Verden (Bind 1) En familiehistorie

Verden

60522 Verden del 1 – s. 1

05.09.2023 14:18

Simon Sebag Montefiore

Verden En familiehistorie bind 1 Oversatt av Eivind Lilleskjæret og Gunnar Nyquist

60522 Verden del 1 – s. 3

05.09.2023 14:18

Simon Sebag Montefiore Originalens tittel: THE WORLD Oversatt av Eivind Lilleskjæret og Gunnar Nyquist Oversetterne har mottatt støtte fra Norsk kulturfond og Det faglitterære fond/NFFO. Sitatet fra Vergils Georgica er oversatt av Egil Kraggerud, Solum forlag 1994 Sitatet fra Polybs Romas vei til verdensherredømme er oversatt av Bente Lassen, Gyldendal 2017 Sitatet fra Dantes Den guddommelige komedie er oversatt av Erik Ringen, Bokvennen 2017 Sitatet fra Homers Odysseen er oversatt av P. Østbye, Gyldendal 1996 Verselinjene fra Shakespeares sonett nr. 130 er gjendiktet av Sven Conradi, Orkana forlag 2016 © Opprinnelig utgave Simon Sebag Montefiore 2022 Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2023 ISBN 978-82-02-74097-9 1. utgave, 1. opplag 2023 Omslagsdesign: Helen Crawford-White. Norsk omslag tilrettelagt ved Marius Renberg Sats: Type-it AS, Trondheim 2023 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2023 Satt i 10,65/12,3 pkt. ScalaPro og trykt på 60 g Holmen Book Cream 2,0.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

60522 Verden del 1 – s. 4

05.09.2023 14:18

TIL MIN KJÆRE SØNN SASHA Til minne om mine foreldre Stephen og April

60522 Verden del 1 – s. 5

05.09.2023 14:18

Hvis et kongerike er en stor familie, er en familie et lite kongerike, slitt mellom fraksjoner og utsatt for omveltninger.

Samuel Johnson Verden er et fjell og våre handlinger er stemmer.

Stemmene har ekko, de blir kastet tilbake til oss.

Rumi Inntil løvene får egne historikere, vil jaktens historie alltid forherlige jegeren.

Chinua Achebe Sannheten har aldri falt død til bakken. Den har en slik nærhet til menneskesjelen at uansett hvordan frøet spres, vil det lande et sted og kaste hundrefold av seg.

Theodore Parker Utallige kriger raser på jord … i samtlige land raser krigsguden grusomt, som når et firspann ses fare av gårde fra skranken i sirkus.

Vergil Hele spørsmålet er: hvem kontrollerer hvem.

Lenin De som tror at de kan få en tilstrekkelig god oversikt over det hele ut fra historieverk om isolerte begivenheter, forekommer meg å lide av den samme villfarelsen som mennesker som, når de ser løsrevne lemmer av en en gang levende og vakker skapning, tror de nå virkelig ser den for sine øyne i full vitalitet og skjønnhet … Det er bare ved å studere de

60522 Verden del 1 – s. 7

05.09.2023 14:18

8

verden

enkelte begivenhetene i sammenheng og sammenligne dem ved å se på likheter og forskjeller, at man virkelig kan få nytte og glede av historien.

Polyb Ved midten av vår vandring gjennom livet fant jeg meg selv igjen i svarte skogen forvillet fra den rette, smale sti.

Dante Alighieri

60522 Verden del 1 – s. 8

05.09.2023 14:18

INNHOLD

FORORD OG TAKKSIGELSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19

INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

25

1. akt Husene Sargon og Ahmose: Ziggurater og pyramider poet, prinsesse, offer, hevner: enheduanna . . . . . . . . . . . . . . . . kubaba: den første dronningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kheops og mor: pyramidebyggerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . jeg kjente ikke far: sargon kongeknuser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . enheduannas hevn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . det knuste hodet til seqenenra den tapre . . . . . . . . . . . . . . . . . hatshepsut: først blant kvinner, den første faraoen . . . . . . rask gutt, skarpskytter, hestehvisker, oksetemmer: amonhotep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . egypts herskerinne: gull, koner og diplomati . . . . . . . . . . . . .

Husene Hattusa og Ramses solmani: nefertiti og kongen av hatti . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . overgang: den mannlige nefertiti, tutankhamons kone og prinsen av hatti . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . stridsvognførernes sammenstøt: ramses og muwatalli . . . . . krigerdronninger: fu hao av shang, pudehepa av hattusa og nefertari av egypt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De nubiske faraoene og storkongene av Ashur: Huset Alara mot huset Tiglat-pileser tre dronninger: jesabel, semiramis og atalja . . . . . . . . . . . . . . . tiglat-pileser med familie: assyrerne som erobret verden . . alara av kusj: det første afrikanske imperiet . . . . . . . . . . . . . . .

60522 Verden del 1 – s. 9

35 42 45 47 49 52 56 59 60 62 63 65 67

73 75 77

05.09.2023 14:18

afrika mot asia: shabaka mot sanherib . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . en nedtrykt verdenskonge: assarhaddon og taharka . . . . . . assurbanipal og bestemoren: et sterkt partnerskap . . . . . . . .

78 80 81

2. akt Haxamanis og Alkmaion: Husene Persia og Athen nebukadnesar, hans dronning og den babylonske skjøge . . kyros og dronning tomyris: fra erobrer til drikkeskål . . . . dareios og buddha: hjulet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aleksandrinerne og Haxamanishiya-klanen: Eurasisk duell dronning amestris og lemlestingen av artaynte . . . . . . . . . . . perikles, aspasia og pesten i athen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . alkibiades og sokrates . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . giftkonkurransen i persia og steinånde-komplottet i makedonia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . filip den enøyde og dronning olympias . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . rulett: dareios 3. og aleksander 3.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . aleksander, roxane og chandragupta: verdenskonge, afghansk dronning, indisk konge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . døden i babylon: myrderiene begynner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Husene Maurya og Qin selevkos i india: chandraguptas vei til makt . . . . . . . . . . . . . . . ashoka – kongen som dreier hjulet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . tigerhjerte, ulvehjerte: qin-klanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Familiene Barka og Scipio: Karthago og Roma ptolemeiske ekteskapsforviklinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . det afrikanske lynet og menneskeofringer: barka av karthago . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . scipio, hannibal og massinissa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . demetrios, indernes konge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . qins råtne fisk: en liten rakker blir stor . . . . . . . . . . . . . . . . . . monsterinnen: hils på den menneskelige grisen . . . . . . . . . . . mihrdad og juda: jødisk hammer, partisk pil . . . . . . . . . . . . . . . africanus den yngre og kongen av numidia: storbyers fall

60522 Verden del 1 – s. 10

87 91 96 102 105 108 110 113 115 119 123 126 128 131 135 136 141 144 145 147 148 149

05.09.2023 14:18

3. akt Han-kineserne og Cæsarene kong tjukken, hans sønn og kleopatraene . . . . . . . . . . . . . . . . . harmoniske blodsbånd, blodstenkte ekteskap: en prinsesse hos nomadene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kongen som ikke lot seg forgifte, den monorkistiske diktatoren og tenåringsslakteren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . den kastrerte historikeren og keiser wu . . . . . . . . . . . . . . . . . . skamløs horebukk og egyptisk dronning: cæsar og kleopatra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . crassus’ hode og en million døde gallere . . . . . . . . . . . . . . . . . . hvem jeg knuller: kleopatra, cæsar og antonius . . . . . . . . . . . kleopatras slange, aleksanders nese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . augustus, julia og den enøyde dronningen av kush . . . . . . . . flyvende svale og avskårne ermers lidenskap . . . . . . . . . . . . . . krypet fra capri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . om roma hadde hatt bare én hals: caligula og søstrene. . . .

Trajan og «Første-trinn-hai»: romere og mayaer swinger i palasset: messalinas kupp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . frie menns styre: agrippinas ekteskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . mødre, brødre og søstre: nero, agrippina og ban . . . . . . . . . . . forfatterinne og generalprotektor i tigerens hule: ban chao og den vise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . stjernekriger, penispiercing, sexslaver og dampbad . . . . . . . . hadrian forelsker seg: døden på nilen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Severanere og zenobere: arabiske dynastier evnukkene, filosofen og pandemien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . filosofens monster: commodus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . slakting av evnukker og exsuperatorius’ stormannsgalskap elagabalus i forvandling: den afrikanske keiser og tre arabiske keiserinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . sjahen, de salte testiklene og den utstoppede keiseren . . . . zenobia og konstantin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

153 154 156 158 161 163 164 168 169 172 173 176 179 181 183 187 190 194 197 202 203 205 208 209

4. akt Konstantin, Sasan og Spydkasterugle kristne familieverdier: hustrumorder og den 13. apostel . . det kronede foster og den hedenske keiser . . . . . . . . . . . . . . . . første krokodille og huneren rugila . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . attila og keiserinne placidia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

60522 Verden del 1 – s. 11

215 219 221 223

05.09.2023 14:18

attilas blodige bryllup – og justinians brud . . . . . . . . . . . . . . . qusay og justinian: fra konstantinopel til mekka . . . . . . . . . . justinian: salomo, jeg har overgått deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . justinians pandemi – og drapsfuglene i mekka . . . . . . . . . . . . .

225 228 229 231

5. akt Muhammad-dynastiet familiefeide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . keiseren som gol som en hane og bjeffet som en hund: justins galskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . les! jeg kan ikke lese! les! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

238 241

Tang og Sasan dødelig jeger, østens løve: khusrous stormannsgalskap . . . taizong og kongen av tibet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . xuanzangs reiser: åpningen av den indiske kulturkretsen . muhammads familie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . beskjær forhudfolket med sverdene deres! . . . . . . . . . . . . . . . . fortryllende wu: keiserinnen drepte barnet mitt . . . . . . . . . .

244 246 249 251 252 256

237

6. akt Muhammads og Karl den stores hus den arabiske cæsar og yazid horebukk, yazid med apekatten politisk sperm: keiserinne wus tenner og klør . . . . . . . . . . . . . fluedreperen i damaskus og tang-keiserinnene . . . . . . . . . . . . hammeren og playboy-kalifen: fitter på en løvepanne . . . . . blodsutgyteren og kjempebabyen: abbas’ vekst, tangs fall . . falken i al-andalus og de kronede duer i aix: abd al-rahman og karl den store . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . drepe demonene: karl den stores sverd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . karl den stores kroning, haruns bryllup . . . . . . . . . . . . . . . . . . tusen og én natt: kalifen og bagdads sangstjerner . . . . . . . . kom med jafars hode, din jævel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . svarttrosten i córdoba. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rurikidene og huset Basileios rurik og vikingene – berserkerkrig, gruppesex og menneskeofring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . konstantinopel og roma: basileios, hestehviskeren med monobryn og senatrix marozia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . omvendte hedninger: vladimir og rollo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kalifen av córdoba . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

60522 Verden del 1 – s. 12

263 265 269 273 276 282 285 286 288 290 293

295 298 304 305

05.09.2023 14:18

FORORD OG TAKKSIGELSER

Dette er en verdenshistorie som jeg skrev i en tid preget av korona-nedstengninger og Russlands invasjon i Ukraina. Det er utallige måter å skrive en slik bok på. Hundrevis av historikere fra antikken til i dag har gjort det på sin måte, de fleste universiteter i dag har professorater i verdenshistorie, og flere titalls slike verker blir utgitt hvert år, mange av dem fremragende, og jeg har prøvd å lese dem alle sammen. Det er aldri lett å skrive en bok, og en verdenshistorie er vanskeligere enn det meste. «Ord og tanker renner ut av hodet på meg», skrev Ibn Khaldun mens han holdt på med sin, «som fløte ned i en kinne». Det har vært mye fløte og mye kinning i denne skriveprosessen.

Jeg har alltid hatt lyst til å skrive en verdenshistorie der vekten ligger på det nære og menneskelige. På noen måter er dette en ny, på andre måter en tradisjonell tilnærming til stoffet, og for min del bygger den på et liv med lesing og reiser. Jeg har vært så heldig å få besøke mange av stedene der denne historien utspiller seg. Jeg har fått oppleve noen av krigene og statskuppene jeg beskriver, og å få møte og snakke med en del av dem som har spilt en rolle på den globale scenen.

Min far var lege og en tenksom mann. Da jeg var elleve, ga han meg en forkortet utgave av den nå sterkt ufasjonable Arnold Toynbees A Study of History. «En dag kommer kanskje du også til å skrive noe slikt», sa han, og jeg satt i timevis og leste historier om steder og epoker vi ikke lærte om på skolen min i England, der det meste dreide seg om Tudor-familien og nazister. Å skrive denne boken har vært det mest givende, og definitivt det mest utfordrende, jeg noen gang har gjort som forfatter. Men jeg har tross alt hatt det langt bedre enn mange andre historikere. Ibn Khaldun opplevde at begge foreldrene døde av pest. Sir Walter Raleigh skrev sin History of the World mens han ventet på å bli henrettet. Omstendighetene må ha bidratt til å gi ham det rette perspektivet på stoffet, men han ble halshugd før han ble ferdig – en uutholdelig tanke. Historien har en egen, nesten mystisk

60522 Verden del 1 – s. 19

05.09.2023 14:18

20

verden

makt til å forme (og hvis den misbrukes, til å forvrenge) nåtiden, det er det som gjør historikerens yrke vesentlig og høyverdig – men også farlig. Sima Qian (født ca. 145 f.Kr.), den kinesiske verdenshistorikeren, ble anklaget for å krenke keiseren og fikk valget mellom døden og et liv som palassevnukk. Han valgte kastrasjon og fullførte arbeidet: «Før jeg var ferdig med grovmanuskriptet, ble jeg rammet av denne ulykken … Hvis det kan bli til glede for mennesker og nå ut til folk i by og land, vet jeg ikke hvordan jeg skulle kunne angre, om jeg så ble utsatt for tusen lemlestelser.» Den drømmen har han til felles med alle historikere, alle forfattere. Sima Qian var i tankene mine mens jeg skrev …

Blant de levende har et stjernelag av fremstående, begavede historikere lest, drøftet og korrigert hele eller deler av denne boken: Tusen takk til Dominic Lieven, professor i internasjonal historie, LSE; Peter Frankopan, professor i globalhistorie, Oxford; Olivette Otele, professor i slaveriets historie og arv, SOAS; Thomas Levenson, professor i vitenskapsformidling, MIT; sir Simon Schama, professor i historie og kunsthistorie, Columbia University; David Abulafia, professor emeritus i Middelhavets historie, Cambridge; Abigail Green, professor i moderne europeisk historie, Oxford.

Dr. Henry Kissinger, USAs utenriksminister 1973–1977, leste delene som omhandler hans periode. Jeg hadde gleden av å snakke om internettets begynnelse med sir Tim Berners-Lee og Rosemary Berners-Lee. Takk til Ben Okri.

Takk til de følgende for å ha lest og kommet med korrigeringer til sine temaer: Afrika: Luke Pepera.

Nord-, Mellom- og Sør-Amerika: (USA) Annette Gordon-Reed, Charles Warren-professor i amerikansk rettshistorie, Harvard Law School; Andrew Preston, professor i amerikansk historie, Cambridge; (Mesoamerika/Sør-Amerika) Matthew Restall, Edwin Erle Sparks-professor i latinamerikansk historie i kolonitiden, Penn State College of Liberal Arts; (Brasil) Lilia Schwarcz, professor i antropologi, Universitetet i São Paulo.

Kina: (tidlig historie) Michael Nylan, professor, østasiastudier, Universitetet i Berkeley; (fra og med Qin) Mark C. Elliott, Mark Schwartz-professor i kinesisk og indre Asias historie, Harvard University.

Genetikk/DNA: Dr. Adam Rutherford.

Grekerne: Roderick Beaton, Emeritus Koraes-professor i moderne gresk og bysantinsk historie, King’s College, London.

60522 Verden del 1 – s. 20

05.09.2023 14:18

forord og takksigelser

21

India/Sør-Asia: Tirthankar Roy, professor i økonomisk historie, LSE; dr. Tripurdaman Singh, Institute of Commonwealth Studies, School of Advanced Studies, London University; William Dalrymple; dr. Sushma Jansari, kurator, Sør-Asia-samlingene, British Museum; dr. Imma Ramos, kurator, Sør-Asia-samlingene, British Museum; dr. Katherine Schofield, førstelektor i sørasiatisk musikk og historie, King’s College, London.

Iran: Lloyd Llewellyn-Jones, professor i antikkens historie, Universitetet i Cardiff.

Japan: Dr. Christopher Harding, førstelektor, Asias historie, Universitetet i Edinburgh.

Ukraina: Serhii Plokhy, Mykhailo Hrushevsky-professor i ukrainsk historie, Harvard University.

Jeg vil takke de følgende for å ha lest og rettet i følgende temaer, oppgitt i kronologisk rekkefølge: Forhistorisk tid: Professor Chris Stringer, forskningssjef, menneskets utvikling, Natural History Museum; Augusta McMahon, professor i mesopotamisk arkeologi, Cambridge; dr. John MacGinnis, Midtøsten-avdelingen, British Museum.

Det gamle Egypt: Salima Ikram, professor i egyptologi, The American University in Cairo.

Antikkens Roma: Greg Woolf, Ronald J. Mellor-professor i antikkens historie, University of California.

Silkeveien: Peter Frankopan.

Bysants: Jonathan Harris, professor i Bysants’ historie, Royal Holloway, University of London; Peter Frankopan.

Vikingene: Neil Price, professor i arkeologi, Uppsala universitet.

Kievriket/Moskvariket: Dr. Sergej Bogatyrev, førsteamanuensis, University College London (forfatter av en kommende bok om dynastisk hukommelse i Kievriket).

Middelalderens Europa/normannerne: Robert Bartlett, professor emeritus, St Andrews University.

Mongolene: Timothy May, professor i sentral-eurasisk historie, University of North Georgia.

Inkaene og aztekerne: Matthew Restall, Edwin Erle Sparks-professor i latinamerikansk historie i kolonitiden, Penn State College of Liberal Arts.

Etiopia: Dr. Mai Musié, postdoktor i rase og etnisitet i antikkens greskromerske verden, Oxford; dr. Verena Krebs, Ruhr-Universität Bochum; dr.

Adam Simmons, Nottingham Trent University; dr. Bar Kribus, Hebrew University, Jerusalem.

60522 Verden del 1 – s. 21

05.09.2023 14:18

22

verden

Khmer/Kambodsja: Ashley Thompson, professor i sørøstasiatisk kunst, SOAS, London.

Portugal/det portugisiske imperiet: Malyn Newitt, Charles Boxer-professor i historie, King’s College, London; Zoltán Biedermann, professor i tidligmoderne historie, SELCS, University College, London.

Spania/det spanske imperiet: Dr. Fernando Cervantes, Universitetet i Bristol.

1600-tallets England: Ronald Hutton, professor i historie, Universitetet i Bristol.

Brasil: Lilia Schwarcz.

Hawaii: Nicholas Thomas, professor i sosialantropologi, Cambridge.

Frankrike: Robert Gildea, professor i moderne historie, Worcester College, Oxford.

Saint-Domingue/Haiti: Dr. Sudhir Hazareesingh, Balliol College, Oxford; John D. Garrigus, professor i historie, University of Texas at Arlington.

Nederland/det nederlandske imperiet: David Onnekink, amanuensis i historie, Universitetet i Utrecht.

Tyskland: Katja Hoyer.

Den kalde krigen: Sergey Radchenko, Distinguished Professor, Johns Hopkins School of Advanced International Studies.

Dr. N. Zaki har oversatt arabiske tekster til engelsk. Keith Goldsmith har lest avsnittene om USA. Jago Coopler, Kate Jarvis og Olly Boles hjalp meg med de første kapitlene. Jonathan Foreman har sittet i timevis og diskutert verdenshistorien med meg.

Liv formes av fantastiske lærere og inspirerende mentorer: takk til den ruvende professor Isabel de Madariaga, som lærte meg historieskrivingens kunst da jeg holdt på med min første bok, Potemkin og Katarina den store. Takk til Jeremy Lemmon, Stuart Parsonson, Howard Shaw, Hugh Thompson.

Takk til teamet som har holdt meg gående: Dr. Marcus Harbord for helse; Rino Eramo på Café Rino og Ted «Longshot» Longden på The Yard for oppkvikkende cortadoer; Carl van Heerden og Dominique Felix for spartanske treningstimer. Akshaya Wadhwani for høyteknologi. Takk til mine kjære venner Samantha Heyworth, Robert Hardman; Aliai Forte; Tamara Magaram; Marie-Claude Bourrely og Eloise Goldstein for hjelp med Elfenbenskysten.

Takk til redaktørene mine i Hachette: David Shelley, Maddy Price, Elizabeth Allen; den heroiske Jo Whitford; og til den begavede Peter James, kongen blant redaktører; til min tidligere redaktør Bea Hemming; i USA

60522 Verden del 1 – s. 22

05.09.2023 14:18

forord og takksigelser

23

til Sonny Mehta, Reagan Arthur og Edward Kastenmeier i Knopf; og til mine fantastiske agenter Georgina Capel, Rachel Conway, Irene Baldoni, Simon Shaps.

Jeg dediserer denne boken til mine avdøde foreldre Stephen og April.

Takk til min kone Santa, min datter Lilochka og min sønn Sasha for å ha holdt ut tre års hermetisk konsentrasjon med latter, kjærlighet og tålmodighet: «En for alle og alle for en.»

Simon Sebag Montefiore London

60522 Verden del 1 – s. 23

05.09.2023 14:18

60522 Verden del 1 – s. 24

05.09.2023 14:18

INNLEDNING

Når tidevannet trekker seg tilbake, kommer fotavtrykkene til syne. Fotavtrykkene til en familie som går på stranden i det som nå er Happisburgh, en landsby på østkysten av England. Fem mennesker har gått der. Antagelig en mann og fire barn, datert til mellom 950 000 og 850 000 år før vår tid. Sporene som ble oppdaget i 2013, er de eldste kjente fotavtrykkene av en familie. De er ikke de første: Enda eldre fotavtrykk er blitt funnet i Afrika, der mennesket oppsto. Men dette er de eldste sporene etter en familie. Og de er inspirasjonen bak denne verdenshistorien.

Mange verdenshistorier er blitt skrevet, men denne har en ny innfallsvinkel: Den følger familier gjennom historien og forsøker på den måten å gi et nytt og friskt perspektiv på hendelsene som formet verden. Det er et perspektiv som tiltrekker meg, fordi det gir mulighet til å knytte det individuelle, menneskelige dramaet sammen med store historiske hendelser, fra menneskeslektens begynnelse til vår tid, fra steinøkser til iPhone og droner. En verdenshistorie er en styrkedrikk for vanskelige tider: Fordelen er at den setter hendelser i perspektiv, ulempen at den skaper for stor avstand. En verdenshistorie har ofte temaer, men mangler menneskene; biografien har mennesker, men mangler det tematiske blikket.

Familien er og blir den grunnleggende størrelsen i menneskelivet – selv i den kunstige intelligensens og den galaktiske krigføringens tidsalder. Jeg har vevd den store historien sammen ved hjelp av fortellinger om enkeltfamilier fra alle verdensdeler og epoker, og brukt dem som holdepunkter for å gripe historiens uoppholdelige gang. Det er en biografi om mange mennesker, ikke bare ett. Selv om disse familienes betydning kan være global, er dramaene som utspiller seg i dem, så nære som det går an – fødsel, død, ekteskap, kjærlighet, hat. De stiger frem, de faller, de reiser ut, de vender tilbake. I hvert familiedrama er det mange akter. Det var det Samuel Johnson mente da han sa at alle kongeriker er en familie og alle familier et lite kongerike.

Til forskjell fra mange av historieverkene jeg vokste opp med, er dette

60522 Verden del 1 – s. 25

05.09.2023 14:18

26

verden

virkelig en verdenshistorie. Den legger ikke overdreven vekt på britiske og europeiske forhold, men gir Asia, Afrika, Nord-, Mellom- og Sør-Amerika den oppmerksomheten de fortjener. Familieperspektivet gjør det dessuten mulig å fortelle mer om livet til kvinner og barn, som fikk liten plass i bøkene jeg leste da jeg var gutt. Barnas og kvinnenes rolle forandrer seg med tiden – som familien selv. Målet mitt er å vise hvordan historiens fontaneller har vokst sammen.

Ordet familie gir assosiasjoner til hygge og nærhet, men familier kan selvfølgelig også være de reneste slagmarker. Mange av familiene jeg følger, er maktfamilier der omsorg, kjærlighet og varme fra første stund kommer under press fra politikkens egne ubønnhørlige dynamikk.

I maktfamilier er nærhet en kilde til fare. «Ulykken», advarte Han Fei Tzu sin hersker i 2. århundre f.Kr., «vil komme til deg fra dem du er glad i».

«Historie er noe svært få mennesker beskjeftiget seg med mens alle andre pløyde jorden og bar vann», skriver Yuval Noah Harari. Mange av familiene jeg har valgt, utøver makt, men jeg skriver også om slaver, leger, malere, forfattere, bødler, feltherrer, historikere, prester, sjarlataner, vitenskapsmenn og -kvinner, industrimagnater, forbrytere – og elskere. Pluss et par guder.

Noen vil leseren kjenne igjen, andre ikke: Vi følger dynastiene i Mali, Mutapa, Dahomey, Oman og Afghanistan, i Kambodsja, Brasil og Iran, på Haiti og Hawaii, vi følger Ming og Medici, Djengis Khan, Sundiata Keita, keiserinne Wu, Ewuare den store, Ivan den grusomme, Kim Jongun, Itzcoatl, Andrew Jackson, kong Henry av Haiti, Ganga Zumba, keiser Wilhelm, Indira Gandhi, Sobhuza, Pachacuti Inca og Hitler, for ikke å snakke om familiene Kenyatta, Castro, Assad og Trump, og Kleopatra, de Gaulle, Khomeini, Gorbatsjov, Marie Antoinette, Jefferson, Nader, Mao og Obama, Mozart, Balzac og Michelangelo, cæsarer, moguler, saudiere og osmaner, Roosevelter, Rothschilder og Rockefellere.

Det makabre lever side om side med det koselige. Det er mange kjærlige fedre og mødre, men vi har også «Tjukken» Ptolemaios 4. som kapper lemmene av sønnen og sender dem til barnets mor, Nader sjah og keiserinne Iris som blinder sønnene sine, dronning Isabella som torturerer sin egen datter, mens Karl den store muligens ligger med sin. Vi har den osmanske maktmammaen Kösem som lar sønnen kvele og i sin tur blir kvalt på ordre fra sønnesønnen, den franske dronningen Katarina av Medici som arrangerer en massakre i bryllupet til datteren – etter at sønnene hennes, muligens med hennes samtykke, har forført og kanskje voldtatt henne. Nero ligger med sin egen mor, deretter dreper han henne.

Shaka dreper moren sin og bruker deretter drapet som påskudd til en mas-

60522 Verden del 1 – s. 26

05.09.2023 14:18

innledning

27

sakre. Saddam Hussein pusser sønnene på svigersønnene sine. Broderdrap er dagligdags – også i vår tid: Kim Jong-un drepte nylig broren sin på en høyst moderne måte: med nervegift, kamuflert som et innslag i et reality-program på TV. Vi følger også tragediene til unge døtre som blir sendt bort av beregnende foreldre for å gifte seg langt hjemmefra, der de så dør i barsel: Noen ganger brakte ekteskapene riker nærmere hverandre, men oftere led jentene til liten nytte fordi familieforbindelsene ble overkjørt av rikets interesser. Vi hører også om slavekvinner – som Kösem – som ender med å herske over imperier. Vi møter Sally Hemings, slave og halvsøster av Thomas Jeffersons avdøde kone, som føder presidentens barn i skjul. I sultanatet Delhi møter vi Razia, som griper makten, men blir felt av forholdet til en afrikansk feltherre. I al-Andalus blir kalif-datteren Wallada poet og libertiner. Mens vi følger de utvalgte familiene våre gjennom pandemier, kriger, flommer og oppgangstider, skildrer vi kvinnenes liv fra landsbyen til tronen, og videre til fabrikken og statsministerstolen, fra tider med katastrofal mødredødelighet og rettsløshet til stemmerett, selvbestemt abort og prevensjon. Vi ser barn gå fra skyhøy dødelighet via barnearbeid i den tidlige industrien til vår tids dyrking av barndommen.

Dette er et historieverk som fokuserer på enkeltmennesker, familier og grupper som stikker seg frem. Det finnes mange andre måter å angripe historie i en slik målestokk på, men som historiker interesserer jeg meg først og fremst for makt. Geopolitikk er verdenshistoriens motor, og i mesteparten av karrieren har jeg skrevet om russiske statsledere. Dette er den typen historie jeg alltid har likt å lese: en som har rom for lidenskap og raseri, fantasiens og sansenes rike, som skildrer vanlige menneskers strev og pågangsmot på en måte man ikke finner i økonomiske og statsvitenskapelige avhandlinger. Ved å plassere det menneskelige i sentrum blir det mulig å fortelle verdenshistorien på en måte som viser både hva politiske, økonomiske og teknologiske endringer fører til, og hvordan også familiene utvikler seg. Denne boken er nok en runde i den lange kampen mellom strukturelle forhold og individets betydning, upersonlige krefter og menneskets viljestyrke. Men disse utelukker ikke nødvendigvis hverandre. «Menneskene skaper sin egen historie», skrev Marx, «men de skaper den ikke som de vil; de skaper den ikke under selvvalgte omstendigheter, men under allerede eksisterende omstendigheter, gitt og overlevert fra fortiden.»

Historien fremstilles så ofte som en oppstykket rekke av hendelser, revolusjoner og paradigmer, med tydelig identifiserte mennesker som kan plasseres i ryddige båser. Men ser man nøyere på livet slik det utspiller

60522 Verden del 1 – s. 27

05.09.2023 14:18

28

verden

seg, er det et annet bilde som trer frem: familier og individer med særtrekk og egenheter som lever, ler og elsker, i tiår, gjennom århundrer, i en kompleks verden som ikke lar seg redusere til enkle beskrivelser, men trosser kategoriene som senere tider prøver å presse den inn i.

Familiene og personene jeg følger her, er oftest unntaksmennesker – men de avslører også mye om sin tid og sitt sted. Det er en innfallsvinkel til å se på hvordan riker og stater ble til, hvordan forbindelser oppsto mellom folk og regioner, og hvordan samfunn tok opp i seg nye grupper og smeltet sammen med andre. I dette mangefasetterte dramaet håper jeg at min metode med å flette sammen mange tråder til én bred, simultan fortelling fanger noe av virkelighetens rotete uforutsigbarhet på en umiddelbar måte, følelsen av at mye foregår samtidig på forskjellige steder og i forskjellige makt- og kulturkretser – kaoset og forvirringen i et hodeløst kavaleriangrep, ofte like absurd som det er grusomt, fullt av svimlende overraskelser, merkelige hendelser og utrolige personligheter som ingen kunne ha forutsett. Det er grunnen til at de mest vellykkede ledere er visjonære mennesker – glimrende strateger, men også flinke til å improvisere.

Opportunister som griper sjansen når den byr seg i en kaotisk situasjon.

«Selv den klokeste av de kloke», innrømmet Bismarck, «famler seg frem som et barn i mørket.» Historien blir skapt av samspillet mellom ideer, institusjoner og geopolitikk. Når de møtes i en heldig kombinasjon, kan store ting skje. Men selv da er det mennesker som kaster terningen …

I Europa og USA tenker vi gjerne på familien som en liten enhet som ikke lenger har noen politisk betydning i individualismens, massepolitikkens, industrialiseringens og høyteknologiens tidsalder; vi tenker rett og slett at vi ikke trenger familien like mye som før. Det er definitivt noe i det, og familiens rolle forandrer seg når vi nærmer oss vår egen tid. Der det ikke finnes fremstående familier, fortsetter jeg å bruke personligheter og personforbindelser til å binde sammen en kompleks historie, men så viser det seg at i vår individualistiske, angivelig rasjonelle verden har dynastiene riktignok forandret seg, men de har ikke forsvunnet. Langt derifra.

Under den amerikanske revolusjonen mente Tom Paine at «en arvelig monark er like absurd som en arvelig lege», men den gangen gikk legeyrket, i likhet med mange andre yrker, ofte i arv. I dagens liberale demokratier legger vi stolthet i at politikken skal være rasjonell og upåvirket av klaner og uformelle nettverk. Og familier betyr definitivt mye mindre.

Likevel handler politikken fortsatt like mye om personlighet og lojalitet som om saker og prinsipper. Moderne stater, til og med i Nord-Amerika og Vest-Europa, er mer komplekse og mindre rasjonelle enn vi gjerne later som, og formelle institusjoner blir ofte tilsidesatt av uformelle nettverk

60522 Verden del 1 – s. 28

05.09.2023 14:18