JaneHarper Tørke
OversattavToreAurstad
JaneHarper
Originalenstittel: TheDry OversattavToreAurstad
Copyright©2016byJaneHarper
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-50836-4
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:YAYMediaAS/AlamyStockPhoto
Sats:Type-itAS,Trondheim2017
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Satti10/14.4pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilforeldrenemine,MikeogHelen, sombestandiglestehøytformeg.
Prolog
Detkunneneppesiesatgårdenikkehaddeopplevddød tidligere,ogspyfluenediskriminerteingen.Fordemvardet litenforskjellpåetkadaverogetlik.
Fluenevarbortskjemteetterentørrsommer.Desøkte motlivløseøyneogklissetesår,mensKiewarrasbønderrettetgeværetmotutmagretehusdyr.Mangelpåregninnebar mangelpåfôr.Ogmangelpåfôrinnebarvanskeligebeslutningeridenlillebyensomflimretunderendeløsedagermed brennende,blåhimmel.
«Detgårover,»sabøndenedakalenderenvisteetnyttår. Degjentokordenehøytforhverandresometmantra,og mumletdemforsegselvsomenbønn.Menmeteorologene iMelbournevaravenannenoppfatning.Dresskleddeog fulleavmedfølelseavlevertedeenkortmeldingklokkaseks hverkveld.Detkunnebekreftesatdetvardeversteforholdenepåetårhundre.Værfenomenethaddeetnavn,etnavn manaldrisyntesåblienigomuttalenav. ElNiño.
Spyfluenevaridetminstefornøyd.Mendagensfangst varutenomdetvanlige.Mindreogglattereikjøttet.Ikke foratdetspiltenoenrolle.Derhvordetbetyddenoe, vardensomdeandre.Deglassaktigeøynene.Defuktige sårene.
Liketilysningenvardetferskeste.Dettokfluenelitt lengretidåfinnedetoivåningshuset,selvominngangsdørastopåvidtgapoginvitertedeminn.Desombega segvidereforbidenførstefangstenientreen,blebelønnet medendaen,påsoverommetdennegangen.Detteliketvar mindre,mendetvarogsåmindrekonkurranseomdet.
Fluene,deførstepååstedet,svermettilfredsivarmen mensblodetlåienpølpågulvfliseneogteppet.Utenfor hangklesvaskenfortsattpåtørkestativet,knusktørrogstiv isolskinnet.Ensparkesykkellåforlattpådenhellelagte stien.Bareettmenneskehjertesloinnenforenradiusaven kilometerfragården.
Derforvardetingensomreagertedadetlangtinnei husetlødbarnegråt.
Kapittelén
Selvdesomkunsattesineføtterikirkatiljul,skjønteatdet haddekommetfleretilbegravelsenenndetvarledigeplasser.EnsvartoggråflaskehalsvaralleredeiferdmedådannesvedinngangendaAaronFalkkomkjørendeienskyav støvogtørtløv.
Naboene,målbevissteselvomdeforsøkteåskjuledet, knuffetsegframiklyngensompressetseggjennomdøra. Pådenandresidenavveienkretsetmediefolkene.
Falkparkertevedsidenavenpickupsomhaddesett bedredager,ogslukketmotoren.Klimaanleggetknitretog stilnet,ogdetblestraksvarmereikupeen.Hanunnetsegå blisittendeogtaetoverblikkovermengden,tiltrossforat hanvarsentute.HanhaddetattturenheltfraMelbourne, haltutenfemtimerskjøreturtiloverseks.Førstdahanvar tryggpåatdetikkevarnoenkjentefjesisikte,steghanut avbilen.
Ettermiddagsvarmenpakketsegrundthamsometteppe. Hanrevoppbakdøraforåhentejakkaogbrentesegpå hånden.Etteråhanøltaldrisålite,grephanhattenfra setet.Denvarbredbremmetogavstivt,bruntlerretsstoff, sådenstodårligtilbegravelsesdressen.Menmedenhud somvarblåsomskummetmelkdenenehalvdelenavåret
ogfullavkreftliknendefregnerdenandre,tokFalkheller sjansenpåenklesblunder.
Hanhaddeværtlysfrafødselenav,medkort,hvitblondt hårogusynligeøyevipper,såhanhaddemangegangeri løpetavsinetrettiseksleveåropplevdatdenaustralskesola prøvdeåsihamnoe.Etbudskapdetvarlettereåignorere iskyggenavMelbourneshøyeskyskrapereenniKiewarra, derskyggevaretflyktiggode.
Falkkastetetblikkpåveiensomførteutavbyenigjen, ogderetterpåklokka.Begravelsen,minnestunden,énovernatting,ogsåskullehanfordufte. Attentimer,haddehan beregnet.Ikkenoemer.Menshanholdtfastveddentanken,skrittethanmotmengdenmedenhåndpåhattendaetplutselighettvindkastfikkhattebremmenetilå flagre.
Innvendigvarkirkerommetendamindreennhanhusket. SkuldermotskuldermedfremmedelotFalksegførelengerinnimenigheten.Hanfikkøyepåenledigplassborte vedveggenogsmattinn,kjempetsegtiletsetevedsidenav enbondemedbomullsskjortastramtoverbuken.Mannen nikketkorttilhamogvendteblikketframoverigjen.Falk såatskjorteermenevarkrølletevedalbuene,derdeinntil nylighaddeværtbrettetopp.
Falktokavseghattenogviftetdiskrémeddenforan ansiktet.Hanklarteikkeålaværeåsesegrundt.Ansikter somførsthaddevirketukjente,komskarpereifokus,og hanfølteenuforklarligstrømavforbauselsedahanrundt omkringiforsamlingenfikkseatenkeltehaddefåttkråketærvedøynene,sølvstriperihåretellernoenekstrakilo rundtmidjen.
EneldremanntoraderbakfangetFalksoppmerksom-
hetmedetnikk,ogdeutveksletetbedrøvet,gjenkjennende smil.Hvavardethanhetigjen?Falkprøvdeåkommepå det.Detvarumuligåkonsentrereseg.Mannenhaddevært lærer.Falkklartesåvidtåforestilleseghamframforklassen,derhantappertprøvdeåformidlegeografiellertresløydellernoeannettillikegyldigetenåringer,menminnet glappstadigunna.
Mannennikketmotbenkenderhansatt,ogsignaliserte atdetvarenledigplass,menFalkristethøfligpåhodetog vendtesegframoverigjen.Selvpåengoddagunngikkhan småprat,ogdettevarutvilsomtenmillionskrekkeligekilometerunnaengoddag.
Herregud,sålitendenmidterstekistavar.Ogdetblebare verreavatdenstomellomdetostore.Omdetvarmulig. Småungermedhåretkjemmetinntilskallenpektepåden: Se,pappa!Denkassaderharfotballfarger. Desomvar gamlenoktilåvitehvasomlåiden,stirretiforferdetstillhetmensdefikletmedskoleuniformenellersmøgseglitt nærmeremoren.
Overdetrekistenestirretenfamiliepåfirenedfraetforstørretfotografi.Deubevegeligesmilenevaraltforstoreog kornete.Falkkjenteigjenbildetfranyhetene.Detvarblitt myebrukt.
Understonavnenepådedødeistedegneblomster. Luke. Karen.Billy.
FalksåpåbildetavLuke.Dettykke,svartehårethadde etliteanstrøkavgrått,menhanholdtsegallikevelbedre enndeflestemennpåfeilsideavtrettifem.Ansiktetsåeldre utennFalkhusket,mensåvardetdaogsånestenfemår sidensist.Detselvsikresmiletvarsomfør,ogdetsammevar detlittunderfundigeblikket. Fremdelesdensamme,varde
ordenesomsloham.Mentrekisterfortalteenannenhistorie.
«Enforbannatragedie.»BondenvedsidenavFalksnakketutitommelufta.Hansattmedarmeneikorsognevene pressetstramtinniarmhulene.
«Detharduretti,»saFalk. «Kjentedudemgodt?»
«Egentligikke.BareLuke–.»Etsvimlendeøyeblikk klarteikkeFalkåfinnenoeordforåbeskrivemanneniden størstekista.Hanfamletmentalt,mengreidebareåfinne klisjéfyltetabloiduttrykk.
«Faren,»bledettilslutt.«Vivarbarndomsvenner.»
«Ja.JegvethvemLukeHadlervar.»
«Dettrorjegvelallegjørnå.»
«Bordufremdelespådissekanter,kanskje?»Gårdbrukerenvredlittpådenstorekroppenogtokforførstegang Falkiøyesyn.
«Nei.Deterlengesidennå.»
«Skjønner.Mendeterliksomnoekjentveddeg.»Gårdbrukerenrynketpannenogprøvdeåplassereham.«Hold an,duerikkeenavdeforbaskatv-journalistene,erdu vel?»
«Nei.Frapolitiet.IMelbourne.»
«Sierdudet?Daburdeduhaetterforsketdehelvetes myndighetene,somharlattaltbæresågaltavsted.»MannennikketmotderdenavdødeLukelåsammenmedliket avkonaogdenseksårgamlesønnen.«Herstrevervimed åbrødføhelelandet,vihardetversteværetpåhundreår, ogsåkommerdemedenmassepissomådroppesubsidiene.Påenmåtekanmannestenikkebebreidedenstakkarsjævelen.Deterfa–.»
Hanstanset.Såsegomikirkerommet.«Deterenforbannaskandale,deterdetdeter.»
FalksaingentingmensdebeggegrunnetpåhvorudugeligemyndigheteneiCanberravar.Demuligeforklaringene påfamilienHadlersdødvarblittsmurtutoveravissidene lengeogvel.
«Driverduogetterforskerdette,da?»Mannennikket motkistene.
«Nei,jegerherbaresomenvenn,»saFalk.«Jegvetikke omdeternoemeråetterforske,egentlig.»
Somalleandrevisstehanbaredethanhaddehørtinyhetene.Mendetvarenukomplisertsak,ifølgereportasjene. HaglgeværethaddetilhørtLuke.Detvardetsammesom senerevarblittfunnetstukketinnidetsomvarigjenav munnenhans.
«Nei,detervelikkedet,»sagårdbrukeren.«Jegbare tenktesidenhanvarkameratendinogsånn.»
«Jegeruansettikkedenslagspoliti.Jegarbeiderfordet føderalepolitiet.Iøkokrimenheten.»
«Siermegnullogniks,kamerat.»
«Detbetyrbareatjeggåretterpengene.Etteraltsom sluttermednoennullersomikkeerderdeskullehavært. Hvitvasking,underslag,denslags.»
MannenmumletetsvarsomFalkikkeoppfattet.Blikket hanshaddegliddfradetrekistenetildenærmestepårørendepåførsterad.Plassenesomvarreservertfamilien.Så dekunnesitteforanallesinevennerognaboer,somisintur kunnestirrepåbakhodenederesogpriseseglykkeligover atdetikkevardeselvsomsattder.
Detvartjueårsidensist,menFalkkjentestraksigjen Lukesfar.GerryHadlervargråiansiktet.Øynenesyntes
åhasunketinnihodetpåham.Hansattpentpåplassen sinpåforrestebenk,menhanhaddesnuddpåhodet.Han ignorertekona,somsattoggråtvedsidenavham,ogde trekistenemedlevningeneettersønnen,svigerdatterenog barnebarnet.IstedetstirrethanrettpåFalk.
Etstedlengerbaklødnoentonerfrahøyttalerne.Seremonienskulletilåbegynne.Gerryskakketpåhodetiet ørlitenikk,ogFalkstakkubevissthåndenilomma.Han kjentepåbrevetsomhaddehavnetpåskrivebordethansfor todagersiden.FraGerryHadler,sjuordskrevetmedkeitetehåndskrift:
Lukeløy.Duløy.Komtilbegravelsen.
DetvarFalksomvendteblikketbortførst.
Fotografienevarvondeåsepå.Delysteopppåenskjerm forrestikirkaienubarmhjertigmontasje.Enknapttiår gammelLukesomfeiretenseierpåfotballbanen,enung Karensomsattpåenponnisomhoppetoveretgjerde. Detvarnoegroteskveddestivnetesmilene,ogFalkmerketsegathanikkevardenenestesommåtteseenannen vei.
Etnyttbildekomopp,ogFalkskvattdahanfikkøyepå segselv.Etuklartbildeavhansegetelleveårgamleansikt stirretrettpåham.HanogLukestosideomside,ibaroverkroppogmedåpenmunn,mensdevisteframenlitenfiski etsnøre.Desågladeut.Falkprøvdeåhuskenårbildetvar tatt,menutenhell.
Lysbildeframvisningenfortsatte.BilderavLuke,deretter avKaren,beggesmilendesomomdealdriskullegjøre annet,ogsåvarFalkderigjen.Dennegangenkjentehan lungenetrekkesegsammen.Denlavemumlingensombøl-
getgjennomforsamlingen,røpteathanikkevardeneneste somblerystetavsynet.
EnyngreversjonavhamselvstosammenmedLuke, beggehengsletenå,medkviseriansiktet.Desmiltefortsatt,mendennegangeniengruppepåfire.Lukehaddelagt armenrundtdetslanketenåringslivettilenlyshåretjente. Falkshåndsvevetmerforsiktigoverskulderenpåenannen jentemedlangt,svarthårogmørkereøyne.
Falkkunneikkefatteatdettefotografietblevist.Han kastetetblikkpåGerryHadler,somstirretrettframmed stramkjeve.Falkmerketatgårdbrukerenvedsidenavvred påsegogbevissttrakksegethalvtskrittunna.Dethadde visstendeliggåttoppetlysforham,tenkteFalk.
Hantvangsegtilåsepåbildetigjen.Pådefire.Påjenta vedsidenavham.Hanstirretpåøynenehennestildeforsvantfralerretet.Falkhusketdengangenbildetbletatt. Enettermiddagmotsluttenavenlangsommer.Dethadde værtenfindag.Ogdetvaretavdesistefotografieneavde firesammen.Tomånedersenerevardenmørkøydejenta død.
Lukeløy.Duløy.
Falkstirretigulvetietheltminutt.Dahansåoppigjen, haddetidengåttvidere,ogLukeogKarensmilte,stivt ogformelt,påbryllupsdagensin.Falkvarblittbedt.Han prøvdeåhuskehvilkenunnskyldninghanhaddebruktfor ikkeåkomme.Arbeid,nestenheltsikkert.
DeførstebildeneavBillyblevist.Førstenrødfjesetbaby, deretterensmåtassmedenkomplettmankeavrødthår. Hanliknetalleredelittpåfaren.Ståendeikortbukseved etjuletre.Familienkleddutsomtremonstre,medansiktssminkesomsprakkoppderdestoogsmilte.Detblespolt
framnoenår,ogeneldreKarenholdtetannetnyfødtbarn motbrystet.
Charlotte.Denheldige.Hunsomslappåfånavnetsitt skrevetmedblomster.SompåsignalbegynteCharlotte, trettenmånedergammelnå,åhyleibestemorensfangpå forresterad.BarbHadlerklemtejentatettereinntilbrystet meddenenearmen,somristetiennervøsrytme.Medden andrehåndenpressethunetlommetørklemotansiktet.
Falk,somikkevisstestortomsmåbarn,varusikkerpå omCharlottehaddekjentigjenmorenpålerretet.Ellerkanskjehunbarevarflyforbannetoveråbliinkludertiminnestundennårhunsåabsoluttvarilive.Hunhaddeventseg tildet,innsåhan.Hunhaddeikkenoevalg.Detfantesikke mangegjemmestederforenungeforutbestemttilåvokse oppmedmerkelappen«enesteoverlevende».
Desistemusikktonenesvanthen,ogdeavsluttendefotografienelysteopptilenubehageligtaushet.Detoppstoen følelseavkollektivlettelsedalysetbletentigjen.Mensen overvektigprestkjempetsegdetotrinneneopptilprekestolen,stirretFalkigjenpådeskrekkeligekistene.Han tenktepådenmørkøydejentaogenløgnsomvarblitt smiddogavtaltfortjueårsiden,mensredselogtenåringshormonerstrømtegjennomårene.
Lukeløy.Duløy.
Hvorkorthaddeveienværtfradenbeslutningentildette øyeblikket?Spørsmåletsvedsometsår.
Daeneldredameiforsamlingenspeidetbakover,dvelte blikketvedFalk.Hankjentehenneikke,menhunsendte hamautomatisketkort,gjenkjennendenikk.Falksåbort. Dahankikkettilbake,glantehunfortsatt.Plutseligrynket hunøyebryneneogvendtesegmotdeneldredamenved
sidenav.Falktrengteikkeåkunnelesepåleppeneforåvite hvahunhvisket.
Falk-guttenerher.
Denandredamensøynesmatttilbaketilansiktethans ogderetterstraksbort.Medetlitenikkbekreftethunvenninnensmistanke.Hunlentesegtilsidenoghvisketnoetil damenpåmotsattside.Noetungtogillevarslendelasegi Falksbryst.Hansåpåklokka. Syttentimer.Såskullehan fordufte.Påny.Takkogpris.
Kapittelto
«AaronFalk,nåvågerduforhelsikeikkeådra.»
Falkstovedbilenogkjempetmottrangentilåsette seginnogbarekjøresinvei.Deflesteibegravelsesfølget haddealleredelagtutpådenkortespaserturentilsammenkomstenetterpå.Falksnuddesegmotstemmen,også,mot sinvilje,brøthanutietsmil.
«Gretchen,»sahanidethuntrakkhaminntilsegog klemtehammenshunpressetpannenmotskulderenhans. Hanhviltehakenmotdetlysehårethennes,ogslikblede ståendeenlangstundogvuggeframogtilbake.
«Herregud,sågladjegerforåsedegher.»Stemmenhennesbledempetavskjortahans.
«Hvordangårdetmeddeg?»spurtehandaomfavnelsenvarover.GretchenSchonertrakkpåskuldrene, tokavsegdebilligesolbrilleneogavslørteetparrøde øyne.
«Ikkesåbra.Dårlig,egentlig.Duda?» «Sammeher.»
«Duseriallefallutsomfør.»Hunklarteåpressefram etusikkertsmil.«Dusatserfremdelespåalbinolooken,ser jeg.»
«Duharhellerikkeforandretdegstort.»
Hunsnøftetkorttilsvar,mensmiletblebredere.«Iløpet avtjueår?Gidegnå.»
Detvarikkebaresmiger.Gretchenvarfortsattlettå kjenneigjenfragruppefotografietmeddefiresomvarblitt vistundergudstjenesten.
Lukehaddelagtarmenrundtenoverkroppsomkanskje varlitttykkerenå,ogdenblondehårfargenhaddenokfått litthjelpavenflaske,mendeblåøyneneogdehøyekinnbeinavaruforfalsketGretchen.Denformellebuksaogblusensattenanelsestrammereennvanligienbegravelse,og hunvirketikkehelttilpassmedantrekket.Falklurtepåom hunhaddelåntdet,elleromdetbareblelitebrukt.
Gretchenbetraktethamlikegranskende,ogdablikkene deresmøttes,lohun.Hunsåstraksmuntrereogyngreut.
«Blimed,da.»Hungrepunderarmenhansogklemte den.«Tilstelningenerisamfunnshuset.Vikanslåfølge.»
Dadebegasegavstedbortoverveien,roptehuntilen litenguttsomdrevogpirketinoemedenkjepp.Hansåopp ogoppgamotvilligdethanholdtpåmed.Gretchenstrakte framhånden,menguttenristetpåhodetogtrasketiforveienmenshansvingtemedkjeppensometsverd.
«Sønnenmin,Lachie,»saGretchenogsendteFalket sideblikk.
«Akkurat.Ja.»DettoketøyeblikkforFalkåskjønneat dengamlebarndomsvenninnenvarblittmornå.«Jeghørte atdufikkenbaby.»
«Hørteavhvem?Luke?»
«Detmådetvelhavært,»saFalk.«Mendeterenstund sidennå.Åpenbart.Hvorgammelerhan?»
«Barefem,menalleredesjefenpålekeplassen.»
DefulgtemedmensLachieangrepusynligemotstandere
meddetprovisoriskesverdetsitt.Hanhaddeøynesomsatt etstykkefrahverandre,ogkrølletehårmedsammefarge somjord,mendetvarliteåseavGretcheniguttensskarpe trekk.FalkanstrengtesegforåhuskeomLukehaddesagt noeomathunhaddeværtietforhold,ellerhvemguttens farvar.Hantroddeikkedet.Hanvillegjernetroathan villehahusketdet.FalkgløttetnedpåGretchensvenstre hånd.Ingenring,mendetbetyddejoikkestortidisse dager.
«Hvordanerfamilielivet?»sahantilslutt,fisket.
«Greitnok.DetkanværeetstrevåholdestyrpåLachie iblant.»Detsistesahunmeddempetstemme.«Ogdeter bareossto.Menhanerengodgutt.Ogviklarerossjo. Foreløpig,ihvertfall.»
«Harforeldrenedinefortsattgården?»
Hunristetpåhodet.«Herregud,nei.Depensjonerteseg ogsolgtedenforenåtteårstidsiden.FlyttettilSydney ogkjøpteenlitenleilighettregaterunnasøsterenminog ungenehennes.»Etskuldertrekk.«Detrives,påstårde. Medbylivet.Pappaharvisstnokbegyntmedpilates.»
Falkmåttebaresmilevedtankenpåatdenhøylytte Mr.Schonerskullekonsentreresegomsinindrekjerneog pusteøvelser.
«Dubleikkefristettilåslåfølge?»sahan.
Hunsukkethumørløstoggjordeenhåndbevegelsemot deuttørketetrærnelangsveien.«Ogdrafradette?Nei,jeg harboddherforlenge,hardetiblodet.Duvethvordandet er.»Hunavsluttetsetningenfortogkikkettilsiden.«Eller kanskjeikke.»
Falkavfeidebemerkningenmedenhåndbevegelse.«Hva holderdupåmedfortida?»
«Gårdsdrift,såklart.Prøverihvertfall.JegkjøpteKellerman-gårdenforetparårsiden.Sauer.»
«Jaså?»Hanvarimponert.Detvarenettertrakteteiendom.Iallefallhaddedenværtdetdahanvaryngre.
«Ogdu?»sahun.«Jeghørteatdubegynteipolitiet?»
«Joda.Detstemmer.Detføderale.Erfortsattder.»De gikkvidereistillhetenstund.Denfrenetiskefuglesangen varakkuratsomhanhusket.Lengerframmesyntesdeltakerneibegravelsesfølgetsomflekkermotdenstøveteveien.
«Hvordanstårdettilheromkring?»spurtehan.
«Elendig.»Ordetvarenhelsetningisegselv.Gretchen banketfingerenmotleppenemedengammelrøykersrastløseenergi.«Gudeneskalviteatdetvarillenokfrafør.Alle uroersegforpengevanskerogtørke.Ogsåskjeddedette medLukeogfamilienhans,ogdetersåfælt,Aaron.Såfælt. Dukanføledet.Vigårrundtsomzombier,allesammen. Anerikkehvaviskalgjøre,hvaviskalsi.Skulerpåhverandre.Prøveråfinneuthvemsomblirdennestedetklikkerfor.»
«Herregud.»
«Ja.Deterheltufattelig.»
«HoldtduogLukefortsattkontakten?»spurteFalknysgjerrig.
Gretchennølte.Munnenhennesbletilenusynligstrek. «Nei.Ikkepåårevis.Ikkesomdengangendadetvaross fire.»
Falktenktepådetfotografiet.Luke,Gretchen,hamselv. OgEllieDeacon,meddetlange,svartehåret.Dehadde ståtthverandresånær.Sombaretenåringerkangjøre,når mantroratkamerateneersjelevenner,ogatbåndenevil vareevig.
Lukeløy.Duløy.
«Duholdttydeligviskontaktenmedham?»saGretchen. «Tilogfra.»Detvariallefallsant.«Vimøttesiblant overenølnårhanvariMelbourne,denslags.»Falk tiddelitt.«Mendeternoenårsidensist.Detblirtravelt, ikkesant?Hanhaddefamilien.Jegharhattmyepåjobben.»
«Detergreit,dutrengerikkeåunnskyldedeg.Vihardårligsamvittighet,allesammen.»
Isamfunnshusetvardetfulltopp.Falknøltepåtrappa, menGretchendrohamiarmen.
«Komigjen,detgårbra.Deflesteherhuskerdegsikkert ikkeengang.»
«Deternokmangesomgjørdet.Særligetteratdeviste detfotografietibegravelsen.»
Gretchenskarengrimase.«Ja,jeglamerketildet.Jeg skvatt,jegogså.Mendu,folkharannetenndegåbekymre segforidag.Bareligglavt.Vigårutbak.»
UtenåventepåsvargrephunFalksermemeddenene håndenogsønnenmeddenandreogførtedeminn,smøg demgjennommengden.Detvarkvelendetettderinne. Klimaanleggetgikkforfullt,menmåttegitaptoverforalle deframmøttesomsøktelyforsolainnendørs.Destoigrupperogsnakketalvorligsammenmensdebalanserteplastkopperogtallerkenermedsjokoladekake.
Gretchenbegasegborttildetfranskevinduet,deren kollektivklaustrofobihaddetvungetetternølerneutpåden tristelekeplassen.Defantenflekkmedskyggeborteved gjerdet,ogLachieløpavstedforåprøvesegpådenglohete metallsklia.
«Dubehøverikkeåståhersammenmedmeghvisdet
ødeleggerdittgodenavnogrykte,»saFalkogvippethattenendalittframoverforåskjuleansiktet.
«Å,kuttut!Dessutenklarerjegdetheltfintpåegen hånd.»
Falklotblikketsveipeoverlekeplassenogfikkøyepået eldreparhantroddekanskjehaddeværtvennermedfaren. Desmåpratetmedenungpolitibetjentsomsvettetiettermiddagssola,iførtfulluniformogstøvler.Detglinsetipannenhansderhanstoognikkethøflig.
«Du,»saFalk.«ErdetBarberis’etterfølgerderborte?»
Gretchenfulgteblikkethans.«Jepp.DuhørteomBarberis?»
«Såklart.Trist.Huskerduhvordanhanskremtelivetav ossallemedredselshistorieromungersomhaddetuklet medgårdsredskaper?»
«Jøssda.Dethjerteinfarktetgikkhanbareogventetpå itjueår.»
«Mendog.Deterordentligtrist.»Falkmentedet.«Men hvemerdennenyefyren,da?»
«StasjonssjefRaco,oghvisdetserutsomhanharhavnet pådyptvann,erdetfordihanhardet.»
«Ikkenoeflink?Detserdauttilathantaklerforsamlingenbra.»
«Jegvetikke,egentlig.Hanhaddebareværtherisånn cirkafemminutterdaaltdetteskjedde.»
«Pokkertilsituasjonåhavneideførstefemminuttene.»
Gretchenssvarbleavbruttavbevegelseborteveddet franskevinduet.FolktrakksegærbødigunnadaBarbog GerryHadlerankom,blunkendeisolskinnet.Deknuget hverandreshenderhardt,derdegikkrundtblantdeframmøtte.Noenfåord,enklem,ettappertnikk,gåvidere.
«Hvorlengeerdetsidendusnakketmeddem?»hvisket Gretchen.
«Tjueår,inntiliforrigeuke,»saFalk.Hanventet.Gerry befantsegfortsattpåmotsattsideavlekeplassendahan fikkøyepådem.Hantrakksegunnaenfyldigdamemidt ienklemoglothenneståigjenogomfavneløselufta. Komtilbegravelsen.
Falkvarder,slikhanhaddefåttbeskjedom.Nåfulgte hanLukesfarmedblikketmenshannærmetseg.
GretchentokaffæreførstogavskarGerrymedenklem. BlikkethansmøtteFalksoverskulderenhennes;pupillene varstoreogblanke.Falklurtepåomikkeetellerannet medikamenthjalphamgjennombegravelsen.DaGerry slappløs,straktehanframarmenogomsluttetFalkshånd ietvarmt,hardtgrep.
«Dukomaltså,»sahantonløstmensGretchenble ståendevedsidenavdem.
«Detgjordejeg,»saFalk.«Jegfikkbrevetditt.» Gerryholdtblikkethans.
«Akkurat.Vel,jegsyntesdetvarviktigatdukom.For Lukesskyld.Menjegvarikkesikkerpåomduvilledukke opp,kamerat.»Densistesetningenhangtungtilufta.
«Jo,absolutt,Gerry.»Falknikket.«Viktigåværeher.» Gerrystvilhaddeikkeværtubegrunnet.Forenukesiden haddeFalksittetvedskrivebordetsittiMelbourneogstirrettomtpåetavisfotoavLukedatelefonenringte.Med enstotrendestemmeFalkikkehaddehørtpåtjueår,hadde Gerrygitthamdetaljeneombegravelsen.«Visesder,» haddehanavsluttet,ogdetlødikkesomnoespørsmål. FalkhaddeunngåttLukeskorneteblikkmenshanmumlet
noeomarbeidsforpliktelser.Egentlighaddehanennåikke bestemtseg.Todagersenerekombrevet.Gerrymåtteha postetdetrettetteratdehaddeavsluttettelefonsamtalen. Duløy.Komtilbegravelsen.
Falkhaddeikkesovetgodtdennatta.
NåsåbeggeutilpasspåGretchen.Hunstirretutidet fjernemenssønnenklatretustøttietlekeapparat.
«Duovernatterheribyen,»saGerry.Ikkenoespørsmålstegnnåheller,laFalkmerketil.
«Overpuben.»
Ethylhørtesfralekeplassen,ogGretchenutstøtteen frustrertlyd.
«Faen.Detbaremåtteskje.Unnskyldmeg.»Hunskyndte segavsted.GerrygrepFalksalbueoggeleidethambortfra deandreibegravelsesfølget.Hanskalvpåhånden.
«Viernødttilåsnakkesammen.Førhunkommertilbake.»
Falkdrotilsegarmenienliten,kontrollertbevegelse, bevisstmengdenbakdem.Usikkerpåhvemsomvarder, hvemsomfulgtemed.
«Herregud,Gerry,hvaerdetduvil?»Hantvangsegtil åståpåenforhåpentlignoenlundeavslappetmåte.«Hvis detteskalforestilleenslagsutpressing,kanjegsimeddet sammeatdetbareeråglemmedet.»
«Hva?Jøsses,Aaron.Nei.Ingentingsånt.»Gerrysåoppriktigsjokkertut.«Hvisjegvillelageproblemer,villejeg velhagjortdetformangeårsiden?Jegvarbaregladtil foråladetligge.Herregud,jegskullesåinderliggjerneha lattdetligge.Menjegkanikkedetnå,kanjegvel?Etter dette?NåsombådeKarenogBillyerdøde,oghanvarikke sjuårgammelengang.»Gerrysstemmebrast.«Du,jeger
leifordetbrevet,menjegmåttefådeghit.Jegmåfåvite det.»
«Fåvitehvada?»
Gerrysøynesånestensvarteutidetklaresolskinnet.
«OmLukehaddedreptfør.»
Falkvartaus.HanspurteikkeomhvaGerrymente.
«Vetdu–.»Gerryavbrøtsegselvdaengeskjeftigdame komvraltendebortforåopplyseomatprestenvillesnakke medham.Meddetsamme,ommulig.
«Herregud,forethelvetesrot,»glefsetGerry,ogdamen kremtetoglaansiktetilidendefolder.Hanvendtesegmot Falkigjen.«Jegfårvelgå.Jeglarhøreframeg.»Hantrykte Falkshånd,holdtdenlengerennnødvendig.
Falknikket.Hanforsto.Gerrysåsammensunketogliten utderhantusletetterdamen.GretchenkomborttilFalk igjenetteråhatrøstetsønnen.Destotettinntilhverandre ogsåGerryvandreavsted.
«Detgårvisstskikkeligdårligmedham,»sahundempet. «JeghørteathanskrektilCraigHornbyibutikkenigårog beskyldtehamforåspøkemeddetsomhaddehendt,eller noe.Trornokikkedet.Craigoghanharværtvennerifemti år.»
Falkkunneikkeforestillesegatnoen,allerminstdenstoiskeCraigHornby,villesinoepåfleipomdetreskrekkeligekistene.
«KomdetoverhodetikkenoeforvarselfraLuke?»Han klarteikkeålaværeåspørre.
«Somhvada?»EnfluelandetpåGretchensleppe,oghun viftetdenirritertbort.«Athangikkrundtihovedgataog viftetmedetgeværogtruetmedåkverkefamiliensin?»
«Herregud,Gretch,jegbarelurte.Jegtenktepådepresjonellernoe.»
«Beklager.Detskyldesheten.Altblirbareendaverre.» Hunholdtinnelitt.«Du,deterknaptnoeniKiewarrasom ikkeerheltpåbristepunktet.Menærligtalt,detvirketikke somomLukestrevdenoemerennnoenandre.Iallefall ikkesomnoeninnrømmeråhalagtmerketil.»
Gretchenstirretframforsegmedetdysterttusenmetersblikk.
«Mendetervanskeligåvite,»sahunetterenstund.«Alle ersåsinte.MendeerikkebaresintepåLuke,egentlig.De folkenesomsnakkerhøyest,haterhamvisstikkefordet hanhargjort.Detersårart.Nestensomomdeermisunneligeellernoe.»
«Påhva?»
«Pådetathangjordedetdeikkefårsegtil,trorjeg.For nåerhanferdigmedaltsammen,ikkesant?Mensviandre sitterfastherogråtner,trengerikkehanlengeråbekymre segforavlingerellerforfalteregningerellernårnesteregnskyllkommer.»
«Endesperatutvei,»saFalk.«Åtamedsegfamilieni døden.HvordantaklerKarensslektdet?»
«Hunhaddeegentligikkenoen,etterhvajegharhørt. Møtteduhennenoengang?»
Falkristetpåhodet.
«Enebarn,»saGretchen.«Foreldrenegikkbortdahun varitenårene.Hunflyttethitforåbohosentante,som dødefornoenårsiden.KarenvarpraktisktaltenHadler.»
«Varderetovenner?»
«Ikkeegentlig.Jeg–.»
Klirringenfraengaffelmotetvinglasskimteutfradet
franskevinduet.Langsomtsenketstillhetenseg,ogalle vendtesegmotGerryogBarbHadler,somstohåndihånd. Devirketveldigensommemidtimenneskemengden.
Detvarbaredetoigjennå,innsåFalk.Dehaddeogså hattendatterengang,omennkortvarig.Hunvardødfødt. DetskjeddedaLukevartre.Hvisdehaddeforsøktåfå flerebarnetterdet,haddedeikkelyktes.Istedethaddede konsentrertallenergiomdenrobustesønnensomfortsatt levde.
Barbkremtet,ogblikkethennespilteframogtilbake overforsamlingen.
«Vivillebaretakkeallesammenforoppmøtet.Lukevar engodmann.»
Ordenekomforfortogforhøyt,oghunpressetleppene sammensomforåhindreflereiåkommeut.Stillheten varteograkkinntildetblepinlig,ogsåendalitttil.Gerry stirrettaustpåenflekkpåbakkenframforseg.Barbtvang segtilååpnemunnenogtrekkeinnenmunnfullluft.
«OgKarenogBillyvarsåskjønne.Detsomskjedde,har vært»–hunsvelget–«sågrusomt.Menjeghåperatdere medtidogstunderkanhuskeLukesomhanvar.Førdette. Envennavmangeavdere.Engodnabo,pliktoppfyllende. Oghanvarsågladifamiliensin.»
«Ja,helttilhanslaktethelehurven.»
Ordenesomkomfrabakerstiforsamlingen,hørtesikke sågodt,menFalkvarikkedenenestesombråsnuddeseg foråse.Allestirretpådensomhaddesnakket,enstorvokst mannimidtenavførtiårenesomalderenhaddefartstygt med.Derhanstomedkorslagtearmer,strammetT-skjorta overdekjøttfulleoverarmenesombestoavmerfettenn muskler.Ansiktetvarrødmussetmedetpistreteskjeggog
enbøllestrassigeoppsyn.Hanskultepåhverogensom haddesnuddsegforåirettesetteham,inntildevendteblikketbortiturogorden.DetvirketikkesomomBarbog Gerryhaddeoppfattethvasomblesagt.Detvardanoe, tenkteFalk.
«Hvemerbrølapen?»hviskethan,ogGretchensåforbausetpåham.
«Kjennerduhamikkeigjen?DeterGrantDow.»
«Dutuller.»Falkkjentenakkehårenereisesegogsnudde segbort.Hanhusketentjuefemåringmedstrammemuskler sompiggtråd.Dennekarenlottilåhahatttostrevsomme tiårsidenda.«Hansersåannerledesut.»
«Fremdelesenførsteklasseskødd.Slappav.Jegtrorikke hanharsettdeg.Isåfallvilledunokhamerketdet.»
Falknikket,menfortsatteåståvendtenannenvei. Barbbegynteågråte,noeforsamlingentolketsomattalen varover,ogfolktrakksegautomatisknærmereellerbort frahenne,avhengigavsinnelag.FalkogGretchenble stående.Gretchenssønnkomløpendeogpressetansiktet motmorensbuksebein.Medlittstrevløftethunhamopp påhoften,oghanhviltehodetmotskulderenhennesog gjespet.
«Påtideåfåhanherhjem,tenkerjeg,»sahun.«Nårdrar dutilbaketilMelbourne?»
Falkkikketpåklokka. Femtentimer. «Imorgen,»sahanhøyt.
Gretchennikketogsåopppåham.Deretterbøydehun segframogladenledigearmenrundtryggenhansogtrakk hamnærmere.Falkkjentesolvarmeniryggenogkroppsvarmenhennesmotkroppen.
«Detvargodtåsedegigjen,Aaron.»Deblåøynene
vandretoveransiktethanssomomhunforsøkteåleggeseg detpåminne,oghunsmiltelittbedrøvet.«Kanskjevises igjenomtjueår.»
Hungikk,oghanfulgtehennemedblikkettilhanikke kunnesehennelenger.