KarinSlaughter Knust
OversattavGrySønsteng
KarinSlaughter
Originalenstittel: Fractured OversattavGrySønsteng
Copyright©2008byKarinSlaughter
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2017
ISBN978-82-02-55893-2
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilIrwynogNita…foralt…
Prolog
AbigailCampanosattibilenhunhaddeparkertigaten utenforhusetderhunbodde.Hunsåopppåherskapshusetdehaddebyggetomfornestentiårsiden.Huset vardigert–altforstortfortrepersoner,spesieltfordi enavdem,medGudshjelp,villedraavgårdeforå begynnepåcollegeometknaptår.Hvaskullehungjøre nårdatterenbleopptattmedåskapesegsittegetliv?
DavilledetbareværeAbigailogPauligjen,somfør Emmablefødt.Tankenfikkdettilåknytesegimagen påhenne.
StemmentilPaulspraketgjennomhøyttalerneibilen dahankomtilbakepålinjen.«Hørher,vennenmin–» begyntehan,mentankenehennesvaralleredeetannet steddahunkikketoppmothuset.Nårvarlivethennes blittsåinnholdsløst?Nårvardeviktigstespørsmålenei løpetavdagenblitttilbekymringforandremennesker, andreting:VarskjortenetilPaulferdigehosskredderen?
SkulleEmmapåvolleyballtreningikveld?Haddeinteriørarkitektenbestiltdetnyeskrivebordettilkontoret?
Haddenoenhusketåslippeuthunden,ellervillehun måttebrukedeneste20minuttenetilåtørkeoppsyv litertissfrakjøkkengulvet?
Abigailsvelgetdahalsensnørtesegsammen. «Jegtrorikkeduhøreretter,»saPaul. «Jeghørerhvadusier.»Hunskruddeavmotoren.Det
lødetklikk,også–vedteknologiensmagi–blestemmen tilPauloverførtfrahøyttalerneibilentilmobiltelefonenhennes.Abigailåpnetdørenoglanøkleneivesken. Hunklemtetelefonenmotøretmenshunkikketipostkassen.Strømregning,kredittkortregning,skolepengene tilEmma…
Paultokenpauseforåtrekkepusten,oghunregnet medathanvilleathunskullesinoe.
«Hvishunikkebetyrnoefordeg,hvorforgaduhenne enbilda?Hvorfortokduhennemedtiletstedderdu vissteatvenneneminekunnedukkeopp?Abigailsnakketmenshungikkoppoverinnkjørselen,menhunfølte detikkeheltinnimargenslikhunhaddegjortdeførste gangenedettehaddeskjedd.Dahaddehunbarespurt: Hvorforerikkejegnokforham?
Nåvardetenestespørsmålet:Hvorforerduenså stakkarsligdrittsekk?
«Jegtrengtebarelittavveksling,»svartehan.Endaen gammelklisjé.
Hunstakkhåndeniveskenforåfinnehusnøklene idethungikkopptrappentilverandaen.Hunhadde drattfraklubbenpågrunnavham,droppetdenukentligemassasjenoglunsjenmeddenærmestevennenesine pågrunnavydmykelsen.DehaddesettPaulsammen meden20årgammelblondinemedblekethår,somhan haddeværtfrekknoktilåtamedtilfavorittrestaurantenderes.Hunvissteikkeomhunkunnevisesegder igjen.
«Jegharogsålystpålittavveksling,Paul,»sahun. «Hvordanvilleduhareagerthvisjeggjordedet?Hva villeduhagjorthvisdusnakketmedvennenedineen dagogduforstoatdetvaretellerannet?Dumåttenærmesttrygledemomåsihvadetdreidesegom,ogtilslutt
fortaltedeatdehaddesett meg sammenmedenannen mann.»
«Jegvilleforhelvetehafunnetuthvahanhet,også kjørtborttilhusethansforådrepeham.»
Hvorforføltehunsegalltidlittsmigretnårhansa dentypenting?Sommortilentenåringsdatterhadde hunlærtsegåseetternoepositivtiselvdemestbrutale bemerkninger,mendettevarlatterlig.Dessutenhadde
Paulsådårligeknærathanknaptklarteåbæreutsøppelposenedendagensøppelbilenkom.Detstørstesjokketburdeværeathanfremdeleskunnefinneen20-åring somvilleliggemedham.
Abigailstakknøkkelenidengamlelåseniinngangsdøren.Hengsleneknirketsomiengrøsserfilm.
Dørenvaralleredeåpen.
«Ventnålitt,»sahun,somomhunavbrøthamselv omhanikkesanoe.«Inngangsdøreneråpen.»
«Hva?»
Hanhaddeikkehørtetter,hanheller.«Jegsaatinngangsdørenalleredeeråpen,»gjentokhunogskjøvden opp.
«Pokkerheller.Skolenbegynteforbaretreukersiden, ogsåskulkerhunigjen?»
«Kanskjerengjøringshjelpen–»Hunstansetdadet knasteiglassunderføttene.Abigailsånedogkjenteen bråogkaldpanikkikorsryggen.«Detliggerglassutover helegulvet.Jegtråkketakkuratpådet.»
Paulsanoehunikkehørte.
«Ok,»svartehunautomatisk.Hunsnuddeseg.Etav dehøyesidevinduenevedinngangsdørenvarknust.Hun såforsegenhåndsomstakkinn,låsteoppogåpnet døren.
Hunristetpåhodet.Midtpålysedagen?Idettestrø-
ket?Dekunneikkehamerenntremenneskerpåbesøk omgangenførdensprø,gamledamenpådenandre sidenavgatenringteforåklageoverbråket.
«Abby?»
Detføltessomomhunbefantsegienslagsbobleog hørtetinglangtbortefra.«Jegtrornoenharbruttseg inn,»sahuntilektemannen.«Komdegutavhuset!» bjeffetPaul.«Dekanværederinnefremdeles!»Hunla frasegpostenpåbordetigangen,ogfikketglimtavseg selvispeilet.Hunhaddespilttennisdetoforegående timene,oghårethennesvarfremdelesfuktig.Noenhårstråvarklistrettilnakken,derhestehalenvarbegyntå løsne.Detvarkjøligihuset,menhunsvettet.
«Abby?»roptePaul.«Komdegutderframeddet samme.Jegringertilpolitietfradenandrelinjen.»
Hunsnuddesegigjenogåpnetmunnenforåsinoe–et ellerannet–dahunsådetblodigefotavtrykketpågulvet.
«Emma,»hviskethun.Hunkastetfrasegtelefonenda hunløpopptrappenmotsoverommettildatteren.
Hunstansetdahunvarkommetopptrappen,sjokkertoveråseatmøblervarknust,ogatdetlåglasskår pågulvet.BlikkethennesblesmaltsahunsåEmmaligge somenblodigbyltiendenavgangen.Enmannstoover hennemedenknivihånden.
InoensekundervarAbigailforlamslåtttilåbevege seg.Hungispetetterluft,oghalsensnørtesegsammen.Mannenkommothenne.Hunklarteikkeåfokusereblikket,detgikkfremogtilbakemellomknivenhan haddeidenblodigeneven,ogdatterensomlåpågulvet.
«Nei–»
Mannenlangetutmothenne.Abigailtoketskrittbakoverutenåtenkesegom.Hunsnubletogfaltnedtrap-
pen.Hoftenogskulderbladenetraffdethardetreverket dahunglednedovermedhodetførst.Detgjordevondt overaltikroppen:Albuentraffsprinkleneirekkverket, ankelbenetbrakkmotveggen,oghunkjentensviende smertedahunforsøkteåforhindreathodettraffden skarpekantenpåtrappetrinnene.Hunlandetigangen, ogpustenbleslåttutavhenne.
Hunden.Hvorvardenidiotiskehunden?
Abigailrulletsegrundtpåryggenogtørketblodet vekkfraøynene.Hunkjentehvordanglasskåreneskar seginnbakhodet.
Mannenkomløpendenedtrappen,fremdelesmed knivenihånden.Huntenkteikke,hunbaresparketut idethankomneddetsistetrinnet.Tuppenpåjoggeskoen traffhametstedmellomanalåpningenogpungen.Hun haddebaregjortetforsøk,mendetspilteingenrolle. Mannensnubletogbannetdahanfaltnedpåkne.
Hunrulletsegrundtpåmagenogkrabbetmotdøren. Hantoktakidetenebenethennesogdrohennesåhardt tilbakeatsmertenskjøtoppoverryggradenogutiskulderen.Hunfamletblantglasskårenepågulvetforåfinne noehunkunneskadehammed,mendesmåbiteneskar segbareinnihånden.Hunbegynteåsparkemotham. Hunsparketviltbaksegmenshunbevegetsegmotinngangsdøren.
«Slutt!»roptehanoggreprundtanklenehennesmed hendene.«Menforpokker,jegsaatduskulle slutte !»
Hunstansetogforsøkteåtrekkepusten,forsøkteå tenke.Detringtefremdelesiørene,oghunklarteikkeå konsentrereseg.Inngangsdørenstoåpenenhalvmeter foranhenne,oghunkunnesenedoverinnkjørselen, nedmotstedetderbilenhennesstoparkert.Hunvred segrundtsåhunkunneseoverfallsmannen.Hanlåpå
knærneogholdtrundtanklenehennesslikathunikke kunnesparke.Knivenlåpågulvetvedsidenavham. Øynenehansvarheltsvarte–somtobitergranittunder tungeøyelokk.Denbredebrystkassenhevetogsenket segdahanpustettungt.Skjortenhansvargjennomtrukketavblod.
BlodettilEmma.
Abigailstrammetmagemuskleneoglangetutmot hammedstrakefingreslikatneglenetraffhamiøynene. Hanslohennemedflathåndpåsidenavøret,men hunslappikketaket.Hunpressettomleneinniøyehuleneogkjenteatnoebegynteågietter.Hangrep rundthåndleddenehennesogtvangfingrenevekk.Han varsåmyesterkereennhenne,menAbigailtenktepå Emma–øyeblikketdahunsådatterenietasjenover. Måtenkroppenhenneslåpå,ogblusensomvarskjøvet oppoverdesmåbrystene.Hunvarknaptgjenkjennelig; hodetvarenblodig,rødmasse.Hanhaddetattfradem alt,selvdetpeneansiktettildatteren.
«Dindrittsekk!»ropteAbigail.Detkjentessomom armeneskullebrekke,dahantvangdemvekkfraøynene. Hunbethamifingrenehelttilhunkjenteben.Mannenhylte,menslappikketaket.Abigailkjørtekneetopp ogtraffhammidtiskrittet.Hansperretoppdeblodige øyneneogåpnetmunnen.Hunkjenteensurpust.Han løsnetgrepet,menholdtfremdelesfast.Hanfaltbakover påryggenogdrohennemedseg.
Automatisklahunhendenerundtdentykkehalsen.Hunføltehvordanbruskenihalsenhansbeveget seg;ringenesomutgjordespiserøret,bøydeseglikmyk plast.Hangrephardererundthåndleddenehennes,men albuenevarsomlåstfastogskuldreneheltpålinjemed hendene.Hunlaallvektmothalsenhans.Smertenskjøt
gjennomdeskjelvendearmeneogskuldrene,oghunfikk krampeihendene–detkjentessomomtusennålertraff nervene.Hunkjentevibrasjonerihåndflatenedahan forsøkteåsnakke.Blikketblesmaltigjen.Hunsårøde prikkeriøynenehans.Devåteleppeneåpnetseg,ogtungenstakkut.Hunsattoverskrevspåham,ogkjentehoftebenethansmotlårenedahanspentesegienbueforå kastehenneav.
HunkomplutseligtilåtenkepåPaulogdennatten dehaddelagetEmma–hunhaddebarevisstatdelaget enbaby.Hunhaddesittetoverskrevspåektemannenpå sammemåte,foråværesikkerpåathunfikkmedseg hverdråpenårdeskapteetperfektbarn.
OgEmmavarperfekt…meddetpenesmiletogdet troskyldigeansiktet.Hunstoltepåallehunmøtte,uansetthvormangegangerPauladvartehenne.
Emmasomlåietasjenover.Dødienblodpøl,med undertøyettrukketned.Detstakkarsbarnethennes. Hvahaddehunmåttetgågjennom?Hvilkeydmykelser haddehunliddpågrunnavdennemannen?
Abigailkjenteplutseligathunblevarmmellombena. Mannenhaddeurinertpådembegge.Hanstirretpå henne–han så henne–ogsåbleøynenehansglassaktige. Armenefaltnedtilsiden,oghendenetraffgulvflisene medglasskårene.Kroppenhansbleslapp,ogmunnen gapte.
Abigaillentesegbakoverpåhæleneogsåpådenlivløsemannenforanseg.Hunhaddedreptham.
førstedag
Kapittel1
WillTrentkikketutavbilvinduetmenshanhørtepåat sjefenhansropteinnimobiltelefonen.AmandaWagner hevetegentligaldristemmen,mendetskarpetonefallet haddefåttmerennénagenttilåbristeigråtogforlate etterforskningen.Littavenprestasjonmedtankepåat deflesteundersåttenehennesiGeorgiaBureauofInvestigationvarmenn.
«Vibefinnerosspå»–hunstraktehalsogmystemot gateskiltet–«PradoogSeventeenth.»Amandablestille inoensekunder.«Dukunnekanskjefinnedetpådatamaskinendin?»Hunristetpåhodet;hunlikteåpenbart ikkedethunhørte.
«Kanskjeviskullefortsetteåkjørerundt?»foreslo Will.«Dafinnervikanskje–»
Amandalahåndenoverøynene.Hunhvisketinni telefonen.«Hvorlangtidtardetførserverenfungerer igjen?»Svaretfikkhennetilåkommemedetdypt,tungt sukk.
Willnikketmotskjermenpåmidtenavdetpanelte dashbordet.Lexusenhaddeflereringelyderogbjeller ennhattentilennarr.«HarduikkeGPS?»
Hunlothåndenfalleogtenkteoverspørsmålet,før hunbegynteåfomlemednoenknotterpådashbordet. Detskjeddeingentingpåskjermen,menlydenfraluftkondisjoneringenblehøyere.Willbegynteåle,menhun
stansethammedetskarptblikk.«Mensviventerpåat Carolineskalfinneetkart,kandukanskjetafrembrukerhåndbokenfrahanskerommetoglesebruksanvisningenformeg?»
Willforsøkteååpnehanskerommet,mendetvarlåst. Hantenkteatdetvarsometbildepåforholdethanstil AmandaWagner.Hunsendtehamofteutpåenveimed lukkededørerogforventetathanskullefinneenmåteå kommeseginnpå.Willhaddeikkenoeimotetkrevende puslespill,mendethaddeværtfintomAmandaforen gangsskyldkunnegihamnøkkelen.
Ellerkanskjeikke.Willhaddealdriværtflinktilåbe omhjelp–spesieltikkefraensomAmanda.Detvirketsomomhunførtelisteovermenneskersomskyldte henneentjeneste.
Hansåutavvinduetmenshunskjelteutsekretæren sinforathunikkehaddeetkartpåsegtilenhvertid. WillvarfødtogoppvokstiAtlanta,mendetvarikke oftehanbefantsegiAnsleyPark.Hanvissteatdetvaret avbyenseldsteogmestvelståendestrøk,deradvokater, legerogbankiererforhundreårsidenhaddebyggetsine misunnelsesverdigeherskapshusslikatfremtidigeadvokater,legerogbankiererkunnebosomdem–trygtisolertmidtienavdevoldeligstestorbyenepådennesiden avMason-Dixon.Detenestesomhaddeforandretsegi årenesløp,varatdefargedekvinnenesomtrillethvite babyeribarnevogner,fikkbedrebetaltnå.
MedsinesvingeteveierogmangerundkjøringervirketdetsomomAnsleyvilleforvirre,omennikketa motetfra,debesøkende.Deflesteavgatenehaddetrær påbeggesider,bredeavenyerderhusenelåtrukkettilbakepååsryggerforbedreåkunnesenedpåverden. Parkermedtettskog,gangstieroghuskerfantesover-
alt.Noenavgangstienehaddefremdelesdenhundreår gamlebrosteinen.Selvomallehusenevararkitektonisk ulike,vardetnoeliktvedmåtendevarnymaltpåogmed pentklippedeplener.Willtenkteatdetvarfordiselvet oppussingsobjektkostetenmilliondollar.Imotsetning tilistrøkethansiPoncey-Highland,somlåmindreenn tikilometerunna,fantesdetingenregnbuefargedehus ellermetadonklinikkeriAnsley.
UtepågatensåWillatenjoggerstansetforåtøyeut ogkikkestjålentpåLexusentilAmanda.Pånyhetenei morgesvardetblittutstedtdetsterkesteforurensningsvarselet,ogdetalvorlig,tiltrossforattemperaturen nærmetseg40grader.Willhaddesettminstfemjoggere etteratdekomfremtilAnsleyPark.Allevarkvinnerog passetinnistereotypienpådenkvikke,perfektefotballmammaenmedpilateskroppogdansendehestehale.
Lexusenstoparkertnederstveddetsomsåuttilå væreenpopulærås,oggatenbakdemvarkantetmed høyeeiketrærsomlafortauetiskygge.Allejoggerne haddesaktnetfartenforåkikkepåbilen.Dettevarikke etstrøkderenmannogenkvinnekunnesittesærlig lengeienparkertbilførnoenringtetilpolitiet.Ogdet varhellerikkeetstrøkdertenåringsjenterblebrutalt voldtattogdreptisittegethjem.
HansåpåAmanda,somholdtsåhardtrundtmobiltelefonenatdetvirketsomomplastenkunnesprekke. Hunvarentiltrekkendekvinne,hvismanikkehørte hennesnakkeellermåttejobbeforhenne,ellersitteien bilsammenmedhenne.Hunmåtteværeibegynnelsen av60-årenenå.DaWillhaddebegyntåjobbeiGBIfor overtiårsiden,haddehårettilAmandaværtmermørkt enngrått,mendethaddeforandretsegmerkbartdesiste månedene.Hanvissteikkeomdetvarpågrunnavnoei
privatlivethennes,elleromhunikkehaddefåtttimehos frisøren,menidetsistevaralderenbegyntåvises.
Amandabegynteåtrykkepåknotterpådashbordet igjen,ietforsøkpååfåGPS-entilåfungere.Radioen bleskruddpå,oghunskruddedenrasktavigjenetterat Willfikkmedsegåpningstonenefraetswingband.Hun mumletetellerannetogtrykketpåenannenknapp,noe somgjordeatvinduettilWillgledned.Hankjenteet gufsavvarmluft,somomnoenhaddeåpnetenovnsdør. Isidespeiletsåhanenjoggerpåtoppenavåsen,ogbladenepåkoralltrærnebevegetsegivinden.
Amandagaoppåfinneutavelektronikken.«Detteer latterlig.Vierdetøversteetterforskningsorganetistaten, ogsåfinnerviikkedethelvetesåstedet.»
Willsnuddeseg.Bilbeltetstrammetsegmotskulderen hansdahansåoppoveråsen.
«Hvaerdet?»spurteAmanda.
«Denveien,»svartehanogpektebakdem.Grenene påtrærneoverdemvarvikletinnihverandre,noesom gjordeatgatenlåietskumringsaktigmørke.Detvar ingenvindpådennetidenavåret,bareubarmhjertig hete.Dethanhaddesett,varikkebladersombeveget seg,menblålysenetilenpolitibilsomstoiskyggen.
Amandasukkettungtigjendahunsattebilenigirog begyntepåenU-sving.Utenforvarseltråkkethunbrått innbremsen,ogdenenearmenskjøtfremforanWill somforåhindreathanforutavfrontruten.Enstor, hvitvarebiltutetdadenkjørteforbi.Sjåførenhyttetmed nevenogkommednoenbanneord.
«ChannelFive,»saWill,dahankjenteigjenlogoentil denlokalenyhetsstasjonenpåsidenavvarebilen.
«Deernestenlikesentutesomoss,»kommenterte Amandaogkjørteetterbilenoppoverbakken.Huntok
tilhøyreogsåenpatruljebilsomblokkertedenneste veientilvenstre.Engruppereporterevaralleredepå plass–fraalledelokalenyhetsstasjonenesamtCNN, somhaddehovedkvarteretsittbarenoenkilometerlengeroppeigaten.Enkvinnesomhaddekvaltdenmannensomdreptedatterenhennes,varenstornyhetssak hvorsomhelstiverden,mendetfaktumatdatterenvar hvit,atforeldrenevarvelstående,ogatfamilienvaren avbyensmestinnflytelsesrike,gadenetnestensvimlendeskandaløstpreg.EtellerannetstediNewYorksikletsjefeniavdelingenforTV-filmfravirkelighetennedi BlackBerry-ensin.
Amandatokfrempolitiskiltetsittogviftetmeddet foranpolitimannenidethunkjørteforbipolitibilen somblokkerteveien.Detstoflerepatruljebilerlenger fremme,sammenmedetparambulanser.Bakdørenesto åpne,menbårenevartomme.Ambulansepersonelletsto utenforogrøykte.EnmørkegrønnBMWX5somsto parkertforanhuset,virketmalplassertblantdeandre kjøretøyene,mendendigreSUV-enfikkWilltilålure påhvorbilentilrettsmedisinerenvar.Hanvilleikkebli overraskethvisdetvistesegatpatologenogsåhadde kjørtsegbort.Ansleyvarikkeetområdederensomble lønnetsomenstatstjenestemann,varkjent.
Amandasattebilenireversforåparkeremellom topatruljebiler.Parkeringssensorenbegynteåplingeda huntråkketpågasspedalen.«Ikkekastborttidender inne,Will.Vibrukerikkekrefterpådennesakenmed mindreviovertarden.»
Hunhaddesagtnoelignendeminsttogangeretter atdedrofraTinghuset.Dendødejentasbestefar,Hoyt Bentley,varenentreprenørimilliardærklassensom haddeskaffetsegendelfienderiårenesløp.Avhengig
avhvemdusnakketmed,såvarBentleyentenbyens storesønn,ellerengammelkompis–envelståendeskurk somfikktingtilåskjebakscenenutenåbliskittenpå hendene.Uansetthvilkenversjonsomstemte,såhadde hanlommersomvarstorenoktilathanhaddekjøpt segendelpolitiskevenner.Bentleyhaddetattentelefontilguvernøren,somhaddekontaktetdirektørenfor GeorgiaBureauofInvestigation,somigjenhaddegitt Amandaoppdragetmedåkikkepådrapssaken.
Hvisdrapethaddenoenkjennetegnsomindikerteat detkunnedreiesegomenleiemorderellernoeannetenn etinnbruddogoverfallsomvargåttgalt,villeAmanda taentelefonogsnappesakenfraAtlanta-politietraskere ennensmårollingrøskettilsegyndlingsleken.Hvisdet vistesegåbareværeentilfeldighverdagstragedie,ville hunsannsynligvisoverlateforklaringentilWillmens hunfrestetilbaketilTinghusetidenstiligebilen.
Amandasattebilenigirogkjørtenoencentimeter fremover.Detplingetvoldsomtdahunkjørteendanærmerepolitibilen.«HvisBentleyhargjortnoensåsintat dehardreptbarnebarnethans,fårsakenenheltnyvinkling.»
Hunhørtesnestenhåpefullutvedtanken.Willforstoathunbleopprømt–detåløseensliksakvillebety endaenfjærihattenforAmanda–menhanhåpetat hanaldrikomtiletpunktderhanbetraktetdødsfallet tilentenåringsjentesomettrinnopppåkarrierestigen. Oghanvarikkesikkerpåhvahanskullemeneomden dødemannenheller.Hanvardrapsmann,menogsået offer.MedtankepåatGeorgiavarenstatmeddødsstraff–spiltedetnoenrolleathanvarblittkvaltheri AnsleyPark,istedetforåblispentfasttilenbåreoggitt endødeliginjeksjoniCoastalstatligefengsel?
WillåpnetdørenførAmandafikksattbilenifri.Den varmeluftentraffhamsometslagimagen.Detvarvanskeligåpusteinoensekunderførfuktighetentokover,og hanlurtepåomdetvarslikdetføltesåhatuberkulose. Hantokallikevelpåsegdressjakkenogskjultepistolhylsteretsomvarfestetbakpåbeltet.Detvarikkeførste ganghanspurtesegselvhvorlurtdetvarågåmeddress ogvestimidtenavaugust.
Amandavirketuberørtavhetendahunkomborttil ham.Engruppemedpolitikonstablerstovedendenav oppkjørselenogsåpådem,derdekomovergaten.De kjenteigjenWill,ogAmandaadvarteham.«Jegtrenger velikkeåsiatduikkeakkuratervelkommeniAtlantapolitietforøyeblikket.»
«Nei,»svarteWill.Enavpolitimennenegjordeet poengavåspyttepåbakkendadegikkforbi.Enannen konstabelnøydesegmedåhevelangfingeren.Willklistretpåsegetsmilogstakktommeleniværetsomtegnpå athanikkehaddenoeimotdem.
FradenførstedagenijobbenhaddeAtlantasborgermestersvergetpåågjørenoemedkorrupsjonensom haddefåttgåupåaktethenavforgjengerenhennes. Iløpetavdesisteårenehaddehunjobbettettsammen medGBIforåfåanlagtsakmotdemeståpenbareovertrederne.AmandahaddeværtvennlignoktilålaWillgå inniløvenshule.ForethalvtårsidenhaddehanavsluttetensaksomendtemedatseksetterforskereiAtlanta-politietfikksparken,ogsomtvangenavbyensmest høytståendetjenestemenntilåførtidspensjonereseg.De haddesolidebevis–politifolkenestjalpengerfraarrestasjoneriforbindelsemednarkotikahandel–meningen likteatenfremmedfyrkomogavslørtedem,såWill haddeikkeakkuratfåttvennerunderetterforskningen.
Amandavarblittforfremmet,Willvarblittenparia. Hanlotsomomhanikkehørteatenellerannen hveste«drittsekk»bakryggenhans,ogforsøkteåkonsentreresegomdensakensomlåforandem,dadegikk oppoverdensvingeteoppkjørselen.Hagenvarfullav alleslagseksotiskeblomstersomWillikkeengangvisste navnetpå.Husetvarenormt,medhøyreistesøylersom holdtbalkongeniannenetasjeoppe,ogensvingetegranittrappsomførtefremtilinngangsdøren.Bortsettfra gruppenmedsurepolitifolksomskjemmetomgivelsene, vardetenimponerendeeiendom.
«Trent!»ropteenellerannen,oghansåkriminalbetjentLeoDonnellykommenedtrappen.Leovaren kortvokstmann,minst30centimeterkortereennWills 1,92.GanglagethansvarblittenColumbo-aktigsubbingsidensistdejobbetsammen,oghanminnetomen opprømtape.«Hvaihelvetegjørduher?»
WillnikketmotkameraeneoggaLeodenmesttroverdigeforklaringen.AllevissteatGBIvillekasteen babyiChattahoochee-elvenhvisdetbetyddeatdekom påkveldsnyhetene.«Detteersjefenmin,dr.Wagner,»sa hantilLeo.
«Hei,»saLeoognikkettilhenneførhansnuddeseg motWilligjen.«HvordanstårdettilmedAngie?»
«Vierforlovet.»WillkjenteatAmandasåundersøkendepåhammedenkaldintensitet.Hanforsøkte åavledeoppmerksomhetenvedånikkemotdenåpne døren.«Hvaharviher?»
«Myehattildeg,kamerat.»Leotokfremensigarett ogtenteden.«Deterbestduerforsiktig.»
«Ermorenfremdelesinneihuset?»spurteAmanda.
«Førstedørtilvenstre,»svarteLeo.«Makkerenmin erdersammenmedhenne.»
«Hvisderevilunnskyldemeg,mineherrer.»Amanda avfeideLeosomomhanskullehaværtentjener.Blikket hunsendteWill,varikkesærligmyevennligere.
Leoblåsteutenstrimemedrøykmenshansåetter hennedahungikkopptrappen.«Hunerlittkjølig,ikke sant?Omtrentsomtørris.»
Willforsvartehenneautomatisk,påsammemåtesom mantarenhåpløsonkelellerutagerendesøsteriforsvar hvisnoenutenforfamilienangriperdem.«Amandaeren avdedyktigstepolitibetjentenejegnoengangharjobbet med.»
Leoblemerdetaljertivurderingen.«Finrumpetilå væresågammel.»
Willtenktepådetsomhaddeskjeddibilen,hvordan armentilAmandahaddeskuttfremdahuntroddede komtilåblitruffetavvarebilen.Detvardetmestmoderligehanhaddesetthennegjøre.
«Jegskalveddepåathunergodisengen,»saLeo.
Willforsøkteåikkegrøsseogtvangbildetutavhodet.
«Hvordangårdetmeddeg?»
«Enprostatasomgjøratjeglekkersomensil.Har ikkefåttmegetnummerpåtomåneder,ogjegharen hostesomikkeforsvinner.»Hanhostet,somforåbevise det.«Hvameddeg?»
Willrettetryggen.«Jegkanikkeklage.»
«Nei,ikkenårAngiePolaskiventerhjemme.»Den megetsigendelatterentilLeominnetWillomhvordan enastmatiskbarneskjendervillehøresuthvishanrøykte trepakkeromdagen.Angiehaddejobbet15åriSedelighetspolitietførhunsykmeldteseg.Leotroddehunvaren horebarefordijobbenkrevdeathunkleddesegsomen. Ellerkanskjedetskyldtesallemennenehunhaddeligget mediårenesløp.
«Jegskalhilsefradeg,»saWill.
«Ja,gjørdet.»Leokikketopppåhamogtoketdypt dragavsigaretten.«Hvagjørduegentligher?»
Willtrakkpåskuldrene.HanvissteatLeovillebli rasendehvisnoentoksakenfraham.«Bentleyhar mangekontakter.»
Leohevetdeteneøyebrynetmedentvilendemine. Trassidenskrukketedressenogenpannesomenneandertaler,haddehanværtpolitimannlengenoktilåforstå nårnoenegentligikkesvartepåspørsmålet.«HarBentleysendtderehit?»
«GBIkanbareinvolveresegisakerhvisdetlokale politietellermyndigheteneberomdet.»
Leosnøftetfremenlatter.«Duglemtekidnapping.»
«Ogbingo,»laWilltil.GBIhaddeenegengruppe sometterforsketstatensbingohaller.Detvardentypen jobbmanfikkhvismangjordefeilpersonsint.For toårsidenhaddeAmandaforvistWilltilfjellenei dennordligedelenavGeorgia,derhantilbraktetiden medåarresterebondeknølersomsolgtemetamfetamin,ogtenkteoverhvorlitelurtdetvaråikkegjøre somsjefensa.Hantvilteikkepåatenbingohallble nestearbeidsstedhvishannoenganggjordehennesint igjen.
Willnikketmothuset.«Hvaharskjeddher?»
«Detvanlige.»Leotrakkpåskuldrene.Hantoket dyptdragavsigarettenførhanstumpetdenmedskoen. «Morenkommerhjemetteråhaspilttennis.Dørener åpen.»Hanlasigarettsneipenijakkelommenførhan ledetWillinnihuset.«Hungåroppiannenetasjeog finnerdatterendødogvoldtatt.»Hanpektemotvindeltrappenoverdem.«Drapsmannenerfremdelesihuset ogkommermotmoren–somforrestenerjævligsexy
–detoppstårenslåsskamp,ogoverraskendenokerdet hansomenderoppdød.»
Willsåpådenbredeinngangen.Dørenvardobbel; denenevarlukket,denandreåpen.Sidevinduetsomvar knust,befantsegetstykkefradørhåndtaket.Eneller annenmåttehaenlangarmforåstikkehåndeninnog åpnedøren.
«Noenkjæledyr?»spurtehan.
«En300årgammelgullabrador.Hanvaribakhagen. Ifølgemorenerhanstokkdøv.Hansovsannsynligvis gjennomdethele.»
«Hvorgammelvarjenta?»
«17år.»
Talletgaekkoidenflislagtehallen,derluktenav lavendelluftfriskerogLeossvetteognikotinstankblandetsegmeddetmetalliskesnevetavbrådød.Vedenden avtrappenlåkildentildenmestfremtredendeavluktene.Mannenlåpåryggenmedhåndflatenevendtopp vedhodet,somomhanovergaseg.Enmiddelsstorkjøkkenknivmedtrehåndtakogtaggetegglåenhalvmeter frahåndenhans,oppåknustglass.Densvartedongeribuksensåtilsmussetut,oghudenpåhalsenhadderøde merkeretterkvelningen.Enantydningtilbartfikkleppentilåseskittenut,oghanhaddekviservedkinnskjeggene.Lissenpåenavjoggeskoenehaddeløsnetog varstivavstørknetblod.DrapsmannensT-skjortehadde –noeupassende–entegningavetdansendekirsebær medstilkenpåsneiienmegetsigendevinkel.Skjorten varmørkerød,sådetvarvanskeligåseomdemørkere delenevarblod,svette,urinellerenkombinasjonavalle tre.
Willfulgteblikkettildendødemannenopptillysekronensomhangoverdem.Glassetlagetenklimprende
lyd,derdensvaietilufttrykketfraluftkondisjoneringen.Hvitelysflekkerdansetrundtihallendasolenga gjenskinn,derdenkominngjennompalladiumvinduene overdørene.
«Hardereidentifisertham?»spurteWill.
«Detseruttilathanharenlommebokibaklommen, menhankommerikkeakkurattilåstikkeav.Jegvilikke snuliketførPetekommer.»HanmentePeteHanson, byensrettsmedisiner.«Gjerningsmannenserungut,ikke sant?»
«Jo,»svarteWill,ogtenkteathansannsynligvisikke vargammelnoktilåkjøpealkohol.Amandahaddevært opprømtvedtankenpåatdetkunnedreiesegomenleiemorder,menmedmindreHoytBentleysfienderhadde enransligaavleiesoldaterbeståendeavcollegegutterpå lønningslisten,tvilteWillpåatdetvartilfellet.«Kandet værekjærestenhennes?»spurtehan.
Leotrakkpåskuldreneigjen.Detsåutsomettic.«Det kansesånnut.Detklikkerforkjæresten.Handreper jentaogfårpanikkdamorenkommerhjem,såhangår løspåhenne.MenproblemeteratCampanosvergerpå athunaldriharsetthamfør.»
«Campano?»gjentokWillogkjenteatdetknøtsegi magen.
«AbigailCampano.Determoren.»Leosåpåham. «Kjennerduhenne?»
«Nei.»Willsånedpåliketoghåpetatstemmenikke røpetham.«JegtroddeetternavnetvarBentley.»
«Deterfarentilkona.EktemannenerPaulCampano. Hanselgerbilerogeierflereforhandlere.Duharsikkert settreklamen.’DusieraldrineitilCampano.’»
«Hvorbefinnerhanseg?»
MobiltelefonentilLeobegynteåringe,oghantok
denavklipsenibeltet.«Hanerherhvertøyeblikk.Han snakketmedhenneitelefonendadetskjedde.Detvar hansomringtenødtelefonen.»
Willkremtetforåfåigjenstemmensbruk.«Detskal bliinteressantåfåvitehvahanhørte.»
«Synesdudet?»HansåundersøkendepåWillførhan åpnetmobiltelefonen.«Donnelly,»sahan.
Leogikkut,ogWillsåsegrundtihallen.Hanså pådendødekroppenogdetknusteglasset.Dethadde åpenbartoppståttetkraftighåndgemengher.Detvar blodsmurtutovergulvet,ogtotyperjoggeskohadde avsattvaffelmønsterpådekremfargedeflisene.Etspinkeltbordsomsåuttilåværeenantikvitet,haddeveltet, ogenglassbollelåknustvedsidenav.Detlåensprukken mobiltelefonpågulvet–detsåutsomomnoenhadde tråkketpåden.Postlåstrøddrundtlikkonfetti,ogen kvinneshåndveskelåoppned.Innholdetføydesegtil restenavrotet.
Vedveggenstoenlampepågulvet,somomnoen haddeplassertdender.Sokkelenvarsprukket,oglampeskjermenvarskjev.Willlurtepåomnoenhadderettet denopp,elleromlampenutrolignokhaddehavnetrett oppogned.Hanlurteogsåpåomnoenhaddelagtmerke tildetblodige,barefotavtrykketvedsidenavlampen.
Blikkethansfulgtedennypolertetretrappen,oghan såtosettblodigeavtrykketterjoggesko,meningen flereetternakneføtter.Detvarskrapemerkerogdype sporderskoogkroppsdelerhaddetruffetgipsplatene, ettegnpåatminsténpersonhaddefalt.Ogfallet måttehaværthardt.AbigailCampanovissteathun kjempetforlivet.Dendødeungdommenvedenden avtrappenvaringenlettvekter.Musklenesyntesgodt underdenrødeT-skjorten.Hanmåttehaværtsjok-
kertoveråbliovermannetselvdahantrakksittsiste sukk.
Willsåforsegplantegningenavhusetogforsøkteå orientereseg.Enlanggangundertrappenførtetilbaksidenavhuset,ogdetsomsåutsometkjøkkenogoppholdsrom.Detvartoromvedsidenavinngangspartiet –sannsynligvismentåværedagligstuerdahusetblebygget,foråskillekvinneneframennene.Enskyvedørvar trukketfordetenerommet,mendørentildetandre,som såutsometbibliotek,stoåpen.Veggenevaravmørkt panel,ogdetstobokhyllerlangsveggene.Vedenstor, dyppeislådetalleredevedklartiletbål.Møblenevar solide,sannsynligvisaveik.Tostoreskinnstolerdominerterommet.Willregnetmedatdetandrerommetvar innredetpåmotsattmåte,medhviteellerkremfargede veggerogmindremaskulinemøbler.
Annenetasjevarsannsynligvisutformetsomdefleste avdissegamleherskapshusene–fem–sekssoverom langsenlang,T-formetgang,meddetsomengang haddeværttjenernestrappnedtilkjøkkenetpåbaksiden.Oghvisdeandrehuseneistrøketvarlikedan, villedetværeetvognhusutenforsomvarblittbygget omtilgarasjemedenleilighetover.Detåmåleopp ogskisseredetheletilrapportenevilleværelittaven jobb,ogWillvargladdetikkevarhansommåttegjøre det.
Hanvarogsågladforathanikkemåtteforklarehvorfordetenslige,blodigefotavtrykketigangenførteopp trappen,istedetforutmotinngangsdøren.
Leokominnihusetigjen,åpenbartirritertettertelefonsamtalen.«Somomjegikkeharnokfolkirævapå grunnavdenneprostatagreia.»Hannikketmotåstedet. «Harduløstsakenformeg?»
«HvemerdetsomeierdengrønneBMW-ensomstår parkertvedfortauskanten?»
«Moren.»
«Hvamedjenta–harhunbil?»
«EnsvartBeemer,trodetellerei.En325kabriolet. Foreldrenetokdenfrahennedahunbegynteåfådårlige karakterer.»Hanpektemothusettversoverveien.«En nysgjerrignabosladretpåhennedahunsåatbilenstoi oppkjørseleniskoletiden.»
«Harnaboensettnoeidag?»
«Hunereldreennhunden,såikkefånoenforhåpninger.»Hantrakkhalvtpåskulderen.«Jegharsendtnoen oversomsnakkermedhennenå.»
«Ermorensikkerpåathunikkekjenteigjendrapsmannen?»
«Heltsikker.Jegfikkhennetilåsepåhamigjenda hunvarblittroligere.Hunharaldrisetthamfør.»
Willkikketpådendødemannen.Altrimte,mensamtidigvardetmyesomikkestemte.«Hvordankomhan seghit?»
«Anerikke.HankanhatattbussenoggåttfraPeachtreeStreet.»
PeachtreeStreetvarenavdemesttrafikkertegatene iAtlanta,oglåmindreenntiminutterunna.Busserog toggikkfremogtilbakeoverogunderbakken,ogbrakte tusenvisavmenneskertilkontorbygningerogbutikker langsgaten.Willhaddehørtomkriminellesomhadde gjortdummeretingennåplanleggeetbrutaltdrapetter bussruten,menforklaringenkjentesikkeriktig.Dette varAtlanta.Baredeveldigfattigeellerøkologiskeeksentrikerebrukteoffentligtransport.Mannensomlåpå gulvet,varenvelstelt,hvitungdomsomhaddepåsegdet somsåuttilåværeendongeribuksetil300dollar,oget
parNikejoggeskotil200dollar.Hanhaddeentenenbil, ellersåboddehaninabolaget.
«Viharenpatruljebilutesomseretterenbilsomikke hørerhjemmeher,»saLeo.
«Vardudenførsteetterforskerenpååstedet?»
DetgikknoensekunderførLeosvarte,foratWill skullefåmedsegathangjordedetforåværegrei.«Ja, detvarjeg,»svartehantilslutt.«Nødtelefonenfikkmeldingenrundt12.30.Jegvarakkuratferdigmedlunsjen pådetsmørbrødstedetpåFourteenth.Jegkomhittre sekunderførpatruljebilen.Vigjennomsøktehusetforå væresikrepåatdetikkevarnoenher,ogsåbajegalle omåkommesegtilhelveteut.»
FourteenthStreetlåmindreennfemminutterskjøreturunna.Detvarflaksatdenførstepolitibetjentensom komtilhuset,varenetterforskersomkunnesikreåstedet.«Varduogsådenførstesomsnakketmedmoren?»
«Hunvarheltuteavseg.Hunskalvpåhendeneog fikkikkefremetord.Dettoktiminutterførhunklarte åroesegnedogkunnesnakke.»
«Sådusynesdettevirkerinnlysende?Totenåringer krangler,ogsåkommermorenhjemogfårensluttpå det?»
«Erdet det HoytBentleysendtedegforåundersøke?»
Willlotsomomhanikkehørtespørsmålet.«Detteer enfølsomsak,Leo.Bentleyspillergolfmedguvernøren. Hansitteristyretihalvpartenavveldedighetsorganisasjoneneibyen.Villeduikkeblittmeroverrasketomvi ikke varher?»
Leotrakkhalvtpåskuldrene.Kanskjedetvarnoe vedåstedetsombekymrethamogså,forhanfortsatteå snakke.«Morenharvergesår.Dusersporetterhåndgemenget–tingerknust,ogdetersøkkiveggene.Den
dødeguttenharogsånoeavdetsamme,inkludertbitemerkerpåfingrenedamorenforsøkteåfåhendenehans vekk.Oghanhaddesegmedjentaiannenetasje.Undertøyeterdrattned,behåenertrukketopp.Deterblod overalt.»
«Oppstodethåndgemengiannenetasje?»
«Litt,menikkesomhernede.»Hanblestilleinoen sekunder.«Vildusehenne?»spurtehan.
Willsatteprispåtilbudet,menAmandahaddegjort detheltklartathunikkevilleathanskulleinvolvereseg isakenmedmindredetsåuttilådreiesegomenleiemorder.Hvishanlamerketilnoe,uansetthvorubetydeligdetmåttevirke,kunnedettenkesathanmåtteavlegge vitneprovomdetunderrettssaken.
Menhunkunneikketahamforåværenysgjerrig. «Hvordanblejentadrept?»
«Detervanskeligåsi.»
Willkikketbakham,motdenåpneinngangsdøren. Luftkondisjoneringsanleggetihusetstopåfulltforå holdetrittmedhetensomkominn.«Hardutattfotografieravaltherinne?»
«Bådeoppognede,»svarteLeo.«Viskaltafingeravtrykkogaltdetandreetteratlikeneerfjernet. Ogdeterdajeglukkerdørenher,sidenduvirkerså ivrig.Jegprøveråholdeturismenpåetminimum.En saksomdenneviltiltrekkesegnoenmektigepersoner.»
Willtenkteatdetvaråtasvakti.Ingenhaddemeldt omenfremmedbilinabolaget.MedmindreLeosteori omoffentligtransportmiddelstemte,boddeguttensannsynligvisiAnsleyPark.Fratidligereerfaringertenkte Willatdetvarstoremuligheterforathankomfraen familieavadvokater.Leomåttegjørealtheltetterregle-
mentet,ellersvillehanblispistlevendeisammesekund somhaninntokvitneboksen.
«Hvordandødehun?»Willformulertespørsmåletfra istedlittannerledes.
«Deteretjævlagriseri–ansiktethennesserutsomen råhamburger,ogdeterblodoveralt.Jegeroverrasket overatmorenkjentehenneigjen.»Leobletausinoen sekunder,ogforstoatWillønsketetmerkonkretsvar.
«Jeggjetterpåathanslohenneførhanknivstakkhenne tildøde.»
Willsåpådendødemannenpågulvetigjen.Håndflatenevardekketavstørknetblod,ogdetvarikkedet manventethvisnoenhaddeslåttgjentattegangermed knyttetneve.Ellerensomhaddeholdtienkniv.Knærne pådongeribuksensåmørkeut,somomhanhaddeknelt inoevått.T-skjortenvartrukketopptilribbena,oget blåmerkegikknedtilbukselinningen.
«Blemorenskadet?»spurteWill.
«Hunharkloremerkerpåbaksidenavarmeneoghendene,somjegnevnteisted.Hunharetganskedyptkutti håndflatenetteretglasskårpågulvet.»Leofortsatteved åramseopp.«Mangeblåmerker,kløyvetleppe,littblod iøret.Kanskjebristiankelen.Jegtroddedenvarbrukket,menhunkanbevegeden.»Hangnedsegovermunnenogønsketsannsynligvisathanhaddeensigarettder. «Jegringteetterenambulanse,menhunsaathunikke villedraførdatterenvarfjernet.»
«Bruktehundetordet?’Fjernet’?»
Leobannetlavtdahantokfremennotisbokmedspiralrygg.Hanbladdeopppådenangjeldendesidenog vistedentilWill.
Willrynketpannendahansådetuleseligeskribleriet. «Hardutattfingeravtrykkavenkylling?»
Leolestehøyt.«’Jeglarikkedatterenminbliværende her.JegdrarikkeherfraførEmmagjørdet.’»
Willmerketsegnavnet,ogjentabegynteåblienpersonistedetforbareetanonymtoffer.Hunhaddevært babyengangitiden.Foreldrenehaddeholdthenne, beskyttethenneoggitthenneetnavn.Ognåhaddede mistethenne.
«Hvasiermoren?»
Leolukketnotisboken.«Barerenefakta.Jegskal veddemyepåathunvaradvokatførhunblesmeltpå tjukkenoggaoppkarrierenfordetgodeliv.»
«Hvorfordet?»
«Hunerforsiktigmeddethunsier,oghvordanhun sierdet.Determye’Jegfølte’og’Jegvarreddfor’.»
Willnikket.Hvisdupåberoptedegåhadreptnoeni selvforsvar,måtteduhaenklaroppfatningavatdustoi fareforåblidreptdadubleangrepet.Campanolaåpenbartopptildet,menWillvissteikkeomdetvarfordi hunvarsmart,ellerfordihunfortaltesannheten.Hanså nedpådendødemannenigjen–deblodigehåndflatene ogdenblodigeT-skjorten.Dethaddeskjeddmerherenn detmansåvedførsteøyekast.
LeolahåndenpåskulderentilWill.«Jegmåadvare degom–»
Hanstansetdaskyvedørengikkopp.Amandastoved sidenavenkvinne.BakdemsåWillenkvinnesomsatt iendypsofa.Hunvarkleddienhvittennisdraktog haddelagtdenskadetefotenpåetstuebord.Tennisskoen stopågulvetvedsidenavhenne.
«SpesialagentTrent,»saAmandaoglukketdørenbak seg.«DetteerkriminalbetjentFaithMitchell.»Amanda målteLeomedblikketfratopptiltå,somomhanvar etstykkebedervetfisk,førhunsnuddesegmotkvin-
nen.«SpesialagentTrentstårtilrådighet.GBItilbyrall denhjelpdereønsker.»Hunhevetdeteneøyebrynet motWill,somtegnpåatdetmotsattevartilfellet.Også –kanskjefordihuntroddehanvardum–lahuntil:«Jeg trengerdegpåkontoretomentime.»
DetfaktumatWillhaddeforutsettdette,gjordeham ikkemerforberedt.BilenhansstoparkertvedTinghuset. Donnellykomtilåbliværendepååstedethelttildeble ferdige,ogallepolitikonstablenesomstoutenfor,ville likeåfåWillTrentaleneibaksetetpåenpatruljebil.
«AgentTrent?»FaithMitchellvirketirritert,noesom fikkWilltilåtroathunhaddesagtnoehanikkehørte. «Unnskyld?»sahan.
«Ja,særlig,»mumlethun.Willbareblunketoglurte påhvahanhaddegåttglippav.
DetvirketikkesomomLeosyntesdetvarnoeunormaltvedsamtalen.«Samorennoe?»spurtehanMitchell.
«Datterenharenbestevenninne.»IlikhetmedLeo haddeFaithMitchellennotisbokmedspiralrygg.Hun bladdetilhunkomfremtilnavnet.«KaylaAlexander. Morensieratvisannsynligvisfinnerhennepåskolen. WestfieldAcademy.»
Willkjenteigjennavnetpådendyre,privatevideregåendeskolensomlåiutkantenavAtlanta.«Hvorfor varikkeEmmapåskolen?»
FaithhenvendtesegtilLeo,selvomdetvarWillsom stiltespørsmålet.«Detharværtnoeskulkingdensiste tiden.»
Willvaringenekspert,menhankunneikkeseforseg atentenåringsjenteskulketskolenutenåfåmedseg bestevenninnen.Medmindrehunskullemøteenkjæreste.Hankikketmottrappenigjenogskulleønskehan
kunnegåoppogsepååstedet.«Hvorforvarikkemoren hjemmeidag?»
«Huneriklubbensinhveruke.Hunkommervanligvisikkehjemførklokken15.»
«Såhvisnoenholdtøyemedhuset,visstedeatEmma varalene.»
«Jegtrengerlittluft,»saFaithtilLeo.Hungikkut ogbleståendepåverandaenmedhendeneisiden.Hun varung,troligibegynnelsenav30-årene,middelshøy ogpenpådenmåtentynne,blondekvinnerskullevære pene–mendetvarnoesomgjordeathunikkevartiltrekkende.Kanskjedetvarmåtenhunskultepå,eller glimtetavintensthatiøynenehennes.
Leomumletfremenunnskyldning.«Beklager.Jegforsøkteåsifraat–»
Pådenandresidenavgangengikkskyvedørenopp igjen.AbigailCampanostoidøråpningenmeddetene benethevetsåhunikkeskulleleggevektenpådenskadeteankelen.ImotsetningtilmedFaithvardetnoeinntagendeveddetblondehåretogdenperfekte,melkehvite huden.Selvomhunvarhovenrundtøyneneetteråha grått,ogleppenfremdelesbløddeetterkuttet,varhun vakker.
«Ms.Campano,»begynteWill. «Abigail,»sahunmykt.«ErduagentenfraGBI?»
«Ja.Jegkondolerer.»
Hunsåforvirretpåham,sannsynligvisfordihunennå ikkehaddeforståttatdatterenvardød.
«Kandufortellemeglittomdatterendin?»Hunstirretfortsatttomtpåham.
«DufortaltekriminalbetjentDonnellyathunskulket skolendensistetiden,»forsøkteWill. Hunnikketlangsomt.«Hunklarteåpenbartå–»
Stemmendødehendahunsåpådendødemannenpå gulvet.«Kaylafikkhennetilåbegynneåskulkeifjor. Hunharaldrigjortnoesåntfør.Hunharalltidværtsnill ogprøvdågjøredetrette.»
«Vardetandreproblemer?»
«Detvirketsåbetydningsløst.»Leppenskalvdahun forsøkteåholdetilbakefølelsene.«Hunbegynteåsvare stygtoggjøretingpåegenhånd.Hunforsøktevelåløsriveseg,menvivillefremdelesathunskulleværeden lilledatterenvår.»
«HaddeEmmanoenandrevennerennKayla?Enkjæreste?»
Abigailristetpåhodetoglaarmenerundtlivet.«Hun varsåsjenert.Hunhaddeikkelettforåfåvenner.Jeg forstårikkehvordandettekanhaskjedd.»
«HarKaylaenbror?»
«Nei,hunerenebarn.»Stemmenhennesblegrøtet. «SomEmma.»
«Kandulageenlisteoverandreungdommerhunvar sammenmed?»
«Devarbarebekjente.Emmavalgtealltiduténpersonsom–»Stemmenhennesdødehenigjen.«Hun haddeegentligingenandreennKayla.»Detvaritonefallethennes,somvarsåbestemtnårdetgjaldtdatterens ensomhetheriverden,atWillføltetristhetenhennes. HanhåpetogsåinderligatLeohaddetenktåsnakke meddenneKayla.Hvishunhaddesåstorinnflytelsepå livettilEmmaCampanosommorenantydet,visstehun sannsynligvismeromhvasomhaddeforegåttidag,enn noenannen.
«Finnesdetnoensombærernagtildegellermannen din?»
Hunristetpåhodetigjen.Hunvarsomhypnoti-
sertvedsynetavdendødemannensomlåigangen. «Altskjeddesåraskt.Jegforsøkeråtenkeoverhvajeg gjorde…hvajegkunneha–»
«Jegvetatduerblittspurtomdettefør,menerdusikkerpåatduikkekjennerigjenmannen?»
Abigaillukketøynene,menhanforestiltesegathun fremdelessådatterensdrapsmann.«Ja,»svartehuntil slutt.«Hanerheltfremmedformeg.»
Dehørteplutseligenmannsomropteforanhuset. «Komderetilhelvetevekk!»
Willhørtestøyutenfor,ogpolitikonstableneroptetil enellerannenathanskullestanse.PaulCampanokom løpendeopptrappensomomhanskullehadjeveleni hælene.HandyttetvekkFaithMitchellogkombrasende innihuset.Enkonstabelfikktakihennedahunsnublet bakover,farlignærkantenpåverandaen.Ingenavdem såsærligfornøydeut,menLeobareviftetmedhånden somtegnpåatdeikkeskullegjørenoe.
Paulstoigangenmedneveneknyttet.Willlurtepåom detvarnoegenetisk–ommanentenvardentypenpersonsomknyttetneveneellerlotvære.
«Paul…»hvisketAbigailogløpborttilham.
Paulfortsatteåholdehendeneknyttet,selvdahanla armenrundtsinkone.
Faithvarfremdelessint.Stemmenvarkort.«Mr. Campano,jegerkriminalbetjentMitchellvedAtlantapolitiet.DetteerkriminalbetjentDonnelly.»
Paulvarikkeinteressertipresentasjoner.Hankikket pådendødemannenoverskulderentilAbigail.«Erdet denjævelensomhargjortdette?»Stemmenhansbletil enknurring.«Hvemerhan?Oghvagjørhanihuset mitt?»
FaithogLeoutveksletetblikksomWillikkevilleha
setthvisdetikkevarforathanholdtøyemeddem.De varmakkereoghaddesinegenkode,ogdetsåutsom omFaithtrakkdetkortestestråetdennegangen.
«Laossgåutpåverandaenogsnakkeomdette,Mr. Campano,»sahun.
«Hvemihelveteerdu?»PaulstirretpåWillmedde små,stikkendeøynenesomnestenbleborteidetkjøttfulleansiktet.
Willburdeikkehablittoverrasketoverspørsmålet ellermåtendetblestiltpå.SistgangPaulCampano haddesnakkettilhampådenmåten,varWilltiår,ogde boddebeggepåetbarnehjemiAtlanta.Myehaddeforandretsegsidendengang.Willvarblitthøyere,oghåret hansvarblittmørkere.Detenestesomvarforandretved Paul,varathanvarblitttykkereogmuligensmerondskapsfull.«Mr.Campano,detteeragentTrentfraGBI,» saLeo.
WillforsøkteågodsnakkelittmedPaul,foråfåham tilåføleathankunneværetilhjelp.«Vetduomdatterendinhaddenoenfiender?»spurtehan.
«Emma?»sahanogstirretpåWill.«Naturligvisikke. Hunvarbare17år.»
«Hvameddeg?»
«Nei,»glefsethan.«Ingensomvillegjørenoe–»Han ristetpåhodet,uteavstandtilåfullføresetningen.Han såpådendødedrapsmannenigjen.«Hvemerdendrittsekken?HvakanEmmahagjortmotham?»
«Altdukangiossavinformasjon,vilværetilhjelp. Kanskjeduogdinkonekunne–»
«Hunerderoppefremdeles,ikkesant?»avbrøtPaul ogkikketoppmottrappen.«Ungenminerderoppe.»
Ingensvarteham,menLeotoknoenskrittmottrappenforåhindrehamiågåopp.