SANDERS
1
Sanders_materie_v8.indd 1
08/12/2023 12:54
SANDERS Historien om han som bodde der* før bjørnen AV
Tor Åge Bringsværd Illustrert av Øyvind Lauvdahl
*Hvor? I det hule valnøtt-treet.
3
Sanders_materie_v8.indd 3
08/12/2023 12:54
Det var en gang for lenge siden, sånn omtrent forrige fredag, at Ole Brumm bodde i en skog under navnet Sanders. A.A. Milne
Sanders_materie_v8.indd 5
08/12/2023 12:54
Ledning inn Utgangspunktet for denne lille boken er et manuskript jeg fant rundt årtusenskiftet i Addingtons brukthandel i Tunbridge Wells, mens jeg ventet på bussen videre til Hartfield, hvor jeg – i egenskap av redaktør for den norske Brumm-årboken – flere ganger på 90-tallet gjestet den årlige kongressen for brummologer. Manuskriptet lå i en stor, grå konvolutt sammen med flere andre, stukket inn i en nedstøvet tidsskrifthylle mellom to helt tilfeldige nummer av National Geographic. Det var skrevet med blyant på løse ark, som tydelig stammet fra en kladdebok uten linjer. Julius Addington mente at konvolutten måtte ha vært der siden hans fars tid. Selv hadde han bare drevet brukthandelen de siste ti årene. «Men det finnes mange slike fortellinger i omløp her omkring», forklarte han meg. «Vi befinner oss jo like utenfor det vi gjerne omtaler som Pooh-country. Og mange har likt å drodle videre på historiene i de to Brumm-bøkene. Når vi overtar et dødsbo, hender det ikke så rent sjelden at vi kommer over en liten pastisj eller to. For meg har de ingen som helst verdi, men far fant fornøyelse i å lese slike ting, og som du ser, har han også valgt å ta vare på en håndfull.» En plutselig innskytelse gjorde at jeg ba om å få kjøpe konvolutten, men Addington var elskverdig nok til å la 6
Sanders_materie_v8.indd 6
08/12/2023 12:54
meg få den gratis. (Så slapp han å fylle opp papirkurven, som han sa.) Kongressen ble som vanlig holdt i et romslig telt av cirkustypen i nærheten av Poohsticks Bridge. Da jeg sent på kvelden gikk til sengs på The Gallipot Inn, et vertshus fra 1500-tallet, hvor jeg alltid overnatter når jeg besøker Hartfield, åpnet jeg den grå konvolutten. Det meste var – slik Julius Addington hadde forberedt meg på – uinteres sant og hjelpeløst. Men så var det altså denne her … Lenge har jeg vært i villrede om hva jeg burde gjøre med den. Men nå lar jeg det stå til. Historien fortjener å bli kjent. Vi vet ikke hvem som har skrevet Sanders. Men fortellingen føles annerledes og mer virkelig enn alle andre etterlikninger jeg har lest – som om forfatteren har opplevd alt sammen selv, og bare har skiftet ut et jeg med han. Dessuten – i motsetning til pastisjene – lener ikke fortellingen seg på Brumm-bøkene i det hele tatt. Riktignok er handlingen lagt til det samme universet, Ashdown Forest, men alt foregår i en annen tid, og uten at noen av A.A. Milnes figurer medvirker. I tillegg til å oversette har mitt arbeid bestått i å ordne alle de løse arkene, finne frem til en rimelig rekkefølge. Jeg har valgt å gjengi fortellingen slik jeg fant den. Men har tillatt meg å gjøre mindre tilføyelser der hvor det ellers ville oppstått lakuner og unødvendige misforståelser. Tor Åge Bringsværd
7
Sanders_materie_v8.indd 7
08/12/2023 12:54
Sanders_materie_v8.indd 8
08/12/2023 12:54
1 En mann begynte å gå. Og det fortsatte han med. Lenge. Helt til han ikke husket hverken hvor han skulle eller hvor han kom fra. Men det var en fin dag å gå på. Ikke for kaldt og ikke for varmt. Og det hverken regnet eller snødde. Riktig en dag å plystre på, tenkte mannen.1 Veien gikk forbi en skog. Men fordi om veien går forbi, så trenger vel ikke jeg å gjøre det? tenkte mannen. Og så gikk han inn i skogen i stedet. Det var en fin skog. Mye hyggeligere enn ute på veien, tenkte mannen. Her tror jeg at jeg vil bli en stund. Han satte seg for å hvile under et digert valnøtt-tre. Der sovnet han. Utpå natten begynte det å bli litt kjølig. Han gikk rundt treet for å holde varmen. Da oppdaget han at treet var hult, og at det gikk an å krype inn i det. 1. For dette hendte lenge før spillelister og øretelefoner. Hadde du lyst til å høre en låt når du var ute og gikk, måtte du synge, nynne, eller plystre den selv.
9
Sanders_materie_v8.indd 9
08/12/2023 12:54
Og så gjorde han akkurat det. Krøp inn i det. Et sånt tre har jeg alltid hatt lyst til å bo i, tenkte mannen. Og så sovnet han igjen. Neste morgen skar han navnet sitt inn i stammen, like over inngangshullet. SANDERS, skrev han. For det var det han het. Det visste han i det minste.
10
Sanders_materie_v8.indd 10
08/12/2023 12:54
2 Sanders spiste bær til frokost. Det blir man ikke særlig mett av. «Lurer på om det er en butikk i nærheten», sa han høyt til seg selv. «Mener du et sånt hus som mennesker går inn og ut av hele tiden», sa en stemme. «Kanskje det», sa Sanders overrasket – og litt redd. For stemmen tilhørte et digert villsvin. Det sto og snøftet med snuten i løvet bare noen meter unna ham. «Da kan jeg gjerne vise deg veien dit», sa villsvinet. «Hvis du altså har noe der å gjøre?» Sanders skulle til å si at ja, jeg trenger å kjøpe … – men så tok han seg i det. «Du snakker?!» sa han høyt. «Noen mener at jeg snakker altfor mye», sa villsvinet.
11
Sanders_materie_v8.indd 11
08/12/2023 12:54
Hadde dette vært en tegneserie, ville det nå ha steget en tankeboble opp fra hodet til Sanders, og i den ville vi sett avbildet en ti–tolv lyspærer i forskjellige stadier av eksplo sjon. «Jeg trodde det bare var på julaften at dyr kunne snakke», sa han endelig. «Det leste jeg i en gammel folkeminnebok en gang.» «Da er det jul hele året i denne skogen», sa villsvinet, la hodet på skrå og lo en høy og hvinende latter. «Her kan alt levende forstå hverandre. Men går vi et skritt utenfor, er vi like hjelpeløse og ensomme som alle andre.» «Er det en stor skog?» spurte Sanders. «Ikke nå lenger», sa villsvinet trist. «Og den blir stadig mindre. Men kom nå, var det ikke du som ville til huset hvor de går ut og inn?»
12
Sanders_materie_v8.indd 12
08/12/2023 12:54