Kart over ensomheten

Kartover ensomheten

Kartover ensomheten

Omvårustoppeligetrangtilfellesskapoghva somdriverossfrahverandre

©CAPPELENDAMMAS,Oslo2022

ForfatterenharfåttstøttefraDetfaglitterærefond,FrittOrdogNorskKulturråd tilåskrivemanuskriptettildenneboken.

ISBN978-82-02-71610-3

1.utgave,1.opplag2022

Omslagsdesign:KåreMartens Sats:Type-itAS,Trondheim2022

Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2022

Satti10,1/14pkt.Sabonogtryktpå70gHolmenBookCream1,8

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Detvarengangetliteknøttsombodde iskogen,heltalenemedsegselv. Hanvarnoklangtmerensomennhantrodde. Hantenteallelysnårdetblekveld, ogtulletsegidynerogipledd ogjamretsegfordihanvarsåredd. Derutegikkhemulenemedstore,tungetrinn; LangtbortehylteHufsahøytinattogmåneskinn, ogdøreneblestengt,oglamperbrantinattensdyp hosskremtekrypsomsøktetrøsthosandreskremtekryp. Menhvemskaltrøsteknøttetvedåsihamatisær omnattenblirdetnifsemegetverreenndeter.

ToveJansson

Innhold

Kapittel1:Hvorforensomheterkroppenssult,og hvorforviikketåleråværeforlatt ...............

Kapittel2:Hvorforøynenevirkeligersjelensspeil ....

Kapittel3:Hvorforengodlatterikkealltidforlenger livet .........................................

Kapittel4:Hvorfordetersåviktigåforståhverandre .

Kapittel5:Hvorforfellesskapetkanværefarlig ......

Kapittel6:Hvorfordetersåvanskeligåstolepå hverandre ....................................

Kapittel7:Hvorforvikanlengtesånnetterenklem ..

Kapittel8:HvordanjegmøterHufsaforsistegang

Takk

Kapittel1

Hvorforensomheterkroppenssult, oghvorforviikketåleråværeforlatt

Mummitrollethaddetrukketopphverenesteklokkeihele husetforikkeåfølesegsåensom.

Dennefortellingenomensomhetbegynteidetjeglesteenbok påsengafordatterenminpåseksår,enmørkhøstkveldmidt underpandemien.Bareenenkelnattbordlampelysteopp sidene,dervistakkhodenevåresammenoverenillustrertbok avToveJansson.Denhandleromdetlilleknøttetsomerså ensomt,ogsomblirskremtavHufsasomhylerinatten.Datterenminlyttethenført,ogfrydetsegoverdefargerikeillustrasjonene.Mendavivarferdigemedfortellingenogjegslo bokasammen,føltejegetunderligubehag.Detvarnoesom ikkestemte.Hvorforvarenbarnebokskremmendeformeg, denvoksne–ogikkeforhenne?

Jegmågåidenneretningen,tenktejeg,motdensterke følelsenavåværefortapt,sombokabeskrevsåtydelig.Dette eretkompass!Detvarnoejegikkeskjøntemedfortellingen omKnøttet,ogsomjegvilleundersøkenærmere:Hvorforvar hansåensom?OghvemvaregentligHufsa?Ogfantesdet fleresomdem?Jegvarklaroverat HvemskaltrøsteKnøttet? «bareerenbarnebok»,menjegvissteogsåatdetvarenmørk sannhetgjemtidefargesterkebildene.Ensomheteretreelt,

moderneproblem,ogikkeeteventyrforbarn.Jegtenkteat jegskullegranskedetnøyere.

Noendageretterpåsattfamilienminogjegogspisteovnsbaktlaks,ogjegbestemtemegforåfortelledettilmannenmin.Mellomosssattdatterenvårogpirketmisfornøyd imatenmedsinsedvanlige«æsjfisk»-grimase.Mannenmin balanserteenbitavlaksennonsjalantpågaffelenogsa: «Ensomhet?Detpasserbra.Duerjodetmestensommemennesketjegkjenner.»Hanhaddeenveldigsakligogdirekte tone,ogjegoppfattetdetikkesomspydigellerslemtment. Hansadetmersomomdetmåtteværeheltopplagt,ogsåfor meg.Detvardetikke.

Sidendaharjegforsøktåfinneuthvahanmente.Jeg harmangevennersominviterermegimiddagerogbursdagsselskaper,tusenerav«venner»påFacebook,jegbormidti enyrendehovedstadhvorjegpleieromgangmednaboerog bidrartildetlokalekorpsetsdugnad.Ingenharnoensinne kaltmegensomfør.Jeglikerderimotåværealene,oghjernevitenskapenviseratdetkanværeveldigviktigågålittfor segselvogdagdrømmehverdag.Vitrengeralleåværesom streiferenSnusmumrikkeniblant:«Deterenkveldforensang, tenkteSnusmumrikken.Ennyvisesomskalhaéndelforventningisegogtodelervårmelankoliogrestenbaregrenseløs begeistringoveråvandreogværealeneogtrivesmedseg selv.»Såbrakandetværeågåaleneiegnetankeratdetbedrerhukommelsen,gjørossmerkreativeogitillegghjelper osstilåblibedrekjentmedossselv.Vimenneskerleverisvært kompleksesosialestrukturer,vitrengeråskjønnevårplass heriverden;hvemvieroghvaandrebetyrfoross.Sådetå værealeneerenaltforupresisdefinisjonavensomhet,ogkanskjeikkeensomtidetheletatt.Avogtil må vibareværefor ossselv–detåværealeneisittegethodeersnarereenlivsbe-

tingelse,etgode:Jegelskerågåogtenkeiallstillhet,oghar skrevetenhelbokomtankevandringogdagdrømming.Men mannenminvetaltdet,ogdetvarikkedettehansiktettil –atjegofteforsvinnerinnimineegnetanker.Deterjojobbenminåtenke.

Jegtrorhellerikkeathansnakketomdeneksistensielle ensomheten.Denmestfundamentaleensomhetengjeldeross alle,deterensomhetensmagnetiskenordpolpunkt:Deneksistensielleensomhetenerendelavethvertmenneskesutrustning.Plutseligogmedetgysinnserduatdualdriegentligkan forståandremenneskerfullstendig,ogatdehellerikkekan forstådeghelt.Atduskaldøalene,ogatlivetditteravliten betydningidenstoresammenhengen.Stjernenesomdanser overnattehimmelen,minnerdegpåatdueretuendeliglite støvkornietenormtunivers.Detteertankersommelderseg nårmanertenåring,determaterialeforpoesioglitteratur, detersånnespørsmålsomerselvekjernenidestoreverdensreligionene:detsjokkerendeogabsurdevedatvileverherpå dennejordklodenmedentypeselv-ogdødsbevissthet.

Énvanligdefinisjonpåensomheteratvi«ikkefården sosialekontaktenviønsker»,menhvadetfaktiskinnebærer, determeruklart.Forhvaønskervi,egentlig,avmenneskeligkontakt,hvaerdetsomgjøratlengselenetterandremenneskerbliroppfylt?Dessutenviserdetsegatensomhetenkan væreknyttettilheltspesifikkesituasjoner–somatduskifter skole,jobb,flyttertiletnyttstedellerkommerpåeninstitusjon:Ialleovergangerilivetermansårbarforensomhet.Men dettrengerikkeværesånn.Ogdeterikkesånnformeg.Jeg likeroverganger.

Detjegvilforsøkeåfinnesvaretpå,erhvordendysfunksjonelleensomhetenkommerfra,dennekløftenmellomoss, altdetsomskillerossfrahverandreheltutenforanledning:

DenensomhetensomplutseligfårKnøttettilåbarrikadere segbakdørensinidetHufsabegynneråhyleinatten,den somfårhamtilåskvetteavhemulenesskritt.Denensomhetenernærmestsometmysteriumforforskere,deneret mysteriumformeg.Ensomhetenfinnesiallesamfunnslag, ogopptrerhosmenneskeravalletyper.Førpandemienvar detkjentat20prosentavdennorskebefolkningentilenhver tiderensomme,ogdeterforuroligendeatensomhetenjevnt ogtruttharøktblantungemenneskerdesistetiårene.Gjennomnedstengningeneunderkoronapandemienhartalletpå ensommeungdommeriNorgeblittskremmendehøyt,ognå ietterdønningeneavisolasjonenliggertalletpåhele70prosentforungdommermellom16og19år.Menogsåførdette vardetinnhentetmangeskremmendetallpåforekomstenav ensomhet:Over45prosentavvoksneiStorbritanniafølerseg alltidellerveldigofteensomme.BBCharfunnetutathalvpartenavbriterover65åroppgiratetkjæledyrellertv-apparatetdereserderesbestevenn.Derregnetmyndigheteneut atensomhetenkostersamfunnet35milliarderiåret,noesom gjordeatdaværendestatsministerTheresaMayijanuar2018 innsatteStorbritanniasførsteministerforensomhet,Tracey Crouch,utenatdetløsteproblemet.Enferskundersøkelse utførtavCignaviseratnesten60prosentavamerikanerne tenkeratingenegentligkjennerdemgodt,talleterhøyere blantlatino-befolkningenogafro-amerikanere.IDanmark, AustraliaogStorbritanniaharmanigangsattstorekampanjerforåbekjempeensomheten,samtidigsomtallenestigerog pandemiensatteenmidlertidigstoppforallesånnetiltak.

Dervioppholderossallermestiløpetavlivet,følerfolk segfremmedgjorteogavkoblet:Påverdensbasisrapporterer nesten80prosentavarbeidereatdeikkefølernoentilhørighettilarbeidsplassensin,60prosenterikkeengasjertijob-

bensin,og19prosenterdirekteulykkelige.40prosentavalle arbeidstakereiUSAharikkeenenestevennpåjobb–ogdette talletventesåstigepågrunnavatviharmerhjemmekontor. Itilleggsynkerdeltagelseniforeninger,organisasjonerogfor fritidsaktiviteter,noeRobertPutnamundersøkteiboka BowlingAlone fra2000.Herhevderhanatfalletimedlemskapi organiserteaktiviteteriUSAerpåmellom25og50prosent siden1970-tallet,oghanmenerattapetavdettesosialelimet erentrusselmotdemokratiet.

Ensomhetendukkeroppibyene,hvorvilevertetteresammenennnoengangfør.Snartboropptil70prosentavinnbyggerneibyenealene,ogdetkanvirkesomomdeternoeved byenesstruktursomgjørdemtilensommesteder,forensomhetenerstorderviermange.Detteerenmystiskensomhet, gittattilgangpåmangemenneskerburdeminskeensomheten,ikkejevntoverøkeden.OliviaLaingskriveriboka The LonelyCity:AdventuresintheArtofBeingAlone: «Mankan værealeneoveralt,mendeterenegensmakveddenensomhetenmanoppleverienby,omgittavmillioneravmennesker.»

Ensomhetenøkerderfolkharlitetillittilhverandre,somi USA.Mendeterikkeheleforklaringen,forogsåpåsteder hvormanharmåltatfolkharstortillittilhverandreogsamfunnetrundtseg,somiJapan,erdetensomhet;ja,merenn andresteder,sådenneteorienstemmerikkehelt,denheller.

Jeglurerjopåomalledesomfølerpåensomhetenibyene,er somKnøttet?Hanmanglertillittilsineomgivelser,hanblir engsteligbareavlydeneutenforsittegethus.Såhvorforkan viplutseligblisåreddeforhverandre,oghvemskaltrøste Knøttet?Oghvorforerdetnoensomfølerliteensomheti løpetavlivet,mensandreblirspistoppinnenfraavdenne følelsen?

Jegtrorkanskjedetvardennemystiskeensomhetenman-

nenmintenktepå,ogsomhansåtilforlateligkastetover kjøkkenbordet:Detsomgnagerimeg,ervanskeligåfåtaki, deternoesomikkeburdeværeder.Forselvomjegeromgitt avmennesker,kanjegkjenneenslagsfrykt.Deterkanskjeen fryktforåmiste,foråfordømmes,forikkeåværegodnok, enuroforatjegikkeblirliktogakseptertsomjeger–men dennefølelsenerlikevanskeligåformuleresomdetvageubehagetjegopplevdedajeglesteToveJanssonsbok.Såhvor kommerdenfølelsenfra?

Jegskjønteplutseligatforågripeensomhetensvesenmå jegforståmyemeravhvadetersomknytterosstilhverandre. Jegmåfinneuthvadetvilsiåhaenektetilknytningtilandre mennesker:hvordanvihekterossfastihverandre,hvordan vipakkerossinnihverandre,somvarmendedynerogpledd. Fordetsierogsånoeomhvordandetkanblisåkaldtmellom oss.Jegmåfinneutaltdette,bådeforåskjønnemegselv,men ogsåforåforståhvasomskjeddeidetenhelverdenblekastetinniufrivilligisolasjonsomenfølgeavpandemien.Deter somomvialle–sjumilliardermennesker–harværtmedpået enestestortensomhetseksperimentsidenstartenav2020.Vi harværtfangetinnendørs,oftebareikontaktgjennominternett,noesompåenellerannenmåtehargjortnoemedoss; detvirkersomomdetikkeernokåtreffesvianettetellerbare høreenstemmeientelefon.Vitrengermer!

Detharværtsåmangeensommesituasjonerunderpandemien.HundretuseneravfattigfolkiIndiasslumharlidd utenåfåmedisinskhjelp.Barnharværtfangetisammeleilighetsomenvoksensommishandletdem,utenmulighettil åblisettellerhjulpetavnoenutenforhjemmetsfirevegger.Mangestudenterharfåttpsykiskeproblemerfordidet enestesombrøtmonotonienpådesmåhyblenederes,var nettundervisning.Arbeidstakereharikkefåttsekollegaene

sinepåmånedsvis.Eldrefikkikkeklemmebarnebarnasine, ikkekjennedetmyke,trinnekinnetpressehardtogivrigmot detrynkete,innsunkne.Døendefikkikkesagtfarveltilsine allernærmeste,annetennviaFaceTime.Alledisse,ogmange flere.Ientiddavikansealtiheledennestoreverdenpåde småskjermenevåreellerringenestenhvertenestemenneske påkloden,finnesdetlikevelensomhet.Denleverskjult,midt iblantoss.

Ellerkanskjedetbareskaperentilsynelatendelikhetåkalle alledisseensomhetenefordetsamme.Enprivilegertkvinne iOslo,sommeg,ernoknoeannetenntraumatiserte,enslige flyktningerinternertienleirvedEuropasgrense.Eneldre, dementkvinnepåetsykehjemerensompåenannenmåteenn enungmannsomforføresinnihøyreekstremenettsteder,er hunikke?Ogforågjøredetheleendamerkomplisert:Selv omnoekanseutsomensomhet,erdetingenavdissesituasjonenesommednødvendighetførertilatviblirensomme, hellerikkepandemien.Noenkommerutavdisseårenemed skaderogsår,ognoenforlaterdetteensomhetslaboratorietog børsterisolasjonenavsegsomomdetbarevarenuheldigepisode.Ensomhetenernemligenindividuellogpersonligerfaring.Vivetatfolkerensomme,fordidesvareratdeerdet nårdeblirspurtavforskereogstatistikere.Deterikkeendiagnose,denkanikkeseesutenfra.

Såhvaerensomhet,isittvesen?Noensporkanjegfølge. Ensomhetharopprinnelighattenfunksjon,ogersterktknyttettilvårmenneskelighet.Deteregentligenheltlogiskfølelse. Somaltvimenneskererutstyrtmedavfølelserogbehov,har ogsåenvondfølelsesomensomhetetevolusjonærtopphav: Åføleensomhethargittossbedremulighetertilåoverleve, dengangenviboddepåsavannenogmenneskehjernenble slikdeneridag.Ensomheterdriftensomoppståridetman

blirreddforåmistefellesskapetsitt,denerknyttettilfryktenforutstøtelsefraenflokk.Nårkroppenvårutskillerstore mengderstresshormoneridetvifølerensomhet,erdetforat viumiddelbartskalsøkeosstilbaketilfellesskapet.Dengangenpåsavannenvarnemligdetåbliforlattensbetydendemed døden.

«Fysisksmertebeskyttermenneskerfrafysiskfare.Sosial smerte,ogsåkjentsomensomhet,utvikletsegavsamme grunn:fordidenbeskyttetindividetfrafarenvedåforbliisolert»,skriverJohnT.Cacioppo.Hanforsketpåensomhetved UniversityofChicagoi23årogskaptefagfeltetsosialnevrovitenskap,somviserhvordanvierheltavhengigeavhverandre.Vikanikkesnakkeommenneskehjernenisolert,den virkerbestnårviersammenmedandre.Merennnoeannet erhjernenetsosialtorgan,viserforskningenhans.

Cacioppohargjennomsinomfattendeogbanebrytende forskningdokumenterthvalangvarigensomhetgjørmedoss. Ensomhetoverkorttidfungerersomenpåminnelsepåatvi skalsøkeosstilbaketilfellesskapet.Sliksultfårdegtilå spise–utendenvilledudø–skalkortvarigensomhetminne degpåatdutrengermennesker.Derforerkonsekvenseneav kroniskensomhetogstressetdetmedførersåskadeligfor oss:Vedvarendeensomhetførertiloverspising,dårligsøvn, rusproblemerogalkoholmisbruk,tilknytningsvansker,stress, autoimmunesykdommerogdårligkonsentrasjonsevne.

Cacioppomeneratensomhetensmotfølelseerdepresjon, ogatdetofølelseneegentligerderforåregulerehverandre: Ensomhetenfårosstilåoppsøkeandremenneskeraktivt, depresjonenfårosstilåtrekkeosstilbakeogrevurderesituasjonenytterligereføretnyttfremstøtinnidensosialejungelen.Menopprinneligskulledissefølelseneavløsehverandre raskt.Vitålerikkeåbliidemforlenge.

«Debegrensedekognitivekreftenedehaddetilrådighetide tidligstejeger-sanker-samfunneneogideveldigtøffeomgivelsenedelevdei,tillotdemikkeluksusendetvarmedlange periodermedpassivmelankoli,ambivalensogsjelegranskning.Iløpetavmangetusenår,ogmedenøkendeintellektuell ogpsykososialkompleksitet,bledenenklesekvensenmed‘gå på/stopp/gåpåigjen’utviklettilenondsirkelavambivalens, isolasjonoghandlingslammelse–enslagsbaklåsavensomhet ogdepresjonsomgåriennegativspiral,ogdissetofølelsene gjørhverandresterkereogmerfastlåste»,skriverCacioppo.

Davilevdeismåstammesamfunn,villeensomhetsfølelsen sendeetmedlemavgrupparaskttilbakeigjen,omhenstreifetforlangtalenepåletingetternyeboområderellerjaktmarker.Ogomdetsosialespilletfaltuheldigutogalleforsøkpå åoppsøkeandrebleavvist,villevedkommendetidlige homo sapiens måttetrekkesegtilbakemedenlettmelankoliog revurderesituasjonen,føretnyttfremstøt.Detkanværeet ganskevelfungerendespill,mellomlengselenetterandremenneskersomfårosstilåoppsøkeandre,ogdenkorrigerende, kortedepresjonensomgjøratvijustererosstilbaketilåbli sånormalesommulig.

Detåværeoppmerksompåsosialetegnogforsøkeåoppføreseg«somdeandre»erenrenoverlevelsesstrategi,siden utstøtelsevilleværelivsfarlig,ja,dukunneendesomløvemat omflokkendinikkevillehameddegågjøre.Åbliakseptert somnormalharværtheltavgjørendeforoverlevelse.Alleredefravierfem–seksårgamlebegynnerviåinternalisere regleneogdekulturellekodenevioppfatterfraverdenrundt oss–hvasomervanligogikke.Selvdentilsynelatendeselvstendigedatterenminpåseksårharbegyntåsepåhva«alle deandre»gjør:Påhalloweendukkethunoppiskolegårdenkleddisittfavorittkostyme–somforvandlethennetilen

ganskeloslittløve,ogsomhaddegjortnyttengjennomflereår ibarnehagen.Mendavikomfremtildenhøstvåteskolegårdennoenminutterførdetskulleringeinntilførstetime,viste detsegatnestenalledeandreførsteklassejentenevarkleddut somheks.Detkometsårtdragoveransiktettildatterenmin. «Dererenkatt!»sajegoppmuntrende.«Dererentiger,tilog med!Ogdererenprinsesse!Se,determangeforskjelligekostymer!»Menmajoritetenavjentenevarheks,ogdetvardet enestehunkunnese.Hunburdeværtheks,insistertehun.Og dahunrettførjulkomhjemfraskolenmedenønskelistestilet tiljulenissenisekken,stodetbareéntingpåden:«Jeivilbli heltvaneli.»Såvondtsomdetgjørålesedet,fordijegverdsetteraltdetrarevedbarnetmitt,alledemerkeligeinnfalleneog personlighetstrekkenehennes,vetjegatdetteønsketomåbli «vaneli»ogsåeruttrykkforenlivskraftigoverlevelsesevne.

Tvillingstudierharvistatvårepersonlighetstrekkogsærtrekkercirka50prosentmedfødt.Detbetyrogsåatvår kapasitettilensomheterdelvisinnkodetioss,menilikestor gradkanformesavmiljøetvivokseroppi.Cacioppomener atviharforskjelligevnetilåføleensomhetfordimenneskegruppenantakelighaddebedrebetingelserforoverlevelse omdenbestoavfleretypermennesker:Noenmåtteopprettholdekjernenavfellesskapetogvedlikeholdedetette,sosiale båndenesomersålivsviktigefoross.Samtidigharvialltid trengteventyrere,somutvidetområdeneforutfoldelse:som reistemotukjentestederellerdeltenye,dristigevisjonerog oppfinnelser.Menneskeflokkenharjotrengtbådeoppdagere ogdesombyggersosialeinstitusjoner.Deterselvehemmelighetenbakmennesketssuksessoghargjortosstilklodens mestfremgangsrikeart,detatviersåmangfoldige.Detteer enavdegodeeffekteneavensomhetsfølelsen:Denstrukturerermenneskegruppersånoenkanpassepåkjernenavfelles-

skapet,mensandreleteretternyemuligheter.Oldefarenmin, somvarhvalfangerogsomreisteinnidetukjenteiSørishavet,kunnenokgjennomlevelengrestrekkutenstadigsosial bekreftelseogtilknytningennallemineslektningersomviet segtilgårdsdriftellervarhjemmeværendehusmødre.Ogja, deterflestavdesistnevnteislektami,somirestenavsamfunnet.Byeneholdesikkesammenaveventyrereoginnovatører, selvomdetofteerdesomforherligesivårkultur.Ihjertetav etsamfunnfinnesdesompasserpåfellesskapet:sykepleiere oglærereogpolitikereogteatersjefer,bussjåførerogmusikere,renholdereogbarnehageansatte.Defærresteavossdrar motukjentekyster.

Denkroniskeensomhetenserimidlertidikkeuttilåha noensånnfunksjon.ProfessorCacioppomeneratdeneren slagsfølgefeilavsivilisasjonenviharbyggetopp:Detåutvikle kroniskensomheternoedetmodernelivettillateross,ogsom vikanskjeikkeegentligklareråhåndtere.Kroniskensomhet setterigangennegativspiralsomskaperdepresjonogangst, lavselvtillit,sosialangst,pessimismeogredselforåblibedømtnegativt,ogaltdetteførertilentilbaketrekningfrafellesskapet.Caciopposforskningviseratvimenneskerlettere blirmistenksommemotomgivelseneomvierensommeover langtid,ogutviklerangstogdepresjon,slikatvitrekkeross unnadetfellesskapetvisåsårttrenger.Viblirsåkalthypervigilanteogleserandresansikternervøstogovertolkende,vi mistolker,vibliruroligeogredde.Deteringenkaraktertrekk somertypiskefordenkroniskensomme,annetennatlangvarigensomhetførertilatmanskyvermenneskervekk,istedet foråknyttesegtildem.Pådenmåtenskaperensomhetenda merensomhet.Fordeterdetsomskjer:Langvarigensomhet gjørdetendavanskeligereåbryteutavensomheten,detblir selvforsterkende.Begynnermanåbevegeseginnienspiralav

ensomhet,vilmankanskjeopplevebådeskam,søvnløshetog forskjelligeavhengigheter,somigjenforsterkerensomheten oggjørdetvanskeligereåfådypogektekontaktmedandre. Pådenmåtenharensomhetennoenparadoksaletrekk.Opprinneligerdetenfølelsesomskaltvingeossinnifellesskapet, menhvisdenblirenpermanentfølelse,skyverdenosslenger utavfellesskapet.

Menikkebaredet.Ietforsøkbledeltakernesattsammento ogto,ogpåforhåndfortaltatdendeskullemøte,varenten ensomellerhaddeetstortsosialtnettverk.Desomhadde fåttmerkelappen«ensom»,bleumiddelbartoppfattetsom mindreinteressanteavdeandre.Ensomhetermedandreord ikkenoesombareforsterkesavdenensommeselv,menopplevesogsåsomfrastøtendeforandre,ogdetteigjenforsterkerensomhetenytterligere.Detvirkerlogiskatvitrekkeross unnadenensomme,fordennepersonenstårkanskjeallerede ifareforåstøtesutavgruppa,ogdavilmanikkeselvgåmed idragsuget.Ogsidenensomheterfarlig,erdenogsåskambelagt.Kvinnerrapporterermerensomhetennmenniundersøkelser,ogidentifiserersegmedfølelsenensomhet,mens mennsvarerbekreftendepåallekarakteristikkeravensomhet:Mennoppførersegensomt.Dermederdetikkesikkertat detfordelersegsåujevntpåkjønn,deterbareikkelikelettå snakkeomdetformenn,kanskjefordidetavslørersvakhet, bare ordet ensomhetdrypperavskam.Ellerkanskjedehar detsommeg,atfølelsenervag,ogvanskeligåfåtaki.

Mendetermervedensomhetennredselogskam.Forskningenpåensomhetharogsåbidratttilåutfordredenærmest vanntetteskottenesomersattoppmellomkroppogsjeliet modernehelsevesen.Kroniskensomhetfårnemligrentfysiske utslagfoross.PsykologiprofessorJulianneHolt-Lunstadved BrighamYoungUniversitypresentertei2010etoppsikts-

vekkendefunn.Oppdagelsenhennesskulleskapeoverskrifteroverheleverden,ogforskningsartikkelenhennesersitert over5000gangeravandreforskere.Dethunegentligvarute etter,varåfinneuthvasomforårsakertidligdød.Ijaktenpå hvilkemiljøfaktorersomerhelseskadeligefoross,oghvasom girgodhelse,gikkhungjennom148studiermedtilsammen over300000personer,foråseettermarkørersomkunne væreavgjørendeforgodhelse.Detvarenenormmetastudie, detvilsiathunsammenførtealleredeeksisterendestudierfor åseetterstørretrekk.Ogdemfanthun.Denoverraskende fellesnevnerenforsamtligemedgodhelse–nåralleandrefaktorervartattmedibetraktning–varsterkesosialebånd.

«Åværeknyttettilandremenneskerbetraktesavdetstore flertalletsometheltfundamentaltmenneskeligbehov–avgjørendeforbådevelværeogoverlevelse.Ekstremeeksemplerersmåbarnsommanglermenneskeligkontaktogomsorg, ogsomikkeutviklersegordentligogoftedør.Leggmerketil atsosialisolasjonogenecellealltidharblittbruktsomstraff. Likeveloppleverenøkendedelavdenamerikanskebefolkningenensomhetregelmessig»,påpekerhun.

Holt-Lunstadfantutatensomhetøktefarenfortidligdød med26prosent,ogforskerteametkunneregneutatdetvar verreforhelsaåværekroniskensomennårøyke15sigaretteromdagen.Grunneneratensomhetensetterigangakutte stressreaksjonerikroppen,etresultatavfryktenforutstøtelse ogdødsomJohnCacioppoharbeskrevetsåtydelig.Stresser egentlignoevimenneskerbarekanhåndtereismåmengder, fordetsliternedkroppen.Detskalsørgeforåfåossutavlivsfarligesituasjoneriløpetavkorttid,såvikangåtilbaketil åværeikke-stressa.Immunforsvaretogfordøyelsenblirmidlertidigsattpåvent,vitenkerkortsiktigogikkekreativtnår vioppleverekstremtstress,forviskalbarereddeossisikker-

hetsåfortvikan.Menomstressetblirkronisk,vildetforårsakesøvnproblemerogskapelavintensivebetennelsersom girautoimmunesykdommer,diabetes,hjerte-ogkarlidelser, ogøkerrisikoenforkreft.Selvbaredetåhaambivalenterelasjonertilandremenneskerfremprovosererhøytblodtrykk ogangst,viserforskningentilJulianneHolt-Lunnestad,sammenlignetmedfolkmedtryggeoggoderelasjoner.«Giftig stress»eriferdmedåbliendelavdenmedisinsketerminologienogforskningen,ogstadigdokumenteresmeravhvadet åfølesegutstøttoguelsketgjørmedkroppen.Jotidligere utstøtelsene,avvisningeneogvoldenstarter,destomerbryteskroppennedavdetgiftigestressetsomgnagerpåossinnvendig.Forskningenpåensomhetavslørerpådennemåtenat følelsenevåreogdenfysiskehelsahengernøyesammen.Det sitterikke«bareihodet»,detforandrervirkeligkroppenå væreensom.

Såhvaerensomhet,egentlig?HvorforerKnøttetså ensomt?Erjegvirkeligsomham?Ogendaviktigerefor meg:Omjegeretknøtt,viljegkunnegiminensomhetvidere tildatterenmin?GabrielGarcíaMarquézskildreriromanen Hundreårsensomhet oberstAurelianoBuendíaoghansetterkommere.AurelianoBuendíaerenopprørsgeneraliColombia,oghjertethansblirkaldereogkalderesomfølgeav krigen.Hankommerhjemtillandsbyensiniførtetullteppe, selvomdetermidtpåsommeren.Tilsluttavviserhantilog medsinegenmor:«Detvarpådennetidenhanbestemteat intetmenneske,selvikkeUrsula,skullekommehamnærmere enntremeter.Isentrumavdensirkelensomhansadjutanter trakkoppmedkrittoveralthvorhanbefantseg,ensirkelsom barehanfikkkommeinni,bestemtehanmedkorteoginappellableordrerverdensskjebne.»FortellingenomAureliano Buendíaviserdentettesammenhengenmellommakt,terror,

voldogensomhet.Terrorerskaptavensomhet,ogskapermer ensomhet.Radikaliseringogekstremeideologierriverossfra hverandredervikunnefunnetfellesskap.MenopprørslederenAurelianogirogsåsinensomhetvideretilsinebarnog barnebarn:«fordeslektersomerdømttilhundreårsensomhetfåraldriennychanseiverden»,skriverMarquéz.Denne setningenharbrentseginnimegfrajeglestebokasomtenåring.Detvirketsåkjent.Erdetherensomhetenminkommer fra,harjeglurtpå.Erensomhetenminnedarvet?

Dapandemienendelignærmetsegsluttenogallekastet munnbindogsikkerhetsregler,blefarenminsmittetavcovid19.Ogsådødehan.Jegvetikkesåmyeomfarenminsin følelseavensomhet,fordetsnakketvialdriom,menhan haddeenautoimmunlungesykdom.Dehviteblodcellenei kroppenhansangreplungevevetoggjordehamekstrasårbar forsykdommen.Lungenebrøtsammen,handødeirespiratorvåren2022.Medhamforsvantalletilknytningspunktertil fortidenmin.Hanvardensomtoksegavmegdajegvokste opp,ognåvarhanborte.Sorgeneretensomtsted,endel avensomhetenskart.Detåmistenoensomernærdeg,løsnerfortøyningenetilandremennesker.Jegblesosialtklønete: Sorgengjordeatjegvilletrekkemegtilbake,væreifred.Men spørsmåletbleekstrapåtrengende,nettoppfordijegføltemeg ordentligoginderligsettogelsketavfarenmin.Hvisjegopplevdedennetilhørighetentilhamiutgangspunktet–hvordankunnejeglikevelgåogbærepåensåkvelendefølelseav ensomhetatmannenminmentejegvar«denmestensomme hankjenner»?Varfarenminenensommann,oghaddehan gittsinensomhetvideretilmeg?Jegmåttebegynnemedhvalfangeren.Framinoldefartilmeg:Detutgjørover100års ensomhet.Hvisdetersånnatensomhetenkanværeenbølge avmørktvannsomskylleroverossfrafortidenskyst,såmå

ogskaljegblienbølgebryter.Ensomhetenskalstoppemed meg.

Sådennebokabegyntekanskjelikevelikkedajegleste fortellingenomKnøttetfordatterenmin,menenjulikveldi 1975,dajegblefødtpåUllevålsykehusiOslo.Bokabegynnerkanskje29.november1902,daoldefarenminblefødt. Forjegbegynneråanenåathanslivvarsomensteini vann,ogringeneharspredtsegutoverognåddheltfremtil meg.Nårdatterenminleser HvemskaltrøsteKnøttet?ifremtiden,skalhunfortsattværeuvitendeomhvadennebarnebokaegentlighandlerom:uutholdeligensomhetogjaktenpå trøst.HunskalslippeåkonfrontereHufsa,somiMummidalenerdenpersonifiserteensomhet.Datterenminskalalltid viteveienhjem.Sådetteermittkarttilhenne.Karteteruoversiktligogfulltavhviteflekker,forensomhetenglirunna,det ersåvanskeligåfåoversiktoverden.Vikankanskjesiat deterkartetoverMummidalen,derKnøttetgårensomrundt, jagetavHufsashyl.Determangesmåstiersomlederinni dettemørkelandskapet:Ensomhetenfinnesiallesprekkene avmenneskeligkommunikasjon,derdetsvikterogbrister.Jeg vilforsøkeåtegnekartetmittetteretkompasssombestår avvold,voldtekt,terror,sorg,traumerogselvmord,rasisme, mobbing,fortielse,usynliggjøring,skam,fattigdomogløgn. Deterenfortellingomåbliglemtogikkeregnesmed,omå blioversett,forsømtogfordømt.DeterfortellingenomhvordanHufsaerblittsåkald.EtstedpåkartetvilUtøyabefinne seg.Etstedpåkarteterdetenbro.Fordetermangeglimtav lys.Åskrivedennebokaharikkegittmegmindrehåpogtro påmenneskeheten,baremer.Kreftenesomjobberforåoppheveensomheten,ernemligmyesterkereenndesomforsøker åsplittemenneskenefrahverandre:IhjertetavMummidalen finnesMummimamma,somtarinnbådedenlillejentaNinni,

somerblittusynligfordihunikkeerelsket,ogalleandreforbipasserendesomtrengerhjelpogomsorgogetvarmtmåltid. Detskalvisesegatdetfinnesmangefleremummimammaer ennhufseriverden.Ogavegenerfaringvetjegatdetusynligebarnetkanblisynlig.Nårdetgjeldermenneskerernemligaltmulig,bådedetmestutroligeogdetmestforferdelige, selvdrapogterrormidtpåenheltvanligjulidag.Sådenne bokabegyntekanskjeegentligmedetsmell,enjuliettermiddagi2011,mensjeglåpåsofaenileilighetenminiOsloog nettopphaddetattmegenettermiddagsblund.Jeghørtenoe jegtroddevartorden,oglikeetterringteminvennAdameg. Hunjobbetiregjeringskvartaletnedeisentrum.

«Jeggikknettoppgjennom»sahun,«jeggikknettoppgjennomRegjeringskvartalet!»Jegskjønteathunvarpåentrikk, utfradevelkjentelydeneavtrikkeskinneribakgrunnen.Jeg oppfattetathunvaropprørt.

«Detvarenbombe,hørtedudet?Jeggikknettoppgjennom blokkasomblebombet.Jegvarder!»saAda.

Hunvarminvenn.Hunvaretavdeusynligebarna.Dette erfortellingenomhenne,ogomossandreensomme.Detteer fortellingenomhvordanviskalblisynligeigjen.

Kapittel2

Hvorforøynenevirkeligersjelensspeil

Ja,hvemskaltrøsteknøttetvedåsihamsomdeter: Stiginnogsigodaften,såde ser atduer her!

Der,bøydoverbokaforålesekveldenseventyr,møttejeg detusynligebarnetigjen,enavToveJanssonsfortellingerfra Mummidalen.Forrigegangjeglesteomhenne,skjøntejeg ikkeegentlighvafortellingenhandletom–jegvarbarnda. Mendajeglestebokahøytforminegendatter,forstojeg endelig.DeterikkeutengrunnatNinnierblittusynlig.Hun kanikkeblisettlengerfordihunborhosensomikkeerglad ihenne.Åikkeblisett,ioverførtbetydning,gjørdegusynlig, ogdensomerusynlig,kanikkeblitattvarepå,heller.«Det usynligebarnet»erenfortellingomintensensomhet.Deter fortellingenommeg.

«IntetmenneskeerenØy,helogubeskårenisegselv.Hvert menneskeeretstykkeavFastlandet,endelavdetHele»skrev dikterenJohnDonnei1642.Menhvergangvimisterforbindelsentilandremennesker,smuldrerdeskjørebroenevibyggertilfastlandetogfellesskapet.Deternaturligatkartetmitt begynnermedøynene.Ogkartetjegtegnereroverenøy,det somiårhundrerharværtsymboletpåensomhet.Nårduer usynligforandre,daeralledineforbindelsertilandremenneskerforsvunnet.Detfinnesnemligentypeutstøtelsefrafel-

lesskapetsomersåvagatmanofteglemmerbetydningenav den:Denstartersomregelkonkretogfysiskmedblikket,og fortsettermeddenmeromfattendeusynliggjøringen,atman ikkeregnesmed.Ogdeterblitttydeligereformegnå,atbare ettblikkkanværenokforåføleseguønsket.Blikketernemligenheltavgjørendedelavhvordanviknytterosstilhverandre.

Babyersomerfødtseende,søkermestavaltetteransikter, ogblikk.Blikkettildennyfødteserbareklartpå20–30centimetersavstand,ogenhversomholderenbabyiarmene,vil automatiskforsøkeåholdebarnetpådenneavstanden.Det liggeriossinstinktivt.Vihargjerneenslagsfølelseavhva babyentrenger,ogdeteratvikoser,snakkermykt,bøyeross overogserinniøynenetilnurket,matertett,tettinnmot kroppen,gjørbarnettrygt,sånnatdenlillekansove.Enuke etterfødselvilbabyenkunnelesemorensansiktsuttrykk,selv omsynetfortsatteruskarpt.Hjernenvårermyebedreenn primathjernertilåhuskeansikterogpleierelasjoner,ogdet erforåkjennetilandresrelasjoneroghierarkieneinternti gruppene.Vihartilogmedetegetområdeihjernensomer dedikerttilansiktshukommelse, fusiformgyrus,såviktiger detfoross.Småbarnkanveldigrasktoppdageansiktergjemt inneikaotiskefotografier,viseretforsøkfra2019,somble gjennomførtpåbabyersomvarmellomtreogtolvmåneder gamle.Deserførstavaltetteransikteriallekontekster,selv deransikteneertildekket.Ogdeterikkesårart,forenbaby vilikkeoverlevelengeutenåværebeskyttetavenvoksensom forstårdetsbehov.DenberømteutviklingspsykologenWinnicottmenerfaktiskatviikkekansnakkeomenbabysomen separatenhet:«Detfinnesikkebabyer–hvisduvisermegen baby,kandudefinitivtvisemegnoensompasserpåbabyen, elleridetminsteenbarnevognsomnoenovervåkermedøyne

ogørepåstilker»,harhansagt.Babyeneraldrialene,ellers dørden,ogkontaktenmedenvoksenerheltavgjørendefor atdenlever.

Ansiktenetildenærmesteomsorgspersoneneblirsnart gjenkjenneligeforbabyen;etterbarekorttidvilhenforetrekkeomsorgspersonenesansikterfremforandremenneskers.Dissepersoneneskalbliheltavgjørendefordenvidere utviklingentilbabyen–oghvordande ser påbabyensin,kan haendyptutslagsgivendebetydning.Detvetvipågrunnav psykologEdwardTronick.I1975lagethaneteksperiment sombrukesdendagidag,ogsomhandleromblikkogansiktet.Betydningenavåblisettdyptiøyneneoglagtmerketilav enomsorgspersonerdokumentertihansberømte«stillface»eksperiment.Oppsettetpåeksperimentetkanhøresganske enkeltut:Enmorblirbedtomåikkeresponderepåsitteget barnitoheleminutter,ogistedetsepåbarnetsittmedfullstendiguttrykksløstansikt.

«Pådentidentroddefolkatbabyerikkekunnedeltaisosial samhandling»,harTronickforklartsenere.

EdwardTronickkunnemedforsøketsittvisehvoravgjørendeansikt-til-ansikt-kontakt,ogsærligblikket,erforhelt småbarn.Situasjonensomutspillersegi stillface,ogsom erblittgjentattiutalligeeksperimentersenere,erhjerteskjærende.Morenogbarnetharførstenmeningsfullutveksling avlyderogord,avblikkogsmil,avpekingogøyekontakt. Dedelervennligelyderogbevegelser.Såsnurmorensegbort, ogvenderderetteransiktettilbakemotbarnetmedetfullstendig«dødt»ansikt,ikkeenmuskelrørerseg.Itominutterser hunpåbarnetsittslik,mensdetforsøkersegpåflerestrategierforåfåtilbakedenkjente,kjæremorensin;denomsorgspersonensomvanligvispleierårespondereogkommunisere medblikkoggester.Babyenstrekkerutarmene,henprøver

åengasjereforelderensinemosjoneltvedåsmileellerpeke. Derettervenderbarnetsegbortifrustrasjon.Såbegynnerbarnetågråte,ellerviserandretegnpåstress.Tilsluttgirdet heltopp.Ogaltdetteutspillersegiløpetavbaretominutter medkaldblikkontakt:120sekunderforandrerheledynamikkenmellomdem.Derettersnurmorensegtilbakemotbarnet ogersomførigjen,ogbarnetvisertydeligetegnpålettelseog gledeoverataltersomfør:levendeøyenkontakt,ansiktsmimikk,ordløskommunikasjonogglede.

Dennemetodenerblittenstandardtestforåvurdere hvordanomsorgspersonerogbarnsamhandler.Deterblitt bruktforåundersøkekulturelleforskjeller,barnmedDowns syndrom,barnmedhørselshemming,barnavforeldremed forskjelligediagnoser,spesieltdepresjon–kjønnsforskjeller, autisme,tilknytningsstilogkommunikasjonsforskjeller.Det manseretter,erhvaslagsforventningerbarnethartilsin omsorgspersonnårdetgjelderemosjonelltilgjengelighet.

«Blikketerviktig,menvikommunisererogsågjennomflere sanser.Babyererbiologisksettinnrettetsånnatdeorienterersegmotstemme,taleogansikt,sanseapparatetderesblir rasktdiskriminerendemellomforeldreogandre,mellomluktenavmenneskerdeikkekjenner,ogluktenavenprimær omsorgsperson»,forklarerpsykologspesialisteneIdaBrandtzægogStigTorsteinsonmeg.

Deharjobbetmedåutredebarn,ogmedforeldresomønskeråhåndteretilknytningsproblemer.Detopsykologeneer eksperteritilknytningspsykologi.«Stillface»harstorbetydningforetheltfeltavpsykologiensomerblittderesspesiale.Blikketerviktigfortilknytning,menogsååkunnetillate desmåpauseneikontakten.Vikannemligikkeværekoblet påbarnavåreheletiden,ogetbarnvilikkeønsketotaloppmerksomhetfraenvoksenheletiden,heller.Stirrerdubabyen

dinuavbruttinniøyneneutenårespekterebarnetsbehovfor pause,gjørdumestsannsynligbarnetstresset,ogkandermed (omdetteergjennomgående)bidratilåskapeenutryggrelasjon.Barnetvilprøveåtrekkesegunna,ogomdennemåten åforholdesegtilbarnetpåfortsetter,viltilbaketrekningenbli etpermanentmønstersomfølgerbarnetinnivoksenlivet.Vi trengernemligalletidforossselv,også.Iensunnrelasjon brytervikontaktenlittheletiden,koblerossavogpå,reparererogforandrerrelasjonenienkonstantstrømavkontakt ogikke-kontakt.Deterhvorflinkeviertilåhenteoppigjen kontakten,somkanskjeermestavgjørendeforbarnetsutvikling,ikkebruddetisegselv.Dettekallertilknytningspsykologenemikroreparasjoner.

«Detvikanobserveretydelig,ernåromsorgspersonenikke klareråhenteoppigjenkontakten.Morenellerfarenkommerikkeordentligtilbaketilbarnetetterdetominuttenemed helturørligansikt,kanskjedettilogmedtarlangtidførhun ellerhanmøterbarnetigjen,medblikketogmedansiktet. Barnetvilkanskjefølesegavvist,ogvildermedkjenneseg alene»,sierIdaBrandtzæg.

«Hvisforeldreneerfordypetimobiltelefoneniforlange strekkogiperioderhvorbarnetharbehovforkontakt,vil barnetoppleveatdetikkeeristandtilåpåvirkesinenærmestevoksnetilåengasjeresegemosjonelt.Deterfrustrerende,selvfølgelig.Detbekymrermeg.Detetterlaterbarn alene,ogetterhvert,hvisdeoppleverdetofte,vildeavfinne segmedensomheten.Dettegjelderalletyperavvisning»,sier hun.

Dennetypenensomhethandleregentlig,dypestsett,omat barnetkanfåenfølelseavåmangleverdielleråværeviktig forforeldrene.Dersommangelpåemosjonelltilgjengelighet ergjennomgåendeirelasjonen,snakkerviomemosjonellneg-

lekt.Etneglisjertbarneretubeskyttetbarn.Detbetyringentinghvasomergrunnentildenmanglendeinvolveringeni barnet,detåikkeblisettgirbarnetenfølelseavåværeforlatt,somigjenerforbundetmedøktstress.

«Sannsynlighetenfordetteerstørredersomforeldrehar enalvorligpsykisksykdomellererliteemosjonelttilstedeværendeavandregrunner.Dagiretterhvertbarnetoppåfå dennekontakten.Dissebarnavenderikkelikeraskttilbaketil omsorgspersoneniet‘stillface’-forsøk.Degiropp,ogvender segofterebortfraomsorgspersonen.Detviser,eratbarnets forventningertilsinomsorgspersonblirpåvirketavdenvoksnestilgjengelighet»,forklarerStigTorsteinson.

Etbarnsomoppleverforeldresomvendersegmyebortfra detogikkeserbarnetsbehovforløpendekommunikasjon, kanblimerfraværende,fåproblemermedåregulerefølelser ogatferd,ogmedåstolepåogforholdesegtilandremennesker.Flerevitenskapeligeundersøkelserviseratdeprimerte mødreikkeklareråengasjereseglikesterktidetsosialespillet medbarnet,ogdermederikkeforsøkenefrabarnetssidepåå knyttesegtilomsorgspersonenlikeinsisterendeogtydeligei løpetavdetominuttenei stillface.Iénstudiebledetklartat deterentydeligkjønnsforskjell:Endeprimertmorermeravvisendeoverforsittguttebarnennomdethaddeværtenjente. Mødrebehandlerogsåguttebarnrøffereogermindreoppmerksommepåderesbehovogsmerteresponser,viserflere studier:Deløfterikkeoppenguttebabylikefortsomenjente, girensønnkorteretidvedbrystet,ogdeermerhardhendte medguttebabyene.Gutterreagererogsåannerledespådårligetilknytningsmønstreennjenter:Deblirmerutagerendeog stressaennjenter,somhellerblirekstravennligeogstille.

Omenforelderikkekoblersegpåbarnetsittogspeilerhva detføler,fårbarnetproblemermedåregulerestressogforstå

andresfølelser–ogsineegne.Ombarnetforeksempeloppleveråblimøttmedsmilnårdetuttrykkerstressogsorg,blir detvanskeligåspeilesegiomsorgspersonen.Etsåntbarnvil skapedetutviklingspsykologenDanielSternkaller«etfalskt selv»,hvoralleindrebehovblirfortrengt.Detsetteroppen fasademotverden:Detblirviktigerehvordannoeserut,enn hvordanmanegentligfølerseg.Barnetmisterevnentilålese ansikterogkoblesegpå.

«Pådennemåtenvilikkebarnakunneutvikleenforventningomatandrekanføledetsammesomdeselv,særligunder tilstanderavstress»,skriverBrandtzægogTorsteinsoniboka Barnogrelasjonsbrudd,del2,Mikroseparasjoner,somerforfattetsammenmedpsykologiprofessorLarsSmith.

Detskaperensommebarn.Detskaperensommevoksne. Ettavkjennetegneneveddenensomme,viserforskningen tilJohnCacioppo,erathenikkeklareråleseandresansikter påsammemåtesomikke-ensomme:Henblirikkegladavåse smilendeansikter,ogermyereddereforåblimisliktavandre enndeikke-ensomme.Deensommeforstårikkemennesker likegodt,ogklarerikkeåsettesegideressted.

«Nårdusettersammendetåopplevemyemindregledei møtemedhyggeligemennesker,ogisosialesituasjoneretbegrensetperspektivsominnebæreretuforholdsmessigsterkt fokuspåtrusler,ekteellerinbilte,blirdetuheldigeresultatet dårligeresosialeevnerogresponser,somigjenkankommetil åforsterkedenensommesisolasjon»,skriverCacioppo.

IfortellingenomKnøttetblirdettydelighvormyeden ensommetrekkersegunnaandresblikk,hvordanhanforsøkerågjøresegselvusynlig.Idethanbefinnersegiutkantenav ensommerfestmedkaruselleroglykteritrærne,trekkerhan seginniskyggeneistedenforågåinnogfånyevenner.«Hvem seratKnøttethelstvilværemed–menikketør?Ja,hvemskal

trøsteKnøttetvedåsihamsomdeter:Stiginnogsigodaften, såde ser atduer her !»Hanerredd,hanvågersegikkeinn tilfyrverkerietogfargene,ogensomhetenblirforsterket.Det følespåenmåteletteresånn.

Jegkjennerdenigjen,akkuratdenneensomheten,oggjennompandemienhardenøkt.Idetaltlettetog«endeligfest»invitasjonenebegynteåtikkeinn,bleavslageneminetilsvarendehyppige:Jegorketikkealledisseførstemøtene,alle blikkenejegmåttehåndtere.Åblisett.Åblisettpå.Åmåtte møteblikk.Plutseligvardetforintenst,forinvaderende.Jeg orketikkeåfølgemedpåogforsøkeåforståhvafolktenkte ommeg.Forblikkenepåvirkeross,entenvivilellerikke. Biologisksetterdetnemlignoeeiendommeligmedmennesketsøyne:Vikantydeligsedethvite,detrundtdenfargede irisen.Detersånnavengrunn,detharmedkommunikasjon ågjøre.Evolusjonspsykologermenerataltdetsynligehvite skyldesatblikketharværtogerekstremtviktigfoross,og hverenestenyanseihvordanblikketfaller,hvaoghvemviser ogikkeser,harværtavavgjørendebetydningfoross.Våre forfedrepåsavanneniAfrikakunneseglimtavhverandres øyneogblikknårdetvarmørkt,selvpåavstand.Deteren fordelnårenstorgruppesnikersegstillegjennomkrattskog motetbytteogbarekankommuniseremedblikket,menviktigere:nårmanskalorienteresegiavansertehierarkier.Vier nemligekstremtopptattavhvorandremennesker ser isosialesituasjoner,ogfølgerblikketderesivrig.Manmerkerdet tydeligpåenstorfest:hvemsomserpåhvem,hvemsomser bort,manmerkerdetnårmansøkerblikkettilenbekjent ogikkefårtakidet.Stillermandegienkretsogforsøkerå konversere,vilmannaturligbegynnemedåforsøkeåfange blikkettilnoenigruppa.Omalleserforbi,erdetsosiale fremstøtetover.Ikkeåblisettvilmednødvendighetfåstore

konsekvenser.Denusynligeerjoperdefinisjonikkeendelav flokken,ikkeensombørreddesomnoegårgalt.Denusynligeerikkeensomkanregnemedomsorgellerkjærlighet,en somerakseptertogtrygg.Denusynligekanforsvinne,kan etterlatesforådø.Ognårviikkeharellerkanbrukespråk, blirblikkogansiktsmimikkogbevegelserdestoviktigere;for barnerdetavgjørende.Jegtenkerpådetidetjegeriferdmed åtaoppsmarttelefonenmin,ogdatterenminsier:«Leggbort mobiltelefonen,mamma.Mamma!Nå!Dusaduskullelese formeg!»Hunserrasendepåmegogrekkermegboka.

VisetterosstilmedKnøttet-historien.Jegsernedpåhenne mensjegleserbokahøytforhenneendaengang,oghunser opppåmeg,medøynefulleavlivognysgjerrighet,ogidet øyeblikketfølerjegenintenskontaktogglede.Deterenavde bestefølelseneiverden,ogdeterenfølelsejegikkeeralene omålike.Detådrukneidetkjærligeblikkettilenannen,om deteretbarn,enelskerellerenkjærvenn,deterrenlykke.

Akkuratblikkontaktenmellomforeldreogbarnharforskerevilletundersøkenøyere:Ettforsøkmedmødreogbabyer visteatnårmødreneserrettinnibabyensansikt,såblirde sammeområdeneihjernenaktiverthosbegge.Somomde syngerikor.Detblirenmarkantdårligereforbindelseom morenserpåbarnetlittfrasiden,medhodethalvtbortvendt frababyen.Deterdendirekte,åpnehenvendelsenmedansiktetrettetmothverandresomvirkeligkoblerosspåhverandre. Ogkanskjeminfølelseavgledenårjegoppnårdennekontaktenmedbarnetmitt,harnoemedethormonågjøre:oksytocin.

Selvomdetkanvirkebanaltåsnakkeomhormonernårvi villæremeromtilknytning,kanoksytocinværeetslagshjelpemiddel.Deterselvfølgeligikkeenbeskrivelseavhvakjærlighetogomsorgegentliger,deterbareenlitengrensestein.