Klokker og bananer

Klokker og bananer

© cappelendamm as , Oslo 2023

isbn: 978-82-02-77213-0

1. utgave, 1 . opplag 2023

omslag, illustrasjoner og sats: Stian Hole

skrift: Greta text 12/15,5 pt

papir: 130 g Galerie art matt

trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2023 Latvia

www.cappelendamm.no

lars saabye christensen og stian hole

Hver morgen stanset Otto utenfor Urmaker Dante øverst i gaten hvor han bodde og telte klokkene som lå der. Noen ganger var det 23 klokker, andre ganger bare 21, da hadde Urmaker Dante solgt to klokker. Eller kanskje han har gitt dem bort, for det var nesten aldri kunder der, Otto hadde i hvert fall ikke sett noen.

Enkelte morgener lå det 26 klokker i vinduet, noe som betydde at Urmaker Dante hadde fått ny forsyning fra klokkefabrikken i Sveits, og nå var det om å gjøre å selge disse også. Otto skulle gjerne kjøpt alle sammen. Men det hadde han ikke råd til.

Selv om 26 klokker tok tiden, kom Otto for sent på skolen likevel. Da fikk han skjenn av lærer Liszt og streng beskjed om å stå opp tidligere. Men neste morgen skjedde det samme igjen. Han måtte jo telle klokkene hos Urmaker Dante først. Da fikk han skriftlig skjenn, nemlig anmerkning.

Ellers var Otto ganske god i regning. Han kunne legge sammen tallene på bilskiltene som kjørte forbi, uansett hvor fort de kjørte. Han kunne gange det meste med fire. Og ikke minst kunne han telle stjerner, selv om det var overskyet. Otto var nesten raskere enn fasiten.

I mat og helse var han om ikke en ener, så i hvert fall en brukbar treer. Det skyldtes hovedsakelig at han aldri tok feil av målene, han visste forskjell på hekto, kilo og gram, og knivsodd, spiseskje og teskje. Men på sløyden var han ikke bare dårlig, han var den dårligste. Det var som om alt gikk i stykker mellom hendene hans.