It-jenta1
Plutseligpopulær
KatyBirchall It-jenta1
Plutseligpopulær
OversattavKirstiVogt,MNO
KatyBirchall
Originalenstittel: TheItGirl:SuperstarGeek OversattavKirstiVogt,MNO
OriginalEnglishlanguageeditionfirstpublishedin2015 underthetitle TheItGirl byEgmontUKLimited,TheYellowBuilding, 1NicolasRoad,London,W114AN. Copyright©2015KatyBirchall TheAuthorhasassertedhermoralrights. Allrightsreserved.
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2018
ISBN978-82-02-57606-6
1.utgave,1.opplag2018
Coverillustrationfrom TheItGirl:SuperstarGeek byKatyBirchall, illustratedbyTomHartley. Illustrationcopyright©2017TomHartley. PublishedbyEgmontUKLimitedandusedwithpermission.
Sats:Type-itAS,Trondheim2018
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 Satti10/14pkt.Sabonogtryktpå80gEnsoluxcream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
Tilmamma,pappa,RobertogCharles
JegsattefyrpåJosieGraham.
Ogjavel,greit,detvarille,mendetvaretuhell,ogdet varikke bare minfeil.Alletrorjeggjordedetmedvilje.De serpåMrs.Ginnwellsomenhelt.
Spørdumeg,gjordeMrs.Ginnwellaltverre.Littvann villehaløsthelegreiautenproblemer.Detvarbarehårtuppenehennes,ogåbrukebrannslukkingsapparatetvaren veldigdramatiskløsning.Jegmener,detvarenganskedårligdagforJosieallerede,medtankepåatjegnettopphadde sattfyrpåhenneogsånn,oginesteøyeblikkvarhundekketfratopptiltåavdetderrehviteskummetsomalltidser utsomomdetkanværemorsomtålekei,mensikkertikke erdet.(DetvirketmersomomJosiefikksjokk–ogklødde litt–ennsomomhunhaddedetgøy.)
Jegfikklittsjokkselvogså.Jeghaddealdrisattfyrpå noenfør,sådetsomskjeddekomlittoverraskendepåmeg. Detnærmestejegharværtbrannstiftelseavnoeslag,var dajegvarlitenogstakklommebokatilpappaipeisenforå sehvasomvilleskje.Jegmener,hvemlarlommebokaligge ogslengeietromderdetogsåerenlitenunge?Pappagjør detikkenålenger,iallefall.Menjegsynesfortsatthansendermeglittmistenksommeblikknårdeterkaldtomkvelden.
Åja,ogsåvardetdengangenjeg nesten brentened arbeidsrommettilpappa.MendetogangeneerALT.
Ogærligtalt?DetteerdelvisJosieGrahamsskyldogså. Jegmenerdet.Hunburdeikkea)lenehodetmothåndaså nærenbunsenbrennerogb)brukesåmyehårspraynårhun skalpåskolen.
Jegerbaremisunneligfordijegikkehartid,forikkeå snakkeomevner,tilhårspray.Nårpappaomsiderhargreid åriveframegdyna,harjegmakstiminutterpåmegtilå gjøremegklar.
Pappavilleuansettaldrihakjøpthårspraytilmeg.Han ersågammeldags,særlignårdetgjelderdenfjortenår gamledatterenhans.Jeghuskerengangpåapoteket,dajeg spurteomhankunnekjøpeeneyelinertilmeg.Hanbegynte åleogbameggåogfinneenflaskehostesaft.Jegsynesdet erUTROLIGdobbeltmoralsk,fornoenavdamenepappa hardatet,harbruktMASSEsvarteyeliner.Hvavillehan synes,liksom,hvisjegskullefåhilsepåenavdem,ogjeglo hennerettoppitrynetoggahenneenkorkmedsøt,brun hostesaft?
Hm…detkankanskjeværenoeåtenkepånårhantar medsegvirkeligirriterendedamerhjem.
Mrs.Ginnwellloiallefallikkedahunskjelvendedro megmedinnpåkontorettilMissDukemenshunmumlet noeusammenhengendeombranniklasserommetogpyromantilbøyeligheter.
«Beklager,Mrs.Ginnwell,detderforstojegikkehelt. Hvasadu?»spurteMissDukeogreistesegfraskrivebordet medetbekymrauttrykk.
MissDukeklervirkeligkontoretsitt.Dethøresrartut nårjegsierdethøyt,mendetpasserbaretilheleutstrålin-
gentildama.Hunerogsånypåskolen.Vibegynteheri september,beggeto,menhunliggerlittovermegpårangstigen,såklart,sidenhunerrektorogsånn.Jegbegynte bareitiende,jeg.Idetstoreogheletrorjeghunerdenav osssomhargjortbestinntrykkpåfolksålangt.Deterikke heltbra,medtankepåathunpåleggerfolkgjensittingog tvingerdemtilåplukkesøppelbaksykkelskuret.
Menaltså,selvomhunbareharhattdetkontoretett semester,ogjegegentligikkevethvordandetsåutførhun begynteher,matcherdethenne.Foreksempelerdetveldigordentlig.MissDukeerveldigformellogelegantkledd. Hunsermerutsomdeforretningskvinnenesomalltidstår ogsnakkerihandsfreepåtogstasjonerogbjeffersåntsom «Pokkerheller,Jeffrey,deterrettogslettikkebranok»enn somenrektor.
Menjeglikerathunfaktiskkangåidrakt,ensånnmed bukseogjakke,ogsebraut.Hvisjegnoengangskaljobbe påkontor,trorjegatjeggjernevillegåttmedensånndrakt ogsettmyndigut,akkuratsomMissDuke.Ogdetmørke håreteralltidpentoppsattmedspenner,ogsminkenglir aldriutover.Hunerveldigfryktinngytende.
Kanskjesærlignårdunettoppharsattfyrpåhårettilen iklassen.
«Kjemitimen…Anna…Annasatte…håret…fyrpå JosieGraham!»stotretMrs.Ginnwelltilslutt.
Mrs.Ginnwellerverkenmyndigellerskremmende.Hun minnermeglittomenpapegøye.Ikkedenkuletypensom villehengtmedenpirat,mendennidkjæretypen,somflakserrundthodetpådegogskrikerogplutseligslårdegitrynetmedvingene.
«GårdetbramedJosie?»spurteMissDukebekymra.
Mrs.Ginnwellnikket,ogdetkrøllete,rødblondehåret krusetsegrundtdensvettepannen.«Jada.Menhårethennesernoksåsviddogfulltavskum.»
«Akkurat,»svarteMissDuke,ogjegerganskesikkerpå atjegsåathunglisteetøyeblikk.Hvishunfaktiskgjorde det,forsvantglisetpåetblunkidethunmøtteblikketmitt. «Ogingenandrebleskadetidennehendelsen?»
«Nei.»Mrs.Ginnwellristetpåhodet.
«Neivel,mendakandusettedeg,Anna–ogJenny,du kankanskjegåinnomlærerværelsetogbenoentarestenav timenfordegsådufårdegenkoppte.»
Mrs.Ginnwellnikketogslapplangsomttaketimeg.Hun sendtemegetmegetsigendeblikk,somomdetførstejeg komtilågjørenårjegblesluppetløs,varådraenflammekasterutavskapetmittogbrenneskolennedtilgrunnen.
Ogdeterjoenheltlatterligtingåtro,forforrigesemester skrevjegenkjempegodoppgaveompingviner.Ingensom leggernedsåmyeinnsatsogfølelsesmessigmodenhetien tiendeklasseoppgaveompingviner,villefinnepååbruke fritidentilåplanleggeåødeleggeskolen.
Jegsattemeglangsomtnediskinnstolenrettoverfor MissDuke,somvariferdmedåsettesegistolenbakskrivebordet.DentungetredøralukketseghøylyttetterMrs.
Ginnwell,somfortsattstirretsintpåmegpåveiut,ogdet varstilleetøyeblikkmensMissDukerettetpåskjemaene hunholdtpååfylleutdaviavbrøtettermiddagenhennes.
«Greit,kanduikkeforklarenøyaktighvasomskjedde?»
Jegtrakkpustendyptinnogfortalteatvihaddekjemi, ogatJosieogjegskulleværelabpartnere,noeingenavoss varspesieltgladfor,forøvrig.Menakkuratdetfortaltejeg ikkeMissDuke.
Jegregnetmedathunvissteatdetikkehaddeværtnoen vellykketordning.Josieerenavdemestpopulærejentenei heletiende.Hunerbestevennermedbidronningen,Sophie Parker,ogdeeralltidsammenmeddepopulæreguttenei tiende,somBrendanDakersogJamesTyndale.Josiebruker helgenepååfesteogkommerpåskolenmedtrynetfulltav sminkeoghåretsprayetperfektpåplass.
Jegbrukerhelgenetilålesetegneserier,sepå CSI sammen medpappaogklageoverlivetmitttillabradorretrieveren vår,somergul,heterDogogerdenenesteherpåkloden somgidderåhørepåmeg.Ogjegfårhambaretilåhøre etterhvisjegholderenbitbacon.
SåjeghoppetoverdendelenavhistorienderJosiestirretulykkeligpåBrendan,somhunhelttydelighaddehåpet åfåsomlabpartner,ogsåkomogsattesegvedsidenav megmedethøytsukkogutenåsihei.Hunsåikkepåmeg engangdajegsa«Heisann,partner»iettappertforsøkpå ågjørestemningenlettere.
Jegvetvirkeligikkehvorforjegvalgtedenformuleringen.
Hungaddikkeåjobbemedeksperimentet,såjegbare satteigang.OgegentlighaddeikkeMrs.Ginnwellforklart dendelenaveksperimentetsomhaddemedbunsenbrennerneågjøreennå,sidenalleholdtpååtapåseglabfrakker ogvernebriller.Mennoenvarutroligtreige,ogJosiesatt dermedhåndaunderhakaogkikketbortpåBrendan,lo avalthansaogkastetdramatiskpåhåret.
Ogdeterkanskjeherdetliksomblirminfeil.Jegburde haventettilvifikkbeskjedomåskrupåbunsenbrennerne, menjegsattelikegodtpåvår.
Deteretpartingdeterveldigviktigåhuskeher:
1.Jegvissteikkeatflammenvarskruddheltopp.
2.Jegvissteikkeatisammeøyeblikksomjegskrudde denpå,komJosietilåkastedehårspraydekkedelokkenesineidenretningenhungjorde.
3.Jegvissteikkeathårethennesvarfulltsåbrennbart somdetvar.
4.Jegvissteikkeathunkomtilåløpeskrikenderundt istedetforåståstille,sånnatdetblemerogmer vanskeligåkastevannpåhenne,ogjegeruansettikke sågodtilåsikte,sådetendtefaktiskmedatjegbare gjordemegselvklissvåt.
5.JegregnetikkemedatMrs.Ginnwellkomtilå brukesåmyeskumatJosieendtemedåseutsomen puddel.
6.Manbørogsåhuskeatjegegentligaldriharværti alvorligtrøbbelpåskolenførdetteskjedde.
7.BortsettfradengangenjegvarseksogBenMetton spistepotetgullringenemine,såjeglåstehaminnei skapetiklasserommet.
8.Heledennebranngreiaerfaktiskveldigopprørende formegogså,sidenjegikkementeågjøredet,jeger veldigleifordet,ognåkommeringentilåvillevære vennermedmeg,akkuratsompådenskolenjeggikk påfør.
Dajeghaddekommetsålangt,begyntejegågråte.
MissDuke,somhaddesittetogstirretsjokkertpåmeg, raktemegetpapirlommetørkle.«Vel,jegsynesdethøresut somomdetvaretuhell–»begyntehun.
«Selvfølgeligvardetetuhell!»tutetjegogavbrøthenne. «Jegvillealdrigjortnoesåntmedvilje!»
Detbanketpådøra,ogjegsnuddemegpåstolenogsåat helsesøstersaktestakkhodetinn.MissDukevinkethenne inn,oghunkomfornøydinnirommet.«Jegvillebarefortelledeg,MissDuke,ogdeg,Anna,atalterbramedJosie. Håretersvidd,oghunblirnødttilåklippeseg,menbortsettfradeteraltiskjønnesteorden.»
«Hunhatermegvel,»sajegdystertogstirretpådetvåte, krølletepapirlommetørkleetjeghaddeihånda.
«Detgjørhunsikkertikke.Hunkommeroverdet,»sa helsesøsterblidt.«Hårethennesvarsålangtogviltertuansettatenklippantageligbarevilgjøredetpenere.»
«Hm, takk skalduha,Tricia,»saMissDukemegetsigende.Helsesøstertrakkmuntertpåskuldreneoggikk.
«Derkanduse,deterdanoe,»erklærteMissDuke.«Det varåpenbartetuhell,menetuhellsomkunnehafåttstygge konsekvenser.Viharværtheldige,Anna.»
Jegnikketdystert.
«Jeghåperatduheretterikkestarternoenslagseksperimenterutenveiledning.»
«Jegkommeraldritilånærmemegeteksperiment igjen.»
«Dethåperjegdugjør.Kjemieretspennendefag,ogjeg trorduharfåttdegenviktiglærepengenårdetgjeldersikkerhet.»Hunsåstrengtpåmeg.«Javel,greit,selvomvihar fastslåttatduikkegjordedettemedvilje,blirjegnødttilå ileggedeggjensittingfremtilpåske,sånnatdukantenke overhvorviktigdeteråværeforsiktig.Fraogmedimorgen.Ogsidenskoledageneroveromomtrenttiminutter, kandugåtilbaketilklasserommet,hentetingenedineog gåhjem.»
«Foråværeærligviljeghelstikkegåtilbakedit.»
«Erdetingentingdutrenger?»
«Deterbarepennaletmitt,ogbøkene.Detersikkert noensomharkastetdetisøplaallerede.»
«Dethardesikkertikke.»MissDukesmiltemed strammelepper.«Allevetatdetvaretuhellogatingen skadeharskjedd.Imorgenhardenokglemthelegreia.» Deteretalvorligproblematvoksnekanhasålitepeiling.
Nårpappablirbekymra,blirøyenbrynenehansveldigdistraherende.
Jegmener,hanvar veldigbekymra oversituasjonen.Han bamegomåsettemegogalt.Pappaogjegharsjeldensamtalerderenavossberdenandreomåsetteseg.Ingenav osstaklerdetsåveldigbra.
Deenestegangenehanharværtnødttilåbemegsette meg«såvikantaenprat»,vardajegregistrertehampåen datingnettsidefordijegikkeliktekjærestenhanhaddeda oghanfikkmassemistenkeligemailersomfikkhennetilå grine,ogdajegkastetenfleskeposteiihodetpåhamfordi hanhaddegitttegneserieleksikonetmitttiletantikvariatog jegtilfeldigvisstomedenfleskeposteiihåndadahanfortaltemegdet.
SenerespisteDogfleskeposteien,etteratvihaddeskrapt denoppoglagtrestenepåentallerken,forverkenpappa ellerjegholdtøyemedham,sidenviliksomskulle«taen prat».Detgjordebarehelesituasjonenverre,fora)pappa haddevisstnokgledetsegtilåspisedenfleskeposteienog b)Dogbestemtesegforågnifleskeposteiseierenitrynetpå pappavedåspydenoppigjen,overjoggeskoenehans.
Jegvetikkehvapappablesåsurfor.Denenestegrunnentilathanharjoggesko,ersåhankanlademståved
utgangsdøraihåpomatdamerkanskjeskaltroathantrener.
Iallefall,beggedegangenehantvangmegtilå«taen prat»,haddehannullkontrolloverøyenbrynene,ogdahan bamegsettemegsåvikunnesnakkeomdenbranngreia, ogøyenbrynenehansumiddelbartsattesegiustyrligbevegelse,visstejegatdettevaretavdeøyeblikkenederhanlurer påomdetfaktiskernoevirkeliggaltmedmeg.
Somomjegikkespørmegomdethverenestedag.
Ogjegmenerdet,jegforsøktevirkeligåkonsentreremeg omdethansa,menøyenbrynenehanshoppetogspratt overalt.Deterutroligfascinerendehvorsmidigedeer.
Dessverreharjegikkearvetdetteimponerendetalentet.
«Hørerduidetheletattetternårjegsnakker?»
«Selvfølgelig!»løyjegoglåsteoppansiktsmusklenesom haddekonsentrertsegomdenintrikateøyenbrynsdansen. JegklappetDogåndsfraværende–hanlåvedsidenavmeg oghåpethelttydeligpåengodbitsidenhanvarsålojal underpappasinkvisisjon.
Papparynketøyenbrynene.«Anastasia,»begyntehan, lentesegfremogfoldethendeneinoejegtippetvaretforsøkpååvirkeforståelsesfull.
«Nicholas.»Hanvarikkedenenestesomkunnekjøre «jegersåalvorligatjegbrukerhelenavnetditt»-leken. Pappatrakkpustendyptinn.
«Jegskjønneratdetåbytteskoleerenstoromveltning, spesieltforentenåring.Jegerikkesintpådeg–jegvetat detvaretuhell.Menkanskjedeternoeduharlysttilå, altså, snakkeom ?»
«Hvaskulledetvære?»
«Jegvetikke.Tenåringsgreier?»
Åherre.Jegvedderpåathanvilleha følelser.Snakk
omambisiøst.Jeghaddeikketenktåsnakkeomsåntmed pappa.Detvarflautnokåfortelledetonyeogenestevennenemine,JessogDanny,omalledenyemåtenejeghadde greidådritemegutpå–ogdriteutdemogså,fordivivar venner.Altgikksåpassdårligatdetvarflaksomjeggreide åbeholdedemenlitenstundtil.Oguansetthaddejeghelt klartikketenktådeletingmedpappa.
«Hvaslagstenåringsgreier?»
«Jegvetikke!»Øyenbrynenespratthysteriskoppmot taket.«Ålæresegåtaansvar?»
«Ikkegidd.Jegkommeruansettikketilåhøreetter.»
Hanknepøynenesammen.«Tardudettepåalvor?»
«Ja,jegtardettepåalvor.Jegsattefyrpåhårettilnoen, detvarfarligogflaut.Jegskalaldrirøreenbunsenbrenner igjenihelemittlivutenveiledning.Heleskolenkommertil åhatemeg.Jegkommertilåblienendastørretaperenn jegvarfrafør.Jeghaterlivetmitt.»
«Vel,deterdetjegmener,»sahanmildt.Seriøst,jeggjør énbittelitenting,setterfyrpåhårettilenannen,ogplutseligfårpappabehovforåutsettemegforheltsjukforeldrerådgivning.«Deterbare…pådengamleskolendin…du varikke…»Stemmendødehen.
«Frøkenpopulær?»
«Detvarikkedetjegskullesi,»sapappaogsankbakoverilenestolenderhanpleieråsitteogdrikkeirskwhisky påsøndagsettermiddagene.«Dufantikke…dinplass.Jeg vilbareværesikkerpåatdufølerdegmervelpådennye skolen.»
JegmåttebegynnepånyskoledaviflyttettilLondoni
fjor,etteratpappafikkmangeflereoppdragsomfrilansjournalistogmåtteværederaltforegår.Pussignokskjedde detteetterathanskrevenskikkeligkjedeligbokomtanks somblebruktikrigenellernoesånt,somfaktisksolgte ganskegodt.Bokaerdediserttilmeg,menjegharaldrilest den,noesomplagerhamskikkelig.Spørdumeg,erdetjeg somburdeværefornærma–jepp,pappa,allejenterdrømmeromåfåenbokomTANKSdediserttilseg.
Utrolignokførtedenseriøsetanksbokapåetellerannet vistilseriøseartikleromkjentemennesker–ogdetvirket somomallesammenboddeiLondonellervarherofte. Mendetbetyrathanerhjemmemyeoftereennfør,ogdet erbra,selvomhanavogtilgårpåkjendisfesterellereteller annetsånt.Kjendisenelikerpappanå,forhanskriverstore, flotteartikleromdemitrendybladeristedetforåfortelle atdeharsvetteflekkerunderarmeneienellerannenliten spalteientabloidavis.
Jegtrorhanhaddeganskedårligsamvittighetforathan tvangmegtilåflytte,mendetvargreitformeg.Jeghadde ikkeegentlignoenvennerpådenskolenjeggikkpåfør,og selvomjegvarlittnervøsforhvordanDogkomtilåfådeti Londonistarten,blehanrasktvennermedenpomeranian somheterHamishogborlengernedeigata.
«Takkskalduha,pappa.Deterfintatdubryrdeg.Men seriøst?Dukanslutteåbekymredeg.»
Hansukket,fordetvartydeligatjegikkehaddetenkt åavslørenoeavtenåringsangstenhanvarpåutkikketter. «Greit.Ok,værlittmerforsiktigikjemitimeneheretter?»
«Hvisjegfårlovtilåslippeinnpånaturfagslabennoen gangigjensålengejeglever,såskaljegværemerforsiktig. Ingenbunsenbrennere.»
«Jegharikketenktågideghusarrest.Jegmener,dugår jouansettaldriut.»
«Kjempefint,braprat,pappa,takkskalduha.»
Hangjennomførteetsistebekymraøyenbrynsløft,også komhansegomsideroppavstolenogforlotrommet.Jeg senketskuldrene,ogforræderenDogfulgteetterhamsånn itilfellehanvarpåveiiretningkjøkkenet.
DessverreforDoggikkpappainnpårommetsittforå gjøresegklartildenstoredaten.Hanharværtsammen medennydameidetsiste,enhanikkeharpresentertmeg forennå.Ikkeatjegerfornærmafordet,altså.
Somregelerhanaldrisammenmeddemlengenoktil atjegfårmøtedem.Jegbaretartelefoneninnimellomog hørerennydamestemmesi«Å,hei,vennenmin,kanjegfå snakkemedNick,erdusnill?»,oghanlagerheltville«Siat jegikkeerhjemme»-bevegelseribakgrunnenmensjegforklarerathanfaktiskharreisttilSloveniaforåfinnesegselv. Jeglikeråvariereogåkommemednoenganskekreative forklaringerpåforsvinningenehans,foreksempelathaner modellfordennyebadebuksekolleksjonensiniBeiruteller athaneriPeruogutdannersegtilsherpa.
Mendetkanværelittrisikabelt,forhvispappaoverhører det,kasterhantingpåmeg.
Hanharværtsammenmeddennekjæresteninoenmånedernå,da.Oghanharoppførtsegganskesåmotbydelig heleveien.Greddhåret,bruktaftershaveogdansa– dansa –nårhanbevegersegrundtihuset.Seriøst,jegmåtteringe mammaogfortellehennehvorflaujegvar.
HunvariIndiaakkuratda,sådetspraktelitt,men jegtrorjeggreideåformidlehvorekkeltjegsynesdeter. Mammaerreisejournalist,såhunerganskemyeborte,men
detergreitformeg.Noengangertarhunmegmedtilhelt fantastiskesteder,ognårhuneriEnglandogikkeharsett megpåenstund,kommerhunogborhososs.
Mammaogpappavaraldrigift–devarikkeengang sammensåveldiglenge.Demøttehverandredabeggevar nyutdannedejournalister,ogpappasierat«Rebeccavar hodestupsforelsket»iham,ogmammasierathun«enten varveldigfull,skattenmin,ellersåhaddejegenellerannen tropisksykdomsomgirhallusinasjoner».Uansettvarjeg resultatet,ogheldigviserdeveldiggodevenner,noesom gjøraltmyeenklere.
Dajegvarmindre,håpetjegalltidatdeskulleblisammen igjen,sånnsomi Foreldrefellen ellernoe,mennåskjønner jegatdettefaktiskermyebedre.Mammasieratdealdri kunneværtsammenfordipappaeraltforpåståeligoghun fårfrysningeravmåtenhannyserpå.Pappasieratdealdri kunneværtsammenfordimammaaldritaroppvaskenog enganggjordenarravhattentilJohnWayne.Jegtrordet egentligerfordideerbestevenner,menhallo,manmåjola devoksnefåtrodetdeønskeråtro.
«Dethøresutsomomhanerforelsket,kjære,»lo mammaitelefonendajegfortalteomdesistepåfunnene tilpappa.«Værsnillmedham.»Jegerikkeheltsikkerpå hvadeandrerådenevar,fordetvarmassebakgrunnsstøy rundthennemenshunsnakket,ogjegtrorjeghørtenoen somforsøkteåselgekålhoderfortjuerupiperkilo.India virkersometveldigbråketested.
Menspapparomsterterundtpårommetsitt,fanthanut athanskullebegynneåholdemoralprekenerformegfra annenetasje.«Jegvilikkehanoenproblemerikveld.Du blirhjemmeogoppførerdeg,»befaltehan.
Jegsyntesdenkommentarenvarunødvendig,ettersom jegoppførermegveldigpentdetallermesteavtiden.Jeger ikkeakkuratnoenbråkmaker,ogjegblirikkeinvitertpåen enestefest,såjegskjønnerikkehelthvahanvarsåengsteligfor.
Sistgangjegkanskjeikkevarnoeskoleeksempelpået veloppdragentbarn,vardahanhaddeinnvielsesfestidet nyehusetiLondon,ogmassemenneskerinvaderteoss,kom slentrendeinnmedduftavdyreparfymerogflaskermed Chardonnay.Jegmåttetaimotyttertøyetderesoggårundt helekveldenmedbrettmedfingermatmensjeghørtepåat desatilpappahvornydeligjegvarsamtidigsomdeignorertemegogforsyntesegmedminibruschettaerfrabrettet.
Iallefall,jegoverhørteatenavgjestene,enskuespiller, saathanikkekunnefattehvaNickskullemedden hunden derborte,somsåutsomomdenkomtilåsikleoverhele husetogsomneppehaddegodstamtavleengang,sånnsom densåut.JegkomiskadeforålaDogfåtyggepåhatten hans.
Pappabamegikkeomåsettemegnedsåvikunnetaen pratomåviserespektfordemsomereldreennmeg,men dagenettersnakkethanmedmegiomtrentfemmilliarder timeromforskjellenpåjagerflyogbombeflyunderkrigen.
Jegvetikkeomdetvarmentsomstraff,mendetføltesi allefallsånn.
«JegskalbaresitteogsefilmersammenmedDog.Halitt tiltrotilmeg,kjærefar.»
«Ikkevampyrfilmer?»Hansnøftetavlatteroversinegen «vits».
Ikkebareerdetteumorsomt,deterogsågrovturettferdigmedtankepåatdetvar han somforrigeukeanbefalte
denteitefilmenomenmenneskedrependebarnevampyrtil sinfjortenårgamledattersomvaraleneihusetmedbare enlabradorsomselskap.
Dogkanjoikkeakkuratbeskyttemeg.Jegmenerherregud,hanerreddforsalatbestikk,liksom.Hvergangvitar fremdetstoresalatbestikketitre,blirhansåreddathan løperrundtiringsomengærningogbjeffervettetavseg.
Hvavillehanhagjorthvisenvampyrkomruslendeinni huset?Jegblenødttilåforstyrrepappamidtidatenogfå hamtilåkommehjemogsjekkeatdetikkevarnoenvampyrerihuset.
«Nårskaljegfåmøtedennekjærestendin?»spurtejegi etforsøkpååignorerevampyrfilmkommentarenogendre tema.
«Detkommer,»sahanlettogkominnirommetigjen. «Hunharveldiglysttilåmøtedeg.»
«Heltsikkert.»
Pappatokensistesjekkispeiletigangen.«Ikkeverstfor engammelmann,ellerhva?Jegtrorjegkanblitattforå væreistartenavtrettiårene.»
«Ikkebliforinnbilsk,bestefar.Ingensomsnakkerom EricClaptonmedsåmyelidenskapsomdugjør,kanvære endagunderførti.»
«Takk,detholder.»Hanstiltesegforanmeg.«Kommer dettilågåbraher?Ingenbranner,greit?»
«Ingenbranner.Ingenvampyrer.»
«Ringmeghvisdutrengermeg.»Hanrusketmegihåret, ogsåsendtehanmegetlangt,granskendeblikk,somom hanforsøkteåtolkeansiktsuttrykketmitt.
«Anna…»Hannølte.«Du…du likerdeg heriLondon, ikkesant?»
«Ja?» «Ogdu…altså…glemdet.Haenfinkveld.Hadet, Dog.»
Dadøralukketseg,fikkjegenveldigsterkfølelseavat detvarnoepappaikkefortaltemeg.