Utdrag Lær å synge på 21 dager by Cappelen Damm AS

Benedicte Adrian L Æ R Å SYNGE PÅ 21 DAG E R

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2023 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. ISBN 978-82-02-80239-4 1. utgave, 1. opplag 2023 Omslagsdesign: Kamilla Ildahl Berg Omslagsfoto: Mona Nordøy Foto: Mona Nordøy Illustrasjoner: Borghild Fallberg Sats: Kamilla Ildahl Berg Repro: Narayana Press, Danmark Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2023 Satt i 11/14 pkt. Mrs Eaves og trykt på 115 g Livonia Zero Offset 1,3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

I NNH O L D Forord … 8 Sceneskrekk – da angsten tok over … 11 Å synge må læres … 15 Finnes det noe riktig og galt? … 20 Finn sangstemmen på 21 dager … 22

UKE 1: Toneplassering, kjernemuskulatur og naturlig pust … 25 DAG 1: 3-tone-sekvens på «Mamm» … 26

Tunge og lepper … 30 Hvem har talent? … 34 DAG 2: «Mamma» og «Pappa» – 5-tone-sekvens… 36 Dette skjer når du synger … 38 Anatomien gir svar på det meste … 40 DAG 3: Større sprang på «Mømm» … 44 Sopran, alt, tenor eller bass? … 46 Endringer ved stemmeskiftet … 50 Å ofre seg for kunsten … 52 DAG 4: «Mømm» og «Mamm» … 54 Brystklang, hodeklang og mix … 57 DAG 5: Lengre linjer … 58 De viktige vokalene … 60 Konsonanter og mikrofonbruk … 64 DAG 6: Lengre toner… 66 Å synge med bremsene på … 69 Ambisjoner – hvor god vil du bli? … 70 DAG 7: Ng-lyden … 72 Å synge med twang på stemmen… 74 Kroppsspråk, stemmeklang og spenninger … 75 3

UKE 2: Fokus på pust… 79 DAG 8: Det effektive gjespet … 80

Pusten er selve livet … 82 Klærne påvirker pusten … 87 DAG 9: Kraftig og oppkvikkende utpust … 88 God helse i nesepusting … 92 Pust og god sittestilling … 92 DAG 10: «Tungebrekkere» … 94 Kroppsholdning … 98 DAG 11: «Aha, ja!»… 100 Stemmen din er unik … 102 DAG 12: Vi starter på gulvet … 106 Aldersforandringer på stemmen … 108 DAG 13: På vei mot din egen stemme … 110 Drømmer du om en sangkarriere? … 116 DAG 14: Syng og tell … 123 Hvordan håndtere stress og sceneskrekk … 127

UKE 3: Fleksibilitet, styrke og større register … 129 DAG 15: Leppe- og tungetriller … 130

Absolutt gehør … 133 Øvelser for sterke magemuskler … 134 Syng som Céline Dion … 136 Lev som en sanger … 139 DAG 16: Take on me … 146 Hvordan overleve en audition eller sangeksamen … 148 En perfekt dag for sangprestasjoner … 149 DAG 17: Snurr som en munk … 153 Konsertforberedelser og gjennomføring … 155 DAG 18: Qigong og Skriket … 160 Når stemmen svikter … 162 Det skal aldri gjøre vondt … 164 DAG 19: Helbredende positur … 166 Sangteknikk i praksis … 168 Avspenningsøvelser … 172 DAG 20: Skrike i sakte ﬁlm … 176 I sanghimmelen i Sevilla … 178 Å synge er sunt, særlig i kor … 179 Sangøvelser for god nattesøvn … 181 DAG 21: Det beste av alt … 182

Da jeg forsov meg til audition på Den Norske Opera … 186 Fem generelle sangvettregler … 189 En lykkelig slutt … 190 Takk til ... 192 ØVINGSDAGBOK … 193 KILDER … 216 5

FOROR D Mitt første musikalske minne er fra julen 1968. Jeg var knapt fem år gammel, og valset rundt i huset mens jeg sang «Jello-sutte-malin». Storebroren min hadde kjøpt «Yellow Submarine» på vinyl, og dette var min entusiastiske tolkning av tittelsporet på plata til The Beatles. Jeg var blitt fan på livstid. Anita Hegerland ble sangstjerne samme år, bare sju år gammel, og jeg ville bli henne. I tillegg hadde hun hest og bodde i Sandefjord, og det kunne jeg også tenke meg. Sangkarrieren min startet da jeg var 15 år gammel, sammen med venninna mi, Ingrid Bjørnov. Jeg gikk på musikklinja ved Manglerud videregående skole, da vi entret musikkbransjen med albumet Første akt. Vi kalte oss Dollie. Når jeg ser tilbake, skjønner jeg at jeg allerede som femåring følte meg som en sanger, og fremdeles er det sånn. Selv om jeg er mor, komponist, tekstforfatter og sanglærer, deﬁnerer jeg meg først og fremst som sanger. Etter hvert har jeg også lært meg å leve på en måte som tar hensyn til akkurat det. Nå er det over 40 år siden den første sangtimen min i klassisk sang, og jeg har etter hvert hatt mange læremestre, gjort masse feil, og fått innsikter jeg ønsker å dele. Jeg har sunget pop, rock, litt jazz og gjort operaroller, men fremdeles er det noe å lære. For å motivere meg tenker jeg at mine beste sangprestasjoner ligger foran meg. På den måten blir det en spennende reise hvor alt er mulig. Denne boka er for deg som er helt fersk, og for deg som har sunget en del, men som ønsker å utvikle deg videre. Er du blant dem som er usikker på om du har en sangstemme i det hele tatt? Da anbefaler jeg deg å prøve metoden min før du bestemmer deg for om sang er noe for deg. Har du store ambisjoner, anbefaler jeg deg å jobbe med en sanglærer eller sangcoach i tillegg, selv om du kan komme langt ved å lese denne boka og gjøre 8

T.v.: Julen 1966 synges inn med storebror Cato. Senere introduserer han meg for The Beatles. FOTO: PRIVAT T.h.: 15 år gamle gikk Ingrid Bjørnov og jeg i studio for å spille inn vårt første album. Det var da vi startet å skrive sanger.

øvelsene på egen hånd. Før jeg introduserer selve programmet, har jeg lyst til å fortelle deg litt om hva som gjorde at jeg startet å skrive Lær å synge på 21 dager. Jeg håper mine dyrekjøpte erfaringer kan være til nytte for deg.

Lykke til!

Beste hilsen Benedicte Adrian

SCENESKREKK – DA A NG ST E N TOK OV E R Jeg sto på scenen i beste sendetid, i Stjernekamp, et tv-program jeg hadde sverget på at jeg aldri skulle delta i. Vi var ti profesjonelle sangere som ble bedømt av media og publikum på direktesendt tv. Alle skulle testes i forskjellige sjangre, og noen av dem mestret vi naturligvis ikke spesielt godt. Det var en del av konseptet. For hvert program skulle én og én sanger stemmes ut av publikum. Det var bare en lek, og det gjaldt å ikke ta seg selv for seriøst. Men dommerne var ikke nådige, og der og da føltes det som om det sto om livet. Jeg var gammel nok til å vite hva jeg gjorde, og det var min egen feil at jeg sto der. Likevel hadde jeg ingen anelse om hva dette kom til å gjøre med meg. Jeg var 54 år gammel, midt i overgangsalderen, med hetetokter og hyppige anfall av panikkangst. Jeg hadde fått låsning i nakken, korsryggen og mellom skulderbladene og kunne knapt bøye meg. Smertene var skremmende, men på reklameﬁlmen klatret jeg opp på høye stiletthæler, tok på meg smilet, og så mye bedre ut enn jeg følte meg. De beste sminkørene og kostymeansvarlige var i arbeid, så det sto ikke på utseendet. Det var meg det sto på, for jeg var ikke klar. Hvordan kunne dette ha seg – etter nesten 40 år som profesjonell sanger og artist? Prøvene hadde gått nokså bra. Det var gøy å jobbe med så mange ﬂinke folk. Dette var sangere, musikere og programskapere av første klasse og stemningen var god. Flere av de andre sangerne var unge, de ønsket trolig å få et større publikum og hadde derfor lite å tape. Selv så jeg på dette som et comeback, og brukte mye energi på hvor viktig deltakelsen ville være for meg. I første program hadde jeg bestemt meg for å synge en ekstremt høy I første sending av Stjernekamp ȴNN MHJ RYHUWHQQLQJ HQ VODJV XW DY NURSSHQ RSSOHYHOVH FOTO: JULIA MARIE NAGLESTAD / NRK

tone med fullt trøkk, og jeg skulle holde den lenge. På generalprøven begynte imidlertid tonen å svikte – og på sendingen sprakk den. Noe lignende hadde jeg aldri opplevd, og her sto jeg og hadde en slags ut av kroppen-opplevelse. Jeg håpet først at det skyldtes lyden i øreproppene mine, kanskje hadde de ikke tålt de høye frekvensene? Jeg forsto raskt at her måtte jeg ut i media for å kommentere det som hadde skjedd, men jeg greide å le av det hele. Resten av sangen låt jo helt fint. Jeg hadde fått overtenning. Jeg var bare et menneske. Neste sending sto jeg der på stupbratte sko igjen, med en rygg som hadde slått seg enda mer vrang. Jeg holdt pusten for ikke å kjenne smertene ved innpust, og brått sviktet luftstrømmen. Tonene ble med ett veike, og jeg følte meg nærmest vissen av redsel. Jeg klamret meg til teksten og formidlingen, men det var som å se meg selv dø. «Running to the sea» med Röyksopp og Susanne Sundfør er en av mine yndlingssanger, og jeg ville så gjerne yte den rettferdighet. Men mens jeg sto der, føltes det som å være hos tannlegen. Jeg ville bare bli ferdig. Jeg klarte ikke å utføre det jeg hadde planlagt. Resultatet ble verken fantastisk bra eller ekstremt dårlig. Det ble bare en stor skuffelse for meg. Men publikum ville heldigvis ha meg med videre. Frykt har aldri fått styre valgene mine, og jeg kjempet til det siste for å finne tilbake til meg selv i Stjernekamp. Tross alt ble jeg ikke stemt ut før i fjerde program. På grunn av angst og smerter var jeg på et vis lettet, selv om instinktet mitt sa at jeg ville helt til topps. Jeg følte meg overhodet ikke i kontakt med meg selv, og tenkte at dette ville jeg aldri oppleve igjen. Jeg hadde lyst til å grave meg ned i et svart hull eller flytte til et sted der ingen kjente meg, kanskje begynne med noe helt annet. Likevel tenkte jeg: Hva lærte jeg nå? Hva skjedde med kroppen min? Hvorfor tok jeg så dumme beslutninger? Hva kan jeg gjøre annerledes neste gang jeg får sjansen? Det var da jeg startet å gjøre notater, som senere er blitt til denne boka. Jeg ville forstå hva det er som gjør at en sangstemme fungerer, og hva som er forklaringen når den ikke gjør det. Hva vet jeg med sikkerhet, og hva har jeg oversett? Etter hvert som jeg selv fikk sangelever, skjønte jeg at flere kunne få nytte av erfaringene mine. Ikke minst om de er skrevet ned, og man kan slå opp på en bestemt side når man trenger det.