropp under vannoverflaten. «Finnes det slanger på Sandhamn?» spurte Adam og pekte på en gren som lå ved siden av en trestamme og nesten så ut som en buktende slange. Nora nikket taust. Det eneste hun ville var å holde rundt ham og aldri slippe taket. Aldri behøve å oppleve den angsten som Maria kjente nå. «Hva med rever?» Han uttalte ordet «level». Et gammelt minne dukket opp. Fra da Nora var åtte år og lekte gjemsel med de andre ungene. De lurte seg vekk mens mødrene satt på stranden og røkte.

x x x x x x x x x x x x xgxjxexmxtxixfxoxrxtxi x dx en x   K R IMMAGAS I N ET

75 


Mellom Stora og Lilla Trouville strakte en landtunge seg noen hundre meter ut i sjøen. Under krigen var neset blitt brukt av kystartilleriet som bygget et dusin betongbunkere der til soldatene som bevoktet kystlinjen. Da krigen var slutt, ble alle bunkerne stengt med ståldører. Mange barn hadde prøvd å ta seg inn der etter den tid, deriblant Nora og vennene hennes, men uten å lykkes. Én gang hadde de imidlertid klart det. Ved den ytterste bunkeren hadde de oppdaget et revehi. Selv om det var smalt og trangt, gikk det an å klemme seg gjennom hullet bare man anstrengte seg. Hun bet seg i leppen. Kunne det tenkes at det gamle revehiet var stort nok for Kalle, en liten, tynn seksåring … Nora bestemte seg. Hun løp mot landtungen, og få minutter senere var hun framme. Døren på siden av den gamle bunkeren var fortsatt låst med en kraftig hengelås. Hvor hadde revehullet vært? Alt var så mye mindre enn hun husket det. Hadde hun tatt feil? En liten gutt ville vel aldri forvillet seg helt ut hit? Så fikk hun øye på det. Med skjelvende hender skjøv hun gresset unna og la seg på knærne for å se bedre. Hullet stirret mot henne, og den jordete inngangen med glisne gresstrå så uryddig ut, som om noen akkurat hadde vært der. Pulsen økte. Nora la seg på magen og prøvde å stirre ned i mørket. Det var kullsvart og nesten umulig å se noe som helst. «Hallo,» ropte hun. «Hallo?» Alt som var å høre, var en måke som skrek langt unna. «Kalle,» prøvde hun igjen. «Er du der, Kalle?» Stillheten var kompakt. Nora sukket. Stakkars Maria.

76

KRIMMAGAS I N ET  gj xxxxxxxxxxxxxxxxx r mt i fo r t i de n xxxxxxxxx

Så oppfattet hun plutselig lyden av noen som gråt. Det hørtes ut som et lite barn. Hun pustet fort inn. Var han der likevel? «Kalle,» ropte hun igjen. «Er du der, Kalle?» «Mamma,» hylte han. «Mamma, her er jeg.» En halv time senere hadde de klart å klippe over den rustne hengelåsen. Den gamle ståldøren smalt opp, og en overlykkelig Maria klemte sønnen inntil seg. Men Kalle vred seg raskt løs fra morens omfavnelse. Han løp bort til mannen som hadde klippet av låsen og dro ham i armen. «Det bor sjørøvere der inne,» sa han og så på ham med store øyne. «Sjørøvere?» «Det er et skjelett der, akkurat som i Pirates of the Caribbean. Jeg så det selv.» Han tror det er som på film, tenkte Nora. Men kanskje det er bra, heller fascinert enn vettskremt. «Hva sa han?» spurte Signe som var kommet bort til henne med Adam i hånden. «Han sier at det er et skjelett i bunkeren.» En av mennene tok fram en lommelykt og gikk inn. Da han kom ut igjen, virket han overrasket. «Det ser faktisk ut som det ligger et skjelett der inne.» Noen av mennene hentet et badehåndkle, og etter bare noen sekunder var de tilbake igjen. Rester av klær hang på de tynne knoklene, og fra halsen dinglet et sølvkjede med et anker i. Nora hørte hvordan Signe snappet etter pusten. Så sank den eldre kvinnen sammen uten en lyd. Da Signe kom til seg selv, lå hun på stranden med et badehåndkle under hodet. Noras bekymrede ansikt var det første hun så.


Så husket hun og begynte å gråte stille. «Hva skjedde, Signe?» spurte Nora som satt på huk ved siden av henne. Signe snudde ansiktet bort. «Du besvimte, Signe,» gjentok hun. «Hvordan føler du deg?» «Det var Allan som lå der.» Det var bare så vidt stemmen hennes bar. Nora så ut som et spørsmålstegn. «Hvem er Allan?» «Kjæresten min.» Nora hjalp henne å sette seg opp. «Jeg var bare atten år.» Hun strøk hånden trøstende over kinnet til den eldre kvinnen. «Orker du å fortelle hva som skjedde?» «Han forlot meg. En sommerdag bare forsvant han. Reiste fra øya og kom aldri tilbake.» Stemmen sviktet, og Signe tok en slurk vann fra kruset Nora holdt fram. Hånden skalv synlig. Tafatt prøvde Nora å klappe henne på hånden. «Er du helt sikker på at det er ham?» sa hun. Signe nikket. «Ankeret rundt halsen. Han fikk det av meg. Vi var hemmelig forlovet.» «Forlovet,» gjentok Nora. «Istedenfor ringer ga vi hverandre like halskjeder.» «Og så trodde du han hadde forlatt deg?» «Alle disse årene,» mumlet Signe og lot hodet

synke ned på håndkleet igjen. «Jeg sverget at jeg aldri skulle elske noen igjen, aldri gifte meg og stifte familie.» «Så forferdelig,» sa Nora og klemte hånden hennes. «Han må ha blitt stengt inne der ved et uhell.» Signe ble enda blekere. «Det var nok ikke et uhell,» hvisket hun, og Nora hørte forferdelsen i stemmen hennes. «Det var kusinen min, Anna-Greta, som fortalte at han hadde gått fra meg og reist til fastlandet.» Nora husket Anna-Greta bare vagt. Hun måtte ha vært rundt femten år eldre enn Signe og døde på slutten av åttitallet. «Hun sa til meg at Allan hadde snakket med henne før han reiste. Jeg hadde ingen grunn til å tvile på henne.» Signe løftet hånden mot munnen, som om hun ikke orket å uttale ordene. Leverflekkene avtegnet seg mot den tynne huden. «Hvordan kunne Anna-Greta si noe sånt hvis det ikke var hun som stengte Allan inne?»

Mordene på Sandhamn Viveca Stens tre første romaner er blitt til den svært populære tv-serien Mordene på Sandhamn. Den tredje sesongen kommer på TV 2 til høsten. Hennes femte roman, I kampens hete, er akkurat kommet i innbundet utgave. Alle Stens romaner foregår på den idylliske øya Sandhamn utenfor Stockholm.

x x x x x x x x x x x x xgxjxexmxtxixfxoxrxtxi x dx en x   K RIMMAGAS R IMMAGAS I N ET

77


En uskyldig barneregle. To mennesker. En kule. Et valg. Britiske M.J. Arlidge tar livet av flere enn drapsofrene i sin krimdebut Elle, melle. t e k s t   m o n i k a h . y n d e s ta d

foto  istockphoto

K

anskje ikke det minste rart at Matt Arlidge denne tirsdag ettermiddagen gjemmer seg bak en anonym, grønnmalt dør i bydelen Soho i London. Døren er ikke merket med annet enn et nummer, og kunne vært hva som helst. Klubben han er medlem av har kronglete trapper og nok etasjer og rom til at du lett kunne ha mistet oversikten hvis du fikk gå fritt rundt. Det får ingen. Kvinnen i resepsjonen har ikke bare kontroll med hvilke medlemmer som er i huset. Hun har også navn og nummer på inviterte gjester. Selv trafikkstøyen stenges ute uten nærmere invitasjon.

– Velkommen, sier den 39-årige forfatteren smilende. Som briter flest er det han som ber om unnskyldning hvis du kommer for sent. Han mener at han skulle ha gitt en bedre veiforklaring eller foreslått et møtested som var enklere å finne. Matt Arlidge har funnet bord i andre etasje. Han setter seg med ryggen mot vinduet. Selv om det kunne vært cocktail-tid, står det bare en vannkaraffel på det grove plankebordet foran ham. Og et tent stearinlys. Tobarnsfaren fra St. Aubans har senkede skuldre, militærkort hår og omringer seg ikke med krimklisjeer, ikke enn gang et lite glass med forfattervin. Produsent for BBC Det er litterært han skiller seg ut. Matt drar leseren ned i dypet av sitt univers allerede fra første linje i sin første spenningsroman. Femten år som TV-produsent for BBC har lært ham å tenke tempo og dramaturgi. Og korte kapitler.

78

KRIMMAGA S I N ET  e l l e me l l e , dø ds r e gl e

– Jeg kjenner meg mer igjen i stilen til amerikanske forfattere. Den er kjappere enn den som er vanlig blant britiske forfattere, og slik bør det også være i en spenningsroman. James Patterson har for eksempel kapitler som ikke er mer enn på en side. Det gir et eget driv, sier Matt.

Femten år som TV-produsent for BBC har lært ham å tenke tempo og dramaturgi. Interessen for debutboken Elle melle er en bekreftelse på det. Den er solgt til elleve land og er en storsuksess allerede før den når bokhandlerne. Første lansering skjer i disse dager i Norge. Matt må vente enda en liten måned før den kommer ut i hjemlandet. Etter det går det slag i slag med lanseringer i land og på språk ikke engang forfatteren forstår. – Om jeg er reisevant? Egentlig ikke, men det blir en forandring på det nå, ler Matt. Elle melle blir ikke uten grunn sammenlignet med suksessfilmen Seven. Det passer bra med en forfatter som nå driver TV-produksjon fra eget selskap. – Bokformatet gir muligheter til å utdype scenene litt mer. Ta for eksempel en bil som kjører ned en gate. På TV er det en scene som er over på et øyeblikk. Du filmer bilen, og det er det. I en bok kan du gjøre mer ut av en slik situasjon, sier Matt.


Tanken om å skrive bøker er ikke ny. Matt Arlidge har alltid lest mye og ønsket å skrive selv, men var usikker på hvilken form han skulle velge før han landet i spenningssjangeren. Matt begynte å skrive på den første boken i januar 2011. Allerede i september samme år var boken såpass klar at han fikk seg agent. Nå skriver han på sin andre. – Jeg liker å skape situasjoner, skape karakterer, og jeg vet på forhånd nøyaktig hvordan kapittelet skal være. Men det hender likevel at karakteren overrasker meg ved å gjøre noe uventet. Det jeg har måttet lære underveis er å gi leseren pustepauser. Jeg bruker nok mye TV-dramaturgi når jeg skriver. Jeg har korte scener, og jeg klipper mellom dem, sier Matt. Så veldig mange pustepauser er det likevel ikke. I Elle melle tvinger forfatteren karakterene sine til å ta ulevelige valg. Allerede i første kapittel møter leseren kjæresteparet Amy og Sam. De er fanget på bunnen av et avstengt svømmebasseng. Det er ingen vei ut. En mobiltelefon ringer i mørket. Amy tar den. En kvinnestemme spør om hun vil leve og forteller hvor hun finner pistolen. Det er en kule i den. Til Amy selv eller kjæresten. De må bestemme selv hvem som skal få leve. – Satt på spissen blir det et spørsmål om hvilket liv som er mest verdt. Hvordan rangeres et liv opp mot et annet? spør forfatteren selv. Det er ikke et tilfeldig tema Matt Arlidge har tatt tak i. – Rundt oss florerer det med realityserier som X-Factor der spørsmålet er hvem som er verdt noe. Det samme skjer på sosiale medier. Vi følges, vi googles og vi blir rangert og bedømt i alt vi gjør. Det er ikke sunt i det hele tatt. I Elle melle tar jeg det ut i det ekstreme, også for de som overlever, sier Matt. Handlingen er lagt til havnebyen Southampton, en by han på forhånd ikke hadde noe spesielt forhold til annet enn at han hadde besøkt byen noen ganger. – Jeg trengte en by av håndterbar størrelse, London var for stor. Havnebyer er en inngangsport der folk kommer og går hele tiden, og der både mennesker og annet smugles inn. Det M.J. Arlidge gir en egen dynamikk som i seg selv skaper fascinerende Britisk forfatter karakterer. Selv bor Matt med kone og to barn i byen St. Aubans, som M. J. Arlidge har arbeidet med ligger 20 minutters kjøretid nord for London. Eldstebarnet er TV i over 15 år. Han begynte sin seks år. – Barna tror det er en barnebok på grunn av tittelen. karriere i BBC og gikk deretter De vil lese, smiler Matt lurt. til Ecosse Films hvor han Det sier far nei til. Barna må vente minst ti år. produserte serier for ulike Selv jobber Matt enten hjemmefra eller i London. Han har en TV-kanaler. De siste fem årene strukturert hverdag. Arbeidet med bøker eller TV skjer har han drevet et uavhengig dramaproduksjonsselskap innenfor vanlig kontortid og uten noen bestemte ritualer. hvor han har laget en rekke – Jeg gjør ikke noe spesielt ut av det, annet enn å skrive. Jeg serier for flere TV-kanaler. er nok kjedelig der, flirer han.

Elle, melle

kr 349,– Vigmostad og Bjørke Oversatt av Kirsti Vogt

En åpenbart forstyrret person bortfører personer i par og gir dem et forferdelig ultimatum: En av dere overlever, en av dere dør. Helen Grace og hennes kolleger ved Southampton politistasjon står med ryggen mot veggen. I tillegg til å drive klappjakt på gjerningspersonen må de beskytte de over­levende som sliter med store mentale skader etter det de har vært gjennom. Flere kidnappes. Men hva er forbindelsen mellom ofrene? Etterforsker Helen Grace gir alt hun har i en sak som plutselig, og skremmende, begynner å nærme seg en sluttet sirkel.

e l l e m e l l e , d ø d s r e g l e   K R IMMAGAS I N ET

79


Norske,

Kvinnelige krimforfattere

–Noen observasjoner

Kvinnelige forfattere har vært med på å løfte norsk krim til nye høyder ikke med kvantitet, men kvalitet. tekst  hans h. skei

N

år jeg de siste årene har presentert en oversikt over norsk krim, har det mest overraskende for tilhørerne tydeligvis vært hvor lav andelen kvinnelige krimforfattere har vært. Siden midten av 1990-tallet har så mange særpregede og dyktige kvinnelige forfattere stått fram at vi nærmest tar det for gitt at de utgjør et tyngdepunkt i krimlitteraturen. Men statistikken sier noe annet, selv om den overhodet ikke tar hensyn til kvalitet, salgstall eller internasjonal suksess. Det er slående og kanskje litt merkelig at kvinneandelen de siste fem årene i gjennomsnitt har vært godt under 20%. Det vil for eksempel si at seks av ca. 40 bøker var skrevet av kvinner i 2010 og 2011, mens tallene var 13 av ca. 50 titler i 2012. For 2013 ser det ut til at vi får et nytt lavmål: så langt har jeg registrert 3 bøker med kvinnelige forfattere av ca. 45 titler. De tre årene Rivertonklubben har nominert fem bøker som kandidater til Rivertonprisen, har menn dominert totalt for så vidt som bare ett kvinnelige navn har vært med som medforfatter av en bok. Nå er slike tall mer i tråd med det som har vært tilfelle gjennom norsk kriminallitteraturs historie, både i eldre tider og opp mot vår egen tid. Rivertonprisen for det beste kriminallitterære arbeidet hvert år, har bare gått til kvinner 7 ganger av i alt 39 utdelte priser. Likevel vil jeg insistere på to påstander som nærmest går i mot det jeg har sagt ovenfor: 1) Norsk kvinnekrim sto i første rekke og var med på å løfte norsk krim til nye høyder på 1990-tallet. 2) Vi har i dag en stor gruppe kvinnelige kriminalforfattere av høy kvalitet – om flertallet av dem ga ut bøker samme år, ville all statistikk ovenfor bli gjort til skamme.

80

KRIMMAGAS I N ET   n o r s k e , k v i n n e l ige kr i m f o r fat t e r e

Raskt historisk riss fram til 1990-tallet Internasjonalt kan kriminallitteraturhistorien vise fram en sterk kvinnetradisjon som hadde sin gullalder på 1920- og 30-tallet særlig i det engelskspråklige området. I Norge hadde vi ingen kvinnelige kriminalforfattere den gang. Jeg er ikke i stand til å nevne noen før Alfhild Gundersen, bedre kjent som Lalli Løvland, eller Lalli Knutsen, eller til og med som Peter Pan. Psevdonymet brukte hun da hun i serien med Maskebøker ga ut Spill ut, Madame! i 1942 og hun avsluttet sitt krimforfatterskap med en bok bygd over en dansk film, Unge piker forsvinner i København i 1963. Hennes største kriminallitterære innsats er knyttet til Detektivmagasinet der hun i årene 1951–54 og 1957–59 skrev 109 fortellinger. Det var Lalli Knutsen som skapte Rotta, Knut Gribbs pleiesønn! Hvor stort hennes bidrag var til det som noen har kalt «Knutsens Kriminal AS» – dvs. samarbeidet mellom mannen Fridtjof og henne – er vanskelig å fastslå. Willy Dahl knytter en første «kvinnebølge» i norsk krim til tiden etter at Lalli Knlutsen hadde gjort sin innsats. Men det han skriver om tidlig 1960-tall er vanskelig å oppfatte som noen bølge, selv om vi for første gang kan nevne flere forfattere hvorav noen skrev flere bøker over lengre tid. Unntakene er Ella Ormhaug og – så vidt – Gerd Nyquist. Noen bølge eller noe løft i norsk krim generelt er vanskelig å se, også om vi tar med mannlige forfattere. Men vi holder oss til kvinnene, og da kan vi nøye oss med å nevne navn og ikke titler fordi bøkene er fullstendig glemt: Karin Bang, Edith Ranum, Nina Sandvik Kristensen, Anne Gullestad. I tillegg kommer altså de nevnte Ella Ormhaug og Gerd Nyquist.


Legenden

I de få historiske oversiktene vi har av norsk krim fremstår Gerd Nyquist som det store kvinnenavnet i denne fasen av norsk kriminallitteratur, og hun synes på det nærmeste å ha fått legendestatus. Det er i så fall på grunnlag av to romaner og en ganske ujevn novellesamling som kom så sent som i 1978 (Djevelens fotspor). Noe av legenden er skapt gjennom etableringen av Rivertonklubben i 1972, med Nyquist som dens selvskrevne formann. Men rett skal være rett: Stille som i graven var «puslespillets kvalitetstopp» slik Willy Dahl formulerer det. Gerd Nyquist vant en nordisk føljetongkonkurranse i 1956 med Måne over Munkeby, men den kom ut som bok bare i Danmark. Norsk debut var derfor på sett og vis Avdøde ønsket ikke blomster i 1960, en elegant og ren krim fra beste Oslo vest, der persongalleriet strekker seg fra bunn til topp – som utgjøres av skipsredere. Lektorhelten med sine lyriske kjærlighetserklæringer til Oslo kommer igjen i Stille som i graven, der vi er i Holmenkollåsen i et kråkereir av et hus fra århundreskiftet, med skjulte farligheter, men også manuskripter som gir oss som lesere en dobbelt detektivoppgave. Min favoritt, den ene i denne første «kvinnebølgen» jeg med stor glede leste på 70-tallet og fremdeles kan vende tilbake til, er Ella Ormhaug som under psevdonymene Ella Griffiths og Ella Hytten er den eneste kvinnelige forfatter på 60- og 70-tallet og forsåvidt også helt frem til 1988 – hun døde i 1990 – med en forholdsvis omfattende produksjon og ikke bare en tilfeldig bok eller to. Hennes spesielle grep er å fremstille parforhold der den ene har en brist eller noe skjult i fortiden, enkelte ganger helt til det punkt hvor han eller hun fremstår som et annet menneske, med dødelig resultat. Trusselen fra fortiden ligger allerede i en tittel som Ekko av tapte skritt (1960). Dette er forfatterens debutbok, men hun slo til med i alt tre bøker dette året, og har alt i alt skrevet noe sånt som atten kriminalbøker – under navnene Ella Griffiths (oftest), Ella Hytten og Julia Westerham. En av dine kjæreste venner (1969) og Vannenken (1977) er fremdeles leseverdige. Christie-tradisjonen, puslespillmysteriet, den klassiske detektivfortelling, omplantet og noe redusert ved overføringen til hjemlige forhold - med de eksotiske innslag av utenlandske etterforskere o.l. som jeg har nevnt - er det vi ser i denne perioden av norsk kvinnekrim. Men allerede hos den neste kvinnelige krimforfatteren vi støter på om vi går kronologisk frem, finner vi en annen verden.

Bortreist på ubestemt tid

Sigrun Karin Christiansen ga under navnet Sigrun Krokvik ut to bøker: Bortreist på ubestemt tid og Kikkeren i henholdsvis 1972 og 1973. Dette er på sett og vis omvendte kriminalbøker; det vil si at bøkene ikke har en sentral etterforsker eller at detektiven mangler. I sentrum står forbryteren, gjerne en psykopatisk morder, som er på flukt fra loven, andre som truer ham, og fra seg selv. Hos Krokvik er miljøet Sunnmørske byer og ferjer og landområder. Norsk krim fikk et enormt oppsving fra midten av 1970-tallet, men helt fram til tidlig 90-tall er det først Ella Ormhaug og Kim Småge (de var samtidige i en kort periode) som er de eneste egentlige kvinnelige kriminalforfattere. Noen andre

navn kan nevnes, men igjen er det slike som har skrevet en eller to bøker, og latt det bli med det: Elisabeth Thams, Ebba Haslund og Eva Ramm. Men dette er altså perioden da Gunnar Staalesen, Jon Michelet, Tor Edwin Dahl, Fredrik Skagen i selskap med mange menn fornyet og omskapte og løftet norsk krim til helt andre høyder enn tidligere, før kvinnene kom tungt og overbevisende mot midten av 1990-tallet… Én av dem kom tungt og overbevisende lenge før: I 1982 debuterte Anne Karin Småge under navnet Kim Småge med en spenningsroman som ikke er en kriminalroman i tradisjonell forstand: Nattdykk. Uansett er dette et hovedverk i norsk kriminallitteratur, og sikkert en avgjørende bok for at så mange kvinner et tiår etter våger spranget ut i genren. 1990-tallet og senere: kvinnelige forfattere inntar et mannlig domene Norsk kvinnekrim er med andre ord i hovedsak av ny dato. Det er fullt mulig og ikke helt galt å beskrive den som et fenomen som for alvor oppsto på 1990-tallet, og se den i sammenheng med den oppblomstring og sterke kvalitets-forbedring norsk kriminallitteratur – i hovedsak skrevet av menn – opplevde fra midten av 1970-tallet og frem til i dag Kim Småge er første norske representant for en viktig tilvekst – den første i en virkelig bølge. Den norske kvinnekrimmen har en internasjonal utvikling bak seg, men går så videre parallelt med den, med bøker som det ikke er noen grunn til å skamme seg over også om vi ser dem i større sammenheng. Den nye og moderne kvinnekrimmen har utvilsomt gått inn på et mannlig område, og inn i en sjanger som tilsynelatende måtte tilhøre en mannsverden. Heltene hos de kvinnelige forfatterne er oftere menn enn kvinner, men de er like ulike som hos mannlige forfattere, like forskjellige som tradisjon og genre tillater dem å være.

Hegemoniet i norsk krim n o r s ke , kv i n n e l i g e kr i m f o r fat t e r e   K R IMMAGAS I N ET

81


Det kunne av og til virke som om en liten gruppe av svært dyktige kvinnelige krimforfattere tidlig på 1990-tallet hadde tatt over hegemoniet i norsk krim. Det var nok ikke tilfelle, men gjennomslaget og leserappellen – også utenfor Norges grenser – var så store at de virkelig stakk seg ut og ble mer synlige enn forfattere flest. De fortjente det også. Først ute var altså Kim Småge som kom tilbake til krim- og spenningslitteraturen et tiår etter Nattdykk, og da med en politikvinne i hovedrollen. Så slo Anne Holt gjennom, også med en politikvinne som endatil levde i et lesbisk forhold, før Karin Fossum lot en noe eldre og sindig og grundig mannlig etterforsker løse saker i bøker der vi fikk glimt dypt ned i vanskelige eller forvridde menneskesinn. Med Cato Isaksens kompliserte hjemmeliv satt opp mot en utfordrende politihverdag begeistret Unni Lindell fra første bok, mens privatdetektiv Margaret Moss i en serie bøker av Kjersti Scheen var så preget av godt humør og overskudd at bøkene til tider kunne mistenkes for å parodiere privatdetektivgenren. Tre av disse fem har holdt frem med å skrive gode bøker, fornye seg selv, tenke ut nye vrier og nye intriger, helt opp til i dag. Kim Småge har ikke gitt ut krim siden 2004, Gerd Nyquis mens Margaret Moss ser ut til å ha fått t nok – siste bok kom i 2003. Andre som bidro til den sterke kvinnebølgen på 90-tallet og som i noen grad har vært aktive også etter tusenårsskiftet, er Anne B. Ragde, Elisabeth Eide, Pernille Rygg og Magnhild Bruheim. Blant disse er det Magnhild Bruheim som har den største produksjonen med god og grundig «bygdekrim». Fjorten kvinnelige forfattere sto bak til sammen 45 kriminalbøker mellom 1990 og Kjersti Sche 2000 – og de fleste har fortsatt inn i et en nytt årtusen. Visst må vi kunne bruke benevnelsen «bølge», og kvinnene er med i det som ser ut til å være en (kortvarig) gullalder i norsk krim. Men litt mer om noen av de kvinnelige forfatterne som frem til i dag må ses på som de viktigste i vår kriminallitteraturhistorie – Kim Småge, Anne Holt, Karin Fossum og Unni Lindell. Kjersti Scheen skal også få nærmere omtale; blant annet fordi Karin Fossum får sin åge m S egen artikkel i im K dette magasinet, og derfor gås fort forbi her. Selv om Kim Småge slo kraftig gjennom i 1982 og skrev flere bøker på 1980-tallet som kan

82

KRIMMAGAS I N ET   x xxxxxxxxxxxxxxxx x x x x x x x x x

Anne Holt

betraktes som krim, er det først med lanseringen av politietterforsker Annekin Halvorsen ved Trondheim Politikammer at hun virkelig inntar krimgenren uten forbehold – først i novellesamlingen Kvinnens lange arm fra 1992, og så i godt utførte, sterkt engasjerte bøker, der hovedperson og forteller helt klart står sosialt og politisk på venstresiden, i et forsvar for de små og svake i samfunnet. Sub Rosa (1993), En kjernesunn død (1995), Containerkvinnen (1997), Solefall (2002) og Dobbeltmann (2004) er sterke og gode kriminalromaner både fordi de utnytter Trondheimsmiljøet svært godt og fordi Annekin Halvorsens privatliv og særegen-heter er trukket inn i etterforskningen på meningsfylt vis. Den kanskje beste av disse bøkene, Containerkvinnen, handler i større grad om etterforskning, arbeidet i felten og på kammeret, og i mindre grad om den kvinnelige hovedperson enn de andre romanene. Privatpersonen Annekin Halvorsen, med sitt sosiale engasjement og sine klare holdninger til det meste, er nesten fraværende. Men det betyr også at selve kriminalhistorien står i forgrunnen.

Anne Holt

Et tiår etter at Kim Småge debuterte kom første boken fra den norske kvinnelige krimforfatter som hadde størst umiddelbar suksess, først i Norge og Norden, og så i mange land i den store verden, Anne Holt. Første boken var Blind gudinne (1993), og frem til 2000 skrev hun åtte kriminalbøker, to av dem sammen med Berit Reiss Andersen, og hun har ikke satt tempoet videre ned senere heller. De tidlige bøkene har politikvinnen Hanne Wilhelmsen som hovedperson. Til å begynne med er det nærmest en hemmelighet at Hanne lever i et lesbisk parforhold; etterhvert blir det sentralt i bøkene, til samboeren dør i Død joker (1999). I Det som er mitt (2002) og flere etterfølgende bøker tyr også Holt, som så mange av sine kollegaer, til en Kripos-etterforsker, godt assistert av en kvinnelig forsker som både er jurist og psykolog! Evnen til fornyelse og variasjon er imponerende, og Holt har også lykkes godt i samarbeidsprosjekter med andre skribenter. Noen få ord om en av Hanne Wilhelmsen-bøkene, Salige er de som tørster… fra 1994, belønnet med Rivertonprisen. Politiromanen Salig er de som tørster… er en solid, tilforlatelig og velstrukturert roman om etterforskning som blir kappløp; ikke bare med morderen, men med andre som også har grunn til å lete seg frem til ham og til å opptre som jury og dommer og bøddel på en og samme gang. Denne modellen - kappløpet - er særlig velkjent fra nettopp tidligere politiromaner. Kappløpet mot oppklaring og avklaring har også den dramatiske ironien i seg at leseren vet, mens politiet selvsagt ikke gjør det. Et særtrekk ved den egentlige politikrim, er dette at korpset eller kammeret er med, og at hoved-detektiven arbeider i et kollektiv og innenfor et regelverk, med de fordeler og ulemper det fører med seg. Hos Anne Holt er ikke minst skildringen av Oslo-politiet og utvalgte kollegaer av Hanne Wilhelmsen gjort med stor innlevelse.

Unni Lindell

Unni Lindell debuterte i 1993 som kriminalforfatter i bokform, med novellesamlingen En grusom kvinnes bekjennelser. Men hun hadde vunnet priser for sine noveller før, og det var ventet at hun skulle markere seg sterkere i norsk kriminallitteratur. Det skjedde for alvor i 1996 med første romanen om Cato Isaksen, mordetter-


forsker ved Oslo Politikammer, i romanen Slangebæreren. Catos omskiftelige privatliv står sentralt også i Drømmefangeren og Sørgekåpen fra henholdsvis 1999 og 2000, men tones ned etter hvert som serien utvikler seg og utvides med en rekke gode bøker på 2000-tallet – best av alle kanskje Honningfellen (2007). Lindell fikk overstrømmende kritikk for den første av disse bøkene. Med utpreget sans for detaljer, med fin språklig formuleringsevne til hjelp for iakttakelsene, og med en god porsjon sosial indignasjon, skrev Lindell om uforklarlige mord som alle tidlig ser ut til å ha noe å gjøre med et krisesenter for mishandlede kvinner. Mordetterforskning strukturerer romanen, men hovedpersonen, Cato Isaksen, har et så sammensatt følelsesliv og så kompliserte samlivsforhold at han og livet hans langt på vei blir like sentralt som de sakene han etterforsker. Lindell balanserer fint skildringen av Cato Isaksens vanskelige liv og det som rører seg bak en ukjent seriemorder som kommer til å slå til igjen. De fleste av Lindells romaner med Cato Isaksen i hovedrollen befinner seg trygt innenfor genren når det gjelder forbrytelse, etterforskning og oppklaring, men er både samtidskritiske, samfunnskritiske og samlivskritiske. De klarer

hans h. skei

Professor i allmenn litt.vit. Hans H. Skei er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, president i Rivertonklubben. Han har skrevet en rekke artikler om kriminallitteratur, mange av dem samlet i boken Blodig alvor (2008).

balansegangen mellom formellitteraturens krav og den engasjerte og kritiske realistiske roman. De ivaretar også kravet om spenning og handlingsutvikling, og skaper uhygge og utrygghet ved at vi som lesere blir kjent med forbryternes planer.

Kjersti Scheen

Kjersti Scheen sendte en slagferdig og frisk kvinnelig privatdetektiv ut på oppdrag i en serie på fem bøker mellom 1994 og 2003, og fortjener en plass i «gullrekka» selv om bøkene i alle fall tilsynelatende ikke tar genren helt på alvor. Men bøkene tilbyr fremdeles god underholdning, selv om hovedgrepet med en litt rufset kvinnelig privatdetektiv som søker hjelp hos en trailersjåfør i alle farens stunder truer med å undergrave de spenningsmomenter bøkene selv legger opp til. Scheens første bok med privatetterforsker Margaret Moss i hovedrollen, Teppefall, er uansett hyggelig lesning. Her finnes det meste vi forventer av genren, men oftest med en liten vri: mordsak, etterforskning, dramatisk handling, friskt og kjapt og uhøytidelig. Scheen låner av en genre hun må kjenne ganske godt, og dermed kan hun også leke med den og slik gi god underholdning. Andre kom før henne og andre fikk større og bredere gjennomslag med en gang, men jeg har alltid ment at Karin Fossum tidlig markerte seg som den beste av de mange dyktige kvinnelige krimforfatterne som har dukket opp etter 1990. Hun behandles i en egen artikkel i dette magasinet – og får derfor ikke videre omtale her. Bare dette – krimbøkene hennes fra Evas øye og Se deg ikke tilbake (1995 og 1996) til Carmen Zita og døden (2013) beskriver forbrytelse, etterforskning og oppklaring – men aller mest menneskeskjebner med et språklig mesterskap og en dyp psykologisk forståelse hun er alene om.

få øye på, selv om nye navn og gode bøker av andre enn de jeg har omtalt selvsagt har kommet. Kanskje trenger vi også større avstand for å se hvem av de som er kommet til på 2000-tallet som vil ha mer varig verdi. Men det kan ikke være tvil om at en forfatter som Jorun Thørring både har skrevet flere glitrende kriminalromaner, som også gir løfter om noe mer og bedre, selv om foreløpig siste bok kom i 2009. Thørring har lagt to av sine fire bøker til Paris, og med spesialetterforsker Orla Os i sentrum overgår disse bøkene Skyggemannen (2005) og Tarantellen (2007) hennes to andre Glassdukkene (2006) og Ildens øye (2009) – som begge er lagt til Tromsø med Aslak Eira som etterforsker. Men det må synes helt klart at Thørring er et av de viktigste nye navnene i norsk krim etter 2000. Jeg kunne føyd til en rekke navn for å vise at vi til sammen har en stor og talentfull gruppe kvinnelige krimforfattere akkurat nå, selv om det er få bøker som kommer fra dem år om annet i forhold til hva deres mannlige kollegaer sørger for. Men jeg kan ikke nevne alle, og lar det derfor bli med dette. Det er mange som lover godt, men talent må ivaretas, utvikles, bygges opp – og det er kanskje ikke alltid like lett å huske på og ta hensyn til når man skriver innenfor en genre som kalles formellitteratur, underholdning eller populærlitteratur. £

Mange navn, men ingen ny bølge etter 2000

Jeg har mange ganger underveis understreket fornyelsen og tilveksten og kvalitetshevingen vi har fått via våre nye kvinnelige kriminalforfattere som debuterte på 1990-tallet. Det ville ikke være utenkelig at det gjennomslaget disse kvinnene fikk, inspirerte og fristet andre til å prøve seg i genren. Men noen radikal fornyelse etter 2000 er vanskelig å n o r s ke , kv i n n e l i g e kr i m f o r fat t e r e   K RIMMAGAS I N ET

83


Hjernevrengersken

Sharon Bolton er en av Storbritannias mest hyllede krimforfattere. Kjennetegnet hennes er intriger som er så snedig komponert at det føles som om noen vrenger hjernen din mens du leser. t e k s t   i n g r i d s c h i b s t e d ja c o b s e n

H

foto mark basset

va eller hvem er inspirasjonen bak Lacey Flint? Jeg har alltid elsket en upålitelig forteller, og får frysninger straks jeg skjønner at jeg ikke kan stole på det helten forteller meg. Hvis det er gjort skikkelig snur det min imaginære verden opp ned. Jeg tror jeg ville se om jeg klarte å lage en skikkelse som er fascinerende og ubehagelig på samme tid. Hvis jeg har gjort jobben min, vil leseren ikke like Lacey noe særlig i begynnelsen, men etter hvert begynne å elske henne, Kan du fortelle litt om din første Lacey Flint-bok? Nå ser du meg handler om hvordan skade som er påført oss i ung alder, kan ha ødeleggende virkninger resten a livet. I begynnelsen av boken blir to kvinner grovt overfalt. I tiden etter forsoner begge kvinnene seg med sine skjebner – på to svært ulike måter. Det er også historien om en ung politikvinne, Lacey Flint, som kun ønsker å gjøre jobben sin. Uheldigvis har en seriemorder andre planer for henne! Og Jack the Ripper? Hvorfor er han involvert? Mannen som begikk seriedrapene i Øst-London for over hundre år siden var både brutal og slu. Min forbryter dukker kommer inn i historien og forsvinner ut av den, på samme spøkelsesaktige vis som Jack the Ripper.

84

KRIMMAGAS I N ET  h j e r n e v r e nge r s k e n

Trilogiens andre bok, Livredd, tar for seg det ubehagelige temaet studentselvmord. Var det en vanskelig bok å skrive? Jeg måtte selvsagt gå gjennom svært tungt materiale. Samtidig var jeg bevisst på at dette er et tema som berører mange. Stadig flere tar livet sitt, og jeg ville ikke romantisere den smerten det forårsaker. Og trilogiens tredje bok, Fortapt? Fortapt er historien om elleveårige Barney som tror at faren er en seriemorder. Den spør oss hvor godt vi egentlig kjenner dem vi elsker. Og forteller oss at når vi er fortapt finnes det en rekke veier å finne veien hjem. Ligner du på Lacey? Vi liker begge to Joesbury veldig godt! Hva er planene videre? Min fjerde Lacey Flint-bok har nettopp gått til trykken. Det var en fantastisk bok å skrive, men nå skal jeg ha en liten pause fra Lacey og vennene hennes. Min neste bok blir en frittstående historie, som handler om å håndtere tap. Og selv om jeg er kjent for britiske mysterier, vil handlingen finne sted på et fjernt og ukjent sted i verden …


S. J. BOLTON

Britisk forfatter, f. 1960 har raskt blitt en av Storbritannias mest hyllede krimforfattere. Hun har blitt nominert til en rekke priser, blant andre The Gold Dagger for Høstoffer, ITW Thriller Award og Barry Award – og vunnet Mary Higgins Clark Award. «S.J. Bolton setter en ny standard for krimromanen!» Tess Gerritsen, forfatter «Bolton hersker over den psykologiske thrillerens verden.» Huffington Post

LACEY FLINT-SERIEN av S.J. BOLTON: S.J. Bolton debuterte med sin kritikerroste krimroman Høstoffer, men har siden har skapt en unik bestselgerserie med sin unge London-etterforsker Lacey Flint. Med sans for gamle myter og fenomener, kan leserne følge en forfriskende hovedperson og virkelig la seg drive fra skanse til skanse når det gjelder gjetting av plot og gjerningsmenn. I den første i Flintromanen følger vi jakten på kaldblodig morder som hermer etter Jack the Ripper. I den andre går Lacey opp i rollen som Cambridgestudent hvor ens verste mareritt brukes mot offeret, og i den ferskeste romanen, Fortapt, følger vi jakten på en barneseriemorder med et Peter Pan-kompleks og vampyraktige metoder. Lacey er en personlig helt og vi følger hennes særegenheter i kjærlighet og familieliv, så vel som oppslukte interesse for sitt viktige arbeid. nå ser du meg

fortapt

høstoffer

livredd

kr 149,– cappelen damm

kr 149,– cappelen damm

kr 149,– cappelen damm

kr 149,– cappelen damm

Oversatt av pål f. breivik

Oversatt av aleksander melli

Oversatt av Sigrid grande

Oversatt av pål f. breivik

heftet

heftet

heftet

heftet

h j e r n e v r e n g e r s ke n   K R IMMAGAS I N ET

85


Grøss & gru!

Grøsseren er ikke død. Ikke skinndød, engang. Hold deg laaaaaangt unna slike bøker om du er av det lettskremte slaget. tekst  tom egelan d

P

iskende regnvær. Tett tåke. Folketomme heder. Fjerne stemmer – ikke helt menneskelige. Rumlende torden. Golde ruiner, forfalne skjeletter av engang så mektige borger. Ulende hunder i natten. Jo da, har du lest en gotisk grøsser, kjenner du godt til de litterære virkemidlene. Men har du lagt merke til hvordan dagens horror-romaner og skrekkfilmer på snedig vis har fornyet de selvparodiske gotiske effektene? Nygotisk horror kalles sjangeren. Steget fra den gotiske roman til dagens horror er ikke langt. Spennende sjangere Etterkrigstiden fornyet mange litterære sjangere. Den moderne kriminallitteraturen, science fiction og fantasy tiltrakk seg et voksende publikum utover 1950- og 60-tallet. Selv om bøker som I trifidenes dager (1951) av John Wyndham og filmer som Invasion of the Body Snatchers (1956) av Don

Siegel var science fiction, inneholdt de også grunntonen i enhver moderne grøsser: hverdagsmenneskets møte med det umulige. Erstatter du de utenom-jordiske skapningene med spøkelser, monstre, varulver, vampyrer, udøde eller andre utrivelige skapninger du nødig vil møte på veien til utedoen på hytta en mørk natt, har sci-fi forbløffende mange likhetstrekk med grøsseren. Nytt liv for grøsseren På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet utkom et knippe grøssere som i kraft av sin popularitet og utbredelse gjenopplivet den gode, gamle gotiske sjanger. Handlingen i disse bøkene og filmene fant ikke sted på øde, tåkete heder. Tvert imot levde hovedpersonene i høyst moderne omgivelser – i pulserende storbyer, i trivelige forsteder, på landsbygda og i velfungerende småbyer. Her møter vi vanlige mennesker fra middelklassen som stilles ansikt til ansikt med det umulige, det overnaturlige, det grusomme. Samtidig gjenfinner vi mange av gotikkens litterære arketyper. Du skal ikke ha lest mange gotiske grøssere og ha sett mange skrekk-filmer fra 1970, 80- og 90-tallet før du gjenkjenner sjangertrekkene fra 1700- og 1800-tallet. God grøsser (I) Som eksempler på førsteklasses og banebrytende nygotiske romaner og filmer vil jeg trekke frem to titler du garantert har hørt om: Eksorsisten og Rosemarys baby. I 1967 utga Ira Levin Rosemarys baby om et moderne ektepar fra New York City. På den ene side gir denne grøsseren et troverdig

Gotisk litteratur Den gotiske roman blomstret fra 1765 og hundre år fremover. Sjangeren var fascinert av alt mystisk, mytisk, middelaldersk, mørke makter. Sentralt sto kampen mellom tilværelsens gode og onde krefter. Det overnaturlige var en naturlig del av virkeligheten, og kulissene var gjerne storslåtte slott og ruiner henlagt til ville, øde landskaper. Helter og heltinner bekjemper tyranner og grusomme, onde skurker – endog spøkelser, herjede sjeler som henger igjen i sine jordiske ankerkjettinger. I 1764 skrev Horace Walpole The Castle of Otranto, som regnes en av de første innenfor den gotiske sjanger. Noen tiår senere utga Ann Radcliffe The Mysteries of Udolpho. Sjangeren påvirket forfattere som Edgar Allan Poe (1809-1849) og Charles Dickens (1812-1870) og forsterket 1800-tallets fascinasjon for spøkelser og alt overnaturlig. I alt fra Stormfulle høyder (1847) av Emily Brontë til Rebecca (1938) av Daphne du Maurier kan du gjenfinne gotiske trekk. Andre eksempler: Mary Shelleys Frankenstein (1818), Bram Stokers Dracula (1897) og verkene til H. P. Lovecraft (1890–1937). – T.E.

86

KRIMMAGAS I N ET   gr ø s s & gr u


bilde av et ungt ektepars hverdagsliv i New York City. Samtidig, og nesten ikke synlig, forteller den historien om djeveldyrkelse og en mislykket skuespiller som inngår en pakt med Satan. Ikke minst rendyrker Levin nygotikkens lefling med følelsen av paranoia. Ingen tror riktig på heltene i de nygotiske thrillerne. Samfunnet hegner om sin trygge normalitet. Alle ler av Rosemarys panikk og forfølgelsesvanvidd. Selv de hun stoler mest på, er en del av konspirasjonen. Hele tiden vet vi, leserne, at heltinnens frykt er velbegrunnet: Hun føder, på bokens siste sider, Satans sønn. God grøsser (II) Et enda større populærkulturelt og nygotisk fenomen handlet om den rendyrkede ondskap. William Peter Blattys thriller Eksorsisten (1971) er en gysende god grøsser. Boken huskes først og fremst fordi filmversjonen fra 1973 skapte hysteri verden over. Eksorsisten er kanskje verdens mest berømte skrekkfilm – et drama om en pike som blir besatt og om presten som forsøker å drive utysket ut av henne. (Faktisk er hun ikke besatt av Satan, men av en babylonsk demon ved navn Pazuzu). Også Eksorsisten inneholder alle de klassiske sjangerkjenne­tegnene. Hverdagen og normaliteten utfordres av det overnaturlige.

Grøsserkongen I kjølvannet av disse to massekulturelle blockbusterne utga en New England-forfatter sin debutroman Carrie i 1974 – en roman om et mobbeoffer med telekinetiske evner. Forfatteren het Stephen King, og i løpet av årene som fulgte har han klart å skape populære bestselgere av temaer som monstre, spøkelser, udøde, vampyrer og alt annet som er blodtørstig og venter under sengen din når du legger deg. Han er utvilsomt den mest kjente forfatter av nygotiske grøssere og har skrevet oppunder 60 bøker og en rekke noveller og filmmanus. Stephen Kings ferske bøker er 22.11.63 (2011), Joyland (2012) og en oppfølgeren til Ondskapens hotell: Doctor Sleep (2013). 350 000 000 bøker har han solgt over hele verden. Hvem sier at folk ikke vil la seg skremme?

Norske grøss Allerede på 1940-tallet lekte André Bjerke (Bernhard Borge) seg med grøssersjangeren. I populære romaner som Nattmennesket (1941), De dødes tjern (1942) og Døde menn går i land (1947) satte han det rasjonelle opp mot det overnaturlige. Men i Borges bøker fant alt sin naturlige og høyst rasjonelle forklaring til slutt – gjerne ved hjelp av psykoanalyse. Selv legendariske Jernvognen (1909) av Stein Riverton (Sven Elvestad) har klare nygotiske trekk. En rekke norske forfattere – som H.K. Fauskanger og nå senest Nikolaj Frobenius med Mørke grener – har gjort bruk av gotiske og nygotiske virkemidler i sine romaner. Og ikke minst er det blitt vanlig å gjøre bruk av gotiske grep i barne- og ungdomslitteraturen. De to første romanene undertegnede skrev, var nygotiske grøssere. I 1988 debuterte jeg med Stien mot fortiden (senere gjenutgitt som Ragnarok) og fem år senere fulgte Skyggelandet. Begge romanene er horror-romaner der vanlige mennesker havner i dramatiske situasjoner der det overnaturlige er en gysende del av virkeligheten. Den «hjemlige» forfatter som har hatt størst suksess med å forene den klassiske grøsseren med den moderne romanen, finner vi i Sverige: John Ajvide Lindqvist. Med fantastiske romaner som La den rette komme inn (2005), Håndtering av udøde (2006) og Menneskehavn (2009) maktet han å fornye en litterær sjanger med røtter i 1700-tallet. – T.E.

g r ø s s & g r u   K R IMMAGAS I N ET

87


EN NORSK MASSEMORDER OG HANS BØDDEL

Han drepte åtte mennesker på én natt og ble henrettet av en bøddel som var skjelven på hånden.

t e k s t   c h r i s t v e d t

H

vis det er en enkeltfaktor som særpreger dagens krimlitteratur, så må det være det store antall drap som blir begått i nær sagt hver eneste bok. I de gode gamle dager kvalte eller forgiftet morderen sitt offer, og motivet var hevn, vinning eller sjalusi. Hvis flere ble drept, skyldes det at vitner til det første drapet måtte ryddes av veien. I våre dager kommer imidlertid antallet ofre lett opp i et tosifret antall. Selv Jørn Lier Horst, som stort sett er godt forankret i det realistiske, introduserte oss nylig for en lystdrevet seriemorder i Hulemannen. Horst importerte imidlertid sin morder fra USA, og det er det gode grunner til, for i den norske virkeligheten er det langt mellom massemorderne. Før tragedien 22. juli var ingen nordmann dømt for flere drap enn sykepleieren Arnfinn Nesset fra Trøndelag. I 1983 ble han, som mange fremdeles vil huske, dømt for å ha myrdet tjueto beboere ved et sykehjem i Orkdal ved å gi dem giften Curacit. Det virkelige antall ofre kan ha vært betydelig høyere. Nesset ble dømt til 21 års fengsel, lovens strengeste straff, men i dag er han en fri mann. Antagelig lever han et sted i Norge under nytt navn. Nils Nilsen Narumseie Den neste på listen over hjemlige massemordere, i hvert fall etter vikingtiden, er Nils Nilsen Narumseie (av noen kilder kalt Narumsbakken). I 1823 drepte han åtte mennesker. Men selv om antallet drapsofre i denne sammenhengen kanskje ikke er så imponerende, så utmerket Narumseie seg allikevel med sin brutalitet og villskap. Han tok livet av samtlige ofre i løpet av én eneste blodig natt. Det hele begynte med et simpelt tyveri. I oktober 1832 ble det stjålet et lommeur av sølv fra prestegården på Søndre Land. Uret ble på en eller annen måte identifisert som tyvegods, og ble midlertidig oppbevart hos husmannen Lars Østensen mens man prøvde å finne ut hvem tyven var. Denne husmannen hadde mistanke til Nils Nilsen Narumseie, og det var kanskje ikke så rart. I rettsdokumentene blir han omtalt som ”en ilde beryktet soldat.” som visstnok hadde han vært kjent som tyv helt siden tolvårsalderen.

88

Lars Østensen videreformidlet sine mistanker til Narumseies kompanisjef, som innkalte soldaten til avhør. Etter alt å dømme var det ikke mer som skulle til. Narumseie ble besatt av hevntanker. Natten til den 24. januar 1833 bevæpnet han seg med sin brors øks og gikk de fem kilometerne fra sitt eget hjem til den lille husmannsplassen Kanten under Rødnes, ved bredden av Randsfjorden. Der hadde beboerne for lengst gått til ro. Han gikk inn den ulåste døren og brukte straks øksen, først på Lars Østensen, så på konen Ellen Marie, og deretter på et eldre ektepar som losjerte i huset. Lars Østensen overlevde det første angrepet. Han flyktet ut i natten, men ble raskt innhentet av drapsmannen og hugget i hjel. Så gikk Nils Nilsen Narumseie inn igjen i huset og drepte alle de fire barna, helt til sist pleiedatteren Helene som hadde gjemt seg under trappen. Den yngste var bare tre måneder gammel. Han lette etter lommeuret, men fant det ikke, så i stedet plukket han med seg seks speciedaler og noen andre småting. Til sist tente han fyr på huset før han gikk hjem og la seg, etter at moren hadde hjulpet ham med å gjemme tyvegodset, og konen hadde fått klar beskjed om å holde munn. En erfaren skarpretter Det hjalp ham ikke stort. Mistanken falt på Narumseie med det samme, og han ble innbrakt og avhørt. Den 3. februar tilsto han ugjerningen. Etter gjeldende lover var det ingen vei utenom dødsstraff. Dommen ble stadfestet av kongen i København den 15. august samme år, og eksekvert den 7. september. Det sier kanskje litt om hvor mye sterkere hevntanken sto i datidens rettspleie, at skafottet ble reist på branntomten hvor ugjerningen hadde funnet sted. Selve henrettelsen ble imidlertid en historie for seg. Anton Lædel var skarpretter for Østlandet, og den stillingen hadde han nærmest fått i arv. Hans farfar, August Lædel, ankom Norge fra Bornholm i 1733, og ble skarpretter i Christiania. I 1749 ble stillingen overtatt av sønnen Franz Gotschalk Lædel, før altså Anton fikk jobben i 1799. På den tiden hadde skarpretteren ikke bare ansvaret for

KRIMMAGA S I N ET  e n n o r s k mas s e mo r d e r o g h a n s b ø d d e l


Den blinde guden Kr 149,– Cappelen Damm Heftet

Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen er aktuelle med Den blinde guden i pocket. Med denne romanen fikk de terningkast 6 hos VG for sin «suverene spenning og intelligente intrige». Her møter vi igjen førstebetjent Edvard Matre ved Kripos som får to drapssaker i fanget. Problemet er at han ikke etterforsker noen av dem. Den ene fordi han ikke får lov. Den andre fordi han ikke vil. Mens PST ber han og teamet om å holde fingrene av fatet, sliter han nemlig med en gryende mistanke om at en av hans egne folk kan ha liv på samvittigheten.

Chris Tvedt

Norsk forfatter, f. 1954

henrettelser, men også for offentlig pisking og brennmerking. Etter alt å dømme skjøttet Anton Lædel sitt embete godt, i hvert fall frem til Nils Nilsen Narumseie skulle miste hodet. Da gikk det imidlertid ikke så bra. Fire hugg måtte til før hodet ble skilt fra kroppen, og for å få av de siste slintrene måtte han bruke øksen som sag. Etter det søkte han kongen om avløsning. Anmodningen ble skrevet med så skjelvende hånd at man har ment at Anton Lædel må ha lidd av Parkinsons sykdom. Men byråkratiets kvern malte langsomt den gangen også. En siste henrettelse måtte han foreta, i Odalen året etter. Og ifølge Morgenbladet måtte ”den før saa dyktige, men nu alderstegne og skjælvende Skarpretter”, bruke hele fem hugg den dagen før hodet omsider var av. Etter det fikk Anton Lædel endelig lov til å pensjonere seg etter å ha henrettet 21 mennesker under sin tid som bøddel. Han ble, tradisjonen tro, avløst av sin sønn Guttorm Lædel.

Er født i Bergen. Fra 1988 praktiserte han som advokat, men er nå forfatter på heltid. Tvedt har gitt ut fem kriminalromaner med advokathelten Mikael Brenne, og debuterte i 2005 med Rimelig tvil. I 2010 fikk han Rivertonprisen for Dødens sirkel. Nå er han aktuell med Den blinde guden som han har skrevet sammen med sin kone Elisabeth Gulbrandsen.

e n n o r s k m a s s e m o r d e r o g h a n s b ø d d e l   K R IMMAGAS I N ET

89


Sherlock Holmes lever – leve Sherlock Holmes!

Hva er det med verdens mest berømte detektiv som gjør ham til en overlevelseskunstner selv i vår tid? tekst  n i ls nordberg

D

en 1. januar 2014 – akkurat mens jeg skriver dette: Millioner TV-seere venter i spenning på at BBC skal avsløre hvordan detektiven Sherlock Holmes, spilt av Benedict Cumberbatch, overlevde dødsstupet i slutten av sesong 2 av tv-serien Sherlock. Og på en annen kanal: Noen millioner følger TV-serien Elementary, med en annen ung Sherlock Holmes fra vårt århundre, sendt i eksil til New York for sitt rusmisbruk, og parret med en kvinnelig dr. Watson. Men dette har hendt: 1. januar 1894, for nøyaktig 120 år siden: Sherlock Holmes er død! Millioner lesere møter det nye året i sorg. For bare en måned siden avslørte Strand Magazine at han var styrtet utfor Reichenbach-fossen i Sveits, i tvekamp med sin erkefiende professor Moriarty,

90

forbrytelsens Napoleon. Det sies at unge kontormenn i Londons City tok på seg sørgebind da nyheten kom. Kvinnelige lesere har skrevet til forfatteren, Arthur Conan Doyle, og kalt ham et udyr. Det begynte slik: I 1887 utgav Arthur Conan Doyle, en ung skotsk-irsk lege med littære ambisjoner og få pasienter, en liten detektivroman, En studie i rødt. Den kom i en heftet julebok som het Beeton’s Christmas Annual, og var den første beretningen om Sherlock Holmes og hans venn og biograf dr. John H. Watson. På en Sotheby-auksjon for et par år siden ble det budt 240.000 pund for et eksemplar av dette heftet, men eieren ville ha mere, og det ble ikke noe salg. Forfatteren selv fikk 25 pund for historien, og fremtiden var lenge uviss for Sherlock Holmes. Men i 1891 fikk Doyle

KRIMMAGA S I N ET   s h e r l o c k h o l me s l e v e r – l e v e s h e r l o c k h o l m e s

den lyse idé å skrive en serie kortere historier om ham til det nye illustrerte månedsbladet The Strand Magazine. Slike magasiner, med sin blanding av fakta og fiksjon, var sin tids TV. I løpet av et år er Holmes på alle briters lepper; i løpet av neste er han blitt verdensstjerne. Men så er det brått slutt, til alles forferdelse. Doyle selv tar det med stor ro. Hans ambisjon er å skrive historiske romaner, bli den nye Walter Scott, og ellers engasjere seg i alle hånde store og små saker med Bjørnsonsk iver. Holmes er blitt ham en klamp om foten trass i stadig høyere honorarer. Han var så lei av fyren, fortalte han senere, at bare navnet vakte de samme følelser i ham som ordet gåseleverpostei – som han en gang hadde forspist seg på.


Men så går no dagan. Og årene. Interessen for detektiven bare vokser, et skuespill om ham blir en enorm suksess, Doyle lar seg friste til å skrive en ny roman om ham, Hunden fra Baskerville, og var det en tilfeldighet at de sørgelige rester av Sherlock Holmes aldri ble funnet? Amerikanske forleggere vifter med dollarsedler. La gå da!

Sherlock Holmes’ ætlinger Ikke at Holmes har manglet konkurranse. De første par tiårene av det 20. århundret var en gullalder for eksentriske, men geniale etterforskere som gjorde sitt beste for å komme seg ut av skyggen fra 221 B Baker Street. De klarte det aldri helt, enten de var rene viten-skapsmenn, som Austin Freemans dr. Thorndyke, pionér i rettsmedisin og kriminal-teknikk, eller gikk med skjørt, som Baronesse Orczys (ja, hun med Den røde pimpernell) Lady Molly fra Scotland Yard; selv den tidlige Poirot var egentlig Holmes forvandlet fra høy, tynn, glattraket brite til liten, rund, barteprydet belgier. Det endte ikke der. Nyere detektiver som P.D. James’, Adam Dalgliesh og Colin Dexters Morse kan føre sine aner tilbake til Holmes, med sin skarpsindighet og hang til romantisk isolasjon og kunstnerisk uttrykk – Dalgliesh har poesien, Morse den klassiske musikken. Rex Stouts Nero Wolfe, som løser problemene fra stolen hvor han har plassert sine 140 kilo, er så menn blitt utlagt som uekte sønn av Holmes. (Hans skaper skrev for øvrig et vittig essay hvor han påstår at Watson var en kvinne.) I Hans Olav Lahlums bøker er den Holmes-inspirerte lenestolsetterforsker blitt kvinnelig rullestolsdetektiv, og både hun og Wolfe har en Watson som tar seg av all praktisk etterforskning og kan gjengi det han har sett og hørt med fotografisk presisjon og uten helt å skjønne hva det er.

1. januar 1894, for nøyaktig 120 år siden: Sherlock Holmes er død! Millioner lesere møter det nye året i sorg.

Krimlitteraturens Mr Darcy Strand Magazine september 1903: Sherlock Holmes er ikke død! Han falt aldri i fossen! I tre år har han reist rundt i verden, helt til Tibet, som – hold deg fast – den norske oppdagelsesreisende Sigerson. Alle planer om å legge Holmes i grav, våt eller tørr, var oppgitt. Doyle lot ham riktig nok trekke seg tilbake i slutten av 1903, for å drive med birøkt og studier i filosofi, men han fortsatte å skrive nye Holmes-historier til 1927, tre år før han døde. Eller skal vi si, gikk over i spiritistenes hinsidige verden – den han hadde kunnet forkynne om de siste ti årene, først og fremst takket være inntektene fra Holmes. Et evig liv var han uansett sikret, både han og hans skapelse, skulle det vise seg. Sagaen om Sherlock Holmes ble ikke noe stort opus – fire lange fortellinger, 56 korte, sammenlign det med Agatha Christies 65 romaner og 150 noveller – men den har gitt næring til halvannet hundre kinofilmer (den første kom i 1903), nærmere 250 fjernsynsepisoder, tusenvis av hørespill, og talløse pastisjer og parodier. Særlig etter at Doyle falt i det fri i 2001, er det blitt nesten en industri å skrive «nye» Holmes-historier. Selv norske forfattere har bidratt; for et par år siden kom en roman hvor Holmes besøker Norge, Skrinet av T.H. Fauskanger. (Holmes antyder faktisk at han akter seg dit i en originalhistorie, som foregår i 1895.) Og hele tiden har det vært en produksjon av kommentarer og «forskningsresultater» som haler innpå Bibelen i omfang og prøver å finne ut av spørsmål Watson ikke gir svar på, som hvor mange ganger den gode doktor var gift og når og med hvem, når sakene fant sted, og hva saker som nevnes i forbifarten, som affæren med Ricoletti med klumpfoten og hans avskyelige hustru, egentlig gikk ut på. Tusenvis av foreninger verden rundt, fra San Francisco til Tokyo, fra København til Melbourne, holder mesterens minne grønt. Den eldste og største av dem er den amerikanske «The Baker Street Irregulars», kalt opp etter Holmes’ navn på gateguttene i Baker Street som han iblant brukte som ekstra øyne og ører, og hadde i sin tid presidentene Roosevelt og Truman som medlemmer. Disse entusiastene kaller seg ”Sherlockianere”. Og selvsagt begynte det mest som en guttegreie, selv om Dorothy L. Sayers, skaperen av Lord Peter Wimsey, var en av pionérene. Men det er det ikke lenger. Amerika fikk ”The Adventuresses of Sherlock Holmes” for førti år siden. De nye tv-seriene har rekruttert horder av yngre kvinner som ikke minst yngler på nettet. De kaller seg ”Baker Street Babes” og ”Cumberbitches”, men en skal vokte seg for å undervurdere dem av den grunn: Det er et geip til fenomener som Bieber-hysteriet, og de er gløgge, kunnskapsrike, fryktløse og døtre av sin tid. Men det hjelper selvsagt at Holmes er krimlitteraturens svar på Mr Darcy.

Basil Rathbone som Sherlock Holmes i 1939.

s h e r l o c k h o l m e s l e v e r – l e v e s h e r l o c k h o l m e s   K RIMMAGAS I N ET

91 


ROBERT DOWNEY JR SOM SHERLOCK HOLMES: Guy Ritchie hadde stor suksess med sine to filmer om Sherlock Holmes fra 2009 og 2011 med Robert Downey jr i hovedrollen.



SHERLOCK I VÅR TID: I BBC-serien Sherlock fra 2010 og 2012 er Sherlock Holmes flyttet til vår tid der han løser kompliserte drapssaker for Metropolitan Police Service. Sherlock Holmes spilles av Benedict Cumberbatch og Dr. Watson av Martin Freeman.

Og det ender ikke der heller. Sherlock Holmes lever flere liv. For eksempel som briljant, rusmisbrukende lege – ja da, dr. House («Holmes» uttales som «homes» = «house(s)», ikke sant? og House bor i leilighet nr. 221). Eller som to av figurene i Star Trek, løytnant Spock og roboten Data; sistnevnte har til og med i noen episoder fått iføre seg det karakteristiske kostymet. Vi finner trekk fra Holmes i nesten enhver moderne roman- eller TV-detektiv med autoritetsopprør og tendens til å gå egne veier. Og: Disse sosialt og psykologisk dysfunksjonelle men briljante kvinnelige etterforskerne, Sarah Lund, Lisbeth Salander, Saga Norén, som har gjort ”Nordic Noir” til en slik suksess – hvem tror du de har det fra? Men, som nevnt, den egentlige Holmes lever også, født påny inn i det 21. århundre. Indirekte som helt i to moderne block-buster-filmer, direkte i to fjernsyns-serier. Hva er det med Sherlock som gjør ham til slik en overlevelseskunstner? Hvordan er en figur skapt for 127 år siden blitt en helt for vår egen tid?

92

En moderne helt Hvem er, for den saks skyld, Sherlock Holmes? La oss like godt slå fast at han aldri sa «Elementært, min kjære Watson». Det er slett ikke sikkert at han brukte jaktlue med skjerm foran og bak – såkalt «deerstalker». Og selv om han røkte pipe, var den neppe krum. Det vil si, hvis vi skal holde oss til Conan Doyle, som av innlysende grunner burde vite best. Men som vi ser, mesterdetektiven fra 221 B Baker Street er både allemannseie og i høyeste grad sin egen, en myte som mange har bidratt til og som kan anta mange skikkelser, men er alltid gjenkjennbar, ja, et ikon – i Odessa (hvor Holmes oppklarte mordet på Trepoff) så jeg et skilt med den karakteristiske profilen, og det viste seg å tilhøre et privat detektivbyrå. Æren må i første rekke tilfalle Doyle; selv i de svakeste av historiene fornemmes at han var et fullblods fortellertalent. At han skrev før krimlitteraturen ble bundet opp av konvensjoner (som han selv var med på å skape) gav ham et friere spillerom, bare en fjerdedel av Holmes-historiene dreier seg om mord, mange av dem er mer

KRIMMAGAS I N ET  s h e r l o c k h o l me s l e v e r – l e v e s h e r l o c k h o l m e s

fortellinger om en detektiv enn detektivfortellinger. Og han bød publikum sensasjon og skarp­sindighet og en makeløs helt. Men hva mere var: Dette var en moderne helt, et produkt av en ny tid, hvor utviklingen gikk i forrykende fart, hvor vitenskapelig analyse var i ferd med å erstatte religiøs dogmatikk, hvor teleskop og mikroskop avslørte at verden var uendelig mer kompleks, mangfoldig og samtidig mer målbar enn man hade trodd, denne «larmende, støiende, rastløse Tid, Maskinernes og Luftskibenes Tid, de skrigende Disharmoniers Tid», som krimforfatteren Sven Elvestad kalte den i 1909. Doyle kjente selvsagt forløperne i krimgenren, som Edgar Allan Poes Dupin og franskmannen Émile Gaboriaus Lecoq; i Holmes forente han Dupins analytiske stringens med Lecoqs energi og fantasi. Men som lærer hadde han hatt en professor i diagnostikk, Joseph Bell, en høy, tynn mann med ørnenese og en utrolig evne til å trekke slutninger om folk bare ved å kaste et blikk på dem. Hvis Bell hadde vært detektiv, mente han, ville han gjøre kriminaletterforskning til en


eksakt vitenskap. En slik detektiv ville han skape. Og så skal vi ikke glemme at Doyle selv ikke var noen dårlig detektiv, noe han beviste i oppklaringen av et par justismord. Dette var lenge før CSI, skal vi huske. De første lærebøker i kriminalteknikk var ennå ikke utgitt. Å gjøre detektivskikkelsen til en representant for den moderne naturvitenskap var noe helt nytt; første gang vi møter Holmes står han bøyet over et reagensglass i et laboratorium. Han skriver lærde avhandlinger om emner som identifiseringen av tobakksaske og yrkets innvirkning på hånden. Han forkynner at den eneste måten å skaffe seg sann kunnskap på er å observere og trekke slutninger. Og han er en levende demonstrasjon av at menneskets forstand, riktig anvendt, kan løse alle problemer og nå alle mål. Han kaller sin metode «følgeslutningens vitenskap» – the science of deduction – og han oppsummerer dem i noen pregnante setninger som: «Når man har utelukket det umulige må det som gjenstår, samme hvor usannsynlig det virker, være sannheten.»

røtter i Cornwall-språket og Lassos motetter. Følelser er for ham som et sandkorn i et finstemt instrument, dødelig for den logiske evne, men han spiller fiolin (en Stradivarius) og komponerer, reiser rundt med Petrarcas sonetter i lommen, og dyrker portrettet av Irene Adler, hun som klarte å overliste ham. Henne omtaler han bare som «the woman». Holmes er ikke blitt detektiv fordi han er opptatt av lov og orden, selv om han tror på rettferdighet; han er blitt det fordi han må. Han sammenligner sitt sinn med en rasende maskin som sliter seg selv i stykker når den ikke er koblet til det arbeidet den er satt til å utføre. Vi lever ikke bare i en tid som minner mere om Holmes’ senviktorianske æra enn vi tenker over, men også en som er mer enn noen gang opptatt av diagnoser og mennesker som på en eller annen måte skiller seg ut. De opprinnelige leserne problematiserte ikke dette; mennesker var forskjellige og noen mer eksentriske enn andre. Vi som lever nå vil gjerne sette navn på avviket, men oppdager gang etter gang at det er noe innerst inne som unndrar seg forståelse. Er han autist? Har han aspergers? Cumberbatch’s Holmes fnyser: «Jeg er en høytfungerende sosiopat!» Er han bipolar? Jeremy Brett, den beste av alle som har spilt den opprinnelige Holmes, var det, og brukte det i sin tolkning. Men vi vet egentlig ikke svaret, nils nordberg og det gjør Holmes stadig Norsk dramaturg, f. 1942 mystisk, uutgrunnelig og formidabel. Når han spruter Nils Nordberg er kjent som slutninger som gnister fra et Norges fremste spesialist på fyrverkeri­hjul, er det som å se kriminallitteratur. Nordberg en gepard sette etter sitt bytte arbeidet i mange år som dramaturg, produsent og eller en akrobat svinge i regissør i Radioteatret på NRK. trapesen. Her satte han opp over 100 Enklest kan vi vel si det slik: hørespillproduksjoner, et Sherlock Holmes lever fordi flertall innen krim- og han rett og slett er den spenningsgenren. Nordberg smarteste jævelen i rommet.

Hva er det med Sherlock som gjør ham til slik en overlevelseskunstner?

Deduksjon og diagnose Det er noe veldig tiltrekkende ved denne hyllesten til kritisk tenkning, sunn skepsis og sunn fornuft. Det er en mangelvare i vår tid. Men Doyle tok enda et par geniale grep: Det ene var å kombinere denne irriterende geniale mannen med en forteller/kompanjong som med sin doktorgrad og britiske ”common sense” er en garantist for troverdigheten i det som fortelles, og samtidig et menneske leseren kan kjenne igjen seg selv i. Vi er alle like ivrige som Watson når Holmes vil ha oss med og leke. Samtidig blir dette historien om det store, ubrytelige vennskapet mellom to høyst ulike personer. Det andre er å gjøre Holmes til en eneste bunt av motsetninger, en blanding av kjølig vitenskapsmann og finstemt kunstner og bohem, i konstant pendling mellom lupe og kokainsprøyte, i evig veksling mellom ildfull energi og melankolsk spleen, asosial og samtidig tvangsopptatt av å utforske menneskene rundt seg. Han er katteaktig renslig og propert antrukket (merk deg det, Robert Downey!), systematisk og metodisk, men trives med kaos, oppbevarer sigarene i kullboksen og tobakken i en persisk tøffel, fester ubesvart korrespondanse til kaminhyllen med kniv, bedriver innendørs skytetrening, og oppbevarer giftstoffer og gjenstander fra kriminalsaker på de underligste steder. Han vet ikke at jorden går rundt solen, men kan snakke lærd om mirakelspill, kinesisk keramikk og buddhismen på Ceylon, og studerer kaldeiske

har vært president i Rivertonklubben og oversatt en rekke bøker, blant annet romanene og novellene om Sherlock Holmes. Sistnevnte var også tema da Nordberg vant Kvitt eller dobbelt på 60-tallet, en bragd han ble landskjent for.

s h e r l o c k h o l mxe x s xlx ev x exrx x– xlxe x vx e xsxhxexr x l oxcxkx xhxoxl x mxexs   K RIMMAGAS R IMMAGAS I N ET

93


LES ALT OM VÅRENS BØKER I DET NYE MAGASINET ASCHEHOUG LITTERATUR MAGASINET ER GRATIS OG DU FINNER DET I BOKHANDELEN OG DIGITALT PÅ WWW.ASCHEHOUG.NO


Ny fulltreffer

«Jeg satt p bakerste kirke å og så at den e benk n kvinnen jeg n este gang kom til å oen giftet seg medelske, e annen mann.» n

fra Coben

Få evner som Harlan Coben å hekte leseren fra første setning. Ha noen timer til overs før du   begynner på Seks år. tekst marian n fugelsø n i lssen

M

å fortrenge sitt knuste hjerte ved å vie seg ange som er involvert i Krimfestivafullt og helt til karrieren som collegeprofessor. len drømmer om et mestermøte I seks år har han holdt sitt løfte om å holde seg mellom Harlan Coben og Jo Nesbø. unna Natalie, og samtidig Vi er sikre på at de to hadde hatt vært hjemsøkt av tanken mye å snakke om, ikke minst om på hennes liv med sin nye kjærlighet. «Det er kjærligheten, ektemann, Todd. Men så ikke hatet som gjør at du er villig kommer Jake over Todds til å gjøre hva som helst» sier nekrolog og han klarer Harry Hole i fjorårets Politi. Jo ikke å holde seg unna Nesbø presiserte dette i et begravelsen. Der får han intervju og sa han tror Harry et glimt av Todds kone … mener at hat forutsetter det er bare det at hun ikke kjærlighet. At kjærlighet kan er Natalie. Og uansett være egoistisk – og at i sin hvem den sørgende enken ekstreme form kan kjærlighet og er, har hun faktisk vært hat ligne hverandre og fungere gift med Todd i mer enn som motiv i en krimroman. Vi HARLAN COBEN et tiår. Alt Jake trodde tipper Harlan Coben vil nikke Amerikansk forfatter han visste om den beste enig til dette. Coben sier selv at tiden av sitt liv, snus opp mange av hans bøker først og Harlan Coben er tidenes første ned. Etter hvert som Jake fremst handler om kjærlighet og forfatter som har mottatt alle leter etter sannheten, dernest er krimromaner. «Finnes de tre store krimprisene i USA, begynner hans perfekte det større motivasjon enn og han har tronet på bilde av Natalie å rakne, kjærlighet» spør Harlan Coben, bestselgerlistene over store og han skal komme til å og i årets bok Seks år utforsker deler av verden. Bøkene hans er sette sitt eget liv i fare. han nettopp dette temaet. blitt utgitt på 40 språk. Hemmeligheter og familiebånd Det handler om forganer temaer i flere av Harlan Seks år har gått siden Jake gen kjærlighet og hvilke Cobens bøker. Fisher så Natalie, sitt livs hemmeligheter og løgner Han bor i New Jersey med kone kjærlighet, gifte seg en annen en slik kjærlighet kan og fire barn. mann. I seks år har han forsøkt skjule.

seks år

kr 379,– cappelen damm oversatt av sissel busk

«Med Seks år, viser forfatteren oss enda en gang hvordan det skal gjøres. Det fine med Coben er hvordan han kan lure oss til å ikke oppfatte hva som helt klart befinner seg rett foran øynene våre.» Washington Post «Enhver ny bok fra Coben gir grunn til å feire, og en så god en som Seks år gir grunn til jubel!» Huffington Post

n y f u l lt r e f f e r f r a co b e n   K R IMMAGAS I N ET

95


n e d r e v B or to n e t a g e t e lu r v D

et var riktignok Dashiell Hammett som utviklet den mørke, såkalt «hardkokte» kriminal­historien til en skildring av det moderne bysamfunnet, en jungel overgrodd av giftige planter som mistro, grådighet, laster, lyster, brustne illusjoner og vold, og Chandler regnet seg som hans elev. Men mens Hammett skrev knapt, ironisk, nøkternt og inntilbeinet, var Chandlers stil billedrik, yppig, poetisk. Moose Malloy i Farvel, min elskede er «like uanselig som en tarantelledderkopp på en marengs». Og hva mer er: Chandler omskapte den hardkokte genren til en nåtidig riddersaga om en helt i slitt trenchcoat, i skikkelse av den ensomme privat­detektiven, en krimlitteraturens Hamlet, mannen som er dømt til å se at verden er ute av lage og vet at han er født for å sette den på plass. Det er selvsagt ingen tilfeldighet at første gang vi møter Chandlers detektiv Philip Marlowe, står han under et bilde av St. Georg i ferd med å redde en ung kvinne fra en drage. Like lite som det er en tilfeldighet at han er kalt opp etter dramat­ikeren Christopher Marlowe, en samtidig av Shakespeare. I essayet «Mordets enkle kunst» – en kritikk av den klassiske detektiv­ fortellingen, men like mye et manifest – gir Chandler sitt syn på hvem og hvordan helten i en kriminalhistorie skal være: «Bortover den lurvete gaten bør noen gå som selv ikke er lurvete, som hverken er plettet eller lettskremt . . . Han er helten, han er alt . . . Han må, for å bruke et slitt uttrykk, være en mann av ære, instinktivt, uavvendelig . . . det beste menneske i denne verden og godt nok for alle verdener.» Mer ambisiøst kan det ikke bli. På den annen side . . .

«Bortover den lurvete gaten bør noen gå som selv ikke er lurvete, som hverken er plettet eller lettskremt . . . 96

KRIMMAGA S I N ET  b o r t ov e r de n lu rv e t e gat e n …

.. .

Klassisk dannelse Egentlig hadde Raymond Thornton Chandler andre planer enn å skrive kriminialromaner. Denne så amerikanske forfatteren var ikke engang amerikansk borger før i 1956. Han ble riktig nok født i Chicago, i 1888, men vokste opp i England og ble et typisk produkt av den britiske kostskole, med omfattende klassisk utdannelse. Hans første litterære forsøk var romantiske dikt og elegiske skisser, med et noe bleksottig preg. Skuffet over mottagelsen og i tvil som sitt talent, la han dikterdrømmen på hyllen, vendte tilbake til USA, levde av tilfeldige jobber, og deltok som soldat i 1. verdenskrig. Etter krigen slo han seg ned i California og fikk jobb i et oljeselskap. Han giftet seg med den sytten år eldre Cissy Pascal (og det har vært mange spekulasjoner rundt dét, om både Chandlers og Marlowes forhold til kvinner). Han arbeidet seg opp, fikk overordnet

Han er helten, han er alt . . . Han må, for å bruke et slitt uttrykk, være en mann av ære, instinktivt, uavvendelig . . . ansvar for flere av firmaets filialer. Men en dag i 1932 var det rett ut. Chandler påstod at det skyldtes den økonomiske depresjonen, men årsaken var fyll, kvinnehistorier, skulking og gjentatte selvmordstrusler. Det var en førtiårskrise av spektakulært omfang. Pulp Fiction Sjokket gjorde ham edru, i hvert fall nok til å sette ham på tanken å gjenoppta den avbrutte forfatterkarrieren. Men hva skulle han satse på? Han fant svaret i det som ble kalt «pulp»magasiner, billige hefter med glanset, kitschy forside og innhold trykt på grovt treholdig papir. (Pulp betyr tremasse. Og herav også uttrykket pulp fiction.) Mange av dem spesialiserte seg på krim. Det var her amerikansk noir ble utviklet, og det fremste var Black Mask, hvor Hammett var den store stjernen.


inal­ m ri k r e r le d n a h C d n o Raym å sitere r fo , n u s m a H s n re tu littera Ingen, med Kjartan Fløgstad. A nan o C r u h rt v a k ta n n u mulig lever e e g n a m å s tt a h r a h , Doyle re. blant kriminalforfatte dberg tekst  n i ls nor

Krimhistorien var en mindre pretensiøs form og gav samtidig god trening. «Det slo meg at jeg kunne tjene penger mens jeg lærte håndverket.» Han gikk systematisk frem. Som ren øvelse noterte han ned intrigen i en fortelling av Erle Stanley Gardner (som siden ble berømt for Perry Mason) og skrev den ut med egne ord. I neste omgang komponerte han sin første selvstendige historie, langnovellen «Blackmailers Don’t Shoot». Det tok ham fem måneder, men den ble antatt og trykt i 1933. Chandlers noveller – de fleste er detektivfortellinger på rundt 50 sider – viser hvordan han gradvis utviklet språk, stil og komposisjon. Det var en kombinasjon av talent og hardt arbeid; kostskolegutten fra England som aldri ble helt kvitt sin britiske aksent lærte seg målbevisst og møysommelig det språket han hørte rundt seg på butikker og barer, og omskapte amerikansk dagligtale til en så rik litterær stil at han iblant sammenlignes med Shakespeare, som gjorde det samme med elisabetansk engelsk. Og altså Hamsun. Han skrev sakte, og det var langt mellom ideene. På fem år produserte han et snes fortellinger. Av hans syv romaner er de fire første satt sammen av noveller som han «kannibaliserte», for å bruke hans eget uttrykk, og den siste, Playback, var basert på et filmmanus som aldri ble realisert. Han prøvde ut ulike navn på helten, Mallory (Thomas Malory skrev om kong Arthur og ridderne av det runde bord), Evans, Dalmas. Philip Marlowe sto frem da han i 1939 for første gang kombinerte og utvidet to

historier til en roman, The Big Sleep (Den store søvnen). Den ble gjennombruddet. I en alder av femti var han fullvoksen forfatter. Hollywood og Hitchcock Hollywood ble raskt oppmerksom på dette nygamle talentet, ikke minst hans håndlag med dialog, og hentet ham inn. Det ble en til syvende og sist deprimerende opplevelse (men Chandler kunne bli deprimert av det meste). Filmbyen, mente han, hadde

. . . det beste menneske i denne verden og godt nok for alle verdener.» «like mye personlighet som et pappkrus», og han lot sitt raseri mot den komme til uttrykk i The Little Sister (Lillesøster), den ene av to romaner som ikke var basert på tidligere utgitt materiale. Han fikk aldri noe å gjøre med filmatiseringen av sine egne bøker, og de to første hadde ikke engang Marlowe, men andre forfatteres figurer, i hovedrollen. Murder My Sweet med Dick Powell, basert på Farewell, My Lovely (Farvel, min elskede), og enda mere The Big Sleep med Humphrey Bogart og Lauren Bacall, med manus av William Faulkner og Leigh Brackett, og regi ved Howard Hawks, gjorde

b o r t ov e r d e n lu rv e t e gat e n …   K R IMMAGAS I N ET

97 


Nøkkelen til forståelse av det kompliserte mennesket han var, eller rettere sagt den han ønsket å være, er Philip Marlowe mer rett på råmaterialet. Men de mest Chandler-tro filmatiseringene ble gjort senere, på 1970–80-tallet: en ny versjon av Farvel, min elskede – som jeg er fristet til å kalle hans beste bok – med Robert Mitchum, og en kanadisk-britisk tv-serie på åtte episoder med Powers Boothe, bygd på noveller. Til gjengjeld satte Chandler sitt bumerke på tre filmer. Sammen med Billy Wilder dramatiserte han James M. Cains langnovelle «Double Indemnity». Chandler likte ikke Cain («Det han skriver stinker som en geitebukk, her er ikke noe rent og kaldt og gjennomluftet»), og samarbeidet med Wilder var turbulent, for å si det mildt. Men så å si all dialog i filmen er Chandlers verk, og resultatet er regnet som den ultimate film noir. Originalmanuset The Blue Dahlia ble skrevet ferdig i en to uker lang kontrollert alkoholrus – det ble hastverk, for stjernen, Alan Ladd, hadde fått innkalling til militæret – men ble en vellaget om enn mer beskjeden produksjon. Derimot gikk samarbeidet med Hitchcock på Patricia Highsmiths Strangers on a Train (Billett til helvete) ad undas. Chandler skal ha omtalt Hitchcock som «en feit drittsekk», og Hitchcock skal i vitners nærvær ha kastet Chandlers manus i papirkurven mens han holdt seg for nesen. Men på filmen står Chandlers navn sammen med Cenzi Ormonde, som tok over manusjobben. Et liv på kanten av ingenting Chandlers kone, Cissy, døde i 1954 etter lang tids sykdom, og Chandler selv, om han var aldri så mye av en rundbrenner, mistet festet i sitt eget liv. Det som gjenstod var alkohol og depresjon, «et liv på kanten av ingenting», og han døde i 1959, 70 år gammel. Nøkkelen til forståelse av det kompliserte mennesket han var, eller rettere sagt den han ønsket å være, er Philip Marlowe. I likhet med de andre såkalt hardkokte detektivene er Marlowe en mann av handling, ironisk, verbalt kjapp, kan skyte for å drepe, og tåler mye juling. Men han røker pipe, løser sjakkproblemer, kan «snakke engelsk hvis det er behov for det», sitere Browning, Flaubert og T.S.

98

KRIMMAGAS I N ET   b o r t ov e r de n lu rv e t e gat e n …

Eliot, og vet hvem Proust er selv om han later som det motsatte. Under sin harde hud har han en tro på gammeldagse idealer, som står støyten både mot venners svik og politiets køller. Hvis ett ord skulle karakterisere ham, så må det bli «integritet». Interessant nok ville Chandlers eget valg til hvem som skulle spilt Marlowe vært Cary Grant. Ikke bare fordi Grant, lik Marlowe, var «et mørkt, stilig beist av et mannfolk» og kunne avlevere en replikk, vil jeg gjette, men fordi Grant alltid forble farget av sin britiske opprinnelse. En kommentator har sagt at Marlowe er den mest engelske av gentlemen, en personifikasjon av den moral og æresfølelse som Chandler ble oppdratt til i sin kostskoletid. Chandler hadde en skyhet som han aldri overvant, ukomfortabel i samvær med andre. Til gjengjeld var han en utrettelig brevskriver. Og av brevene fremtrer et menneske som er både hudløst, romantisk og svermerisk, en mann som brukte språket både som panser og uttrykksmiddel. nils nordberg Men det hendte han ble Norsk dramaturg, f. 1942 nesten Marlowe’sk: En gang etter at han var blitt rik og Nils Nordberg er kjent som berømt, spiste han middag på Norges fremste spesialist på en restaurant. Ved et annet kriminallitteratur. Nordberg bord satt FBI-sjefen J. Edgar arbeidet i mange år som dramaturg, produsent og regissør i Hoover og hans venn (og Radioteatret på NRK. Her satte hemmelige kjæreste) Clyde han opp over 100 hørespillproTolson. Hoover sendte en duksjoner, et flertall innen kelner til Chandlers bord, med krim- og spenningsgenren. spørsmål om han ville ta en Nordberg har vært president i tur over. Chandler bad Rivertonklubben og oversatt en kelneren be Hoover dra til rekke bøker, blant annet helvete. Hoover ble rasende romanene og novellene om og truet med å sette FBI på Sherlock Holmes. Sistnevnte var Chandler, men kjæresten også tema da Nordberg vant Tolson fikk roet ham ned. Kvitt eller dobbelt på 60-tallet, en bragd han ble landskjent for.


Å ta farvel er å dø litt Hvordan skaper man om Raymond Chandlers Det lange farvel til årets påskekrim på Radioteatret?

D

t e k s t   e l s e b a r r at t - d u e

u treffer Philip Marlowe i Radioteatrets påskekrim Det lange farvel, et hørespill basert på boken med samme navn av Raymond Chandler. Forberedelser starter ofte et par år før sending. Stephen Wyatt, kjent fra BBCdramatiseringer, ble spurt om å overføre denne 450 siders rikholdige historien med sine geniale ordkonstella­sjoner, til fire episoder radiodramatikk. Oversettelsen ble ivaretatt av en kjenner av mediet, Kyrre Haugen Bakke. Men hvem skulle spille den berømte detektiven Philip Marlowe? Å velge skue­spiller handler om å finne den rette stemmen som skaper det bilde vi ønsker at lytteren skal forbinde med karakteren. En mørk, sensuell stemme forteller noe annet enn en lys og hes. Valget falt på Lasse Kolsrud, en skuespiller med bred erfaring og forståelse for mikrofonens muligheter til å formidle ulike valører, skape mening og undertekst. Ingen Chandler-fortellinger uten kvinner. Og det er snakk om farlige, lokkende og livstrette kvinner, som kjeder seg, drikker for mye, eller lever i en drømmevirkelighet. Det handler om rikdom,

korrupsjon og destruktive krefter. Skuespillerne Ane Dahl Torp, Charlotte Frogner og Andrea Bræin Hovig portretterer disse kvinnene. Opptakene tar flere uker. Hver dag handler om å skape tydelige situasjoner. Skuespillerne må ha en tilstedeværelse, lytte til seg selv og hverandre. Ørsmå detaljer som uteblir, betyr en ny tagning. Det er ikke alltid lett å si hvorfor noe fungerer, men man vet når man har fått det til. I redigeringen sys delene sammen, lyd legges på, musikk kommer på plass. David Shires suggererende musikk fra filmen The Long Goodbye er for anledningen nyinnspilt. Målet er å trekke lytterne inn i det Marlowske desillusjonerte univers Chandler formidlet i 1954, en historie som fremdeles fenger og er like aktuell der den avkler makt, korrupsjon, pressens rolle, forbrytersinn, og et liv som kanskje ikke alltid gir mening. God fornøyelse! Else Barratt-Due er instruktør og prosjektleder for krimhørespillene, NRK Radioteatret

ÅRETS PÅSKEKRIM: Humphrey Bogart og Robert Mitchum har spilt Phillip Marlowe tidligere. I Radioteatrets påskekrim er det Lasse Kolsrud som spiller Marlowe.

b o r t ov e r d e n lu rv e t e gat e n …   K R IMMAGAS I N ET

99


xxxxxxxxxx

Kan du stole på alt du ser? t e k s t   i da h e l e n e ko r s v o l d

K

lokken er kvart over ett om natten, og Connie Bowskill skulle ha ligget og sovet. I stedet går hun på nettet for å finne drømmehuset, som er til salgs – og åpner en virtuell omvisning. Hun er bare nødt til å se hvordan huset ser ut innvendig, ellers får hun ikke fred. Da får hun et glimt av en scene fra sitt verste mareritt: Midt på stuegulvet ligger en kvinne med ansiktet ned i en blodpøl ...

«Vi er kjempefans av Sophie Hannahs psykologiske thrillere, og dette er en av hennes aller beste. Uansett om du er krimfrelst eller ikke, kan du forvente en utrolig velskrevet og medrivende fortelling fra begynnelse til slutt.» Heat

sophie hannah

Engelsk forfatter, f. 1971

blikket fanger

kr 349,– cappelen damm oversatt av Linda Marie Vikaune

100

KRIMMAG A S I N ET  xxxxxxxxxxxxxxxx x x x x x x x x x x

Sophie Hannah er født i Manchester. Foruten prisvinnende lyrikk, noveller og barnebøker har hun skrevet en rekke psykologiske thrillere, hvorav fem tidligere er utgitt på norsk. Romanene hennes er internasjonale bestselgere og utgitt i over 20 land.



2

1

5

3

6 4

1

John Le Carré

En delikat sannhet Kr 149,-

«Den moderne spionromanens mester er tilbake (…) skrivekunst av så høy kvalitet at – som Robert Harris sa det – den vil bli lest om hundre år. le Carré var aldri spionen som ble forfatter, han er forfatteren som fant sitt lerret i spionasjens verden, slik Dickens gjorde det i andre verdener. De to mennene fortjener en sammenlikning.» Daily Mail

4

Torkil Damhaug Sikre tegn på din død Kr 149,-

«Avansert og helstøpt gourmetkrim fra Damhaug med internasjonalt sprikende plot, sydd sammen med kirurgisk presisjon.» May Grethe Lerum, VG

102

KRIMMAG A S I N ET   k r impo c k e t

2

Lars Kepler Sandmannen Kr 169,-

«Hvis du klarer å legge fra deg Sandmannen etter først å ha begynt, har du nerver av stål. For sjelden leser du en bok med så fortettet spenning både på det psykologiske og fysiske plan. Derfor leser du deg heftig og oppskaket videre hele tiden - helt til dine loslitte nervetråder flettes sammen i bokas høydramatiske avslutning.» Anders Mehlum Hasle, Sandefjords Blad

5

Mostue & Brenna Operasjon Føniks Kr 149,-

«[...] interessante innblikk i en, jeg hadde nær sagt, utrydningstruet mannsverden, på begge sider av loven.» Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

3

Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene Kr 169,-

«Hans Olav Lahlum har mange talenter, og i Kameleonmenneskene spiller han dem ut, raffinert og effektivt.» Guri Hjeltnes, VG

6

Sophie Hannah Røyk uten ild Kr 149,-

«Hannah tar utgangspunkt i hjemmelivets scenarioer, tilfører urovekkende elementer og skrur opp spenningen helt til du ender opp med å sjekke under sengen din etter mordere … overbevisende og foruroligende.» Independent


7 7

12

9 Tvedt & Gulbrandsen

Den blinde guden Kr 149,-

«Det lite annet å gjøre enn å gratulere med et flott gjennomført stykke arbeid (...) Suveren spenning og intelligent intrige.» Sindre Hovdenakk, VG

10

11

10

8

Lars Ove Sæter Hanegal Kr 149,-

«Lars Ove Sæther vant Cappelen Damms kriminalroman-konkurranse med denne boken. Og sjelden har jeg vært mer overbevist av en juryavgjørelse. For dette er førsteklasses spenning og underholdning. Skrevet av en forfatter som vet å skru sammen en intrige som strekker seg fra Eidsvåg til Haiti og fra religion til galskap.» Sindre Hovdenakk, VG

8

Nærum mfl Busemannen Kr 149,-

«(...) underlig nok får Nærum og gjengen poengene til å svinge, for jeg både ler høyt og fniser ufrivillig underveis i lesingen.» Maria Årolilja Rø, Adresseavisen

11

Karin Fossum Carmen Zita og døden Kr 149,-

«Dette har hun alltid mestret, men aldri bedre enn i Carmen Zita og døden.» Rune Larsstuvold, Drammens Tidende

9

Eystein Hanssen Åtseldyr Kr 149,-

«Han holder spenningen oppe gjennom 448 sider. En får lyst til stadig å lese videre, og det er nesten trist når boka er slutt.» Gunnar Gran, Stavanger Aftenblad

12

Gert Nygårdshaug pergamentet Kr 149,-

«herlig leken, en bok som møter alle krav jeg måtte ha til en intelligent, velskreven krimhistorie (...) Den er super» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

kr i m p o c ke t   K R IM MAGAS I N ET

103


20 spørsmål fra krimquiz-boka 1. Hvem starter alle filmer med replikken: «Gutter, jeg har en plan!»? 2. Hva heter gata i Oslo der Harry Hole bor? 3. Hvem spilte rollen i den britiske tv-serien om Kurt Wallander? 4. Hvilken svensk forfatter skriver krimbøker der hovedpersonen er journalisten Annika Bengtzon? 5. Pierce Brosnan spiller leiemorder i en film som har samme tittel som et prestisjefylt spansk yrke. Hvilket? 6. Hvilken dansk forfatter fikk stor suksess i 2007 med spennings romanen Drager over Kabul? 7. Hvilken norsk krimforfatter debuterte i 1994 med Raymond Isaksens utgang? 8. Hvilken svensk forfatter står bak det som kalles Stockholm-noir-serien?

11. Hva er navnet til personen som kalles for CC i Tom Egelands Lucifers Evangelium? 12. Hva heter krimparodien som blant annet Knut Nærum kom med høsten 2013? 13. I hvilket år ble Riverton-klubben opprettet? 1 4. Hva heter den tidligere sjefredaktøren som har gitt ut de to krimromanene Mord i Stortinget og Finansministeren er myrdet? 15. Fra hvilket miljø skriver Dick Francis sine kriminalfortellinger? 1 6. Hvilken norsk forfatter debuterte i 2005 med romanen Skyggemannen? 17. «God aften, mitt navn er …». Hva er navnet på denne 1950-talls-farsotten? 1 8. I 2010-romanen fra Lars Kepler er det en musiker som blir drept. Hva slags instrument spiller han, og hva heter romanen?

9. Hun har utgitt innpå 60 romaner, men er best kjent for de 20 bøkene om Reginald Wexford. Forfatterens navn?

19. Tsjaikovskij skrev en opera bygd på en grøsser av Aleksandr Pusjkin. Hva het den?

1 0. Hvilken norsk forfatter debuterte i 2001 med finansthrilleren En kule?

0. Hvor fant Henning Mankell navnet 2 til Kurt Wallander?

SVAR: 1. Egon Olsen 2. Sofies Gate 3. Kennth Branagh 4. Liza Marklund 5. Matador 6. Morten Hesseldahl 7. Jørgen Gunnerud 8. Jens Lapidus 9. Ruth Rendell 10. Tom Kristensen 11. Carl Collins 12. Busemannen 13. 1972 14. Andreas Norland 15. Veddeløpsmiljø 16. Jorun Thørring 17. Cox 18. Fiolin, Paginikontrakten 19. Spar dame 20. I en telefonkatalog

Tom Stalsberg og Fredrik Wandrup Tom Stalsberg og Fredrik Wandrup er to av landets mest kjente og profilerte kultur- og underholdningsjournalister, med høy troverdighet som krimkjennere. Stalsberg har gitt ut flere dikt-/fotobøker sammen med Lars Saabye Christensen, og Wandrup fikk sitt ønske oppfylt om selv å utgi krimroman da han kom med Svart poker i 2006.

104

KRIMMAGA S I N ET   q xu xxxxxxxxxxxxxxx iz xxxxxxxxxx

krimquiz

kr 149,– aschehoug heftet

1666 spørsmål om helter, skurker, film og musikk Det er bare å meske seg med spenning og noen glimt av humor i denne boka som er den første i sitt slag som tar krimspørsmål på største alvor. Her er blodige scener, seriemordere og skurker som blir tatt, drapsmenn som går fri, politibetjenter som drikker, fakker og ellers lever i beste og verste velgående. Band og artister med et kriminelt belastende navn og album og låter er også med. Spørreboka favner det meste fra Sherlock Holmes til Harry Hole via Konrad Sejer til Hanne Wilhelmsen og Detektimen pluss Unni Lindell, Tom Egeland og Karin Fossum.


«En helt usedvanlig spennende og besettende historie som

fortjener og bør få et stort publikum.» W a s h i n g t o n

Vinterens krimsnakkis «Intens og intelligent» Weekendavisen

«En

av de beste thrillerne jeg har lest på lenge...

minner om briljante Flink pike.» Asbjørn Slettemark, OP-5

«… smart, sofistikert og spennende.» Lee Child

«… en fantastisk historie om en kjærlig og velfungerende families totale kollaps … Intrigen er uforutsigbar, og slutten sjokkerende… Jeg elsker denne romanen.» Litteratursiden DK

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x   K R IM MAGAS I N ET

105

Post


Leif GW Persson Piper Kerman Johan Theorin Viveca Sten Jens Lapidus Karin Fossum

(S)

(US) (S)

(S)

(S)

Unni Lindell - Gunnar Staalesen Anne Holt - Torkil Damhaug Tom Egeland - Mark Billingham (UK) Jørn Lier Horst - Belinda Bauer (UK) Yrsa SigurÐardóttir (isl) - Eystein Hanssen Hans Olav Lahlum - Chris Tvedt & Elisabeth Gulbrandsen Knut Nærum - Tom Kristensen - Mons Kallentoft (S) Jacob Melander (DK) - Jón Óttar Ólafson (ISL) - Olivier Truc (f) Margie Orford (SA) - Dolores Redondo (ESP) - S.J. Bolton (UK) M.J. Arlidge (UK) - Shane Kuhn (US) - Derek B. Miller (US) Hanne Kristin Rohde - Jan Mehlum - Trude Teige - Øystein Wiik Kurt Aust - Ørjan N. Karlsson - Jan-Erik Fjell - Frode Granhus Jørgen Jæger - Vidar h. anDersen - Sonja Holtermann Ole Kristian Ellingsen - Ragnar enger - Sidsel Dalen Monika N. Yndestad - Ann-Christin Gjersøe - Marit Reiersgård Jan Ove Ekeberg - Jorun Thørring - Askild Hagen Jørgen Mehren - Arild Aspøy

GRATIS ADGANG 106

KRIMMAGA S I N ET   x xxxxxxxxxxxxxxx x x x x x x x x x x