Jodi Picoult Nitten minutter by Cappelen Damm AS

Hvisviikkeskifterretningunderveis, endervioppdervigår.

Kinesiskordtak

Nårduleserdette,håperjegatjegikkeermer.

Dukanikkegjøreompånoesomharhendt.Du kanikketatilbakeetordsomalleredeeruttalt.Du kommertilåtenkepåmegogønskeatduhadde greidåovertalemegtilikkeågjøredet.Dukommer tilåprøveåfinneuthvasommåhaværtdetenerette åsi,deteneretteågjøre.Dumåikkeklandredegselv, burdejegvelsi,mendeterikkesant.Vivetbeggeat jegikkekomhitheltpåegenhånd.

Dukommertilågråteibegravelsenmin.Du kommertilåsiatdetteikketrengteåskje.Du kommertilåoppføredegakkuratsomalleforventer atduskaloppføredeg.Menkommerdutilåsavne meg?

Ellersnarere:Kommerjegtilåsavnedeg? Ønskerviegentligåvitesvaretpådetspørsmålet?

6.mars2007

Pånittenminutterkanmanslåplenen,fargehåret,seentredjedelavenhockeykamp.Pånittenminutterkanmanbakesconesellerfåenrotfyllinghostannlegen.Mankanogsåbrette sammenklesvaskentilenfamiliepåfem.

NittenminuttervartidendettokTennesseeTitansåselge utbillettenetilsluttspillet.Deterlengdenpåensituasjonskomediehvismantarbortreklamen.Deterkjøreavstandenfra Vermont-grensentilSterlingiNewHampshire.

Pånittenminutterkanmanbestilleenpizzaogfådenlevert pådøren.Mankanleseforetbarnellerskifteoljepåbilen. Mankangåentur.Mankansyoppenfald.

Pånittenminutterkanmanstoppeverden,ellermankan rettogsletthoppeavverden.

Pånittenminutterkanmantahevn.

AlexCormiervarsentute,somvanlig.DettoktrettitominutteråkjørefraSterling,derhunbodde,tiltingretteniGraftonCounty,NewHampshire,ogdetvarbarehvishunsuste gjennomOrford.Hunskyndtesegbarbeintnedtrappen,med dehøyhælteskoeneogmappenesomhunhaddetattmedseg hjemforhelgenihendene.Hunsattedettykke,kobberbrune håretoppientopp,somhunfestetinakkegropenmednoen spenner.Detteforåbliforvandlettildenhunmåtteværefør hunforlothjemmet.

Alexhaddeværtdommeritingrettenitrettifiredagernå. Etteråhavisthvahundugdetilsomdistriktsrettsdommeri femår,haddehunantattatutnevnelsenvilleværegreiskuring.

Mensomførtiåringvarhunfortsattdelstatensyngstedommer. Hunmåttefortsattslåssforåetableresegsomenrettferdig dommer,forirettssalenvardetåpenbartathennesfortidsom offentligforsvarerhaddeinnvirkningpåaktoratet,somantok athunvilletapartiforforsvaret.DaAlexpåtoksegdommerembetetformangeårsiden,haddedetværtmedetoppriktig ønskeomåsørgeforatmenneskeridetterettssystemetvar uskyldigetildetmotsattevarbevist.Hunhaddebarealdriregnetmedatdensammetvilenikkevillekommeogsåhennetil godenåsomhunvardommer.

DuftenavnytraktetkaffelokketAlexinnpåkjøkkenet. Vedkjøkkenbordetsattdatterenbøydoverenrykendekopp ogenlærebok.Josiesåutslittut.Deblåøynenevarblodskutte;detkastanjebrunehåretvarsattoppienrufsete hestehale.«Siatduikkeharsittetoppehelenatten,»sa Alex.

Josiesåikkeoppengang.«Jegharikkesittetoppehelenatten,»hermethun.

Alexskjenketsegenkoppkaffeogsanknedpåstolenrett overforhenne.«Erdetsant?»

«Dubamegomåsidet,»saJosie.«Dubaikkeomåfåhøre sannheten.»

Alexrynketbrynene.«Duburdeikkedrikkekaffe.» «Ogduburdeikkerøyke.»

Alexkjenteathunblevarmiansiktet.«Jegrøykerikke…» «Mamma,»sukketJosie,«selvomdulufterpåbadet,kjennerjegathåndklærnestinker.»Hunsåopp,ogutfordretAlex tilåsinoeomsineandrelaster.

Alexforsindelmenteathunikkehaddenoenlaster.Hun haddeikke tid tilåhalaster.Hunskullegjernehasagtathun varoverbevistomatJosiehellerikkehaddenoen,menda villehunbaretrekkesammekonklusjonsomrestenavverden gjordenårdemøtteJosie:enpen,populærskoleelevmedbare toppkarakterer,somvisstebedreenndeflestehvakonsekvensenevilleværehvishungikkbortfradensmalesti.Enjente somvarforutbestemttilågjøredetstort.Enungkvinnesom varnøyaktigdetAlexhaddehåpetatdatterenskulleutvikle segtilåbli.

EnganghaddeJosieværtveldigstoltoveratmorenvar dommer.AlexkunnehuskeatJosiekunngjordedetoverfor kassererneibanken,kassadameneikolonialbutikken,flyvertinnenepåflyet.DengangvarJosienysgjerrigpådesakene Alexjobbetmed,oghvilkebeslutningerhuntok.Fortreår sidenendretdetteseg.DetvardaJosiebegyntepåhighschool, ogdenkanalensomkommunikasjonendemimellomhadde gåttlangs,begyntelangsomtåblitrangere.Alextroddeikke nødvendigvisatJosieskjultemerennandreungdommer,men detvarannerledesfordem:Envanligforeldervillekanskje dømmebarnetsvennerioverførtbetydning,mensAlexkunne gjøredetjuridisk.

«Hvastårpådagsordenenidag?»saAlex.

«Prøve.Ogpådin?»

«Fremstillinger,»svarteAlex.Hunmysteoverbordetiet forsøkpååleseJosieslærebokoppned.«Kjemi?»

«Katalysatorer.»Josiegnedsegpåtinningene.«Stoffersom fremmerenreaksjonutenselvåbliforandret.Somhvisduhar karbonmonoksidgassoghydrogengassogdutilførersinkog kromoksid,og…hvaerdet?»

«FikkbareetliteflashbackomhvorforjegfikkCiorganisk kjemi.Harduspistfrokost?»

«Kaffe,»saJosie.

«Kaffetellerikke.»

«Dettellernår du hardettravelt,»påpekteJosie.

Alexoverveidekonsekvenseneavåkommefemminutterfor sentelleråfåendaenanmerkningidenkosmiskegodmoropptellingen. Burdeikkeensyttenåringklaresegselvommorgenen? Alexbegynteåtaingredienserutavkjøleskapet:egg, melk,bacon.«EngangstojegispissenforentvangsinnleggelseavenkvinnesomtroddehunvarEmeril.Mannenhennesønsketåfåhennetvangsinnlagtfordihunlaenhalvkilo medbaconiblenderenogjagethamrundtpåkjøkkenetmed enknivmenshunskrek: Bang! »

Josiekikketoppfralæreboken.«Seriøst?»

«Å,jada,sånterikkejegistandtilåfinnepå.»Alexkakket eteggoppienstekepanne.«Dajegspurtehennehvorforhun haddelagtenhalvkilomedbaconiblenderen,såhunpåmeg

ogsaathunogjegtydeligvishaddeforskjelligemåterålage matpå.»

Josiereistesegoglentesegmotkjøkkenbenkenmenshun betraktetmoren.HusarbeidvarikkeAlex’sterkesteside.Hun vissteikkehvordanhunskullelageengrytestek,menvar stoltavåkunnetelefonnumrenetilhvertenestepizzastedog hverenestekinarestaurantiSterlingsomtilbødgratislevering. «Slappav,»saAlextørt.«Jegtrorjegskalgreiedetteutenå settefyrpåhuset.»

MenJosietokstekepannenutavhendenehennesogla baconskiveneoppi,somsilditønne.«Hvorforgårduide klærne,egentlig?»spurtehun.

Alexkikketnedpåskjørtet,blusenogdehøyhælteskoene, ogrynketpannen.«Hvordandet?ErdetlittvelMargaret Thatcher?»

«Nei,deterbare…hvorforgidderdu?Deteringensom vethvaduharunderkappen.Dukanjogåipyjamasbukserfordensaksskyld.Ellerdencollegegenserenmedhullpå albuene.»

«Entenfolk ser detellerei,børjeguansettklemeg…ja, medenvissomtanke.»

EnskygledoverJosiesansikt,oghunfikkdettraveltder vedkomfyren,somomAlexhaddesagtnoegalt.Alexstirret pådatteren–pådenedbitte,halvmåneformedeneglene,fregnenbakøret,sikksakkskillenihåret–ogfikkistedetøyepå denlillejentasomsattivinduethosbarnevakteniskumringen, forhunvissteatdetvardaAlexskullekommeoghentehenne. «Jegharaldrigåttipyjamaspåjobb,»innrømmetAlex,«men dethenderjeglukkerkontordørenogtarenlurpågulvet.»

Etlangsomt,forundretsmilgledoverJosiesansikt.Hun holdtfastvedmorenstilståelsesomomdentilfeldigvisvaren sommerfuglbelysningpåhåndenhennes:enhendelsesomvar såoppsiktsvekkendeatmanikkekunnekonsentreresegom denutenåværereddforatdenskullebliborte.Mendetvar flerekilometeråkjøreogfleresiktedeåfremstilleforretten ogflerekjemiskefaktoreråforstå,såinnenJosiehaddelagt baconskiveneoverpåkjøkkenpapiretsådeskullefårenneav seg,varøyeblikketover.

«Jegskjønnerlikevelikkehvorfor jeg måspisefrokostnår du ikkemå,»mumletJosie.

«Fordimanmåværeienbestemtalderforåfortjeneretten tilåødeleggesittegetliv.»Alexpektepåeggerørenistekepannen.«Loverduatdulagerdenferdig?»

Josiemøtteblikkethennes.«Jeglover.»

«Dadrarjeg.»

Alextokmedsegtermokoppen.Innenhunhadderygget bilenutavgarasjen,vartankenealleredekonsentrertomkjennelsenhunmåtteskrivedenettermiddagen,allefremstillingene sekretærenhaddepressetinnpåtimeplanenhennes,begjæringenesomhaddelagtsegsomskyggeroverskrivebordetsiden fredagettermiddag.Hunvarfangetienverdenlangthjemmefra,derdatterenakkuratnåskrapteeggerørenutavstekepannenogrettnedisøppelbøtta,utenåtaenenestebit.

NoengangerbetraktetJosielivetsometværelseutendørerog vinduer.Detvarabsoluttetstorslåttværelse,etværelsesom halvpartenavungdommenepåSterlingHighSchoolvilleha ofrethøyrearmenforåfåoppholdesegi,mendetvarogsået værelsedetvarumuligåkommesegutav.EntenvarJosieen hunikkeønsketåvære,ellerhunvareningenønsket.

Hunløftetansiktetmotvannstråleneidusjen.Vannetvarså varmtathunfikkrødestriperpåhudenogmåttegispe,mens vinduenebledekketavdamp.Hunteltetilti,smatttilslutt bortfrastråleneogstiltesegnakenogdryppendeforanspeilet.Ansiktetvarhoventogblussenderødt.Håretklistretsegtil skuldrenesomtykttauverk.Hunvredsegsidelengs,gransket denflatemagenogtrakkdenlittinn.HunvisstehvaMattså nårhanbetraktethenne,hvaCourtneyogMaddieogBrady ogHaleyogDrewså.Hunskullebareønskehunkunnesedet samme.ProblemetvaratnårJosiesåsegispeilet,lahunspesieltmerketildetsombefantsegunderdentykkehuden,istedetfordetsombefantsegutenpå.

Hunvisstehvordanhun burde seutoghvordanhun burde oppføreseg.Hunlotdetsvartehårethengelangtogrett.Hun kleddesegiAbercrombie&Fitch-klær,hunhørtepåDashboardConfessionalogDeathCabforCutie.Hunlikteåføle

andrejentersblikkpåsegnårhunsattiskolekantinenetterå halåntsminkeavCourtney.Hunlikteatlærernevisstehva hunhetalleredeførsteskoledag.Hunlikteatguttenesåetter hennenårhungikkikorridorenmedMattsarmrundtseg.

Mendethendteathunlurtepåhvasomkomtilåskjehvis hunrøpethemmelighetenforalle,atdetenkeltemorgenervar vanskeligåståoppogsetteoppetsmilsomikkevarhennes,at hunhangiløseluften,athunvarenbløffmakersomloavde riktigevitseneogsladretomderiktigerykteneogtiltrakkseg denriktigefyren,athunvarenbløffmakersomnestenhadde glemthvordandetføltesåvære virkelig …ogsom,nårdet komtilstykket,ikkeønsketåhuske,fordidetdagjordeenda vondereenndette.

Detvaringenåsnakkemed.Hvismannoengang tvilte påå haretttilåværeblantdeprivilegerte,medtankepåpopularitet,hørtemanikkehjemmeder.OgMatt–ja,hanhaddefalt fordenJosiesommanså,somalleandre.Nårmaskenefaller avieventyrene,elsketdenvakreprinsenfortsattjentauansett, ogbaredetvilleforvandlehennetilenprinsesse.Menhigh schoolfungerteikkepådenmåten.Detsomgjordehennetil enprinsesse,varathunvarsammenmedMatt.OgdenmerkeligesirkellogikkenvaratMattvarsammenmedhennefordi hunvarprinsessenpåSterlingHighSchool.

Hunhaddeikketillittilmorenheller. Manslutterikkeå væredommerbarefordimangårutavrettssalen,pleidemoren åsi.DetvarderforAlexCormieraldridrakkmerennettglass vinoffentlig.Detvarderforhunaldriskrekellergråt.Man måtteholdesegpåmatta,punktum.Mangeavprestasjonene Josiesmorvarmeststoltover–Josieskarakterer,utseendet hennes,athunbleakseptertavden«riktige»gjengen–hadde ikkeblittoppnåddfordiJosieselvønsketdemsåsårt,men førstogfremstfordihunvarreddforikkeåværeperfekt.

Josiesurretethåndklerundtsegoggikkinnpårommetsitt. HundroetparjeansutavskapetogtolangermedeT-skjorter somfremhevetbrystenehennes.Hunsåpåklokken.Hvishun ikkeskullekommeforsent,måttehunfåoppfarten.

Menhunnølteførhungikkutavrommet.Hunlasegpå sengenogromsterteundernattbordetforåfinnematboksen

hunhaddelagtder.Oppiboksenhaddehunetskjultforrådav piller.Hunhadderappetenpilleomgangenframorenssovetabletter,såmorenkomaldritilåoppdagedet.Dethaddetatt nestenethalvtåråsamlesammenfemtentabletter,menhun troddedetkomtilågjøresusenhvishunskyltedemnedmed littvodka.Detvaregentligikkedetathunhaddeenplanomå talivetavsegnestetirsdag,ellernårsnøenhaddesmeltet,eller noesåkonkret.Detvarmestforåhanoeibakhånd:Nårsannhetenkomframogingenønsketåværesammenmedhenne lenger,vardetbarelogiskatJosiehellerikkeønsketåvære sammenmedsegselvlenger.

Hunlapillenetilbakeundernattbordetoggikkned.Idet hunkominnpåkjøkkenetforåpakkesekken,såhunatlærebokenfremdeleslååpen–mensenlangstilketrødrosefungertesombokmerke.

Mattstooglentesegmotkjøleskapetihjørnet.Hanmåtte hakommetseginngjennomdenåpnegarasjedøren.Hanfikk somalltidhodethennestilåvandrefraårstidtilårstid:Håret hanshaddeallehøstensfarger,øynenevarlikeblåsomvinterhimmelen,smiletlikebredtsomsommersolen.Hanhadde baseballkapsenbakframoghaddepåsegenSterlingVarsity Hockey-T-skjorteoverentermotrøyesomJosiehadderappet frahamengangoggjemtiundertøyskuffenienhelmåned,så hunkunnetrekkeinnduftenavhamnårhuntrengtedet.«Er dufortsattforbanna?»spurtehan.

Josienølte.«Detvarikkejegsomvarsint.»

Mattskjøvsegbortfrakjøleskapetoggikkborttilhenneså hanfikklagtarmenerundtmidjenhennes.«Duvetatjegikke kannoefordet.»

Enkviseblomstretpådethøyrekinnethans.Josiekjente alleredeathunmyknet.«Detvarikkedetatjegikkehaddelyst tilåmøtes.Jegvarfaktisk nødt tilålese.»

Mattskjøvhåretbortfraansiktethennesogkyssethenne. Detvarnettoppderforhunhaddebedthamomikkeåkomme innomigårkveld,forhunfølteathungikkioppløsningnår hunvarsammenmedham.Nårhantokpåhenne,hendtedet atJosiesåforsegathunforsvantienskyavdamp.

Hansmaktelønnesirup,unnskyldninger.«Alterdinfeil,vet

du,»sahan.«Jeghaddeikkeoppførtmegsådumthvisjegikke elsketdegsåhøyt.»

PådettidspunktethaddeJosieglemtpillenehunoppbevarte pårommetsitt.Hunhaddeglemtathungråtidusjen.Hun haddeglemtaltannetennhvordandetføltesåblibeundret. Såheldigjeger,sahuntilsegselv.Ordetbuktetseggjennom hodetsometsølvbånd: Heldig,heldig,heldig.

PatrickDucharme,somvardenenesteetterforskereniSterling politikorps,sattpåenbenkinnerstigarderobenoglyttettil politibetjentenesomskullehamorgenvakt.Deertetenaspirantsomhaddelittgodpolstringrundtmagen.«Hei,Fisher,» saEddieOdenkirk,«erdetdusomskalhabarn,ellererdet kona?»

Mensrestenavbetjentenelo,syntesPatricksyndpågutten. «Detertidligpådagen,Eddie,»sahan.«Kunneduikkevente tilalleharfåttsegenkoppkaffe?»

«Detskullejeggjernehagjort,sjef,»loEddie,«menFisher harvisstspistalledonutseneog…hvai huleste erdetder?»

PatrickfulgteEddiesblikk,nedtilsineegneføtter.Han pleideikkeåskiftesamtidigmedpolitibetjentenesomskulle patruljere,menidagtidlighaddehanjoggettilstasjonenistedetforåkjørefordihanhaddehattbehovforåsvetteutall dengodematenhanhaddefåttisegiløpetavhelgen.Pålørdag ogsøndaghaddehanværtiMainemedjentasomeidehjertet hansfortiden–guddatterenhans,enfemogethalvtårgammeljentesomhetTaraFrost.Moren,Nina,varPatrickseldstevenninne,ogdenenesteekskjærestenhanantageligaldri villekommeover,selvomhuntydeligvisklartesegutmerket godtutenham.IløpetavhelgenhaddePatrickmedviljetapti brettspilletCandyLandtusenvisavganger,lattguddatterenfå ripåryggenhansutalligeganger,værthosfrisørenog–kardinalfeilen–lattTarafålovtilålakketåneglenehansrosa,noe Patrickaltsåhaddeglemt.

Hantittetnedpåføttenesinemenshanprøvdeåkrølle tærneunderfotsålen.«Jentersynesdetersexy,»sahanidet desjumenneneigarderobenforsøkteålaværeåflireaven sompraktisktaltvarderesoverordnede.Patricktrakkpåseg

pensokkene,kippetpåsegmokasineneoggikkutmedslipseti hånden. Én,teltehan, to,tre. Ogsårungetlatterenutavgarderobenogfulgtehamheleveienbortoverkorridoren.

VelinnepåkontoretlukketPatrickdørenogmysteinnidet bittelillespeiletinnerstirommet.Detsvartehåretvarfremdelesfuktigetterdusjingen.Ansiktetvarrødligetterløpeturen. Hanpressetslipsknutenopptilhalsen,rettetpåslipsendenog sattesegderettervedskrivebordet.

Syttitoe-posterhaddekommetinniløpetavhelgen.Vanligvisbetyddealtoverfemtiathanikkevilleværehjemmeføråtte heledenneuken.Hanbegynteåblagjennomdemmenshan gjordenotatertilenvanvittiglisteavgjøremål,enlistesom aldriblekortere,uansetthvormyehanjobbet.

IdagmåttePatrickfraktenoennarkotiskestoffertillaboratoriet.Detvarikkesværejobben,bortsettfraatfiretimerav arbeidsdagenblespistoppderogda.Hanhaddeenvoldtektssakåjobbemed,dergjerningsmannenvarblittidentifisertut fraencollegeårbok,ogforklaringenevarrenskrevneogklare forpåtalemyndighetene.Hanhaddeenmobiltelefonsomen hjemløsfyrhadderappetfraenbil.Fralaboratorietvardet kommetsvarpåblodprøversomvistesegåbevisehvemsom hadderanetengullsmed,ogetrettsmøteombevisavskjæring itingretten.Alleredenålådagensførsteklagepåpulten:et lommeboktyveriderkredittkortvartattibruk,slikatPatrick haddesporågåetter.

ÅværeetterforskerienlitenbyfordretatPatrickmåttegå forfullmaskinheletiden.Tilforskjellfrapolitimennsomjobbetistørrebyer,derdehaddetjuefiretimerpåsegtilåløse ensakførdenblebetraktetsomkald,varPatricksjobbåta håndomaltsomblelagtpåpultenhans,ogikkeplukkebare godbitene.Detvarvanskeligåhissesegoppoverensjekkuten dekning,ellerettyverisomvillegigjerningsmannenenbotpå 200dollar,nårskattebetalernemåttebetalefemgangersåmye foratPatrickskullejobbemedsakenienuke.Menhvergang hanbegynteåtenkeoveratdissesakeneikkevarsærligviktige,stohanplutseligansikttilansiktmedetoffer:enhysteriskmorsomhaddeblittfrastjåletlommebokensin;eiereav familiegullsmedbutikkensomvarblittfraranetpensjonensin;

dennervøseprofessorensomvarblittofferforidentitetstyveri. Patrickvissteathåpvardennøyaktigeavstandenmellomham selvogpersonensomhaddekommetforåfåhjelp.HvisPatrickikkegjordenoe,hvishanikkegaalt,villedetofferetvære etofferforalltid.OgdetvarderforPatrickhaddeløsthver enestesaketterathanbegynteiSterling-politiet.

Menlikevel.

NårPatricklåaleneisengenogholdtdommedagoverlivet sitt,komhanikkepådedokumenterteseirene,baredepotensiellenederlagene.Nårhansaumforenlåvesomvarblittvandalisert,ellerfantenstjåletbiltømtogetterlattiskogen,eller rakteetlommetørkletilenjentesomgråtfordihunvarblitt voldtattpåendate,føltePatrickathanvarforsentute.Han varetterforsker,menhan forsket ikke.Tingenefaltifangetpå hamogvaralleredeødelagt,hvergang.

Detvardenførstevarmemarsdagen,ensånndagdamanhar tropåatsnøenskalsmelteføristedetforsenere,ogatjunifaktiskbareerrettrundthjørnet.JosiesattpåpanserettilMatts Saabpåskolensparkeringsplassmenshuntenkteatdetnåvar nærmeresommerenennstartenpådetteskoleåret,ogathun omknappetremånedervillegåiavgangsklassen.

Mattlentesegmotfrontrutamenshanvendteansiktetmot solen.«Kanskjeviskulleskulke,»sahan.«Deteraltforfint værtilåsitteinneheledagen.»

«Hvisduskulker,mådusittepåbenken.»

Delstatsmesterskapetihockeybegynteiettermiddag,og Mattvarhøyreving.Sterlingvantifjor,ogdehaddestoreforventningeromågjøredetsammeigjen.«Dukommerpåkampen,»saMatt.Detvarikkeetspørsmål,menenkunngjøring. «Kommerdutilåskåre?»

Mattsmiltelurtogdrohenneoppåseg.«Gjørjegikkealltid det?»sahan,menhansnakketikkeomhockeylenger,oghun følterødmenstigeoppoverskjerfet.

PlutseligkjenteJosieenhaglskurmotryggen.Desatteseg beggeoppogoppdagetatBradyPryce,fotballspilleren,gikk forbihåndihåndmedHaleyWeaver,homecoming-dronningen.Haleykastetendanoenmyntermotdem.DetvarSterling

HighSchoolsmåteåønskeidrettsutøvernelykketilpå.«Ta rottapådemidag,Royston!»ropteBrady.

Mattelærerenkryssetogsåparkeringsplassenmenshanbar påenslittsvartdokumentmappeiskinnogentermos.«Hei, Mr.McCabe!»ropteMatt.«Hvafikkjegpåprøvenpåfredag?»

«Duharheldigvisandretalenter,Mr.Royston,»salæreren idethanstakkhåndenilommen.HanblunkettilJosiedahan knipsetmyntene,somsustegjennomluftenoglandetpåskuldrenehennessomkonfetti,somstjernersomhaddeløsnet.

Detstemmer,det,tenkteAlexdahunlaalttilbakeiveskenigjen.Hunhaddebyttethåndveskeogglemtnøkkelkortet hjemme,detsomhunmåttehaforåfåtilgangtilinngangen påbaksidenavbygget.Hunhadderingtpåfleregangeruten atnoenslapphenneinn.

«Pokker,»mumlethunogtrippetrundtsølepytteneforikke åødeleggeskoeneikrokodilleskinn.Enavfordelenevedåparkerepåbaksidenvar nettopp åslippedette.Foråsparetid kunnehungågjennomsekretærenskontoroginnpåsitteget, oghvishunvarheldig,tilogmedkommeinnirettssalenuten åskyvepådagsordenen.

Selvomdetstotjuemenneskerikøforåkommeinngjennomhovedinngangen,kjentefunksjonæreneigjenAlex.Fortil forskjellfradistriktsrettensrettskrets,dermanløpfrarettsbygningtilrettsbygning,varhunplassertherforethalvtår. Funksjonærenevinkethennefram,mensidenhunhaddebåde nøkler,entermokoppiståloggudenemåttevitehvaanneti vesken,blemetalldetektorenutløstdahunpasserte.

Alarmenvarenlyskaster.Hvertenesteøyeivestibylenville sjekkehvemsomhaddeblitttatt.Alexbøydehodetmenshun skyndtesegoverdetflislagtegulvetogholdtpååfalle.Da hunsnubletfremover,strakteenlitenogbuttmannsegfram foråstøttehenne.«Hei,snuppa,»sahanmedetflir.«Stilige sko.»

Alexvredsegutavgrepethansutenetordoggikkmotsekretærenskontor.Detvaringenavdeandredommernesomble behandletpådennemåten.DommerWagnervarenhyggelig

kar,menhaddeansiktsometgresskarsomvarblittglemtetter halloween.DommerGerhardt–ogsåkvinne–hadde bluser somvareldreennAlex.DaAlexkomtildomstolenforførste gang,haddehuntroddatdetvar bra åværeenrelativtung, passepenkvinne–ogslippeåblisattibås–menpåmorgener somdettevarhunikkeheltsikker.

Hunslappnedveskeninnepåkontoret,trakkpåsegkappenogtoksegfemminutterforådrikkeoppkaffenoggå gjennomdagensprogram.Hversakfikksinegenmappe,men sakenetilgjerningspersonermedflereforbrytelserbaksegvar festetsammenmedengummistrikk.NoengangerskrevdommerebeskjedertilhverandrepåPost-it-lapperpåinnsiden.

Alexåpnetenavsakeneogfikkøyepåenfyrstikkmannmed gitterforanansiktet,ettegnfradommerGerhardtomatdette vargjerningsmannenssistesjanse,ogathannestegangvillebli sattifengsel.

Huntrykketpåknappenforåvarslerettsbetjentenomat hunvarklartilåbegynne,ogventetpåstikkordet: «Dakan allereiseseg,taimotAlexandraCormier,rettensformann.»

Alexhaddealltidmentatdetågåinnienrettssalføltessomå stillesegpåenscenepåenBroadway-premiereforallerførste gang.Manvissteatdetvilleværemyefolktilstede.Manvisste atallevillestirrepåakkuratdeg.Mendetforhindretikkeat manikkegreideåpuste,ikketroddeatdetvardegdehadde kommetforåse.

Alexskyndtesegpåplass.Detvarsyttifremstillingersom varsattoppdenformiddagen,ogrettssalenvarfylttilranden. Denførstesiktedebleroptopp,oghansubbetforbiskranken medblikketvendtbort.

«Mr.O’Reilly,»saAlex.Idetmannenmøtteblikkethennes, kjentehunhamigjensommannenfravestibylen.Hanfølte segtydeligutilpassnådahanskjøntehvemhanhaddeflørtetmed.«Duerherremannensomhjalpmegnånylig,ikke sant?»

Hansvelget.«Ja,ærededommer.»

«Hvisduhaddevisstatjegvardommeren,Mr.O’Reilly, villedudahasagt:‘Hei,snuppa,stiligesko’?»

Densiktedesånedmenshanåpenbartoverveideomhan

skulleværeuanstendig,elleromhanskulleværeærlig,ogsa etterenstund:«Jegantardet,ærededommer.De er skikkelig stilige.»

Detvarheltstilleiretten.Alleventetpåreaksjonenhennes.Alexsmiltebredt.«Mr.O’Reilly,»sahun,«jegerhelt enig.»

LacyHoughtonbøydesegoversengegrindenogplasserte ansiktetrettforandengråtendepasientensansikt.«Dette greierdu,»sahunbestemt.«Dette greier du,heltklart.»

Ettersekstentimermedriervardeutslitte,allesammen –Lacy,pasientenogdenvordendefaren,somvarienkritisk fasefordidetnåhaddebegyntådemreforhamathanvar overflødig,atkonaakkuratnåhaddemyemerbehovforjordmorenennham.«JegvilatduskalstilledegbakJanine,»sa Lacytilham,«ogleggearmenerundtryggenhennes.Janine, jegvilatduskalsepåmegogpresseéngangtil…»

Kvinnenflekkettennerogpresset.Hunmistetallfølelsefor segselvikampenomåskapeenannen.Lacystraktesegned foråkjennepåbarnehodet,foråviseveiforbihudforseglingenogviklenavlestrengenoverhodetpåbarnetutenåmiste øyekontaktmedpasienten.«Denestetjuesekundenekommer barnetditttilåværedetnyestemennesketpåjorden,»saLacy. «Vildumøtehenne?»

Svaretvarethardtpress.Enviljetopp,etbesluttsomtbrøl, englatt,rødkropp,somLacyløftetfortoppimorensarmer, slikatdaspedbarnetgråtforførstegangilivet,lådetallerede iposisjontilåblitrøstet.

Pasientenbegynteågråteigjen.Tårerhaddeenheltannen musikknårsmerteneikkeboretseggjennomdem,ikkesant? Denybakteforeldrenebøydesegoverbarnetogdanneten lukketsirkel.Lacytoketskritttilbakeogbetraktetdem.Det varmassejobbigjenågjøreforenjordmorogsåetterselve fødselen,menakkuratnåvillehunbarehaøyekontaktmed denlille.DerforeldrekunnekjenneigjenhakatiltanteMarge ellernesensomlignetpåbestefars,såLacyistedetetåpent, kloktogfredfulltblikk–og3,5kilomeduantemuligheter. Nyfødteminnethenneombittesmåbuddhaer,medguddom-

meligeansikter.Mendetvarteikkesærliglenge.NårLacyså desammespedbarnaigjenunderdenfastekontrollenenuke senere,haddedeblitttilvanlige–skjøntørsmå–mennesker. Hellighetenveddemhaddepåenmåteforduftet,oghvergang lurteLacypåhvordenvarblittav.

MensmorenvarpådenandresidenavbyenogtokimotSterlingsnyeborger,våknetPeterHoughton.Farenhaddebanket pådørenhanspåveienut.HanvarPetersvekkerklokke.Nede stoenskålogeneskemedfrokostblandingogventetpåham. Morenhaddehusketåsettedetteframselvdahunbletilkalt klokkentoomnatten.Hunhaddeskrevetenlapptilhamogså, derdetstoathanmåttehaenfindagpåskolen,somomdet var så enkelt.

Peterslengtetilsidedyna.Hangikkborttilskrivebordet, fremdelesiførtpyjamasbukser,ogsattesegforåloggesegpå nettet.

Beskjedensomstoderpåskjermen,varuskarp.Hanstrakte segetterbrillenesomlåvedsidenavdatamaskinen.Etteråha tattdempåseg,mistethanetuietpåtastaturet,ogplutseligså hannoehanhåpethanaldrikomtilåfåseigjen.

PeterholdtinneCONTROLALTDELETE,menhanså detfremdelesforseg,selvetteratskjermenhaddeblittsvart, selvetterathanhaddelukketøynene,selvetterathanhadde begyntågråte.

IenbypåstørrelsemedSterlingkjenteallealle,oghaddealltid gjortdet.Påenmåtevardetentrygghetidette,somomman varenstorfamiliesommannoengangerelsket,ognoengangerfaltiunådehos.AndregangervardetnoesomplagetJosie, somakkuratnå,dahunstoikøbakNatalieZlenko,enlesbe avførstegrad,somforlengesiden,dadegikkiandreklasse, haddespurtomJosievillekommebortogleke,oghaddeovertalthennetilåtissepåplenensomengutt. Hvorforgjordedu det? haddemorenspurtdahunkomoghentethenneogoppdagetatdetojentenestomedrumpabarogtissetpåpåskeliljene.Selvidag,tiårsenere,greideikkeJosieåsepåNatalie Zlenkomeddetsnaukliptehåretogdetalltidtilstedeværende

speilreflekskameraet,utenålurepåomNatalietenktepådet samme.

PådenandresidenavJosiestoCourtneyIgnatio,denkuleste jentapåSterlingHighSchool.Meddethonningblondehåret somhangoverskuldrenesometsilkesjal,ogijeansenmed lavtlivfraFredSegal,haddehunavletframetfølgeavdobbeltgjengere.PåbrettethaddeCourtneyenvannflaskeogen banan.Josiehaddeentallerkenmedpommesfrites.Andre timebegyntesnart,oghunvar,akkuratsommorenhaddeforutsett,skrubbsulten.

«Hei,»saCourtneyhøytnoktilatNataliekunnehøredet. «Kandube vagitarianeren omåslippeossforbi?»

Natalieblesprutrødiansiktet,oghunpressetsegmotsalatbarensåCourtneyogJosiekunnekommeforbi.Debetalteog gikkgjennomkantinen.

HvergangJosievarikantinen,føltehunsegsomenbiologsomstuderteforskjelligearterideresnaturlige,ikke-akademiskeomgivelser.Dersattnerdenebøydoverlærebøkene ogloavmattevitsersomingenandrehaddebehovforå forstå engang.Bakdemsattfrikene,somrøyktenelliksigaretter iklatrestativenebakskolenogtegnetmanga-tegningerimargeninotatbøkene.Bortevedstativetmedsaltogpepperog ketsjupsattstreberne,somdrakksvartkaffeogventetpå bussensomskullefraktedemlangtavgårdesådekunneta ettermiddagstimerpådentekniskeskolen;ogdoperne,som alleredelåutstraktklokkenniommorgenen.Ogsåvardet utskuddene–ungdommersomNatalieogAngelaPhlug,som varvennerimangelpåalternativer,fordiingenandrevilleha dem.

OgsåvardetJosiesgjeng.Deopptokovertobord,ikke fordidevarsåmange,menfordidevarstørreennlivet: Emma,Maddie,Haley,John,Brady,Trey,Drew.Heltsiden Josiebegynteåværesammenmeddennegjengen,kunnehun huskeatnavnenegjordehenneforvirret. Så utskiftbarevar de.

Påenmåtesådelikeutallesammen.Guttenegikkirødbrun hockeygenserogkapsenbakfram.Lyseluggerstakkutgjennomhempensådetsåutsomomdetvartilløptilbrannipan-

nenpådem.JentenevarblåkopieravCourtney,etterutstudert planlegging.Josiegleduanseliginnblantdem,forhunlignet ogsåpåCourtney.Dettykkehåretvarføntrett.Hælenevar 7,5centimeterhøye,selvomdetfremdelesvarsnøute.Hvis hunsålikutpåutsiden,vardetsåmyelettereåignorere athunegentligikkevisstehvordanhunhaddedetpåinnsiden.

«Hei,»saMaddiedaCourtneysattesegvedsidenavhenne. «Hei.»

«HarduhørtomFionaKierland?»

Courtneysøyneskinte.Sladdervarenlikegodkatalysator somethvilketsomhelstkjemiskmiddel.«Hunmedpupperi forskjelligstørrelse?»

«Nei,deterFionaiandre.JegsnakkeromFionaiførste.»

«Hunsomalltidharmedsegenboksmedservietterfordi hunerallergisk?»saJosiemenshunglednedpåenstol.

«Ellerikke,»saHaley.«Gjetthvemsomharblittsendtpå rehabforåhabruktkokain.»

«Deterikke sant.»

«Ogdeterikkeengangalt,»laEmmatil.«Langerenvarsjefenibibelgruppa.»

«Å,herregud !»saCourtney.

«Nemlig.»

«Hei.»MattsattesegpåstolenvedsidenavJosie.«Hvorble duav?»

Hunsnuddesegmotham.Idenneendenavbordetsattgutteneoglagetkuleravsugerørpapirmensdesnakketomvårens sisteskiferie.«Hvorlengetrorderehalf-pipeniSunapeeer åpen?»spurteJohnogkastetenpapirkulemotenguttsom haddesovnetvednabobordet.

GuttenhaddegåttiJosiestegnspråkklasseifjor.Hangikk ogsåtredjeåret.Armeneogbeinavarmagreoghviteog utstraktesomomhanvaretpinnedyr.Hansnorketmedåpen munn.

«Taper,dubommet,»saDrew.«HvisSunapeeharstengt,er Killingtonheltgreit.Dererdetsnøtilaugustellernoesånt.» Papirkulenhanshavnetihåretpågutten. Derek. HanhetDerek.

MattstirretpåJosiespommesfrites.«Duskalvelikkespise detder?»

«Jegerskrubbsulten.»

Hankløphennepåsidenavmagen,skyvelæreogkritikk påsammetid.Josiesånedpåpommesfritesen.Fortisekundersidenvardengyllenbrunogluktethimmelsk.Nåsåhun barefettetsomhaddelagtsegsomflekkerpåpapptallerkenen.

MatttokenhåndfulloggarestentilDrew,somkasteten papirkule,somnålandetimunnenpådensovendegutten. Derekbråvåknetmenshanhostetogharket.

«Stilig!»DrewogJohngjordeenhighfive.

Derekspyttetienserviettoggnedseghardtpåmunnen. Hankikketrundtsegforåfinneuthvemsomhaddesettdet. Josiekomplutseligpåettegnfravalgfagetsomhunnesten haddeglemtaltfraettereksamen.Enknyttetnevesomman bevegetiensirkeloverhjertet,betydde Unnskyld.

Mattlentesegmothenneogkyssethennepåhalsen.«Kom, såstikkervi.»HandroJosiepåbeinaogvendtesegderetter motvennenesine.«Sessenere,»sahan.

Gymsalenlåiandreetasje,overdetsomvilleværtetsvømmebassenghvisobligasjonslånethaddeblittgodkjentdaskolen varunderplanlegging,mensomistedetbletiltreklasserom, derdetalltidvargjenklangfratrampendeføtterogspretting avbasketballer.MichaelBeachogbestevennenhansJustin Friedman,toførsteklassinger,sattpåsidelinjenmensgymlærerengikkgjennomdribleteknikkforørtendegang.Detvaren bortkastetøvelse,forungdommeneidenneklassenvarenten somNoahJames–alleredeeksperter–ellersomMichaelog Justin,somkunnealvespråkutenat,mendefinerte homerun somnoemangjordeetterskoletidforåunngååblihengtopp påenklesknaggetterunderbuksene.Desattmedkorslagte beinogrundeknæroglyttettilhvinenefratrenerenshvite joggeskomenshanpiltefradeneneendenavbanentilden andre.

«Veddertispennpåatjegblirvalgtsisthvisdetskalvelges lag,»mumletJustin.

«Jegskulleønskevikunnekommeossutherfra,»sa Michael.«Enbrannøvelse,kanskje.»

Justingliste.«Ellerjordskjelv.»

«Enmonsun.»

«Gresshoppesverm!»

«Terrorangrep!»

Tojoggeskostoppetforandem.Trenerenstirretnedpådem medarmeneikors.«Kanskjederekanfortellemeghvasomer såmorsomtmedbasketball?»

MichaelkikketpåJustin,såopppåtreneren.«Overhodet ingenting,»sahan.

EtteråhadusjetlagetLacyHoughtonsegenkoppgrønnteog slentretfredfulltrundtihuset.Dabarnavarsmåoghunvar overmannetavjobboglivetgenerelt,spurteLewisenganghva hankunnegjøreforhenne.Detoppfattethunsometsværtironiskspørsmål,tattibetraktningdenjobbenLewishadde.Han varprofessorvedSterlingCollegeogvarekspertpålykkeøkonomi.Ja,deteretvirkeligfag,ogja,hanhaddespesialisert segpådette.Hanhaddeledetseminarerogskrevetartiklerog blittintervjuetavCNNomhvordaneffektenavgledeoglykke kunnemålespåenpengeskala.LikevelhaddehanværtivillrededahanskullefinneuthvaLacyvillehagledeav.Hadde hunlysttilågåutogspisemiddag?Gåtilfotpleier?Taenlur? Mendahunfortaltehvahunville,kunnehanikkeforstådet. Hunønsketåværehjemmeisittegethus,heltalene,utenå gjørenoenting.

HunåpnetdøreninntilPetersromogsattetekoppenpå kommodensåhunkunnereoppsengenhans. Hvaervitsen? spurtePeterhvishunmasteomathanburdegjøredetselv. Jeg måjolikevelrotedentilomnoentimer.

SomregelgikkhunikkeinnpåPetersromutenathanvar der.Kanskjedetvarderforhunfølteatnoevargalt,somom detvarnoesommangletderinne.Tilåbegynnemedantok hunatdetvarfordiPeterselvikkevarder,atrommetfølteslitt tomt,mensåoppdagethunatdatamaskinenikkestopå,den sombestandigstoogdurtemedgrønnskjerm.

Hunrettetpålakenetogstrammetogfestetdetlangskan-

tene.Hundrosengeteppetoverogbanketoppputene.Pådørterskelenstoppethunogsmilte.Rommetsåperfektut.

ZoePattersonlurtepåhvordandetvilleværeåkysseenfyr medtannregulering.Ikkeatdetvarnoensomhelstmulighet foratdetskulleskjeiløpetavnærmestefremtid,menhun mentedetvarnoehunburdetenkeoverførøyeblikketfaktisk varder.Egentliglurtehunpåhvordandetvilleværeåkysseen fyr.Punktum.Selvensomikkebleutfordretmedtankepåtennene,somhenne.Ogheltærlig:Vardetnoebedretidspunkt forålatankeneflyennienmattetime?

Mr.McCabe,sommentehanvaralgebraenssvarpåChris Rock,haddenåsittdagligestandup-innslag.«Toungdommer stårimatkødadenførsteungdommensnursegmotkameratenogsier:’Jegharikkepenger!Hvaskaljeggjøre?’Ogkompisensier:’2x+5!’»

Zoesåopppåklokken.Hunfulgtemedpådenstoreviserentildenviste9.50presis,ogsprattderetteroppavstolenfor ågiMr.McCabesignalet.«Ah,reguleringstannlegen,»sahan høyt.«Passpåsåmunnendinikkeblirlenketheltsammen,da, Patterson.Vel,såguttensier’2x+5’.Enikkenomat.Skjønner? Ikke-noe-mat?! »

Zoeslengtesekkenpåryggenoggikkutavklasserommet. Hunskullemøtemorenutenforskolenklokkenti.Detvar håpløstmedparkeringsplasser,såhunmåtteplukkesopplangs veien.Nårallevarinniklasserommene,gjalletdetikorridoren.Detvarsomåtrampegjennommagentilenhval.Zoe tokenavstikkerinnomkontoretforåstempleut,ogholdtpå åmeienedenjentesomvarpåveiut.

Detvarvarmtnoktilådranedglidelåsenpåjakkaogtenke påsommerogfotballkampoghvordandetvillebliendeligå fåfjernettannreguleringen.Hvismankysserenfyrutenreguleringogmanpresserforhardt,kanhandabliskåretoppi munnen?Zoehaddeenmistankeomatmanikkevillefåklint medenfyrengangtilhvishanbløddeførstegang.Hvaomhan ogsåhaddetannregulering,sånnsomhanlysefyrenfraChicagosomakkurathaddesluttet,hansomsattpåplassenforan henneiengelsktimen(ikkeathunliktehamellernoe,selvom

han hadde snuddsegforågihenneleksenogholdtiarkene en anelse forlenge…)?Villedesittefastsomsammenkoblede tannhjulogblisendttilakuttenpåsykehuset,oghvorutrolig flautvilleikke det vært?

Zoelottungenglilangsdetaggetegjerdestolpeneinnimunnen.Kanskjehunkunnegåiklosterforenlitenperiode.

Hunsukketogmystebortoverkvartaletforåskjelnemorens grønneExplorerfradenlangerekkenmedbiler.Ogakkuratda hørtehunethøytsmell.

Patricksattiensivilpolitibiloghaddestoppetpårødtlysfør hanskulleutpåhovedveien.Vedsidenavham,påpassasjersetet,låenpapirposemedenampullemedkokain.Langerensom dehaddetattvedskolen,haddeinnrømmetatdetvarkokain, menPatrickmåttelikevelbrukehalvedagenpååfrakteden tillaboratoriet,såenellerannenihvitfrakkkunnefortelle hamdethanalleredevisste.Hanfikletmedvolumknappen påradioen,oghørtestraksatenbrannbilvarsendttilSterlingHighSchoolpågrunnaveneksplosjon.Detvarsikkert varmtvannsbeholderen.Denskolenvarsåpassgammelatting sikkertkunnebliødelagt.Hanprøvdeåhuskehvorvarmtvannsberederenpåskolenvar,oglurtepåomdehaddeværtså heldigeatingenvarblittskadet.

Skuddavfyrt…

Detblegrøntlys,menPatrickrikketsegikke.Våpenskudd varsåpasssjeldeniSterlingathanvendtealloppmerksomhet motstemmeniradioen,foråfåenforklaring.

Påhighschool…SterlingHigh…

Stemmensnakketfortere,merintenst.PatricktokenU-sving ogbegasegmotskolenmedvarsellysenepå.Alleradiostemmergikkoveristatiskeutbrudd;politibetjenterkunngjorde sineposisjonerrundtibyen; vakthavendeprøvdeåkoordinere arbeidsstyrkenogbaomhjelpfraHanoverogLebanon.Stemmeneklumpetsegoggikkoverihverandre,overdøvethverandresåaltogingentingblesagt.

Signal1000,saoppleseren. Signal1000.

IløpetavPatrickskarrieresometterforskerhaddehanhørt detsignaletkuntogangertidligere.Denførstegangenvari

Maine,daendødsslitenfarhaddetattenpolitimannsomgissel.DenandregangenvariSterling,underetpotensieltbankransomvistesegåværefalskalarm.Signal1000betydde atalleumiddelbartmåttekommesegbortfraradioen.Det betyddeatdetikkevarsnakkomvanligepolitirutiner.

Detbetyddelivogdød.

Detvaretsantkaosaveleversomløputavskolenmensde tråkketpåsårede.Enguttsomholdtethåndlagetskiltiet vinduiandreetasjederdetstoHJELPOSS.Tojentersom holdtrundthverandremensdehulket.Kaosvarblodsom smeltetpåsnøenogblerosa;detvarstrømmenavforeldre sombletilenbekkogsåenrasendeelvsomskrekutnavnene pådemdesavnet.KaosvaretTV-kameraiansiktetditt,for fåsykebiler,forfåpolitimenn,ogingenplanomhvordanman skullereagerenårdenverdenenmankjente,gikkioppløsning.

Patrickstoppethalvveisoppåfortauetogtokdenskuddsikrevestenutavbagasjerommet.Adrenalinetbanketallerede, såutkantenavsynsfeltetbleuklartogsanseneforsterket.Han såatpolitisjefO’Rourkestomedenmegafonmidtivirvaret. «Vivetennåikkehvaviharmedågjøreher,»sasjefen.«SOE erpåvei.»

PatrickgablaffeniSpesialoperasjonsenheten.Innenspesialenhetenkomfram,villekanskjehundreflereskuddvære avfyrt;noenvilleværedrept.Hantrakkvåpenet.«Jeggår inn.»

«Ikkefaenomdugjør.Dubryterreglene.»

«Detfinsingenreglerher!»glefsetPatrick.«Dukangimeg sparkenetterpå.»

Dahanhaddekommetsegopptrappentilhovedinngangen, fikkhansåvidtmedsegattoandrepolitibetjenterogsåmotsattesegsjefenskommandoogkometterham.Patrickdirigertedembortoverenannenkorridor,menshanselvgikk gjennomdedobledørene,forbieleversomdyttethverandreut. BrannalarmenskingretsåhøytatPatrickmåtteanstrengeseg foråhøreskuddene.Hangreptakijakkatilenguttsomvarpå veiforbiham.«Hvemerdet?»skrekhan.«Hvemerdetsom skyter?»

Guttenristetstumtpåhodetogvredsegunna.Patricksåpå athanløpivillfartbortoverkorridoren,åpnetdørenogstyrtetutisolskinnet.

Eleverstrømmetrundtham,somomhanvarensteinien elv.Røykkomveltendeogsvediøynene.Patrickhørteflere støtviseskuddogmåtteleggebåndpåsegforikkeåløperett motdem.«Hvormangeerdet?»roptehantilenjentesomløp forbi.

«Jeg…jegvetikke…»

GuttenvedsidenavhennesnuddesegogsåpåPatrick,tydeligitvilomhanskullegiinformasjonellerkommesegtilhelveteutderfra.«Deterengutt…hanskyteralle…»

Detvarnok.Patrickskjøvsegmotstrømmen,somenlaks somsvømtemotstrøms.Arklåstrøddutovergulvet.Granathylsertrilletunderføttenehans.Takplatervarskuttløs,oget tyntlagmedstøvdekketliksomlåforvriddpågulvet.Patrick ignorertealtdetteoghandletdermedistridmeddetmesteav dethanhaddeblittlærtopptil:Hanløpgjennomdørerder hankunnerisikereåstøtepåengjerningsmann,bryddeseg ikkeomromsomburdegjennomsøkes,menskjøvsegistedetfremovermedladdvåpenoghjertetsombanketgjennom hverminstemillimeteravhud.Senereskullehanhuskeandre tinghansåsomhanikkehaddetidtilåtainnmeddetsamme: stengslerforanluftekanalersomhaddeblittrevetløssåelever kunnegjemmesegikryprommene;forlatteskosomungdommerbokstaveligtalthaddeløptutav;denuhyggeligeforutseenhetenderpågulvetutenforbiologiklasserommet,derelever haddehattioppgaveålageomrissetavetåstedogtegnerundt sineegnekropper,pågråpapir.

Hanløpgjennomkorridorersomsåuttilågåiring. «Hvor?» glappdetutavhamhverganghanpasserteen løpendeelev,somvarhansenestenavigeringsverktøy.Han haddesettblodsomsprutet,ogungdommersomfaltsammenpågulvet,oghantillotsegikkeåseéngangtil.Han stormetopphovedtrappen,ogakkuratidethannåddetoppen,gikkendøropp.Patricksnurretrundtogløftetvåpenetdaenungkvinneliglærerfaltpåknærnemedhendenei været.Bakdethviteovaleansiktetbefantdetsegtolvandre,

utenansiktstrekk,skrekkslagne.Patrickkjentestankenav urin.

Hansenketvåpenetogvinkethenneborttiltrappen.«Gå,» beordrethan,menhanbleikkelengenoktilåsjekkeomhun faktiskgjordedet.

Patrickrundetethjørne,glediblodoghørteetskuddtil. Dennegangenvardethøytnoktilatdetgjalletiørenehans. Hanfeideinngjennomdenåpnedobledørentilgymsalenog skannetdefemkroppenesomlåutstraktpågulvet,stativet medbasketballersomhaddeveltet,ogkurvenesomstolent oppmotdeninnersteveggen.Meningenskytter.Hanhadde jobbetmyeovertidpåfredagskvelderforåovervåkehigh school-kamper,såhanvissteatdennegymsalenbefantsegi endenavskolen.Detbetyddeatskytterenentengjemteseget stedherinneellerhaddesnuddogløptimotsattretninguten atPatrickhaddesettham…ogkunnenåtilogmedhatrengt hamoppiethjørnederigymsalen.

Patricksnuddesegmotinngangenigjenforåsjekkeomdet vartilfellet.Dahørtehanetskuddtil.Hanløptilendørsom førteutavsalen,enhanikkehaddelagtmerketilførstegang hantokensveipoverområdet.Detvarengarderobe,med hvitefliserpåveggoggulv.Hantittetned,oppdagetenvifteformetblodpølvedføttenesineogrettetvåpenetrundthjørnet.

Ideneneendenavgarderobenlåtourørligekropper.Iden andre,nærmerePatrick,stoenspinkelguttvedsidenaven skaprekke.Brillermedstålinnfatninghangpåskakkeidet magreansiktet.Hanskalvvoldsomt.

«Gårdetbrameddeg?»hvisketPatrick.Hanvilleikke snakkehøytogrøpestillingenoverforskytteren.

Guttenblunketbaremotham.

«Hvorerhan?»mimetPatrickmedmunnen.

Guttendroenpistoloppfralåretogrettetdenmotsitteget hode.

EnvoldsomvarmestrømflommetgjennomPatrick.«Ståi ro!»brøltehanogsiktetpågutten.«Slippvåpenet.Hvisikke skyterjeg.»Svetterantnedoverryggenogpannen,oghan kjenteathåndensomlåsomenskrustikkerundtskjeftet,flyt-

tetpåsegmenshansiktet,fastbestemtpååpepreguttenmed kulerhvishanvarnødt.

Patricktrykketpekefingerenforsiktigmotavtrekkerenakkuratidetguttenspredteutfingrenesomensjøstjerne.Pistolen faltigulvetoggledbortoverflisene.

Hangikkstrakstilangrep.Enavdeandrebetjentene–som Patrickikkehaddelagtmerketil–plukketoppguttensvåpen. Patrickveltetguttenoverpåmagenogsattepåhamhåndjern menshanpressetknærnehardtinniryggenpåhan.«Erdu alene?Hvemandreermeddeg?»

«Deterbaremeg,»pressetguttenfram.

Patricksåsegfortrundt.Pulsendunketsometmilitærkorps, menhanhørtesåvidtatdenandrebetjentengafølgende beskjedoverradioen: «Sterling,viharanholdten;viharingen informasjonomflere.»

Detvarover,likebråttsomdethaddebegynt,ihvertfalli dengradnoesåntnoengangkunnebetraktessomover.Patrick vissteikkeomdetvarminerellerbomberpåskolen.Hanvisste ikkehvormangeofredetvar.Hanvissteikkehvormange såredeDartmouth-HitchcocklegesenterogAlicePeckpoliklinikkkunnetaimot.Hanvissteikkehvordanhanskullehanskesmedetsågedigentåsted.Oppdragetvarutført,mentil hvilkenuerstatteligpris?Patrickbegynteåskjelve,ivisshetom athanforsåmangeeleverogforeldreoginnbyggerenoken ganghaddekommetforsent.

Hantoknoenskrittogfaltnedpåknærne,førstogfremst fordibeinaikkeklarteåbærehamlenger,menhanlotsomhan gjordedetmedvilje,somomhanvilleundersøkedetosomlå pådenandresidenavrommet.Hanensetbaresåvidtatgjerningsmannenbleførtutavgarderobenavdenandrebetjenten,tilenpatruljebilsomstoogventetutenfor.Hansnuddeseg ikkeforåsepågutten.Istedetkonsentrertehansegomliket somlårettforanham.

Enguttmedhockeygenser.Detvarenblodpølunderham pådenenesiden,oghanhaddeetkulehullipannen.Patrick straktesegetterenbaseballkapssomlåetparmeterunna.

STERLINGHOCKEYstodetpåden.Hansnuddebremmen rundtihendene,enufullendtsirkel.

Frajentasomlåvedsidenhammedansiktetned,strømmet detblodfratinningen.Hunvarbarbeint,ogtåneglenehadde knallrosaneglelakk,heltlikdenTarahaddetattpåPatrick. Hjertethansgjordeethopp.Dennejentahaddeståttoppidag tidlig,akkuratsomguddatterenhansogbrorenhennesogen millionandrebarnogungdommeridettelandet,ogdrattpå skolenutenåforestillesegatdetvarfarlig.Hunstoltepåat alledevoksneoglærerneogrektorersørgetforatdetvartrygt. Detvarderforlærereetter11.september2001alltidhadde legitimasjonpåsegogpassetpåatdørervarlåst.Fiendenvar alltidenutenforstående,ikkehansomsattrettvedsidenav deg.

Plutseligrørtejentapåseg. «Hjelp…meg…»

Patricksattesegpåhukvedsidenavhenne.«Jegerher,»sa hanogrørteforsiktigvedhennemenshanvurdertetilstanden hennes.«Dettegårheltfint.»Hansnuddehenneogoppdagetatblodetkomfraetkuttihodebunnen,ikkefraetkulehull,somhanhaddetrodd.Hanstrøkhenne.Hanhvisketlavt tilhenne,ordsomikkenødvendigvisbetyddenoe,menfikk hennetilåforståathunikkevaralenelenger.«Hvaheterdu, vennen?»

«Josie…»Jentabegynteåbevegepåseg,prøvdeåsetteseg opp.Patrickplassertesegstrategiskmellomhenneogliketav gutten.Hunvaralleredeisjokk.Hanvilleikkeathunskulle falleheltutfor.Hunstrøksegoverpannen,ogdahunsåatden varvåtavblod,fikkhunpanikk.«Hva… skjedde ?»

Hanburdehablittderogventetpåathelsepersonellkom foråhentehenne.Hanburdehatilkalthjelp.Men burde gjaldt tydeligvisikkelenger,såPatrickløftetJosieopp.Hanbar henneutavgarderobenderhunnestenvarblittdrept,skyndte segnedtrappenogskjøvseggjennomhoveddøren,somomdet kunnereddedembeggeto.

Jodi Picoult Nitten minutter

Nittenminutter

JodiPicoult

Nittenminutter

OversattavNinaAspen,MNO

DELEN