Utdrag Haakon by Cappelen Damm AS

HAAKON

K J E T I L S. Ø S T L I H.K .H. K RON P R I N S HAAKON

HAAKON HISTORIER OM EN TRONARVING

ISBN 978-82-02-73433-6

1. utgave, 1. opplag 2023

Design: Trine + Kim designstudio Omslagsfoto: Sigurd Fandango Bilderedaktør: Tone Svinningen Repro: Narayana Press Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2023 Boken er satt med Numera Regular 10/16 pkt. og trykt på 115 g Livonia Zero Offset

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

INNHOLD

FYR .....................................................................................................................................11 Forfatteren: Hvordan er livet til en kronprins? ...................................................14 Forfatteren: Vi begynner .............................................................................................17 Forfatteren: Det første møtet ....................................................................................23 Vi fire ..................................................................................................................................35 Barndom for de få ..........................................................................................................51 Forfatteren: Å bli likt, men ikke fordi han var prins ..........................................62 Jeg ville mestre noe som få andre kunne ...............................................................64 Forfatteren: En kontrakt med djevelen ..................................................................68 Bøkene vi leste ................................................................................................................71 Hva jeg har lært av foreldrene mine ........................................................................79 Forfatteren: Noen tanker vedrørende suppen han hadde til lunsj ................85 Barndom og selvtillit ....................................................................................................89 Forfatteren: Tre ting jeg aldri kommer til å gjøre igjen ....................................95 Forfatteren: En morgen ...............................................................................................99 Hiphop og rock ankommer kongens tv .............................................................. 102 I vannet var jeg bare meg selv ................................................................................ 105 Forfatteren: Kald desember, norsk fattigdom (2022) ..................................... 111 Forfatteren: De gule kortene .................................................................................. 119 Forfatteren: Hyttetur med kronprinsen ............................................................. 131 Forfatteren: Å kunne noe om alt ........................................................................... 159 Forfatteren: Kronprinsen drar til Tante Ulrikkes vei ..................................... 164 Kronprinsen svarer på noen spørsmål ................................................................. 170 Forfatteren: Om å gå i gatene som en vanlig mann ........................................ 172 Om å snobbe nedover og søke innover. Ungdomstid .................................... 179 Forfatteren: Rebelsk? ................................................................................................ 184 Forfatteren: Kronprinsen har lest deler av manuset ....................................... 186 Jeg sto ved vinduet og så Slottsplassen bli fylt med lys ................................ 189 Forfatteren: Kronprinsen fyller atten år og holder to taler .......................... 195 Stakkars oss? ................................................................................................................ 204 Spørsmål til kronprinsen .......................................................................................... 210

HAAKON

Forfatteren: Kronprinsen med hurtige ben på offisielt besøk til London ....213 Forfatteren: Caps og solbriller funker ikke, de gjenkjenner meg uansett ....233 Don’t take yourself so goddamn seriously ......................................................... 237 Forfatteren: Gå under radaren ............................................................................... 241 Forfatteren: En lørdag kveld ................................................................................... 251 Soldat .............................................................................................................................. 260 Kronprinsen svarer på enda flere spørsmål ....................................................... 269 En vanlig arbeidsuke i kronprinsens liv .............................................................. 277 Forfatteren: Før en planlagt tur til Grønland .................................................... 289 Etter turen ..................................................................................................................... 296 Forfatteren: Kronprinsen drar til Bergen, og det går unna .......................... 301 Men blir han sportskongen? ..................................................................................... 313 Forfatteren: Kronprinsens høflighet gjør meg tung ....................................... 323 Jeg ville så langt bort som mulig ........................................................................... 330 Forfatteren: Ikke et konservativt sted ................................................................ 334 May your life be in balance ...................................................................................... 355 Norge! ............................................................................................................................. 359 Hvordan forholde seg til kritikk? .......................................................................... 361 Forfatteren: Dette er skredet .................................................................................. 368 Forfatteren: Grønne nøtter og takknemlighet som metode ........................ 370 Forelskelse og fortvilelse .......................................................................................... 373 Forfatteren: Ubehagelig? ......................................................................................... 403 Vi våknet til stillhet ................................................................................................... 405 Forfatteren: «Hun gjorde det i går, Mette-Marit» ........................................... 407 Slik så kronprinsessen det ....................................................................................... 409 Terror på bryllupsreisen. 2001 ............................................................................... 415 Forfatteren: Med kronprinsen på feltøvelse i nord ......................................... 419 Forfatteren: Kronprinsparet samkjører kalendere .......................................... 435 Kronprinsen svarer på de store spørsmålene .................................................... 437 Kronprinsen snakker om de enda større spørsmålene ................................... 441 Forfatteren: Kronprinsessen fillerister meg, og kronprinsen smiler ........ 448

INNHOLD

Vi to forsto hverandre ............................................................................................... 451 Forfatteren: Kronprinsen er helt sikker på hvor han er ................................. 456 Vi flytter til London ................................................................................................... 459 Kronprinsregentens første nyttårstale, 2003 ................................................... 465 FAR .................................................................................................................................. 469 Forfatteren: En helt perfekt graf ........................................................................... 486 En snartur innom Californias verste campingplass ........................................ 491 Forfatteren: En blank dag ........................................................................................ 497 Å være grei .................................................................................................................... 500 22. juli: Vi måtte gjøre noe ....................................................................................... 514 Om å fylle femti ........................................................................................................... 537 Forfatteren: En fin dag .............................................................................................. 545 Appendiks ...................................................................................................................... 555 Litteraturliste ............................................................................................................... 556 Kildehenvisninger ...................................................................................................... 557 Bildeliste ........................................................................................................................ 559

Kong Olav, kronprins Harald og prins Haakon Magnus betrakter riksregaliene i Nidarosdomen, 29. juli 1988. Riksregaliene oppbevares i Erkebispegården i Trondheim – et middelalderslott rett ved Nidarosdomen. De norske riksregaliene består blant annet av kongekronen, kongens septer, rikssverdet, dronningkronen og arvefyrstekronen.

FYR

DEN DAGEN BESTEFAR døde, hadde jeg reist til Hemsedal for å stå på ski. Jeg var sytten. En i gjengen hadde lappen, og jeg skulle på min første skihelg uten voksne. Vi hadde leid en liten leilighet. Jeg husker følelsen av frihet og spenning på veien til fjellet. Da vi kom fram, tenkte jeg på bestefar. Ikke lenge etter ringte telefonen. Det var faren min. Bestefar er veldig syk. Du må komme hjem, jeg tror ikke han har lenge igjen. Det var bare å bære bagen ut til bilen igjen. Politiet ventet utenfor. De skulle kjøre meg tilbake til Oslo, til Kongsseteren, der familien samlet seg rundt bestefar. Noen minutter etter at vi dro, skrudde politiet i forsetet av bilradioen. Jeg merket meg det. Etterpå fikk jeg vite hvorfor: Hvis kong Olav døde mens jeg var på vei hjem, skulle jeg få slippe å høre det på

HAAKON

radioen. Da vi parkerte ved Kongsseteren noen timer senere, visste jeg ikke at bestefar alt var død. Jeg gikk inn og hilste på familien. Alle så preget ut. Men faren min så jeg ikke. Siden jeg ikke hadde spist på mange timer, gikk jeg inn til spisestua. Der var det satt fram mat. Fetteren min Carl Christian ble med inn. «Hva er det som foregår?» spurte jeg. «Vet du det ikke?» sa Calle, «bestefar er død.» Det var han som fortalte meg det. Det var derfor faren min ikke var der. Han hadde dratt for å holde tale til folket. Vi i familien samlet oss foran tv-en. Vi skulle se talen hans. Han hadde akkurat mistet faren sin, men måtte holde tale. Det gjorde veldig inntrykk på meg, husker jeg, at han klarte det, og måten han gjorde det på. Vi står midt i en voldsom situasjon, så mye som skjer på én gang, følelsesmessig, samtidig som rollen krever at han gjør dette. Vi så talen på tv. Du er imponerende, tenkte jeg. Jeg husker da faren min kom tilbake. Han ga meg en klem og kikket på meg. Så sa han: «Hvordan går det med kronprinsen?» Det glemmer jeg ikke. Det var hans måte å stadfeste at nå var det blitt sånn. Kong Olav var død, han var konge, jeg var kronprins. Faren min satte seg. Han skulle ta en røyk, husker jeg, men han fant ikke lighteren sin. Jeg så på han mens han lette. Han kjente etter i lommene, men fant den ikke, og jeg visste at i lommen min lå min egen lighter. Jeg ville hjelpe han. Nå som situasjonen er så alvorlig og trist, kan han vel ikke bry seg om at sønnen hans har en lighter.

FYR

Jeg lirket den fram og ga han fyr. Han så på den. «Har du lighter?» Han stirret på meg. «Hvor fikk du den fra?» Jeg trakk på skuldrene. Han smilte.

FORFATTEREN:

Hvordan er livet til en kronprins?

DA JEG BLE spurt om å skrive bok sammen med Norges neste konge, kronprins Haakon, advarte kolleger meg. Problemet, sa de, er at de kongelige ikke kan uttale seg politisk fritt og alltid må veie sine ord. Som kong Haakon beklaget i sine notater: «Mit syn på Stillingen som Konge er, altså som følger efter de 4 Aar der er gaaet, at Kongen af Norge, er det eneste Individ i hele Landet, der ikke har Lov til at have nogen personlig Opfattelse. I dette ellers saa frie Land har selv Damer Stemmeret, men Gud Naade Kongen om han tillod sig at gjøre sin Inflydelse gjeldende.» En vel så stor utfordring, slik jeg tolket advarslene, er skillet mellom rolle (kronprins) og person (Haakon), hva er hva og hvem er hvem? Hvor mye kan en kongelig si før hoffet kremter og korrigerer, eller før stemmen i bakhodet som vi kan kalle «institusjonen», ber ham trykke på bremsen? Jeg skriver dette rett ut her fordi det er vanskelig, og jeg vil vite

HVORDAN ER LIVET TIL EN KRONPRINS?

hvordan et sånt liv er. Jeg vil vite hvordan man forbereder seg på å bli konge, og om det føles som ventetid. Ved ujevne mellomrom over et par år har vi møttes. Siden jeg er glad i tidslinjer og kronologisk oversikt, la jeg opp intervjuer deretter. Siden kronprinsen synes dette kan bli kjedelig, har han også foreslått egne emner. Boka inneholder portrettets livsfase-elementer, avbrutt av anekdoter, reiser og samtaler i nåtid. De fleste intervjuene er gjort på Skaugum, noen på Slottet, resten ute på tur. Boka handler om å bli konge, om å bli født med en plikt, og om å bruke livet til å forberede seg til en jobb man allerede har fått. Kronprinsen snakker også om de mer betente sakene, om Ari Behn, kritikken av søsteren, yachtferien, datteren Ingrid Alexandras privatskole og om kaoset rundt kronprinsesse Mette-Marits fortid. Deler av kritikken sier han seg helt enig i, andre ganger er han så uenig at han kan føre debatter i dagevis inne i hodet sitt. I noen kapitler er forfatteren flue på veggen. De kapitlene er merket «forfatteren». I resten av boka forteller kronprinsen selv.

FORFATTEREN:

Vi begynner

ILDEN TENNES. Oransje flammer lyser i den mørke alleen opp til Skaugum. En kortesje av drosjer og biler stanser ved vaktene foran hovedinngangen. Bilruter senkes, papirer sjekkes og godkjennes. Gardister ønsker velkommen med hånd mot tinning. Sakte kjører bilene gjennom porten, opp den lysende bakken og parkerer utenfor døra til kronprinsparet. Bak den røde inngangen er det garderober for yttertøy, skoene beholdes på. På veggene henger svære fotografier av barna i familien. Innenfor neste dør venter kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, han i mørk dress og semskede sko, hun i blå kjole med grønne, hvite og blå blomster. Bak dem arbeider kokker og servitører med festmiddagen. Stearinlys er tent, i alle rom flakker lysene. Dørene på de ankomne bilene åpnes. Ut i høstlufta stiger gjestene én etter én. Hvem bys til festkveld på Skaugum

Kronprinsparet ønsker 91 år gamle Berit Olava Kvalvik velkommen til gjestebud på Skaugum i november 2022 for å feire frivilligheten. Tradisjonen med gjestebud startet i forbindelse med TV-aksjonen «Hjerterom» i 2004, som gikk til Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse. Siden har det hvert år blitt avholdt gjestebud på Skaugum med representanter fra ulike organisasjoner og miljøer.

VI BEGYNNER

før jul? Ut kommer 58 år gamle Ann Sissel fra Bakketun Bedriftsidrettslag og Verdal Orienteringsklubb, hun som satte opp kjentmannsposter for å lokke bygda opp av sofaen. Ut stiger 49 år gamle Hans Oddvar fra Røros Pride, ut stiger dyrebeskytteren Heidi, og der er 60 år gamle Hildegunn, som blant mye annet på julaften avbrøt feiringen og fikk med familien for å hente en dame som sto i fare for å måtte feire jul alene. Der kommer Hogne, leder i Afasiforbundet og primus motor for karatesporten i nord, og er det ikke de 82 år gamle tvillingsøstrene Inger og Eldbjørg vi ser, som i Oppdal hjelper ukrainske flyktninger med smått og stort? Over disse ruver kjempen Leif med tatovert kropp, sminket og piercet ansikt, svart fra tå til lysekronen han sneier borti med håret, som med Metalheads against bullying bekjemper mobbing, organisasjonen donerer tatoveringer for å dekke over arr etter gammel selvskading. For ikke å glemme den selvsikre og beskjedne 19 år gamle Hasnain, som med bedriften Líf laga setter Stovner-ungdom i arbeid med eplemost og treplanting, nå skritter han mot kronprinsparets dør med telefonen i hånda. Og Thomas, som lager teater med døve, Pål som rydder stier i storslåtte Troms, han går visst aldri tom, og Thorild, besøksvennen for demente, ved siden av henne Sverre fra Hommelvik, som «gikk ut på dato» og derfor startet fotballag for barn og ungdom med og uten diagnoser, med og uten rullestol, med og uten balltalent. Har vi oversett noen? Mange! Minst førti. I dress, bunad eller festantrekk går de på rekke inn på Skaugum, og der er hun, selveste, 91 år gamle Berit Olava med det lure smilet, Berit, som før syke-

HAAKON

hjemmenes, hjemmehjelpens, ja, før velferdsstatens tidsalder fulgte bestemoren rundt i bygda for å pleie og trøste dem som trengte det, det var «sånt man bare gjorde», ennå er det sånt hun bare gjør, hviskes det. Frivillighetsdronninga setter stokken i skiferhellene på vei mot kronprinsen, det brenner bål i øynene hennes. Kronprinsen iler til, tilbyr armen, og sammen går de inn, og der overtar kronprinsessen. Hva de sier til hverandre, hører vi ikke, men de to kvinnene født i hver sin ende av 1900-tallet, ser hverandre inn i øynene og ler. 62 fremmøtte fra det frivillige Norge er samlet i hallen, rommet med merker i tregulvet fra krigsårene da Josef Terboven og de tyske nazistene okkuperte Skaugum, de flyttet inn da kronprins Olav måtte flykte med familien. Fremst står kronprinsparet. På reiser i Norge møter de alltid frivillige. Nå har de invitert noen av dem hjem. Paret ser på gjestene. Bygdeoriginaler, rastløse ildsjeler og samvittighetsfulle nabokjerringer (og menn) som holder bitte små tannhjul i gang, sånn at samfunnsmaskineriet – når det harker – kan fortsette. Slik er systemet. Selv med oljemilliarder over statsbudsjettet kneler det uten disse. Kronprinsparet nikker i alle retninger. «Vi har gledet oss til å være sammen med dere», sier kronprinsesse Mette-Marit, «som har kommet reisende fra hele landet hit til Skaugum i dag for å feire frivilligheten. Kronprinsen og jeg ønsker med dette gjestebudet å feire dere.» Kronprins Haakon ser på henne og overtar ordet. «Mange av dere er ikke helt klar over hvor viktig arbeidet

VI BEGYNNER

deres er. Hvor viktige dere er. Dere er en del av identiteten og livspusten til Norge», sier han. Da kong Harald noen uker senere holder nyttårstale, og sier at mennesker trenger å gjøre noe for andre, for å kjenne mening, er det også Skaugum-gjestene han tenker på. «Tenk om vi alle kunne spørre hverandre: Hva kan jeg gjøre for deg? Kanskje det spørsmålet kan være en lykt vi bærer med oss i det nye året for å gi oss lys på mørke kvelder.» Det er det de driver med, Berit Olava, Leif, Pål, Per og hva de nå heter alle sammen. Kronprinsparet leder dem til spisesalen, der navnekort er satt ut på runde bord. Kronprinsen setter seg ved ett bord, kronprinsessen ved et annet. Maten er klar, sier de, buffé med vegetarmat, veganmat, halal, norsk tradisjonsmat med vann og eplemost til, alt må alltid tenkes på. Alle henter en tallerken og stiller seg i matkø, kronprinsparet også. Praten går om leksehjelp for flyktninger, kor for autister, blinde som hjelper døve, og som en deltakende observatør blir jeg plutselig rørt, og jeg ber en stille bønn om at de ikke spør hvilket frivillig arbeid jeg gjør. Da jeg forlater selskapet, kommer kronprinsen bort. «Fint at du kom og fikk møtt dem», sier han. «De er livsviktige for Norge.»

HAAKON

FORFATTEREN:

Det første møtet

DET KONGELIGE SLOTT, det første møtet. Sykkelen er parkert ved vaktrommet til Hans Majestet Kongens Garde. Gardister har ringt inn til Slottet, sendt meg mot hovedinngangen, og her er jeg blitt vist inn av nok en gardist. Her bes man vente i Protokollrommet. På et skrivebord vendt ut mot Slottsplassen ligger en bok merket H.M. Kongen der de som er invitert til audiens, skriver hilsener til kongen, eller kronprinsen hvis han er regent. Jeg leser sorgtunge kondolanser etter Ari Behns død, hyggelige hilsener og gratulasjoner, tonen er overraskende personlig. Det er stille her. En stumtjener står der uten frakker. Et barometer på veggen viser høytrykk. Hvite orkideer. Bokhyller fylt med norsk identitet, Norsk biografisk leksikon, Norsk sjøfartshistorie, Almindelig Norsk Lovsamling, Norske skiløpere fordelt etter landsdeler som Namdal og Nord-Norge. Her er bygdebøkene om Tysnes, Bremanger, Eidsvoll og så klart en

HAAKON

hel rad om Bergen, det kan aldri bli nok om den byen. Mens man ser seg rundt, hører man stillhet og ens egen raske pust. Tiden går. På tv eller i avisene kan kongehusets familie fremstå blant oss, eller med oss (ja, mer om det senere), men nå, mens man bes vente i Det kongelige slott, og det er så stille, og antrekket mitt ikke er all verden, og man kjenner et historisk blaff fra byggets arkitektur, de hvite søylene, de myke teppene, prydgjenstander på bord og karmer gitt som gaver fra mennesker med egne kapitler i leksikon og historiebøker, statuene, maleriene, bøkene og avtalen man har, vet man at man bor i et monarki. Et folkelig monarki, sies det, unnfanget i kampen for å fri oss fra unionen med Sverige, først gjennom kjente nordmenns danmarkstur til prins Carl med et mildt sagt overraskende tilbud: Vil du ta med familien til Norge og bli vår konge? Et forslag den danske prinsen omtalte med seks ord i sin syvende sans: «Den modbydeligste Nat af mit Liv.» Motbydelig? Flytte familien til et nytt land, til Norge, for å bli konge? Det kan sette støkk selv i en prins med offisersgrad i Sjøforsvaret. Et folkelig monarki, gjentas det. Tonen satte prinsen selv, og ekkoet lyder ennå under Slottets lysekroner i krystall. Prins Carl slo seg ikke til ro med nordmennenes fristelser eller den norske statsministerens spenstige forsikringer. Han ønsket folkets svar. Ville nordmenn ha ham? Om tilbudet kun var et fremstøt fra statsministeren for det rådende partiet, da «... er den vordende Konge i Haanden paa Herr Michelsen og dennes parti». Prinsen: «Det er derfor farligt i et saa frit Land som Norge at Modtage Kronen uden den

DET FØRSTE MØTET

Garanti – at hele det norske Folk vil det saaledes – som ligger i en Folkeafstemming. En saadan maa Prinsen derfor kreve, før han kan modtage tilbudet.» Han måtte ha hele landet med seg. Hans første tale til nordmenn støttet seg verken på Gud eller kongeslekten, men på folket. «Jeg vilde have Sikkerhed for, at det var et Folk og ikke et Parti, der ønskede mig til Konge, da min Opgave fremfor alt bør være at samle og ikke splitte.» Samle, ikke splitte. Der kom den. Resten er historie, som det vel heter. Da den danske prins Carl (kalt Charles av dronning Mauds engelske familie) ankom sitt nye fedreland 25. november 1905 og ble kong Haakon VII av Norge, uttalte statsminister Michelsen: «Enkel og jevn som folket selv vil han øve sin kongelige gjerning blandt os.» Tonen var satt, og helst skulle inntrykket vedvare – over oss, men likevel med oss – og ingen PR-rådgiver kunne funnet et bedre valgspråk, Alt for Norge. Og kongen lot Nansen lære ham, en danske, opp i langrenn, han viste Hitler ryggen, og Norge fikk det berømte kongens nei og flukten fra nazistene nordover, faktisk i bomberegn sammen med sønnen, kronprins Olav, som selv ble foreviget i hopp og i løyper og senere ble avbildet folkelig røykende og smilende på sportsstevner, og på trikken under oljekrisen – over oss og med oss. Og vi fikk kong Harald og hans boblejakke og gummistøvler i bygder stormsmadret til pinneved, senere smil og replikker og talen som fikk tårene til å renne etter 22. juli-terroren: «Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte. Som landets konge føler jeg med

HAAKON

hver enkelt av dere.» Og ordene i en annen tale: «Så hva er Norge?» innledet kongen. «Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden. (...) Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. (...) Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er. (...) Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. (...) Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Norge er dere. Norge er oss. Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. (...) At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.» De var alltid der oppe, vinkende fra slottsbalkongen, men kong Harald fant sin livsledsager utenfor dynastiene, og kronprinsen fant en alenemor fra Vågsbygd, med folket, men like fullt et monarki, og det merkes her en går gjennom Slottet, ikke er det Versailles, men man burde kanskje hatt findressen på? Ja, sier jeg høyt til meg selv og mine mørke jeans. Man snakker ikke høyt på Slottet, man løper ikke, man går med jevne, hastige steg, hører jeg på skrittene som nærmer seg. «Kronprinsen er klar til å ta imot deg.» Kronprinsens adjutant har marineuniform og smiler beroligende.

Kronprinsen i sitt foretrukne element, utenfor Kristiansand i 2013.

DET FØRSTE MØTET

«Litt av et oppdrag du har fått. Jeg skal følge deg opp til Arkadeværelset.» Først må jeg få adgangskort. Hun leder an gjennom rom, inn av dører, opp en teppebelagt trapp, så en korridor forbi kjøkkenpersonalet, som nå forbereder lunsj, eller kanskje brunsj. Man mister oversikten over himmelretningene og står brått ved balkongen der kongefamilien vinker på 17. mai. Mens man titter ut, for å se hva de ser, når vi ser opp på dem, bemerker adjutanten at «vi skal videre», til røkeværelset, et rødt rom med vegg-til-vegg-teppe og empiremøbler. I hjørnet ved døra inn til kronprinsens kontor og ut mot Slottsplassen har adjutanten sin arbeidspult. Hun kjenner den kongeliges program på minuttet og følger ham eller henne gjennom dagen, samt vokter dennes veske, hit og dit, helt til dagens dont er over. Adjutanten gjør et kjapt bank, bank på døra. Så står han der. «Hei, du. Velkommen.» Med oss, blant oss eller over oss – du, Haakon, kronprinsen. * Kontoret til kronprinsen er i den nordøstlige delen av Slottet. Går du opp Slottsplassen, kan du se lysene herfra når han arbeider. En sittegruppe med sofa og to lenestoler, et glassbord med små bokstabler, et lite spisebord, en arbeidspult mot Norges mest kjente byvei, Karl Johans gate, oppkalt etter Haakons tipptipptippoldefar. En lakei skjenker boblevann og spør om vi ønsker en kaffe. Kronprinsen tar

HAAKON

den senere, med melk, tusen takk. Ikke én gang i løpet av prosessen har han ikke takket for kaffen eller vannet. Brus finnes ikke i denne virkeligheten. Kronprinsen setter seg ved spisebordet. Solbrun og med pulsklokke på armen, tilsynelatende lett til sinns. Han skryter av været, vi er jo heldige som har fire årstider, men han gleder seg alltid til sommeren. Gjennom vinduet ser vi turister fotografere opp mot ham. Rådgiveren som satt sammen med oss, forlater rommet. Vi får laks og eggerøre og et glass deilig vann. Telefonen hans lyser blått. Ny melding. Skjermbildet er ikke av kona, kronprinsesse Mette-Marit, ikke av barna, Marius, prinsesse Ingrid Alexandra eller prins Sverre Magnus, heller ikke av familien samlet. På bildet ser han seg selv mens han surfer på en stor bølge. «Mette klager på at jeg har et surfebilde av meg selv og ikke av henne eller familien. ‘It’s everything that’s wrong with our relationship’, sier hun.» Han humrer og legger vekk telefonen. «Hva jeg vil bruke tiden på å prate om?» Når en kronprins blir femti år, ligger det til plikten å gi ut en bok om livet så langt. Men hvilken bok? Han slår ut med armene og ler kort. «En bok om vannaktiviteter.» «Vannaktiviteter?» «Surfing. Windsurfing. Så lenge jeg kan huske, har jeg villet bo på et sted der jeg kan surfe. Etter at Mette og jeg giftet oss, for eksempel, dro vi til England for å studere. Jeg ville ha henne og Marius med til Cornwall på vestkysten. Hvorfor? Fordi kystlinjen er vakker, så klart, og på grunn

DET FØRSTE MØTET

av surfemulighetene. Jeg fikk bestemme sted, Mette valgte hotell, så dro vi. I bilen lå utstyret klart. Klokka fem neste morgen snek jeg meg ut av hotellet. Da våknet femåringen. Han ville leke, og Mette sov, så da ble det leking, da. Alt med hav og vann snakker jeg gjerne om. Og litt om ski. Nå vet du hvorfor det første utkastet til min del av manuset til radioprogrammet Sommer i P2 ble refusert av Mette.» Han himler med øynene. «Musikk snakker jeg også gjerne om. Om vannsport, ski og musikk vil min kone si at jeg ikke klarer å stoppe. Hun har nok rett.» «En bok blir jo best om man snakker om det man virkelig engasjerer seg i. Noe annet du brenner for?» «Ja, jeg er glad i tall og snakker gjerne om forskning, statistikk og fakta. Snakk mer om følelser, sier Mette og rådgiverne mine, mindre om forskning og tall.» Han har nettopp lest biografien om Barack Obama og synes de beste partiene er der USAs president fra 2009 til 2017 – presidentperiodene har kronprinsen memorert – tar leseren med på innsiden og forteller noe vi ikke visste, for eksempel timene mens spesialoperasjonen for å ta Osama bin Laden pågikk. «Så jeg må vel forsøke», sier han tørt. Men ett tydelig ønske har han. Boka skal se det han ser. «Hele livet har folk sett på meg. Det hadde vært fint å fortelle hva jeg har sett, og hvordan jeg ser det.»