© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2022 ISBN 978-82-02-72174-9 1. utgave, 1. opplag 2022 Omslagsdesign: Parabol Studio, parabolstudio.no Omslagsfoto: Alette Schei Rørvik Sats: Parabol Studio, parabolstudio.no Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no Deler av tekstmaterialet har tidligere vært publisert i antologien munnen forsøker å seile i trange tjern, Audiatur 2018
Siri
En gang lot jeg vinden kjøre bilen den holdt meg på veien jeg regner med vinden
Det står fire oppblåsbare enhjørninger på soverommet mitt jeg har skult jeg har sagt dåkker må gå nu
jeg har dynka dem i blekk jeg har sett dem stivne og falle jeg har bare latt dem ligge sånn
om natta kan jeg fortsatt se den hvite huden i krakeleringene
SIRI
9
Jeg har en sønn som aldri sover, skriver jeg øverst i jobbsøknaden jeg går med genseren på vranga hver dag nå og under hodeputa mi har jeg et slimete lite fuglehjerte i voksen alder har jeg lært meg å nynne og å stole på enkelte folk, men jeg husker ikke hva jeg ville jeg husker hverken navn eller ansikt, men skyer, og derfor ser jeg mest ned
Han spør om vi skal møtes utenfor Vic eller Volt? jeg svarer: vi skal møtes i Den hemmelige hagen når han skriver hehe vil jeg høre latter jeg kommer til å ha på meg en ferskenfarga ullgenser han skriver: jeg har mørk uniform og du bør ta neste buss for folk står allerede i kø jeg knorver sammen enhjørningene det knitrer i størkna plast jeg kaster dem i brennbart på vei til bussen
SIRI
11
Vekteren holder meg hardt rundt håndleddet han omtaler vinteren som vår det rasler i nøklene han skal bestandig et sted han lenker meg fast til trappegelenderet
jeg gjør ikke motstand for her inne er lyden av sirenene svakere