Issuu

JaneCasey

Oppgjør

OversattavAnitaGarmannslund

©CAPPELENDAMMAS2016

ISBN978-82-02-50608-7

1.opplag,1.utgave2016

Originalenstittel: TheReckoning

Oversettelse:AnitaGarmannslund

Omslagsdesign:TineWinsvold Omslagsfoto:©DraganTodorovic/TrevillionImages

Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:ScandbookUAB,Litauen2016

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatt idenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtale medKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

TilJames

Lyseterdårlig.Detervanskeligåsenoesærligibegynnelsen.

Bildetpåskjermenflimrerogblirutydeligidetkameraet prøveråfinnenoeåfokuserepåidetsvaktopplysterommet. Videofilmenidethåndholdtekameraethakkerogvingler,og fangeroppdetaljersomantyderettrangtrom,etlavttakog enskittenpresenningsomliggerpågulvet.Nittensekunder innifilmenfortellerenkrumhjulbueseerenatscenenblir filmetinneienvarebilsomikkeerspesieltstor.

Dakameraetrettesmotdetsomliggerpåpresenningen, fomlerpersonensomholderdetetøyeblikk,føretlysblir slåttpå.Deterskarptnoktilatskyggeneblirtilsvarterammeriutkantenavbildet.Detteerviktig.Dettemåseesi detalj.

Detteerårsakentilfilmopptaket.

Kameraetstartervedføttenehennes,somertilgrisetavjord ogiførthøyhæltesandaler.Detgliroppoverogdvelerved lårene,somkommertilsyneunderenhvitkjolesomvarkort iutgangspunktet.Plisséskjørtetertrukketnestenheltopptil hoftene.Hunliggerpåsiden,hendeneeråpneogrolige,og ansikteterinnhylletibølgete,blondthår.Bittesmå,kunstigeblomsterertvinnetinnihårlokkene.Etanstrøkavglit-

tertindrerherogderpåhuden,ogarmerogbeinskinneri lysskjæret.Påpresenningenvedsidenavansiktethennesliggerdetenjuvelbesattmaske.Delange,rosabåndenesom engangblebrukttilåfesteden,slyngersegiensammenkrølletvase.Dettarenstundførduoppfatteratskyggenpå detenebåndetikkeskyldeslyssettingen,menenmørkerød væskesomhartrukketgjennomstoffet.

Ifoldenepåkjolenerdetørsmå,mørkerødeflekkeridråperformetsomkometer.

Ogpådenfyldigeunderleppen,somsåvidtersynligbak detsammenfiltredehåret,svulmerenrund,mørkerødperle oppogglirnedoverisammeøyeblikksomkameralinsen fokusererpåden,førdenrennernedtildenlilledammen sombrersegunderhodethennes.

Deterdetaljenesomerviktige,menbildeterikkegodt nok,ikkemedhåretoveransiktet.Kameraetgjøretrykktil denenesiden,ogenhåndkommerinnibildetetøyeblikk foråtaenhåndfullkrøllerogkastedemtilside.Nåkandu se.

Nåkandusealt.

Nåkanduseblåmerketsomenmørkflekkpådetenekinnet.Nåkanduseøyenvippene,stiveavmaskara,ogrestene avrødfargeimunnvikene.Nåkandusedenrundeformen avbrystene.Nåkanduseathunerpen,menikkeperfekt –neseneraltforkortogbred,munneneraltforfyldigog hakenerbareenanelseforfirkantet.Nåkanduseathuner ung.

Enskjelving,altforsvaktilåkunnekallesenbevegelse,og kameraettrekkersegetparskritttilbake,mensfokusetfortsatterrettetmotansiktethennes.Enrynketrekkerøyenbrynenesammenogdrarmunnvikeneidefyldigeleppene nedover,ogetøyeblikkminneransiktetomenfurtenbasun-

engelienskisseavenavdegamlemesterne.Ogsåblunker øyneneogåpnerseg,forvirredeførst,omtåkedeogblå.

Kameraetristeroppogned,ukontrollert.Deterlatter. Personensomholderkameraet,ler.

Medetterdetlyderiopptaket,enekstradimensjoniseeropplevelsen.Enraslingdajentasettersegopp,meddenene håndenforøyneneforåskjermedemforlyset.Pustingbak kameraet,ujevntoghurtig–spenningogforventning.

Deblåøyneneersmalenå,fokuserte–hunervåken.Hun lartungenglioverleppene,slikkerblod,vurdererskadeomfanget.

Etøyeblikkstaushet.

Så,overraskendenok,smilerhun–ettrekantet,humørløst smil,menlikefulltetsmil.Uttrykketiansikteterkattemykt, farlig.Hunkasterhåretbakover,trekkerbeinaoppunderseg ogglatterpådetkorteskjørtet.Ogdahunsnakker,erstemmenfast.Denharingensporavfryktiseg,etfaktumsom ernestenlikebemerkelsesverdigsomdethunsier,førlyden blirkuttetogskjermenblirsvart.

«Duligger virkelig tyntan.»

«Deterunderlighvorlitenoppmerksomhet:god,dårligeller likegyldig,enmannslivogdødkanvekkeiLondon…Det finnesenbetydeliggruppemenneskeridennemetropolen somtilsynelatendeikkeeierenenestevenn,ogsomingen latertilåbrysegom.»

CharlesDickens: SkisserfraLondon

Kapittel1

Onsdag

MAEVE

Hvisnoenhaddespurtmeg,villejegløyetogsagtatdetåvære kriminaletterforskervarakkuratsomalleandrejobber–mye rutineoglittspenningnåogda.Sannhetenvarfaktiskatdet ikkekunnesammenlignesmednoenandrejobberiverden, bortsettfraatdetfantesgodedagerogdårligedager.Men dedårligedagenevarvirkelig,absolutt,vanvittigdårlige.De dårligedagenebestoiåståvedsidenavetråtnendelikog prøveålaværeåbrekkeseg.Dedårligedageneinnebartilfelleravblindvoldifolketommegaternattetid,utenvitner. Dedårligedagenebetyddefamilievoldsomhaddegåttover styr,dødenarkotikamisbrukereilurveteettromsleiligheterog eldrepersonersomikkevaristandtilågåut,dernaboene barebryddesegnoktilåringepolitietnårluktenvarblitt formotbydeligtilåholdeut.Jegvarikkeinteressertiåtelle hvormangedagersomvardårlige,forjeghaddemistanke omatjegikkekomtilålikesvaret.Menjegklarteåhåndteredet.Jegklarteåtakledet.

Derimotvarjegikkesikkerpåomjegklarteåtakleden

nyesakenmin.Merkonkretvarjegikkesikkerpåomjeg klarteåtakledennyesjefenmin.Jegvaroverhodetikkesikker påomjegvilleklareåholdeuthvisalledagenevardårlige, hvishvertenesteminuttbraktemegendaetminuttnærmere bristepunktetforhvajegkunnetåle.Jegstirretutgjennom bilvinduetmensjeglyttetmedethalvtøretilsjåførenved sidenavmegogønsketatjegvaretheltannetsted,meden heltannenperson.

Detlignetikkemegåværesåliteentusiastisk,mendet varingentingvedminnåværendesituasjonsomkunnekallesgod.Jegvarpåveitiletåstedsomjeghelstikkevillese,i følgemedførstebetjentJoshDerwent,ettavdetonyemedlemmeneigruppenpådettenivået.Hanogdenandrenye førstebetjenten,KeithBryce,haddejobbetmedGodleytidligere.Detvaromtrentaltdetilsynelatendehaddetilfelles. Brycevarroligogmelankolsk,ogansiktetvarlikeskrukkete somdressenehans.Derwentvaryngreoghadderyktepåseg foråværeekstremthardtarbeidendeogkonstantaggressiv.Så vidtjegkunnese,liktehanråkjøring,mykrockoglydenav sinegenstemme.Ryktetvillehadettilathanikkelikteat junioretterforskernemotsaham.Tråvarsomt,varrådetsom sirkulertepåkontoret,ogjegholdtøyemedhamismugda hankjørte,tungpågasspedalen,tungpåbremsen,menshan bannetogsnurretrattetmedénhåndsomomhanbefantseg ienspillehallistedetforåprøveåkommetidsnokfremide sterkttrafikkerteLondon-gatene.MagicFMljometfrabilradioen,publikumsvennligmusikkpåsittmestintetsigendeog ufarlige.Derwentsangmedinnimellom,frimodig,tiltross forathanikkekjentemegidetheletatt.Mendetvaringen fareforatjegkomtilåirriterenoen,ogihvertfallikkeham. Jegvardenmestunderordnedeavallebetjenteneikriminalavdelingen,oghanvarførstebetjent,medfemtenårserfaring.

Jeghaddeværtinnstiltpåålatvilenkommehamtilgode.

Jeghaddeliddnokunderufortjentsladder,underantakelsenesomblegjortommegpågrunnlagavmittutseende, minhøyde,ungealderogmittnavn.SådaoverbetjentGodleykaltemeginnpåkontoretsittogjegoppdagetatDerwentalleredestoder,lentmotglassveggensomskiltesjefen fraossandre,varjegikkeforberedtpåproblemer.Jegburde visstbedre.Selvensomersåuerfarensommeg,vissteatnår overbetjentenikkemøtteblikketditt,vardetpåtideåbli nervøs.

«Maeve,duharvelikkehilstpåJoshDerwent?Hanskal ledeennysakviharfåttiBrixton–etdobbeltdrap,serdet uttil.»

Derwenthilstemegmedetflyktigblikk,menutenåsmile. Hanvargjennomsnittlighøy,menmedkraftignakkeog skulderparti,muskuløssomenbulldogg.Hanvaraltforgrovskårentilåkunnekallespen,mendetsnaukliptehåret,den sterkehakenogbruknenesen,samtbrunfargenhanhaddetilegnetsegdahantrentetilmaratonløp,gjordeathanskilteseg ut.Duvilleiallefalltenktdegomtogangerførdubegynte åslåssmedham.Maratonløpingenvarenhobbysomhadde fåttkollegeneminetilåheveøyenbrynet,ettersomdefleste avdemregnetenkortjoggeturtilsalgsautomatensomtrening.Ifølgedemvarlangdistanseløpingoffentligmasochisme ogendaettegnpåatDerwentikkevartilåstolepå.For minegendelkunnejegikkebegripehvordanhanfikktidtil åtrene,menbortsettfradet,bryddejegmegikke.Oghan varutvilsomtigodform.Detvaregentligbaredetfaktumat hanbefantsegidetsammerommetsomoverbetjentGodley somgjordeathanvirketordinær,mensåvardetogsåforholdsvisfåmennsomkunnemålesegmedsjefen.Godley varenhøyreistmannmedhårsomvarblittsølvhvittirela-

tivtungalder,oghanvarforbløffendeattraktiv.Hanmåha værtoppmerksompåhvilkenvirkninghanhaddepåandre mennesker,mendetvirketsomomhanvarfullstendigblottetforforfengelighet.Ingenvillevågetåundervurdereham pågrunnavutseendet–detvarumuligåtolkedetsomlåbak deglitrende,blåøynenesomnoentingannetennenskarp, fokusertintelligens.

Menidagvarfokusetavenellerannengrunnfraværende. Godleysåslitenutogløddistrahertderhanrotetipapirene sineetternotateneomdennyesaken,utenåfinnedethan letteetter.

«Jegharikkedetaljeneforhånden,mendetdreiersegom tomenn,beggetorturerttildøde,somblefunnetmedhalvannenkilometersavstandfrahverandreiløpetavdesiste tjuefiretimene.Josh,jegvetatdugjernevilkommedegav gårde,såunderrettbetjentKerriganomdetvivetsålangt underveistilåstedet.»

DetlignetikkeGodleyåværevag.Enavdetingenesom gjordehamtileneneståendesjef,varathantilenhvertid haddefulloversiktoverenhveruventetvendingisamtlige sakersomgruppenhansjobbetmed.Jegnølteetøyeblikk førjegfulgteetterDerwentutavkontoret.Detvarikkemin oppgaveåspørreoverbetjentenomaltvariordenmedham. Dessutenhaddejegmineegneproblemer.Derwentkunne virketmerbegeistretvedtankenpååskullejobbesammen medmeg.Kanskjehanhaddehørtnoeommegavenavde andreigruppen.Kanskjejeghaddeskaptetdårligførsteinntrykk.Kanskjehanbarevaridårlighumør.Derjegsattved sidenavhamipatruljebilen,vardetvanskeligåsi.

«JordenkallerbetjentKerrigan.Kominn,betjentKerrigan.»

Jegskvatt.«Beklager.Jegvarmilevisborte.»

Derwenthaddeavbruttmonologenomdeandretrafikantenesmanglendekjøreegenskaperforåstillemegetspørsmål,ogjeghaddeikkeoppfattetdet.Hankikketutålmodig påmegogtrommetmedfingrenepåkantenavrattet,mens trafikklyseneforanossfortsattvarlikerøde.

«JegspurtedeghvadusyntesomGodleysorientering.Jeg tenkteatdukanskjehaddenoentankeråkommemed.»Sarkasmenvarbitende,menjegklarteåunngååkrypesammen. Såvidt.

«Sjefensaikkestort.Bareatdetvartolignendedødsfalli detsammeområdet.»

«Ogdetfikkdegikketilåtenke?Tilålurepåhvasom foregår?»

«Jegvetikkenokomnoenavsakeneforeløpigtilåkunne kommemednoenantakelser,»sajegnøkternt.«Jegvilikke trekkeforhastedekonklusjonerutenåkjennetilfaktaenei saken.» Defaktaenesomduliksomskullefortellemegom… «Detvirkerrimelig.»Derwentnikketsomomjeghadde beståttenprøvejegikkevissteatjegvarblittsattpå.«Laoss taforossfaktaene.IgårkveldringteMrs.ClaudiaTremlett tildenlokalepolitistasjonenforåmeldeektemannensavnet.IvanTremlettvarselvstendignæringsdrivende,enprogramvareutviklersomboddeiClapham,likevedCommon. HanleideenkontorplassiBrixtonlikeinærheten,fordihan haddetresmåbarn,ogdebråkteformyetilathanklarteå jobbehjemmefra.Hanhaddetoromietasjenoveretautomatvaskeri,oghanhaddeforvaneålåseseginne.Hanvar sværtsikkerhetsbevisst,ikkeminstfordihanhaddeganske myekostbartdatautstyr.Hantokikkeimotkunderpåkontoret,sådetvarikkelagttilretteforåtaimotbesøkende. Mrs.Tremlettblebekymretdahanikkevarkommethjemda klokkenvarblittseks,forhanfulgtealltiddensammeruti-

nen:utavhusethvermorgenklokkenhalvni,oghjemme igjenklokkenhalvseks.Hunhaddeprøvdåfåtakihampå telefonen,menfikkikkenoesvar,verkenpåmobileneller fasttelefonen.Mrs.Tremlettvarsværtfortviletitelefonen,og uroligformannenssikkerhet.Hunovertalteoverkonstabelen tilåsendeutenpatruljeforåundersøkeomaltvariorden.»

«Ogdetvardetikke,»sajeg,sidenjegvisstesvaret.

«Nei,detvardetikke.Mr.Tremlettvarriktignokpåkontoret,ogdetvarogsådatamaskinene,menverkenhaneller devaridetdukankalleenlevedyktigtilstand.Mr.Tremletts skadervarikkeforenligemedlivet.»

Detvarettypiskpoliti-understatement:Uttrykketbetydde somregelnoensomvarsåtildegraderdødatdetvarvanskeligåseatdetteenganghaddeværtetmenneske.«Hvem toksaken?Lambethkriminalavdeling?»

«Deforetokdeinnledendeundersøkelsene.Dekomikke særliglangt–detokbareimotforklaringerfrapersonenesom jobbetpåvaskeriet,samtfraMrs.Tremlett,ogsikretåstedet. Mennårsantskalsies,fikkdeikkemulighettilåkomme lenger,fordettekominnvedlunsjtider.»

«Dette»varåstedetsomvarvårtendeligebestemmelsessted,hvisnåbaretrafikkenvilleslippeossfrem.MenDerwentvarikkeheltferdigmedprogramvareutviklerenriktig ennå.

«SistnoenhørtefraTremlett,varitotidenigårettermiddag,dahansnakketmedsinkone.Datamaskinenevarblitt knustifillebiter,menvikanmuligensklareåfånoeutaven harddisksomkanfortelleossnårhanbruktedemsist–som kangiossenbedrepekepinnomnårhanbleangrepet,men laosssiatdetvarmellomklokkentoogfemigårettermiddag.»

«Ingenvitner?»

«Ikkeforeløpig.Ingenpåvaskerietsåellerhørtenoe.Det eretstøyendested,tydeligvis–maskinersomeriganghele tiden,ogfolksomkommeroggår.Dessutenvardetegentlig ingensomvissteatIvanTremlettvarder.Hanholdtsegfor segselv,ogkontorethanshaddeenegeninngang,sådeville ikkehasetthamellernoenandrekommeoggå.»Bilenforan ossbremset,ogDerwentsansiktlysteoppmedendemonisk glød.Hanglistetilmeg.«Deternådetbegynneråbliinteressant.»

Jegsmiltehøfligtilsvar.Interessantvaraldribra,ifølge minbegrensedeerfaring.

«Omkringklokkenettiettermiddagmottokkontrollrommetennødoppringingfraadressentilenførtitreårgammelmann,enarbeidsledigmannvednavnBarryPalmer. Hanboddealeneientoromsleilighet.Søsterenhansvarblitt bekymretforham,sidenhunikkehaddehørtfrahampået pardager,såhunhaddedrattinnomforåseomdetgikk bramedham.Hunhaddenøkkeltilinngangsdøren,såhun låsteseginn.Husetvarblittendevendt.Hunfantbroreni stuen.»

«Oghanvardød.»

«Ihøyestegrad.»

«DødehanførIvanTremlett,elleretterpå?»

«Godtspørsmål.Jegvetikkesvaret,faktisk,mendoktor Hanshawmøterossder.Hanvilnokkunnefortelleossmer.»

«Hvorfortrordudeterensammenhengmellomdetodrapene?»

«Detfantesfellestrekkmellomdetoåstedene–åpenbare fellestrekk,somduviloppdagenårdufårtaentittselv.Jeg tarpoengetdittmedikkeåkommemedantakelser,men jegfølermegrimeligsikkerpåatviståroverfordensamme drapsmannenellerdrapsmennene.»

«SåhvaharIvanTremlettogBarryPalmertilfelles?Hvem kunneønsketåtalivetavdem?Kjentedehverandre?»

«GullstjernetilbetjentKerrigan.Deternøyaktigderette spørsmåleneåstille.»

Detføltesmersomnedlatenhetennoppmuntring,men førstebetjentenvirketidetminstefornøyd.Jegbegynteå kjenneensvak,vaklendefølelseavoptimisme.Kanskjeden nyeførstebetjentenikkevarsåillelikevel.Hanmåttevære heltspesiellforåkunneværeverreennforgjengerensin, denrottefjesaktigeTomJudd,ensjarmløsmanipulatorsom haddefåttenfullstendigufortjentforfremmelseognåledet enransgruppepåØstkanten.Gruppenvårhaddeholdten heidundrendeavskjedsfestforåfeiredet.Vihaddeikkebegått denfeilenåinvitereJuddselv.

«Jegvetikkeomdekjentehverandre,menjegkanfortelle degéntingTremlettogPalmerhartilfelles:Beggeharet rulleblad.Ogdeteringenmangelpåfolksomtroligskulle ønskeatdedøde.»Derwentgjordeenpauseforåladetsynke inn.Jegventettålmodigpåforklaringen.«Tremletterkjente segskyldigiåhalastetnedbarnepornografifortreårsiden. HanjobbetforetliteselskapiKent,ogdefantdetpådatamaskinenhans.Hansattinneinimåneder.Mistetjobben, ikkeoverraskende,såhanbegynteforsegselvsåsnartstøvet haddelagtseg.Detforklarerhvorforhanholdtsegforseg selv.»

«Ogsikkerhetssystemethanhaddepåkontoret.»Jegrynketpannen.«Sådeharbarn,oghanerenstraffedømtsexforbryter,menMrs.Tremletthaddeikkenoeimotathan boddeifamiliehjemmet?»

«Tilsynelatendeikke.Vikanspørrehenneomdet.Det villeikkeværtdenførsteektefellensomfornekterhvahun hargiftetsegmed.»

«HvisaltdetteskjeddeiKent,vardetnoenilokalmiljøet somvarklaroverhvahanvardømtfor?»

«Deterendaentingvikanspørrehenneom,menLambethkriminalavdelingsiernei.Hanstoiregisteret.Mendet eringentingsomtyderpåatnoenharforhørtsegomham.»

Sexforbryterregisteretvarikkeåpentforallmennheten,selv omennylovhaddegjortdetmuligforpublikumåundersøkeomvissepersonerstoidet,oghvorfordehaddehavnet der.Mendemåtteværemistenkeligeiutgangspunktet.Den vanligemannenigatenvarofteikkeklaroveratdesexforbryternesomervirkeligfarlige,stortsetterdesomdualdri, noensinne,villemistenkt.

«HvamedMr.Palmer?»

«Mr.Palmererannerledes.Hanvarenkjentpedofil. Ioktoberifjorblehanløslattfrafengseletteråhasoneten sjuårlangdomforåhavoldtatttosmåjenter.Istridmed tilsynsførerensråddrohantilbaketilBrixton,tilhusetder hanhaddebodddaovergrepenefantsted.Ikkeoverraskende blehanikkeakkurattattimotmedåpnearmeravlokalmiljøet.Hanmeldtefraomenhelrekketrakasseringsepisoder, altfrautskjellingtilenpapirposefullavhundeskittsomble kastetinngjennombrevsprekkenidørenhans.Dehadde tentfyrpådenførst,sådahanskulleslukkeflammeneved åtråkkepåden,fikkhanaltoverseg.»

«Detgamletrikset.»

«Hanburdevisstbedre,»samtykketDerwent.«Hanhadde problemermedgraffiti…utmedavskummet,barnetukler borher,sliketing…ogdelokalevilleikkesnakkemedham ellerbetjenehamibutikkene.»

«Hvorforvillehankommetilbake?»

«Jegsnakketmedtilsynsførerenhanslikeførvidrofrastasjonen.Husethaddetilhørtmoren.Hundødemenshansatt

inne,sådetstotomtdahanslapput.Hantrengteetstedå bo,ogethusleiefritthjemvarfristende.Søsterenvilleikke hahamboendehosseg.Hunharbarnselv.Palmersverget påathanvaruskyldig,ogsøsterensierathuntroddeham, menduvilleikketattsjansenlikevel,villedu?»

«Ikkehvisdetfantesetalternativ.»Ingentingavdetjeg haddehørtsålangt,lødsomgodenyheter.«Sådeteren millionmistenkte,ognårviforhørerosslittomkring,erdet ingensomharsettellerhørtnoe.»

«Detkansikkertstemme.»

«Strålende.»Jegtittetnysgjerrigpåham.«Dettehøresut somenmarerittsak.Menduvirkerikkesærligbekymret.»

«Deterenvinn-vinnsituasjon.Hvisjegløsersaken,får jegærenforåhaoppklartetdobbeltdrap.Oghvisjegikke løserden…»Hantrakkpåskuldrene.«Deterjoingensom bryrsegnoesærligomofrene.Ingenkommertilåkreveat pedofilebørblibedrebeskyttet.»

«Kyniker.»

«Realist.Menikkeværurolig,lillevenn.Viløsersakeni fellesskap.Jegskalsørgeforatduikkeblirutelattunderprisutdelingen.»

Jegmåtteleggebåndpåmegforikkeåhimlemedøynene. Fantastisk.Endaenpurksomkomtilåsnakkenedlatende tilmegbarefordijegvarkvinne. Lillevenn,duliksom.

Derwentfortsatteåsnakke,tilsynelatendeuanfektet.«Ifølge sjefenerdetteenviktigsaksomkreveratvigårvarsomtfrem. Detergrunnentilathanutpektedegtilåjobbemedden sammenmedmeg,ogdetvirkerjofornuftig.Detsistejeg trenger,eratenavdisseklossetebetjenteneigruppentramperrundtogfornærmerfamilienevedåsinoegalt.»

«Jegskalgjøremittbesteforåunngådet,»sajegstivt.

«Deternettoppdetsomerpoenget.Dutrengerikkeåsi

noeidetheletatt.Bareholddegibakgrunnen,sevakker ut,oglameggjørehelejobben.»Derwentmysteutgjennom frontvinduet,ogjegvargladforathanikkesåiminretning, foruttrykketiansiktetmittkunneikkekallesannetennmorderisk.«Dettebørværeetenkeltoppdragfordeg.Barehold degunnameg,sådukanseoglære.»

Dermedrasteentusiasmenfordennyesaken,ogformin nyekollega,heltnedtilnull.

Ogverreskulledetbli.

BarryPalmerhaddelevdogdøddietlite,rødtmursteinshusmedtoromoppeogtonede,iendenavenlangrekke medlignendehus,desisteoverlevenderadeneavviktorianske arbeiderboliger,somvarblittutslettetundertyskernesluftangrepi1940.Derwentfantenparkeringsplasslittlengeroppe igaten,ogjeggikkutavbilenførhanhaddestansetmotoren,desperatetterbarenoenfåsekunderspusteromfraden nyeførstebetjentensselskap.Underpåskuddavåvilleundersøkeområdet,vandretjegbortfrahamogtoketoverblikk overomgivelsene.Industribyggoghøyblokkermedkommunaleleiligheterflankertehuseneigatenepåbeggesiderog ragetoppoverhustakene.Palmershuslåpåhjørnetogdelte veggmedenstor,bråketeogusedvanligliteinnbydendepub somblekaltSevenBells.Jegtoksjansenpååstikkehodet inn,ogfantengammel,viktorianskpubsomhaddemistet allsinsjarmgjennomenrekkerenoveringersomneppevar blittforetattdensistetiden.Nåhaddedenaltforskarpbelysning,skitnetepperogskaiseter.Musikkenblespiltmeden hodepinefremkallendehøylydstyrke,ograderavspillmaskinerspyddeutelektroniskepipe-ogplingelyderetterhvert somkundenematetdemmedpundmynter.Pubenvendteut motentrafikkertgatederbusseroglastebilerdundretforbi.

Detvardetversttenkeligestedettilåfinnevitnertiletdrap, ogdetvarførjegidetheletattvurderteomnoenvillehjelpe ossmedåfinnedensomdreptePalmer.Ingenvillehahørt noesomhelstuvanlig,detkunnejegveddepå.Selvomhan haddeskreket.

Selvehusetvarsperretavmedblå-oghvitstripetpolitisperringsomvarfestetrundtetparlyktestolperforålageen firkantderingenandreennpersonersomvartilknyttetpolitiethaddeadgang.Pådetmotsattefortauetstodetengruppe naboerogsåpå.Ingenavdemvirketspesieltsjokkerteover detsomhaddeskjedd.Ogingenavdemsåutsomomde sørget.

Enuniformertpolitibetjent,bredskuldretirefleksjakken, stoutenforinngangsdørentilPalmershus.Hansåutsom omhankjedetvettetavseg.Dehaddealleredesattoppet blåttplastteltrundtdørenforåbegrensehvormyetilskuerne fikkse.Vinduenevarikkeblitttildekketennå.Devargråav skitt,menjegskimtetnoenbrunligetrådgardinersomhadde etblomstermønstervevdinniblondene,ogsomsåutsom omdehaddehengtder,uvasket,ifleretiår.Bakdemsåjeg bevegelseogetogannetglimtavenkamerablits,somfortaltemegatkriminalteknikernealleredevarifullsving.

EnsvartvarebilmerketmedordetAMBULANSEstoparkertlikeutenforhuset,klartilåfraktebortliketsåsnartdoktorHanshawhaddeavsluttetdenforeløpigeundersøkelsen pååstedet,ogDerwenthaddegitttillatelsetilatdetkunne flyttestillikhuset.Likbilenefikkmegalltidtilågrøsse.Jeg gikkrasktforbimensjegholdtpusten,itilfellejegskulle kjenneluktenavforråtnelse.Jegvissteatdebleholdtskinnenderene,menjegklarteikkeåglemmehvaderutinemessigfraktet,ellerhvasomventetossinneihuset.Jegburde egentligikkeværesåpysete,forjeghaddelikemyemed

dødenågjøresomenhverbegravelsesagent.Menjegtrengte idetminsteikkeåhafysiskkontakt.

Jegtoketsisteoverblikkoveromgivelseneførjegsatte kursenmotDerwent,somventetpåmegmedetsarkastisk uttrykkiansiktet.Hanholdtpolitisperringenoverskulderen slikatjegkunnedukkeunderden,enenkelhøflighetsgest jegkunneklartmeguten.Jegtrengteikkehjelpavham,men åavslåvillevirketstivnakket.Menpådenandresidenville detkanskjeblittsluttpå«lillevenn»og«kjæredeg»hvisjeg bahamomålamegværeifred.

«Erduklartilåblimedmeginnihuset?Ellervilduse degmeromkringførst?»

«Jegvillebaredannemegetinntrykkavstedet,»sajeg,og tillotikkemegselvåhøresirritertut.

«Jegvilletroddatduvarivrigetteråkommeinndit.Se liket.»Hansnusteutiluften.«Detstinkerantakeligikke ennå,selvomdetharværtvarmtiværet.Menhusetser ganskeskittentutherfra.Jegskalveddepåatdeterenkraftigeimderinne.»

Jegsendteoppenliten,tausbønnavtakknemlighetoverat jeghaddevokstoppmedeneldrebrorsomlikteåplagemeg. Antakeligvardetmeningenatjegskullereageremedsmåjenteaktigskrekk.Derwentkunnefortsettepådennemåtenhele dagen,menhanvillealdriklareåfåenslikreaksjonframeg. Jegsmilteistedet,somomførstebetjentenhaddefortalten slagferdig,strålendevits,ogfulgteetterhamtildetblåteltet. Detvarikkeumakenverdtålageoppstyravatjegmåtteta påmegenpapirkjeledressutenpåklærneogpapirstøvlerpå føttene,menjegvaroppmerksompåatjegsålatterligut,og detvaringentrøstatalleandreogsågjordedet.

Noenhaddeskjøvetigjeninngangsdørenslikatdenvar nestenlukket,ogjegstudertedengrundigmensjegforestilte

megdenslikdenvillehasettutforenforbipasserendepå envanligdag.Malingenpådørenvarmørkebrunogiferd medåflasseav.Likeovenforbrevsprekkenhaddenoenrisset ordet«pedo»innidøren,heltinntiltreverket.Bokstavene varkraftigeogujevne,menletteålese.Detmåhatattdem enstundågjøredet.Jeglurtepåhvordandetvillehaværtå ståigangeninneihusetoghørenoenskjæreutdefiretaggetebokstavenesombeskrevhvahanvar.Hanmåhavært reddforåstansedem.Hanmåhaværtreddheletiden.

Medgodgrunn,virketdetsom,fordetåkommeinni gangenvarsomåkommeinnietmareritt.Taklampenvar på,engrellglødepæreienstøvetekniplingsskjermsomvirketmalplassertskjør,ogdetgrellelysetfangetoppdetaljeneidetsomhaddefunnetstedder.Veggenevartapetsert medetstilisertblomstermønsterilysebruneogkremfargede nyanser,eninnredningsommåttestammefra1970-tallet. Denederstetretticentimeternevargråavmuggsomspredte seg.Herogderhaddedetdannetsegbobleritapetetpå grunnavfuktigheten.Bortsettfradet,ogetparslitasjemerker,haddedetklartsegrimeligbra.Ihvertfallhelttilnoen haddedrattetellerannetblodflekketnedoverhelegangen ogetterlattetrødbruntmerkehalvveisoppepåveggensom varfrynsetikantene.Hårhaddedenvirkningennårdetble gjennomtrukketavblod,visstejegtilfeldigvis.Blodflekkene fortalteensørgelighistorietilallesomkunnetydeden.Han haddeåpnetdørenfornoen–gudenemåvitehvorfor–og detførstedehaddegjort,varåslåhamtilhanblødde.Og detvarbarebegynnelsen.

Jegfulgteblodsporetforbienilleluktendesaueskinnsjakke somhangvedendenavtrappen,nedtilendøråpningpå venstresideavgangen.Denførteinntilstuen,etliterom somvirketendamindrepågrunnavaltrotetsomvarstableti

allekrikerogkroker,ogallemenneskenesombefantsegder.

Dehvitedraktenegjordealleanonyme,menjegplukketut doktorHanshawumiddelbart.Fordetførstevarhanhøyere ogtynnereennnoenavdeandreirommet.Hanbøydeseg ogsåienrisikabelvinkelforåfåetbedreoverblikkoverdet somlåpågulvet.Jegfikkmegikketilåsened–ikkeennå, iallefall.Rommetstinketavblod,avmenneskeligavfall,av fulleaskebegre,skitneklærogmugg.Detvarvarmt,ogvinduenevarlukketheltigjen.Detvaringenluftirommet,og ingenmulighetertilåslippeunnastanken.

Palmerhaddeboddinoesomminnetomensvinesti,og detvarvanskeligåsihvasomvarblittflyttetpåavinntrengerne,oghvasomvarendelavhansvanligeomgivelser,men søsterenhaddesagtatleilighetenvarblittendevendt.Detså ikkeutsomomhanhaddeflyttetpånoenavmorenseiendeler etterathundøde,bareoverlessetdemmedsittegetsøppel. Små,styggepyntegjenstanderogvasermedtørkedeblomster kjempetomplassenmedtommeølbokserogkrussomvar brunflekkedeavtannin.Gasspeisenvarfradensammetidsepokensomveggtapetet,ogdetvarantakeligdensistegangen denvarblitttattibruk.Utgåttetv-programblader,etoverfylt askebegerogskitnetallerkenervarstabletpåbeggesiderav enrødlenestolsomopptokhedersplassenistuen.Deoppskrapte,fettedeflekkenepåstolryggenogarmlenenetydet påatdettevaryndlingsstolenhans.Hanhaddeenomfattendesamlingvideoer–ikkedvd-erengang–ogomslagene låslengtoveralt,kassettenevarknustogfilmentøtutiskinnende,brunsvartekveiler.FørstebetjentDerwenttrengteseg forbimegogbegynteåsnupåvideoomslagenemedhansker på.Jegsnuddemegbort,ogletteetternoesomkunnevende tankenebortfradetsomlåpågulvet.

Ogfantdetialletegneneettervoldsomsloimotmeg

idetjegbegynteåseetter.Detsplintredeglassetskintei bilderammenesomfortsatthangpåveggen,oglyseflekker påtapetetvistehvorandrebilderhaddehengt.Blodspruten haddestørknetpådekjeksfargedeflisenesomomgagasspeisen.Skuffeneiskjenkenvarblitttrukketut,oginnholdetlå strøddutovergulvet.Knusteglassbiterblandetsegmedhaugenavbestikkogservietter,ogkorkenienbilligkaraffellå midtinnimellomaltsammen.Teppethaddeetgloretemønstermedbrune,kremfargedeogrødevirvler,ogdetvarførst dajegsånøyereetteratjegkunnesehvorblodethaddetrukketgjennomdet,etteratdethaddesivetutfraliketogsamletsegistive,størknedeulldotter.Motvilligfulgtejegblodet tilbaketilkilden.

Liketlåforanlenestolen,somomhanhaddesittetiden ogfaltfremoveridødsøyeblikket.Hanvarnakenfralivet ogned,oghudenvarkritthvit.Blodetfølgertyngdekraftennårdetikkelengerblirpumpetomkringikroppenav etbankendehjerte,ogforsidenavPalmerskroppkomtilå værefullavmørkerødeflekkernårdoktorHanshawsnudde hamrundt.Detenesteklesplaggethanhaddepåseg,varen underskjorte,gulnetettermangeårsbruk,ogsomvartrukketopptilovermidjen.Detglisnehåretvarrustrødtavblodetsomhaddetrukketgjennomdet,ogdetvarumuligå sihvilkenfargedetskullehahatt.Denenehåndenlåved sidenavhodet,ogarmenlåkrølletomkringdetsomom hanhaddeprøvdåbeskyttesegmotnoeellernoen.Jegstirretaltforlengepåhåndenmensjegprøvdeåfinneuthva somikkestemtemedden.Detvarliksomnoegaltmedformen.

«Detoktre.»

Jegskvattforskrekket.Derwentstovedsidenavmegog betraktetdoktorHanshawsgrundigeundersøkelseavliket.

Patologenhaddeakkurattattkroppstemperaturen,enprosedyresomalltidgjordemegforlegenpådendødepersonens vegne.Denoffentligeuverdighetensomfølgermedetdødsfall,ergjennomgripende.Personlighåpetjegpåenstillebortgang,utenbehovforobduksjon.«Unnskyld?»

«Trefingre.Tofradenhøyrehånden.Énfradenvenstre.»

Hanpekte,ogjegoppdagetatdetvarenstumpderpekefingerenskullehaværtpåhverhånd,oglangfingerenmangletpådenhøyre.Detstørknedeblodethaddedannetskorpe rundtsåret.«Dekastetikkeborttiden.»

«Jegsnurham,»sadoktorHanshawogkikketopp.«Gi megenhånd.»

JeglotmegimponereavDerwentsomstraksbøydeseg nedogtoketfastgrepomliketsbein,noejegikkevilleha ønsketågjøre,selvikkemedhanskerpå.Påpatologensordre snuddedePalmerrundtpåryggen.Etgispavsjokkbredte segirommet.

«Betydeligskadepåkjønnsorganene.»DoktorHanshaw bøydesegforåtaennærmeretitt.«Hanblekastrert.Pået vis.»

TilogmedDerwentvarblittblek.Hanfikksummetseg såpassathanklarteåspørre:«Hvabruktede?»

«Antakeligdetsammesomdebruktepåhendenehans. Etkraftigskjæreredskap…hagesaks,avbitertang,denslags utstyr.»

«Detkanhaværtnoedehaddemedseg.»SeanCottrellvar seniorkriminalteknikerensomledetarbeidetpååstedet.«Vi harikkefunnetnoenslikeredskaper,ogdetfinnesingenhage somsådan…bareenbetonggårdsplassbakhuset.Ingenting somnoentrengerhagesakstil.»

«Detvilleikkeoverrasketmegomdehadderedskapene medsegdadekom,»saDerwent.«Desomgjordedette,visste

hvadevaruteetterher.Dekastetsegoverhamisamme øyeblikksomhanåpnetdøren.»

«Menhvavardeuteetter?»Jegvargladforåhørehvor sakligstemmenminlød.Ingenvillegjettetpåatjegstrevde medåbevarefatningen.«Detvirkerikkesomomhanhadde noesomvarverdtåstjele.Oghansonetenforholdsvislang domforbarnemishandlingen.Detvarjoikkeslikathan slapputetterbarenoenfåmåneder,ognoenmenteathan ikkevarblittstraffethardtnok.»

«Borgervern?»foresloDerwent.«Kanskjedeikkesyntesat fengselvartilstrekkeligstraff.Ellerdevilleblikvitthamog hindreenhvermedlignendebakgrunniåflytteinn.»

«Hvorforakkuratnå?Hanharboddherinestenetår.Han bletrakassertpådetgroveste…naboenevilleåpenbartikke hahamher…meningentingsomvarinærhetenavdette.»

Jegtvangmegselvtilåsepåliketigjenogfikkbekreftetdet jegalleredehaddetenkt.«Jegsierikkeatdeikkefantgledei ågjøredet,mendettevirkersomomdethaddeenhensikt. Atdetvarenårsaktilatdetorturerteham.»

Derwenthevetøyenbrynene:«Jeghåperendeligdetikke varformoroskyld.»

DoktorHanshawhaddeikkebryddsegomreplikkvekslingenvår,menistedetkonsentrertsegomdethanholdtpå med.«Ansiktetersværtoppsvulmet…noeavdetskjedde etteratdødeninntraff,mendeterheltåpenbartathanble grundigbanketopp.Desomangrepham,tokseggodtid.» Hanundersøktehodeskallenogkommedetlitesnøft.«Det varetbetydeligslagihodetsomforårsaketetmassivtbrudd ihodeskallen.Jegfårenbedreoversiktnårjegundersøker hjernenhansunderobduksjonen,menjegerganskesikker påatjegvilkonkluderemedatdetvardenneskadensom toklivetavham.»

Offeretsansiktvarsomenvannspyer–tungenstakkutav munnen,ogdeteneøyetstirretstivtitaket,mensdetandre vargjenklistret.Jegtvangmegselvtilåstirrepådetutenå snumegvekk.Uansetthvadehaddeværtuteetter,hadde desørgetforathanfikklide.Ogdehaddesørgetforathan dødedadevarferdigemedham.Jegundretpåomhanhadde fortaltdemdetdevillevitepåslutten.Jegundretpåomde haddebryddseg.Gradenavvoldvarekstrem–denvarunødigbrutal.

Dajegsyntesatjeghaddebruktlangnoktidpååstirre pålikettilåbevisefordemsommåttebrysegatjegvartøffereennjegsåuttil,snuddejegmegmotDerwent.«Erdet greitatjegsermegomkringirestenavleiligheten?»

«Godidé.Taenkikk.»Hanhørtesåndsfraværendeut,og konsentrertesegfortsattomliket.Jeghaddesyntesdetvar vanskeligåfinnetonenmeddennyeførstebetjenten,men detbetyddeikkeathanikkevardyktigijobben.Kanskjejeg villekommetilårespekterehametterhvert,menjegkom neppetilålikehammeddetførste.

Jegbanetmegforsiktigveiforbikriminalteknikerneogut påkjøkkenet,ogønsketatjegikkehaddegåttutdit.Hver enesteoverflatevartykkavmangemånedergammeltfett, ogvinduskarmenvaroverstrøddmeddødeinsekter.Kjøkkeninnredningenvargammeloglagetavhvitlaminatsom haddeflassetstygtavherogder,ogskapdørenehaddeløsnet frahengslene.Igjenvardetvanskeligåsihvasomvarnylige skader,oghvilkentilstandrommethaddeværtiførPalmers marerittaktigegjesterhaddekommet,menskuffenesomlå endevendtpågulvetoghermetikkboksenesomtrilletoveralt,tydetpåatinntrengernehaddeværtpåkjøkkenetogså. Enbetjentgransketgulvflisenesamvittighetsfulltetterfotavtrykk.Noenhaddeåpnetbakdøren,ogjegsmøgmegmot

denunderpåskuddavatjegvilletaentittihagenutenfor, mensjegegentligbarevilletrekkelittfriskluft.Denknøttlillebetongplassendunstetusunneksosoggammeltølfra puben,menformegluktetdetbedreennfriskfjelluftetter denredselsfullestankenihuset.Jegtrakkpustendyptog entusiastisk,ogstirretopppåenskyfri,klarogblåhimmel mednoenluftigebomullsdotterherogder.

Detvargrenserforhvorlengenoenkunnestirrepåentrettenkvadratmeterstorgårdsplass,såjegtvangmegselvtilågå innpåkjøkkenetigjen,dersukkersøletknasteunderføttene mine,ogvidereutigangen,derjegstøttepåSeanCottrell.

«Kanjeggåoppogse?»

«Heltiorden.Barepasspåhvordugår…holddeginnenfordeområdeneviharmarkert.Ogikkeskrupåspringen påbadet.Vitroratdevasketsegderførdedro.»

«Jegskalikkerørenoe.»Jeggikkoppdensmaletrappen. Trinnenevardekketavettynt,bruntteppesomvarslittpå midten,ogjegtokdetlangsomt,reddforågliogforsiktig forikkeåkommebortigelenderet,selvomdetalleredevar svartavfingeravtrykkstøv.

Cottrellsrådvaroverflødig.Jegvilleikkehaværtfristettil årørenoesomhelstpåbadet.Detsåutsomomdetsisthadde værtvasketomtrentpåsammetidsomkjøkkenet–med andreordforfleremånedersiden,forikkeåsiår.Toalettsetet varoppe,ogjegskarengrimasevedsynetavdebrunestripenesomgikknedoverlangssideneitoalettskålen,ogdetstillestående,grumsete,gråbrunevannetmedantydningerom unevneligetingsomskjultesegunderoverflaten.Detvillebli enellerannenstakkarsutakknemligejobbåsileutdetsom varblittværendeigjeniskålen,itilfelledetkunnebidratilå identifiseredrapsmennene,mendetvarikkeminjobb,gudskjelov,ikkeminjobb.Badekaretvarskittent,menmistenke-

liglitebruktsammenlignetmedvasken,somenganghadde værthvit,mensomnåvarmørkegrå.Enrødbrunskittrand omkringavløpshulletsåutsomstørknetblod,ogjegkunne sehvorforSeanvaropptattavåbevarerommetfornærmere undersøkelse.Detfantesingensåpeellerdusjgelépåbadet, såvidtjegkunnese.Eneldgammeltannbørstelåpåvasken, ogkostenvarmisfargetogslitt,mendetfantesingentannkrem.PersonlighygienevaråpenbartikkenoeBarryPalmer haddevalgtåprioritere,ilikhetmedhusarbeid.

Detosoverommenevardystre,småogkalde.Pådetene stodetennakensengogikkenoesærligannet.Flekkene påmadrassenfikkdettilåvrengesegimagen,ogdetoverrasketmeg,sidenjeghaddesettverreting–myeverreting –idetsammehuset.Kanskjedetrettogslettskyldtesatjeg haddenåddmindagligegrenseformotbydeligeting.Jegtok etflyktigoverblikkoverdetandresoverommet,ogfikkmed megdetkrølletesengetøyet,gardinenesomhangogslangfra gardinstangenvedvinduetogklærnesomlåienhaugpåen stolihjørnet.Rommetluktetuvasketkroppoginnestengt luft.Madrassenhangutenforsengen,somomnoenhadde løftetdenoppforåsehvasomlåunder,ogjegsåplutselig formeghvordandrapsmennenehaddehastetgjennomhuset etteråhaskyltavsegblodet,mensdelettemedfuktigehenderettergudenemåvitehva,samtidigsomPalmertrakksitt sistesukkidenbegredeligestueniunderetasjen.

Jeggikknedtrappenigjen,ogfantDerwentidypsamtale meddoktorHanshaw.Detvirketikkesomomhanvillebli forstyrret,såjegsmattutavhusetogtokavmegpapirkjeledressenmedenvisslettelse.Eimenfrahusethangfremdeles igjenihåretoghuden,ogjegkunnekjennedetdajeggikk tversovergatentildenlilleklyngenavnaboersomfortsatt stodermedarmeneikors.Devarenganskerepresentativ

gruppefordenflerkulturellebefolkningenidetteområdet: Brixtonvarrenesmeltedigelen,ogdennegatenvarintetunntak.Detvirketsomomgruppenbetraktetmegmedkollektivmistenksomhetdajegkomborttildem,menjegsmilte tildemlikevel,ogpresentertemeg.

«Somderekanskjevet,etterforskervietmistenkeligdødsfallpåadressenbakmeg.Harnoenavderesettnoemerkeligdesistedagene?Noensomikkehørtehjemmeiområdet, oppholdesegher?Harderehørtnoeuvanlig?»

Enfyldig,svartkvinneristetpåhodet.«Beklager.Jegtror ikkevivilværetilsærlighjelp.Ingenavossharsettnoe,har vivel,Brian?»

Brianvarlitenogtynnmedlæraktighud.Hanhaddeen illeluktendesigarettskjultiknyttnevensomhanholdtmellompekefingerenogtommelen,ogtoketlangtdragavden førhansvarte.«Nei,dettrorjegikke.»

Jeglotblikketglioverdenlillekretsen,somtaltesjupersoner,ogsådetsammeuttrykketialleansiktene.Ingenav demkomtilåbryteutavrekkene–ihvertfallikkeforan deandrenaboene.«Ok.Navnogadresser,takk.»

Detvarsomåslåpåetlysienkjellerogserotterpileav gårdeforåsøkedekning.Denlillegruppenløstesegopp,og Brianmumletnoeomathanmåttedrapåjobb.Jeghevet røsten.

«Detteerikkeenforespørsel,minedamerogherrer.Navn ogadresser.Nå.»

Deterenvisstonedulærerdegtilåbrukeiløpetavårene sompatruljerendepolitibetjent.Denerautoritærutenåvære hersende,ogharvistsegåfungereselvoverfordemestgjenstridigemedlemmeneavsamfunnet.Naboenekomydmykt tilbakeogoppgasinepersonligeopplysningertilmeg.Vi komtilåbankepådøreneihelegatenuansett,mendesom

varspesieltnysgjerrige–desomstoigatenitimevisogbare glodde,utenatdetforegikknoekonkret–detvardemjeg villetaenpratmed.Devardemsomvillehalagtmerketil noeusedvanlig.Ogbaklukkededørervilledekanskjeikke klareåmotståfristelsentilåfortelleosshvadehaddesett.

Dajegvarferdigmeddemuligevitnene,snuddejegmeg ogoppdagetatførstebetjentDerwentstorettbakmeg.Han såikkegladut.

«Bestemtedudegforatduhaddefåttnok?»

«Jegtokbareimotnoenpersonligeopplysninger.»

«Vardetdetjegbadegom?»

«Nei,men…»

«Nei.»Hanbøydesegmotmeg,medrødeflekkerikinnene,ogstemmenvarhard.«Laossblienigeoménting,ok? Jeglikerikkepersonliginitiativ.Jeglikerikkefolksomtenkerselv.Jeglikerikkeåmåtteleteetterenjuniorbetjentsom harfåttdetforsegathunvilvandreavstedpåegenhånd.»

«Jegvilleikkeavbrytesamtalenduhaddemeddoktor Hanshaw.»

«Akkurat.Ogdukunneikkeventetiljegvarferdigpå åstedet.»

«Jegtroddeikkeatdetgjordenoe.»

«Vel,dinførstefeilvaratdutenkte.Duerikkeherforå tenke.»

Jegåpnetmunnenforåprotestere,menlukketdenigjen. Hvavarvitsen?Derwentnikketkortogavmålt,somomhan varfornøydmedåhasattmegpåplass.Jeglurtepåomhan virkelighaddeværtirritert,elleromhanhaddeiscenesattdet lilleopptrinnetmedhensikt.

«Greit.Laosskommeossherfra.»Hankastetetblikkpå klokken.«Viharetannetåstedådratil,menjegvilsnakke medsøsterenførst.Hunventeross.Hunvilikkeatviskal

kommealtforsent,forvikanforstyrredeforbaskedeungene hennes.»

«Hvorborhun?»

«Chislehurst.»DetvarlangtøstforBrixton,ogDerwent sadetsammesomjegtenkte:«Detviltaenstundåkomme ditmedentrafikksomdette.»

Jegfulgteihælenepåhamborttilbilenogføltemegnedslått.Holddegibakgrunnenogsevakkerut,haddehansagt. Detkomtilåblienlangettermiddag.

Jane Casey Oppgjør