LIVETS BIBLIOTEK
Viktor Frankl JA TIL LIVET – TROSS A LT Fire foredrag Oversatt og med forord av Peter Normann Waage
Originalens tittel: Über Den Sinn Des Lebens © 2019 im Beltz Verlag In the publishing Group Beltz – Weinheim Basel © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 Denne utgave utgitt av Arneberg (Livets Bibliotek), et imprint i Cappelen Damm ISBN 978-82-02-69234-6 1. utgave 1. opplag 2021 Sats: Type-it AS, Trondheim Omslagsdesign: Bengt Olsson Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2021 Satt i 10,6/13,1 Palatino og trykt på 100 g Munken Print Cream 1,5. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no www.arnebergforlag.no
Innhold
Peter Normann Waage: Viktor Frankl, hans liv og logoterapi. . . . . . . . . .
7
Om denne boken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
27
Om livets mening og verdi I . . . . . . . . . . . . . . . . .
31
Om livets mening og verdi II . . . . . . . . . . . . . . . .
59
Experimentum crucis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
89
Foredrag holdt i Universitetets gamle festsal i 1966: Ungdom på leting etter mening. . . . .
111
Viktor Frankl, hans liv og logoterapi
Viktor Frankl (1905–1997) er grunnleggeren av den såkalt tredje wienerskole innen psykoanalysen. De to andre ble innledet av Sigmund Freud (1856–1939) og Alfred Adler (1870–1937). Frankls terapeutiske nyskapning var logoterapien. Ordet er avledet av det greske logos, som kan bety både ord, ånd og mening. Logoterapien kan oversettes med «meningsterapi». Frankls kongstanke var å helbrede pasientene ved å hjelpe dem til å finne mening i livet sitt. Terapien representerte også et viktig arbeid mot det Frankl betraktet som en hovedsykdom, både før og etter krigen: nihilismen og tanken om at det ikke finnes noe av verdi. Det moderne mennesket, hevdet han, er kastet inn i et eksistensielt vakuum. Ingen instinkter forteller oss hva vi skal gjøre, ingen tradisjoner sier lenger hva vi burde gjøre. Vi er henvist til oss selv – med det resultat at svært mange følger ledere eller gjør som alle andre, i håp om å finne mening. Frankl understreket at mening alltid er individuell og personlig. Selv om han hadde utviklet grunnbegrepene i sin psykonalytiske filosofi lenge før krigen, ble den fullt
LIVETS BIBLIOTEK
7
utformet først etter at han hadde utholdt tre år i nazistenes konsentrasjonsleirer. Han skrev en bok om opplevelsene. Den het først En psykolog opplever konsentrasjonsleiren, men er senere blitt utvidet og utgitt under flere titler. På norsk heter den seneste utgaven Livet er mening (2019). Boken var i 2017 oversatt til 50 språk, kinesisk og japansk inkludert. De fire foredragene som er gjengitt her, gir både en innføring i logoterapien og et innblikk i Frankls redselsvandring gjennom konsentrasjonsleirene. Viktor Emil Frankl ble født i Wien og døde samme sted i 1997, 92 år gammel. Foreldrene var assimilerte, men dypt religiøse jøder. Morens familie kom opprinnelig fra Praha, og hun nedstammet fra den berømte og myteomspundne rabbi Løw fra det 16. århundre. Faren hadde opprinnelig ønsket å studere medisin, men måtte oppgi planene på grunn av pengemangel. I stedet gikk han inn i statstjenesten og ble senere sjef for sosialdepartementet i Dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Viktor Frankl var hele sitt liv i likhet med foreldrene dypt religiøs; ifølge hans andre kone, Eleonore Katharina, forrettet han hver morgen og kveld den jødiske bønnen og trosbekjennelsen Shema, hentet fra 5. Mosebok: «Hør Israel! Herren er vår Gud! Herren er én!» Det hindret ham imidlertid ikke i å gifte seg med en katolsk kvinne eller å respektere andre religioner og trosretninger. Det hører med til historien at Viktor Frankl i det siste året han levde ble invitert til Iran av høytstående medlemmer av regjeringen,
8
LIVETS BIBLIOTEK
men han var for syk til å reise – noe han dypt beklaget. I forordet til Donald F. Tweedies bok om logoterapi og kristendom sammenlignet Frankl trosretningene med de forskjellige språkene:1 Man kan ikke påstå at ett språk står over resten, like lite som man kan hevde at det ene språket er sant og det andre falskt. Alt kan uttrykkes på alle språk, men man kan også komme med feilslutninger eller lyve. Gjennom både språk og religion nærmer man seg sannheten fra forskjellige sider. Og jo sikrere man er på sitt eget trosgrunnlag, desto lettere er det å anerkjenne at andre ikke deler ens egen tro. Jo mer usikker man er, desto mer klamrer man seg til de dogmene som adskiller denne ene retningen fra de andre. Det første fører til toleranse, det siste til fanatisme. For Frankl lå forskjellen mellom et religiøst og et irreligiøst menneske i at den irreligiøse hadde stanset på den nest høyeste toppen i sin søken etter mening, fordi han ikke ville miste den faste grunn under føttene. Bare den religiøse tar sjansen på å tre inn i det usikre. At han benytter et bilde hentet fra fjellklatring, er ikke tilfeldig. Det var en sport han dyrket fra han var 19 år til han ble 80. Det er ikke usannsynlig at fjellklatringen hjalp ham til å overleve konsentrasjonsleirene. Han hadde hatt flere nifse ulykker og var blitt vant til å se ned i avgrunner, i både bokstavelig og overført betydning. 1 Her gjenfortalt etter Haddon Klingbergs biografi. En oversikt over den litteraturen jeg har benyttet meg av i arbeidet med dette forordet, finnes bak teksten. Alle fotnotene er mine (PNW).
LIVETS BIBLIOTEK
9
Frankl skilte skarpt mellom psykoanalyse og religion, det første vil helbredelse, det andre frelse. Men, må vi tilføye, det har ikke forhindret at de psykoanalytiske teoriene til tider har fått karakter av religionssubstitutter. Religiøs lengsel spiller likevel en avgjørende rolle i logoterapien. Frankl hevdet at ethvert menneske har en ubevisst streben mot den størrelse som kalles gud, og at «mening» alltid er av åndelig art. Ifølge sin selvbiografi, Dem Leben Antwort geben, formulerte Frankl grunntanken i sin senere logoterapi allerede som 15- eller 16-åring. Han holdt et foredrag i en filosofisk gruppe på skolen om meningen med livet og konkluderte med at vi ikke kan spørre etter meningen med livet, for vi er selv den som blir spurt – av livet selv. Vi må selv formulere svarene på de spørsmålene livet stiller. Her ligger dets mening. Frankl bestemte seg også tidlig for å bli lege, og etter lesningen av Kierkegaard besluttet han å spesialisere seg i psykiatri. Allerede som gymnasiast innledet han brevveksling med Sigmund Freud og sendte ham skisser og refleksjoner han hadde gjort seg etter lesningen av forskjellige bøker. Freud besvarte hvert brev omgående. En dag sendte han Freud en artikkel om hvordan den bejaende og nektende mimikken hadde oppstått. Den var tydelig inspirert av Freud. Til den unge Frankls store overraskelse skrev Freud tilbake at han hadde videresendt artikkelen til Det internasjonale tidsskrift for psykoanalyse. Der ble den trykt i 1924. På det tidspunkt hadde Frankl fjernet seg fra Freud.
10
LIVETS BIBLIOTEK
I stedet søkte han mot Alfred Adlers individualpsykologi der et sentralt begrep er «mindreverdighetsfølelse», som er et resultat av vår biologi. Mennesket kommer hjelpeløst til verden og må selv skape det som trengs for å overleve. Gjennom den stadige konfrontasjonen med og overvinnelse av mindreverdighetsfølelsen vokser den enkelte frem som et målrettet, enhetlig vesen. Ethvert individ må bli forstått på bakgrunn av seg selv og sitt eget mål. Men intet individ står alene. Fellesskapet og driften mot andre mennesker, en drift som for Adler også er biologisk betinget, utgjør avgjørende sider ved menneskets psyke. Denne innsikten bidro til at Frankl meldte seg inn i «Sosialistisk arbeiderungdom» der han snart satt i styret. I 1925 publiserte han en artikkel i Internasjonalt tidsskrift for individualpsykologi om «Psykoterapi og verdensanskuelse» der han undersøkte grenseområdet mellom psykoterapi og filosofi med særlig henblikk på problematikken omkring verdi og mening. Det er ikke så langt mellom Adlers teorier og logoterapien, både Frankl og Adler ser fremover, mot hensikt og mening, mens Freud ser bakover, mot barndom og traumer. Likevel fant ikke Frankl seg helt til rette hos Adler. Både han og Freud ble av Frankl kritisert for reduksjonisme. Freud reduserte mennesket og sinnets mangfoldige aspekter til seksualitet, Adler til maktvilje. Nå kan man tilsynelatende mene at også Frankl er reduksjonist med sin «vilje til mening». Det stemmer bare for et overfladisk blikk. Frankls forståelse av mening peker fremover, ikke bakover. Meningen er dessuten både individuell og
LIVETS BIBLIOTEK
11
situasjonsbestemt, intet kan følgelig reduseres til den, like lite som meningen selv kan reduseres, men dette kommer vi tilbake til. Kritikken av Adler resulterte i at Frankl ble kastet ut av den sirkelen som utgjorde starten på Adlers skole. Men Frankl bevarte hele livet stor respekt for de to forløperne og betegnet seg selv som en dverg på skuldrene til to kjemper. At han derfor så lenger, var ikke bare hans fortjeneste. Den verdensomspennende økonomiske krisen og de katastrofale virkningene av verdenskrigen satte i høy grad preg på Wien ved midten og slutten av 1920-tallet. Fattigdom og arbeidsløshet var utbredt, ungdommen fant seg kastet inn i en verden der det ikke fantes fremtidsutsikter; selvmord var alarmerende utbredt. Bare i løpet av de første tre månedene i 1926 var det 20 selvmord blant byens unge. Adler og hans tilhengere startet flere hjelpesentra for selvmordskandidater. Frankl sluttet seg til dem, og hadde derved funnet frem til en beskjeftigelse som kom til å oppta ham de neste 20 årene: å forhindre selvmord. I 1928 startet han sitt eget senter og oppsøkte høyskolene like før avgangseksamen; det var når elevene fikk vite karakterene at selvmordsepidemien var på sitt sterkeste, noe som skyldtes at deres liv og fremtid var helt avhengig av skoleresultatene. Denne usikkerheten kom i tillegg til utsiktsløshet, oppløste familier og i det hele tatt sørgelige sosiale tilstander. I 1931 var det ingen selvmord blant unge i Wien, for første gang på mange år. For å undersøke om selvmordskandidatene virkelig var kurert etter endt behandling, stilte
12
LIVETS BIBLIOTEK