forordaverikafatland
EnpariserinnesbetraktningeromDetvilleNorden
«Etterhvajegkunnese,erdameneiChristianiaganskepene, deersågargrasiøsenok,deharnydelighud,penthårog–tilå værenordiske–flottfigur,menderesdårligetennerogstore ørerskjemmerhelhetsinntrykket.»SliklyderfranskeLéonied’Aunetsdomovernorskehovedstadskvinneranno1839. Svenskekvinnermåogsåtålekritikkforsinedårligetenner, menhosdemerdetikkeørene,mendestore,styggeføttene somfangerforfatterinnensoppmerksomhet.
LiteermerunderholdendeennåleseutenlandskereiseskildringeromNorgefragamledager.Debritiske,foreksempelMaryWollstonecrafts«Minnordiskereise»(1796)og«Tre iNorgevedtoavdem»(1882),hørertildemestkjenteinnen sjangeren.Léonied’Aunetsbidragtilreiselitteraturenerlangt mindrekjentherpåberget,tiltrossforat Voyaged’unefemme auSpitzberg bleenbestselgeriFrankrike.Bokenutkompå norskførsti1968,114åretterdenfranskeoriginalutgaven,og daetterinitiativfraoversetterenselv,GenevièveJul-Larsen, somkunoversattedenneeneboken.Dennorskeutgavener noeforkortet–blantannetkuttetJul-LarsenreisenfraHollandtilKøbenhavn,somskildresiførstebrev.Detåttende brevet,sombeskriverreturreisengjennomFinland,erutelattisinhelhet.Tilgjengjelderdedetaljertebeskrivelsenefra NorgeogSvalbardgjengittinextenso.
Bokenerformetsomlange,detaljertebrevtilforfatterens halvbror–somvartolvårgammeldasøsterenlautpåreisen,ogsomhaddeværtdøditreårdabokenutkom.Ibre-
veneskildrerd’AunetdenlangereisenfraParistilNordNorgeogderfravideretilMagdalenefjordenmedmarinefartøyetRecherche.Atd’Aunetfikkværemedpåekspedisjontil detfjernenord,erenlitensensasjonisegselv.Detvarnemligforbudtåhakvinnerombordpåfranskemarinefartøyer pådennetiden.
Ifølgeforfatterenskalekspedisjonslederen,JosephPaul Gaimard,habedthenneomhjelptilåovertaleektemannen, dentyveåreldrelandskapsmalerenFrançois-AugustBiard, tilåblimedtilSvalbardsomekspedisjonsmaler.Barepåbetingelseavatjegfårblimed,skaldenattenårgamleLéonieha svartham,ogslikbledet:Hunfikkværemed.(PådettetidspunktetvarhunforøvrigennåikkegiftmedBiard;detoble førstlovformeligeektefolkåretetterekspedisjonen,noede fortsatteåværeifemknappeårtilhenneselskerVictorHugo skiltedemad,mendeterenannenhistorie.)
d’Aunetsversjonbestridesavektemannensbiograf.Han skriveratdetslettikkevaravtalenatd’Aunetskulleværemed helttilSvalbard–hunskullebliigjeniHammerfestogvente pådemder.
Detspilleregentligingenrollehvemsomtalersant:FaktumeratkapteinenikkebareønsketdenungekvinnenvelkommenombordimarinefartøyetiHammerfest,hanlot henneogsåsjenerøstovertakapteinslugaren.Slikgikkdettil atnittenårgamleLéonied’Aunetantageligbledenførste kvinnesomnoengangbesøkteSvalbard–oggarantertden førstepariserinnen.
d’Aunetsreiseskildringbestårmestavtransportetapper,men fornoenetapper!Somleserslåsmanavhvorstrabasiøstdet varåreisepå1830-tallet.Hveretappemåtteforberedessom etmindrefelttog,ogstoredeleravreisenforegårmedhest ogvogn.OverDovreholdtdetpåågågalt:Vognenveltetog
trilletrundt,menblesomvedetmirakelbergetav«enskrøpeliggranbusk».Underveistokd’Aunetogfølgethennesinn påenklebondegårderhvordefikkservertnorskbondekost. Pariserinnenleggerikkefingreneimellomibeskrivelseneav kjøkkenetiDetvilleNorden:«Norgesgastronomiskeressurserersørgeligskrale,»konkludererhun.«Hererlitemat,og detlillesomserveres,erriktigille.NordforChristianiafinnes dethverkenbrødellervin,somvifranskeersåavhengigeav. Detsomkallesbrødpådissekanter,harsværtlitemedbrød ågjøre.»
Skildringeneavstederogfolkerstortsettlikenådeløse. Lofotenharhunforeksempellitetiloversfor:«Altersort, gråttellerhvitt.Manfølerseginneklemtmellomdehøyefjellveggene,ognedtryktavdennetrøstesløsefargeløshetensom manikkeervanttilåfinneiGudsverk.Manblirgrepetaven fornemmelseavathermåondemakterhaværtpåferde.»
Åleseengammelreiseskildringersomåleseenhistoriebok,barebedre,forengodreiseskildrermakteråfåsteder ogfolktilåkommetillivpåenheltannenmåteennen historiker,somaltforoftehenfallertiloppramsingeravtall ogbetydningsfullehendelser.Gjennomd’Aunetsskildringer vekkesNorgeanno1839tillivepåboksidene,fradetstivpyntedeteaterpublikummetiChristianiasomfølgersisteskrik fradenfranskemoteverden,tildelutfattigefiskerneiNordNorge.
Åleseengammelreiseskildringeretlærestykkeihvordan manikkelengerkanskrivereiseskildringer.Beskrivelsene avsameneersærligforutinntatte,pregetavdatidenssynpå rasebiologiogurfolk.Fåavdatidensleserereagertedetaller minstepådennedlatendetonen–tvertom,antagelig,for d’Aunetsskildringerermernyanserteennvanligvarpådenne tiden.Blantannetlovpriserhunsameneshåndverkogforsikreromatsamekvinneneslettikkeerpromiskuøse,nei,deer
snarerebluferdigeogsky.Samtidigerhunrasktilågeneralisere:Samene«erunderutvikletbådeåndeligogmaterielt,og gjørikkenoeforsøkpååbedresinekår.Dereslandgrenser påtresidermotsiviliserteriker:Norge,SverigeogRussland, mendeharikkelåntnoederfra,deharintetforståttogintet ønsket,erutenkrav,utenlysterellerlengslerogleversittelendigelivienslagsåndeligogfysiskdøssompassergodtidisse frosneogsolfattigeomgivelser.»
Åleseengammelreiseskildringerkanskjefremforalten påminnelseomhvormyeviharmistet.Iskrivendestunder dettolvgraderogstrålendesoliMagdalenefjorden,måletfor Recherche-ekspedisjonen.Mannskapetvarreddeforåfryse fastifjorden,etscenariosompådentidenikkevarusannsynlig,selvomdetvarsommer.d’Aunetbeskriverhvordan helelandskapetvardekketavtykksnøsomigjenhviltepået lagtykkis.Omgivelsenevarbådemajestetiskeogfryktinngytendepåengang,ogbleikkemindreskremmendeavalle gravenetiluheldigefangstmennsomvarblittoverrasketav stormelleravdrivis,ellersomhaddebukketunderforskjørbukellerandresykdommer,ellerganskeenkelthaddesultet ellerfrossetihjel.
Detvarkaldtpåland,menombordpåRecherchevar stemningentiltideropphetet.DensjarmerendenittenåringenfraParisunnlotikkeågjøreinntrykk,ogsærliginntrykk gjordehunpåekspedisjonenskronikør,XavierMarmier.Han er,påfallendenok,ikkenevntidetheletattid’Aunetsbok, ogselvnevnerhanhennebareietparbisetningeriboken hanskrevomekspedisjonen.Nøyaktighvasomskjeddeom bordpåforskningsskipet,vetviikke,mendetresultertei etparkjærlighetsdiktfraMarmiersside.OgdaekspedisjonennåddeFinnmarkskystenigjen,valgteMonsieurBiardog hansungeforlovedeoverraskendenokåkrysseFinnmarksviddaalenefremforåslåfølgemeddeåtteandreekspedi-
sjonsmedlemmene–deriblantMarmier–somskullesamme vei.
TurenoverFinnmarksviddavarforøvrigreisensmeststrabasiøseetappe,ogdetsierikkerentlite:Detlillefølgetvadet overelver,kjempetsegovermyrerogsovpåbakkeniførtklær somaldritørket:«Vivassetogfalt,vassetogfalt,mistetfotfestetogkavetossfremimudderet.Jegsleptemegavgårde iminevanntruknestøvlerogvarmerennéngangialvorlig fare(…).Våttilskinnetogblindetavregnetgråtjegavbåde utmattelse,redselograseri,overbevistomatnåerdetutemed meg.»
Bonvoyage!
Oslo,den7.juli2023
ErikaFatland
ombordpå«willemdeeerste»
Nåharjegbegyntpåminlangereise,ogduersikkertlikeforbausetsomalleandre,sålamegfortelledeghvordandenne planenbletil.
Entilfeldigsamtalestartetigrunnendethele.Foromtrent enmånedsidenvarnoenvennersamlethosmeg,blantandre denberømte,megetbereisteherrGaimard,somharseiltto gangerrundtjordenogdeltattigudvethvormangepolarekspedisjoner.Påsinsprudlendesydfranskgavhanossen livligberetningom«Uranie»sskipbruddvedFalklandsøyene ogvarsærligfullavlovordomkapteinenshustru,Madame Freycinet,somvedanledningenhaddeutvistbeundringsverdigmotogåndsnærværelse.
Dahanvarferdig,utbrøtenavtilhørerne:«Stakkarshenne! Forenforferdeligopplevelse.»
«SynesDesyndpåhenne?»spurtejeg.«Jegformindelmisunnerhenne.»
HerrGaimardsåpåmeg.«MenerDedetalvorlig,kjære frue?»
«Megetalvorlig.»
«VilleDelikeåseilerundtjorden?»
«Det erminstørstedrøm.»
«Ognoemerenndet?»
Jegforstodikkeriktighvahanmente,jegtroddehan spøkte.
«Ja,merenndet,»fortsattehan.«Rundtjordenharfolk seiltmangeganger,menhittilharingennåddlangtnokmot
Nordpolentilåviteomdetlarseggjøreåseiledenveienfra EuropatilAmerika.»
«Vel,kan De veien?»spurtejeg.
«Nei,menviakteråundersøkemulighetene.Omtreuker reiserjegsomsjefforenvitenskapeligkommisjonhvismåler åutforskeNordishavetrundtSpitsbergenogGrønland.»
«GlederDeDemikke?»
«Selvsagt,menjegvillegledetmegendameromDeres mannkunnelasegfristetilåværemedogbiståekspedisjonenmedsitttalent.»
«Jegtrornokhanlarsegovertale.»
«VilDepåtaDemåleggesakenfremforham?»
«Ja,menpåenbetingelse.»
«Hvilken?»
«Atjegfårlovåfølgeham.»
«Detblirikkelett,forsomDevet,erdetikketillattåta kvinnermedpåvåremarinefartøyer.»
«DamåDeikkeregnemedminhjelp,tvertimot.»
«Dekanalltidnevnedetforham,såfårvisehvasomkan gjøres.»
Sammekveldblesakendrøftetmellomminmannogmeg, ogplanenbleenstemmigvedtatt.Dagenetterfortaltevivåre venneromreisen.Detbleetramaskrik.
«Detteerdetskjærevanvidd!Nårdukommertilbakefra dissegrusommesteder,erdinskjønnhetødelagt.Dessutener dualtforungtilåtålestrabasene.Kanikkeduidetminste ventelitt?»
«Detkanjegikke.Anledningenbyrsegsikkertikketoganger,ogsenere,nårjegfårbarn,harjegikkelengerretttilå utsettemittlivforslikeeventyr.»
«Idinalderdrarmanpåball,ikketilNordpolen.»
«Hvorforikkebeggedeler?Kommerjegtilbake,kanjeggå påballsåmyejegvil.»
«Dakanderetriumfereogsi:Hvasajeg!»
Fradaavblejegheltopptattavvårereiseforberedelser.Jeg stappetkjolerogtøyikassersomskullesendestilStockholm ogKøbenhavn,fikksyddmegherreklærtilbrukidethøye nord,ogettertreukervaraltklappetogklart.HerrGaimard komforåtafarvelmedossogvarmegetimponertavvåraktivitet.VisattehverandrestevnemøtepåNordkapp.Denvitenskapeligekommisjonskullereisesjøveien,mensviskulle reiseoverland,enutmerketløsning,dadengavossanledning tilåbesøkemangeland.Sånå,kjærebror,kandetikkelenger nyttemedkritikkellerråd.Vi er reist,ogjegskrivertildegfra dampskipetsomførerosstilHamburg.Jegloverdegåberette ommineopplevelserogiakttagelserpåminlangereise,ogjeg skalgjøremittbesteforåværesånøyaktigogobjektivsom mulig,selvomjegtrordetkanblivanskelig.Enreiseskildring erikkeannetennetportrettavdelandmanbesøker,ogfortellerenplikterågjøredetsånaturtrosommulig.Jolengernord vikommer,destomerspennendeblirhistorien,ogdajeger denførstekvinnetilådrapåenslikferd,blirskildringen,om ikkeannet,eneståendeisittslag.
NordoverreiservioverHolland,Hamburg,Danmark, Vest-Sverige,Norge,Christiania,Trondhjem,Nordkappog, omGudvil,Spitsbergen.RutentilbakegårviaLappland*,Torneå,Finland,Øst-Sverige,Stockholm,Preussen,Sachsenog Rhinen.
«Oghvisdu ikke kommertilbake?»* Ibokabrukerforfatterendettebegrepetgjennomgåendebådeomområdetsomi dagkjentsom Sapmí ogfinskeogsvenskeområderkjentsom Lapland.