Renhet
JonathanFranzen Renhet
OversattavMonicaCarlsen
JonathanFranzen Originalenstittel: Purity
OversattavMonicaCarlsen
Copyright©byJonathanFranzen Allrightsreserved.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2015
ISBN978-82-02-42327-8
1.utgave,1.opplag2015
Omslagsdesign:RodrigoCorral Omslagsfoto:BonDuke
Sats:Type-itAS,Trondheim
Trykkoginnbinding:BookwellAB,Finland2015
Satti10,2/14,1pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,6
SitatenefraWilliamShakespeare: Hamlet erhentetfraAndréBjerkesoversettelseutgittpå Aschehougsforlagi1997.SitatetfraWilliamShakespeare: DelystigekoneriWindsor erhentet fraPerBronkensoversettelseutgittpåAschehougsforlagi1996.SitatetfraJohannWolfgang vonGoethe: Faust:entragedie erhentetfraAndréBjerkesoversettelseutgittpåAschehougs forlagi1999.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Utensærskilt avtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatt idenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,ogkan straffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
ForfatterenståritakknemlighetsgjeldtilAnneRubesameogKathy Chetkovich,ogtilThomasBrussig,FayeCrosby,RuthAlipazCuqui, HecoDavis,LizDay,RickEgger,SteveEngelberg,BillFinnegan,Eric Franzen,WielandFreund,JonathanGalassi,BennettHennessey,Alan Jones,DannyKaplan,DavidMeans,GabrielPackard,EricSchlosser, LorinSteinogNellZinkfordereshjelpmeddenneboken.
TilElisabethRobinson
…DiestetsdasBösewillundstetsdasGuteschafft
PurityiOakland
mandag
«pus,detersågodtåhørestemmendin,»sajentasmori telefonen.«Kroppensvikterigjen.Iblantfølesdetsomom livetbareerenlangkampmotkroppenssvik.»
Å«Harikkealledetsånn?»spurtejenta,Pip.Hunhaddebegyntå ringemorenmidtilunsjpausenhosRenewableSolutions.Detgahenne etvelkommentavbrekkfratankenpåathunikkepassetijobben,at hunhaddeenjobbsomumuligkunnepassefornoenellerathunvar ensomikkepassetinoenjobb,førhunettertjueminuttermedhånden påhjertetkunnesiathunmåttetilbaketilarbeidet.
«Detvenstreøyelokkethenger,»forklartemoren.«Detersomom detblirtyngetnedavetlodd,etørlitefiskesøkkeellernoesånt.»
«Akkuratnå?»
«Detkommeroggår.Jeglurerpåomdetkanværefacialisparese.»
«Hvanåennfacialispareseer,erjegsikkerpåatduikkehar det.»
«Hvordankanduværesåsikkerpådet,pus,hvisduikkeengangvet hvadeter?»
«Tja–kanskjefordiduikkehaddeGraves’sykdom?Hypertyreose? Melanom?»
IkkeatPiphaddegledeavågjørenarravmoren.Menforholdet deresvarpregetav moralskrisiko,ennyttigformuleringhunhadde lærtdahunstuderteøkonomi.Hunvarsomenbanksomimorens økonomivarforstortilågåoverende,enansattforuunnværligtil åblisparketforuakseptabeloppførsel.Enkelteavvennenehennesi Oaklandhaddeogsåvanskeligeforeldre,mendekunnefortsattprate meddemtildagligutenatdetblealtforsært,forselvdevanskeligste
avdisseforeldrenehaddeflereressurserennbaredetenebarnet.Men Pipvaraltmorenhadde.
«Nåvel,jegtrorikkejegkangåpåjobbenidag,»samoren.«Min innsatserdetenestesomgjørjobbenlevelig,menjegkanikkeytenoen innsatssålengeøyelokkettyngesnedavetusynlig fiskesøkke.»
«Mamma,dukanikkemeldedegsyknåigjen.Deterikkejuli engang.Tenkomduvirkeligfårinfluensaellernoe?»
«Ogimellomtidenspøralleseghvorfordennegamledamenmed halveansiktetsigendenedmotskulderenputterkolonialvarenederesi poser.Duanerikkehvordanjegmisunnerdegdenkontorbåsen.Usynlighetenveddet.»
«Laossikkeromantiserebåsen,»saPip.
«Deterdetverstemedkroppen.Dener såsynlig,såsynlig.»
MorentilPipvarkroniskdeprimert,menhunvarikkegal.Hun haddeklartåholdepåjobbenmedåpakkekundenesvareriposeri denøkologiskematvarekjedenNewLeafCommunityMarketsbutikk iFeltoniovertiår,ogsåfortPipoppgasinegenmåteåtenkepåog innordnetsegmorens,skjøntehunutmerketgodthvahunmente.Den enestepyntenpådegråskilleveggeneibåsenhennesvaretstøtfangerklistremerkemedteksten:KRIGENMOTMILJØETGÅRIDET MINSTEBRA.Båsenetilkollegenehennesvardekketavfotografier ogutklipp,menselvskjøntePipatusynlighetkunneværeforlokkende. Dessutenregnethunmedåfåsparkeniløpetavdenærmestemånedene,såhvorforfinnesegtilrette?
«Hardutenktpåhvordanduvilikke-feireikke-fødselsdagendin?» spurtehunmoren.
«Foråværeærligkunnejegtenkemegåliggeisengenheledagen meddynentrukketgodtoverhodet.Jegtrengeringenikke-fødselsdag foråbliminnetomatjegblireldre.Detklarerøyelokkenemineutmerketgodtsomdeter.»
«Hvasierdutilatjegbakerenkakeogkommerpåbesøk,såkanvi koseossmedden.Duhøresmerdeprimertutennvanlig.»
«Jegerikkedeprimertnårjegersammenmeddeg.»
«Ha,syndjegikkefinnesipilleform.Kanduspiseenkakesominneholderstevia?»
«Å,jegvetikke.Steviagjørnoerartmedkjemienimunnenmin. Ingentingkanluresmaksløkene,deternåminerfaring.»
«Sukkerharogsåenettersmak,»saPip,selvomhunvissteatdetvar håpløståargumentere.
«Sukkerharen syrlig ettersmak,somsmaksløkeneikkeharnoen problemermedfordideerkonstruertforåvarsleomsyrlighetutenå stusseoverdet.Smaksløkeneslipperåbrukefemtimerpååregistrere fremmedartethet!Somvardetsomskjeddemedmegdenenegangen jegdrakknoesominneholdtstevia.»
«Menjegsieratsyrlighetenhengerigjen.»
«Deternoeveldiggaltnårsmaksløkenefortsattrapporterersyrlighetfemtimeretteratmanhardrukketnoesomertilsattsøtstoff.Vet duathvisdurøykercrystalmethbareéngang,endreskjemienihjernenheltogforalltid?Sånnsynesjegsteviasmaker.»
«Jegsitterikkeherogdamperpåenmethpipe,hvisdeterdetduprøveråsi.»
«Jegsieratjegikketrengernoenkake.»
«Joda,jegskalprøveåfinneenannenkakejegkanbake.Beklager atjegforesloensortsom forgifter deg.»
«Jegsaikkeatdetvargift.Deterbaredetatsteviagjørnoe rart–»
«Medkjemienimunnendin,ja.»
«Pus,jegskalspisekakendutarmeddeg,uansetthvilkensortdet er,raffinertsukkertarikkelivetavmeg,detvarikkemeningenågjøre degopprørt.Å,skattenmin.»
Ingentelefonsamtalevarkomplettførdehaddesårethverandre. Problemet–denviktigstegrunnentilathuntilsynelatendeikkeklarte ågjørenoentingpåeneffektivmåte–varetterPipsmeningathun varsågladimoren.Føltemedhenne,ledmedhenne,blegladnårhun hørtestemmenhennes,følteenurovekkendeikke-seksuelldragning motkroppenhennes,uroetsegtilogmedforkjemienimunnenhennes;ønskethenneetbedreliv;kunneikkefordraåopprørehenne;synteshunvarsnill.Dettevardenmassivegranittblokkenisentrumavlivet hennes,kildentilallharmenogsarkasmenhunrettetikkebaremot moren,menidetsisteogsåmotmindreegnedemålpåenstadigmer
selvmotsigendemåte.NårPipblesint,vardetegentligikkepåmoren, menpågranittblokken.
Hunhaddeværtåtteellerniårgammeldahunkompåtankenå spørreomhvorforbarehennesfødselsdagblefeiretidetlillehuseti redwoodskogenutenforFelton.Morenhaddesvartathunikkehadde noenfødselsdag;denenestesombetyddenoeforhenne,varPips.Men Piphaddemastpåhennetilhungikkmedpååfeiresommersolverv medenkakeogkalledetikke-fødselsdag.Dethaddeisinturførttil spørsmåletomhvorgammelmorenvar,noehunnektetårøpe,ogdet enestehunsa,medetsmilverdigensomfremsetteretkoan,var:«Jeg ergammelnoktilåværemorendin.»
«Ja,menhvorgammelerdu egentlig ?»
«Sepåhendenemine,»haddemorensagt.«Hvisduøverdeg,kan dulæreåavsløreenkvinnesalderpåhendenehennes.»
Også–forførstegang–haddePipvirkeligsettpåmorenshender. Hudenpåhåndbakenevarikkemykogrosasomhennesegenhud. Detvarsomomknokleneogårenetrengtesegopptiloverflaten;som omhudenvarvannsomtrakksegtilbakeogblottlaformerpåbunnenavenhavn.Hårethennesvarriktignoktyktogveldiglangt,men detvarnoentørre,gråhårstråinnimellom,oghudennederstpåhalsen varsomenferskendagenetteratdenvarperfektmoden.Dennatten låPipvåkenisengenogvarreddforatmorensnartskulledø.Detvar hennesførsteforvarselomgranittblokken.
Medtidenhaddehunfåttetbrennendeønskeomatmorenhadde hattenmannilivetsitt,elleregentligbareetannetmenneske,uansettkjønn,somkunnehaelskethenne.Muligekandidaterhaddei årenesløpværtblantandrenabokona,Linda,somogsåvaralenemorogsomogsåstudertesanskrit,slakterenhosNewLeaf,Ernie, somogsåvarveganer,barnelegen,VanessaTong,hvisstormforelskelse iPipsmorhaddegittsegutslagietforsøkpååfåhenneinteresserti fugletitting,samtaltmuligmannenSonny,medeneboerskjegget,som benyttetselvdenminstelillereparasjonsjobbsomenanledningtilå diskuterelevesettettildegamlepuebloindianerne.AlledissegodhjertedeSanLorenzoValley-typenehaddeimorentilPipfåttetglimtav detPipselv,tidligitenårene,haddesettogværtstoltav:enslagsude-
finerbarstorhet.Detvarikkenødvendigåskriveforåværedikter,det varikkenødvendigåskapetingforåværekunstner.Morensåndelige innsatsvarenformforkunstisegselv–enusynlighetenskunst.Det haddealdriværtentvidetlillehusetderes,ogingendatamaskinfør Pipfyltetolv;morensviktigstenyhetskildevarSantaCruzSentinel, somhunlesteforåunnesegdenlille,dagligegledenålasegforferde oververden.DetvariogforsegikkeuvanligitheValley.ProblemetvaratmorentilPiputstrålteenbeskjedentropåsinegenstorhet,ellerihvertfalloppførtesegsomomhunisintidhaddeværtnoe stort,engangienpre-Pip-fortidsomhunkategorisknektetåsnakke om.HunvarmersønderknustennfornærmetoveratnabokonaLinda sammenlignetsønnen,Damian,somfangetfroskerogpustetgjennom halvåpenmunn,medhennesegeneneståendeogfullkomnePip.Hun innbiltesegatslakterenvillefåvarig,psykiskménhvishunsatilham athunsyntesdetluktetkjøttavham,selvetterathanhaddedusjet, hungjordelivetsurtforsegselvvedåvrisegunnaVanessaTongsinvitasjoner,istedetforbareåinnrømmeathunvarreddfugler,oghver gangSonnysdigrepickuptrilletinnioppkjørselenderes,fikkhunPip tilååpneforhammenshunselvflyktetutiredwoodskogengjennom bakdøren.Pipvargrunnentilathunkunneunnesegdenluksusen detvaråværesåutroligkresen.Dethaddehungjortklinkendeklart gangpågang:Pipvardenenestesomvarbranok,deneneste hun var gladi.
AltdetteblenaturligvisenkildetilvoldsomforlegenhetdaPipkom ipuberteten.Oginnendentidvarhunaltforopptattmedåhateog straffemorentilåforståhvordanmorensmanglendevirkelighetssans skullekommetilåskadehennesegnefremtidsutsikter.Detvaringen somkunnefortellehenneatdersomhunvillegjørenoemeningsfylt medlivetsitt,varkanskjeikkedenbesteløsningenågåutavcollegemed130000dollaristudiegjeld.Detvaringensomhaddeadvart henneomatbeløpethunburdeværeoppmerksompådahunvartil intervjuhosIgor,lederenforforbrukerkontakthosRenewableSolutions,ikkevarde«trettiellerførtitusendollarene»iprovisjonhan forespeilethenneallerededetførsteåret,mende21000dollarenehan tilbødhenneigrunnlønn,elleratenselgersomvarsåovertalendesom
Igorkanskjevarflinktilåselgedrittjobbertilgodtroendeenogtjueåringerogså.
«Aproposhelgen,»saPipoggjordestemmenfast,«måjegadvare degomatjegvilsnakkemeddegomnoeduikkelikeråsnakkeom.»
Morenlo,enliten,sjarmerendelattersomskulleilludereforsvarsløshet.«Deterbareéntingjegikkelikeråsnakkemeddegom.»
«Nettopp,ogdeterakkuratdetjegvilsnakkeom.Duerherved advart.»
Morensvarteikkenoepådette.TåkenmåttehalettetiFeltonnå, tåkenmorensyntesdetvarliketriståseforsvinnehverenestedag, fordidenavdekketenstrålendeverdenhunikkehaddenoeønskeom åværeendelav.Hunhengasegbesttilsininnsatsimorgenenstrygge gråhet.Nåtittetsikkertsolenfremmedstrålerfargetgrønneoggylne etteråhablittfiltrertmellomdeørsmåbarnålenepåredwoodtrærne, menssommervarmensmøgseggjennomnettingvinduenepåverandaen,somgjordetjenestesometutvendigsoveromogoversengenPip haddelagtbeslagpådahunsomtenåringhaddehattsåstortbehov forprivatliv,slikatmorenhaddeværthenvisttilenfeltsengistuen, helttilPipbegyntepåcollegeogmorenhaddetattverandaentilbake. Hunsattsikkertisengenoghengasegtilsinåndeligeinnsatsakkurat nå.Isåfallkomhunikketilåsinoemerførhunblesnakkettil;bare puste.
«Deterikkepersonlig,»saPip.«Jegskalingensteder,menjegtrengerpenger,ogduharingen,jegharingen,ogdeterbareetttenkelig stedjegkanfådemfra.Deterbareettmenneskesom,selvomdeter rentteoretisk, skylder megnoe.Derforskalvisnakkeomdet.»
«Pus,»samorenbedrøvet,«duvetatjegikkekommertilågjøredet. Deterleitatdutrengerpenger,mendettehandlerikkeomhvajegliker ellerikkeliker.Dethandleromhvajegkanellerikkekan.Ogjegkan ikke,såvifårfinneenannenløsningpåproblemetditt.»
Piprynketbrynene.Hunfikkmedjevnemellomrombehovforå sliteogdraidenmentaletvangstrøyenomstendighetenehaddepåført hennetoårtidligere,foråseomermenekunnehablittlittmerelastiske.Menhvergangoppdagethunatdenvarakkuratliketrangsom før.Fortsatt130000dollarigjeld,fortsattmorensenestetrøst.Detvar
direktepåfallendehvorfullstendigogøyeblikkelighunvarblittfanget idetfrihetenhunhaddenyttidefireårenepåcollegetokslutt;hvishun haddehattrådtildet,villehunblittdeprimert.
«Du,jegmåleggepånå,»sahuninnitelefonrøret.«Ogdumågjøre degklartilågåpåjobben.Problemetmedøyneneskyldessikkertbare atduikkefårnoksøvn.Detskjeriblantmedmegnårjegikkefår sove.»
«Sierdudet?»samorenivrig.«Plagesduavdetogså?»
TiltrossforatPipvissteatsamtalenvilletrekkeut,muligensføre tilenlengrediskusjonomgenetiskarveligesykdommerogutvilsomt kreveendelskrøningfrahennesside,komhunfremtilatdetvillevære bedreformorenåengstesegforsøvnløshetennforfacialisparese,om ikkeannetsåfordi,noePipforgjeveshaddepåpektiflereår,detfaktiskfanteslegemidlermotsøvnløshet.ResultatetvaratdaIgorstakk hodetinniPipsbåsåttepåhalvto,snakkethunfortsattitelefonen.
«Leifordet,mamma,menjegernødttilåløpe,hadet,»sahunog lapå.
Igorstirretpåhenne.Enblondrusser,etskjeggsomskapttilåstryke håndenover,uforskammetpen.Pipkunneikketenkesegnoenannen grunntilathanikkehaddegitthennesparkenennathankunnetenke segåknullehenne,oglikevelvarhunsikkerpå,hvisdetnoengang skulleblinoeav,athunvillebliydmyketpånullkommaniks,forikke baretokhansegfantastiskbraut,hanhaddeogsåenfantastiskbra lønn,menshunbarevarenjentemedproblemer.Noehunvarsikker påathanogsåvarklarover.
«Beklager,»sahuntilham.«Beklageratjegtoksjuminutterfor langlunsjpause.Morenminerikkeheltiform.»Huntenktesegom. «Nei,strykdet,jegbeklagerikke.Hvaersjansenforatjegfårenpositivresponsiløpetavsjuminutter?»
«Såjegkritiskut?»spurteIgorogblunketoverdrevent.
«Tja,hvorforstikkerduhodetinn?Hvorforstirrerdupåmeg?»
«Jeglurtepåomdukunnetenkedegåspilleenrundetjuespørsmål.»
«Jegtrorikkedet.»
«Duprøverågjettehvajegønskeravdeg,ogjegbegrensersvarene
minetiletharmløstjaellernei.Ladetfremgåavprotokollen:bareja, barenei.»
«Vilduatjegskalsaksøkedegforseksuelltrakassering?»
Igorlo,strålendefornøydmedsegselv.«Deteretnei!Nåhardunittenspørsmåligjen.»
«Jegtullerikkeomdetsøksmålet.Jegharenvennsomstudererjus, oghansieratdeternokatduskaperenatmosfære.»
«Deterikkeetspørsmål.»
«Hvordankanjegforklaredeghvorumorsomtjegsynesdetteer?»
«Bareja-og-nei-spørsmål,takk.»
«Herregud.Forsvinn.»
«Vilduhellersnakkeommaiprestasjonenedine?»
«Forsvinn!Jeghivermegpåtelefonennå.»
DaIgorvargått,hentethunfremringelistensinpåskjermen,gløttet pådenmedavsmakogminimertedenigjen.IfireavdetjuetomånedenehunhaddeværtansattiRenewableSolutions,haddehunklartå kommenestsist,ogikkesist,påtavlenderhennesogkollegeneskontaktpoengbleregistrert.Kanskjeikkehelttilfeldig,for,grovtregnet, varfireavtjuetogangerdenhyppighetenhunsåensomvarpenispeiletogikkeensom,hvisdethaddeværtenannenennhenne,kunneblitt betraktetsompen,men,fordidetvarhenne,ikkevardet.Ingentvilom athunhaddearvetnoenavmorenskroppskomplekser,menhunkunne idetminsteslåibordetmedhåndfastebevispåsinerfaringmedgutter.Mangeblegansketiltrukketavhenne,fåendtemedikkeåtenkeat dethaddeværtenfeiltagelse.Igorhaddeprøvdåfinneutavdetitoår nå.Hangranskethennealltidslikhungransketsegselvispeilet:«Hun haddeværtpenigår,menlikevel…»
Fraetellerannetsted,college,haddePipfåttideen–hjernenhennesvarsomenballongmedstatiskplastfoliesomtiltrakksegvilkårlige ideeridetdefløyforbi–omattoppenavverdensvanthetvaråtilbringe søndagsmorgenenemedålesepapirutgavenavsøndagsavisentilNew YorkTimespåkafé.Dettevarblitthennesukentligeritual,oguavhengigavhvorhunhaddeideenfra,varsøndagsmorgenenevirkeligdet tidspunktetdahunføltesegmestverdensvant.Uansetthvorsenthun haddeværtpåbyenkveldenfør,kjøptehunTimesklokkenåttepresis, 20
tokdenmedsegtilPeet’sCoffee,bestilteensconesogendobbelcappuccino,slosegnedvedstambordetsittihjørnetogklarteåglemme segselvietpartimer.
VinterenførhaddehunpåPeet’slagtmerketilenpen,tynnguttsom haddedetsammesøndagsritualet.Detgikkikkemerennetparuker førhun,istedetforålesenyhetene,lurtepåhvordanhansynteshun toksegutmenshunlesteogomhunskulleheveblikketogtahamiå stirre,ogdetomsidergikkoppforhenneathunentenmåttefinneseg ennykaféellersnakketilham.Nesteganghunfangetblikkethans,la hunhodetoppfordrendepåskakke,ogdetføltessådumtogtilgjortat hunblesjokkertdahunsåhvormomentantdetvirket.Guttenkomrett bortogforeslodjervtat,ettersomdevarderpåsammetidhveruke, kunnededeleenavisogspareettre.
«Hvaomvibeggevilhadensammeseksjonen?»saPipmedenviss fiendtlighet.
«Duvarherførmeg,»sagutten,«sådukunnefåvelgeførst.»Han gikkovertilåklageoveratforeldrenehans,iCollegeStation,Texas, haddedenforferdeligeuvanenåkjøpetoeksemplareravsøndagsutgavenavTimesforåslippeåkrangleomhvemsomskullelesehva.
Somenhundsombarekjennernavnetsittogfemenkleordpåmenneskespråket,hørtePipbareatguttenkomfraenvanligfamiliemed toforeldresomvassetipenger.«Mendetteerdenenestestundenjeg harformegselvheleuken,»sahun.
«Beklager,»saguttenogtrakksegunna.«Detsåbareutsomdu haddenoepåhjertet.»
Pipskjønteikkehvordanhunskulleunngååvirkefiendtligstemtmot jevnaldrendeguttersomvarinteressertihenne.Noeavgrunnenvarat detenestemennesketiheleverdenhunstoltepå,varmoren.Averfaringenefrahighschoologcollegehaddehunlærtatjohyggeligereen guttvar,destomeropprivendevilledetblifordembeggenårhanoppdagetathunvaretmyestørrefølelsesmessigvrakenndethyggelighetenhenneshaddefåtthamtilåtro.Dethunennåikkehaddelært,var hvordanhunskullelaværeåønskeatnoenvarhyggeligmothenne.De guttenesomikkevarhyggelige,varspesieltflinketilåmerkeogutnytte dette.Følgeligvarverkendehyggeligeellerdesomikkevarhyggelige
tilåstolepå,oghunvardessutenikkesærligflinktilåskjelnedemfra hverandreførhungikktilsengsmeddem.
«Kanskjevikunnetaenkaffeenannengang,»sahuntilgutten.«En gangsomikkeerensøndagmorgen.»
«Javisst,»sahanusikkert.
«Fornåsomvifaktiskharsnakketsammen,kanvislutteåskottepå hverandre.Vikanlesehvervåravis,akkuratsomforeldrenedine.»
«JegheterJason,forresten.»
«Pipher.Ognåsomvivethverandresnavn,trengerviihvertfall ikkefortsetteåskottepåhverandre.Jegkantenke:Å,deterbareJason, ogdukantenke:Å,deterbarePip.»
Hanlo.Detvistesegathanhaddeenuniversitetsgradimattefra Stanfordoglevdemasterstudentensmattedrøm,jobbetforenstiftelse tilfremmeavamerikanerestallforståelse,menshanprøvdeåskriveen lærebokhanhåpetskullerevolusjonerestatistikkundervisningen.Etter atdehaddedatettoganger,liktehunhamgodtnoktilåtenkeatdet varbesthunlåmedhamførenavdemblesåret.Hvishunventet forlenge,komJasontilåoppdageathunvarfullstendighåpløs,med massegjeldogplikter,ogløpeforlivet.Ellerhunblenødttilåfortelle hamathennesdyperefølelservarforbeholdtenvoksenmannsomikke bareikketroddepåpenger–somiamerikanskedollar;somibaredet åhadem–mensomogsåhaddeenkone.
Forikkeåværefullstendigsfinksaktig,fortaltehunJasonomdet frivillige«arbeidet»hungjordeforatomnedrustningpåkveldstid,et temadetlottilathanvisstesåmyemeromennhenne,selvomdetvar hennes «arbeid»,ikkehans,athunblelittfiendtliginnstilt.Hanvar heldigvisavdensnakkesaligetypenogenentusiastisktilhengeravPhilipK.Dick, BreakingBad,havotereogfjelløver,matematikkihverdagen,ogisærsingeometriskemetodeistatistiskpedagogikk,somhan gaensålettfatteligforklaringpåathunnestenforstoden.Dentredje gangenhuntraffham,påennudelsjappederhunmåttelatesomhun ikkevarsultenfordilønningenfraRenewableSolutionsikkevarkommetinnpåkontoenennå,skjøntehunathunstovedenkorsvei:enten tasjansenpåvennskapellertytiltrygg,tilfeldigsex.
DadekomutpådetsøndagsstillefortauetiTelegraphAvenuedenne
disigekvelden,gjordehuntilnærmelsertilJason,oghanbesvartedem begjærlig.Hunkjentedetrumleimagendahunpressetdenmothans; hunhåpetathanikkekunnehøredet.
«Skalvidrahjemtildeg?»mumlethuniørethans. Jasonsaat,nei,dessverre,hanhaddesøsterensinpåbesøk.
Vedordet søster føltePipatbrystetsnørtesegsammenavfiendtlighet.Ettersomhunikkehaddesøskenselv,vardetumuligforhenne ikkeåblisjalupåandresomhaddebrødreogsøstresomkrevdeting avdemogkanskjestøttetogoppmuntretdem;påstandardkjernefamilien,pådengenetiskeoverflodenavsamholdognærhet.
«Vikandrahjemtilmeg,»sahuntemmeligarrig.Oghunvarså oppsluktavåfølesegstøttoveratJasonssøsterfortrengtehennefra soverommethans(og,ividereforstand,frahjertethans,selvomhun egentligikkeønsketnoenplassidet),såergerligpåhelegreia,der hunogJasongikkhåndihåndbortoverTelegraphAvenue,atdevar fremmevedinngangsdørenførhunkompåatdeikkekunnegåinn. «Å,»sahun.«Å.Kanduventeutenforetøyeblikkmensjegordner noe?»
«Eh,javisst,»saJason.
Hunkyssethamtakknemlig,ogdebleståendepåyttertrappenog klineoggniseginntilhverandreitiminutter.Pipnøtgledenoveråbli beføltavenanstendigogveldigdrevengutt,tilenhøyogtydeligrumlingimagenhennesfikkhennenedpåjordenigjen.
«Bareetøyeblikk,ok?»sahun.
«Erdu sulten ?»
«Nei!Elleregentlig,plutseligkanskjejo,litt.Menjegvarikkedet pårestauranten.»
Hunvrednøkkelenomilåsenoggikkinn.Istuensådenschizofrenehuskameratenhennes,Dreyfuss,ogdenfunksjonshemmedehuskameratenhennes,Ramón,enbasketballkamppåenbrukt-tvsomen tredjehuskamerat,Stephen,hanhunvarmerellermindreforelsket i,haddebyttettilseg.Dreyfuss’kropp,oppblåstavmedisinerhantil dagsdatohaddeværtflinktilåta,fylteenlavlenestolfunnetiencontainer.
«Pip,Pip,»ropteRamón.«Pip,hvaskaldugjørenå,dusaatdu
kunnehjelpemegmedvokkkabullaretmitt,vilduhjelpemegmeddet nå?»
Pipløftetenfingertilleppene,ogRamónslohåndenformunnen.
«Ah,»saDreyfusslavt.«Hunvilikkeatnoenskalviteathunerher. Hvorforikke,tro?Kandetværefordidetyskespioneneerpåkjøkkenet?Jegbrukernaturligvis spioner iordetsvidesteforstand,menkanskjeikkeheltmalaproposmedtankepåatdeteromtrenttrettifem medlemmeriatomprotestbevegelsensstudiegruppeiOakland,hvorav PipogStephenpålangtnærerdevanskeligsteåerstatte,oglikeveler dethusetsomtyskerne,medderesbaresåaltfortypisketyskeoppriktighetogvitebegjær,harforetrukketinærmereenukenå,vårt.Etmerkeligfaktumverdtåreflektereover.»
«Dreyfuss,»frestePipoggikkheltborttilhamforåslippeåheve stemmen.
Dreyfussfoldetbedagelighendenemeddetykkefingreneover magenogfortsatteåsnakkemedRamón,somaldribleleiavåhøre påham.«KanskjePipikkeharlysttilåsnakkemeddetyskespionene? Kanskjesærligikkeikveld?Nårhunharmedsegenungmannsom hunstoogoskulertemedpåtrappenietkvarterstid?»
«Deter du somerspionen,»hvisketPiprasende.«Jeghaterdetnår duspionerer.»
«Hunhaterdetnårjegobserverertingintetintelligentmenneske kunneunngååleggemerketil,»forklarteDreyfussRamón.«Åobserverenoesomerrettfornesenpåen,erikkeåspionere,Ramón.Og kanskjeerdetbaredettyskernedrivermedogså.Detsomkjennetegnerenspion,erimidlertid motiv,ogder,Pip–»Hansnuddesegmot henne.«Derviljegrådedegtilåspørredegselvomhvadissevitebegjærligetyskernegjørihusetvårt.»
«Duharikkesluttetmedmedisinenedine,vel?»hvisketPip.
«Oskulere,Ramón.Derharduetfintordtilvokabularetditt.»
«Åbetyrdet?»
«Jo,detbetyråkline.Å laleppenemøtes.Å latokurvermøtes.»
«Pip,hardutenktåhjelpemegmedvokkkabullaretmitt?»
«Jegtrorhunharandreplanerikveld,kompis.»
«Nei,kjæredeg,ikkenå,»hvisketPiptilRamón,også,tilDreyfuss: 24
«Tyskerneerherfordiviinvitertedem,fordivihaddeplass.Mendu harrett,deremåikkefortelledematjegerher.»
«Hvasierdu,Ramón?»spurteDreyfuss.«Skalvihjelpehenne?Hun hjelperikkedegmedvokabularetditt.»
«Å,forhimmelensskyld.Hjelphamdu.Deterdusomharetstort vokabular.»
DreyfusssnuddesegmotPipigjenogstirretstivtpåhennemedet blikksomlysteavintellektogvarheltutenfølelser.Detsyntessom ommedisinenedempetdenpsykiskelidelsensåpassathanikkeslaktetnedfolkpågatenmedetsverd,menikkenoktilåfordrivedenfra øynenehans.StephenhaddeforsikretPipomatDreyfusssåpåallepå denmåten,menhunvarfortsattoverbevistomatdersomhansluttet åtamedisinenesine,villedetværehennehankomettermedetsverd ellergudvethva,hennehanvilleklandreforallverdensproblemerog forkonspirasjonenmotham,oghvamervar,huntroddehansånoe santomfalskhetenhennes.
«Jegfinnerdissetyskerneogspionasjenderesavskyelig,»saDreyfusstilhenne.«Deresførstetankenårdekommerinniethus,erhvordandeskaltadetibesittelse.»
«Deerfredsaktivister,Dreyfuss.Desluttetmedåprøveåværeverdensherskerefornoesåntsomsyttiårsiden.»
«JegvilatduogStephenskalfådemtilådrasinvei.»
«Ok!Viskaldet!Senere.Imorgen.»
«Vilikerikketyskerne,gjørvivel,Ramón?»
«Vilikeratdetbareerossfem,somenfammilje,»saRamón.
«Nåja…ikkeenfamilie.Ikkeakkurat.Nei.Viharallevåreegne familier,ikkesant,Pip?»
Dreyfusssåhenneinniøyneneigjen,megetsigende,vitende,helt utenmenneskeligvarme–ellerkanskjebareheltutensnevavbegjær?
Kanskjeallemennvillesettlikehjerteløstpåhenne,dersomsexoverhodetikkehaddeværtenfaktor?HungikkborttilRamónoglahendenepådefete,luteskuldrenehans.«Ramón,vennenmin,jeger opptattikveld,»sahun.«Menjegerhjemmehelekveldenimorgen. Ok?»
«Ok,»sahanmedfulltillittilhenne.
HunskyndtesegtilbaketilinngangsdørenogslappinnJason,som blåstepåhendeneforåholdevarmen.Idetdegikkforbistuen,slo Ramónhåndenformunnenigjen,vistevedminespillathangikkmed pååholdetett,mensDreyfussfulgtebasketballkampenmeduforstyrreligro.ForJasonvardetsåmyeåseihuset,ogsålitePipvilleathan skullese,dessutenluktetbådeDreyfussogRamón,Dreyfussgjæraktig ogRamónurinaktig,oghunvarvanttildet,mendetvarikkebesøkende.Hunlistetsegrasktopptrappen,håpetatJasonskjønteathan skulleskyndesegogværestille.Gjennomenlukketdøriandreetasje løddevelkjente,rytmiskelydeneavStephenogkonahanssomfantfeil hoshverandre.
PådetlillerommetsittitredjeetasjetrakkhunmedsegJasonbort tilmadrassenutenåtennelyset,forhunvilleikkeathanskullese hvorfattighunvar.Hunvarskrekkeligfattig,mensengetøyetvarrent; hunvarrikpårenslighet.Dahunflyttetinnettårtidligere,haddehun skrubbethvermillimeteravgulvetogvinduskarmenogbruktdesinfeksjonsspray,ogdahunfikkbesøkavmus,haddeStephenlærthenneat detåtettehvertenkeligeatkomstveimedstålullvilleholdedemute,og såhaddehunvasketgulvetigjen.Mennå,etterathunhaddetrukket JasonsT-skjorteoppoverdeknokleteskuldrenehans,latthamkleav seg,ogbedrevetulikelystbetonteformerforforspill,bareforåhuske atdeenestekondomenehenneslåitoalettmappenhunhaddesattigjen påbadetiførsteetasjeførhungikkut,fordityskernehaddelagtbeslag påbadethunvanligvisbrukte,blerenslighetenbareendaethandikap. HungaJasonsreneogomskårne,erigertepenisetlettkyssogmumlet:«Unnskyldmegetøyeblikk,strakstilbake.»Såslengtehunpåseg morgenkåpenogvarhalvveisnedeitrappenførhunhaddefåttden ordentligpåogkunneknyttebeltet,dadetslohenneathunikkehadde sagthvahunskulle.
«Faen,»utbrøthunogstansetitrappen.DetvaringentingvedJason somvitnetomettøylesløstsexliv,hunhaddeengyldigreseptpåangrepiller,ogderogdaføltesdetsomomsexvardetenestehunmestret sånnnoenlunde;menhunmåtteprøveåholdekroppenren.Selvmedlidenhetenkomsnikendepåhenne,enoverbevisningomatsexikke varsålogistiskuhåndterligforandreennhenne,ensmakfullfiskfull
avmange,småben.Bakhenne,bakdenekteskapeligesoveromsdøren, beklagetkonatilStephenseghøylyttovermoralskforfengelighet.
«Jegsatserpåmoralskforfengelighet,»avbrøtStephenhenne,«når alternativeterågisintilslutningtilenhelligplansomutarmerfiremilliardermennesker.»
«Deterselvekjernenimoralskforfengelighet!»hovertekonahans.
StemmentilStephenvakteenmyestørrelengseliPipennnoehun følteforJason,oghunkonkludertestraksmedatselvvarhunikke skyldigimoralskforfengelighet–merettilfelleavmoralskdårligselvfølelse,iogmedatmannenhunegentligvillehaikkevarhanhun haddebestemtsegforåknullenå.Hunlistetsegnediførsteetasje ogforbihaugeneavbruktebygningsmaterialerientreen.Påkjøkkenetsnakketdentyskekvinnen,Annagret,tysk.Pipsmattinnpåbadet, stappetenremsemedtrekondomerilommenpåmorgenkåpen,gløttet utgjennomdørsprekken,mentrakksegskyndsomttilbake:Annagret stonåikjøkkendøren.
Annagret,enmørkøydskjønnhetmedbehageligstemme,gjordePips fordommeromattyskvaretstygtspråkogatalletyskerehaddeblå øyne,tilskamme.Annagretogkjærestenhennes,Martin,tilbrakte ferieniulikeslumområderiUSA,angiveligforåskapeblestomden internasjonalehusokkupasjonsorganisasjonensinogknyttebåndtil denamerikanskeantikjernevåpenbevegelsen,mentilsynelatendeførst ogfremstforåfotograferehverandreforanoptimistiskegraffitieri gettoenedebesøkte.Denforegåendetirsdagskvelden,underenfellesmiddagPipikkehaddeklartåslippeunnafordidetvarhennesturtil ålagemat,haddekonatilStephenkommetiklammerimedAnnagret omIsraelskjernevåpenprogram.KonatilStephenvarenavdissekvinnenesombrukteandrekvinnersskjønnhetmotdem(detathunikke bruktePipsutseendemothenne,menistedetforsøkteåopptremoderlig,bekreftetPipsaltannetenngrandioseoppfatningavsittegetytre), ogAnnagretsubesværedeynde,merfremhevetennskjemmetavden villefrisyrenogdepiercedeøyenbrynene,haddegjortkonatilStephen såuteavsegathunkommedgroveusannheteromIsrael.SidenIsraelskjernevåpenprogramtilfeldigvisvardetenenedrustningsspørsmåletPiphaddegodgreiepå,fordihunnylighaddeutarbeidetenrapport
omdetforstudiesirkelen,ogsidenhundessutenogsåvarvoldsomt sjalupåkonatilStephen,haddehunkastetsegutientreffende,fem minutterlangoppsummeringombeviseneforisraelskkjernekraftkapasitet.
DettehaddeavenellerannenlatterliggrunnfascinertAnnagret. Hunuttalteathunvar«ekstremtimponert»overPip,ogtrakkhenne medsegvekkfradeandreoginnistuen,derdesattesegisofaenog haddeenskikkeligjenteprat.DetvarnoeuimotståeligvedoppmerksomhetenAnnagretviethenne.Hunkominnpådenberyktede,lovløse internettaktivistenAndreasWolf,somdetvistesegathunkjentepersonlig,ogsaatPipvarnettoppensånnungdomWolfsSunlightProjecttrengteoginsistertepåatPipskullesioppjobbensin,derhunble utnyttetpådetgroveste,ogsøkepåenavdelønnedepraksisplassene SunlightProjectnåtilbød,ogsaatforåsikresegenavdissepraksisplassene,trengtehunhøystsannsynligikkeågjøreannetennåsvarepå et«spørreskjema»,enrenformalitet,noeAnnagretselvkunneordne medførhunforlotbyen.Piphaddeføltsegsåsmigret–såønsket–at hunlovetåsvarepåspørreskjemaet.Hunhaddedrukketpappvinjevnt ogtruttifiretimer.
Morgenenetter,edru,haddehunangretpåløftetsitt.Grunnet diversearrestordrepåhamiEuropaogUSAetteranklageromhacking ogspionasje,drevfortidenAndreasWolfogprosjektethansvirksomhetenmedbaseiSør-Amerika,ogdetvarselvsagtutelukketforPipå reiseframorenogflyttedit.Dessuten,selvomWolfvarenheltfor noenavvennenehennesoghunvarlittfascinertavhansidéomathemmeligholdvarundertrykkingogtransparensfrihet,varhuningenpolitiskengasjertperson;fordetmestediltethunbareetterStephen,var opptattavpolitikkslikhunlitthalvhjertetvaropptattavåholdeseg iform.Dessuten,SunlightProjectogdenbrennendeiverenAnnagret haddeomtaltdetmed,virketlittkultisk.Dessuten–noehunvarsikker påatvillebliklartmeddetsammehunsvartepåspørreskjemaet,varat hunikkevarpålangtnærsåsmartogvelinformertsomdenfemminutterstalenomIsraelhaddefåtthennetilåvirke.Ogderforhaddehun unngåtttyskernehelttilsammemorgendahun,påveiutforådelesøndagsutgavenavTimesmedJason,haddefunnetenlappfraAnnagret
holdtiensåsårettoneathunselvhaddelagtenlapputenforAnnagrets dør,derhunhaddelovetåsnakkemedhennesammekveld.
Nå,mensmagenfortsatteåsignaliseresult,ventethunpåenforandringidentyskeordflommensomvitnetomatAnnagretikkelengersto ikjøkkendøren.Toganger,somenhundsomhørermenneskersnakke, varPiptemmeligsikkerpåathunoppfattetsittegetnavnitalestrømmen.Hvishunhaddetenktklart,villehunhamarsjertinnpåkjøkkenet,gittbeskjedomathunhaddeguttebesøkogikkekunnesvarepå spørreskjemaetoggåttoppigjen.Menhunholdtpååsulteihjel,og tankenpåsexbegynteåblitemmeligabstrakt.
Tilslutthørtehunfottrinnogskrapingmedenkjøkkenstol.Hun pilteutfrabadet,menfaldenpåmorgenkåpenhengtesegfastieteller annet.Enspikeriengammelbjelkenoenhaddesleptmedseghjem. Idethunhoppetunnafallendetømmer,hørtehunAnnagretsstemmei entreenbakseg.
«Pip?Pip,jegharsettetterdegdesistetredagene!» PipsnuddesegogsåatAnnagretkommothenne.
«Hei,ja,leifordet,»sahunogstabletbjelkenepåplassigjenien vissfart.«Jegharikketidakkuratnå.Jeghar…hvamedimorgen?»
«Nei,»saAnnagretmedetsmil.«Komnå.Kom,kom,slikdu lovet.»
«Eh.»PrioriteringenehjernentilPipforetokakkuratda,varikkeav debeste.Kjøkkenet,dertyskernebefantseg,varogsådermelkenog cornflakesenvar.Kanskjedetikkevarsådumtåspiselittførhungikk opptilJasonigjen?Villehunikkeblimerutholdendeogenergiskhvis hunfikkiseglittcornflakesførst?«Jegmåbareløpeoppetøyeblikk,» sahun.«Bareetøyeblikk,ok?Strakstilbake,jeglover.»
«Nei,kom,kom.Komnå.Dettarbarenoenfåminutter,timinutter.Determoro,skaljegsideg,bareetskjemavimåfylleut.Kom.Vi harventetpådegihelekveld.Dukommernå,ja?»
VakreAnnagretvinketpåhenne.PipskjøntehvaDreyfussmente omtyskerne,oglikevelvardetenlettelseåtaimotordrefraeneller annen.Plussathunalleredehaddeværtnedenundersålengeatdetville væreubehageligågåoppogtrygleJasonomåværetålmodigendaen stund,oglivethennesvaralleredesåfulltavubehageligheterathun
haddelagtsegtildenstrategienåutsetteåkonfronteredemsålenge sommulig,selvnårdetvarsannsynligatforsinkelsenførtetilatdeble endamerubehageligenårhunomsiderkonfrontertedem.
«KjærePip,»saAnnagretogstrøkPipoverhåret,dahunhaddesatt segvedkjøkkenbordetogspisteenstorskålmedcornflakesogikke akkuratvarihumørtilåblistrøketoverhåret.«Takkforatdugjør detteformeg.»
«Laossbarefådetoverstått,ok?»
«Jada,ventogse.Deterbareetskjemavimåfylleut.Duminner megslikommegselvdajegvarpådinalderogtrengteenmeningmed livet.»
Piplikteikkeretningendettetok.«Ok,»sahun.«Unnskyldatjeg spør,menerSunlightProjectenkult?»
«Kult?»Martin,hvisansiktnestenblebortemellomskjeggstubber ogetpalestinaskjerf,loderhansattvedbordenden.«Personlighetskult,kanskje.»
«IstdochQuatsch,du,»saAnnagretganskehissig.«Alsowirklich.»
«Atdetvar?»saPip.
«Jegsaatdetbarevarsludder,dethansa.Prosjekteterdetmotsatte avenkult.Dethandleromærlighet,sannhet,transparens,frihet.Styresmaktersomharenpersonlighetskult,erdesomavskyrprosjektet.»
«Menprosjektetharenveldigkjærissmetiskleder,»saMartin. «Karismatisk?»undretPip.
«Karismatisk.Jegfikkdettilåhøresutsom arissmetisk.Andreas Wolferveldigkarismatisk.»Martinsatteiennylatter.«Dettekunne nestenståttienordbok.Hvordanbrukeordet’karismatisk’iensetning.’AndreasWolferveldigkarismatisk’.Detgjørsetningenumiddelbartlogisk,duvetmedénganghvaordetbetyr.Hanerselve definisjonenavordet.»
DetlottilatMartinertetAnnagret,ogatAnnagretikkeliktedet; Pipskjønte,ellertroddehunskjønte,atAnnagrethaddeliggetmed AndreasWolfengangitiden.HunvarminsttiåreldreennPip,kanskjefemten.Fraethalvgjennomsiktigplastomslag,enkontorrekvisitt somsåeuropeiskut,trakkhunutnoenarksomvarlittlengreogsmalereennamerikanskeark.