Page 1

GR ATIS MAGA SIN

UNNI LINDELL FESTIVALFORFATTER

Clare Mackintosh Skaper diskusjon

ARNE DAHL Jeg måtte bli en annen • JARAN DAMMANN • JO NESBØ • SOFIE SARENBRANT • C.J. TUDOR PROGRAMMET FOR

KRIMFESTIVALEN

2018 KRIMM AG A SINE T  3


Ingen av oss ble noen gang enige om når det begynte ...

Tine Sundal (Blogg) Tom Egeland, VG

Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

«Jeg har ikke hatt en søvnløs natt på grunn av en bok på lang tid. Kritt­mannen forandret på det. Gratulerer, C.J. Tudor!» FIONA BARTON, FORFATTER AV ENKEN

C.J. TUDOR – KRITTMANNEN –ISBN 978-82-02-54922-0 – OVERSETTER: GURO DIMMEN – KR 379,-

4  KRIMM AG A SINE T 2018


INNHOLD LADY DIE

Intervju med Unni Lindell

C.J. TUDOR

Krittmannen Årets krimgjennombrudd

6 20 12 CLARE MACKINTOSH

10

NESBØs MACBETH

Skaper diskusjon

FORFATTERNES favoritt tv-serie

18

16

81 Berhhard Borge

ANDRÉ BJERKE

DØD28 STRØMPENE – norske «Sisters in Crime»

ARNE DAHL Jeg måtte bli en annen

HÅKAN NESSER

Leser høyt for hunden

PROGRAM FOR KRIMFESTIVALEN

47 34 2018 KRIMM AG A SINE T  5


BIDRAGSYTERE

HANS H. Skei er professor i allmenn litteratur­­vitenskap ved Universitetet i Oslo og tidligere president i Riverton­­klubben. Han har skrevet en rekke artikler om kriminal­litteratur, mange av dem samlet i boken Blodig alvor.

IDA CLEVE er redaktør for krim og oversatt skjønn­litteratur, med teft og utrettelig pågangsmot i jakten på de beste krimfortellingene.

TOM EGELAND er forfatter, president i Rivertonklubben, styremedlem i Den norske Forfatterforening og bok­anmelder i VG. Han debuterte i 1988, har utgitt 17 bøker og skrevet for film og TV. Han fikk Rivertonprisen (2009) for Lucifers evangelium.

MARIUS ARONSEN – redaktør – Vigmostad & Bjørke JENS HENRIK JENSEN – dansk krimforfatter INGER MERETE HOBBELSTAD – journalist i Dagbladet SIREN MARØY MYKLEBUST – redaktør – Gyldendal Norsk Forlag MARIA MYRVOLL – markedssjef – Cappelen Damm ALEXANDER OPSAL – redaktør – Cappelen Damm

SARAH NATASHA MELBYE er forlagssjef i juritzen forlag, hvor hun jobber med noen av landets mestselgende krimforfattere. Hun har også jobbet med litteratur i en årrekke som programleder for forskjellige kulturprogram i radio og tv.

MARIANN FUGELSØ Nilssen er redaksjonssjef for oversatt krim og underholdning i Cappelen Damm, og har tidligere vært redaktør i Bokklubben Krim og Spenning. Hun har lest tusenvis av krimromaner, og den krimforfatteren hun ikke har hørt om, er ikke verdt å lese.

6  KRIMM AG A SINE T 2018

NILS NORDBERG er kjent som Norges fremst spesialist på kriminal­ litteratur. Han arbeidet i mange år som dramaturg, produ­­sent og regissør i Radio­­­teatret på NRK. Nordberg har vært president i Riverton­klubben og oversatt en rekke bøker.

ANDO WOLTMANN – frilansjournalist MARIETTE LINDSTEIN – svensk krimforfatter


Ansvarlig utgiver:

Redaktør: Knut Gørvell Design: Miriam Edmunds/Ingrid Skjæraasen Trykk: Ålgård Offset Mer om krimfestivalen og oppdatert program på:

www.krimfestivalen.no

Dødstrømpene – kvalitet, ikke kvantitet

Mer spennende stoff på norges største forlagsblogg:

www.forlagsliv.no Følg oss på facebook! www.facebook.com/cappelendamm www.facebook.com/krimboker www.facebook.com/krimfestivalen

ARRANGERES AV:

I SAMARBEID MED:

«Uansett hva kvinner foretar seg, så må de gjøre det dobbelt så bra som menn for å bli ansett som halvparten så dyktige. Heldigvis er ikke det særlig vanskelig.» Den kanadiske forfatteren Charlotte Whitton hadde nok ikke bare norsk krim­ litteratur i tankene da hun uttalte seg om forholdet mellom kvinner og menn. Likevel er det et faktum at man de siste 25 årene har hatt et inntrykk av at norsk krim domineres av kvinnelige forfattere, til tross for at andelen krimromaner skrevet av kvinner dessverre er forskrekkelig lav. Inntrykket av kvinnedominans skyldes først og fremst at noen av «søylene» i norsk krim har hatt sin storhetstid denne perioden. Forfattere som Karin Fossum, Anne Holt og Unni Lindell har hatt strålende kritiker- og salgssuksesser både her hjemme og ute. FESTIVALFORFATTEREN UNNI LINDELL Krimfestivalen har i år valgt Unni Lindell som årets festivalforfatter. I flere tiår har hun vært en av våre ledende krimforfattere, og vi er svært glade for å bruke både dette magasinet og festivalen til å hylle det man med god grunn kan kalle en ekte krimdronning. NORDMENN OG KRIM Hvorfor elsker vi som lever i et av verdens rikeste og tryggeste land, å lese om vold og død? Dette og andre spørsmål knyttet til norsk krim er noe av det Krimfestivalen ønsker å utforske. Årets festival er den sjuende i rekken. Det aller viktigste er at norske krimlesere får møte mange av Nordens, ja kanskje verdens, ledende forfattere. Dette magasinet er fylt med stoff om vårens krimbøker og Krimfestivalens forfattere. Jeg håper at det vil friste deg til å lese flere krimromaner, og at du får lyst til å komme på Krimfestivalen.

FOTO: FREDRIK ARFF

Knut Gørvell, festivalsjef MEDIEPARTNER:

2018 KRIMM AG A SINE T  7


LADY

DIE


INTERVJU

UNNI LINDELL Festivalforfatter Unni Lindell er i toppform før Krimfestivalen. Om hun ikke havner på legevakten av utmattelse. – Jeg har en overskrift til deg. En jeg kom på nå, hum­ rer Unni Lindell halvveis i intervjuet. Hun legger inn en elegant kunstpause for drama­ tikkens skyld og trekker av: – Lady Die! Altså, med D-I-E. Det synes jeg passer til meg. Den pliktoppfyllende journalisten setter to skar­ pe klammer rundt kråketærne på blokken foran seg. Taffelpianisten fortsetter ufortrødent dagjobben bak palmene i Hotel Bristols bibliotekbar. Tre japanske tu­ rister stirrer bort på nabobordet med kulerunde øyne og smiler. De skulle bare visst hvilke forferdelige tank­ er den vevre 60-åringen med det svarte håret og den røde leppestiften er i ferd med å formidle like foran rekesmørbrødene deres. Lady Die.

– Jeg har en overskrift til deg. En jeg kom på nå, humrer Unni Lindell halvveis i intervjuet.

Død! Forbrytelser! Politi! Røver! Terrorister! Blod! Skrekk! Det som for de fleste av oss leses som over­ skrifter i krigstyper, er hverdagen til Unni Lindell. Hjemme i dikterhulen i Parkveien baler hun med disse temaene hver eneste dag. På grensen til det selvutslettende. I løpet av 30 år har hun gitt ut 90 bøker, fjorten av dem i krimsjangeren. Innsatsen har gjort henne verdensberømt, hun er oversatt til nærmere 20 språk og det er solgt seks millioner bøker med hennes navn på. Unni Lindell er dessuten Krimfestivalens festival­ forfatter i 2018. – Det er bare å innrømme det. Jeg er veldig stolt av å være festivalforfatter nå, jeg har jo vært med på ett eller annet vis i nesten alle år. Festivalen skaper mye blest om krimsjangeren i pressen, den tiltrekker seg utenlandske forfattere og forleggere, og samler et stort publikum. Eneste innvending er at den burde vært på høsten. Den foregår jo midt i skriveprosessen min! Skrivingen er Lindells kall. Hennes svøpe. Hennes store, men smertefulle glede i livet. Bokhøsten er målet i det fjerne hver eneste vår og vinter. Om hun ikke har en krimbok i tankene, skriver hun bøker for

barn, humorbøker om barn eller, som i fjor, en bio­ grafi om katten Knut. Ordene formelig flommer ut av henne. Slik har det alltid vært. 17 år gammel fikk hun sine første krimnoveller på trykk i ærverdige A-magasinet. Tekstene fanget opp­ merksomheten til den eksklusive Rivertonklubben, krimforfatterenes eget forum med nestorer som Nils Nordberg, litteraturviter Hans Schei og den avdøde hørespill- og krimromanforfatteren Edith Ranum i sin indre sirkel. I Ranums leilighet i Kirkeveien fikk Lindell et tøft møte krim-Norges eldre garde. – Edith var blind og røykte som en skorstein. Jeg har aldri likt røyk, og hun kunne finne på å si ting som «din jævla lille frekkas» når jeg ba henne ta en pause, i alle fall mens vi spiste. Hun var rå, altså! Så dedikert til krim. Det er litt rart å tenke på at jeg har kjent så mange og vært med så lenge, sukker Lindell med en anelse stolthet. Hun roter rundt i vesken og finner frem en bok full av post-it lapper. Hanna Winsnes er nok mest kjent som kokebokforfatter og for sin Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen, men i løpet av fjoråret børstet Nasjonalbiblioteket støvet av en krimbok sign­ ert Winsnes. Fra 1844. Det første skritt er uten tvil en av landets første krimromaner. Lindell skrev forordet til gjenutgivelsen.

– Det er bare å innrømme det. Jeg er veldig stolt av å være festival­ forfatter nå, jeg har jo vært med på ett eller annet vis i nesten alle år.

– Altså, den holder kanskje ikke helt mål etter da­ gens standard, men jeg er kjempeimponert. Winsnes briljerer i menneskeforståelse. Tenk, det var farlig for en kvinne å skrive krim den gangen! Folk kunne tro du var en heks eller noe. Hun kunne blitt brent. Hvordan fikk hun det til? Som husmor? Jeg kommer til å snakke om Winsnes under Krimfestivalen, slår hun fast. En viss gjenkjennlighet er det sikkert. 20 år gam­ mel fikk frilansjournalisten Lindell sin første sønn, og det er gående hjemme med ham at hun klekker ut sin 2018 KRIMM AG A SINE T  9


førse bok, ungdomsromanen Den grønne dagen i 1986. Ti år senere kommer første krimroman, Slangebæreren, og livet blir aldri helt det samme. Den samvittighets­ plagede hovepersonen, politietterforsker Cato Isaksen, blir straks en del av møblementet i det norske hus, og Lindell treffer en tidsånd som, på tross av hva enkelte onde tunger hevder, ikke synes å avta. Sjangeren «Nordic noir» har dessuten blitt en stor eksportvare, som fortsetter å selge i pallevis verden over. 22 år etter Lindells debut er hun fremdeles stolt av det nybrottsarbeidet norske krimforfattere gjorde på 1990-tallet.

– Sjangeren «Nordic noir» har dessuten blitt en stor eksportvare, som fortsetter å selge i pallevis verden over.

– Vi sitter jo egentlig på den tronen fremdeles og har holdt oss fast, vi damene. «Oss gamlegut­ ta», som jeg pleier å kalle oss, sier hun med et lurt glimt i øyet. – Det begynte vel egentlig på 80-tallet med Kim Småge, som banet vei med Nattdykk i 1983. På 90-tallet var det blant andre Anne Holt, Karin Fossum og jeg som etablerte kvinnekrimgruppen, som jeg tror var ganske unik i verdenssammenheng. Vi forsøkte å gjøre krim mer litterært, gi den litt mer kjøtt på beinet. Krim begynte plutselig å bli anmeldt side om side med skjønnlitteratur i avisene, noe som var helt nytt. Har det slått deg at du debuterer som festivalforfatter på selve kvinnedagen? – Jeg har alltid sett på meg selv som en av gutta, jeg. Helt siden jeg var liten. Jeg er nok litt todelt til den dagen – tenker det er riktig med en del kvoteringer i arbeidslivet, men er sam­ tidig glad det ikke gjelder blant forfattere. Jeg har aldri opplevd fordommer i forfatteryrket, men det er jo klart at mange har hatt et elsk/hat-forhold til at jeg deler så mye av Cato Isaksens privatliv for eksempel. I hennes foreløpig siste krim, Jeg vet hvor du bor (2016), er Isaksen flyttet ned på annenfiolin, satt til side av den respektløse og rufsete etterforskeren

– Vi sitter jo egentlig på den tronen fremdeles og har holdt oss fast, vi damene. «Oss gamlegutta», som jeg pleier å kalle oss.

10  KRIMM AG A SINE T 2018

Marian Dahle. En løs kanon med tilholdsted i en sve­ itservilla på Frogner. Lindell har vært der selv. Et lite rom på det nifse loftet tilhørte hennes ubemidlede farmor på 60-tallet. – Det var akkurat som skiftet kom av seg selv, smiler Unni. – Kanskje det er lettere for meg å skrive om en gæren dame? Oppglødd forteller hun om dagens skriveøkt. Den nye Dahle-boken Dronen skal leveres til forlaget omtrent i disse dager, men denne gangen er pulsen atypisk lav. Bitene har falt lettere på plass. Hele hand­ lingen kom til henne i løpet av ett minutt. Hva gjør krim så populært og lesevennlig? – Krimlittera­ turen har alt! Den kan fint brukes til å sette lys på sam­ funnsproblemer, den kan være litterær og det er spen­ nende å gå inn i menneskene som ofte befinner seg i en presset situasjon. Å dykke ned i sinnet, å gå under overflaten, å forstå både offeret og morderen. – Jeg har lest mye faglitteratur i psykologi og har sikkert en drøss med diagnoser selv. Men en psykolog skal ikke få goodisene av meg, altså! Jeg forbeholder meg retten til å bruke mitt eget sjabre sinn i bøkene mine, kommer det bastant. Hun hevder å sanse en psykopat på lang avstand,

– Jeg har lest mye faglitteratur i psykologi og har sikkert en drøss med diagnoser selv.

så hårene reiser seg på armene. At hennes hverdag er fylt med alskens tvangstanker, redsler og bekymringer. Hun liker ikke å fly. Ser terrorfarer overalt. Går omveier og tar toget en ekstra stasjon hvis hun værer at en mor­ der skal av på samme stasjon som henne. Redd ser hun seg over skulderen. Alltid med følehornene ute. Og hun har alltid rett, hevder hun. «Det er dere som ikke er redde som er gærne!» Den vanskelige barndommen har hun snakket åpent om flere ganger. Om mobbing og utfrysning. Hjemme i blokkleiligheten på Løkkeberg i Bærum leste den ensomme jenta mye noveller. André Bjerke, Roald Dahl og bøkene om Frøken Detektiv. – Jeg må jo si at livet har gått seg veldig fint til. Fra mobbet skolejente til den jeg er i dag. Har du bare hatt det lett i livet, kommer du ingen vei. Jeg pleier å si at tursekk trenger du ikke, men ryggsekk må du ha. Du kan si at vi som har vokst opp litt dysfunksjonellt ofte


vet at vanskelige ting kan bli brukt til noe. Man vet litt mer enn andre. Tursekken, ja. Lindell er innbitt motstander av vår kollektive friluftsbasill. Hun hevder det norske folk trener for mye og er helt hjernevasket. Ski har hun ikke hatt på bena på over 40 år. Om vintrene murer hun seg inne i skriveleiligheten og dyrker sin introverte side. – Det er mange som spør om ikke skrivingen er et

– Jeg må jo si at livet har gått seg veldig fint til. Fra mobbet skolejente til den jeg er i dag.

ensomt yrke, og jeg pleier å svare: «Jo, heldigvis!» Hadde vi vært dyr, hadde Lindell vært en bykatt. Hun liker storbyens anonymitet. Utenfor biblioteks­ baren viser Oslo seg fra sin grimmeste side denne for­ middagen. Brun slaps skvetter langs trikkesporene og rundt travle sko. Det er i dette universet Lindells krimdramaer ut­ spiller seg. Sentrert rundt politikammeret på Grønland, der hun selv har tilbragt timer med øyne og ører på stilk, slik hun har gjort det på Gaustad sykehus, på postkontoret på Majorstua eller, som i Dronen, i en forlatt militærleir innerst i Maridalen. – I Sukkerdøden skulle jeg ta livet av selveste kri­ possjefen, så jeg reiste opp til Bryn og vandret inn i resepsjonen for å se hvordan den så ut. «Jeg skal bare ta livet av Kripos-sjefen», sa jeg til resepsjonisten, som omtrent hev seg på alarmknappen. – Jeg tenkte jo ikke over at hun ikke visste hvem jeg var... Som en av landets ledende krimforfattere har Unni Lindell blitt en kjendis, og hun nekter ikke for det. Hun går på hagefester og premierer, lar seg in­ tervjue av Se & Hør. Da barnebarnet på seks nylig så bøkene til farmor på biblioteket, ble han rasende og begynte å samle dem sammen for å ta dem med hjem til deres rettmessige eier. – Jeg er heldig som har fått vært så synlig, og har ingen problemer med å innrømme at jeg er en glatt for­ retningskvinne, altså. Kunstner er jeg når jeg skriver. Det er ny bordsetting på Bristol. Japanerene har vandret ut i Oslo-slapset. Unni samler sammen sak­

– Det er mange som spør om ikke skrivingen er et ensomt yrke, og jeg pleier å svare: «Jo, heldigvis!»

ene, på vei hjem til eremittilværelsen i Parkveien. 40 000 ord skal bli til 90. Hun forteller at hun selv gjerne havner på legevakten etter å ha levert et manus, men at hennes gamle venninne og rival Anne B. Ragde top­ pet henne med å bli sendt til sykehuset på selve julaf­ ten. «I ambulanse, iført nissekostyme!» humrer Unni. – Det er gørr kjedelig og kjempeslitsomt å skrive. Du må virkelig sitte der med rumpa på stolen. Mange synes det ser så gøy ut når de ser bilder av meg i pressen med vinglass og fin kjole, men det skjer ­kansje tre ganger året, det er mest kjedelige skrive­ hverdager, det handler om å orke. Den som vil se regn­ buen må tåle regnet. Dét er mottoet mitt. TEKST: ANDO WOLTMANN FOTO: OLAV HEGGØ

UNNI LINDELL


OMTALE

JO NESBØ

NESBØS MACBETH Jo Nesbø har skrevet sin egen versjon av Sheakspeares tragedie, men plassert hovedpesonen i en gjennomkorrupt, dyster søttitallsmetropol. Iblant står du og ser utover det landska­ pet som er livet ditt, og gjør opp et lite regnskap: Over hva som går bra, hva som ikke går så bra. Om disse tankene gjør deg lett eller tung til sinns, har ikke minst å gjøre med hvilken rolle fantasien din spiller i hele prosessen. Hvilket annet landskap du ser for deg. Hva du tenker livet ditt kunne og burde vært. I William Shakespeares tragedie Macbeth fra 1606 er hovedpersonen en modig hærfører som slåss for den skotske kongen. I Jo Nesbøs roman ved samme navn, en krim basert på Shakespeares skuespill, er han en dyktig politimann som går inn i de hardeste konfrontas­ jonene med de kriminelle i en navnløs, dysfunksjonell storby. I begge versjonene opplever Macbeth at han blir spådd et annet liv, på toppen av samfunnet, av tre mystiske kvinneskikkelser. Dette an­ dre livet, med mer makt og større privil­ egier, blir en besettelse for Macbeth, og særlig for kvinnen han elsker. Det er hun som egger ham til å begå forbrytelsen som står mellom ham og makten. For når fantasien om en mer opphøyd versjon av deg selv, blir for sterk, fremstår den du faktisk er, som fattigslig og utilfreds, en blass skygge av ditt egentlige potensial. I Jo Nesbøs versjon blir Macbeth en barsk krim fra en lurvete syttitalls­ metropol. Slik skriver han seg inn i den hardkokte krimtradisjonen, der både for­ bryterne og etterforskerne beveger seg i en verden som er som et eneste sort hull, omgitt av en gråsone. Det er umulig å bevege seg uten å bli skitten. Alle nivåer 12  K RIMM AG A SINE T 2018

JO NESBØ MACBETH ISBN 978-82-03-37150-9 ASCHEHOUG FORLAG Kr 399,-

Den korrupte politimesteren som har styrt industribyen ned i en hengemyr av korrupsjon, kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er folkets håp tent, og maktkampen i gang. Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet. Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.

av samfunnet er preget av korrupsjon, og den som prøver å få has på én skurk, ender opp i allianse med en annen. Og opprykket som Macbeth drøm­ mer om, er umulig. Med en gang for­ brytelsen er begått, med en gang han har blitt sjefen for det hele, blir livet en kamp for å beholde posisjonen. Macbeth blir mer anspent enn før, fordi han hele tiden må følge med på de som kanskje kunne komme til å gjennomskue ham, stille ham til ansvar for forbrytelsen hans, eller gjøre opprør. Han får ikke hvile på det høyeste nivået, fordi det han gjorde for å komme seg dit, var så eks­ tremt at det kommer til å definere ham for all fremtid, og sørge for at han alltid vil ha fiender. Slik blir Macbeth et blod­ bad. For når én moralsk grense først er tråkket over, er det lettere å tråkke over den neste. Og hvis han ikke klarer å hol­ de seg på toppen, vil ikke det si at det forkastelige han gjorde for å komme seg dit, var forgjeves? Macbeth er en historie om et fatalt valg og alle de uoversiktlige konsekven­ sene det utløser. Men det er også en historie om hva som egentlig førte til at valget ble tatt. Her får Jo Nesbø anled­ ning til å utforske en tanke han har vært opptatt av i mange år, om at de som gjør noe uhyrlig, oftere er drevet av kjærlighet enn av hat. Slik ender de opp med å miste det de aller helst ville beholde. Det er tragedien. TEKST: INGER MERETE HOBBELSTAD (Teksten ble opprinnelig skrevet for Bokklubben Nye Bøker) FOTO: THRON ULLBERG


JO NESBØ (født 1960) er en av verdens fremste krimforfattere. Bøkene hans er solgt i over 36 millioner eksemplarer, og er oversatt til mer enn 50 språk. Nesbø er mest for bøkene om politietterforskeren og seriedrapseksperten Harry Hole.

JO NESBØ


OMTALE

C.J. TUDOR

ÅRETS KRIMGJENNOMBRUDD C.J. Tudor hadde skrevet i over ti år, opplevd en rekke refusjoner og erkjent at hun aldri kom til å få noe gjennombrudd da den strålende ideen kom. Den lille datteren til C.J. Tudor fikk en boks med kritt i bursdagsgave, og sammen tegnet de figurer i hele oppkjørselen. Da Tudor gikk ut om kvelden, oppdaget hun at krittfigurene så skumle ut i mørket – veldig skumle! Det er nettopp disse figurene som er utgangs­punktet for Krittmannen.

Da historien begynner å gjenta seg, skjønner Ed at leken aldri var over.

– Krittmannen er en usedvanlig vellyk­ ket krimdebut, kjapp, effektiv og full av cliffhangere til siste side. Dette er definitivt en roman enten du liker Clare Mackintosh eller Harlan Coben, sier redaktøren hennes i Norge, Mariann Fugelsø Nilssen. EN SKUMMEL HISTORIE Vi møter 12 år gamle Eddie i romanen. Han og vennene bruker krittfigurer til å overlevere hemmelige beskjeder med. Og det var gøy til å begynne med, helt til fig­ urene førte dem til liket av en ung jente ... Tretti år ­senere trodde Ed at fortiden lå bak ham. En dag mottar han et brev som inne­

holder to ting: et stykke kritt og en tegning av en krittmann. Da historien begynner å gjenta seg, skjønner Ed at leken aldri var over. Å EIE HISTORIEN Selv beskriver C.J Tudor boken sin som «mørk, men med hjerte». – Dårlige hand­ linger blir ikke skumle med mindre du bryr deg om menneskene det skjer med. Det er utrolig viktig. For meg handler en bok om personene. De eier historien, og derfor blir den oppfattet som skummel.

Dårlige handlinger blir ikke skumle med mindre du bryr deg om menneskene det skjer med.

– Hun advarte Waterstones om at de kom til å trenge sikkerhetsvakter for å dra henne ut av butikken, da boken hennes skulle lanseres. Vi gleder oss til C.J Tudor kommer til Norge på Krimfestivalen i mars, avslutter Fugelsø. TEKST: MARIA MYRVOLL FOTO: BILL WATERS

C.J. TUDOR har hatt en rekke forskjellige jobber opp gjennom årene, blant annet hundepasser, butikkassistent og tekstforfatter. Krittmannen er hennes første roman, men definitivt ikke den siste. 14  K RIMM AG A SINE T 2018

C.J. TUDOR KRITTMANNEN ISBN 978-82-02-54922-0 Oversetter: Guro Dimmen

CAPPELEN DAMM Kr 379,-

12 år gamle Eddie og vennene bruker krittfigurer til å over­levere hemmelige beskjeder på. Og det var gøy til å begynne med, helt til figurene førte dem til liket av en ung jente ... Det er tretti år siden nå, og Ed trodde at fortiden lå bak ham. Plutselig mottar han et brev som inneholder to ting: et stykke kritt og en tegning av en krittmann. Da historien begynner å gjenta seg, skjønner Ed at leken aldri var over …


KRITTMANNEN

SOLGT TIL 39 LAND

C.J. TUDOR 2018 K R IMM AG A SINE T  15


KRIMINELT

godt sagt

Bare fordi ingen klager, er det ikke sikkert at alle fallskjermer er perfekte.

Jeg koker med vin, noen gang tilfører jeg den også til maten. W.C. FIELDS

BENNY HILL

I ekteskapet vår skjer det ingenting. Jeg har døpt vannsenga Stillehavet. PHYLLIS DILLER

Jeg prøvde å være forståelsesfull. Jeg likte det ikke. CLINT EASTWOOD

En kvinne fikk meg til å drikke, og jeg var ikke en gang så høflig at jeg takket for det. W.C. FIELDS

Kvinner over 30 er best, men menn over 30 er for gamle til å innse det. JEAN-PAUL BELMONDO

De sier at ekteskapet er laget i himmelen, men det er lyn og torden også. Jeg glemmer aldri et ansikt, men i ditt tilfelle er jeg villig til å gjøre et unntak. GROUCHO MARX

CLINT EASTWOOD

Jeg drikker for å gjøre andre mennesker mer interessante. GEORGE JEAN NATHAN

Hemmeligheten ligger i å kvitte seg med en kvinne slik at hun tror at hun kvitter seg med deg. SØREN KIERKEGAARD

Hevnen er søt og ikke fetende. ALFRED HITCHCOCK

En mann er aldri svakere enn når en kvinne forteller ham om hvor sterk han er.

Undervurder aldri en mann som overvurderer seg selv.

STEVE HANNAGAN

FRANKLIN D. ROOSEVELT

Ektemenn er som regel gode elskere – når de bedrar sine koner. MARILYN MONROE ISBN: 978-82-02-47738-7 CAPPELEN DAMM // KR 99,-

4 K RIMM AG A SINE T 2018 16  K RIMM AG A SINE T 2018

Jeg er ikke redd for døden, jeg vil bare ikke være til stede når det skjer. WOODY ALLEN

Alle som hevder de ser tvers gjennom kvinner, går glipp av mye. GROUCHO MARX Jeg er en så god elsker, fordi jeg øver en del på egen hånd. WOODY ALLEN


OMTALE

JENS HENRIK JENSEN

Én stor historie Da jeg begynte å jobbe med Hengte hunder, ante jeg ikke at historien skulle utvikle seg til en sammenhengende trilogi på 1434 sider. Men det varte ikke lenge før jeg innså at hoved­ skikkelsen Niels Oxen og intrigen hadde potensial for mer.­

JENS HENRIK JENSEN HENGTE HUNDER ISBN 978-82-03-37315-2 Oversetter: Henning Kolstad

ASCHEHOUG FORLAG Kr 299,–

Niels Oxen er Danmarks høyest dekorerte soldat noen­ sinne, men er traumatisert og lever av å samle flasker og spise matavfall fra super­ markeder. For å unnslippe sine indre demoner drar det tidligere medlemmet av Jægerkorpset sammen med hunden sin til Nordjylland. Der slår han leir dypt inne i skogen for å leve et rolig og enkelt liv. Men drømmen blir snart til et mareritt. Etter et nattlig besøk på et middelalderslott i skogens utkant blir han mistenkt for drapet på slottsherren, en tidligere ambassadør og grunnleggeren av en innflyt­ elsesrik tankesmie. Politiets etterretningstjeneste dukker påfallende raskt opp, og før den pressede krigsveteranen vet ordet av det, er han virvlet inn i etterforskningen av en rekke gåtefulle draps­ saker, som tilsynelatende kun har én ting til felles: hengte hunder.

Oxen-trilogien er – forhåpentligvis – en subtil, utfordrende fortelling i mange lag om hvordan rå og overveldende makt kan forandre seg med tiden og manifestere seg i den moderne verden. Om hvordan den makten kan ta uakseptable midler i bruk, deriblant likvidering og korrupsjon. Gjennom de tre bindene blir fortel­ lingen dermed en urovekkende historie om makt med klar gjenklang i vår egen tid, og den foregår i et velkjent skandinavisk demokrati. Men jeg tror også at trilogien kan sees i et helt annet perspektiv. Jeg tror den kan betraktes som en eneste enorm historie om en mann, Niels Oxen, som er høyt deko­ rert for å ha reddet andre. Han har betalt uhygge­lig dyrt for det, og han plages av traumer til de grader at han i begynnelsen av trilogien flykter langt til skogs for å slåss med sine indre demoner. Ideen til hovedskikkelsen har sin rot i tidligere bøker hvor jeg konsentrerte meg om krigsveteraner. Det er et kjent fenomen at en rekke veteraner søker fred og ensomhet i Danmarks skoger fra våren til tidlig på høsten. Jeg ville utfordre meg selv og leserne med en annerledes hovedperson. En som takket være traumer og innsikt fra et farlig liv får en viss substans, håper jeg.

JENS HENRIK JENSEN (f. 1963), forfatter og journalist, debuterte med thrilleren Wienerringen i 1997, og slo for alvor igjennom med Kazanski-trilogien. I 2012 kom De hængte hunde, første bind i Oxen-trilogien. Jensen ble hedret med Krimimessens Publikumspris i 2017. Bøkene er solgt for utgivelse i en rekke land, og Oxen-trilogien skal filmatiseres.

Trilogien har fått strålende mottakelse. I ettertid har jeg ingen enkel forklaring på det. Men jeg har ofte hørt folk si at den første boken, Hengte hunder, var fascinerende blant annet fordi den skilte seg ut fra vanlige kriminal­romaner. De finner gjerne sted i stor­ byen, men her føres leseren ut av København og inn i den dype, mørke skogen. Det later til at Niels Oxen med sin bak­ grunn og sin særegne verden gjør et så sterkt inntrykk at leserne er blitt svært lojale over­ for ham som skikkelse. De har til og med stilt seg i kø for å få tredje og siste bind i trilo­ gien, Frosne flammer. Det er jeg takknemlig for. Og stolt. TEKST: JENS HENRIK JENSEN FOTO: RED STAR PHOTO

JENS HENRIK JENSEN 2018 KRIMM AG A SINE T  17


TV-SERIER

FAVORITT TV-SERIE Krimmagasinet har spurt krimforfattere og krim­eksperter om hvilken TV-serie som er deres favoritt. Elin Brend Bjørhei MINDHUNTER Samspillet mellom hovedpersonene er noe av det beste jeg har sett i en krim­serie. Manuset er glimrende, dia­logene eminente. Det er spennende, mørkt, lærerikt, og basert på virkeligheten.

18  KRIMM AG A SINE T 2018

Asbjørn Slettemark LE BUREAU DES LEGENDS Denne franske spion­serien er en sensasjonelt god fortelling om allianse­glade krigsherrer, konspirerende mellom­ ledere, skitne politikere, desperate IS-frilansere og tause kurder­ krigere. Alt sett gjennom øynene til Le Bureau des Legendes, en hemmelig avdeling av den franske etterretningstjenesten DSGE.


Aslak Nore THE END OF THE F***ING WORLD Hvordan lage kul, stemningsfull og genuint overraskende krimserie i våre dager? Kanskje hvis du tar to fucka og uttrykksfulle britiske ungdommer som ikke fikk være med i Skam, legger inn et Bonnie & Clyde-motiv, og den komisk-mørke fargepaletten til Breaking Bad. Den kommer varmt anbefalt.

Jørn Lier Horst BOSCH En svært vellykket adapsjon av Michael Connellys bøker om drapsetterforsker Harry Bosch i Los Angeles. Hardkokt serie som ikke bare er drama og action, men også inneholder mennesker av kjøtt og blod.

Sidsel Dalen TOP BOY Top Boy gir et svært troverdig bilde av multikulturelle for­ steder og ungdomskriminalitet. Det er interessant filmet og glimrende spilt. Dessuten er det bare åtte episoder, så ingenting blir halt ut.

Gunnar Staalesen MAIGRET Rowan Atkinson var vel den siste man kunne tenke seg som Maigret. Men britene får det til, i en serie som oser av fransk atmosfære, bygget på bøker av en av kriminallitteraturens grunnsteiner.

Fredrik Wandrup LE BUREAU DES LEGENDS Fransk spion­serie som griper direkte inn i dagens nyhets­bilde. Med fokus på MidtØsten skildres det indre liv i fransk etterretningstjeneste. Brutalt og intenst spennende. For noen typer. Fantastisk valg av skue­spillere. Beste spiondrama siden John Le Carré og Smiley.

Torkil Damhaug VIETNAM Jeg velger å se denne serien som en true crime-doku­ mentar. Krig er alltid uhyrlig, men dette dreide seg om en krig de an­ svarlige visste at de aldri kom til å vinne. Hundre­tusener av vietname­ sere og titusener av amerikanere ble ofret av rent politiske grunner. De skyldige: the usual suspects. Straffen: historiens dom.

2018 KRIMM AG A SINE T  19


INTERVJU

HÅKAN NESSER

HÅKAN NESSER 20  KRIMM AG A SINE T 2018


OMTALE

LESER HØYT FOR HUNDEN Nesser har opparbeidet seg en stor fan­skare som elsker universet og karak­terene hans. Bøkene er oversatt til 30 språk, og det har blitt både film og teater av dem. Krimromanen som lanseres på norsk i disse dager, Eugen Kallmanns øyne, ble nomin­ ert av Svenska Deckarakademin til prisen Årets beste svenske spenningsroman. Her skriver Nesser om både en tid og et yrke som han kjenner godt. Håkan Nesser var lærer før han begynte sin forfatterkarriere, og i boken møter vi Leon, som nettopp har gått gjennom en personlig tragedie. I et forsøk på å skaffe seg en ny start i livet, flytter han til den lille byen «K-», der han får jobb på en videregående skole. Han over­ tar stillingen etter lektor Eugen Kallmann, som har lidd en mistenkelig død. I dag deler Håkan Nesser tiden sin mellom huset på Gotland og leiligheten i Stockholm. På Gotland har han og kona Elke både hester og en hund. En av hans tidligere hunder, Norton, fikk en egen bok oppkalt et­ ter seg i fjor, Nortons filosofiske memoarer. Boken finnes også i norsk oversettelse. I et intervju i januarnummeret av det svenske magasinet Femina, sier han: «Før Norton visste jeg ikke hvor morsomt det er med hund. Vi går turer hver dag, og

HÅKAN NESSER EUGEN KALLMANNS ØYNE ISBN 978-82-05-50843-9 Oversetter: Elisabeth Bjørnson

GYLDENDAL NORSK FORLAG Kr 379,-

Leon har mistet sin kone og datter i en båtulykke utenfor østkysten av Afrika, der de var på ferie. For å få en ny start i livet flytter han til den lille byen «K-», der han får jobb på den vide­ regående skolen. Han over­ tar stillingen etter lektor Kallmann, som har lidd en mistenkelig død. Hvem var han egentlig? Var dødsfallet en ulykke? Hvordan går det med etterforskningen? Det er en tid med fremmed­f rykt og fiendt­ lighet. Hake­­kors tegnes på skolens vegger. Det skrives hatbrev. Og i en skrivebordsskuff finner noen lektor Kallmanns etterlatte dagbøker. Håkan Nessers bøker er blitt oversatt til over 30 språk og har til sammen solgt i omkring 15 millioner eksemplarer.

HÅKAN NESSER

ofte leser jeg tekstene mine høyt for ham. Hvis hunden blir liggende når jeg leser, er ­teksten grei, hvis den går ut, er det ikke bra. Da er det bare å starte på nytt.» Etter snart 30 år som forfatter, har Nesser kommet frem til at skriving og les­ ing følger hverandre tett. Poenget med en bok er at den skal leses, ikke skrives. Han prøver å innta leserens perspektiv så ofte som mulig. Selv om det kan sies å gå en rød tråd gjennom hele forfatterskapet hans, er det viktig at hver bok føles ny, både inn­ holdsmessig og strukturelt. Hvis ikke er han redd for at skrivegleden tørker inn. Håkan Nesser er opptatt av m ­ enneskers skjebne og personlige historier i bøkene sine. Hvorfor vi handler som vi gjør, hvordan vi forfalsker våre motiver og beveggrunner, spørsmål om skyld, hevn, tilkortkommen­ het, ansvar og konsekvens, skjebne og høyere makter. Men det må også skrus inn i en god historie, spisses, rendyrkes på den ene eller andre måten, ellers blir det bare en nokså uspiselig tankegrøt. Alt han skriver, skrives for hånd. Med svart kulepenn i en skrivebok med harde permer. Han skriver bare på høyre side, for teksten skinner igjennom på den venstre. Den siden brukes til egne kommentarer. «Den eneste regelen jeg har når jeg skriver, er: Ville jeg selv like å lese dette? Det må kjennes meningsfylt, ellers er det ikke noe poeng å skrive,» sier Nesser. TEKST: SIREN MARØY MYKLEBUST FOTO: CAROLINE ANDERSSON

HÅKAN NESSER (f. 1950) er en av Sveriges fremste forfattere, og har hatt stor suksess med bøkene om førstebetjent Van Veeteren og Gunnar Barbarotti. Bøkene hans er solgt i mer enn 20 millioner eksemplarer verden over, og er oversatt til 30 språk. 2018 KRIMM AG A SINE T  21


INTERVJU OMTALE

FRØKENMACKINTOSH DETEKTIV CLARE

Krimbøkene som skaper diskusjon «Først og fremst er dette en bønn til dere som har lest denne boka om å ta kontakt, for jeg trenger å snakke om den!» Oppfordringen sto på slutten av en anmel­ delse av Clare Mackintosh’ nye bok, La meg være. Og den er typisk for folks reaksjon­ er på Mackintosh’ bøker. Hun engasjerer leseren på en helt spesiell måte. Tematikk, hovedpersoner og ikke minst twistene i his­ toriene er gjenstand for lange diskusjoner blant lesere både på nettet og i lesesirkler. Ikke så rart at hun har gjort stor internasjon­ al suksess med sine to første krimromaner.

Hun havnet i politiet ved en tilfeldighet. Hun studerte «business» og fransk, og ønsket å jobbe innen «management consulting».

LYKKELIG MISFORSTÅELSE Før hun begynte å skrive, jobbet Clare Mackintosh i politiet. I tolv år arbeidet hun både i kriminalavdelingen og i ordenspol­ itiet. Det som er mindre kjent, er at hun havnet i politiet ved en tilfeldighet. Hun studerte «business» og fransk, og ønsket å jobbe innen «management consulting». Hun meldte seg derfor på et rekrutterings­ foredrag på universitetet. Mackintosh’ var sent ute til foredraget og satte seg langt bak. Da det startet, skjønte hun fort at hun var havnet i feil auditorium. Det var en politimann som holdt rekrutteringsfore­ 22  KRIMM AG A SINE T 2018

drag for politiet. Men etter en halv time var Mackintosh’ så imponert at hun fylte ut søknadsskjema. Deretter fulgte tolv år i politiet, hvor hun hadde flere forskjellige jobber.

CLARE MACKINTOSH LA MEG VÆRE ISBN 978-82-02-57754-4 Oversetter: Ulrik Farestad

CAPPELEN DAMM Kr 379,-

For et år siden valgte Caroline Johnson å avslutte livet sitt – et sjokkerende selvmord som utspilte seg nøyaktig likt ektemannens selvmord bare måneder tidligere. Datteren deres, Anna, har side da slitt seg ut med å forholde seg til foreldrenes død. Nå har hun et spedbarn selv, og Anna føler på morens nærvær. Hun er fast bestemt på å finne ut hva som virkelig skjedde. Men ved å grave i fortiden setter hun i gang noe som ikke kan stoppes. Anna kommer snart til å op­ pdage at det i noen tilfeller er tryggere å la ting ligge.

Allerede mens hun jobbet i politiet var Mackintosh’ aktiv som blogger, og etter hvert vokste ønsket om å skrive for magasiner.

RASKEST SELGENDE KRIMDEBUT Allerede mens hun jobbet i politiet, var Mackintosh’ aktiv som blogger, og etter hvert vokste ønsket om å skrive for maga­ siner. Hun skjønte at å leve som freelancer var realistisk, og hun skrev også en chicklit-roman hun selv karakteriserer som «middelmådig». Men det var ikke før hun begynte å dra veksler på sine erfaringer fra privat- og yrkesliv at forfatterskapet tok form. Resten er historie, som man sier. Debutromanen, Jeg lar deg gå, var en Sunday Times-bestselger, og den raskest selgende tittelen av en krimdebutant i vin­ terhalvåret 2015. Romanen har siden solgt millioner av eksemplarer over hele verden. Den vant prisen Theakston Old Peculier Crime Novel of the Year i 2016 og ble valgt ut i «Loose Books» i TV-programmet Loose


CLARE MACKINTOSH er frilansjournalist, blogger og forfat­ ter. Hun jobbet tolv år i politiet, før hun 2011 bestemte seg for å skrive på heltid. Det var en tragisk sak fra tiden i politiet som inspirerte henne til å skrive gjennombruddsromanen Jeg lar deg gå, som har fått overveldende mottakelse internasjonalt. Clare Mackintosh bor i Cotswolds med mann og tre barn.

Women. Clares andre roman, Jeg ser deg, lå øverst på bestselgerlisten i Sunday Times, og både Jeg lar deg gå og Jeg ser deg ble valgt ut til Richard & Judy Book Club.

I dag jobber Clare heltid som forfatter, og bor nord i Wales sammen med ektemannen og deres tre barn.

STERK TREDJEBOK I dag jobber Clare heltid som forfatter, og bor nord i Wales sammen med ektemannen og deres tre barn. I disse dager lanserer hun sin tredje roman, La meg være, som utgis samti­ dig i Norge og Storbritannia. Vi møter den ny­ bakte moren Anna, som sliter med å forholde seg til foreldrenes selvmord et års tid tidlig­ ere. Tilsynelatende kunne de ikke leve uten hverandre. Anna er fast bestemt på å finne ut hva som virkelig skjedde. Men ved å grave i fortiden setter hun i gang noe som ikke kan stoppes. Anna kommer snart til å oppdage at det i noen tilfeller er tryggere å la ting være … Det er mange som ser fram til å oppleve Clare Mackintosh igjen på Krimfestivalen (hun var her i 2016), og er du heldig, kan du diskutere La meg være ikke bare med andre lesere, men med forfatteren selv! TEKST: MARIANN FUGELSØ NILSSEN FOTO: CHARLIE HOPKINSON

Harald Birkevold, Stavanger Aftenblad Thorstein Buer, Demokraten CLARE MACKINTOSH JEG LAR DEG GÅ ISBN 978-82-02-54490-4 Oversetter: Ulrik Farestad

CAPPELEN DAMM Kr 179,-

Tom Egeland, VG

«Mackintosh har lyktes overmåte godt med sitt thrillerhåndverk.» Ola Hegdal, Nrk P2 CLARE MACKINTOSH JEG SER DEG ISBN 978-82-02-58206-7 Oversetter: Ulrik Farestad

CAPPELEN DAMM Kr 179,-

CLARE MACKINTOSH 2018 KRIMM AG A SINE T  23


JARAN DAMMANN DØDSTIMEN ISBN 978-82-02-56733-0 CAPPELEN DAMM Kr 379,-

I denne kriminalroma­ nen fra Fagernes er det ikke en vanlig helt vi følger. Claus er en alkoholisert uteligger som sover i skogen og overlever på søppel og det han finner i naturen. Men tilværelsen hans tar brått en ny vending da han blir vite til et drap på en ung jente.

JARAN DAMMANN 24  K RIMM AG A SINE T 2018

Politiet kobler denne hendelsen mot flere uløste drapssaker og mistenker umiddelbart Claus. På flukt fra politiet og en drapsmann som vil hindre ham i å fortelle det han vet, rømmer Claus opp på fjellet.


INTERVJU

JARAN DAMMANN

En usedvanlig god norsk bygdekrim Jaran Dammann har vokst opp i et hjem hvor mange ulike mennesker frekventerte. Det har inspirert han til å skrive inn bomsen Claus som en av hovedpersonene i roman, Dødstimen. – Jeg har vokst opp i et åpent hjem, som alltid var fullt av mennesker. Det var mange ulike personer innom, alt fra politikere og samfunnstopper til uteliggere og alkoholikere. Om somrene ferierte vi på Brønnøya og rodde inn til Sandvika for å handle. Der vi fortøyde båten, pleide det å sitte en sliten gjeng med uteliggere. De fleste gikk i ringer rundt dem, men foreldrene mine pleide å be dem passe på bagasje og verdisaker mens vi var i butikken. Det hendte aldri at noe var borte. Karakteren Claus er inspirert av disse personene, for­ teller forfatteren. Det er et uvanlig trekk hos en hovedkarakter, hvorfor fikk han plass i historien? – Jeg vil kanskje vise at det ofte ligger mer bak et menneske enn det man først tror. Mange ganger er det tilfeldigheter som avgjør om man havner på den ene eller andre siden. Man trenger ikke være dum fordi man er alkoholiker, narkoman eller uteligger. I en gitt setting kan det sannsynligvis rakne for de fleste av oss. Vi møter også politimannen Georg som har a ­ nsvaret for lensmannskontoret på Fagernes. Han er en helt annen karakter, Dammann beskriver ham som en litt forsiktig einstøing som kommer fra Oslo. – Han flyttet til Fagernes på grunn av naturen og er en ivrig hobbyfotograf. Georg er leder for en sen­ tralisert politienhet på Fagernes med ansvaret for flere omkringliggende distrikter. Dette byr på problemer da hans nærmeste kollega selv har søkt stillingen og fort­ satt er bitter for at han ikke fikk jobben. Georg sliter med stress og brystsmerter og prøver å håndtere et­ terforskningen og den vanskelige situasjonen uten å gå på en smell – som han har gjort en gang tidligere.

For noen år siden besøkte Dammann et vennepar med en hytte utenfor Fagernes. Det skulle vise seg å bli et av­ gjørende besøk for hans videre liv som forfatter: – En våt høstdag gikk vi tur innover en gammel kjerrevei. Innerst mot skogen, og med fjellet tronende i bakgrunnen, sto det en mann og gravde i jorden. Det var tåkete, vått og skumring, og det var noe i stemningen som gjorde at jeg med en gang tenkte at dette ville vært en fin setting for en kriminalroman. Allerede dagen etter begynte jeg å jobbe med det som skulle bli min første kriminalroman fra området, Mørkets ansikt, forteller Dammann.

Det var noe i stemningen som gjorde at jeg med en gang tenkte at dette ville vært en fin setting for en kriminalroman.

Det er også dette området handlingen i hans r­oman Dødstimen er lagt til. Og vi møter et bredt spekter av typer fra nærmiljøet: – Handlingen foregår på og rundt Fagernes. Det lokale politikammeret får to brutale drap i fanget og begynner å nøste i miljøene rundt byen. Her møter man lokale personer som har vokst opp på gårdene i distriktet, ungdommer fra idrettsmiljøene, en uteligger som har falt utenfor det etablerte samfunnet og tilreisende fra Oslo. Kort sagt er miljøet ganske likt det som finnes i en helt vanlig normal bygd, men alt er selvfølgelig ikke like rolig og idyllisk som det kan virke på overflaten. Flere har mørke hemmeligheter de prøver å skjule. TEKST: MARIA MYRVOLL  FOTO: AGNETE BRUN

2018 KRIMM AG A SINE T  25


KRIMTEATER

URPREMIERE

BLODIG BOKBAD Krimfestivalen byr på en flunkende ny krimparodi av Knut Nærum på en snau time. ­ Knut Nærum har skrevet en ny enakter spesielt for Krim­festivalen, og Johannes Joner har regi. I til sammen over ti roller møter publikum tre begavede skuespillere i høyt tempo: Rose Marie Aker, Espen Beranek Holm og selvsamme Joner. Den erfarne journalisten Eva Gloms­vold har lang bokbaderfaring og tror det skal bli plankekjøring å snakke med to forfattere på Krimfestivalen. Den ­erfarne Waldemar Hurum og krimkometen B ­ obby Lang. Hun hadde derimot ikke regnet med å dø av forgiftning midt i programmet. Men hvordan fikk hun giften i seg? Hva var motivet? Var hun egentlig det tiltenkte offeret? Og kommer det til å dukke opp flere lik?

Både Hurum, Lang og den unge og lakrissultne ­assistenten Ida Bry er mistenkte idet teaterdørene låses og et opptog av kjente detektiver fra bøker og tv dukker opp og hiver seg inn i saken. Sammen og hver for seg gjør de alle det de kan best, i jakten på en morder som kan komme til å slå til igjen. Sherlock Holmes leser personlig­ heter ut av jakkeermer, Poirot bruker sine små grå celler, Sara Lund går alene ned i kjelleren, en skadeskutt Harry Hole lapper seg selv sammen og Saga Norén sliter med å ta ironi. Som om ikke det var nok, møter vi også den sensuelle finlandssvenske åstedsgransk­ eren Eero Tikkanen.

ALDRI HAR SÅ MANGE MISTENKT SÅ MYE PÅ SÅ LITEN TID! CENTRALTEATRET 8.–10. MARS KL. 20.00 GRATIS ADGANG

AKERSGATA 38

26  K RIMM AG A SINE T 2018

MANUS: KNUT NÆRUM REGI: JOHANNES JONER SKUESPILLERE: ROSE MARIE AKER ESPEN BERANEK HOLM JOHANNES JONER


2018 KRIMM AG A SINE T  27


INTERVJU OMTALE

FRØKEN SOFIE SARENBRANT DETEKTIV

Sykehusskrekk For Sofie Sarenbrant er det terapi å skrive ned skumle tanker. Og frykten kombinert med en livlig fantasi har resultert i flere spennende krimbøker om etterforsker Emma Sköld. Noe av det Sarenbrant frykter mest av alt er sykehus. Hun er livredd for sykdommer og blod. Da mormoren hennes for noen år tilbake fikk hjerneslag, besøkte Sarenbrant henne ofte på avdeling 73 på Danderyds sjukhus. Hun minnes hvordan mormoren var like engstelig hver gang hun skulle gå. Hun ville ikke være alene på sykehuset. Barnebarnet skjønte mormoren sin godt. Hva om hun selv ble alvorlig syk og over­ latt til fremmede på et sykehus? Og det er ­nettopp det som skjer med etterforsker Emma Sköld i Avdeling 73. 5 MÅNEDER I KOMA Den kvinnelige etterforskeren våkner opp på intensivavdelingen etter en alvorlig ride­ ulykke. Emma husker bare bruddstykker fra ulykken, men hun blir mer og mer sikker på at noen forsøkte å skade henne. På inten­ sivavdelingen føler Emma seg trygg, men da hun blir flyttet til avdeling 73, kan hvem som helst nærme seg. Emma kan ikke bevege seg, og på et sykehus kan folk komme og gå. STOR SUKSESS I SVERIGE Sofie Sarenbrant henter inspirasjon fra trivi­ elle hverdagshendelser til sine krim­ romaner. Ideen til Visning – som var Sarenbrants første bok på norsk i 2017 og Sveriges mest solgte bok i 2015 – fikk hun

da hun skulle kjøpe hus i Bromma utenfor Stockholm. I boka rammes folk som skal ha visning av grufulle drap.

Sofie Sarenbrants lettleste, smarte og virkelig­hets­nære krimbøker har brakt suksess i Sverige

SOFIE SARENBRANT AVDELING 73 ISBN 978-82-02-52568-2

Oversetter: Henning J. Gundersen

CAPPELEN DAMM Kr 379,-

Politietterforsker Emma Sköld våkner opp etter fem måneder i koma. Det siste hun husker, er at hun leverte sin fire uker gamle datter og dro til stallen for å ri. I Em­ mas fravær har samboerens tidligere kjæreste tatt på seg rollen som reservemamma. En rolle hun ser ut til å trives litt for godt i. Når Emma fe­ brilsk forsøker å tvinge fram minnene fra rideulykken, blir hun mer og mer sikker på at hun var offer for en forbryt­ else. Men hvem ville skade henne? På intensivavdelin­ gen er hun i alle fall trygg. Men da Emma flyttes til avdeling 73, kan hvem som helst nærme seg ...

Ideen til sin debut Vecka 36 fikk ­Sofie Sarenbrant da hun var gravid. Det slo henne at hvis hun skulle bli kidnappet, var det ikke bare én, men to mennesker som forsvant. Boka handler om en høygravid kvinne som forsvinner fra sommerhuset sitt. Bakom din rygg, der intriger og sjalusi fører til drap i en frisørsalong, er inspirert av en tur til frisøren. Plutselig kom hun til å tenke på at frisørens arbeidsredskap er et potensielt drapsvåpen. I en salong sitter man med ryggen til en person man vet fint lite om, og denne personen har i tillegg en sylskarp saks i hånden! Sofie Sarenbrants lettleste, smarte og virkelig­ hets­ nære krimbøker har brakt suk­ sess i Sverige, der hun haler innpå venninnen og kollegaen Camilla Läckberg i popularitet. TEKST: IDA CLEVE FOTO: ANNA-LENA AHLSTRÖM

SOFIE SARENBRANT (f. 1978) har skrevet åtte kriminalromaner. Hun har tidligere jobbet som fotograf og sportsjournalist. Bøkene er solgt til 13 land og har solgt over 1,3 millioner. Første bok på norsk var Visning i 2017. Avdeling 73 er den fjerde boken om politietterforsker Emma Sköld. Forfatteren bor i Bromma i Stockholm med mann og to barn. 28  KRIMM AG A SINE T 2018


INTERVJU

ANDERS DE LA MOTTE

SENSOMMER

ANDERS DE LA MOTTE SENSOMMER ISBN: 978-82-03-37230-8 Oversetter: Bodil Engen ASCHEHOUG FORLAG Kr 349,-

En sensommerkveld i 1983 forsvinner Billy, fem år, fra en gård i Skåne. Tjue år senere leder Billys storesøster, Veronica, en gruppeterapisamtale i Stock­ holm. En ung mann forteller om en liten gutts uforklarlige forsvinning for mange år sid­ en. Fortellingen er rystende velkjent, og Veronica tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. Hun må tilbake til Skåne, til sin ødelagte familie og finne svaret på spørsmålet ingen lenger vil stille: Hva skjedde egentlig den sensommeren for så lenge siden?

Hvordan fikk du ideen til Sensommer? Min far er jordbruker, og han fikk et alvorlig slag i 2014. Familien ble tvunget til å av­ vikle jordbruket og selge slektsgården for å skape en ny og lettere tilværelse for ham og mor. I den prosessen innså jeg hvor mange ting jeg hadde tatt for gitt, ting jeg trodde skulle forbli slik de var, og som nå var borte for alltid. At nye mennesker skulle flytte inn i våre rom og at de siste restene av barn­ dommen dermed var borte. Vemodet over den innsikten har preget Sensommer, som jo er en fortelling om å legge barndommen bak seg.

I begynnelsen var en av bipersonene en prest, som hadde et barndomstraume med en forsvunnen slektning. Etter hvert trådte hun fram fra skyggene og tok over hele handlingen. Hun byttet yrke til ter­ apeut, slektningen ble en lillebror og så kom et av de sjeldne øyeblikkene da alt bare faller på plass. Tittelen hadde jeg spart på i flere år, jeg liker den tiden da den svenske som­ meren nærmer seg slutten, og derfor pas­ ser den veldig godt til denne fortellingen. TEKST: SALOMONSSON AGENCY FOTO: ANDERS HANSSON

I begynnelsen var en av bipersonene en prest, som hadde et barndomstraume med en forsvunnen slektning.

ANDERS DE LA MOTTE (f. 1971) er tidligere politi og sikker­hetssjef. Som forfatter slo han igjennom med [Geim]-trilogien, og vant i 2015 Svenska Deckar-akademiens pris for beste krimroman for UltiMatum. Oversatt til 30 språk. 2018 KRIMM AG A SINE T  29


ARTIKKEL

Dødstrømpene – norske «Sisters in Crime» Norske kvinnelige krimforfattere ga sjangeren et løft på 1990-tallet. De kan komme til å gjøre det igjen.

I 1982 debuterte to amerikanske kvinnelige krimfor­ fattere med å gå inn i det som mange betraktet som en utpreget maskulin genre – såkalt hardkokt krim. Sue Grafton og Sara Paretsky kastet ifølge sistnevnte sine sterke og selvstendige kvinnelige etterforskere ut til en uforberedt verden, og slo gjennom med et brak. Graftons første bok i Alfabetserien, A Is for Alibi og Paretskys Indemnity Only spilte begge bevisst med og mot den mest hardkokte av all hardkokt krim – Micky Spillanes og James Cains kriminalromaner (spesielt Spillanes I, the Jury og Cains Double Indemnity). INGEN UPASSENDE JOBB FOR EN KVINNE Det er grunn til å nevne de to amerikanske frontfigu­ rene i det som ikke bare ble en serie gode krimbø­ ker, men en bevegelse, kjent som «Sisters in Crime». Kvinnelig dominans innenfor puslespillkrimmen var nå en ting – det å gå inn på et utpreget mannlig felt med freidig mot og med et annerledes blikk både på verden og verdens ondskap, var risikofylt, men ga stort utbytte. Vi kan se det også hos engelske forfatte­ re som Minette Walters og P. D. James som klart viste at det som kunne se ut som en upassende jobb for en kvinne, slettes ikke var det. Det er selvfølgelig ingen direkte forbindelse, in­ gen klar og tydelig påvirkning, fra Grafton og Paretsky og deres helter, Kinsey Millhone og V. I. Warshawski, til de kvinnelige forfatterne som på 1990-tallet forny­ et norsk kriminallitteratur. Men på helt annet vis enn

30  KRIMM AG A SINE T 2018

tidligere skapte de sterke og utsatte helter, mannlige og kvinnelige, oftest ansatt i politiet, som løste kom­ pliserte mordgåter. Det var ellers liten grunn til at den fornyelsen av norsk krim som i all hovedsak menn sto for fra ca. 1975 ikke skulle kunne omfatte kvinnelige forfattere. Kim Småges Nattdykk (1983) mer enn anty­ der at det skulle være mulig. At flere av våre kvinneli­ ge krimforfattere fra generasjonen som debuterte på 1990-tallet er blant våre absolutt beste, og at flere av dem er på høyden fremdeles, er viktig å nevne.

Det å gå inn på et utpreget mannlig felt med freidig mot og med et annerledes blikk både på verden og verdens ondskap, var risikofylt, men ga stort utbytte. ANDRE TIDER Det store gjennombruddet fant altså sted for 20–25 år siden, og kvinnene markerte seg på en helt annen måte enn på noe annet tidspunkt i norsk kriminallit­ teraturs historie: I løpet av en periode på 7–8 år sto fjorten kvinnelige forfattere bak til sammen 45 bøker. I løpet av seks år fra 1994 fikk tre kvinnelige forfattere Rivertonprisen – nå i 2018 kan vi slå fast at det gjen­ nom prisens 45-årige historie bare er seks kvinner som har fått den. Det var andre tider, og sett i forhold


” ”

UNNI LINDELL KJERSTI SCHEEN

At flere av våre kvinnelige

krimforfattere fra generasjonen som debuterte på 1990-tallet er blant våre absolutt beste, og at flere av dem er på høyden fremdeles, er viktig å nevne. til denne perioden kan det nok fortone seg som om kvinner er ganske så sparsommelig med i norsk krim etter år 2000, kanskje spesielt de siste ti årene. Det har jeg statistisk belegg for å hevde.

MAGNHILD BRUHEIM

ANNE HOLT

KIM SMÅGE

KARIN FOSSUM

... nå i 2018 kan vi slå fast at det gjennom Riverton-prisens 45-årige historie bare er seks kvinner som har fått den. Og selv om statistikk ikke alltid sier like mye, lyver den ikke når det gjelder antall eller prosenter. Men la oss ta det forbehold at den ikke sier noe om kvalitet, valg av fortellemåte, type krim eller tematisk orientering. Likevel: Her er noen eksempler fra mine notater og oversiktsartikler om norsk kriminallitteratur i årene fra 2010. Av et førtitalls bøker i 2010 og 2011 var bare 6 hvert år skrevet av kvinner. For de etterfølgende år ser det slik ut: 2012: 51 bøker – 13 med kvinnelige forfattere 2013: 44 bøker – 4 med kvinnelige forfattere 2014: 52 bøker – 13 med kvinnelige forfattere 2015: 49 bøker – 12 med kvinnelige forfattere 2016: 37 bøker – 8 med kvinnelige forfattere 2017: 33 bøker – 4 med kvinnelige forfattere

Gerd Nyquist var den selvskrevne formann (-kvinne) da Rivertonklubben ble etablert i 1972.

2018 KRIMM AG A SINE T  31


SIDSEL DALEN

MARIT REIERSGÅRD

MERETE JUNKER

JORUN THØRRING PERNILLE RYGG HANNE KRISTIN ROHDE TRUDE TEIGE

Prosentvis varierer det fra ca. 25% i de beste årene og til så lavt som vel 10% de dårligste årene. Det vil si at 8 av 9 bø­ ker i enkelte år er skrevet av menn; de beste årene for kvinnekrim betyr at én av fire bøker er skrevet av kvinner. Da er det kanskje ikke så rart at disse tallene gjenspeiles i nominasjonene til Rivertonprisen – ordningen med en short list med fem kandidater til prisen kom i gang fra 2010. De tre første årene var ingen kvin­ ner nominert, med unntak av at den ene av bøkene et år hadde en kvinnelig medforfatter. Så har det sett litt bedre ut etterpå, med én bok av en kvinne nomi­ nert i 2013, 2014 og 2015 – og to kvin­ ner var faktisk blant de fem i 2016. Og som nevnt, Rivertonprisen har bare gått til kvinnelige forfattere sju ganger (men bare til seks forskjellige: Karin Fossum har fått prisen to ganger).

Det vil si at 8 av 9 bøker i enkelte år er skrevet av menn; i de beste årene for kvinnekrim er én av fire bøker skrevet av kvinner. Med så få bøker av kvinnelige forfattere er det likevel ganske mange nykommere som står fram som lovende eller som al­ lerede ser ut til å være tydelig på plass i det norske kriminallitterære landska­ pet. Etter 2010 gjelder det blant annet noen av dem som har vært nominert til Rivertonprisen – Sidsel Dalen, Marit Reiersgård, Ingebjørg Berg Hansen, men det gjelder i minst like stor grad dyktige Sigrun Karin Christiansen fikk den første Rivertonprisen 1972 for romanen Bortreist på ubestemt tid, utgitt under psevdonymet Sigrun Krokvik. Boken ble filmatisert i 1974.

32  KRIMM AG A SINE T 2018


krimforfattere med flere bøker bak seg enn de nevn­ te: Merete Junker, Trude Teige, Hanne K. Rohde. Blant andre forfattere som etablerte seg etter år 2000, er nok Jorun Thørring en av de viktigste og dyktigste, mens «90-tallsgenerasjonen» fremdeles er represen­ tert med forfattere som Karin Fossum, Unni Lindell og Anne Holt. Andre av denne generasjonen ser ut til å være borte, enten helt eller delvis, og mange av dem er savnet. GULLALDEREN PÅ 90-TALLET Undertegnede satt i juryen for Rivertonprisen gjennom 1990-tallet og leste alt som ble utgitt. Det var en glede, det var en fryd å få bøkene til Småge, Holt, Fossum, Lindell, Scheen, Bruheim og flere andre i hendene. Ikke engang den første Harry Hole-boka (1997) over­ skygger minnene om det første møtet med Konrad Sejer, med Annekin Halvorsen, med Cato Isaksen. Og nå, et par tiår senere, er det likevel enda mer slik at jeg savner djervheten og frekkheten hos Margaret Moss, privatdetektiven til Kjersti Scheen som med god hjelp av sin venn trailersjåføren nærmest parodierer genren og samtidig er godt innenfor den.

Ikke engang den første Harry Holeboka (1997) overskygger minnene om det første møtet med Konrad Sejer, med Annekin Halvorsen, med Cato Isaksen. Også noe av det beste vi har hatt av «krim på må­ let» – nynorske bøker av den typen solid bygdekrim Magnhild Bruheim skrev, får meg til å huske tilbake. Jeg vet at det meste går i bølger, og jeg vet at vi har mange talentfulle forfattere på krimmens område ikke minst blant kvinnene, men det er foruroligende tynt akkurat nå. Men det har det vært før, så de gode åre­ ne – nærmest en gullalder – på 1990-tallet, er et klart unntak. 70-TALLET – DEN FØRSTE KVINNEBØLGEN La oss gå litt tilbake til der moderne norsk krimi­ nallitteratur på sett og vis begynner omkring midt­ en av 1970-tallet, for å kaste et blikk på bidraget fra

kvinnelige forfattere fra det tidspunktet og fram til tusenårsskiftet. Willy Dahl knytter en første «kvinnebølge» i norsk krim til tidlig 1960-tall, og det er kanskje første gang det er mulig å nevne flere forfattere hvorav noen skrev flere bøker over lengre tid. Men den eneste med mange bøker, under flere pennenavn, er Ella Ormhaug, og så har Gerd Nyquist fått en litt merkelig status som en dyk­ tig forfatter av klassiske detektivromaner (puslespill­ krim), men genren var på vei ut av norsk kriminallittera­ tur. Noe av Nyquists særstilling kan kanskje knyttes til etableringen av Rivertonklubben i 1972, med Nyquist som dens selvskrevne formann. Men rett skal være rett: Stille som i graven var «puslespillets kvalitetstopp» slik Willy Dahl formulerer det.

Jeg vet at det meste går i bølger, og jeg vet at vi har mange talentfulle forfattere på krimmens område ikke minst blant kvinnene, men det er foruroligende tynt akkurat nå.

Min favoritt, den ene i denne første «kvinnebølgen» jeg med stor glede leste på 70-tallet og fremdeles kan vende tilbake til, er Ella Ormhaug, som under psev­ donymene Ella Griffiths og Ella Hytten er den eneste kvinnelige forfatter på 60-og 70-tallet og for så vidt også helt frem til 1988 – hun døde i 1990 – med en forholdsvis omfattende produksjon og ikke bare en til­ feldig bok eller to. Hennes spesielle grep er å fremstille parforhold der den ene har en brist eller noe skjult i fortiden, enkelte ganger helt til det punkt hvor han el­ ler hun fremstår som et annet menneske, med dødelig resultat. Trusselen fra fortiden ligger allerede i en tittel som Ekko av tapte skritt (1960). Dette er forfatterens debutbok, men hun slo til med i alt tre bøker dette året, og har alt i alt skrevet noe sånt som atten kriminalbøker – under navnene Ella Griffiths (oftest), Ella Hytten og Julia Westerham. En av dine kjæreste venner (1969) og Vannenken (1977) er fremdeles leseverdige. Allerede hos den neste kvinnelige krimforfatteren vi støter på om vi går kronologisk frem, finner vi en annen verden. Sigrun Karin Christiansen ga under navnet Sigrun Krokvik ut to bøker: Bortreist på ubestemt

2018 KRIMM AG A SINE T  33


tid og Kikkeren i henholdsvis 1972 og 1973. Dette er på sett og vis omvendte kriminalbøker; det vil si at bøkene ikke har en sentral etterforsker eller at detektiven mangler. I sentrum står forbryteren, gjerne en psykopatisk morder, som er på flukt fra loven, andre som truer ham, og fra seg selv. Hos Krokvik er miljøet sunnmørske byer og ferjer og landområder. Norsk krim fikk et enormt oppsving fra midten av 1970-tallet, men helt fram til tidlig 90-tall er det Ella Ormhaug og Kim Småge (de var samtidige i en kort periode) som er de eneste egentlige kvinnelige kri­ minalforfatterne. Dette er altså perioden da Gunnar Staalesen, Jon Michelet, Tor Edvin Dahl, Fredrik Skagen i selskap med mange menn fornyet og omskapte og løftet norsk krim til helt andre høyder enn tidligere, før kvinnene kom tungt og overbevisende mot midten av 1990-tallet. Én av dem kom tungt og overbevisende lenge før: I 1983 debu­ terte Anne Karin Småge under navnet Kim Småge med en spenningsroman som ikke er en kriminalroman i tradisjonell forstand: Nattdykk. Uansett er dette et hovedverk i norsk kriminallitteratur, og en bok som må ha blitt til inspirasjon for mange andre.

Norsk krim fikk et enormt oppsving fra midten av 1970-tallet, men helt fram til tidlig 90-tall er det Ella Orm­ haug og Kim Småge som er de eneste egentlige kvinnelige kriminalforfatterne. Dette betyr at norsk kvinnekrim i hovedsak er av ny dato. Det er fullt mulig å beskrive den som et fenomen som for alvor oppsto på 1990-tallet, og se den i sammenheng med den oppblomstring og sterke kva­ litetsforbedring norsk kriminallitteratur

34  KRIMM AG A SINE T 2018

gjennomgikk fra midten av 1970-tallet og frem til i dag. I tillegg til de kvinnelige forfatterne som debuterte på 1990-tallet og som er nevnt ovenfor, kan nevnes noen andre som også bidro til den sterke kvinnebølgen på 90-tallet og som i noen grad har vært aktive også etter tusenårsskiftet: Anne B. Ragde, Elisabeth Eide, Pernille Rygg. Fjorten kvin­ nelige forfattere sto bak til sammen 45 kri­ minalbøker mellom 1990 og 2000 – og de fleste fortsatte inn i et nytt årtusen.

Nattdykk er et hovedverk i norsk kriminallitteratur, og en bok som må ha blitt til inspirasjon for mange andre. UT I VERDEN Selv om Kim Småge slo kraftig gjennom på tidlig 1980-tall, er det først med lanserin­ gen av politietterforsker Annekin Halvorsen ved Trondheim Politikammer at hun virkelig inntar krimgenren uten forbehold – først i novellesamlingen Kvinnens lange arm fra 1992, og så i godt utførte, sterkt engasjer­ te bøker, der hovedperson og forteller helt klart står sosialt og politisk på venstresiden, i et forsvar for de små og svake i samfun­ net. Sub Rosa (1993), En kjernesunn død (1995), Containerkvinnen (1997), Solefall (2002) og Dobbeltmann (2004) er sterke og gode kriminalromaner. Den kanskje beste av disse bøkene, Containerkvinnen, handler i større grad om etterforskning, arbeidet i felten og på kamme­ ret. Privatpersonen Annekin Halvorsen, med sitt sosiale engasjement og sine klare holdninger til det meste, er nesten fravæ­ rende. Det betyr at selve kriminalhistorien står i forgrunnen. Et tiår etter at Kim Småge debuterte, kom første boken fra den norske kvinnelige krimforfatter som hadde størst umiddelbar


suksess, først i Norge og Norden, og så i mange land i den store verden, Anne Holt. Første boken var Blind gudinne (1993), og frem til 2000 skrev hun åtte kriminalbø­ ker, to av dem sammen med Berit Reiss Andersen, og hun har ikke satt tempoet vi­ dere ned senere heller. De tidlige bøkene har politikvinnen Hanne Wilhelmsen som hovedperson. Til å begynne med er det nærmest en hemmelighet at Hanne lever i et lesbisk parforhold; etterhvert blir det sentralt i bøkene, til samboeren dør i Død joker (1999). I Det som er mitt (2002) og flere etterfølgende bøker tyr også Holt, som så mange av sine kollegaer, til en Kriposetterforsker, godt assistert av en kvinnelig forsker som både er jurist og psykolog! Evnen til fornyelse og variasjon er impone­ rende, og Holt har også lykkes godt i sam­ arbeidsprosjekter med andre skribenter.

Et tiår etter at Kim Småge debuterte, kom første boken fra den norske kvinnelige krimforfatter som hadde størst umiddelbar suksess, først i Norge og Norden, og så i mange land i den store verden, Anne Holt. Unni Lindell er årets Festivalforfatter og omtalt i en egen større artikkel. Derfor om­ tales hun ikke her.

privatdetektiv som søker hjelp hos en trai­ lersjåfør i alle farens stunder truer med å undergrave de spenningsmomenter bøke­ ne selv legger opp til. Andre kom før henne og andre fikk større og bredere gjennomslag med en gang, men jeg har alltid ment at Karin Fossum tidlig markerte seg som den beste av de mange dyktige kvinnelige krimforfat­ terne som har dukket opp etter 1990. Hun var Festivalforfatter i 2014, og fikk da be­ hørig omtale, blant annet i Krimmagasinet – så nå bare dette: Krimbøkene hennes beskriver alle forbrytelser, etterfors­ kning og oppklaring – men aller mest menneskeskjebner med et språklig mes­ terskap og en dyp psykologisk forståelse hun er alene om. En enkel oppsummering: Flere av de gode kvinnelige forfatterne fra 1990-tallet er fremdeles aktive, og mange navn har som vi har sett kommet til siden år 2000. Jeg har pekt på hvor liten andel av norsk krim som nå skrives av kvinner, og skal ikke gjenta meg selv. Men la meg antyde at lavt antall bøker også betyr færre dårli­ ge bøker. Statistikk og prosenter kan vi i og for seg se bort fra et øyeblikk, og bare si dette: Vi har i dag en stor gruppe kvin­ nelige kriminalforfattere av høy kvalitet – om flertallet av dem ga ut bøker samme år, ville all den dystre statistikken jeg har nevnt ovenfor bli gjort til skamme. TEKST: HANS H. SKEI

EN PLASS I GULLREKKA Kjersti Scheen sendte en slagferdig og frisk kvinnelig privatdetektiv ut på oppdrag i en serie på fem bøker mellom 1994 og 2003, og fortjener en plass i «gullrekka» selv om bøkene i alle fall tilsynelatende ikke tar genren helt på alvor. Men bøkene tilbyr fremdeles god underholdning, selv om hovedgrepet med en litt rufset kvinnelig

2018 K RIMM AG A SINE T  35


INTERVJU

ARNE DAHL

JEG MÅTTE BLI EN ANNEN

ARNE DAHL

Utmarker lå mange uker på norske best-selgerlister. Oppfølgeren er minst like skarp og mørk – Innland er en besettende reise inn mot mørkets iskalde hjerte. Utmarker var trolig den mest kritikerroste krimboken i Norge i fjor. Her introduserte Arne Dahl oss for Sam Berger og Molly Blom. Anmelderne er minst like be­ geistret for oppfølgeren Innland, som lå som nr. 1 på Der Spiegels bestselgerliste. Denne gangen har Sam og Molly søkt tilflukt i det snødekte, dype innlandet. Boka kom på norsk i februar 2018.

Denne gangen har Sam og Molly søkt tilflukt i det snødekte, dype innlandet.

Du heter egentlig Jan Arnald, men skriver fortsatt krimbøker under pseudonymet Arne Dahl. Kan du for­ telle nye lesere hvorfor? Midt i min livsvandring had­ de jeg forvillet meg vekk fra den rette vei – som i mitt tilfelle var fortellingens vei. Jeg eksperimenterte, ville vise alt hva litteraturen kunne gjøre. Dessverre kunne den ikke gjøre så mye akkurat da, ettersom jeg had­ de fått skrivesperre og skriveangst. Det ble ikke gjort mye. Jeg var nødt til å ta et drastisk skritt for å finne tilbake: finne meg selv opp på nytt. Bli en annen. Jeg er en annen. Stemmer det at du stilte på bokmessa i Gøteborg i forkledning? Det stemmer. I 1999, etter to bøker som fikk en del omtale, begynte mitt daværende forlag å bli lei av at jeg aldri kunne vise meg i offentligheten. Jeg gikk med på å opptre MASKERT på bokmessen, og fire dager på rad oppsøkte jeg en profesjonell opera­ maskør som gjorde meg tjue år eldre og adskillig mer

alkoholisert. Det virket, ingen kjente meg igjen. Først i desember 2002 ble jeg avslørt. I Utmarker introduserte du oss for nytt blod, nem­ lig Sam Berger og Molly Blom. Hva er det med dette paret som gjør dem så fascinerende? Jeg tror det er det at man ikke helt vet hvor man har dem. I tidlig­ ere bøker har man tross alt alltid kunnet stole på hov­ edpersonene – som Paul Hjelm, Kerstin Holm, Arto Söderstedt – men nå vet man ikke om Sam og Molly er pålitelige. Og den usikkerheten påvirker også det all­ tid ganske utsatte forholdet dem imellom – de havner i situasjoner der de er nødt til å stole på hverandre, men ikke helt kan det. Det skaper en spesiell spen­ ning i forholdet deres. I forrige bok var Sam og Molly i utmarkene, men nå har de søkt tilflukt i innlandet. Men det er ikke trygt der heller? Ikke akkurat, nei. Det hender noe på slut­ ten av Utmarker som gjør at de blir nødt til å flykte fra en diffus instans innenfor det svenske sikkerhetspol­ itiet. De flykter så langt det er mulig å komme fra siv­ ilisasjonen. Det er der Sam Berger våkner, etter å ha fått en psykose etter sjokket på slutten av Utmarker. Men heller ikke der er de helt trygge for overvåkning … Kan du fortelle litt om hva Innland handler om? Oppe i det dypeste, snødekte innlandet får Sam og Molly et uventet oppdrag. Samtidig som de er på flukt og må holde seg under radaren, må de inn i en sak som går tilbake til Sams første famlende skritt som etterforsk­ er. Sitter feil morder i fengsel, blant annet på grunn av

ARNE DAHL, pseudonym for Jan Arnald (f. 1963), er forfatter, redaktør og litteraturkritiker. Han bor i Stockholm. Siden debuten i 1998 har Arne Dahl utgitt 11 kriminalromaner om A-gruppen og 4 bøker i Opcop-serien. Bøkene om A-gruppen har blitt filmatisert med stor suksess. Han er oversatt til mer enn 32 språk og har til sammen solgt over 4 millioner bøker. Forfatteren har mottatt en rekke utmerkelser for romanene sine, bl.a. det svenske krimforfatterakademiets pris for å ha «vitalisert og utviklet krimsjangeren». Både Utmarker og Innland lå på 1. plass på den offisielle bestselgerlista i Tyskland. 36  KRIMM AG A SINE T 2018


Sam? Har den egentlige morderen fortsatt å drepe, uten at noen vet om det? Er mor­ deren fremdeles der ute? Hva slags ondskap står Berger og Blom overfor denne gangen? Det handler om innlandet også som metafor. Sam må ikke bare inn i sitt eget innland, men også besøke en indre region av et slag han aldri har besøkt før. Det handler om dybdep­ sykologi, et ordentlig skremmende sykt in­ dre, en dypt skadet sjel som for enhver pris må stoppes. For de gjerningene morderen begår, er særdeles ondskapsfulle …

Det handler om dybde­ psykologi, et ordentlig skremmende sykt indre

Hvis jeg påstår at Berger og Blom-serien er en perfekt symbiose av klassisk politikrim og psykologisk thriller. Vil du si deg enig? Da blir jeg både glad og takknemlig. Og enig med deg. Mystiske kvinneskikkelser er det flere av. Hvor henter du inspirasjonen til disse? Det er på tide at vi slutter å gjøre kvinner til ofre. Selvsagt kan de være ofre – og er det også ofte – men de kan like gjerne være hardkokte og upålitelige, som Molly. De er også fullt i stand til å begå like grove forbry­ telser som menn. I takt med at feminismen seirer, blir menn og kvinner like sterke og like frie og har også mulighet til å være like onde. Vi kommer til å få se adskillig flere kvinnelige gjernings­personer i fremtiden. Ingen ord i en krimbok bør være overflø­ dige, har du sagt. Kan du utdype? Alt som ikke er story, atmosfære, karakter må bort. Alt må fylle en funksjon i helheten. Det er og skal være en effektiv sjanger. Du blir hyl­ let av kritikerne for glimrende språk. Et dumt høna-eller-egget-spørsmål, kansk­ je: Men hva er viktigst for deg, språket eller ideen/forbrytelsen? Skapingen av stort sett hver eneste fortelling har en førspråklig og 37  KRIMM AG A SINE T 2018

ARNE DAHL INNLAND ISBN 978-82-02-56509-1 Oversetter: Einar Blomgren

CAPPELEN DAMM Kr 379,-

Da den tidligere politi­ mannen Sam Berger slår upp øynene, har han ingen anelse om hvor han befinner seg. Alt rundt ham er hvitt. Men da Molly Blom dukker opp ved hans side, husker han at de to er på flukt. Men så får Sam og Molly et uventet og ytterst hemmelig oppdrag: De må stoppe en seriemorder. Sam kobler tidlig saken til et tragisk dobbeltdrap fra fortiden, der morderen ble dømt og har sittet innesperret siden. Kan det stemme at den virkelige morderen fortsatt er på frifot? «Sylskarp og mesterlig spenning.» Upsala Nya Tidning «Overrakelsene er mange.» Dagens Nyheter

VI MINNER OM:

en språklig fase. Den førspråklige fasen (urplottet) er rent visuell, man ser hendelser for sitt indre blikk, man bygger dem sam­ men, forstår hvordan de henger sammen. En synopsis er fremdeles førspråklig. Hittil er det en slags skaperprosess. Hittil er det «film». Så kommer det øyeblikket da alt dette uskrevne insisterer på å bli skrevet ned. Og så kommer skrivingen inn og endrer på alt. Språket har en egen indre skaperpro­ sess som jeg elsker og som forblir en tanke mystisk. Det blir alltid en bedre historie når språket får være med og bestemme. I bunn og grunn er og blir jeg en lyriker: språket ER skapende. Så svaret er: både og.

Vi kommer til å få se adskillig flere kvinnelige gjerningspersoner i fremtiden.

Innland er den 17. krimboken din? Kan du si noe om hvordan du har utviklet deg som forfatter innenfor sjangeren? Det har vel gått mot det tettere språket og den indre verden. Jeg vil virkelig prøve å gjøre denne sjangeren så litterær som mulig, uten at spenning og intensitet og skrekk går tapt. Det er nok min generelle retning.

Utmarker og Innland er krimtitler som skill­ er seg ut? Kan du si noe om valgene? Det er vel lyrikeren i meg igjen. Jeg liker titler med flere betydninger, og akkurat disse kan dreie seg om både den ytre og den indre verden. Kommer det flere bøker om Berger og Blom? Den tredje boken, som er nesten ferdig nå, blir den siste i en litt mer sam­ menhengende trilogi. Men deretter skal jeg fortsette serien om Berger og Blom i en mer frittstående form. TEKST: IDA CLEVE FOTO: SARA ARNALD

ARNE DAHL UTMARKER ISBN 978-82-02-53537-7

«... litterær kvalitet som løfter den høyt over gjengs krimstandard.»

Kr 379,-

Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

Oversetter: Einar Blomgren CAPPELEN DAMM

2018 KRIMM AG A SINE T  37


OMTALE

SUN HEIDI SÆBØ

Diktatorens drapskomplott

SUN HEIDI SÆBØ

I boken Kim Jong-un følger Sun Heidi Sæbø sporene fra det spektakulære drapet på den nordkoreanske diktatorens halvbror. Resultatet er blitt et psykologisk portrett – av en despot med ryggen mot veggen, en familie omgitt av myter og ville historier, og en nasjon med lite igjen å tape.

13. februar 2017 ble Kim Jong-nam drept på flyplassen i Malaysias hovedstad, Kuala Lumpur. I noen hektiske nyhetsdøgn var det dette alt handlet om: Eldstesønnen til NordKoreas avdøde diktator, Kim Jong-il, var tatt av dage, og raskt rettet mistanken seg mot Kim Jong-un, offerets yngre halvbror og Nord-Koreas nåværende leder.

13. februar 2017 ble Kim Jong-nam drept på flyplassen i Malaysias hovedstad, Kuala Lumpur

Likvidasjonen skulle utvikle seg til en sak utenom det vanlige. Det var et drap som impliserte så mye mer. Nå som plottet var spunnet rundt en diktator og hans halvbror, åpnet det opp et univers som van­ ligvis er omgitt av dyp sekretesse. Synet av en døende Kim Jong-nam på flyplassen var et øyeblikksbilde av en familie som har reg­ jert den nordlige delen av Korea-halvøya i tiår etter tiår. Et land der Kim-familien regnes som omnipotent og hvor deres ideologi griper om seg i alle deler av folks hverdag; hvordan de kler seg, hvordan de

Likvidasjonen skulle utvikle seg til en sak utenom det vanlige. Det var et drap som impliserte så mye mer

SUN HEIDI SÆBØ KIM JONG-UN – Et skyggeportrett av en diktator ISBN: 978-82-02-58603-4 CAPPELEN DAMM Kr 379,-

Den 13. februar 2017 blir en mann drept for åpen scene på flyplassen i Kuala Lum­ pur. Da den avdøde viser seg å være Kim Jong-nam, rettes alles mistanke mot mannens halvbror, Nord-Koreas dikta­ tor Kim Jong-un. I boken flger Sun Heidi Sæbø sporene fra det spek­ takulære drapet, og ender opp med et portrett av en diktator med ryggen mot veggen og et land med lite igjen å tape.

ter seg og hvordan de tenker. Samtidig har familien levd helt avsondret fra folket som de styrer med så hard hånd. De har vært omsluttet av de høyeste murene, de tykkeste veggene og de største palassene. Kanskje kunne dette drapet hjelpe oss med å trenge bak fernissen av hemmelighold og illusjonen av guddommelighet. Når alt kom til alt, var det tydelig at også disse menne­ skene henfalt til simple dødssynder. De aller fleste drap lar seg forklare ut fra en gnagende sjalusi, en evig riv­ alisering, et plutselig ønske om hevn,

De aller fleste drap lar seg forklare ut fra en gnagende sjalusi, en evig rivalisering, et plutselig ønske om hevn, eller en krangel som kom fullstendig ut av kontroll

SUN HEIDI Sæbø (f. 1980) er mangeårig utenriksjournalist, reportasjeleder og nyhetssjef i Dagbladet. Hun har tidligere rapportert for avisa fra Asia. I 2015 ga hun ut den kritikerroste boken Kims Lek. 38  KRIMM AG A SINE T 2018


Selv om drapet virket oppklart fra første stund, skulle etterforskningen kaste lys over en mørk underverden.

eller en krangel som kom fullstendig ut av kontroll. Dersom den nordkoreanske diktatoren lot seg bryte ned i slike bestanddeler, at han var en som lett lot følelsene sette ham ut av spill, var det som om noe av mystikken forsvant. Da var han en karakter vi kunne gjennomskue og Kim-familien ikke stort bedre enn andre. På den annen side kunne det være et langt større bakteppe som ble overskygget av de mer sen­ sasjonelle spekulasjonene. I en situasjon der konf­ likten med omverdenen tilspisset seg, og hvor Kim Jong-un følte seg presset opp i et hjørne, var det å drepe Kim Jong-nam en nødvendighet? Måtte han dø av grunner vi ikke kjente til? Eller kunne det for den

saks skyld være andre mistenkte som ble oversett? Selv om drapet virket oppklart fra første stund, skulle etterforskningen kaste lys over en mørk un­ derverden av mystiske mellommenn, stråselskaper, hvitvasking og svartebørshandel med masseødeleg­ gelsesvåpen. Ikke minst skulle forestillingen om det lukkede Nord-Korea utfordres av bevis på hvordan landet opererer på kryss og tvers av landegrenser gjennom et intrikat nettverk av mektige og til dels kriminelle aktører. Hvordan Kim Jong-nam og to uk­ jente kvinner, hvorav en i LOL-genser, var blitt viklet inn i en verden av skitne penger og internasjonal storpolitikk, var det muligens bare én person som visste. Han befant seg 4673 kilometer unna. TEKST: ERIK MØLLER SOLHEIM FOTO: EPA/KCNA / SCANPIX FORFATTERFOTO: JOHANNA SIRING

16. SEPTEMBER 2017: Kim Jung-un overværer oppskytning av en ballistisk rakett Hwasong-12 på et uspesifisert sted.

2018 KRIMM AG A SINE T  39


INTERVJU

MONIKA N. YNDESTAD

Med virkeligheten som inspirasjon Monika N. Yndestad skaper et levende og realistisk bilde av det tøffe og til tider kyniske miljøet i en avisredaksjon.

faktisk kan skje, enn det som ikke kan. Jentene fra balletten ble skrevet før Vågå-saken, men kunne på mange måter vært skrevet om den. Gapestokk er like virkelighetsnær. Og noe av det som skjer i Graven, er faktisk helt dagsaktuelle nyheter.

Kan du si litt om hva Graven handler om? Historien begynner i 1993. Femten år gamle Pia oppsøker barnev­ ernet i Fyllingsdalen, og kommer med en bønn som ikke blir tatt alvorlig. Kort tid senere forsvinner jenten. Men på grunn av forhistorien tar pressen også lett på saken. Sytten år senere skjer det en sprengningsulyk­ ke. Alice Bratt er på tur med hunden sin da hun hører noen skrike opp. Hun løper til, og ser selv et lik, men også det som kanskje er enda verre. Gravlysene som viser at noen må ha visst om den døde.

Nå skal man ikke røpe for mye, men hvorfor er barnever­ net så framtredende i Graven? Til dels fordi Pia oppsøkte dem, men også fordi det er mulig å levere anonyme meldinger til barnevernet. Hvis det skjer; hvordan kan du beskytte deg mot p ­ åstander du ikke vet hvor stam­ mer fra? Selv om barne­vernet vet hvem melder er, kan det holdes skjult for de som er anklaget. Og samme hva en person blir a ­ nklaget for, så kommer vedkommende i forsvars­posisjon selv om det som hevdes er aldri så feil. Som krimforfatter synes jeg dette er et spennende tema å utforske, særlig med tanke på at barnevernssak­ er lenge var noe pressen ikke skrev om.

Vi begynte begge i 1993, men inngangen til journalistyrket er høyst ulikt.

Hva var det som inspirerte deg til å skrive nettopp denne historien? Det begynte med en sak jeg som jour­ nalist aldri klarte å få hull på, og da tenker jeg ikke på forsvinningen, men på en annen del av historien. Nå lar jeg Alice prøve å finne sin løsning, og den er kan­ skje nærmere virkeligheten enn noen skulle ha trodd. For det er virkeligheten som inspirerer. Jeg har job­ bet som krimjournalist i BA, jeg har dekket alt fra draps­ saker til økonomisk kriminalitet, og mye av dette ligger i pappkartonger på loftet og hentes frem ved behov. For jeg synes det er skumlere å lese om noe som

Jeg har jobbet som krimjournalist i BA, jeg har dekket alt fra draps­ saker til økonomisk kriminalitet.

Alice Bratt, kjent fra dine tidligere bøker, har gått ­igjennom mye siden vi traff henne sist i Gapestokk. Kan du si litt om det? Hoveddelen er fra desember 2010. Al­ ice har lagt bak seg en bratt høst med sykdom og sam­ livsbrudd. Hun vet ikke lenger om hun orker jaget, men får aldri tid til å konkludere før det smeller. Jone har hun for tiden et uavklart forhold til, selv om hun er flyttet ut. Han er på mange måter erstattet med en firbeint venn, hunden Charlie, som er den som har fått henne ut av den leide kjellerleiligheten og i gang igjen.

MONIKA N. YNDESTAD (f. 1964) fikk Nytt blod – Maurits Hansen-prisen for sin krimdebut Jentene fra balletten i 2013. Gapestokk kom året etter og var andre bok i serien om BA-journalist Alice Bratt. Yndestad har lang erfaring fra nyhets- og krimjournalistikken i BA, og er en anerkjent journalist og forfatter på Vestlandet. 40  KRIMM AG A SINE T 2018


Leseren får også se litt hvordan Alice Bratt startet i BA i 1993. Er mye av dette selv­ opplevd? Miljøet i BA er selvopplevd. Vi begynte begge i 1993, men inngangen til journalistyrket er høyst ulikt. Jeg kom fra ­Rogalands Avis da jeg ble ansatt som krim­ journalist i BA. Alice ligger noen år ­etter meg. Det var i 1993 hun så smått begynte å frilanse, og den gang var det mulig å komme inn fra gaten med en god sak. Et

Det ble noen heftige gnagsår jeg fortsatt husker for det fantes verken skobutikk eller gnagsårplaster på stedet.

annet fellestrekk er at vi begge på dette tidspunkt hadde Doc Martens. Jeg kjøpte mine da jeg etter noen måneder i BA ble sendt til fjellbyen Gilgit i Pakistan for å

dekke rettssaken mot en ung bergenser. De var det siste jeg kjøpte før jeg dro, og de eneste skoene jeg hadde med meg. Det ble noen heftige gnagsår jeg fortsatt husk­ er, for det fantes verken skobutikk eller gnagsårplaster på stedet. Så jeg ser ikke bort fra at det var derfor jeg utstyrte Alice med Doc Martens. Hvor stor innvirkning tror du kuttene i da­ gens aviser og redaksjoner har på krim­ journalistikken? Krim er et populært stoff­ område og ikke der det kanskje er kuttet mest. Men det er et sårbart. Nedbeman­ ning og høyt arbeidspress kan gjøre at journalisten glemmer å følge opp saker. Eller enda verre, noterer det politiet sier og tar seg ikke tid til å stille kritiske spørsmål. Det har det allerede vært eksempler på, at politiet konkluderer feilaktig med selvmord og at det tar lang tid før pressen begynner å stille spørsmål ved det. Og for­ di alt skal kjapt ut på nettet, kan saker bli publisert for tidlig, før de er blitt sjekket ut. Men det er ikke nødvendigvis verken nettet eller kutt sin skyld. Feil skjedde også den gangen det bare var en papiravis i døgnet Bergenskrimmen har jo tradisjonelt om­ handlet byen – gatene og smauene, men du viser oss mer. Hvor er det vi skal i Graven? Historien begynner i Fyllingsdalen og forflytter seg litt sørover. Alice tråkker ikke ned brostein, men turstier. Sentralt står Knappenfjellet – et fjell med utsikt mot Haakonsvern som fortsatt er fullt av ruiner og andre krigsminner. Dette er et sted jeg jevnlig går på tur med min egen hund, og det var på grunn av disse turene deler av handlingen ble flyttet hit.

MONIKA N. YNDESTAD GRAVEN ISBN 978-82-02-52926-0 CAPPELEN DAMM Kr 379,-

For sytten år siden forsvant femten år gamle Pia Espeland. Men foreldrene har ikke gitt opp håpet om at hun fortsatt er i live. Før hun forsvant, oppsøkte Pia barnevernet. Hva som skjedde med Pia er fortsatt en ubesvart gåte. BA-journalisten Alice Bratt, som akkurat har vært gjennom et vanskelig samlivsbrudd, kommer over levningen av et menneske. Det ser ut som noen har tent gravlys utenfor funnstedet. Kan det være den savnede Pias grav hun har funnet? Og hvem har visst om henne i alle disse årene? Graven er den tredje boken om journalist Alice Bratt. Monika N. Yndestad skaper et levende og realistisk bilde av det tøffe og til tider kyniske miljøet i en avisredaksjon.

Har du noen videre planer for Alice Bratt? Jeg skriver nå på Alice 4 som jeg håper vil bli til bok i 2019. Planen er å levere reda­ ktør en krimbok i året frem til hennes his­ torie er ferdigfortalt – når det måtte bli. Jeg har også en plan for Alice 5, som jeg gleder meg til å komme i gang med. MONIKA N. YNDESTAD

TEKST: ALEXANDER OPSAL FOTO: ASTRID WALLER

2018 K RIMM AG A SINE T  41


OMTALE

FIONA BARTON

Britisk krim på sitt aller beste

«Smart og overbevisende. Du kommer til å elske Barnet.» clare mackintosh

Barnet er en uimotståelig historie om en gammel hemmelighet som sakte, men sikkert ser dagens lys. En solid oppfølger til den internasjonale bestselgeren Enken. Da et gammelt hus rives i et boligområde i London, oppdager en av bygningsarbei­ derne et barneskjelett, begravet mange år tidligere. Funnet nevnes så vidt i lokalavisen. Men for tre kvinner, som aldri har møtt hverandre, er funnet umulig å ignorere. For en kvinne er det en påminnelse om det aller verste som noen gang har skjedd henne. For den andre kvinnen vekkes en

frykt for at hennes mørkeste hemmelighet skal avsløres. Og for den tredje, journalist Kate Waters, er det starten på en jakt etter sannheten. Hvem var barnet? Hva skjedde? Hvem kjente til det? Kate finner forbindel­ ser til en forbrytelse som oppskaket byen flere tiår tidligere. Bit for bit avdekker Kate den spek­ takulære historien. FOTO: JENNY LEWIS

FIONA BARTON er en erfaren journalist som i en årrekke har skrevet for Daily Mail og andre store britiske aviser. Hun traff blink med sin debutroman, Enken, som et samlet britisk pressekorps ga glimrende anmeldelser, og hun er nå aktuell med sin andre krim, Barnet.

FIONA BARTON BARNET ISBN 978-82-02-49716-3 Oversetter: Carina Westberg

CAPPELEN DAMM Kr 379,-

FIONA BARTON ENKEN ISBN 978-82-02-54491-1

Oversetter: Carina Westberg

CAPPELEN DAMM Kr 169,-

OM ENKEN:

«... en intens bok.» Tom Egeland, VG

FIONA BARTON 42  K RIMM AG A SINE T 2018

«et nytt talent på krimscenen.»

Gunnar Gran, Stavanger Aftenblad

Da et gammelt hus rives i et boligområde i London oppdager en av bygningsar­ beiderne et barneskjelett, begravet mange år tidligere. Hendelsen nevnes så vidt i lokalavisen. Men for tre kvinner, som aldri har møtt hverandre, er funnet umulig å ignorere. For en kvinne er det en påminnelse om det aller verste som noen gang har skjedd henne. For den andre kvinnen vekkes en frykt for at hennes mørkeste hemmelighet skal avsløres. Og for den tredje, journalist Kate Waters, er det starten på en jakt etter sannheten. Hvem var barnet? Hva skjed­ de? Bit for bit avdekkes en spektakulære historie.


Den kriminelle

bokvåren

Krimvåren 2018 er full av spennende utgivelser med nye og gamle krimhelter. Garantert noe å finne for alle krimlesere!

QUIZ OG GRØSS – OVER 1200 SPØRSMÅL

Krimforfatterne Kurt Aust og Tom Egeland har samlet over 1200 spørsmål om koder, demoner, drap, mon­ stre, storspioner, mesterforbrytere og det som verre er. I Quiz og grøss får du – i tillegg til spørsmål – seks spesialskrevne noveller, en håndfull notiser om ting du garantert ikke ante kunne være sant, og du får gåter og koder å boltre deg med. Det er også spørsmål til barn og unge, og en spesialavdeling for nerder.

KURT AUST (f. 1955) fikk Aschehougs debutantstipend for romanen Vredens dag (1999), og har utgitt en rekke krim­ romaner. TOM EGELAND (f. 1959) har utgitt 18 bøker, og er særlig kjent for bøkene om arkeologen Bjørn Beltø. Egeland ble tildelt Rivertonprisen i 2009 for Lucifers Evangelium, og er oversatt til 24 språk. ISBN 978-82-03-36309-2 ASCHEHOUG FORLAG // KR 199,-

LOKKEDUE

Da Nora for å besøke søsteren i en liten landsby nær Oxford venter hun å bli møtt på stasjonen. Men der er det ingen, og synet som møter henne når hun kommer frem er grusomt. Hunden er hengt i trappeløpet, og Rachel selv er blitt offer for et brutalt mord. Lokkedue er en mørk psykologisk thriller der det sterke båndet mellom to søstre er katalysatoren som lar smertefulle hendelser fra fortiden komme til overflaten. Vinner av Edgar Award for beste debut i 2017.

ISBN: 978-82-02-55328-9 Oversetter: Stian Omland CAPPELEN DAMM // KR 379,-

FLYNN BERRY har sin utdannelse fra Michener Center for Writers. Lokkedue er hennes første roman. Boken ble kåret til en av årets beste utgivelser av både Washington Post og The Atlantic.

PÅSKEKRIM 2018

Juritzens PÅSKEKRIM feirer 10 års-ju­ bileum i år. Boken har vært en bestselger hvert år siden den første utgaven i 2009. Gjennom 10 år og 10 bøker har flere enn 70 forfatte­ re bidratt, og gitt leserne over 170 krimnoveller. Påskekrim 2018 byr på noveller av blant andre Unni Lindell, Torkil Damhaug, Lars Saabye Christensen, Lene Lauritsen Kjølner og Gunnar Staalesen.

ISBN: 978-82-338-0030-7 JURITZEN FORLAG // KR 169,-

2018 K R IMM AG A SINE T  43


INTERVJU

Den kriminelle bokvåren

RUSSLANDS HEMMELIGE KRIG MOT VESTEN

Russerne fører en hemmelig krig mot Vesten; ulik krigene vi kjenner fra før. Ved hjelp av spioner, statsansatte hackere, organiserte kriminelle, mil­ liarder oljedollar og iskald kynisme forsøker Vladimir Putin å bryte ned vestlige demokratier gjennom desta­ bilisering og uro. Vi så det under den amerikanske valgkampen, men også Norge og andre europeiske land er under angrep. TV2s Russlandekspert Øystein Bogen viser hvordan den hemmelige krigen utspiller seg; fortellingen er like spennende som en spionroman fra den kalde krigen. ØYSTEIN BOGEN har vært utenriksreporter i TV 2 siden 1995. Fra 1999 har han hatt Russland som hovedfelt. Hans første bok, Putin og jeg, utkom i 2016.

ISBN: 978-82-48-92123-3 KAGGE FORLAG // KR 399,-

44  KRIMM AG A SINE T 2018

BLODMÅNE

BARFØTT OVER ISEN

En mann blir funnet død i en snøfonn i Ørstedparken. Mannen, en kjent person i motebransjen, er myr­ det på bestialsk vis. Politibetjent Jeppe Kørner og hans kollega Anette Werner settes på saken. Jeppe hadde ingen kjennskap til den døde, men det hadde hans gode venn, skuespilleren Johannes Ledmark. Men Johannes er forsvun­ net i løse lufta. Er Jeppes beste venn i fare, eller skyldig i en forbrytelse? Den pensjonerte snushanen og krimforfatteren Esther de Laurenti starter sin egen etterforskning.

Året er 1875. Fra vinduet har Hurumlensmannen Thomas Tinnvik utsikt til den praktfulle villaen som kalles «Palasset». Mens han tynget venter på et forsonende brev fra sin bror, søker han trøst i lyset fra tårnværel­ set, der hans tilårskomne venninne, Frøken Parelius, ligger dødssyk, omgitt av sin store boksamling. At en bok stjeles fra dødsværelset, ser Tinnvik mest som en forstyrrelse. Fortiden han til nå har klart å holde hemmelig, kommer til Holmsbu med en ung mann, og han bestemmer seg for å handle. Han begynner å plan­ legge et mord.

KATRINE ENGBERG (f. 1975) utga sin første krimroman Krokodillevokteren i 2017, som ble hyllet for sin litterære kvalitet. Blodmåne er andre bok i seri­ en. Glassvinge lanseres høsten 2018.

ISBN: 978-82-93-43073-5 Oversetter: Ragnhild Aasland Sekne GOLIAT FORLAG // KR 299,-

INGEBJØRG BERG HOLM (f. 1980) ble nominert til Rivertonprisen og vant Maurits Hansen-prisen for debutroma­ nen Stjerner over, mørke under (2017).

ISBN: 978-82-41-91633-5 VIGMOSTAD BJØRKE // KR 299,-


Den kriminelle bokvåren

MØT MEG I PARADIS

SPENN

ALLE KAN DREPE

Den tidligere avhørslederen Thorkild Aske blir overtalt til å bistå den kjen­ te krimforfatteren Milla Lind med research til hennes nye bok. Linds forrige konsulent, også en tidligere politimann, ble drept mens de jobbet med Millas krimfortelling, som skal ta utgangspunkt i en sak fra virke­ ligheten der to unge jenter på mys­ tisk vis har forsvunnet fra en barne­ vernsinstitusjon. Men ganske snart skjønner Aske at ingenting er slik han først trodde, verken med savnetsaken, med Milla Lind eller med dra­ pet på mannen han tok over for.

Året er 2003. Kiran har vært dørvakt på et utested i Oslos underverden, og har hatt tilgang til dop og raske pen­ ger. Han vil bryte med sin kriminelle fortid, og skal bare gjennomføre en siste banksvindel så han kan starte eget utested og gifte seg med Erica. Snart er Kiran på flukt fra både poli­ ti, internasjonal finansmafia og den sadistiske hevneren Roger. Klarer Kiran og Erica å overvinne egne de­ moner og stå sammen når det er som mørkest? En autentisk, rå og usminket gangsterroman fra innsiden av Oslos underverden.

HEINE T. BAKKEID (f. 1974) utga sin første krimroman Jeg skal savne deg i morgen med Thorkild Aske i hoved­ rollen, i 2016. Møt meg i paradis er en frittstående oppfølger.

CHRISTIAN RENÉ WOLD (f. 1972) er so­ sionom og miljøterapeut, og tidligere dørvakt. Han har også en fortid i de kri­ minelle miljøene boka er inspirert av. Han debuterte i 2017 som spennings­ forfatter med Klovnejakten.

Sommeren 1992: Fem studenter har sommerjobb i idyllske Norrtälje. Selma spår at en av dem vil ende opp som drapsmann. Mener hun alvor? Sensommer 2014: En avdan­ ket forfatter får en plutselig best­ selger med kriminalromanen Alle kan drepe. Et drapsoffer blir funnet uten øyne i sitt hjem i Trondheim. Førstebetjent Odd Singsaker slites mellom familielivet og en dramatisk etterforskning. Alle kan drepe er en oppsluken­ de psykologisk thriller og en intrikat krimgåte, som utforsker krimsjange­ rens muligheter. JØRGEN BREKKE (f.1968) debuterte i 2011 med Nådens omkrets, som ble oversatt til 8 språk. For debuten ble han tildelt Norlis debutantpris og Ma­ rius Hansen-prisen Nytt blod.

ISBN 978-82-03-36184-5 ASCHEHOUG FORLAG // KR 349,-

ISBN: 978-82-03-36308-5 ASCHEHOUG FORLAG // KR 379,-

ISBN: 978-82-338-0054-3 JURITZEN FORLAG // KR 399,-

2018 K R IMM AG A SIN E T  45


Den kriminelle bokvåren roar ræstad RAVNENS time

MED BLODIG FORSETT

RAVNENS TIME

KORSET

Året er 1869. Et brutalt trippeldrap i det skotske høylandet fører til at 19-åringen Roderick Macrae blir arrestert. Den tiltaltes memoarer, rettsdokumenter, medisinske under­ søkelser og andre vitnesbyrd avslø­ rer hva som fikk ham til å utføre en så brutal og nådeløs voldshandling. Kan Roderick reddes fra galgen? Burnet har skrevet en forførende, original fortelling om søken etter sannhet. Alle fakta synes klare, men perspektivet endres gradvis i en genial dramaturgi. En thriller lagt til et spektakulært landskap med uforglemmelige skjebner.

Ravnens time er Ræstads tredje ro­ man om Gabriel Navarseth, en politimann som lever farlig i det okkuperte Trondheim. Nå blir en tysk marineoffiser og en norsk NSkvinne funnet drept i en leilighet. At havna i byen bombes av de allierte, gjør ikke presset mindre. I sin stil­ ling i Statspolitiet må han innfri na­ zistenes ønsker, samtidig som han i hemmelighet har direkte forbindel­ se til motstandsbevegelsen. Nå vil Gestapo finne ut hvem som er de alliertes informanter i Trondheim. Gabriel vet til slutt knapt hvem som er venn og fiende. Et lite feiltrinn kan få katastrofale følger.

En av myndighetenes mest betrodde menn blir funnet død i en vaskehall i Oslo. Skutt i skrittet og etterlatt til lidelsen. Den kjente TV-journalisten som jaktet på hans hemmelighe­ ter forsvinner. For politietterfor­ sker Fredrik Beier er det personlig. Journalisten visste noe om ham. En historie selv Fredrik bare ante de mørke konturene av. I politiet ope­ rerer en infiltratør. Fredrik og hans kollega Kafa Iqbal må kjempe mot en mektig fiende som alltid befinner seg et steg foran. Men i en verden av svik, hvem kan Fredrik egentlig stole på?

GRAEME MACRAE BURNET er oppvokst i Skottland. Med blodig forsett er hans første bok på norsk, og den ble kortlistet til Bookerprisen 2015. Boken er utgitt i over 20 land.

ISBN: 978-82-32-80152-7 Oversetter: Hege Mehren FORLAGET PRESS // KR 379,-

46  KRIMM AG A SINE T 2018

ROAR RÆSTAD (f. 1968) debuterte med Sovende hunder i 2014. Han underviser på Strinda videregående skole i Trondheim.

INGAR JOHNSRUD (f. 1974) jobbet 15 år i VG som gravejournalist, og debu­ terte i 2015 med Wienerbrorskapet, første bok i trilogien om etterforsker Fredrik Beier. Hele trilogien er solgt til en rekke utenlandske forlag.

ISBN: 978-82-41-91360-0 VIGMOSTAD BJØRKE // KR 379,- (August)

ISBN: 978-82-03-36332-0 ASCHEHOUG FORLAG // KR 399,-


Den kriminelle bokvåren

DEN DU VIL JEG SKAL VÆRE

SKJULTE DJEVLER

DEN SISTE

Hattie Hoffman er 18 år, vakker, populær blant venner og talentfull skuespiller. Hun har rollen som Lady Machbeth i skoleteaterets oppset­ ning, men natten etter premieren skjer det fatale. Hattie blir funnet myrdet. Sheriff Del Goodman, en nær venn av Hatties far, sverger på at han skal finne drapsmannen, men etterforskningen avdekker flere spørsmål enn svar. Det kan virke som Hattie spilte like mange roller utenfor scenen, som på den.

Sjur Holt kjemper for å avdekke et skjult nettverk av våpen-, narkotikaog menneskehandel som forsyner alt fra kriminelle til radikale terrorister, med en brutalitet som overgår alt Norge har sett før. Skjulte djevler er en forrykende, internasjonal thril­ ler som ikke bare pløyer dypt ned i utradisjonelle og nådeløse politime­ toder, den utforsker også forholdet mellom person og familie: politifa­ milien, den kriminelle familien og ikke minst menneskene det egentlig handler om – våre aller nærmeste.

MINDY MEJIA studerte ved Hamline University. Hun debuterte med The Dragon Keeper i 2012. Mejia bor i Twin Cities med mannen og to barn. Den du vil jeg skal være er hennes første bok på norsk.

Før EIRIK JENSEN ble arrestert i 2014, var han en av politiets mest betrodde. I 2015 kom bestselgeren På innsiden, skrevet sammen med THOMAS WINJE ØIJORD. Duoen fulgte opp med salgs­ suksessen Attentatet (2016), den før­ ste krimboka om Sjur Holt.

Zoo lengter etter eventyr og spen­ ning, og snart er hun en av tolv deltakere som konkurrerer i en rea­ lityserie i villmarken i New England. Det handler om å overleve, vise utholdenhet og overvinne mentale utfordringer. Samtidig som serien spilles inn skjer det utenkelige: En verdensomspennende katastrofe truer med å utrydde sivilisasjonen. Uvitende om hva som har skjedd, fortsetter Zoo å kjempe seg lenger inn i skogen uten å innse at det ikke lenger finnes ledetråder eller skjulte kameraer, eller at forstedene hun til slutt kommer til, er helt øde. Nå må Zoe for alvor lære å overleve.

ISBN: 978-82-02-50796-1 CAPPELEN DAMM // KR 379,-

ISBN: 978-82-48-92129-5 KAGGE FORLAG // KR 379,-

ALEXANDRA OLIVA bor i Pacific Northwest sammen med mannen sin. Den siste er hennes første roman.

ISBN: 978-82-02-49582-4 CAPPELEN DAMM // KR 379,-

2018 KRIMM AG A SINE T  47


OMTALE

MARIETTE LINDSTEIN

Flukten fra Scientologikirken I 25 år var jeg medlem av en sekt. Det er sant, men når jeg skriver dette, føles det likevel uvirkelig, som om det var en annen som opplevde det. Veien jeg gikk i disse årene, var lang og kronglete, og historien om hvordan jeg kom meg ut, er opprivende. På slutten var jeg bokstavelig talt fange bak et berørings­ sensitivt piggtrådgjerde på et bevoktet om­ råde. Men jeg klarte å komme meg ut, og i de første årene i frihet orket jeg ikke å dvele et øyeblikk ved fortiden. Jeg var bare lettet over å være fri. I California, hvor jeg bodde, var det solrikt, varmt og vakkert. Jeg hadde fått en ny sjanse i livet og var lykkelig. I 2011 flyttet jeg hjem til Sverige med min mann for å være nærmere foreldrene mine. Men en helt spesielt mørk og tung vinter innhentet fortiden meg. Jeg fikk vold­ somme, vedvarende mareritt, alltid med ulike versjoner over samme tema, nemlig å være tilbake i Scientologikirken. Og denne gangen var det umulig å unnslippe. På denne tiden snakket jeg en del med journalisten og Pulitzer-prisvinneren Lawrence Wright. Han fikk overbevist meg om at det var min plikt å snakke ut om mis­ bruket i Scientologikirken og mente også at det var den eneste måten jeg kunne bli kvitt marerittene på. Under en av samtalene våre ble ideen om Sekten på Tåkøy unnfanget. «Livet ditt er jo en thriller!» utbrøt Lawrence.

MARIETTE LINDSTEIN SEKTEN PÅ TÅKØY ISBN: 978-82-05-49939-3 GYLDENDAL FORLAG Oversetter: Jørn Roeim Kr 379,-

På en vindfull og tåket øy i den svenske skjærgården har en New Age-bevegelse slått seg ned på en stor eiendom. Deres karisma­ tiske leder, Franz Oswald, har utviklet en livsfilosofi, kalt ViaTerra. Teorien gjenoppretter sjelens ro og kroppens naturlige balanse. Bevegelsen har en sterk tiltrekningskraft på kjendiser og mennesker i maktposisjoner.

MARIETTE LINDSTEIN (f. 1958) ble som tjueåring med i den omstridte Scientologikirken. I løpet av 25 år arbeidet hun på alle nivåer i organisasjonen ved det store hovedkontoret utenfor Los Angeles. I 2004 rømte hun. I dag arbeider Mariette som forfatter og foredrags­ holder på heltid. Hun vier livet sitt til å opplyse om sektproblematikk. Bøkene om den fiktive sekten ViaTerra er basert på hennes egne opplevelser fra Scientologikirken. 48  KRIMM AG A SINE T 2018

Og dermed var konseptet et faktum: å skrive en spenningsroman som samtidig kunne tjene som en advarsel, særlig til unge men­ nesker, som lett kan bli offer for sekter. Da jeg hadde arbeidet med manu­ set et par ukers tid, forsvant marerittene. Lawrence hadde rett. Personene og omgivelsene i Sekten på Tåkøy, er ren fiksjon. Men alt som skjer i den oppdiktede sekten ViaTerra, er inspi­ rert av virkelige hendelser. På et sted fjernt fra hverdagens normale liv skjedde det vir­ kelig liknende eller enda verre ting. Jeg håper du vil like Sekten på Tåkøy, og at jeg har klart å formidle noe av hvordan de 25 årene i en sekt fortonte seg. TEKST: MARIETTE LINDSTEIN FOTO: PATRIK LJUNGMAN

MARIETTE LINDSTEIN


PROGRAM

TOM EGELAND

UNNI LINDELL

JO NESBØ

MALIN PERSSON GIOLITO

HÅKAN NESSER

ALLE ARRANGEMENTER ER GRATIS! Vi tar forbehold om endringer i programmet. Oppdatert program på www.krimfestivalen.no. Alle arrangementene i Cappelen Damm-huset streames på www.forlagsliv.no 2018 KRIMM AG A SINE T  49


TORSDAG 8. MARS 10:00 FESTIVALÅPNING „Krimfestivalen åpnes med prolog av festivalforfatter UNNI LINDELL ÅSTED: Cappelen Damm-huset

12:45 Kvinnelige forfattere med mannlig

helt vs mannlig krimforfatter med kvinnelig helt (eller var det omvendt) „TRUDE TEIGE, UNNI LINDELL og EYSTEIN HANSSEN.

10:30 Årets festivalforfatter:

PROGRAMLEDER: ANNE GAATHAUG ÅSTED: Cappelen Damm-huset

UNNI LINDELL „GUNNAR STAALESEN, TOM EGELAND og TRUDE TEIGE forteller om sitt forhold til festivalforfatteren Unni Lindell. ÅSTED: Cappelen Damm-huset

11:00 Offentliggjøring av de

13:30 Fengslende samtaler med nordiske

UNNI LINDELL

nominerte til årets Rivertonpris og utdeling av Rivertonklubbens ærespris „Professor HANS H. SKEI offentliggjør de nominerte til Rivertonprisen og oppsummerer krimåret 2017. TOM EGELAND intervjuer de nominerte til årets Rivertonpris og deler ut Rivertonklubbens ærespris. ÅSTED: Cappelen Damm-huset

11:45 Utdeling av Gullkulen – Krimfestivalens pris for beste oversatte krim „Offentliggjøring og utdeling av prisen for beste oversatte krim 2017. ÅSTED: Cappelen Damm-huset 12:00 Svensk-norsk mestermøte

„Festivalforfatter UNNI LINDELL møter vinneren av Glassnøkkelen for 2017, MALIN PERSSON GIOLITO, og en av Sveriges ledende krimforfattere gjennom flere tiår, HÅKAN NESSER.

krimstjerner „To av Sveriges mestselgende krimforfattere SOFIE SARENBRANT og ANDERS DE LA MOTTE møter den danske krimforfatteren JENS HENRIK JENSEN som har fått et voldsomt internasjonalt gjennombrudd med trilogien Oxen. PROGRAMLEDER: MONA B. RIISE ÅSTED: Cappelen Damm-huset

14:00 Mord og mysterier over

KAREN DIONNE

landegrensene „Tre av de nye store internasjonale krimforfatterne er i Norge for første gang og samtaler om mord og mysterier: C.J. TUDOR, FIONA BARTON og KAREN DIONNE. PROGRAMLEDER: HILDE SANDVIK ÅSTED: Cappelen Damm-huset

14:30 Svenske nestorer „Både HÅKAN NESSER og ARNE DAHL regnes som to av Sveriges beste forfattere uavhengig av sjanger.

PROGRAMLEDER: ANNE GROSVOLD ÅSTED: Cappelen Damm-huset PROGRAMLEDER: ANNE GROSVOLD Ungdom i drift – ÅSTED: Cappelen psykiatri og krim

15:00

Damm-huset

ARNE DAHL

„Krimromaner kan være noe langt mer enn bare underholdning: TORKIL DAMHAUG, EIRIK HUSBY SÆTHER og MALIN PERSSON GIOLITO. PROGRAMLEDER: MARTE SPURKLAND ÅSTED: Cappelen Damm-huset

MALIN P. GIOLITO 50  KRIMM AG A SINE T 2018

HÅKAN NESSER


15:30 Internasjonal krim „Du møter Skottlands ledende krimforfatter GRAEME MACRAE BURNET, den internasjonale krimstjernen DEREK B. MILLER, og Englands nye krimdronning FIONA BARTON. PROGRAMLEDER: MARTE SPURKLAND ÅSTED: Cappelen Damm-huset

16:00 Tanums krimkafé „Enkeltintervjuer med tre av Krimfestivalens mest sentrale forfattere: HÅKAN NESSER, MARIETTE LINDSTEIN og GRAEME MACRAE BURNET. PROGRAMLEDER: FREDRIK WANDRUP ÅSTED: Tanum, Karl Johan

16:00 Når dødstrømpene tar over „På kvinnedagen er det naturlig å samle fem av Nordens beste kvinnelige krimforfattere: KRISTINA OHLSSON, UNNI LINDELL, HANNE KRISTIN ROHDE og MERETE JUNKER. PROGRAMLEDER: TRUDE TEIGE ÅSTED: Cappelen Damm-huset

16:30 Norlis krimkafé „Intervjuer med den engelske krimdronningen FIONA BARTON og de to svenske krimforfatterne KRISTINA OHLSSON og ARNE DAHL. KRISTINA OHLSSON

PROGRAMLEDER: HILDE SANDVIK ÅSTED: Norli, Universitetsgaten

16:30 Kriminell signering med Hans Olav Lahlum „HANS OLAV LAHLUM signerer og forteller om sitt forfatterskap. ÅSTED: Narvesen Continental 16:30 Åsted Norge „Programleder og krimjournalist JENS CHRISTIAN NØRVE fra TV-programmet «Åsted Norge» og HANNE KRISTIN ROHDE tar for seg noen av vårens mest aktuelle saker. PROGRAMLEDER: SARAH NATASHA MELBYE ÅSTED: Cappelen Damm-huset

17:00 Jus, børs og forbrytelser „Det er et godt stykke fra det å jobbe i finans og som advokat til å være krimforfatter. Møt advokatene JENS LAPIDUS, CHRIS TVEDT og tidligere finansmann ULRIK HØISÆTHER. PROGRAMLEDER: MARTE SPURKLAND ÅSTED: Teaterkjeller’n

17:30 Torsdagspils med Tom

Egeland og nye krimstjerner „TOM EGELAND intervjuer fem av Norges krimforfattere som er i ferd med å overta hegemoniet i norsk krim. MONIKA N. YNDESTAD, GEIR TANGEN, TOM EGELAND INGAR JOHNSRUD, ROAR RÆSTAD og LENE LAURITSEN KJØLNER. ÅSTED: Teaterkjeller’n

18:15 Rivertonklubbens styre:

Derfor elsker (og hater) vi krim „Rivertonklubbens styre forteller om noe av det de elsker (og hater) ved krim: TOM EGELAND, NILS NORDBERG, KNUT FALDBAKKEN, KNUT NÆRUM og ELSE BARRATT-DUE. PROGRAMLEDER: ANNE GROSVOLD ÅSTED: Teaterkjeller’n

18:45 Svensk krim „Svenskene slåss med oss om å være ledende blant nordisk krim. Her er fem av grunnene til at Sverige har et så kriminelt godt omdømme: ANDERS DE LA MOTTE, SOFIE SARENBRANT, MARIETTE LINDSTEIN, KRISTINA OHLSSON og JENS LAPIDUS. PROGRAMLEDER: FREDRIK WANDRUP ÅSTED: Teaterkjeller’n

19:25 Krimteatersport „Impro-teater om krim med to av Norges ledende improskuespillere HELÉN VIKSTVEDT og JAN-PAUL BREKKE. ÅSTED: Teaterkjeller’n 20:00 Festkveld med Blodig Bokbad og kryssforhør „Urpremiere på Blodig Bokbad – en nyskrevet krimkomedie av KNUT NÆRUM med JOHANNES JONER, ESPEN BERANEK HOLM og ROSE MARIE ANKER. Regi: JOHANNES JONER „Kryssforhør: Fem av festivalens største stjerner er samlet til kryssforhør og fengslende samtaler. Det er danskenes nye stjerneskudd, forfatteren av Oxen, JENS HENRIK JENSEN, årets internasjonale gjennombruddsforfatter C.J. TUDOR, festivalforfatteren UNNI LINDELL og to av Sveriges beste krimforfattere HÅKAN NESSER og Glassnøkkel-prisvinneren MALIN PERSSON GIOLITO. C.J. TUDOR

PROGRAMLEDER: ANNE GROSVOLD ÅSTED: Centralteatret Hovedscenen

2018  K R I M M A G A SI N E T  51


FREDAG 9. MARS 09:00 Frokostmøte om krim og kjærlighetens kår „Forfatterne ANDERS RØNNOW KLARLUND og JACOB WEINREICH står bak psevdonymet Anna Ekberg (og A.J. Kazinski). På bakgrunn av egne skilsmisser har de skrevet krimromaner om hvordan alle midler tas i bruk når kjærligheten skranter.

PROGRAMLEDER: HILDE SANDVIK ÅSTED: Cappelen Damm-huset

PROGRAMLEDER: CATHRIN SAGEN ÅSTED: Cappelen Damm-huset

12:45 Ferskt blod – ny norsk krim med Tom Egeland „TOM EGELAND møter noen av de nyere norske krimforfatterne: MONIKA N. YNDESTAD, HEINE BAKKEID, ASLAK NORE, LENE LAURITSEN KJØLNER, ULRIK HØISÆTHER og INGEBJØRG BERG HOLM.

10:00 Skandinavisk mestermøte

PROGRAMLEDER: TOM EGELAND ÅSTED: Cappelen Damm-huset

„Fire av Skandinavias beste krimforfattere møtes til en samtale om likheter og forskjeller: JENS HENRIK JENSEN, GUNNAR STAALESEN, ARNE DAHL og HÅKAN NESSER.

13:30 Hva er en typisk norsk

PROGRAMLEDER: MONA B. RIISE ÅSTED: Cappelen Damm-huset

10:00 Jørn Lier Horst og CLUE-serien „JØRN LIER HORST har til nå skrevet 12 bøker i den populære krimserien CLUE. Her forteller han skoleklasser om arbeidet med serien og sin politibakgrunn. ÅSTED: Teaterkjeller’n 10:45 For guds skyld – krim med sekter og bedehusmiljø „Disse tre forfatterne har skrevet krimromaner som utspiller seg i sektmiljøer, og også der brytes de ti bud. TRUDE TEIGE, MARIETTE LINDSTEIN og INGAR JOHNSRUD. PROGRAMLEDER: KARI BIRKELAND ÅSTED: Cappelen Damm-huset

11:30 Nordisk mestermøte „Vi har samlet et stjernepanel fra Danmark, Sverige og Norge: KATRINE ENGBERG, KRISTINA OHLSSON og TORKIL DAMHAUG. PROGRAMLEDER: FREDRIK WANDRUP ÅSTED: Cappelen Damm-huset

12:00 True Crime – Historien om et mord og en

diktator og Russlands hemmelige krig mot Vesten „Virkelighetens krim kan være vel så dramatisk og rystende som i krimromaner. SUN HEIDI SÆBØ og ØYSTEIN BOGEN forteller om sine bøker der virkeligheten overgår fiksjonen. 52  K RIMM AG A SINE T 2018

HANS OLAV LAHLUM

krimroman? „Fire norske krimforfattere er samlet for å diskutere om det finnes fellestrekk ved norske krimromaner: HANS OLAV LAHLUM, ASLAK NORE, MERETE JUNKER og EYSTEIN HANSSEN. PROGRAMLEDER: ASBJØRN SLETTEMARK ÅSTED: Cappelen Damm-huset

14:15 Mord og mysterier

„Internasjonale krimstjerner møtes til samtale: CLARE MACKINTOSH, ANNA EKBERG og M.J. ARLIDGE. PROGRAMLEDER: ASLAK NORE ÅSTED: Cappelen Damm-huset

15:00 Norsk krim på høyt internasjonalt nivå „Her møter du tre norske krimforfattere som skriver krim i internasjonale sjangre og på et meget høyt nivå: ASLAK NORE, CHRIS TVEDT og ØYSTEIN WIIK. PROGRAMLEDER: KARI BIRKELAND ÅSTED: Cappelen Damm-huset

15:30 Krimsignering med Jørn Lier Horst „JØRN LIER HORST signerer bøker og forteller om sitt forfatterskap. ÅSTED: Narvesen Continental


18:30 Krimteatersport „Improteater om krim med to av Norges ledende improskuespillere HELÉN VIKSTVEDT og JAN-PAUL BREKKE. ÅSTED: Teaterkjeller’n CHRISTIAN RENÉ WOLD

INGEBJØRG BERG HOLM

JARAN DAMMANN

15:45 Fredagspils med Tom Egeland og stigende krimstjerner

TOM EGELAND samtaler med fem norske og én færøysk forfatter om deres bøker: HEINE BAKKEID, CHRISTIAN RENÉ WOLD, INGEBJØRG BERG HOLM, JÓGVAN ISAKSEN, JARAN DAMMANN og AGNES MATRE. PROGRAMLEDER: TOM EGELAND ÅSTED: Teaterkjeller’n

16:00 Tanums krimkafé „Intervjuer med tre av Krimfestivalens mest sentrale forfattere: ANDERS DE LA MOTTE, JØRGEN JÆGER og KAREN DIONNE.

19:00 OP-5 timen med Asbjørn Slettemark og Aslak Nore

Slettemark og Nore har en av Norges beste krimblogger. I OP-5 timen diskuterer de hva som er best og verst når det gjelder krimbøker, tv-serier og film. Gjester: ANDERS DE LA MOTTE og JØRN LIER HORST. ÅSTED: Teaterkjeller’n

20:00 FESTKVELD med Blodig Bokbad og

fengslende samtaler „Blodig Bokbad er en nyskrevet krimkomedie av KNUT NÆRUM med JOHANNES JONER, ESPEN BERANEK HOLM og ROSE MARIE ANKER. Regi: JOHANNES JONER

PROGRAMLEDER: MARTE SPURKLAND ÅSTED: Norli

„Fengslende samtaler: To av svenskenes krimnestorer ARNE DAHL og JENS LAPIDUS vil snakke om sine forfatterskap. ØYVIND OLSEN var i en årrekke Norges fremste narkotikaetterforsker. Nå vil han snakke om boken En narkojegers bekjennelser. Så vil to av festivalens største stjerner møtes til samtale: CLARE MACKINTOSH og KAREN DIONNE.

16:45 Rettssaken mot Eirik Jensen – hva skjer videre?

PROGRAMLEDER: HILDE SANDVIK ÅSTED: Centralteatret Hovedscenen

PROGRAMLEDER: ANNE GROSVOLD ÅSTED: Teaterkjeller’n

22:15 Krimquiz „Hva kan du om krim og krimforfatterne? Meld deg på et lag og vinn bokpremier.

ANDERS DE LA MOTTE

PROGRAMLEDER: FREDRIK WANDRUP ÅSTED: Tanum

16:30 Norlis krimkafé

„Intervjuer med tre av Krimfestivalens internasjonale stjerner: M.J. ARLIDGE, CLARE MACKINTOSH og DEREK B. MILLER.

„TORGRIM EGGEN og RUNAR HENRIKSEN GJØRSTAD i samtale om Eirik Jensen-saken.

17:00 Kriminalteknikerne kommer!

„Kriminalteknikerne OLA BREKKEN og PER ARNE KARLSEN viser hvordan politiet arbeider og sikrer spor på et åsted ved mistenkelig dødsfall. ÅSTED: Centralteatret Caféscenen

JENS LAPIDUS

CLARE MACKINTOSH

PROGRAMLEDERE: ANNE GAATHAUG OG SARAH NATASHA MELBYE . ÅSTED: Cappelen Damm-huset

17:45 Møt Ole Vik, William Wisting og Olivia Henriksen „Møt tre av krimlitteraturens helter og deres skapere: JØRGEN JÆGER, JØRN LIER HORST og LENE LAURITSEN KJØLNER. PROGRAMLEDER: SARAH NATASHA MELBYE ÅSTED: Teaterkjeller’n

LENE LAURITSEN KJØLNER

JØRGEN JÆGER 2018 K RIMM AG A SINE T  53


LØRDAG 10. MARS 12:30 Møt Varg Veum, Odd

15:00 Kriminalteknikerne kommer! „Kriminalteknikerne OLA BREKKEN og PER ARNE KARLSEN viser hvordan politiet arbeider og sikrer spor på et åsted ved mistenkelig dødsfall. ÅSTED: Centralteatret Kaféscenen

PROGRAMLEDER: KARI BIRKELAND ÅSTED: Cappelen Damm-huset

15:30 Det ondes problem i krimlitteraturen „Fem ledende norske krimforfattere vil snakke om det ondes problem i krimromaner. JØRN LIER HORST, UNNI LINDELL, TORKIL DAMHAUG og HANS OLAV LAHLUM.

Singsaker og Marian Dahle „Møt tre av kriminallitteraturens helter og deres skapere: GUNNAR STAALESEN, JØRGEN BREKKE og UNNI LINDELL.

GUNNAR STAALESEN

13:15 Mini-førpremiere på TV3s nye krimserie Rekyl „Rett etter påske lanseres TV3s nye krimserie Rekyl. Nå kan du være den første til å se scener fra serien. Her møter du også en av manusforfatterne til serien, ARNE BERGGREN og en av hovedrolleinnehaverne SILJE TORP. PROGRAMLEDER: SARAH NATASHA MELBYE ÅSTED: Cappelen Damm-huset

14:00 Virkelig etterforskning

inspirert av Sherlock Holmes „IVAR FASHING, tidligere Kriposetterforsker med doktorgrad i hvordan draspsetterforskere tenker, har skrevet ny håndbok for virkelighetens politifolk. Boken er inspirert av Sherlock Holms JØRN LIER HORST metodikk. Her vil han og OLA THUNE, og tidligere Kripos-etterforsker og nå privatetterforsker, samtale med JØRN LIER HORST om hvordan virkeligheten er inspirert av kriminallitteraturen. PROGRAMLEDER: JØRN LIER HORST ÅSTED: Cappelen Damm-huset Seierherrene

14:45  Bernhard Borge – en av pilarene i norsk krim „ANDRÉ BJERKE ville ha fylt 100 år i år. NILS NORDBERG og KNUT NÆRUM forteller om Bjerkes krimromaner som han skrev under psevdonymet BERNHARD BORGE. PROGRAMLEDER: NILS NORDBERG ÅSTED: Teaterkjeller’n

54  KRIMM AG A SINE T 2018

PROGRAMLEDER: GUNNAR STAALESEN ÅSTED: Teaterkjeller’n

16:30 Jo Nesbø, Thomas Winje

Øijord, Drapene i Baneheia og Dødsdømt i Kongo „JO NESBØ vil fortelle om sin nye

spennende roman Macbeth som lanseres en uke etter Krimfestivalen. THOMAS WINJE ØIJORD snakker om hvordan han skriver krimromaner sammen med EIRIK JENSEN. JO NESBØ BJØRN OLAV JAHR forteller om den nye utviklingen i Drapene i Baneheia. Mens KARI HODNE FRENCH vil fortelle om hennes kamp for sin sønn som er beskrevet i Dødsdømt i Kongo. PROGRAMLEDER: ASBJØRN SLETTEMARK ÅSTED: Centralteatret Hovedscenen

18:00 Ti år med påskekrimnoveller „Juritzen forlag har hatt eventyrlig suksess med sine samlinger med påskekrimnoveller. Vi feirer 10 års jubileet med åpning av utstillingen med bøkene og en samtale med UNNI LINDELL, TORKIL DAMHAUG, GUNNAR STAALESEN og ØYSTEIN WIIK. PROGRAMLEDER: SARAH NATASHA MELBYE ÅSTED: Teaterkjeller’n

18:30 Krimteatersport „Improteater om krim med to av Norges ledende improskuespillere HELÉN VIKSTVEDT og JAN-PAUL BREKKE. ÅSTED: Teaterkjeller’n


OMTALE

FRØKEN DETEKTIV

19:00 OP-5 timen

„ASBJØRN SLETTEMARK og ASLAK NORE har en av Norges beste krimblogger. I OP-5 timen diskuterer de hva som er best og verst når det gjelder krimbøker, tv-serier og film. Kveldens gjester er TORGRIM EGGEN og SARAH SØRHEIM. ÅSTED: Teaterkjeller’n

20:00 FESTKVELD med Blodig Bokbad og

Salme ved festivalens slutt „Blodig Bokbad – en nyskrevet krimkomedie av KNUT NÆRUM med JOHANNES JONER, ESPEN BERANEK HOLM og ROSE MARIE ANKER. Regi: JOHANNES JONER „Salme ved festivalens slutt: Fire av Krimfestivalens mest sentrale forfattere reflekterer over norsk krim og Krimfestivalen. UNNI LINDELL, JØRN LIER HORST, TORKIL DAMHAUG og GUNNAR STAALESEN. PROGRAMLEDER: KNUT GØRVELL ÅSTED: Centralteatret Hovedscenen

22:00-23:00 Krimnachspiel med brølequiz

„Forfattere og publikum møtes til nachspiel der man også kan være med på brølequiz og vinne bokpremier. ÅSTED: Cappelen Damm-huset

SEIERHERRENE – EN KRIMINELT GOD BISTRO I CAPPELEN DAMM-HUSET – SINCE 2011–

Besøk vår kriminelt gode festival-restaurant! ÅPNINGSTIDER: 17:00–23:00 (fredag og lørdag)

STED: CAPPELEN DAMM-HUSET, AKERSGATA 47/49

KNUT NÆRUM

UNNI LINDELL

TORKIL DAMHAUG

Vi tar forbehold om endringer i programmet. Oppdatert program på www.krimfestivalen.no. Alle arrangementene i Cappelen Damm-huset streames på www.forlagsliv.no

SUPERTILBUD: 2-retters til 295,(mellom klokken 17:00 og 19:00) À LA CARTE MENY. BORDBESTILLING: brest.kantine@cappelendamm.no

AKERSGATA 47/49 – 0180 OSLO

2018 K RIMM AG A SINE T  55


KRIMFESTIVAL HOS TANUM Tanum Karl Johan er årets festivalbokhandel. Her vil du finne bøkene fra alle krimfestivalens forfattere og mengder av andre krimbøker. Vi hjelper deg gjerne med å finne lesestoff til påsken. Velkommen til Tanum!

Arne Dahl

Kristina Ohlsson

Innland er andre bok i serien om etterforskerne Sam Berger og Molly Blom, og forsetter der den kritikerroste bestselgeren Utmarker sluttet.

Syndflod er den sjette kriminalromanen med Alex Recht og Fredrika Bergman.

INNLAND

kr 379

SYNDFLOD

Håkan Nesser

EUGEN KALLMANNS ØYNE

Skånska Dagbladet

Eugen Kallmanns øyne er en klassisk spenningsroman fra Håkan Nesser. Bøkene hans er blitt oversatt til over 30 språk og har til sammen solgt i cirka 15 millioner eksemplarer.

kr 379

kr 379

«Som vanlig er det en skikkelig intrige... Hun kan sjangeren.»

BOKKAFÉ PÅ TANUM KARL JOHAN Torsdag 8. mars, kl 16.00 Håkan Nesser, Mariette Linsdstein og Graham Macrea Burnet.

Gå i glipp kke av!

Fredag 9. mars, kl 16.00 Anders de la Motte, Jørgen Jæger og Karen Dionne

Arrangementet er gratis og åpent for alle!

Jo Nesbø

Malin Persson Giolito

Den korrupte politimesteren som har styrt industribyen ned i en hengemyr av korrupsjon, kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er folkets håp tent, og maktkampen i gang.

«(...) skremmende virkelighetsnær, gysende, medrivende - og overraskende.»

MACBETH

kr 399

STØRST AV ALT

Tom Egeland, VG

kr 179 (pocket)


OMTALE

MALIN PERSSON GIOLITO

Et uskyldig offer eller en kaldblodig morder Malin Persson Giolitos Størst av alt er kåret til Nordens beste krimroman. Den handler om en skoleskyting i Stockholm og inneholder et uforglemmelig jenteportrett. Malin Persson Giolitos Størst av alt ble i høst kåret til Nordens beste krim­ roman. Den fikk også strålende mot­ takelse her hjemme. Nå i vinter kom den i pocketutgave. STILLHETEN ETTER EN SKOLESKYTING Størst av alt åpner i stillheten etter en skoleskyting. Første kapittel avsluttes slik: «Det stinker råtne egg. Luften er grå og dim av kruttrøyk. Alle er blitt skutt bortsett fra meg. Jeg har ikke så mye som et blåmerke.» Hele historien i Størst av alt er fortalt av Maja Nordberg. Hun er 18 år, og roma­ nen handler om rettsaken mot henne. Hun er tiltalt for skoleskyting av mange av hennes medelever inkludert hennes kjæreste og hennes bestevenninne. Det gjennomgående spørsmålet er om Maja er et uskyldig offer eller en kaldblodig morder. Dette er en roman som ryster deg som leser, kanskje først og fremst på grunn av kontrasten mellom dramatikken og fortellermåten. Maja forteller reflek­ tert og humoristisk, men på samme tid ungt og naivt om skoleskytingen og retts­ saken mot henne. Det er som om «Skam» møter John Grisham. TEKST: KNUT GØRVELL FOTO: VIKTOR FREMLING

MALIN PERSSON GIOLITO STØRST AV ALT ISBN: 978-82-02-58204-3 Oversetter: Monica Carlsen CAPPELEN DAMM KR 179,-

De rikeste rike og de aller nederst på rangstigen trenger sjelden å møtes. Bare på Djursholms almenne gymnas. Fem tenåringer og en lærer som vil det beste. Det ender med en katastrofe. Ni månder senere stilles at­ ten år gamle Maja for retten. Det er hevet over enhver tvil at Maja skjøt og drepte kjæresten sin Sebastian og bestevenninnen Amanda. Og han som ble hardt skadd, men overlevde, Samir, hva har han å si om Majas rolle?

«[…] skremmende virkelighetsnær, gysende, medrivende og overraskende.» TOM EGELAND, VG

«Boka er drivende godt skrevet.» FREDRIK WANDRUP, DAGBLADET

MALIN PERSSON GIOLITO 2018 KRIMM AG A SINE T  57


OMTALE

JENS LAPIDUS

BEST I KLASSEN Jens Lapidus er en mester i å skildre forbrytere fra deres perspektiv. I Top dogg har han ifølge en overbegeistret Ingvar Ambjørnsen i Dagbladet utvidet sin mesterrolle. Jens Lapidus slåss om den svenske krimtro­ nen med Lars Kepler. Han har i flere år vært en av de svenske krimforfatterne som selg­ er godt både i Sverige og internasjonalt. Nå er han ute med en ny kritikerrost krim Top dogg, oversatt av Inge Ulrik Andersen.

Jens Lapidus er i dag en av Sveriges mestselgende krimforfattere.

FORSVARSADVOKAT OG FORFATTER Jens Lapidus er i dag en av Sveriges mest­ selgende krimforfattere. Hans Stockholm Noir-serie med bl.a. Cash er blitt en inter­ nasjonal suksess. Lapidus jobbet i mange år som forsvarsadvokat, men han er nå forfatter på heltid. Erfaringen som forsvar­ sadvokat har gitt ham en unik innsikt i en verden folk flest vet lite om. Lapidus er en sannhetssøkende forfatter som skriver om livet på gata og viser underverdenen i det svenske samfunnet akkurat som den er. FORBRYTERNES FAVORITTFORFATTER Det er ikke bare vanlige lesere som har satt pris på Lapidus’ beskrivelse Stockholms underverden. Han er også blitt svenske for­ bryteres favorittforfatter. I en undersøkelse blant svenske fengselsbibliotek var bøkene til Jens Lapidus overlegent de mest utlånte. På Krimfestivalen i Oslo har Lapidus også fortalt om hvordan politiet ofte har funnet en av hans bøker under ransakinger. Denne høsten har Jens Lapidus flyttet til Mallorca og bor der sammen med sin kone og deres tre barn. 58  KRIMM AG A SINE T 2018

KRITIKERRROSTE BØKER Top dogg er den tredje boken om det helt spesielle etterforskingsparet Emilie og Teddy. Emilie er nyutdannet advokat, mens Teddy er en fengselsfugl som forsøker å holde seg på riktig side av loven. Begge de to foregående bøkene, Vip-rommet og Sthlm delete fikk svært gode kritikker av norske anmeldere bl.a. 6 i Dagbladet. ET NYTT MØRKT KAPITTEL I Top dogg har et hemmelig nettverk i Stockholm i flere tiår utnyttet unge jenter. Enhver som kommer på sporet av net­ tverket, gjør det med livet som innsats. I den tredje boken om Teddy og Emelie begynner løkken å strammes. Politiet har etablert et eget team for å finne ut hvem som står bak nettverket, men de sliter med å lykkes. Samtidig er den noen som med alle midler forsøker å ramme Teddy og Emelie.

Lapidus jobbet i mange år som forsvarsadvokat, men han er nå forfatter på heltid.

INGVAR AMBJØRNSEN OM TOP DOGG «Jens Lapidus er fremdeles best i klassen når det gjelder å skildre sorgen og sinnet til folk som ingen lenger trodde hadde noe å tape. Men langsomt men sikkert tar han nå også plass på en annen trone innen nordisk krim: Ingen kan lenger hamle opp med.» TEKST: KNUT GØRVELL FOTO: MARTIN STENMARK

JENS LAPIDUS TOP DOGG ISBN: 978-82-02-58263-0 Oversetter: Inge Ulrik Gundersen Kr 179,-

Top dogg er tredje bok om Emilie og Teddy. De foregående bøkene, Vip-rommet og Sthlm delete har fått svært gode kritikker av norske anmeldere. Et hemmelig nettverk i Stockholm har i flere tiår utnyttet og misbrukt unge jenter. Alle forsøk på å finne de skyldige har blitt stoppet med brutal effektivitet. Nå har politiet etablert et eget team for å finne ut hvem som står bak nettverket, men de sliter med å lykkes. I den tredje boken om eks-krim­ inelle Teddy og advokaten Emilie føres de noe ufrivillig sammen for å komme til bunns i denne saken. Begge er overbeviste om at nettver­ ket har både medlemmer og beskyttere som tilhører samfunnets elite. Det bygger seg opp til et dramatisk klimaks, og Teddy og Emilie engasjerer seg med livet som innsats.


TIDLIGERE UTGIVELSER:

JENS LAPIDUS VIP-ROMMET ISBN: 978-82-02-47741-7 Oversetter: Inge Ulrik Gundersen CAPPELEN DAMM Kr 169,JENS LAPIDUS STHLM DELETE ISBN: 978-82-02-54492-8 Oversetter: Inge Ulrik Gundersen CAPPELEN DAMM Kr 169,-

JENS LAPIDUS


Festivalforfatteren

Ungdomsbøker, humoristiske bøker, roman, diktsamling – men først og sist kriminalromaner av beste merke: Unni Lindell er årets festivalforfatter. FOTO: AKAM1K3

60  KRIMM AG A SINE T 2018


Unni Lindell ga ut sin første bok i 1986, ungdomsboken Den grønne dagen, og holdt seg i mange år til bøker for barn og ungdom, samt en rekke bøker innenfor det vi kan kalle «humor-genren». Hun publi­ serte tidlig kriminalnoveller av høy klasse, men den første boka i genren kom først i 1993 med novelle­ samlingen En grusom kvinnes bekjennelser. Dette var innledningen til et kriminallitterært forfatterskap som så langt omfatter tolv romaner og to novellesamlinger og plasserer henne i første rekke blant dagens nor­ ske kriminalforfattere. Bøkene hennes har kommet i store opplag på en rekke av de viktigste europeiske språk, og flere er filmatisert for TV. I vår sammenheng – Krimfestivalen 2018 – betyr det lite at hun også har utgitt en «vanlig» roman for voksne og en eksperimen­ tell diktsamling. De blir derfor ikke omtalt her, selv om både diktsamling og roman fortjener mer oppmerk­ somhet enn de har fått. Lindells kriminalromaner forener spenning og fare med tette beskrivelser av politiet som etterforsker og til slutt oppklarer forbrytelsene, og hun gjør dette i bø­ ker som er sterkt samfunnskritiske. Til grunn for man­ ge av forbrytelsene ligger ikke bare de vanlige psyko­ logiske motivene – alt fra sjalusi og hevn til galskap,

I Lindells kriminalromaner er ikke alt på plass og alt i orden i samfunnet selv om den skyldige er tatt. men også en klar forståelse av mekanismer i samfun­ net rundt forbrytere og politi som slettes ikke er uten ansvar eller skyld for det som skjer. I Lindells kriminal­ romaner er ikke alt på plass og alt i orden i samfunnet selv om den skyldige er tatt. Bruken av en seriefigur gir henne også muligheten til å vise hvordan etter­ forskeren over tid påvirkes av en etterforskning som gir glimt inn i de mørkeste sidene av et menneskesinn og i skyggesidene av det moderne samfunnet. Dette gir en ekstra dimensjon til de senere romanene hennes. EN GRUSOM KVINNES BEKJENNELSER Det overrasket ingen da Unni Lindell ga ut sin første kriminalbok, novellesamlingen En grusom kvinnes bekjennelser i 1993. Hun hadde vunnet kriminalnovelle­

konkurranser, og de fleste novellene som nå ble utgitt samlet, hadde vært trykt før. Novellene er kriminal­ fortellinger for så vidt som de omhandler uhyggelige drap og skremmende hendelser av mange slag ellers, men de bryr seg lite om etterforskning eller oppklaring. Sånn sett er de små grøssere, noen av dem riktig utspekulert uhyggelige. Uhyggen blir ikke min­ dre av at de fleste hendelsene skjer i rolige og trygge villastrøk, hvor til og med gatenavnene (Blåbærstien og lignende) inngir trygghet. Den prisbelønte Jakten på Askepott beskriver riktignok frykt og drap i en stor boligblokk, og Huset i enden av veien er grotesk i sine beskrivelser av fellesskap i galskap. Hjemmelaget vin kunne ha vært et mesterstykke i det perfekte mord, men en vri på slutten avslører alt. Novellene er til tider på høyde med Roald Dahls små mesterverk i kortgen­ ren, og Lindells noveller er utvilsomt en norsk variant av det som først og fremst er en engelsk teksttype. Først i 2015 kom den andre novellesamlingen, Min mor har en saks i ryggen, men da hadde Lindell gitt ut ti kriminalromaner, og novellesamlingen ble nærmest å betrakte som et hvileskjær før hennes gjennom­ gangsfigurer og helter – Cato Isaksen og (fra bok num­ mer 6) Mariann Dahle – fikk nye og skumle oppdrag som krevde romanens omfang og bredde. Både lesere og anmeldere ventet etter den første novellesamlingen på at Lindell skulle komme med en kriminalroman – ikke minst fordi kvinnelige kriminal­ forfattere i løpet av noen få år tidlig på 1990-tallet nærmest hadde tatt over og i alle fall blitt svært synlige i norsk kriminallitteratur: Kim Småge, Anne Holt, Karin Fossum og Kjersti Scheen var alle ute med kriminal­ romaner før Lindells Slangebæreren kom i 1996. Her gjennomfører hun elegant den vanskelige ­balansegangen mellom kriminalromanens hovedan­ liggende som gjelder forbrytelse, etterforskning og

... hun har ikke minst valgt å la etterforskernes privatliv være en integrert del av fremstillingen av vold og død, etterforskning og morderjakt – med de beske erfaringer og den bitre livsinnsikt det kan lede til. 2 0 18  K R I M M A G A S I N E T   61


oppklaring og den realistiske samfunnskritiske romanen. Hun har helt bevisst valgt å gjøre kriminalromanene sine til brede skildringer av trekk og sider ved utviklingen i samfunnet, og hun har ikke minst valgt å la etterforskernes privatliv være en integrert del av fremstillingen av vold og død, etterforskning og morderjakt – med de beske erfaringer og den bitre livsinnsikt det kan lede til. Spenning og handlingsutvikling skjer dermed minst på to plan som griper inn i hverandre, men i Lindells bøker får vi ofte også glimt sett fra morderens synsvinkel, uten å vite hvem det er. SLANGEBÆREREN Med god grunn fikk Lindell overstrømmende kritikk for den første boken om Cato Isaksen, Slangebæreren. Med utpreget sans for detaljer, med fin språklig for­ muleringsevne til hjelp for iakttakelsene, og med en god porsjon sosial indignasjon, skriver hun om uforklarlige mord som alle ser ut til å ha noe å gjøre med et krisesenter for mishandlede kvinner. Mordetterforskningen strukturerer romanen, men hoved­ personen, Cato Isaksen, har et så sammensatt følel­ sesliv og så kompliserte samlivsforhold at han og livet

Med god grunn fikk Lindell overstrømmende kritikk for den første boken om Cato Isaksen, Slangebæreren.

hans langt på vei blir like sentralt som de sakene han etterforsker. Lindell balanserer fint skildringen av Cato Isaksens mer enn vanskelige liv og det som rører seg bak en ukjent seriemorder som vi vet kommer til å slå til igjen. Slangebæreren er en kriminalroman som helt be­ visst prøver å gjøre flere og andre ting enn det mange kriminalbøker gjør, og jeg tror egentlig grensene for genren er vide nok til å romme både tema og fremstil­ ling slik vi har det her. Troen på at kriminalromanen, med sin særlige leserappell, også skal og bør kunne være kritisk i forhold til sosiale og politiske forhold, ser ut til å være sterk hos flere forfattere i dag. Formen passer til å ta opp problemer fra gråsonene i samfunnslivet, men problemet er selve leserforventningene som ligger til genren og som neppe omfatter dyptlodden­ de menneskeskildring og engasjert eller indignert sosialrealisme. DRØMMEFANGEREN – RIVERTONPRISVINNER 1999 Før Lindells neste kriminalroman med Cato Isaksen ga hun ut en «vanlig» roman med helt andre stem­ ninger og helt andre kvaliteter, også språklig; nemlig Måneorkesteret (1998). Her finnes også mysterier og overgrep, men det sier noe om spennvidden hos den­ ne forfatteren at hun kunne skrive en så annerledes roman mens utfordringene sikkert sto i kø for seriehel­ ten Cato Isaksen. Lindell fikk Rivertonprisen for 1999 for sin andre bok om Cato Isaksen, Drømmefangeren. Det er en kri­ minalroman trygt innenfor genren når det gjelder for­

En grusom kvinnes bekjennelser (1993) kriminalnoveller • Slangebæreren – kriminalroman (1996) Drømmefangeren – kriminalroman (1999) • Sørgekåpen – kriminalroman (2000) • Nattsøsteren – kriminalroman (2002) Rødhette – kriminalroman (2004) • Orkestergraven – kriminalroman (2005)

1993

1996

62  KRIMM AG A SINE T 2018

1999

2000

2002

2004

2005


brytelse, etterforskning og oppklaring, men som også er en samtidskritisk, samfunnskritisk og samlivskritisk roman. Den lever et dobbeltliv slik kriminalromanen alltid har levd – i balansegangen mellom formellitte­ raturens krav og den engasjerte og kritiske realistis­ ke roman. Den ivaretar også kravet om spenning og handlingsutvikling, og skaper uhygge og utrygghet ved at vi som lesere blir kjent med forbryterens planer.

Troen på at kriminalromanen, med sin særlige leserappell, også skal og bør kunne være kritisk i forhold til sosiale og politiske forhold, ser ut til å være sterk hos flere forfattere i dag. Romanen begynner med noen gåtefulle tekstbiter før selve hovedteksten med et brutalt og raskt drap, for­ talt fra morderens synsvinkel. Ved å skifte perspektiv, men beholde fortellerstemmen, skapes en egen spen­ ning ved at vi vet mye om morderen, men samtidig er vi som lesere ikke nærmere en oppklaring enn et hardt arbeidende politikorps. Tekstpartiene der vi følger morderens forvridde og merkelig logiske tanker ska­ per frykt og spenning i forhold til det som skjer i fullt dagslys, og som sannelig er dramatisk nok. Til slutt er kanskje ikke engang avsløringen det mest avgjøren­ de. Så mange mennesker og så mye vanskelig liv er presentert for oss at vi nok er vel tilfreds med at en psykopatisk morder blir fanget, men ellers er vi opp­

tatt av hvordan det går med enkeltpersoner og hele familier. Mordgåtene forblir lenge uløste, trusselen om neste trekk varer ved. I et lynglimt ser Cato sam­ menhenger han vagt har følt, og alt løser seg opp i en voldsom oppgjørsscene. Det kunne ha gått enda verre enn det gjør, og fortredeligheter og forbrytelser er det nok av i en kriminalhistorie der alt til slutt kommer for en dag, slik det helst skal og må. Underveis har vi lest en tett, detaljert, velkonstruert og psykologisk utstu­ dert kriminalroman, som gir oss langt mer enn svaret på hvem som gjorde det. HEMMELIGHETER FRA FORTIDEN – MER CATO ISAKSEN-KRIM Tredje bok med Cato Isaksen i sentrum, Sørgekåpen (2000), er en mer entydig og klar kriminalroman enn de to første. Det betyr at skildringene av sosiale pro­ blemer og skjevheter i velferdsstaten, inkludert en god porsjon samlivskrise og private vanskeligheter for Cato Isaksen, er sterkt nedtonet. Dermed kan boken i stor grad handle om mord og oppklaring av mord. Gjennom bokens første halvdel samles nesten all mistanke for drapet på Ester Synnøve Lønn, en 32-årig kvinne som bor på hemmelig adresse for å unngå sin voldelige eksmann, Johnny. Når deres felles barn så forsvinner, synes alt å peke i retning av Johnny. Men i Enger i Østfold dukker mye grums fra fortiden opp, og et omstendelig og langvarig politiarbeid uten resul­ tater skyter plutselig fart. En ny og annerledes intrige bygges opp, vi får barndoms- og ungdomsovergrep; oppvekst hos tante og halvtomsete naboer, bildrap og

Honningfellen – kriminalroman (2007) • Mørkemannen – kriminalroman (2008) Sukkerdøden – kriminalroman (2010) • Djevelkysset – kriminalroman (2012) • Brudekisten – kriminalroman (2014) Jeg vet hvor du bor – kriminalroman (2016)

2007

2008

2010

2012

2014

2016 2018 K R IMM AG A SINE T  63


forsvinning i myra. Vi har med andre ord en bok som samler seg rundt ett drap og én mistenkt, nærmest før den egentlige historien kommer i gang og kobles til den første slik at alle brikker faller på plass. I alle vanskelige saker Cato Isaksen jobber med kommer det et punkt hvor alt står i stampe, hvor alle stanger hodet mot veggen, før Cato plutselig, via intui­ sjon, noe ubevisst som dukker opp til overflaten, eller en uventet kobling av fenomener, finner en vei ut av uføret. Dette er mesterlig gjort i Sørgekåpen, og ikke lett å følge for leseren om han ikke har oppdaget at katter nesten alltid finnes og spiller en rolle i Lindells bøker! Nattsøsteren fra 2002 har en flertydig tittel som blant annet bidrar til å skape falsk mistanke underveis i lesningen, men vi ser også hvor finurlig den er når vi til slutt vet hvem den skyldige er og hva dennes avvik består i. Førstepolitibetjent og leder av etterforsknin­ gen, Cato Isaksen, får her en sak der en eldre dame blir skutt og drept i Ullevål Hageby. Like etter blir drapet koblet sammen med en sak der en fjorten år gammel jente, Katherine, er savnet fra Drøbak. Lenge får forholdene i Ullevål Hageby ligge i fred. Det meste handler om Drøbak og hva som kan ha skjedd med den forsvunne fjortenåringen. Etterforskningen må skifte om, vektlegge annerledes, når alt synes uforstå­ elig. Igjen kobler Cato på nye måter og innser plutselig hva som er i ferd med å skje. I et heseblesende kapp­ løp med morderen og døden – det er ikke det første i karrieren – ser vi glitrende eksempler på evnen til å avslutte kriminalhistorien med minst en omdreining til på spenningsskruen. RØDHETTE – EN ANNERLEDES KRIM Etter disse fire kriminalromanene med Cato Isaksen i sentrum overrasket Lindell mange med å skrive en mer thrillerpreget krim, uten Cato og med svært lite etterforskning, om vi ser bort fra en pensjonert lens­ mann som er besatt av mistanken om at den ene av tre søstre i en heller tvilsom familie har begått en serie drap – alle på menn. Rødhette (2004) bygger på en finurlig idé, der den som driver etterforskningen gjør det av private årsaker – uten at politiet formelt trek­ kes inn – fordi han føler han har et ansvar for at den han jakter på er blitt massemorderske. Tidlig i boken avsløres det hvem av søstrene det gjelder fordi vi som

64  KRIMM AG A SINE T 2018

lesere får adgang til hennes «nattbok». Det er kanskje både rimelig og naturlig at vi innenfor «kvinnekrim­ men» får en bok der Rødhette hevner seg på ulven, og slipper unna med det – men det kan også være at leseren gjør seg mange tanker om det rimelige i roma­ nens sluttoppgjør.

I et heseblesende kappløp med morderen og døden – det er ikke det første i karrieren – ser vi glitrende eksempler på evnen til å avslutte kriminalhistorien med minst en omdreining til på spenningsskruen. Men Cato Isaksen er tilbake i neste bok – Orkestergraven fra 2005. Det er en dyktig utført fortel­ ling der Lindell som vanlig benytter flere synsvinkler og lar flere personer komme til orde gjennom for­ skjellige teksttyper. En musiker fra Operaorkesteret, Siv Ellen Blad, blir funnet drept på Vinderen. Et brev fra en mann i orkesteret kan være et viktig spor og gi antydninger om at orkestergraven har flere betydnin­ ger. Romanen fremtrer som et bevisst og utspekulert puslespill der alle biter til slutt faller på plass gjennom det etterforskningsarbeidet som førstebetjent i Oslopolitiet, Cato Isaksen, gjør. For leseren er signalene mange underveis, men romanens særlige styrke er persongalleriet og forståelsen av hvordan et mord gri­ per inn i og forstyrrer veldig mange liv. CATO ISAKSEN FÅR EN MEDSPILLER – MARIAN DAHLE Uten å ofre sin helt fornyer Lindell seg likevel på helt avgjørende vis i Honningfellen fra 2007. Kanskje følte hun behov for at Cato Isaksen, som fremdeles er helt og sentralfigur i denne romanen og de to krimbøkene Lindell har gitt ut etterpå, ikke bare trengte til fornyel­ se, men ville komme bedre til sin rett om han fikk en motspiller eller en partner. Det får han i denne boken, og det er en berikelse i forhold til de tidligere Cato Isaksen-romanene. Egentlig er Cato under sitt sykefra­ vær bare blitt tildelt en ny etterforsker: Marian Dahle. Sterk og selvstendig og sta er hun, og Cato møter hen­ ne med uvilje og sinne, og slik har vi et samarbeid og en konflikt vi kjenner fra mye krimlitteratur. Marian kom til Norge som adoptert treåring fra Korea, og har


en bakgrunn som gjør at hun ser og tenker annerledes enn Cato. Dessuten har hun bokseren Birka med seg, noe Cato irriterer seg grenseløst over. Men spennin­ gene dem imellom må de leve med, og til syvende og sist er det ikke bare en styrke for etterforskningen at de tvinges til å samarbeide – det gir Lindells tekst nye dimensjoner og ved siden av en intelligent og helt tro­ verdig intrige betyr det et løft som gjør Honningfellen til en kriminalroman av absolutt beste merke. Cato Isaksen og hans etterforskningsteam får mer enn nok å henge fingrene i, og mer enn noen gang tid­ ligere hos Lindell viser det seg å være skjulte dyp og andre sammenhenger under det som kan forekomme å være opplagt til å begynne med. At etterforskningen av to saker så å si blir til tre saker før Isaksen og Dahle kommer i mål, er både skremmende, listig og godt utført. At hun gir uttrykket «honningfelle» et helt nytt innhold bør ikke forvirre noen etter lesningen. Styrken ved romanen er ikke bare det intense og spennende politiarbeidet vi følger på nært hold, men de skarpsindige og urovekkende psykologiske por­ trettene av forvridde sinn som preger teksten. Det er i det hele tatt en uvanlig bredde i persontegningen. Språket, av og til billedrikt, av og til nøkternt, gjør bo­ ken til medrivende lesning. Gnistrer det ikke, er det fordi vi har et suverent eksempel på en kriminalroman som ikke vil være noe annet eller mer enn en best mu­ lig kriminalroman – og som lykkes fullt ut. Likevel kan Lindell dra leseren inn i kompliserte menneskelige forhold, slik at medfølelse og sorg blander seg med spenningsoppløsning. Honningfellen er i mine øyne helt klart Lindells mest vellykkede krimbok – selv om både de to første romanene og den tiende i rekken – Brudekisten – må regnes blant hennes aller beste. Den viste seg også å bli en populær og vellykket TV-serie, slik flere Cato Isaksen-romaner har blitt.

Styrken ved romanen er ikke bare det intense og spennende politiarbeidet, men de skarpsindige og urovekkende psykologiske portrettene av forvridde sinn som preger teksten.

TO NYE CATO ISAKSEN-KRIM I de to neste bøkene – Mørkemannen (2008) og Sukkerdøden (2010) – utvikles både Marian Dahle som etterforsker og samarbeidet med Cato Isaksen videre. Det gjøres på en måte som er gjenkjennelig fra mye av den norske krimlitteraturen som beskriver politietterforskning og har en politimann eller -kvinne som helt. På sett og vis handler det om en blanding av samhandling og individuell stahet, om komplisert etterforskning som trekker på store ressurser og in­ telligent, selvstendig og egenrådig etterforskning på egen hånd, utenfor de offisielle kanalene. Lindell har i tillegg maktet å skrive politiromaner der vi møter så mange forvridde sinn, spesielt hos eldre kvinner, og ser ned i så dyp menneskelig fornedring og galskap, at det bare er Karin Fossums mer psykologiske krim­ bøker som overgår Lindells. Mørkemannen begynner med at en kvinne blir drept i en høyblokk på Stovner, samtidig som en ung kvinne forsvinner fra en campingplass i Østfold. Koblingen mellom flere saker er noe Cato Isaksen sta­ dig må finne ut av, og det gjelder å se forbi det tilsy­ nelatende opplagte for å se hva fortiden kan skjule av spor og ledetråder. Marian Dahle og hunden Birka tar i denne romanen sjanser de ikke burde ta, for fortidens hemmeligheter er farlige. Med en ironisk vri på slutten får vi som lesere vite mer enn etterforskerne, som har løst kriminalgåtene ut fra alle rimelige hensyn, men likevel ikke har skjønt de egentlige sammenhengene.

2018 KRIMM AG A SINE T  65


Det er først og fremst som realistisk politiroman Mørkemannen må forstås, og da får Lindell det mes­ te til. Handling og spenningsoppbygging er fint gjen­ nomført, mens det nok kan stilles noen spørsmål ved om intrigen holder og om de psykologiske portrettene er så overbevisende som i hennes beste bøker. Lignende spørsmål kan stilles til Sukkerdøden, men det er litt ufortjent å kreve av en litteraturtype som utvilsomt tilhører underholdnings- og populær­ litteraturen at den skal levere dypsindig psykologi og fortellingsmønstre vi stort sett ikke får i det vi kaller seriøse romaner. Sukkerdøden er en komplisert roman der vage er­ indringer om noe som skjedde i en fjern fortid dukker opp til overflaten og skaper store problemer både for de som dreper og de som etterforsker drapene. Det særlig spennende ved romanen er at Marian Dahle har en viktigere rolle enn i noen av de tidligere bøkene, og dominerer etterforskningen – litt på siden av po­ litiets egen – mer enn Cato Isaksen. Marian Dahle er personlig berørt og intenst opptatt fordi den myrdede Kripos-sjefen en gang tok seg av henne og kanskje har vært helt avgjørende for hvem og hva hun er blitt. Handlingen og selve fortellingen – med mange og ras­ ke skift og mye som bevisst holdes uklart – er blant de mest kompliserte Lindell har skapt, og det må derfor gås mange omveier og ta lang tid – også for leseren – før vi er i mål. BRUDEKISTEN (2014) – TIENDE CATO ISAKSENROMAN, OG DEN FEMTE MED MARIAN DAHLE Med Brudekisten ga Unni Lindell ut sin tolvte kriminal­ bok, sin ellevte kriminalroman, sin tiende kriminalro­ man med Cato Isaksen som hovedperson, og – om vi mener det er viktig og interessant – sin femte roman der Catos med- og motspiller, Marian Dahle, kompli­ serer både etterforskning og liv for Cato. Det er noe mytisk og mystisk knyttet til «brudekis­ ten» slik den blir et ledemotiv som nesten får symbol­ verdi i denne avanserte kriminalromanen. En mordgå­ te som kobles til et barns død på Gaustad nesten 25 år tidligere, gir Cato Isaksen og medhjelpere mer enn nok å ta tak i – ikke minst fordi dagens politi aldri ten­ ker seg at etterforskningen den gang var mangelfull. Gaustad tilbyr glimrende kulisser for den handlingen som utspiller seg – vi er nærmest i katakomber i et for­

66  KRIMM AG A SINE T 2018

latt og oppgitt bygningskompleks, og får kroppsliggjort det fortidige liv som utspant seg her, i all sin uhygge. Brudekisten har dermed uhyggestemning fra første øyeblikk, men til slutt er det galskapen og ondskapen, skjult under makt, autoritet og trusler som skremmer. Det er i det hele tatt gode miljøskildringer i romanen, og de utfyller hverandre på en nesten urovekkende måte: Gaustad sykehus, forlatt og øde; Fagerborg kir­ ke, Politihuset, begravelsesbyrået i Welhavens gate, ei hytte i kolonihagen, en villa på beste vestkant og en serie andre steder der politiet søker eller der vi følger en eller flere av bokens rikholdige utvalg av bisarre om ikke groteske skikkelser. Det er så å si bare politiet som utgjør en «normal» gruppe, mens de mistenkte er en uhyre sammensatt blanding av uskyldige, litt skyl­ dige, og den eller de som har myrdet eller gjort det

Brudekisten har dermed uhyggestemning fra første øyeblikk, men til slutt er det galskapen og ondskapen, skjult under makt, autoritet og trusler som skremmer. som nesten er verre. At politiet feilaktig arresterer og anklager flere mordmistenkte, følger nesten naturlig av avvikende adferd fra ikke-normale, men egentlig uskyldige. At leseren underveis mistenker andre enn den egentlige morderen, hører også med til genrekra­ vet. Men det sier sitt om utvalget personer i boka at en øksemorder som nå lager likkister på et øde småbruk, fremstår som en av de mest sympatiske – om vi ikke tar med de polititjenestemenn som nesten redder etaten i forhold til den nedkjørte og deprimerte Cato Isaksen og den vrange og egenrådige Marian Dahle. JEG VET HVOR DU BOR (2016) – FØRSTE MARIAN DAHLE-BOK Etter ti bøker med politimannen Cato Isaksen er det hans kollega Marian Dahle som har fått hovedrollen i denne boken. Hennes dystre forhistorie er medvirken­ de til at dette er en mørk fortelling. Lindell er på sitt beste når hun skildrer hverdagsmennesker som faller utenfor. Her er det mange slike skjebner som blir flet­ tet inn i hverandre og driver handlingen fremover – og


til slutt faller sammen når alt skal oppklares. I denne første Marian Dahle-krimmen etterforskes en «cold ca­ se»-sak – et grep som fører til vanskelig etterforskning og mange begravde hunder. Marian Dahle har hatt det vanskelig etter det hun opplevde i Brudekisten, og er egentlig dårlig i stand til å møte de farene hun stilles overfor ved gjenopptakelsen av en femten år gammel forsvinningssak. Trusselen som ligger skjult i selve romanens tittel, blir virkelighet for Marian – og gjør at vi som lesere opplever intens spenning. Om Cato Isaksen heretter bare så vidt vil finnes i bakgrunnen i nye bøker og Marian Dahle overta scenen alene, gjenstår å se – i de bøkene vi regner med kommer fra Lindells hånd. CATO ISAKSEN OG LINDELLS FORFATTERSKAP – NOEN SLUTTBETRAKTNINGER Som så mange krimhelter har Cato Isaksen det ikke lett, han heller, men noen må gå ned den skitne gata, og denne noen må være en vanlig mann, og samtidig mer enn en mann. Cato Isaksens popularitet, gjennom livskriser og komplisert etterforskning, viser at Unni Lindell har skapt en seriefigur vi setter pris på, ikke på grunn av hans sterke sider, men på tross av hans svakheter. I første roman med Cato Isaksen, Slangebæreren, er Cato «en sliten 43-åring med tynt, lyst hår og mar­ kert ansikt». Det er det han selv ser i speilet på to­ alettet, og på vei til oppdrag tenker han på hvorfor han hadde gått fra Bente og hva det med den nye, Sigrid, og babyen, betyr. Han har en «vammel følel­ se av kopiering» og «en fatal gjentagelse». Cato har det vondt: «Han følte seg som fanget på en karusell som gikk fortere og fortere. Han klarte ikke lenger å henge på. Han var i ferd med å falle av, miste grepet.» I Brudekisten, der handlingen må foregå omtrent 18 år senere, er han ute av balanse igjen. Det uttrykkes ikke så voldsomt, men bare slik: «Han følte at han bare eksisterte for tiden.» Etter en storkrangel med kona Bente har han lånt seg en hybel i byen og lever alene. De holder en slags kontakt; hun vil ha ham tilbake, og han vet – tidlig i boka – at «Bente var den eneste som kunne redde ham fra den han var blitt». Her ligger en dypere forståelse i bunn som har vært der i alle bøke­ ne som undring og uro: Hva gjør det å være drapsetter­ forsker år ut og år inn med et menneske?

Samarbeidet mellom Marian Dahle og Cato Isaksen har utviklet seg i rykk og napp gjennom bø­ kene fra 2006 og fremover. Beskrivelsen er gjenkjen­ nelig fra mye av den norske krimlitteraturen i samti­ den, og handler om en blanding av samhandling og individuell stahet, om komplisert etterforskning som trekker på store ressurser, men også om selvstendig og egenrådig etterforskning på egen hånd, utenfor de offisielle kanalene. I så måte er Marian Dahle en fjern slektning av Harry Hole – en mistanke som kanskje forsterkes ved at virkemidlene i hennes foreløpig sis­ te bok virker krassere og mer voldelige enn tidligere. Det er store utfordringer fremover ved å utvikle Marian Dahle-skikkelsen fra den nokså kaotiske og kritiske situasjon hun befinner seg i gjennom hele Jeg vet hvor du bor, men det har forfatteren selvfølgelig tatt høyde for og kommer til å skrive seg ut av.

Cato Isaksens popularitet, gjennom livskriser og komplisert etterforskning, viser at Unni Lindell har skapt en seriefigur vi setter pris på, ikke på grunn av hans sterke sider, men på tross av hans svakheter. Unni Lindell er spesielt god til å skildre små mil­ jøer, bygder eller tettsteder, og til å avsløre et nett av fortielser, forstillelse, løgn og sladder. Hennes krimi­ nalromaner tilbyr lett og spennende lesning, og gir le­ serne et kjærkomment gjensyn med en seriehelt som faktisk fremstår som mer sympatisk fra bok til bok, og som så å si får nytt liv i og med innføringen av Marian Dahle. Og nå kan vi altså se frem til at Marian utvi­ kles videre. Alle bøkene er profesjonelt utført, og de er også velskrevet, noen ganger slik at man gleder seg over et billedspråk som normalt er kriminalromanen fremmed, andre ganger fordi karakterskildringen går dypt og lar oss kikke inn i avgrunner i fortvilte eller forkvaklede sinn. Men først og sist handler det om det som kriminalromanen skal handle om: forbrytelse, et­ terforskning, oppklaring. Hos Lindell er det brede bak­ teppet nesten alltid noe som støtter kriminalintrigen. TEKST: HANS H. SKEI

2018 KRIMM AG A SINE T  67


10 OM UNNI LINDELL

10 OM UNNI LINDELL Årets festivalforfatter er Unni Lindell. Vi har bedt noen forfattere og krimeksperter om å uttale seg om henne. GUNNAR STAALESEN – Unni kan fremdeles lure meg trill rundt og gi meg det jeg alltid lengter etter som krimleser: en overraskende slutt. Det er med forventning jeg åpner en ny bok av henne. FREDRIK WANDRUP – Der Unni er til stede, er det alltid hyggelig og spennende. Hun er katten i norsk krim. Uberegnelig. Full av svart humor og bisarre ideer som hun krydrer romanene sine med. TRUDE TEIGE – En av våre viktigste samtidsfor­ fattere, som har gitt det norske folk leseglede i flere tiår – ikke bare innen krimsjangeren. I tillegg er hun hel ved; en raus forfattervenn som jeg setter svært stor pris på. KARIN FOSSUM – Unni er en allsidig og hardt arbei­ dende seriøs forfatter, med en hær­ skare av fans i inn og utland. Hennes posisjon i litteraturen er vel fortjent. TOM EGELAND – Unni er målbevisst, hardtarbei­ dende og superprofesjonell. En allsi­ dig forfatter og beinhard forretning­ skvinne i ett. Og så er hun fantastisk hyggelig og snill!

68  KRIMM AG A SINE T 2018

TORKIL DAMHAUG – Jeg husker godt første gang jeg leste en bok av Unni. Den stadig stigende spenningen, de levende personene som kunne bodd i et hvilket som helst nabolag, det virkningsfulle og innimel­ lom poetiske språket. Jeg tenkte: Yes, sånn kan det gjøres! JO NESBØ – Unni har lært meg minst tre ting. At det går an å være god og likevel bli bedre. At det går an å ta seg selv mindre alvorlig enn man tar jobben sin. Og at det går an å bli 60 år og ha nyskjer­ righeten intakt. HANNE KRISTIN ROHDE – Unni er raus, varm og ekte. Hun har gledet bokelskere i flere tiår med sitt unike talent. Hun deler gjerne kunnskap og er både som person og forfatter lett å bli glad i. TOM KRISTENSEN – Unni er en kollega som jeg setter umåtelig stor pris på, både som forfat­ ter og venn. Hun har levert kvalitetslit­ teratur i over tretti år nå, og er fremde­ les Norges ubestridte krimdronning. JØRGEN JÆGER – Norsk krim hadde ikke vært det samme uten Unni. Hun leverer kvalitet og god underholdning gang etter gang. Hun er også unikt god på å reise ut og møte leserne. En stor inspirasjon.


Den gåtefulle Oberon Qvist iv for en ny tid En gammeldags detekt avslutte sin jeg-forteller Kjell Nilsen lot n ha at ynt ms fre lite så detektiv ved sin I 2002 var Knut Nærum ski uten en fungerende på r gå nn me de Dø n s båt, var han Bernhard Borge-hylleste ive oppfølgeren De døde skr lle sku ere sen år s ist – selverklært side. Da forfatteren sek Derav oppsto Oberon Qv t. ne an er ell et på ne fin Kripos. Siden den dermed henvist til å d konsulentoppdrag for me tiv tek de vat pri og er opptrådt i romanen geni, hobbybotanik tige paret Nilsen og Qvist -ak on ats -W og eslm Ho ter Nærum seg gang har det mildt r noveller. Denne gang kas pa et og ) 15 (20 n nte Voodoo på vestka noe så sjeldent atet. Han kommer med helhjertet inn i kortform erforsker, noe ller med en og samme ett som en samling krimnove denne sid­ på rt krimforfattere har preste kun en håndfull norske en av andre verdenskrig. stående fritt­ n Qvist består av ni Den gåtefulle Obero ramme­ de en gå i en tiende, gjennom arlige, krimgåter pakket inn rkl ufo t de re tektiven må forkla ju­ ter fortelling. En ting er at de sky e nn kvi en r forsvinner og m so som når en tryllekunstne v sel ist Qv t de er nde fortellingen tie n de i n me – en er iss len dvis at hv mtidig viser det seg gra utgjør selve mysteriet. Sa gjøre. å e nd tie n ha noe med de av de ni historiene kan åten, for y-m pla r fai på konstruert Alt er pønsket ut og ningen før kunne komme fram til løs at den våkne leser skal gnene var rt. Som han selv sier: «Te Nilsen må få den forkla med.» der. Jeg skulle fulgt bedre I handelen i juni.

KNUT NÆRUM


OMTALE

JØRN LIER HORST

Den siste skal bli den nest siste Med et førsteopplag på 10 000 eksemplarer av Triangelgåten har hele CLUE-serien passert et samlet opplag på 450 000 eksemplarer, og Horsts mål er å runde en halv million. Triangelgåten var planlagt som den siste i CLUEserien, som nå teller tolv bøker – én for hver måned i året – men Horst varsler nå at fansen også blir belønnet med en trettende bonusbok. Da Horst plan­ la CLUE-universet i 2010, så han for seg tolv utgiv­ elser, én for hver kalendermåned. I den første boka, Salamandergåten, er handlingen lagt til juni, og i Triangelgåten er vennegjengen kommet til mai året et­ ter, og det gjør både året og serien komplett.

Etter tolv bøker er det gledelig å konstatere at jeg har klart å gi det videre. Det belønner jeg både meg selv og leserne med i form av en ekstra, trettende bok.

TRETTEN ER TALLET Det få vet er at det finnes et hemmelig ledd i Horsts tolv boks-plan – for tretten er tross alt et bedre tall for en krimserie. Gjennom CLUE-serien har Horst gitt leserne en skjult beskjed: Tittelen på den endelige avslutningen og den hemmelige ekstraboken får du nemlig dersom du setter sammen forbokstavene til de tolv første bøkene. – Da jeg selv bestemte meg for å skrive for barn, bunnet det først og fremst i et ønske om å gjenskape noe av den leselysten jeg selv opplevde da jeg var lit­ en. Etter tolv bøker er det gledelig å konstatere at jeg har klart å gi det videre. Det belønner jeg både meg selv og leserne med i form av en ekstra, trettende bok, sier Jørn Lier Horst. 70  KRIMM AG A SINE T 2018

HVORFOR HORST BEGYNTE I POLITIET Jørn Lier Horst har modellert CLUE-serien over klassiske spenningsserier for barn og ungdom, ­ som Hardy-guttene, Fem og Frøken Detektiv. Han er opptatt av at spenningsbøker er portalen inn til bok­ lesing for mange unge, spesielt gutter. Han mener selv at det å få lov til å være med på å løse et krim­ inalmysterium gjennom boksidene i barndommen, var med på å prege yrkesvalget hans som politi og etterforsker senere i livet. – En spennende krimhistorie genererer leselyst i seg selv. Leselysten gir barn bedre ordforståelse, flyt i lesingen og bedre leseoppfattelse. Det stimulerer til videre lesing, og bøkene blir ikke bare en kilde til glede, men også til kunnskap og forståelse, sier Horst.

Jørn Lier Horst har modellert CLUE-serien over klassiske spenningsserier for barn og ungdom, som Hardy-guttene, Fem og Frøken Detektiv.

OM CLUE-SERIEN Navnet CLUE er satt sammen av forbokstavene til hovedpersonene i serien: Cecilia, Leo, Une og Egon. I hver bok får gjengen et mysterium å løse, og handlin­ gen er lagt til det lille stedet Skutebukta og Perlen pensjonat. Jørn Lier Horst bruker sin erfaring fra politiet til å ta leserne med inn i ukjent territorium: bak politisperringene og til åstedene, han gir dem ledetråder, eller «clues», til hva forbryterne kan ha


I hver bok får gjengen et mysterium å løse, og handlingen er lagt til det lille stedet Skutebukta og Perlen pensjonat.

etterlatt seg av spor. Samtidig har hver bok tankegod­ set til en filosof som underlag – i Salamandergåten må CLUE-gjengen ta i bruk Sokrates’ moralfilosofi for å løse mysteriet, mens senere bøker blant annet har tatt i bruk Einstein, Platon og Descartes. TEKST: RAYMOND VIK FOTO: NORDSVEENFOTO.NO

CLUE er Jørn Lier Horst sin spenningsserie for unge lesere. Ordet CLUE er engelsk og betyr ledetråd, spor for å løse en gåte. I tillegg er CLUE satt sammen av forbokstavene til de fire hovedpersonene i serien: Cecilia, Leo, Une og hunden Egon. Handligen i bøkene er lagt til Skutebukta og Perlen pensjonat. Perlen er et gammelt strandhotell som ble bygget av Cecilias tippoldefar for over hundre år siden. Den gangen kom gjestene med dampbåt til dypvannskaia eller med jernbanen til byen og videre derfra til kysten med hest og kjerre. Under krigen ble eiendommen tatt av tyskerne som lot offiserene sine bo der. Etterpå har det vært flere forskjellige eiere helt til moren og faren til Cecilia kjøpte det tilbake, pusset det opp og begynte å leie det ut til gjester.

JØRN LIER HORST

2018 KRIMM AG A SINE T  71


INTERVJU

M.J. ARLIDGE

I hodet på en serieforfatter M.J. Arlidge skriver om bestialske seriemordere. Men å skrive om dyr som drepes, tør han ikke. For der går grensen for britene. – I Nei, nei Gutt gir M.J. Arlidge sin hovedperson Helen Grace noen reale utfordringer – også av det person­ lige slaget. Det blir sagt at det er når en person kom­ mer under press at den virkelige karakteren hennes kommer til syne. Derfor starter vi med å spørre Arlidge om dette er romanen der Grace viser sitt sanne ansikt? – Ja, absolutt. Dette er romanen der vi virkelig blir kjent med Helen Grace. Hun er under større press enn noen gang. Hun blir stilt overfor et umulig dilemma da de mørke hemmelighetene i livet hennes blir avslørt. Helen har på en eller annet måte klart å komme seg til et sted i livet der hun er komfortabel, men i denne boka river jeg teppet bort under føttene hennes. Plut­ selig er hun i stor fare, hun trues av undergang på alle fronter, noe som leder til en svært sjokkerende og overraskende slutt.

I hver roman ønsker jeg å skape en særegen, djevelsk nemesis for Helen. En som kan presse henne til yttergrensene, drive henne ned i avgrunnen.

– Helen Grace møter ondskap i mange fasonger. Er det noen temaer du ikke ville ha skrevet om? – Ja! Barn og dyr. Briters kjærlighet til dyr grenser til galskap, så jeg kunne aldri ha skadet dyr. Og jeg ville ha funnet det veldig vanskelig å skrive om barnemord eller grusom­ heter mot barn. Det tror jeg de fleste foreldre ville. – Oppfatter du roman-serier som det beste formatet for å utvikle en litterær karakter? – Utvilsomt! Man kan grave seg ned i personene i en roman, og i en 72  KRIMM AG A SINE T 2018

romanserie kan du vise hvordan de utvikler seg, vise endringer påvirket av traumer og triumfer. Det er et fantastisk format, da du kan ta med leserne dine på en reise som varer i flere år, og skape et dypt og varig bånd med romanfigurene dine. – Noen starter med karakter og andre med plott. Hva er det første du går løs på når du skaper nye «even­ tyr» for Grace? – Vanligvis starter jeg med morderen. I hver roman ønsker jeg å skape en særegen, djevelsk nemesis for Helen. En som kan presse henne til ytter­ grensene, drive henne ned i avgrunnen. Så arbeider jeg derfra, plotter kampen deres svært detaljert. Nei, nei gutt er et godt eksempel på dette, der morderen er fast bestemt på å ødelegge Helen og ingen ting skal få hindre ham i det. – Hadde du planen klar for Helen Grace helt fra begyn­nelsen? Visste du hvordan både personlighet­ en og livshistorie skulle foldes ut? – Vel, da jeg satte meg ned med min engelsk forlegger første gang for å diskutere roman nummer én (Elle melle), ga jeg dem grunnriss til de første sju bøkene i serien. Jeg har hele veien hatt en forestilling om hvordan Helens liv skulle utfolde seg mens hun fortsatte å jakte på seriemor­ dere. Reisen har endret seg underveis, men det sen­ trale bildet med en kvinnelig Sisyfos som i evig tid soner for gamle synder, uten å få det helt til, har blitt stående. – Du har studert engelsk litteratur og tv-produks­ jon. Men hva førte deg til krimlitteraturen? – Det er den sjangeren jeg setter høyest. Jeg liker komedier, historiske fortellinger og biografier. Men jeg elsker


fortellinger som får pulsen til å øke, som røsker deg ut av din egen trygge, kjedelige verden. Derfor virket det naturlig for meg å skrive krimlitteratur. – I Norge har folk ulike forklaringer på hvorfor krimlitteraturen har blitt så stor de siste tiårene; behovet for fortellinger der orden gjenopprettes, suget etter beretnin­ ger om moral, liv og død osv. Hva tror du er grunnen? – Som jeg var inne på, er det delvis eskapisme. Men for meg er det også noe helt grunnleggende i det. Jeg tror at vi alle er fascinert av kriminalitet. De fleste av oss er gode, lovlydige borgere, så vi blir nysgjerrige på hvorfor folk gjør ting de vet er farlig eller dødelig. Seriemordere fascinerer oss sannsynligvis mest, fordi de er i den ek­ streme enden av denne moralske skalaen. De utfører handlinger som virker bisarre, brutale og irrasjonelle. Hvorfor vil man for eksempel oppbevare noens avhuggede hode i kjøleskapet? Jeg tror at en del av vår interesse for krimlitteratur kommer fra et ønske om å forstå, og å konfrontere vår mørkeste frykt.

De fleste av oss er gode, lovlydige borgere, så vi blir nysgjerrige på hvorfor folk gjør ting de vet er farlig eller dødelig.

– Du har skrevet en liten hyllest til Patricia Highsmith. Er hun den viktigste inspirator­ en din? – Highsmith er stor inspirasjon for meg fordi hun er den mest originale og in­ teressante krimforfatteren. Hun velger aldri den opplagte veien, bruker aldri klisjeer. Det er ingen «gode» i bøkene hennes – per­ sonene eksisterer i en fallen verden der alle er kompromitterte på et eller annet vis. Jeg elsker at hun unngår den rettskafne heltin­

M.J. ARLIDGE NEI, NEI GUTT ISBN 978-82-41-91345-7 Oversetter: Astrid M. Almaas

VIGMOSTAD & BJØRKE FORLAG Kr 379,–

Etterforsker Helen Grace er ikke ukjent med tragedier. Men når de finner et lik i en nattklubb i Southampton, går hendelsen hardt inn på henne. Hun skjuler den personlige forbindelsen hun har til offeret – og jobber dag og natt for å finne gjernings­ personen.

nen, det uskyldige offeret som må reddes og de todimensjonale, onde skurkene. Når det er sagt: Den mest opplagte påvirknin­ gen kommer nok fra Stieg Larsson. Millenniumstrilogien endret måten jeg så på krimlitteratur. Jeg hadde alltid elsket «the baddies» i thrillerne, men oppfattet ofte et­ terforskerne som kjedelige og uinspireren­ de. Larsson viste meg at «the good guys» ikke måtte være kjedelige. Lisbeth ­Salander er for meg en av de store krimskapelsene – en helt unik og overraskende etterforsker som lever lenge i leserens hukommelse. – Kan leserrespons påvirke deg? – Ja, men bare i vid forstand. Jeg er lydhør for hvordan lesere responderer – om de for eksempel oppfatter romanene som alt for grafiske. Da kan det hende jeg justerer litt i henhold til dette. Men i bunn og grunn skriver jeg det jeg selv ville likt å lese – og håper at andre liker det. TEKST: MARIUS ARONSEN FOTO: BILL WATERS

Morderen slår til igjen, og etterforskningen begynner å tære både på Helen Grace og på de andre i teamet. For Helen er valget hun står overfor umulig. Skal hun bekjenne dobbeltlivet sitt og med det miste kontroll over saken? Eller skal hun fortsette å skjule det hun vet og risikere å bli trukket inn? Hva hun enn gjør, vil ikke mor­ deren gi seg før sannheten har kommet for en dag. Det finnes en skjebne verre enn døden.

M.J. ARLIDGE har på kort tid etablert seg som en av de viktigste krimforfatterne i Stor­ britannia de seneste årene. Arlidge har arbeidet med TV i over 18 år, blant annet i BBC. De siste åtte årene har han drevet et uavhengig dramaproduksjonsselskap. Nei, nei gutt er den femte boken i den kritikerroste og bestselgende Helen Grace-serien, som så langt består av Elle melle (2014), Bro, bro brille (2015), Dukkehuset (2016) og Er du med på leken (2017).

M.J. ARLIDGE 2018 KRIMM AG A SINE T  73


OMTALE

TV-SERIE

Etterforskning som hevn Rekyl er en åtte episoders tv-thriller som kommer på TV3 i april. Serieskapere er Kristine Berg og Arne Berggren. Det ligger noe kriminelt latent i de fleste mennesker; trangen til å bryte regler, overskride grenser, gjøre som man vil, til egen vinning. Vi leser krim, thrillere og sluker tv-serier for å leke med tanken, men kanskje aller mest for å påminne oss selv om at forbrytelser ikke lønner seg. I hvert fall ikke alltid.

Vi leser krim, thrillere og sluker TV-serier for å leke med tanken, men kanskje aller mest for å på­ minne oss selv om at forbrytelser ikke lønner seg.

Tv-serien Rekyl startet først som en politiserie, TV3 ønsket seg et slags norsk CSI, noe både de og vi visste er tilnærmet umulig å få til. Vi satte oss ned for å drodle, hadde noen løse ideer, men sammen med kanalen ble vi stadig mer fascinert av forbryterne, og arbeidet med serien startet parallelt med rettssaken mot Cappelen og Jensen, som først og fremst hand­ let om gråsonene mellom rett og galt og at moral og etikk og politiarbeid på ingen måte er så enkelt og sort-hvitt som vi gjerne skulle ønske. Det som fenger er jo faktisk privatlivene til disse ekstraordinære kar­ akterene; jeg møtte Jensen ved en anledning, og bare håndtrykket og det granskende blikket han satte i meg da vi forsøkte på skaffe oss filmrettighetene til

boken hans, gjorde dypt inntrykk i flere dager. Det ble ikke noen film, men sammen med dramatiker og serieskaper Kristine Berg begynte vi å dykke ned i faglitteraturen rundt kriminalitet, og vi fikk med oss ghostwriteren til Eirik Jensen, Thomas Winje Øijord, på laget, en serie begynte å ta form, om et­ terforskning på vrangen; en enhet av kriminelle som begynner å etterforske politiet for å få hevn. Å FÅ TIL DET UMULIGE Man oppdager raskt at kriminelle og forfattere har mye til felles – denne grunnleggende begeistringen for egne ideer og påfunn, skapertrangen med en god porsjon faenskap er beslektet, kombinert med en noen ganger overdreven optimisme, troen på at man kommer til å få det til, mot alle odds. Er det noe jeg som forfatter kjenner igjen, er det denne lysten til å gjøre nøyaktig det fornuftige folk advarer deg mot, forsøke å få til det umulige, overskride grenser. Når Pål Enger klatrer inn vinduet på Nationalgalleriet og tar med seg Skrik, eller en gjeng planlegger ranet av Nokas, er det naturligvis noe grunnleggende kreativt ved prosessen og tankegangen, selv om resultatet

TV-serien Rekyl startet først som en politiserie, TV3 ønsket seg et slags norsk CSI, noe både de og vi visste er tilnærmet umulig å få til.

ARNE BERGGREN (f. 1960) er forfatter, dramatiker og musiker. Han debuterte som forfatter med Frøken brenner!, en samling noveller for ungdom i 1991. Året etter fikk han Kritikerprisen for romanen Stillemannen – historien om et drap. Han har siden gitt ut en rekke bøker for barn, ungdom og voksne. I tillegg har han skrevet for film, teater, radio, tv og andre medier. 74   K R I M M A G A S I N E T   2 0 1 8


kan bli fatalt og tragisk. Kriminelle blir ikke først og fremst tyver og ranere utfra desperat nød og fattig­ dom, slik man tidligere har trodd, men av behovet for adrenalinkick, spenning og misunnelse. De ser seg selv som fagfolk, de er stolte håndverkere og gjerne med en forakt for alt som smaker av A4-liv og rutiner. Ikke så sjelden er det naturligvis adferdsproblemer og diagnoser inne i bildet, akkurat som hos forfattere og en hel rekke av våre mest anerkjente kunstnere, bare se på et hvilket som helst intervju med Bjarne Melgaard, det kunne like gjerne vært bankran han snakket om, han overskrider grenser, han provoserer og erter og gir faen, og jeg tror han og Pål Enger har mye å prate om, ikke minst nå som Enger forsøker seg som kunstmaler. RAMMEHISTORIEN Og mens vi jobbet med de første skissene til en sto­ ryline på Rekyl, ble en 17-årig asylsøker fra Russland tatt med en bombe nede på Grønland et sted. Virket det ikke litt for beleilig for politiet, begynte vi å spekulere? Var det terror eller guttestreker? Omtrent

Mens vi jobbet med de første skissene til en storyline på Rekyl, ble en 17-årig asylsøker fra Russland tatt med en bombe nede på Grønland et sted.

på samme alder fikk jeg selv politiet til å rykke ut med bombeeksperter, da vi lagret molotovcocktails i hek­ ken hos naboen, som uheldigvis var offiser og skulle rake før 17. mai – det er sånne greier gutter gjør, og kunne det tenkes at en naiv og spenningssøkende asylsøkerguttunge ble brukt i et mye større spill – for­ di politiet hadde ekstra bruk for en pågripelse med merkelapp terror akkurat da? Derfra skrev vi rammehistorien til Rekyl – om gjengen som får strenge straffer etter norgeshistorie største narkotikabeslag, men som etter endt soning begynner å gå politiet etter i sømmene for å avdekke systematisk korrupsjon. TEKST: ARNE BERGGREN, forfatter og tv-produsent FOTO: MTG

SKURK MOT PURK: Rekyl er navnet på TV3s krimdrama, der rollene snus og de kriminelle setter i gang en etterforskning av politiet.

2018 KRIMM AG A SINE T  75


OMTALE

HARLAN COBEN

Får leserne hekta! Harlan Coben skriver thrillere som både er sjarmerende, lettleste og utrolig spennende. Nå er han klar med Hjem, som gikk rett til topps på New York Times bestselgerliste. Coben har en enestående evne til å få leserne sine hekta, og Hjem er ikke noe unntak. Handlingen i denne thrilleren dreier seg rundt en ti år gammel forsvinningssak, hvor to gutter fra velstående hjem ble kidnappet. Men hva om kun den ene vender hjem? I ti år har familiene deres levd med de vonde minnene og i uvisshet. Nå tror Myron Bolitar og vennen Win at de har klart å spore opp den ene av dem, Patrick, som nå er 16 år gammel. Hva skjedde for ti år sid­ en? Og hvor har han vært i alle disse årene? Tankene deres går umiddelbart til den an­ dre gutten Rhys, som dessuten er sønnen til Myrons søskenbarn. De vet at de må være forsiktige med å nærme seg gutten, de har ikke råd til å gjøre noen feiltrinn, for da kan en eller begge gut­ tene forsvinne igjen. Denne gangen for godt. Dette er Harlan Cobens ellevte thriller om sportsagenten Myron Bolitar.

HARLAN COBEN HJEM ISBN: 978-82-02-56462-9 Oversetter: Tore Aurstad CAPPELEN DAMM Kr 379,-

For ti år siden ble to gutter kidnappet. Hva om kun den ene vender hjem? I ti år har familiene levd i uvisshet. Nå tror Myron Bolitar og vennen Win at de har klart å spore opp den ene av guttene, Patrick, som nå er 16 år gammel. Men hva skjedde for ti år siden? Og hvor har gutten vært i alle disse årene? Tankene deres går umiddelbart til den andre gutten, Rhys, som er sønnen til Myrons søskenbarn. De vet at de ikke har råd til å gjøre noen feiltrinn, for da kan en eller begge guttene forsvinne igjen. Denne gangen for godt.

TEKST: MARIA MYRVOLL – FOTO: CLAUDIO MARINESCO

VI MINNER OM:

HARLAN COBEN 76  K R I M M A G A SI N E T  2018

HARLAN COBEN er tidenes første forfatter som har mottatt alle de tre store krimprisene i USA, både Edgar, Shamus og Anthony Award, og han har tronet på bestselgerlistene over hele verden. Han bor i New Jersey med kone og fire barn.


OMTALE

ULRIK HØISÆTHER

Etterforsker med spiseforstyrrelser Ulrik Høisæthers nye krimhelt sliter med overspising og alvorlig fedme. – Etterforskeren Frans Nansen kom til meg i en tid hvor jeg var misfornøyd med meg selv på flere plan. Hvem har vel ikke tenkt at de burde slanke seg noen kilo? Det er jo en klisjé at etterforskeren i en kriminalroman har sine laster, typisk alkohol, så jeg ville tenke nytt og fokusere på et problem som flere vil kjenne seg igjen i, forteller forfatter Ulrik Høisæther om hovedpersonen i sin nye kriminalroman Den siste bankboksen. Første gang vi treffer etterforsker Nansen fantaserer han om ulike matretter mens han studerer liket av en avdød bank­ funksjonær. Nansen er alenefar til en liten jente, og har mistet sin kone i en brann. – Trøstespising er blitt en måte for ham å stagge sorgen etter sin avdøde kone på. Jeg har forsøkt å se for meg hvor vanskelig det ville være om jeg selv ble etterlatt med en liten datter slik som Frans. Det ville være utfordrende, for ikke å si angstfremkallen­ de, på alle måter. Dette har jeg brukt for å skape et sårt og til tider vanskelig forhold mellom Frans og lille Elena. KRIMINALROMAN MED HISTORISK REFERANSE Den siste bankboksen handler om enorme skjulte verdier som noen er villig til å drepe for å få tak i. Dette er bakteppet til den spennende fortellingen om et his­ torisk sjøslag, skattejakt og den franske fremmedlegionen. Trådene nøstes opp mot nåtidens høstmørke Oslo, hvor det viser seg at drapet må ha noe å gjøre med bank­ bokser som nylig er blitt tømt.  

ULRIK HØISÆTHER DEN SISTE BANKBOKSEN ISBN: 978-82-05-50883-5 GYLDENDAL NORSK FORLAG Kr 379,-

Hva kan skjule seg i en bank­ boks man ikke finner eieren til? Hvem hadde interesse av å ta livet av den enslige bankfunksjonæren Eva Berg, som blir funnet drept i sitt hjem på Fredensborg i Oslo? Politiførstebetjent Frans Nansen får saken. Han er alenepappa med et usunt forhold til mat.

Forfatteren har brukt mye av seg selv i skriveprosessen, og innsikt i finans­ sektoren har han fått fra en rekke job­ ber i bransjen. Nå arbeider Høisæther i DnB, og har latt seg inspirere av jobben i storbanken. – Bankbokser tilbys ikke lenger i Norge. DnB alene har lagt ned 40.000 bankbokser de siste årene, og som en følge er det flere av dem som ikke blir avhentet og tømt. Hva gjøres med dette innholdet? Hvordan forholder bankene seg til disse verdiene? VIRKELIGHETSNÆR For Ulrik Høisæther har det vært veld­ ig viktig at både handlingen og karak­ terene skal fremstå som troverdige og virkelighetsnære. – Jeg føler det har blitt mer personlig og ekte med Frans Nansen enn med noen annen karakter jeg har skrevet om tidlig­ ere. Det er en større del av meg i ham, og vice versa. All dritten og gørra jeg selv har vært gjennom de siste fem årene er pøst inn i et fjell av en mann, en briljant etter­ forsker som kan rive en telefonbok i to med bare fire fingre, men som også sliter med overvekt og farsrollen. Kommer vi til å treffe hovedperson Frans Nansen i nye bøker? – Definitivt! Jeg er alle­rede godt i gang med oppfølgeren, som kommer til å by på en sjokkerende overras­ kelse fra start. TEKST: PARISA VAZIRI FOTO: JULIA PIKO

2018 KRIMM AG A SINE T  77


OMTALE

SUE GRAFTON

In Memoriam SUE GRAFTON (1940–2017)

Vi har fulgt henne i 35 år og gjennom 25 bøker. Med Y for Yesterday er det slutt. Da Grafton debuterte med A Is for Alibi i 1982, hadde hun satt seg et stort mål som var å skrive en bokserie som fulgte det engelske alfabetet fra A til Z; det vil si 26 bøker totalt; alle med privatdetektiven Kinsey Millhone som jeg-forteller og privatetterforsker. Kinsey presenterer seg direkte i åpningen av første boka: Jeg heter Kinsey Millhone. Jeg er privatdetektiv med tillatelse til å arbeide i staten California. Jeg er trettito år gammel, skilt to ganger, har ingen barn. I forgårs drepte jeg noen, og tanken på det plager meg. Tonen er satt, ikke bare for denne boka som fører oss helt fram til at hun dreper «noen», men for så vidt til hele serien som altså ble på 25 bøker gjennom 35 år. Kinsey er på nesten alle vis samme person, med samme vaner, samme omgangskrets, samme oppheng, og en endeløs rekke av saker hun må etterforske. I all hovedsak skjer det i nærmest endeløse forflytninger til og fra alle dem hun må oppsøke for å nøste opp vanskelige saker, og siden hun selv forteller, kommer det også tydelig fram når hun trår feil og når hun burde ha skjønt ting tidlig­ ere. Innenfor de bøkene Grafton har skrevet kan vi si at Kinsey utfører sitt arbeid og forteller om det i ettertid, i den sterke amerikanske tradisjonen hvor «I-en» i P.I. både står for «investigator» og «I» – dvs. etterforsker og jeg-forteller. Vi kan følge Kinsey gjennom 25 bøker som kom ut mellom 1982 og 2017 – fra forfatteren var 42 til hun var 77. Hovedpersonen blir derimot ikke stort el­ dre – i siste boka, Y Is for Yesterday er hun blitt 39 år, og årstallet for handlingen er 1989! Slik har Grafton på utstudert vis og med stort hell unngått å blande

internett og mobiltelefoner og alt det vi nå ser blir både brukt og misbrukt i mye spenningslitteratur inn i sine bøker. Alfabetbøkene har i tillegg til hver sin bokstav et ord som enten direkte eller mer implisitt er ­knyttet til forbrytelser og etterforskning. På engelsk er det for eksempel «Burglar», «Gumshoe», «Noose», «Vengance». Bare X ble stående som tittel alene, slik Z også var tenkt. Så kan man spekulere over tittel­ en på det som ble siste bok, Y Is for Yesterday, og se noe avsluttet, fortidig, lett nostalgisk ved en bok som forfatteren visste ble hennes siste. Graftons forfatterskap har fått utallige heders­ bevisninger og priser, alle vel fortjent. Det tok litt tid før bøkene hennes virkelig tok av, men gjennom tre tiår har hun vært høyt verdsatt av lesere verden over. Også i Norge har hun en stor skare beundrere. Noen av oss har fulgt henne siden midt på 80-tallet. Hun besøkte Norge og stilte opp i Rivertonklubben en gang for lenge siden, svarte på spørsmål, var vennlig og forekommende og viste tydelig at hun behersket det hun holdt på med. Jeg har nylig lest A Is for Alibi på nytt, selv om jeg husket det meste fra før. Samtidig har min kone lest Y Is for Yesterday. Det finnes bare en eller to krim­ forfattere vi har fulgt jevnlig over like lang tid som Grafton. Nå er det slutt. Det er bare å være takknem­ lig for det vi fikk fra en forfatter som kanskje skapte seg et alter ego som livet aldri ga henne sjansen til å være selv. TEKST: HANS H. SKEI FOTO: TIDEN FORLAG

SUE GRAFTON ble født i 1940 i Kentucky, USA. Hun studerte litteratur og kunst ved universitetet før hun begynte å arbeide i helsesektoren ved ulike insti­ tusjoner i Santa Monica, California. Grafton skrev manus for TV og dramatiserte to Agatha Christie-bøker før hun begynte å gi ut sine egne kriminalromaner, og startet sin nå verdensberømte ‘Alfabetserie’ med Kinsey Millhone i hovedrollen. Da Sue Grafton utga den første boken, A for alibi (1991), var hun en av få kvinner som skrev krim i den mer hardkokte sjangeren. Hun ble en foregangskvinne som trakk med seg mange nye forfattere. I dag regnes Sue Grafton som en internasjonal krimdronning, og bøkene hennes utgis over hele verden. Desember 2017 gikk Grafton bort, etter en to år lang kamp mot kreft. 78  KRIMM AG A SINE T 2018


SUE GRAFTON 2018 KRIMM AG A SINE T  79


OMTALE

PETER SWANSON

Mesterlig skrekk fra Peter Swanson Peter Swansons nye psykologiske thriller Hennes største frykt er et mareritt på høyde med Hitchcocks beste. Advarsel: Les denne thrilleren i fullt dagslys! Tanken på en forandring virker fristende for Kate etter det utmattende året hun har lagt bak seg i London. Hun takker derfor ja til å bytte leilighet med sin fetter Corbin i Boston, selv om hun aldri har truffet ham. Det skal vise seg å bli et fatalt valg. Kate har knapt ankommet Boston før ulike hendelser får angsten til å eskalere. Kvinnen som bor i leiligheten ved siden av, Audrey Marshall, blir funnet brutalt myrdet. Kates fetter som nå bor i London, Corbin, er en av de mistenkte, fordi han har hatt et slags forhold til den drepte kvinnen. Kate gjør flere ubehagelige oppdagelser i sin nye leilighet, en enorm luksusleilighet som Corbin har arvet etter sin far. Det skal også vise seg at folk i nabolaget har et og annet mystisk å berette.

Tanken på en forandring virker fristende for Kate etter det utmattende året hun har lagt bak seg i London.

BESETTELSE En av naboene er Alan, som bor i en leilighet rett over gaten for leiligheten til den myrd­ ede. Han har kikket på Audrey fra vinduet sitt

En av naboene er Alan, som bor i en leilighet rett over gaten for leiligheten til den myrdede. Han har kikket på Audrey fra vinduet sitt i månedsvis før hun ble drept

PETER SWANSON HENNES STØRSTE FRYKT ISBN: 978-82-02-53621-3 Oversetter: Kari Engen

CAPPELEN DAMM Kr 379,Å bytte leilighet med Boston-fetteren, Corbin Dell, virker som en god ide for Kate. Et miljøskifte kan kanskje jage bort mare­ rittene som har hjemsøkt henne den siste tiden. Da hun kommer til Boston oppdager hun at kvinnen i leiligheten ved siden av har blitt brutalt drept. Politiet mistenker at fetteren er morderen. Langt hjemmefra og følelsesmessig ustabil, hvem kan egentlig Kate stole på?

i månedsvis før hun ble drept, en lidenskap som også førte til at forholdet til samboer­ en tok slutt. Dette vet ikke Kate, som et par dager etter drapet støter på Alan utenfor hu­ set. Hun liker ham umiddelbart, han fortell­ er Kate hva han tilfeldigvis har sett fra vindu­ et sitt, blant annet at Corbin var på gjentatte besøk hos Audrey i ukene før drapet. Kates nysgjerrighet blir til en besettelse, og etter­ forskningen hennes setter i gang en serie av hendelser som truer Kates sikkerhet, kansk­ je også hennes liv. Og hva med Alan – kan hun noensinne stole på noen igjen, etter det hun har opplevd? Den smarte politikvinnen Roberta James gjør etter hvert også sin en­ tré, hun var en del av persongalleriet i de to første romanene til Swanson. EN SKURK UTEN HJERTE Så gjør Peter Swanson det delikate forteller­ grepet at han lar oss se det som skjer – og også det som har skjedd – fra Corbins stå­

PETER SWANSONS debutroman The Girl with a Clock for a Heart fikk internasjonal oppmerksomhet da den kom i 2014. De som fortjener det (The Kind Worth Killing) kom året etter, og er første bok utgitt på norsk. Swanson bor i Somerville i Massachusetts. 80  KRIMM AG A SINE T 2018


PETER SWANSON

sted. Ikke bare er vi med Corbin, men også Alan og en tredje person som er involvert. Vi nærmer oss en skurk etter hvert, en skurk uten hjerte, med en total mangel på empa­ ti. Swanson gir deg innsikt i psykopatiens uhygge uten å ty til masete action, han lar deg bare oppleve hva en psykopat kan få seg – og andre – til å gjøre når den giftige egenskapen som heter manipulasjon får herje fritt. De verste monstrene er ekte, sies det. Når du leser Hennes største frykt, får du følelsen av at monsteret befinner seg like under din egen seng.

Vi nærmer oss en skurk etter hvert, en skurk uten hjerte, med en total mangel på empati.

EN SKREKKFILM PÅ PAPIR Hennes største frykt er mye mer enn en psykologisk thriller; den er en skrekkfilm på papir som får deg til å tenke på Hitchcock. Det er litt av et krimbrygg Swanson serverer, og det funker: En skjør, men samtidig modig kvinnelig helt, fortidens hemmeligheter, manipulasjoner, løgn og bedrag og en krypende uhygge, som gir deg nettopp den gåsehuden du fortjener hvis du ikke tar ad­ varselen om fullt dagslys på alvor. TEKST: BERNT ROALD NILSEN – ILLUSTRASJONSFOTO: ALAMY STOCK PHOTO FORFATTERFOTO: KJERSTI IVERSEN

VI MINNER OM:

DE SOM FORTJENER DET ISBN: 978-82-02-52987-1 Oversetter: Kari Engen

Kr 149,-

om de som fortjener det:

«Dette er ei bok som alle elskere av krim og spenning har fortjent. Den er annerledes. Overraskende. Rå, sort og vittig.» Ingvar Ambjørnsen, Dagbladet om den tikkende kvinnen:

DEN TIKKENDE KVINNEN ISBN: 978-82-02-56408-7 Oversetter: Kari Engen

«Liana er den kuleste kvinneskikkelsen i krim på en stund, og Peter Swanson er kanskje den nye Harlan Coben?»

Asbjørn Slettemark, op-5

Kr 169,2018 KRIMM AG A SINE T  81


OMTALE

DEREK B. MILLER

Med hjerte og hjerne Jenta i den grønne kjolen er en menneskelig, medfølende, morsom og gripende reise gjennom det udefinerte rommet mellom krig og fred. En spenningsbok med tankevekkende innhold. Irak 1991. Operasjon Ørkenstorm er over, og det er erklært fred. Den amerikanske soldaten Arwood Hobbes kjeder seg. Han møter den britiske Times-journalisten Thomas Benton. Idet de diskuterer om det er fornuftig å krysse den nærmeste grensen på jakt etter en iskrem, havner de midt i et forferdelig angrep. En ung lokal jente i en grønn kjole blir drept selv om de prøver å beskytte henne. De to mennenes liv går i forskjellig retning etter hendelsen, men begge preges sterk av det som skjedde. Mange år senere, på et annet sted, i en annen krig, blir de to vitne til at den samme jenta angripes i en matkø. Det kan selvfølgelig ikke være henne, men begge har en sterk følelse av å måtte gjøre opp for fortiden. De drar tilbake til Irak for å redde jenta. Det er et oppdrag som bare kan gå galt, spektakulært galt.

Det er et oppdrag som bare kan gå galt, spektakulært galt.

DEREK B. MILLER leder The Policy Lab og arbeider tett med FN om freds- og sikkerhetstiltak. Han kommer fra Boston, men bor i Oslo sammen med sin norske kone og deres sønn og datter. Han debuterte på Cappelen Damm med romanen Et merkelig sted å dø.

DEREK B. MILLER JENTA I DEN GRØNNE KJOLEN ISBN: 978-82-02-53251-2 Oversetter:Tore Aurstad CAPPELEN DAMM Kr 379,-

Jenta i den grønne kjolen tar oss med dypt inn i hjertet av Irak. Den britiske jour­ nalisten Thomas Benton og eks-soldat Arwood Hobbes mislyktes da de skulle redde en lokal jente under Oper­ asjon Ørkenstorm for tjue år siden. Nå skal de gjøre bot, og legger ut på et umulig oppdrag. NOMINERT TIL CWA GOLD DAGGER 2017 FOR ÅRETS BESTE KRIM.


ARTIKKEL

TOM EGELAND

Bernhard Borge: Mørkets mester Krim-mesteren André Bjerke – alias Bernhard Borge – ville ha fylt 100 år i 2018. Norske krimforfattere hyller mørkets mester! Årets festivalforfatter, Unni Lindell, er én av mange med et nært forhold til Borges skumle univers. – Noen av mine sterkeste uhyggesopplevelser fra oppveksten er glimtvise minner fra krimnovellene til André Bjerke, alias Bernhard Borge. Bildene de skapte i hodet mitt, var som å se en film på tv i svart hvitt, forteller Unni. – Plutselig en eller annen scene ved et vindu eller på en veranda. En svart katt som strøk for­ bi. Noen som sa noe, måten de senket blikket på, alt det der. Uhyggen som gikk kaldt langs ryggraden, det usagte, det farlige. Det sitter som spikret.  Unni holder André Bjerke høyt den dag i dag. – Bjerke og Roald Dahl hadde «it», sier Unni, som i samme slengen sender et stikk mot en annen krim­ klassiker: Stein Riverton. – Jeg vet dette er som å banne i kjerka, sier hun, for i Rivertonklubben er det en usagt «forutsetning» å ha Jernvognen som en bibel, men jeg er ikke der i det hele tatt, den mangler det vesentligste for meg, det som Borge hadde; evnen til å gå under overflaten, til å skremme nedenfra, til å fengsle på et intellektuelt plan, dykke ned i psyken, under overflaten, til alt det mørkeste. På en elegant måte. Krim må være noe mer enn bare en tekst. Jeg har sansen for Borge. Han traff blink i min lesesjel. Riverton var jo fra en annen tid, det må selvsagt tas med i betraktning, men likevel. For meg var Borge av et annet kaliber, men så skal vi ikke glemme at han også var lyriker. Det gjør noe med en tekst. ANDRÉ BJERKE (1918–1985) brakdebuterte i 1940 med diktsamlingen Syngende jord. Han en av de mest allsidige kunstnere i norsk litteratur, og hans produksjon rommer dikt, barnefortelling, skuespill, noveller, kriminalroman­ er og polemiske essays. Gjendiktningene av Goethes Faust og Shakespeares viktigste dramaer er blitt stående.

Også fjorårets festivalforfatter, Jørn Lier Horst, ­elsker bøkene til Bjerke. – Kriminalromanene hans er mesterlig konstruert, sier Jørn. – Med Kai Bugge som jeg-personen fungerer de på to plan, både på det rent materiell, og på det dypt psykologiske, der spenningen bygges opp innen­ fra og uhyggen kommer snikende på deg som leser. I dag står disse historiene som et motstykke til mye av den moderne kriminallitteraturen der brutalitet og rå vold brukes som effekter for å skape en ytre spenning.

ANDRÉ BJERKE ALIAS BERNHARD BORGE 2018 KRIMM AG A SINE T  83


RENESSANSEMENNESKE André Bjerke (1918–1985) var en allsidig personlighet – og kjent for mye mer enn sine kriminalromaner. Bare 22 år gammel debuterte han med diktsamlingen Syngende jord i 1940.  Bjerke var aktiv både som samfunnsdebat­ tant, forfatter, gjendikter, essayist, poet, polemiker og riksmålsmann. Han turn­ erte Shakespeare og Goethe med samme naturlige eleganse som har skrev lekne og muntre vers for barn. Han fordypet seg i sjakk, psykologi, parapsykologi og spirit­ ualismens dulgte gåter. Han skrev hørespill og komedier side om side med seriøse essays og gjendiktninger av Molière. Han skrev om alvorlige temaer samtidig som han dyrket humoren. BERNHARD BORGE Kriminalforfatteren André Bjerke brukte gjerne psevdonymet Bernhard Borge. Som Borge skrev han romanene Nattmennesket (1941), De dødes tjern (1942), Døde menn går i land (1947), Skjult mønster (1950) og tre novellesamlinger. I tillegg utga han Enhjørningen (1963) under eget navn. Bernhard Borge var inspirert av krimi­ nelle forgjengere som Agatha Christie, John Dickson Carr og Edgar Allan Poe. Han likte den klassiske mordgåten, men valgte psyko­ analysen som oppklaringens verktøy. Mens fortidens krimmestere festet seg ved og hånd­ faste beviser, trengte Borge inn i psyken. Borges detektiv Kai Bugge er ingen politi­ mann eller privatetterforsker, men psyko­ analytiker. Og jeg-fortelleren Bernhard Borge selv – ja, han er (i likhet med Bjerke) en berømt krimforfatter. Sammen utforsket Bjerke, Borge og Bugge menneskesinnet og underbevisst­ heten – for ikke å snakke om drømmenes rike – i jakten på løsningen på intrikate kriminalmysterier. OSLO-ELITEN Rivertonklubbens sekretær, krimforfatter Knut Nærum, er full av lovord: – Bernhard Borge-bøkene kan leses igjen og igjen, sier han, fordi de tilfredsstiller på så mange 84  KRIMM AG A SINE T 2018

UNNI LINDELL

KNUT NÆRUM

måter: De gir gløtt av Oslo-eliten slik den var, i all sin musserende prakt. Bøkene kjennes fortsatt nye når de setter gammeldagse spøkelser opp mot moderne psykologi, sam­ tidig som de tilfredsstiller sjangerens krav om fair play og logiske løsninger. Sist, men ikke minst er de irriterende godt skrevet. BØKENE Nattmennesket (1941) er den første av tre romaner der vi møter Kai Bugge – psykolog og sjelslivets detektiv med større tro på psykoanalyse enn fingeravtrykk, klokkeslett og løgnaktige alibier. En gruppe unge men­ nesker – blant dem forfatter Bernhard Borge – er invitert på sommerferie til villa Sjøsus. En av dem blir myrdet, og Kai Bugge opp­ klarer drapet.


De dødes tjern (1942) er kanskje Borges mest kjente verk. Denne gangen oppsøker den urbane venne­ gjengen den øde Daumannshytta i Østerdalens dype skoger, der Tore Gruvik sies å gå igjen. Ved det bunn­ løse Blåtjernet ligger noen klær og en død hund. Hva har skjedd? Har det forheksede tjernet en magisk kraft? Da filmen basert på romanen ble satt opp i 1958, ble den en umiddelbar suksess. I sørlandsromanen Døde menn går i land (1947), som ble skrevet i samarbeid med Bjørn Carling, har Kai Bugge overlatt oppklaringen til ekteparet Ebba og Tancred Cappelen-Jensen. Kapergården hjemsøkes av spøkelser fordi en rikmann gir blaffen i en gammel forbannelse. I denne romanen holder Bjerke døren åpen for en mulig parapsykologisk – og ikke psykoanalytisk – forklaring. I Skjult mønster (1950) vender Kai Bugge tilbake – om enn i en birolle. Tor Edvin Dahl har utropt boken til «verdens beste kriminalroman», og Bjerke selv var også godt fornøyd med den. En ung kvinne er hjemsøkt av traumer, og en gruppe venner inviterer henne med seg til en hytte i Østmarka. I Enhjørningen (1963), som Bjerke utga under sitt eget navn, forteller fire menn – psykiater, en dikter, en forretningsmann og en journalist – samlet rundt

et bridgebord hver sin overnaturlige historie. Den ras­ jonelle psykiateren har en forklaring på alt – til dikteren setter i gang et fantastisk eksperiment. FAKTA OG FANTASI Til å bekle rollene i sine dramaer hentet André Bjerke inn en flokk med intellektuelle venner – utvilsomt in­ spirert av hans egen vennekrets og mennesker i mil­ jøene han frekventerte. De var urbane, moderne og rasjonelle – og ble stilt ansikt til ansikt med noe (til­ synelatende) uforklarlig og okkult. Nettopp denne kontrasten – mellom det rasjonelle og det uforklarlige – kjennetegnet Bjerkes egen fasci­ nasjon for mystikken som åpenbart inspirerte handlin­ gen i bøkene hans. Det gåtefulle og rasjonelle går hånd i hånd i André Bjerkes bøker. Ingen kan være riktig sikker på hva som er fakta og hva som er fri fantasi. Det var slik André Bjerke – for ikke å snakke om hans alter ego Bernhard Borge – likte det. Derfor passer det kanskje å avslutte med en hilsen gjennom tid og rom fra oss høyst levende til en som har trådt ut av tiden: Gratulerer med jubileet! TEKST: TOM EGELAND

Hennie Moan fra filmatiseringen av De dødes tjern

2018 K RIMM AG A SINE T  85


ARTIKKEL

NILS NORDBERG

Og så kom politiet Historier om virkelige forbrytelser har vært grunnlaget for publikums interesse lenge før krimlitteraturen fanget mange lesere. True Crime er visst det nye, ifølge presse og medi­ er. Bare at dét er det ikke; selve uttrykket kriminalfortelling, skapt for minst et par hundre år siden, betød opprinnelig en historie om en virkelig forbrytelse. Lenge før Mauritz Hansen og Edgar Allan Poe kom på å legge grunnen for fiksjonskrimmen, lot publikum seg forlyste og forferde av illgjerningsmenns trykte tilståel­ ser, solgt på galgebakken, og av bindsterke samlinger av beretninger om kriminalsaker, som The Newgate Calendar og den franske Pitaval. True Detective, som en i dag forbinder med en TVserie, var opprinnelig navnet på et magasin som start­ et allerede på 1920-tallet og fikk følge av mange blad­ er som spekulerte, stundom nokså grovt, i interessen for – helst lugubre og makabre – virkelige kriminal­ saker. Vår første hjemlige variant, Kriminaljournalen, startet i 1952 og holdt det gående i over 40 år. Og selv om Truman Capotes Med kaldt blod fra 1966 sprengte grenser og vant seg en egen plass i true crime-genren, omfatter denne tusenvis av bøker og hundrevis av for­ fatterskap. Litteraturen om Jack the Ripper kan snart fylle et bibliotek alene. Selv i Norge har vi hatt en tradisjon for å skrive om virkelige saker. Gunnar Larsens dokumentarroman om lensmannsmordene i 1926, To mistenkelige personer (1933), foregriper Capote og er blant de ypperste i sitt slag. Litterært mer beskjedne, men fascinerende nok for den historisk interesserte er noen glemte bøker ut­ gitt under krigen, heftet, trykt på stivt treholdig krise­ papir, og signert Karl Spanser. De utkom på et forlag som gav ut krimmagasi­ net Mystikk (fra 1945 kalt Alle Menns Blad) og bøker som Maskeserien, men dette var ikke fiksjon, «ingen Sherlock Holmes-type, ingen selskapskledd og sigar­ røykende Asbjørn Krag, ingen Knut Gribb som opptrer i de merkeligste forkledninger». Karl Spanser var en virkelig kriminaletterforsker som fortalte om saker 86  KRIMM AG A SINE T 2018


2018 KRIMM AG A SINE T  87


han hadde vært med på, en skarpsindig, men først og fremst tålmodig og iherdig detektiv som løste op­ pgaven ved hjelp av hardt arbeid, sunt bondevett, og solid kunnskap om kriminalitet og forbrytere. HVEM VAR KARL SPANSER? «Spanser» er et slangord for politimann, dannet av or­ det «spaner». Det ser ut til å ha gått ut av bruk, men var i motsetning til «purk», «messing», «plattfot» og andre uttrykk som fantes på samme tid, ikke nedsettende ment. Navnet Karl Spanser må ha fortont seg solid og tillitvekkende, ikke minst i en okkupert nasjon, da mange søkte trøst bak blendingsgardinene med å lese – paradoksalt nok – om oppdiktet og virkelig kriminal­ itet i en fredeligere, tryggere verden. Karl Spanser var strengt tatt ikke én, men to per­ soner, en som leverte stoffet og en som skrev. Den skrivende var Fridtjof Knutsen, en av Norges fremste kriminalreportere. På 1930-tallet begynte han å utgi romaner, flere av dem inspirert av samtidige kriminal­ saker, blant andre Rustad-mordet; vi kan godt kalle ham Norges første realistiske kriminalforfatter. Han skrev også sammen med sin kone Lalli. De kalte seg Knutsen Kriminal A/S. Men den egentlige Karl Spanser var den pensjon­ erte politimannen Olav Sondresen Kvaalen. Om ham har det ikke vist seg like lett å finne opplysninger, og hvis noen av mine lesere vet mer, hører jeg gjerne fra dem. Selv om han gikk av rundt 1940, levde han til 1966, så det må fortsatt finnes folk som har kjent ham. Han ble født i 1882, og vi kan vel anta at han i likhet med mange andre politifolk på den tid var en staut bondegutt som gikk inn i etaten etter å ha tatt un­ deroffisersskole. Han tjenestegjorde i 35 år, og i 30 av disse var han i kriminalpolitiet, først i Kristiania/Oslo, så i Aker. Takket være Karl Spanser-bøkene vet vi i hvert fall om en del av det han var med på som etterforsker. Joh. Søhr, som må ha vært Kvaalens sjef i det meste av hans yrkesliv – han var oppdagelsessjef i Oslo 1913–1925 og deretter politimester i Aker – omtaler ham som «en av de best utrustede av de kriminalbetjenter jeg som embetsmann har hatt befatning med». Og i et forord til den første Karl Spanser-boken, Og så kom politiet (1942), gir Fridtjof Knutsen et lite sig­ nalement av Kvaalen, som trolig kommer nært opp til selve idealbildet av virkelighetens etterforsker: «Leseren har kanskje ofte møtt forfatteren av denne boka og tatt ham for en solid forretningsmann, pantefullmektig eller til og med en landsens mann på 88  KRIMM AG A SINE T 2018


Oslovisitt. Kan hende har De sittet ved siden av ham på en restaurant uten å legge merke til at han brukte øyne og ører på lur etter et offer, hvis signalement eller fotografi han har i notisboka. Ja, det kan også hende at De har møtt ham på veg til nummer 19 med sitt offer. Selv da vil De ikke hatt noen grunn til å tro at han er detektiv, for det er ikke noe dramatisk ved situasjonen. De to går og prater gemytlig sammen som to gamle venner.» STORTYVEN OG NITTEDALSMORDEREN Det ble i alt fire bøker signert Karl Spanser; de to neste kom i 1943, Her lukter svidd – og Mens Stor-Oslo sover, og den siste, Det begynte i Vaterland, i 1945, men så tidlig at NS-rettskrivingen med for­ mer som «no» og «gjente» er i be­ hold. Dessuten finner vi navnet Karl Spanser på en serie artikler i ma­ gasinet Mystikk som ikke er samlet i bokform. Den første boken er for­ talt i jeg-form, men i de to neste er hovedpersonen en kriminalbetjent ved navn Rudolf Enger – sikkert et alter ego for Kvaalen, men kansk­ je i noen beretninger for en annen etterforsker også – og i den siste møter vi en betjent Teigen. Og så kom politiet begynner og slutter med et par av de mer sensasjonelle sakene Kvaalen var involvert i. Det første kapitlet han­ dler om da han i 1913, som ung op­ pdagelsesbetjent, hentet stortyven Elias Tønnesen fra Sverige, hvor han var blitt tatt etter sin spektakulære rømning fra fengslet i Møllergaten 19 en tid i forveien. På reisen var Tønnesen til å begynne med taus og tverr, forteller Kvaalen/Spanser, men tødde opp etter hvert. Han hadde gått skogveien inn i Sverige fordi han trodde «at det på alle reg­ ulære veger sto vakter og passet på

at ikke folk slapp over grensen uten at de hadde papirene i orden». Og så kommer en setning som op­ plagt må være et eksempel på den diskrete jøssing-ironi som blom­ stret under okkupasjonen: «Også på det området var han atskillig forut for sin tid.» Ingen leser i 1942 kunne unngå å assosiere til grense­ trafikken, som alt var i gang. Det siste kapitlet handler om Nittedals­ mordet i 1920, hvor en drosjesjåfør og hans forlovede ble skutt og ranet. Dette var en av sin tids mest omtalte kriminalsaker, og morderen ble felt på et par ka­ losjer. Den blir gjerne fremstilt som en av den legendariske rettskje­ miker Ch. Bruffs største triumfer, men Spansers beskrivelse viser at den også var et kroneksem­ pel på solid og utrettelig taktisk etterforskningsarbeid. STORE OG SMÅ FORBRYTERE Nittedalsmordet er den ene av bare tre drapssaker som omtales

i Karl Spanser-bøkene. Den andre er en uhyggelig affære hvor mor­ deren, den drepte kvinnens sønn, forsøkte å senke liket i en koffert. Og så er det lensmannsmordene i 1926, som førte til en av de mest omfattende menneskejakter i norsk kriminalhistorie. Som begrunnelse for at det ikke er flere påpeker Spanser at de fleste mordsaker i virkeligheten – i motsetning til ro­ manene – «er ganske enkle, sim­ pelthen fordi de fleste mordere handler i affekt, uten forutgående planleggelse. Sammenlignet med tyverier og andre formuesforbrytel­ ser er derfor også antallet av uop­ pklarte mord ubetydelig. Tenk bare på hvilken snedighet for eksempel en svindler, en falskner eller under­ slager må anvende for å skjule sine forbrytelser!» Han gir en rekke eksempler på slike tids- og arbeidskrevende svindelsaker. Særlig vriene er de med branner: Den lengste historien i Mens Stor-Oslo sover dreier seg

2018 KRIMM AG A SINE T  89


om et forsøk på forsikringssvindel ved ild­ spåsettelse – det var en epidemi av slike på 1930-tallet – med røtter langt tilbake og med diverse tvilsomme forretningsfolk og utro tjenere involvert. Den viser også til fulle den blandingen av forslagenhet og klosset amatørskap som preger virke­ lighetens «geniale» forbrytelser: De alko­ holiserte småkriminelle som hyres til å anstifte brannen, lykkes først ved fjerde forsøk og avslører seg selvsagt på alle vis. Mest intrikat er affæren som utgjør hoved­ fortellingen i Her lukter svidd – storbrannen i 1919 på Soria Moria Hotel på Voksenåsen – kalt «Solborg» i boken – som bare så vidt ikke førte til tap av menneskeliv. Sentralt i denne affæren stod en norsk kvinnelig forfatter, inngiftet i en fornem britisk fam­ ilie. Saken mot henne ble henlagt, men Spanser går ganske langt i retning av å slå fast at hun stod bak det hele. Dette er for øvrig en av flere histor­ ier som viser at det ikke alltid går som i bøkene, at rettferdigheten skjer fyldest, selv når politiet er temmelig sikre i sin sak. Iblant blir de små forbryterne hengt, mens de store får løpe, av mangel på bevis. I andre tilfeller er det rettsapparatet som er bøygen. Kvaalen forteller om en reise til en avsides dal for å etterforske et mislyk­ ket mordforsøk med dynamitt. Her smaker det faktisk litt av Knut Gribb: Han gir seg ut for elektroingeniør på ferie og gjør sine un­ dersøkelser i hemmelighet. Det tar hele to uker før han avslører for lensmannen hvem han er, og bygdefolket får ikke vite det før han etter enda flere uker har peilet seg inn på sin mann og arresterer ham. I løpet av denne tiden har han skaffet seg en god og ikke akkurat positiv innsikt i det lukkede Bygde-Norge og dets kollektive taushet­ skodeks. Og da saken kommer for lagret­ ten, ender det med at tiltalte, som han er ganske sikker på er den rette mann, blir frikjent. OSLOS TAPTE UNDERVERDEN Det begynte i Vaterland skiller seg ut blant bøkene. Den består av en lang beretning, om en «Peter Arntsens» forbryterkarriere, 90  KRIMM AG A SINE T 2018

for det mest sett fra hans side. Arntsen virker basert på Harry Hagemann, som ved siden av «Gulosten» var mellomkrig­ stidens mest berømte «storforbryter» i Norge, og det meste av handlingen virk­ er sannsynlig nok: Peter er sønn av et ektepar som driver en snusket kafé med helerivirksomhet på bakrommet, havner i dårlig selskap, så på guttehjem hvor han blir fullbefaren kriminell, og i sitt voksne liv i Oslo er han bondefanger, hallik, bren­ nevinsgauk, utpresser, kokainlanger med mere, og to ganger mislykket drapsmann. Men det er et langt avsnitt om Peters op­ plevelser i New York, hvor han kommer inn i et ekte gangstermiljø; blant annet stifter han personlig bekjentskap med John Dillinger. Her brister troverdighet­ en; historien er usannsynlig i seg selv, og Dillinger var på den tiden handlingen foregår, tidlig 1920-tall, fortsatt en ureg­ jerlig bondegutt i Indiana; hans karriere som storforbryter og «samfunnsfiende nr. 1» varte dessuten bare et drøyt år, fra mai 1933 til juli 1934, da han ble skutt uten­ for en kino i Chicago. Han ranet for det meste banker på landsbygda og opererte aldri i New York. Det virker litt underlig og publikums­ friersk at Spanser gir seg til å røverdikte på denne måten. For i de tidligere bøkene er han først og fremst ute etter å skildre en politimanns arbeidshverdag, som langt fra omfatter bare store saker; på disse si­ dene er det vel så mange bondefangere, tjueknekter, tystere, gauker, gatejenter, fyllekjørere og helere som virkelig store fisker. Samlet gir bøkene et fascinerende innblikk i hvordan det var å etterforske forbrytelser på en tid hvor fingeravtryk­ ket var det mest avanserte identifikas­ jonsmiddel, og detektiven ofte måtte operere på egen hånd uten bistand av et stort apparat. Og ikke minst interessant er skildringen av en underverden som ikke lenger eksisterer. Et eget kapittel i Og så kom politiet er viet «Oslos Whitechapel», Lilletorget, «smughandlernes, gaukenes, klokkebytternes, tyvenes og helernes og all illegal handels torg.»


Det går klart frem at et av etterforskerens viktig­ ste redskaper var det «å kjenne sine pappenheimere». Spanser er tilbakeholden med kritiske bemerkninger, men han har et stikk til kolleger som tilbringer hele da­ gen på kontorkrakken og går hjem klokka fire, i stedet for å ferdes ute og gjøre seg kjent med miljøene. Han lar det også skinne igjennom at han oppfatter politiledels­ en som hyklersk når de forbyr etterforskere å vanke på tvilsomme steder hvor nettopp forbryterne holder til – et forbud det nok ble tatt lett på, bøkene er fulle av eksem­ pler på hvordan han og kolleger oppnår resultater ved kveld etter kveld å sitte i røykfylte, lugubre lokaler med en halv vin foran seg og iaktta gjestene. Og trass i at det forekommer enkelte villmenn av det farligere slaget, er forholdet mellom politimannen og det faste «klientellet» mest preget av en fredelig og nærmest kameratslig tone. En blir også slått av Kvaalens varme og empati for de ofte stakkarslige krekene og ikke minst de uskyldig in­ volverte, som skimtes gjennom den saklige prosatonen. Apropos kritiske betraktninger: Dagens politifolk vil nok kjenne seg igjen når han kommer med følgen­ de kommentar til brennevinsforbudet som ble innført i 1917: «Det var den gamle historien. En lager lover og set­ ter strenge straffebud, men hvordan de skal håndheves har lovgiverne ikke tenkt på.» Et annet sted tar han enda sterkere i: «Et mindre vellykket eksperiment enn forbudet i Norge kan en vanskelig tenke seg . . . Virkelighetsfjerne avholdsfanatikere mente å styrke folkets moral ved å berøve det den farlige alkoholen. Og så oppnådde man det stikk motsatte – en forsumpning og en nedbrytning av folkets moral som man aldri har sett maken til her til lands.» Forbudet skapte «en ny forbrytertype, korrupte brutale banditter, som frekt og hånlig pekte nese av alt som het lov og rett.» MED DISKRESJON Det siste sitatet er fra en detaljert skildring av det såkalte Bygdøyslaget i 1923, da to politikonstabler fra Aker havnet oppi en batalje mellom smuglere og «let­ tere» – folk som spesialiserte seg på å stjele varene og snart ble et like stort ordensproblem som smuglerne. Politimennene ble stygt skadd og holdt på å sette livet til, og hele saken bidrog til å snu opinionen mot smuglerne, som inntil da mer eller mindre hadde vært ansett som folkehelter. Her som stort sett ellers, med noen få unntak for de mer beryktede, som Elias Tønnesen, «Vaterlands dron­ ning» Abelone, og den ene av lensmannsmorderne, Svensson, opererer Spanser med fiktive navn. At den sagnomsuste «Gulosten» (som da bøkene utkom stod

midt oppe i krigsinnsatsen han siden ble berømt for) deltok i Bygdøyslaget, nevnes ikke. Og det er ingen ting i beskrivelsen av «Reinertsen», en av hovedmennene i den affæren, som gir hint om at han egentlig het Arthur Juel Antonisen og da boken kom ut, var blitt en berømt forfatter under navnet Arthur Omre. Og trass i at han alt hadde skildret sin fortid i delvis selvbiografiske romaner som Smuglere og Flukten. Også navn på steder blir kamu­ flert, men av og til nokså gjennomskuelig; det er ikke så vanskelig å gjette at «Jøtulhallen» må være Dovrehallen, for eksempel. En slik diskresjon var selvsagt en nødvendighet i et lite land, akkurat som det var nødvendig å holde tett om en del av politiets arbeidsmetoder, for at bøkene skulle kunne gis ut. Spanser så heller ikke noe poeng i å avsløre folk som hadde gjort opp sin gjeld til samfunnet og slått inn på den smale sti. Men for en nysgjerrig historiker ville det antagelig ikke være altfor vanskelig å spore opp de fleste av sakene og personene Spanser omtaler. En tilsvarende diskresjon er anvendt på skildringen av etterforskerens private liv, det som er blitt en så stor del av moderne kriminallitteratur at en nærmest føler at vektskålen har tippet vel langt den andre veien. Spanser innrømmer fristelsen til å si noe om det, men gir bare noen hint: «For ham (oppdageren) eksisterer den re­ gelmessige og begrensede arbeidstid bare på papiret. Karakteren stilles på den sterkeste prøve. Ofte må endog familielykken ofres i tjenestens tarv.» Og dét er alt om den saken. Men i mangel av an­ nen kunnskap om Olav Kvaalen alias Karl Spanser så gir bøkene likevel en sterk fornemmelse av hva slags men­ neske han må ha vært: Først og fremst en dyktig etter­ forsker, selvsagt, men personlig en mann med lite «uop­ pgjort», en avbalansert, lun, robust kar med solid sans for humor – han har et skarpt øye for det komiske så vel som det alvorlige, selskapelig (det er litt overraskende å se hvor ofte etterforskeren slår seg ned med en pjolter eller et glass vin i tjenesten), en god menneskekjenner med et overskudd av omtanke og medfølelse, som han har i behold trass i det han må ha sett i jobben, en mann som klokt konkluderer med at gleden ved arbeidet ikke består, «som mange tror, bare i å trekke fram den skyl­ dige og utlevere ham til sin dom. Den består like meget i å kunne gi beskyttelse og oppreisning for den uskyldig mistenkte.» Spansers bøker er så menn verdt å lese den dag i dag. I mangel av nyutgivelser – ja, hvorfor det forresten? – er de ennå mulig å finne på antikvariatene. TEKST: NILS NORDBERG

2018 KRIMM AG A SINE T  91


INTERVJU

LENE LAURITSEN KJØLNER

«Jeg liker ikke blod» Da Lene Lauritsen Kjølner jobbet med sin femte Olivia Henriksen-krim, måtte hun kombinere arbeidet som fylkespolitiker med research til boken. På studie­tur til Oxford sendte hun like godt halve Høyres gruppe ut for å speide etter kornsirkler. Hovedpersonen Olivia er verken fordruk­ ken, håpløs eller sliter med traumer. En litt uvanlig krimhelt, med andre ord? – Hun har de vanlige hverdagsproblemene som deg og meg, men er egentlig veldig fornøyd med livet. Som de aller fleste av oss.

– Vi var uheldigvis litt utenom sirkelsesongen, men stemningen var der, forteller Lene, som i mai kommer med sin femte bok om privatdetektiven Olivia Henriksen. – I de beste sirkler var en veldig morsom bok å skrive. Olivia får i oppgave å finne ut hvem som lager kornsirkler i åkeren til Erling Svingen. På nattlig spaning finner hun ikke bare en kornsirkel, men også en død mann midt i sirkelen.

Det dukker opp et mysterium i alt jeg skriver, i en eller annen grad. Men jeg liker ikke blod, det gjør meg uvel.

Som ung slukte Lauritsen Kjølner alt av Donald Duck, Alexandre Dumas og Jules Verne, før hun gikk videre til Roald Dahl og Agatha Christie. Kjærligheten til Christie har hun med seg også som forfatter. – Jeg er fascinert av mysteriet. Det duk­ ker opp et mysterie i alt jeg skriver, i en eller annen grad. Men jeg liker ikke blod, det gjør meg uvel, så det er aldri mye av det i bøkene mine, sier Lene og legger til at hun heller ikke har behov for grafisk beskrevne drap. Humor, et levende persongalleri og idyl­ liske omgivelser kjennetegner bøkene om Olivia Henriksen. Men krimmysteriet står alltid i høysetet.

92  KRIMM AG A SINE T 2018

LENE LAURITSEN KJØLNER I DE BESTE SIRKLER ISBN: 978-82-33-80022-2 JURITZEN FORLAG Kr 349,–

Privatdetektiv Olivia Hen­ riksen får i oppdrag å løse et helt spesielt mysterium: Hvem lager kornsirkler i åkeren til Erling og Vigdis Svingen? På sin nattlige spaning finner Olivia ikke bare en kornsirkel, men også en død mann midt i sirkelen. Olivia klarer selvsagt ikke å holde seg unna drapssaken. Politikjæresten Torstein er i Afrika og kan ikke hindre henne. Mannen som ble drept hadde mange fiender, og Olivia må snakke med både lokalpolitikere, mil­ jøvernere, fallskjermhoppere og UFO-menigheten i sin jakt på morderen.

Du liker ikke betegnelsen «kosekrim»? – Jeg synes ordet kosekrim blir litt for... koselig. Dessuten er det ikke så veld­ ig dekkende, for kjempekoselig er det jo ikke. Det er alltid et drap, men i hyg­ gelige omgivelser. Jeg tror også ordet «kosekrim» kan skremme bort mannlige lesere. Og det er det ingen grunn til. De fleste menn som leser bøkene mine, liker dem godt. Hyggekrim er bedre, synes jeg. For det er jo absolutt hyggelig i den vest­ foldske sommeridyllen der handlingen finner sted. Lauritsen Kjølner har et sterkt politisk engasjement og er ved siden av forfatter­ skapet sitt fylkespolitiker i Vestfold. I sin kommende bok er hun innom mange av de miljøene som opptar henne. – Leserne vil møte miljøbevegels­ en, a ­lternativ­ bransjen, fallskjerm- og trenings­miljøet og til og med Flat jord-bev­ egelsen. Alle preget av en viss fanatisme,

Jeg synes ordet kosekrim blir litt for... koselig. Dessuten er det ikke så veldig dekkende, for kjempekoselig er det jo ikke.


mener nå jeg. Fanatisme er som kjent takknemlig å ha det gøy med. Og kan avle en morder. Hvordan skapte du din hovedperson Olivia Henrik­ sen? – Jeg satte meg ikke ned og tenkte «nå skal jeg lage en romanfigur, hun skal være sånn og sånn». Jeg begynte å skrive, og Olivia ble til på veien. Det var vik­ tig at hun var morsom, driftig, eventyrlysten, smart og nysgjerrig. Hun er en kombinasjon av flere venner og bekjente, pluss at hun har fått noen gode egenskaper som en privatdetektiv bør ha.

Leserne vil møte miljøbevegelsen, ­alternativbransjen, fallskjerm- og trenings­miljøet og til og med Flat jord-bevegelsen.

Politikken og spisse albuer er også en stor inspiras­ jon. Når det gjelder mennesker, så kan det være nok at jeg møter en uvennlig og spiss person bak en disk – vips, så er hun mistenkt i neste bok. I fjor gikk Lene Lauritsen Kjølner over til juritzen for­ lag, og er nå kollega med krim-navn som Jørgen Jæger, Jan-Erik Fjell og Jørgen Brekke. – Det føles gøy og bra. Jeg har stor tro på det ju­ ritzen kan gjøre for bøkene mine, og det aller beste er at de er litt som meg: biter på gode ideer og er ikke redde for å tenke utradisjonelt. Hvis man ikke hiver seg litt ut i ting, så blir livet innmari kjedelig. Det men­ er både Olivia og jeg, sier Lene Lauritsen Kjølner. TEKST: SARAH NATASHA MELBYE FOTO: JURITZEN FORLAG

Ser du noe av deg selv i henne? – Den forrige redak­ tøren min sa: «Jo mer jeg blir kjent med deg, Lene, jo mer av Olivia ser jeg i deg.» Det er kanskje litt riktig og naturlig på et vis. Men vi er langt fra blåkopier. Olivia er mye modigere enn meg, for eksempel. Lene Lauritsen Kjølner har noen faste ritualer når hun skal starte på en ny bok. Hun tar frem alle nota­ tene, tømmer veskene for lapper hun har notert ideer på og rydder nattbordet for plass til notatbok og penn. Hun våkner nemlig stadig om nettene med en idé. – Deretter lager jeg en god oversikt over aktive scener, persongalleri og plottet, går en lang tur og set­ ter meg på kontoret. Så er jeg i gang.

Politikken og spisse albuer er også en stor inspirasjon. Når det gjelder mennesker, så kan det være nok at jeg møter en uvennlig og spiss person bak en disk – vips, så er hun mistenkt i neste bok

Hva inspirerer deg når du snekrer et krimplot? – Det starter gjerne med en situasjon jeg opplever eller en his­ torie jeg leser. Det kan være en helt vanlig hverdagshen­ delse. Jeg blir inspirert av vakre eller skumle steder, sp­ esielle mennesketyper, og ulike, gjerne litt sære, miljøer. LENE LAURITSEN KJØLNER (f. 1962) vant i 2015 Marius Hansenprisen Nytt blod for beste krimdebut. Hun skriver krim med humoristisk, selvironisk snert og lite blodige detaljer.

LENE LAURITSEN KJØLNER 2018 KRIMM AG A SINE T  93


Eirik Jensen og kumpan Thomas Winje Ă˜ijord Eirik Jensen og kumpan Thomas Winje Ă˜ijord er klar med oppfølgeren til deres debutkrim Attentatet. Det blir et gjensyn med den garvede politimannen Sjur Holt, som har flere likhetstrekk med Jensen.


INTERVJU

EIRIK JENSEN OG THOMAS WINJE ØIJORD I Skjulte djevler må Sjur Holt redde Oslo fra en brutalitet Norge aldri har sett maken til. Oslos underverden har sakte, men sikkert lukket seg. Når noen av Oslos mest potente kriminelle dukker opp mishandlet og med en kule i panna, blir alle informantbehandleres mareritt virkelighet: Stillheten råder. En overarbeidet Sjur Holt krever det beste av sine kollegaer når han kjemper for å avdekke et skjult nettverk av våpen-, narkotika- og menneskehandel som forsyn­ er alt fra gatekriminelle til radikale terroris­ ter og som regjerer med en brutalitet som overgår alt Norge har sett tidligere. Skjulte djevler er en forrykende, inter­ nasjonal thriller som ikke bare brøyter seg dypt ned i utradisjonelle og nådeløse poli­ timetoder, den utforsker også forholdet mellom person og familie: politifamilien, den kriminelle familien og ikke minst men­ neskene det egentlig handler om – våre al­ ler nærmeste. – Da Eirik Jensen og Thomas Winje Øijord samarbeidet om den kritikerroste bestselgeren På innsiden fikk de ideen til å skrive en krimserie. Vi tok en prat med Øijord om hvordan han og Jensen jobber sammen. Hvordan er arbeidsfordelingen mellom deg og Eirik Jensen? I begynnelsen av et bok­ prosjekt sitter vi sammen og planlegger hovedmomentene i historien. Vi forsøker å finne spennende vendinger og et godt plot, skriver stikkord og tegner kurver. Denne fasen er ofte kreativ og impulsiv, og det er rom for å komme med ideer til løsrevne scener og frittstående karakterer som man vil ha med i boken. Etter hvert som pros­ essen går fremover, blir møtene mer detal­ jerte, og vi forsøker å lage en disposisjon for hele boken. Deretter skriver jeg ut histo­ rien med innspill og bidrag fra Eirik.

Hva er hans styrker og dine styrker? Vi har hver våre spesialiteter; Eirik jobber mye med research, det politifaglige og tek­niske, mens jeg jobber mest med det narrative og språklige.

EIRIK JENSEN OG THOMAS WINJE ØIJORD SKJULTE DJEVLER ISBN: 978-82-48-92129-5 KAGGE FORLAG Kr 379,-

En overarbeidet Sjur Holt krever det beste av sine kol­ legaer når han kjemper for å avdekke et skjult nettverk av våpen-, narkotika- og menneske­handel som forsyner alt fra gatekrim­ inelle til radikale terrorister og som regjerer med en brutalitet som overgår alt Norge har sett tidligere. Skjulte djevler er en forrykende, internasjonal thriller som ikke bare brøyter seg dypt ned i utradisjonelle og nådeløse politimetoder, den utforsker også forholdet mellom per­ son og familie: politifamil­ ien, den kriminelle familien og ikke minst menneskene det egentlig handler om våre aller nærmeste.

Hvordan blir dere enige om plot, karak­ terer, fremdrift, slutt etc.? Gjennom plot­ temøter i begynnelsen av arbeidsproses­ sen skisserer vi så mye av historien som vi kan, forsøker å legge de lange linjene og så tidlig som mulig i prosessen vite hvordan historien skal ende. Underveis i skrivearbeidet hender det ofte at ting forandrer seg, men gjennom møter og telefonsamtaler finner vi løsninger på både nye og gamle utfordringer i historien og karakterene. Har det vært krangler underveis? Vi kran­ gler ikke. Vi er enige i hovedlinjene i histo­ rien fra starten av, og vi liker som regel den samme humoren og virkemidlene i den løpende teksten. Dessuten stoler vi på hverandres ekspertise, og så langt har den tilliten dempet alle tilløp til uenigheter. Hva er likt og hva skiller Attentatet og Skulte djevler? Attentatet er en thrill­ er som går unna i høy hastighet fra side én. Her har vi lagt mye vekt på actionse­ kvenser samtidig som vi forsøkte å hol­ de alt så politifaglig korrekt som mulig. Skjulte djevler er mer karakterdrevet og handler om alt fra familie, privatliv og følelser til hvordan dette påvirker de mest etisk utfordrende avgjørelsene som må tas i pressede situasjoner. Der Attentatet begynte og fortsatte i høy hastighet, skrus plottet i Skjulte djevler gradvis til etter hvert som man leser. TEKST: RAYMOND VIK FOTO: TOVE BREISTEIN

FAKTA Før Eirik Jensen ble arrestert den 25. februar 2014, var han en av politiets mest betrodde. Han var kjent som en utradisjonell og frittalende politimann, som hadde vært med på de aller største sakene de siste 20 årene. I 2015 kom den kritikerroste bestselgeren, selvbiografien På innsiden. Historien om mitt politiliv. Forfatter og fotograf Thomas Winje Øijord debuterte i 2004 med den kritikerroste Hatten og andre forstyrrende momenter. I 2007 kom romanen Kongeriket Norge. Sammen skrev de to kriminalromanen og salgssuksessen Attentatet i 2016. 2018 KRIMM AG A SINE T  95


INTERVJU

KRISTINA OHLSSON

Endelig tilbake Etter noen års opphold er Kristina Ohlsson tilbake med en ny kriminalroman om Fredrika Bergman: Syndflod. Det er fire år siden den forrige Fredrika Bergman-boken kom. Det er ganske lang tid. Hva skyldes det? Jeg tror at alle for­ fattere har forskjellige rutiner og forskjel­ lige måter å forholde seg til skrivingen på. Jeg har skrevet siden jeg var syv. Mange fortellinger med mange forskjellige karak­ terer. Og det vil jeg fortsette med selv nå som jeg er blitt forfatter og ikke bare har skrivingen som hobby. Etter at jeg hadde skrevet Papirgutten (den forrige boken om Fredrika), ville jeg skrive noe annet, så da kom bøkene om advokaten Martin Brenner og deretter skrekkromanen Sjuka själar (ikke oversatt til norsk). Og flere barnebøk­ er. Først på slutten av 2015 begynte jeg for alvor å savne Fredrika Bergman igjen og skrev Syndflod.

har satt sitt preg på begge to. De har hatt behov for ro og fred i årene etterpå, og det har de fått. I hvert fall Alex. Fredrika har det dessverre ikke gått fullt så bra for. Ekteman­ nen Spencer har det ikke bra, og det får store konsekvenser for Fredrikas privatliv.

Kristina Ohlsson Syndflod ISBN 978-82-05-50608-4

Oversetter: Inge Ulrik Gundersen

Gyldendal Norsk Forlag Kr 379,-

Er det viktig å savne en fortsettelse? Du sier jo at du skriver så fort. Kunne du ikke bare kommet med en ny historie om Fredrika ras­ kere? Jeg tenker at forfatteren må savne fort­ settelsen like mye som leserne. Slik er det i hvert fall for meg. Savnet etter en fortsettelse vekker energi, fantasi og skrivelyst. Alle disse elementene må til for at jeg skal kunne skape en god fortelling som holder på leseren. Hva har skjedd i livet til Fredrika og Alex si­ den sist? Alt og ingenting. Saken de jobbet med i Papirgutten, den som begynte med at en jødisk førskolelærer ble drept samtidig som to unge jødiske gutter ble kidnappet,

I Syndflod er det glimt tilbake til alle de tidligere bøkene om Fredrika Bergman. Hvorfor det? Jeg ville gi Fredrika en ver­ dig avslutning. Handlingen i Syndflod ­knytter sammen alle trådene fra de tidlig­ ere bøkene. Jeg syntes det var viktig. Det er også en slags hyllest til de av leserne mine som har lest alle bøkene om Fredri­ ka. De får en ekstra dimensjon i lesningen, en liten bonus, samtidig som nye lesere ­ønskes velkommen og ikke trenger å føle seg presset til å begynne fra begynnelsen. Det er helt opp til den enkelte. Vil det si at det ikke kommer flere bøker om Fredrika Bergman? Jeg vet ikke. Man skal aldri si aldri, men svaret mitt i dag er at Syndflod er den siste. Til slutt – er det noe mer du vil si til leserne dine? Ja! At jeg lover å skrive mange flere spennende bøker selv om jeg ikke fortsetter med Fredrika Bergman-serien! Det blir mer krim, mer skrekk, flere barnebøker og sik­ kert noe fakta også. Å skrive er det beste jeg vet. Så det kommer mer!

KRISTINA OHLSSON

TEKST: SIREN MARØY MYKLEBUST FOTO: THRON ULLBERG

KRISTINA OHLSSON (f. 1979) kommer opprinnelig fra Kristianstad, men har nå bodd i Stockholm i mange år. Ohlsson er på kort tid blitt en av de mest suksessrike krimforfatterne i Sverige. Siden krimdebuten Askepott i 2009 har hun skrevet 17 bøker i ulike sjangre. Hun er også nominert til en rekke gjeve priser, og bøkene hennes er oversatt til 25 språk. 96  KRIMM AG A SINE T 2018


OMTALE

BELINDA BAUER

DØDEN – og et publikum Eve Singer lever av døden. Som krimreporter for en spekulativ TV-kanal er hun villig til å gå langt for å være først ute med en sak.

En kveld Eve går hjem fra jobb, mistenker hun at en mann følger etter henne. Men istedenfor å skynde seg i sikkerhet, stanser hun og konfronterer mannen.

Ingenting selger bedre enn døden. En se­ riemorder er også på jakt etter et stort publikum, og hans ofre er unge kvinner i sentrum av London. En kveld Eve går hjem fra jobb, mistenker hun at en mann følger etter henne. Men istedenfor å skynde seg i sikkerhet, stanser hun og konfronterer mannen. Lite vet hun da om hvem han er, og at han har sett seg ut Eve for å få den oppmerksomheten han lengter etter.

Ingenting selger bedre enn døden. En seriemorder er også på jakt etter et stort publikum, og hans ofre er unge kvinner i sentrum av London.

Det er en grunn til at kritikerne bruker ord som «fremragende» og «spektakulær» om bøkene til Belinda Bauer. Hun er en krimforfatter som fortjener å bli lest av mange, mange flere her til lands. Den vakre død kom på kortlisten til prestisjeprisen Gold Dagger for 2017 og har fått strålende kritikker. Belinda Bauer vokste opp i England og Sør-Afrika. Hun har arbeidet som jour­ nalist og manusforfatter, og mottok Carl Foreman/Bafta Award for Young British Screen-writers for sitt filmmanus The

BELINDA BAUER

BELINDA BAUER DEN VAKRE DØD ISBN: 9788202572303 Oversetter: Tor Edvin Dahl CAPPELEN DAMM Kr 379,-

Eve Singer lever av døden. Som krimreporter for en spekulativ TV-kanal er hun villig til å gå langt for å være først ute med en sak. Ingenting selger bedre enn døden. En seriemorder er også på jakt etter et stort publikum, og hans ofre er unge kvinner i sentrum av London. En kveld Eve går hjem fra jobb, mistenker hun at en mann følger etter henne. Men istedenfor å skynde seg i sikkerhet, stanser hun og konfronterer mannen. Lite vet hun da om hvem han er, og at han har sett seg ut Eve for å få den oppmerksomheten han lengter etter.

Locker Room. Belinda mottok den britiske kriminal­forfatterforeningens Gold Daggerpris for sin debutbok Blacklands. Hennes andre og tredje roman Mørke dager og Nysgjerrigper ble svært godt mottatt, og hun ble innstilt til den britiske kriminalfor­ fatterforeningens Library Award Dagger for sitt samlede ­forfatterskap i 2012. Bøkene hennes er oversatt til 21 språk. TEKST: IDA CLEVE FOTO: JOHNNY RING

BELINDA BAUER er oppvokst i England og Sør-Afrika og bor i dag i Wales. Hun debuterte med Blacklands, som kom på norsk i 2011. For denne boken vant hun den prestisjef­ ylte britiske krimprisen Gold Dagger, som første debutant på nesten 40 år. 2018 KRIMM AG A SINE T  97


OMTALE

KAREN DIONNE

BOKEN SOM GÅR VERDEN RUNDT Karen Dionne våknet midt på natten med de tre første setningene klare. Nå er Myrkongens datter oversatt til 25 språk. Karen Dionne har mottatt strålende kritikker for den spesielle thriller-historien fra villmarken i Upper Michigan. I fjor turnerte hun USA rundt. Samtidig ble rettighetene til boken hennes solgt til stadig flere land. – Jeg våknet midt på natten med de tre første setnin­ gene klare i hodet. De var bare der, forteller Dionne. – Hadde jeg fortalt deg min mors navn, ville du ha gjenkjent det med en gang. Min mor var berømt, selv om hun aldri ønsket å være det. For det var ikke den typen berømmelse noen ønsker seg.

Myrkongens datter forteller historien om tobarnsmoren Helena, som lever et tilsyne­latende normalt liv.

Myrkongens datter forteller historien om tobarns­ moren Helena, som lever et tilsyne­latende normalt liv. Da den farlige fangen under navnet Myrkongen røm­ mer fra fengselet, skjønner Helena at hun og familien er i fare. Ingen, ikke engang hennes mann, kjenner for­ tiden hennes. De vet ikke at hun ble født i fangenskap. Eller at hennes far oppdro henne til å drepe. I fjor sommer kom boken på norsk, og nå er den klar i pocketutgave. Også her hjemme høstet Myrkongens datter strålende kritikker i både VG, Adresseavisen og A-magasinet. Den beskrives som en pageturner med en helt spesiell spenning. Samtidig er det også Karen Dionnes hyllest til villmarken i Upper Michigan. – På 70-tallet flyttet mannen min og jeg fra Detroit til dette villmarksområdet. Vi ønsket å være nærmere


KAREN DIONNE MYRKONGENS DATTER ISBN 978-82-338-0037-6 Oversetter: Marianne Fjellingsdal

JURITZEN FORLAG Kr 169,-

KAREN DIONNE

naturen. Det var en fantastisk tid, og på mange måter er Myrkongens datter mitt kjærlighetsbrev til dette villmarksområdet. Karen Dionne har jobbet som forfatter i flere år, samtidig som hun har engasjert seg i flere foreninger og organisasjoner for amerikanske forfattere. Når Karen Dionne besøker Krimfestivalen 2018, er det første gang hun kommer til Norge.

– Jeg har alltid ønsket å reise til Norge, og jeg kan ikke si hvor mye jeg gleder meg til å møte norske lesere. Min gode venn Lee Child har besøkt festivalen tidligere, og sa til meg, det er fantastisk å være i Oslo, for­ teller Karen Dionne.

Da mannen kjent som Myrkongen rømmer fra fengselet, mistenker Helena umiddelbart at hun og hennes to døtre er i fare. Ingen, ikke engang Helenas mann, kjenner fortiden hennes. De vet ikke at hun ble født i fangenskap, at hun ikke hadde kontakt med omverdenen før hun fylte 12 år. Eller at hennes far oppdro henne til å drepe. De vet ikke at Myrkongen kan jakte og overleve i villmarken bedre enn noen. Med ett unntak – hans egen datter.

TEKST: SIGBJØRN VEDELD FORFATTERFOTO: ROBERT BRUCE ILLUSTRASJON: STEPHEN MULCAHEY/ARCANGEL IMAGES OG SANDRA CUNNINGHAM/TREVILLION IMAGES OG SHUTTERSTOCK

KAREN DIONNE (f. 1953) bor i Detroit sammen med sin ektemann. Hun har skrevet tre romaner, og har med Myrkongens datter fått sitt internasjonale gjennombrudd. Karen Dionne kommer til Krimfestivalen for første gang.

2018 KRIMM AG A SINE T  99


QUIZ

15

KRIM-QUIZ!

KRIMINELT VRIENE SPØRSMÅL

Krimforfatterne Kurt Aust og Tom Egeland har skrevet quizboken QUIZ OG GRØSS. Klarer du å svare på disse kriminelt vanskelige (eller enkle) nøttene fra boken? Vanskelighetsgraden øker med spørsmålsnummer – sånn cirka: 1  Han var født i 1791 i Sogndal og ble en av 1800-tallets mest kjente forbrytere og rømlinger. En Norges svar på Robin Hood, ifølge mytene. Noen av historiene diktet han i sin trebinds selvbiografi, og da han ble benådet, reiste han rundt og solgte bøkene. Han døde i 1849. I en film fra 1939 spiller Alfred Maurstad rollen som ... ja, hva heter han? 2  Hva heter brettspillet hvor mordvåpnene er rep, blyrør, kniv, skiftenøkkel, lysestake og revolver og hvor man skal finne ut av hvem morderen er? 3  «It’s close to midnight and something evil’s lurking in the dark.» Hva heter sangen (fra en av verdens mest solgte album)? 4  Margaretha Geertruida Zelle ble født i Nederland i 1876. Hun livnærte seg i flere år som danser, men ble skutt i 1917 i Frankrike, dømt for spionasje til fordel for Tyskland. Under hvilket kunstnernavn var hun kjent? 5  Romanen (av Stephen King) og filmen (regissert av Stanley Kubrick) har samme navn. Hva heter romanen (1977) som ligger til grunn for den trolig mest berømte filmen (1980) basert på en King-roman? 6  Med et ord på S: Hva kalles et spiritistisk møte der man forsøker å kommunisere med åndene til avdøde ved hjelp av et medium? 7  Hvilket band har en sanger som kaller seg The Demon og opptrer med en ansiktssminke som ser slik ut:

10  Den svenske (og norske) kong Karl Johan (1763–1844) var opprinnelig fransk offiser under Napoleon. Under hele sitt kongelige liv nektet han å kle av seg når leger skulle undersøke ham, og ingen så ham naken. Da han døde, forstod man hvorfor, han hadde nemlig ... a) en føflekk på magen som liknet en frosk. b) en tatovering hvor det stod Mort aux rois! (Død over konger!). c) ikke brystvorter, men bare to mørke flekker på brystet. 11  Hva heter Norges eneste eviggrønne løvtre, det har giftige bær og navn etter et ’hodeplagg’ som en religiøs leder bar rett før han ble drept? 12  De verdensberømte forfatterne, C.S. Lewis og Aldous Huxley, døde begge 22. november 1963 uten at det dagen etter fikk særlig med oppmerksomhet i avisene. Hvorfor utviste mediene så liten interesse for deres bortgang? 13  Kay Adams er kjæresten til en av filmhistoriens mest kjente forbrytere. I første film blir hun gift med ham, i andre film går hun fra ham. Hva heter skurken? 14  De sju dødssyndene er Hovmod, Grådighet, Begjær, Latskap ... pluss tre til. Hvilke? 15  Han sendte brev til mediene, ga hint til etterforskerne, satte sin ’logo’ (se tegning) på toppen av Mount Diablo og på signerte brev, men ble likevel aldri tatt. Under hvilket kallenavn opererte en ukjent seriemorder som herjet i Nord-California på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet?

8  Hva slags vesen jakter deg i dataspill-serien Five Nights at Freddy’s? a) Roboter – b) Spøkelser – c) Zombier – d) Dukker 9  Et gammelt straffe- og torturinstrument har navn etter et dyr og består av ni remmer med knuter på. Hva kalles pisken som i Norge ble brukt til avstraffelse av tyver og sedelighetsforbrytere?

SVAR:  1 – Gjest Bårdsen // 2 – Cluedo (som forresten finnes i en utgave med Harry Potter-universet – og en med Game of Thrones) // 3 – Thriller – av Michael Jackson // 4 – Mata Hari // 5 – Ondskapens hotell. Originaltittel: The Shining // 6 – Seanse // 7 – Kiss (masken brukes av bassist og vokalist Gene Simmons) // 8 – a) Roboter // 9 – Katten/Den nihalede katt // 10 – b) Han hadde en tatovering hvor det stod Mort aux rois! (Dette ifølge QI-programleder Sandi Toksvig (BBC), samt websiden The Royal Forums. Likevel skal his­ torien tas med en bitte liten klype salt, for ingenting er bevist.) // 11 – Kristtorn. (Planten ga assosiasjoner til tornekronen som Jesus bar på vei til Golgata hvor han ble korsfestet.) // 12 – USAs president Kennedy ble skutt samme dag som de to forfatterne døde, hvilket tok all oppmerksomhet // 13 – Michael Corleone (i Gudfaren-filmene) // 14 – Misunnelse, Fråtseri og Vrede // 15 – Zodiac Killer. 100  KRIMM AG A SINE T 2018


ARNE DAHL – INNLAND – ISBN 978-82-02-56509-1 – OVERSETTER: EINAR BLOMGREN – KR 379,-

2018 KRIMM AG A SINE T  101


UNNI LINDELL (FESTIVALFORFATTER) JO NESBØ – MALIN PERSSON GIOLITO (S) CLARE MACKINTOSH (UK) – FIONA BARTON (UK) KAREN DIONNE (US) – ARNE DAHL (S) HANS OLAV LAHLUM – GUNNAR STAALESEN TOM EGELAND – JØRN LIER HORST JENS LAPIDUS (S) – HÅKAN NESSER (S) KRISTINA OHLSSON (S) – ANDERS DE LA MOTTE (S) C.J. TUDOR (UK) – TORKIL DAMHAUG TRUDE TEIGE – JØRGEN JÆGER – GRAEME MACRAE BURNET (UK) SOFIE SARENBRANT (S) – ANNA EKBERG (DK) – DEREK B. MILLER (US) MARIETTE LINDSTEIN (S) – CHRIS TVEDT – EYSTEIN HANSSEN EIRIK HUSBY SÆTHER – MONIKA N. YNDESTAD JARAN DAMMANN – KNUT NÆRUM – JØRGEN BREKKE LENE LAURITSEN KJØLNER – MERETE JUNKER – GEIR TANGEN AGNES MATRE – ULRIK HØISÆTHER – KNUT FALDBAKKEN INGEBJØRG BERG HOLM – ROAR RÆSTAD – M. J. ARLIDGE (UK) KATRINE ENGBERG (DK) – ASLAK NORE – JENS HENRIK JENSEN (DK) ØYSTEIN WIIK – HEINE BAKKEID – INGAR JOHNSRUD BJØRN OLAV JAHR – JÓGVAN ISAKSEN (FO) – ØYVIND OLSEN SUN HEIDI SÆBØ – THOMAS WINJE ØIJORD – IVAR FAHSING OLA THUNE – HANNE KRISTIN ROHDE – OLA BREKKEN CHRISTIAN RENÉ WOLD – PER ARNE KARLSEN KARI HODNE FRENCH – ØYSTEIN BOGEN

102  KRIMM AG A SINE T 2018

Krimmagasinet 2018  

Dette magasinet er fylt med stoff om vårens krimbøker og Krimfestivalens forfattere. Mer om Krimfestivalen 2018 og oppdatert program finner...

Krimmagasinet 2018  

Dette magasinet er fylt med stoff om vårens krimbøker og Krimfestivalens forfattere. Mer om Krimfestivalen 2018 og oppdatert program finner...