Idinehender
Idinehender
MALINPERSSONGIOLITO
OversattavKariEngenMNO
MalinPerssonGiolito
Originalenstittel:Idinahänder
Oversattav:KariEngen
Copyright©MalinPerssonGiolito2022
PublishedbyagreementwithAhlanderAgency
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2022
ISBN978-82-02-53054-9
1.utgave,1.opplag2022
Omslag:MiroslavŠokˇci´c
Omslagsfoto:MiroslavŠokˇci´c(forside)
VincentŠokˇci´c-Hedin(bakside)
Forfatterfoto:Anna-LenaAhlström
Sats:Type-itAS,Trondheim2022
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2022 Satti9,6/12pktSabonogtryktpå60gHolmenBookCream2,0.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilpappa
Idinhånderminetider;reddmig salmenesbok31:16,1930-oversettelsen
Guttene
Delekerienbakke,harnestenlikeolabukserogkortermede gensere,slitteskoogvåkneøyne.Deneneharlysthår,som harfåttvoksetilskuldrene,denandremørkekrøller,somalltid fallernediøynene.Tilhøstenskaldebegynnepåskolen,men beinaerlubne,ogdeløpersåfortnedoveratføtteneikkeklarer åholdefølge.Førstramlerdenene,deretterdenandre.Kanskje fallerhanmedvilje,forhanvilalltidgjøredetsammesomden modigekameratensin,klatrelikehøyt,hoppelikelangt,løpe likefort.Debegynnerikkeågråte,ikkeenganghansomsutrer foringenting.Deteringenvoksneinærhetensomkantvinge demtilåkjenneetteromdetgjørvondt.Deblirbaresittende rettoverforhverandreinoensekunder,andpustne,varmeog lattermilde.Såreiserdesegsompåkommandoogfortsetteråløpe.Blåmerkeneogskrubbsåreneblirikkeoppdagetfør mangetimersenere,akkuratnåerdetsåmyeannetmanskal rekke.
Ideneneretningenliggerhusetderdenlanghåretegutten bor,påmotsattsideavveienbordenandreguttensammenmed denstorefamiliensin.Ienvarmlysninglikevederdetfortsatt sol.Pådenandresidenavbakkenliggermagiskesteinrøyser, fraflyttedehusoguendeligeeventyr.
Verdenventerpådembegge.
9
1.
Daskuddenebleavfyrt,toavdemiraskrekkefølge,deretter ytterligereto,varklokka22.55torsdag6.desember.Vinterens førstesnøhaddeakkuratbegyntåfalle,nølendetilåbegynne med,mendettokikkelangtidførbakkenvarhvitsombomull.
Selvsåsentkunnemanhøredenåttefeltbredeinnfartsveien ibakgrunnen.Susetfratrafikkensankistyrkenoentimerhver natt,mendetforsvantaldrihelt.
Pådenenesidenavmotorveienvaraltbetonggråttogbrunt. DerlåVåringesboligblokker,skateparken,torgetog1700tallskirkensomengangitidenvarområdetsstolthet.Lyskasternepådenstoreidrettsbanenvarslokket,alarmenaktiverti skolebygningen.Balkongdørerlukket,gardinertrukketfor.
PådenandresidenbeskyttetetgrøntfriarealRönnvikens boligermotmotorstøyen.Bydelenhaddefirebarnehager,et skogsområdemedlyssatttrimløype,engrunnskoleogenprivat videregåendesomtilbødfordypningiinternasjonaløkonomi. Engolfbanefantesogså,18hullmedfirevannhindre,ogman måtteståpåventelistehvismanvilleblimedlem.Idirektetilknytningtilgolfbanenvardetenlekeplass.Etparkilometer unna,iskråningennedmotØstersjøen,lådesitrongule,historiskevillaenemedsjøutsikt.Havetvarfløyelssvart,menialle sprossevinduerlystedetvakkertfraadventsstjernene.
Undermotorveien,mellomRönnvikenogVåringe,gikkdet endårligopplystgangtunnel,somgjordedetmuligåtaseg tilfotsfradenenesidentildenandre.Slurvetegraffitidekkettunnelveggen: IVåringeerdetlettådø.Enellerannen haddegjortethalvhjertetforsøkpååvaskebortmalingen, menordenehaddefåttfølgeavflere: Deterlettådø,menjæv-
Torsdag6.desember
11
ligvanskeligåleve .Denandregraffitimalerenhaddetattseg godtidogtegnetensnakkeboblerundtsitatet,ikkemedsprayflaske,menmednoesomsåutsompenselogmaling.Entredje taggerhaddelagttilentjukk,hissiggrønnpil: FlytttilRönnvikenda,ogsluttåklage!
DetvarblittvanligmedskuddløsningeriflereavStockholms forsteder,meniRönnvikenvardetførstegang.Ingenreagerte pålydene,ikkeengangtenåringensomvarblitttvungetutfor åluftefamilienshundogbefantsegknappehundremeterfra lekeplassen,ispytteavstandfragolfbanenssjuendehull.
Skuddeneblebrentavogforsvant.Etparnevermedgrus slengtutietheltstillevann.Ogiettminutt,ellerkanskjeto, vardetsomomtidenholdtpusten.
StillhetenblebruttavatenguttløpfraRönnvikenpåglatte joggesko.Hanlalekeplassenbakseg,sprangoverdenmindre veienognedmotfotgjengerundergangen.Derpassertehan taggingen,komopppådenandresidenogfortsatteforbiden nedredelenavVåringesskolegård.Detsåutsomomhankanskjevarpåveimottorget.Mendervaraltstengt,tilogmed dagligvarebutikken,densomtidligerepleideåhakveldsåpent sjudageriuken.
Etsteinkastfrastedetderguttenstoppet,gikkenmannutav bilensinforåforsøkeåfåoppdørentilVåringesentrumsprivateparkeringsplasser.Vindenvarsvak,nestenmildisinebevegelser,menkuldavaravdetslagetsomfikkleddtilåknake ogvannrørtilåsprekke.Detvirketsomomgarasjeporten haddefrosset,ogfjernkontrollenvirketikke.
Mensgarasjeeierenstoisnøværetogristetirritertpååpneren,tokguttenoppentelefonavlomma.Toavdenigatelyktenehanhaddepassertetterathankomoppfragangtunnelen, fungerte.Enavdemspredteetsvaktlysskinnoverham.Itillegg tildetynneskoenehaddeguttenstivfrosnejeansogenhalvveisgjenknappetjakkemedenhettesomvartrukketslurvete oppoverhodet.Hanvarandpusten,helekroppenhansristet, oghanhaddeproblemermedåfåmobilentilågjøresomhan ville.Tilsluttløftethantelefonenmotøretogbegynteåsnakke iden.Menshansnakket,stohanogtråkketpåstedet,ogdet
12
bleetmørktfeltinysnøenunderham.Nåogdasnuddehan seg,mendetvarfortsattingenåse.Stemmenbleførtmedav vinden.Dasamtalenvaravsluttet,oghanhaddetørketavtelefonenmotbuksebeinet,snuddehansegendaengang.Mannen vedparkeringsgarasjenlahanikkemerketil.Såfortsattehan motbussholdeplassensomlåcirkatrettimeterunna.
Alleredeetteretparminutterkomdetenbuss.Rettførguttengikkpå,kastethanalthanhaddeilommeneisøppelbøttasomstoder.Idetbussenforlotholdeplassen,fikkmannen omsideråpnetgarasjen,kjørteinnoglukketetterseg.
Telefonensomguttennettopphadderingtmed,varfortsatt skruddpå.Densendtefrasegetsvaktlys,somskintegjennom avfallet.Dettoktrettisekunderførskjermensloknet.
2. «Förschlevägen…Sörschle…faenihelvete…jegvetikke, jeg…jegtrordetheter…Jegvetikkehvaveienheter,deter detstedet,deremåkomme.»
Innringerengråtubehersket.Dettoketparsekunderførhan fortsatteåsnakke.
«Sösch…föschl…Fortdere,forfaen…Handør.»
«Jeghørerikkehvadusier.»
Salwajobbetsomoperatørpåmedisinsknødtelefonogsatt vedskjermensinpåalarmsentralen,avdelingennærmestden telefonmastensomanropetkomfra.Klokkavaråtteminutter overelleve,dethaddeværthektiskpåtelefonentidligerepå kvelden,mennåhaddedetakkuratbegyntåroeseg.Fordrøyt entimesidenhaddeAIKtaptenviktighockeykampmotenav serielederne,ogdethadderesultertiengoddelbråk.Enbuss medsupporterefradetandrelagetvarblittutsattforhærverk, ogdetblemeldtomstoresammenstøtpåtosportsbarerinærhetenogpåT-banestasjonenvedhockeyhallen.
«Dumåsnakketydeligere.»
«Detertravelther,»haddehuntekstettilmannensin.«Mange somringer,vifårsnakkesnårjegkommerhjem.»Mannentil Salwavarmerbekymretennhanpleideåvære.
«Hvatrordukanskjemedmegpåjobben?»haddehun spurt.«Atjegfårenkabelihodet?»
Iteorienvarjobbenpåalarmsentralenbaretelefonerogtaster,høyttalere,kartogskjermer.Iteorienvarhunlangtborte fraluktene,kroppsvæskeneogvolden.Likevelskjeddealltid detsammehverganghuntokimotensamtaleoghørtede
14
paniskestemmene.Detvarikkemuligåvergeseg.Stankenav fyll,rullingsogukegammelsvette,nedslittetrappeoppganger, skitnekjøkken,soverommedsengetøysomaldribleskiftet, barnsomgjemteseg,menaldriklarteåslippeunna–bildene varliketydeligesomdevarrasketilådukkeoppihodethennes.Mannenhennesvisstedet.Detvarhansomlåvåkenved sidenavhenneomnettene.
«Handør.»
Detblestadigvanskeligereåoppfattehvainnringerensa. Restenavsetningenforsvant.Salwatrakkpustenoggjorde stemmenrolig.Dethørtesutsomomnoestengteforlyden, somominnringerenholdthåndeniveien.Desomikkevillebli gjenkjentpåstemmen,gjordenoengangerdet.
«Hvorringerdufra?»
Hanpustettungt.Salwavillegihamtidtilåroenedpusten, menhanfortsatteåsnakke.
«Hvisdereikkekommer,dørhan.Handør,hørerdumeg? Handør.»
«Tadetmedro.Viskalhjelpedere.Hvorbefinnerdudeg?» «Förschle…Föshsle…»
Hunforstofremdelesikkehvahanprøvdeåsi.Fraplassen sinirommetkunneSalwaseatdetsnødde.Detsåikkeutsom detblåste,mendethørtesutsomominnringerenbefantseg utendørs.
«Hvorblørhan?»
Roenhenneslottilåhjelpe,forinnringerenholdtoppåpese irøret.Nåvardenlysestemmenenklereåoppfatte.Detsamme vargråten,forhunhørtetydeligathanfortsattgråt.Daskjønte hundet.Detvaretbarnsomringte.
«Jegvetikkehvor…ihodet,haner,deterihodet.Haner skuttoghandør,deremåkomme.Jeg…han…hanerskutti hodet.»
Salwakastetetblikkpåkollegaensin,somsattvedsidenav henne.Hankikkettilbakepåhenneogrynketpannen.Dette varikkefalskalarm.Hunnikketathanskullekoblesegpå samtalen.
«Hørpåmeg,»sahun.«Prøvåtadetmedro.Viskalhjelpe
15
dere.Mendeterviktigatduroerdegned.Hørerdudet?Kan dufortellemeghvorderebefinnerdere?»
«Jeger…»Hangråtheftigereigjen,menstemmenvartydeligere.«HaneroppepålekeplassenvedRönnvikensgolfbane, jegvetikkehvagataheter,deterenbarnehageder.Barnehageveien,kanskje?HanliggervedhuskenenedenforVårstigen. Hansattpåhuskenogså…nåliggerhanpåbakken.»
Salwaskollegahaddevarsletpolitiet.Utenatinnringeren hørtedet,oppdatertehandemomdetlilledevisste.Politiets regionaleoperasjonssentrallåisammebygning,baretoetasjer lengerned.Salwahaddeforsøktåforklareformannensinhvilketmaskinerisomblesattiganghvishunfikkinnensamtale somkrevdefullberedskap.
«Detersomenmaurtue.Påtalemyndighet,etterforskere, teamsomsettessammen,sentralersomkontaktes.Jegsnakker baremedénperson,mensamtidigbegynnerallehjulåsnurre, énetterén,utenatjeggjørnoe.»
Hanhaddefleipetmeddet.
«Erduendelavenmaurtue,ellererduethjulietmaskineri?Fordetervelingenhjulienmaurtue?Ogerdeklarover atdeterdusomerdronningen?»
SalwavisstegodthvorRönnvikenslekeplassvar.Denlåikke merennendrøykilometerfraleiegårdenderhunboddesammenmedmannensinogdentoårgamledatterenderes.Hun haddeværtderflereganger.Salwakremtet,detvarviktigå holdekontaktenmedinnringeren.
«Du.Nåtrengerjegdinhjelp.Pusterpasie…»
«Hvafaenholdkjeftforfaen.Detvetvelikkejeg,deremå dradit,deremåforfaen…»Nåroptehanigjen.
«Hardugåttderfra?Trorduatdukanfortellemeghvasom harskjedd?»
«Detskaldugifaeni.Duskalgifaeni…holdkjeft.»
Hysterietvartilbake.Selvomguttenfortsattvarpåstedet, villehanikkekunnegiførstehjelp,ikkeidentilstanden.Salwa snakketsåmildthunkunne.
«Viskalhjelpedegogkameratendin.Erdetkameraten din?»
«Hva?Hvafaensnakkerduom?Detdriterveldui.Jeger
16
ikkeder.Hanliggerder,deteraltjegsier.Kommerderenå, ellerhva?»
«Trorduatdukangåtilbaketilkameratendinogseom hanpuster?Ambulansenerpåvei,jegloveratdenerdet,men imensviljegveldiggjernehadinhjelp.Trorduatdukan…» Guttenavsluttet.Forbindelsenvarbrutt.
Salwatrakkpustendyptinn.Hunlukketøynene,teltetaust tilfireoglahåndenmotmagen.Ideteneørethørtehun hvordansambandssentralenvidereformidletordrenesine.Hun fortsatteåtelle. Fem.Seks.Sju.Åtte.
Magenvoksteforteredennegangen.Hunhaddepåsegjeansentilmannensin,ognårhunsatt,åpnethunknappenunder genseren.Menhvishunikkelentesegbakover,pressetmagen motbøylenpåbh-en.Hunskulleønskehunkunnegåpåjobb ipyjamas. Ni.Ti.
Foråfåtrykkettilålettemassertehunbrystbeinetmedden enehånden.Meddenandrehamrethunløspåtastaturetfor åfinneuthvilketnummerhunvarblittoppringtfra.Detvar skjult.
NødanropfraRönnvikenhørtetilsjeldenhetene,ognårde kom,vardetsomoftestsnakkomhjerteinfarkt,tenåringerpå badtripellermedalkoholforgiftning,ellerpanikkangstsom blefeiltolketsomhjerteinfarkt.Hunkunneikkehuskeathun noenganghaddefåttenmeldingderfraomatenpersonvar skutt.
HvisetbarnfraRönnvikenerskutt,tenktehun,dakommer nokstatsministerenogtennerlysogholdertale.
«NåerviframmevedLillaGränsgärdet.Ambulansenerher ometøyeblikk.»
Salwalyttettilsambandssentralenhelttildegahennebeskjedomathunkunneforlatesamtalen.Dadetblestilleiheadsettet,tokhundetavogladetpåkontrollbordetforanseg. Salwaskollegabøydesegframoglahåndenpåarmenhennes.
«Tadegenkoppte.»
Salwalukketøyneneognikkettakknemlig.Hunkunnegå innpåtoalettetogtaavsegbh-en.Dabledetkanskjelettereå puste.
17
Utepåpersonalkjøkkenetstodetenhalvkannemedkald kaffe.Hunfyltevannkokeren,helteutvannetigjenforåfåbort kalkrestene,menorketikkeåvaskeden.Såfanthunkoppen sin,laienteposeoglentesegmotbenkenmensvannetkokte opp.Enellerannenhaddehattbursdag,ogdetstoresteraven marsipankakepåbordet.Hunsvelgetforåblikvittkvalmen.
Davannetkokte,fylteSalwakoppen.Hunbleståendemed denihånden,blåstepåteen,menutenådrikke.
Kollegaenhenneskomutpåkjøkkenet.Hansåalvorligut.
«Defanthampåmagenvedhuskestativene.»
Skuttmenshanhusket?
«Hvorgammel?»
«Tidligitenårene.»
«Død?»
«Deterdetingeninformasjonom.»
Hanlahåndenpåarmenhennesigjen.Hansåtristut,som omhuntrengtemedfølelse.
«Detfølessikkertforferdelig,»sahan.«Rettogslettforferdelig.»
Salwanikket.
DetskjeddeikkeengangiVåringe ,villehunsi. Påhvilken måteerdetmersyndpåmegennpådeg?
«Ja,»sahunistedet.«Deterforferdelig.»
Guttene
DeblekjentmedhverandrepåRönnvikenslekeplassderdet varfinehuskestativialleregnbuensfarger,enklatreveggog fleresandkasser,hvoravenhaddehvit,silkemyksandsomdet ikkegikkanåbyggesandslottav.Dokkestuervardetogså,en helrekke,massevisavtrehjulssyklermankunnelåne,klatrestativmedlianerogtjukkelineravstålsomdetgikkanåbalanserepå.
Pådagtidstoblankebilerparkertpåplassenbakgolfbanenshøyeinngangsporter.Deunaturligperfektegressmattene straktesegialleretninger.Pågangstienegikkslankekvinner turtoogto.Dehadderundebryst,skrittellererundthåndleddetoghåretehunderibånd.
Leila,morentildenenegutten,varpålekeplassensåofte hunkunne,tiltrossforatdenikkelåikommunenderhun bodde.Åtabussentoklangtid,fordimanvarnødttilåbytte. Istedetgikkhundittilfots,gjennomfotgjengerundergangen, oppbakken,sammenmedvenninnenesineogderesbarn,barnevognenefullastetmedsaftogkaker,kanskjegrillkyllingog ekstravåtservietterhvisdetvarsøndag.Detvarsomenfornøyelsespark,baregratis.
Denandreguttenboddeikkemerennetparhundremeter fralekeplassen.Foreldrenehans,JillogTeo,lothamoftefågå ditalene,selvomhanbarevarseksårgammel.Dehentetham hvishanbleforlenge,mendastiltedesegetstykkefrasandkasseneogropteathanmåttekomme,straks,medengang.De gikksjeldennedforåhilsepådeandreforeldrene,ogvennene deresvaraldridermedsinebarn.
19
Denførstegangenguttenemøttes,sattdenenepåenhuskesom hannektetågifrasegdadenandrementedetvarhanstur. Menistedetforåkranglestiltedenhøyesteguttensegopppå huskenoglotdenmindreguttensettesegforanham.Dehjalp hverandremedåtafartoggyngethøyereennalleandre.Det varikkeliktnoenavdem,forbeggevarbarnsomoftehavnet ikrangel.
Dadetraffhverandreigjenetpardagersenere,lektedesom bestevenner.EtterdetbegyntebeggeåmaseomåfådratillekeplasseniRönnviken.Detvardetsistedesaførdesovnetogdet førstedebaomnårdevåknetigjen.
«Dumåværeekstrasnillmotdengutten,»haddeLeilasagt påspøk.«Såvikankommehjemtilhamogfårussiskkaviar pågulltoastogaltannetsommillionærerspiser.»
JillogTeosaingentingomsønnensnyelekekamerat.Den førstegangendetomødrenemøttes,fikkLeilainntrykkavat Jillikkeengangvissteatsønnenederesvarvenner.MendaTeo plutseligdukketoppvedsandkassenetpardagersenere,var dethansomkomborttilLeilaogspurteomåfåtelefonnummerethennes.Hansnakketfortoglenge,haddesværthvite tennerogmørkeblåøyne.Leilahaddetenktathansåutsom enselger.Ellersomensomvillekjøpevennertilsønnensin.
3.
Tjueniminutterførtorsdagenskullegåovertilåblifredag,begynteskjermenpåførstebetjentFaridAyadsmobilålyse.Bare etpartimertidligerehaddehanforsøktåtrøstesinmellomste datter,Natascha,somhaddeproblemermedåfåsove.
«Tenkpådebestedrømmenedine,»haddehanhvisketog kyssethennepåpannen.«Tenkpådemnårduskalsove,såblir devirkelige.»
Hanpleideåsidet,forhanvilleatdetredøtrenehansskulle føleatfordemvaraltmulig.Pågodedagertroddehannesten atdetvarsant.Nårhanstopåsinheltegensekshundreog tjuekvadratmeterstoretomtogtentegrillenenforsommerdag, ellerhvishankomhjemfrajobbenogalledetrebarnalåpå sofaenistuamedhversintelefonogtv-enpå,dablehanvarm avnoesomminnetomstolthet.
MendaNataschahaddesovnet,ogdetblehansturtilå liggeogvrisegoglyttetilsinkoneslettesnork,vardetikke drømmeromenlysfremtidsomopptokham.Detvarjobben. Hanburdebyttejobb,finnepånoeannet,tenkepåkarrieren, kommesegbortfraVåringe.Detvaroverfemårsidenhanflyttetderfra,detvarpåhøytidathansluttetåjobbederogså. Hvermånedfikkhannyetilbud.
«Dukanikkejobbemeddetsammehelelivet.Vildubli sjefoglededineegneetterforskninger,måduskaffedegerfaringerfraandrestederennVåringe.Kanduikkesnartslippe takideungdommene?Komtilossioperativavdeling,komtil ossiGrovabrott,komtilossiUmeå,Sundsvall,Nyköping, Laholm.»
Detresultertealltididesammetankene.Ognårhanhadde
Torsdag6.desembertilfredag7.desember
21
klartåskyvedemfraseg,kommarerittene,desomventetlike rundthjørnetogikkenøydesegmedådukkeoppnårhansov.
Telefonensvibreringsfunksjonsurretrytmiskogiherdig.Farids koneNadjasukketoglaputenoverhodet.
«Sendmegenmelding,»mumlethun,«nårduvetomjegkan regnemeddegimorgen.»
Detvarikkelønningshelg.Hockeykampenhaddefunnet stedtilstrekkeliglangtunnatilatdetburdeværeetannetpolitidistriktsproblem.AlthaddetydetpåatVåringeskullefåen rolignatt.Mendennesamtalenkomfraentidligerekollega, somnåjobbetsominnsatslederiavdelingenforgrovkriminalitet.
«Hvafaenvilhan,»mumletFarid.Atinnsatslederenringte pådennetidenavdøgnetforåtilbyhamnyjobb,varlitesannsynlig.
Hangreptelefonenfranattbordet,satteiøreproppeneog gikkutpåbadet.
«Gunnar,»sahanidethanlukketdørenetterseg.«Hardu problemermedåfåsove?Vilduatjegskalsyngeenvuggevise fordeg?»
Kollegaenunnlotåsvarepåspørsmålet.
«ViharfåttinnetnødanropfraRönnviken,rettpåden andresidenavgangtunnelenpågrensentilVåringe.Enskyteepisodeforbarenoenminuttersiden.Alttyderpåatdeteret barn.Jegbeklagerhvisjegvekketdeg,menkandudradit? KanskjedeterendeppaungdomfraRönnvikensomhartatt livetsittmedfarensjaktrifle,mendetvirketikkesånnpåsamtalen,oghvisdeterenavdinefraVåringe,viljegvitedetså fortsommulig.Jegerleiavheletidenåliggeetskrittetter.»
«Selvsagt.»
Faridtokjeansensinoppfrabaderomsgulvet.Handroden påsegmensGunnarforklartehvorhanskulle.Smekkenventet hanmedålukketilhanhaddetissetogvaskethendene.
«Ringmegsåfortduvetomdeternoendukjenner.Ogvær rask.Deerderfortsatt.»
Faridvarinneigarasjenførdehaddeavsluttetsamtalen.
22
Dahanhaddesvingtutigaten,lothanvindusviskernegåpå høyestehastighetogsattevarmenpåfullstyrke.Detsnødde rasktogtett.Medblålysetpåtaketkjørtehanialtforhøy hastighetoppmotRönnviken.Turentokhammindreennti minutter.Hanparkertevedsidenavenavdetoambulansene somvarpåstedet.Etstykkeunnasåhantopatruljebiler.Først dahangikkutavbilen,oppdagethanathanhaddeglemtytterjakkenhjemme.Hanbannetlavt.
Ambulansepersonaletvariferdmedåløfteinnbåren.
«Kanjegfåsepåofferet?»prøvdehan.«Detkantenkesjeg vethvemdeter.»
Deignorertehamoglukketdørene,menhanhaddesettalt hantrengteåse.
Noenskuelystnehaddesamletseg:eneldredameifotsidmink ogtohundeeieremedbobletedunjakkerogtoppluer.EnkollegafraVåringe-politietstoetparmeterunna.HanløftethåndenienhilsenogbegynteågåmotFarid.Kuldavarfortsatt ikkemerkbar,adrenalinetholdthamvarm.
Hanbleståendemensambulansenkjørtesinvei.Dettok noensekunderførdeskruddepåsirenene.Hanhaddesettofferetogklærne,bådeplaggenehanfortsatthaddepåseg,og demsomambulansepersonalethaddeklippetavham.Egentlig haddedetikkeværtnødvendigmedmerennetglimtforåfå mistankenbekreftet.
PolitibetjentenfraVåringelaenhåndpåskulderenhans. Faridrykkettil.Raseriettraffhamimellomgulvetmedensånn kraftatdetfikkhamtilåmistepusten.Hanropteikke.Han begynteikkeågråte.Menknærnetruetmedågietter.Han tvangsegselvtilåbliståendetilhanikkelengerkunnesedet roterendeblålyset.Derettertokhantelefonenoppavlomma ogskrevenmeldingtilsinkone.
«DumåfåEllapåskolen.Jegblirher.»
4.
«Leila?»spurtedenkvinneligepolitibetjentendadørengikk oppienleilighetetkvartalfraVåringesentrum.Klokkavar kvartpåett,ogdetvarringeklokkasomhaddevekkethenne. Politibetjentenfikkdettilåhøresutsomomdekjentehverandrefraførogatdetderforvarnokmedfornavn.MenLeila orketikkeåkrangle,ikkeder,ikkeda,ikkemidtpånattennår naboenekunnevåkne,såhunnikket.
«VimådratilKarolinska,»fortsattepolitikvinnen.Hunsa noemerogså,mendetfikkikkeLeilamedseg.Dethaddenoe medRönnvikenslekeplassågjøre.
HunvissteatKarolinskavaretsykehus.Dethørtesriktignok utsomnoeenrestaurantkunnehete,mendetsahunikke.Man skulleikkeforsøkeåspøkemedpolitiet,ellersinoeiutrengsmål.Ikkeengangtilsånnesomlahodetpåskakke.
PolitikvinnensnakketomBilly.
«Billysover,»forklarteLeilasåtydelighunkunne.Allede firebarnahennesvarhjemme.Leilighetenvarliten,oghun haddeselvbreddoverhamogkyssethamgodnatt,selvomhan lotsomhansyntessåntvartåpelig.
MendetvirketikkesomombetjentenskjøntehvaLeilasa.
«VimådratilKarolinska,»gjentokhunbare.Detblanke, blekedehåretvargreddbakoverogsamletientynnhestehale, oguniformenstrammet.Ettervekstenfikkdettilåseutsom omhunhaddeetmørkthårbåndpåseg.Samtidigsomhun snakket,skrittethunbredbeintinnileiligheten,utenåtaavseg skoeneogutenatLeilahaddesagtatdetvargreit.
«Ermannenminpåsykehuset?»Leilalahåndensinpåpolitibetjentensarm.«Isakerikkemannenminlenger.»
Fredag7.desember
24
Dehaddegåttfrahverandre,menfarentilBillypådroseg stadignyeproblemer,oghunblepåenellerannenmåtealltid involvert.
Jegskullealdrihabedthamomhjelp,tenktehun. Politikvinnenristetpåhodet. «DeterikkeIsak,deterBilly.»
Leilatrakkoppgittpåskuldrene.Detnyttetikke.Alltid skjeddedetsamme.Hunogpolitietforstoikkehverandre. «Billysover.»
«Dethaster,»sabetjentenogsendteLeilasnattkjoleetblikk. Leilafikknok,hunorketikkeåhøremer.Detvarikkenoe annetågjøreennåbebetjentenomåblimedinnpåBillysrom. Lotdetsegikkeforklare,fikkhunvisehennehvahunmente. Detvardethunpleideågjørenårfolkhaddeproblemermedå forståhenne.
Hunbanketpådørenførhunåpnet.Billyvardeneneste avbarnasomhaddeegetrom.Leilasovistuasammenmed eldstedatteren,deandretodelteleilighetensenesteordentlige soverom.Billysromvarlite,ikkestortstørreennetkleskott. Lampenderinnevarslokket,menlysetfragangenutenfrafalt inngjennomdenåpnedøren.Beggetokikketmotsengen.Deretterskruddepolitibetjentenpåtaklampen.Leilablunket.Hun gikkborttilsengenoglahåndenpådyna.Detvarlettåseat detikkelånoender.Likevellothunhåndenklappestedetder Billyburdehaligget.Hunklappetogstrøk,hardereogfortere. Fryktentraffhennesometkaldtgufsietrommedåpenpeis. Iskald,ubegripeligangst.
«Jegikkeforstår,»hviskethun.
«Dethaster,»sapolitibetjentenigjen.«Vimådra.»
Panikkenspredteseg.Dentørretungenbletjukkimunnen. Leilaløputfrasoverommet,dyttetbetjentenunna,revopp deandredørene,banketikke,skruddebarepålyseneutenå advarenoenpåforhånd.Denyngstedatterenbegynteågråte. Deneldsteskrektilhenne,denandresønnenbannetlavtogdro dynaoverhodet.OmogomigjenropteLeilaBillysnavn.Hun revoppdørentiltoalettet.
Hanvarikkederheller.Hunrøsketutklærfraklesskapeti stua,detsomvarklemtinnmellomtv-enogsengen.Politibe-
25
tjentenstovedsidenavhennemenshunkleddepåseg.Hun snakketomRönnvikenslekeplassigjen.
«VetduhvemBillykanhadrattditforåmøtemidtpånatten?»
Leilaristetpåhodet. «Nei,nei.»
«ViharfåttopplysningeromatBillyhaddeenveldiggod kameratfra…»
«Nei!»Leilagjordestemmensåbestemthunbarekunne. «Hanerikkevennmedhamlenger.Handrarikketildenlekeplassen.Aldrimer.»
Degikkutientreen.Leilastakkføttenenedistøvlene. Hunforsøkteåsmileberoligendetilbarna.DeneldstedatterenAishaholdtdenyngresøsterenRawdahihånden.Tusane klemtekoseteppetsittmotkinnet.Elleveårvarhanblitt,men koseteppethaddehanfortsatt.Destirretpåmorenmedstore øyne.Rawdahvartolvår,hunhaddeikkevilletholdesøsteren sinihåndenpåflereår.Dapolitibetjentenåpnetytterdøren, stonaboender.AntagelighaddehanvåknetdaLeilaroptepå Billy.Hanvarbarekleddislåbrokogtøflerognikketalvorlig menspolitibetjentensnakket.
«Altiorden,jegerherhvisAishatrengerhjelpellerhvis… altiorden.»
Detvarubegripelig.Leilavarvanttilatfolkstirretpåhenne somomhunikkeskjøntenoe,endadetgjordehunjo.Mennå vardetsomomordenehelthaddemistettaketpåvirkeligheten.
«Dethaster.Vimådra.Viharikkefåtttakitolk.»Betjenten kikketspørrendepåLeilaseldstedatter.
«Nei,»saLeila.«Jegtrengerikketolk.Aishablirher.»
Politikvinnennikket.Naboennikket,barnaogså;trefugleungerpåradogrekke.Leilakastetetsisteblikkinnistua,men Billyvarikkedernåheller.
Deretterskjøvbetjentenhenneutavdøren.
Guttene
DetvaraldristøvetehjemmehosLeilaogbarna,derimotvar detalltidrotete.
«Velkommen,»sahuntilsønnensnyelekekameratden førstegangenhanvarmeddemhjem.
«Oi,»svarteguttendahunåpnetytterdørenoghankunnese innidentrangeentreen.FørLeilarakkåsinoemer,droBilly hammedmotkottet,derdehaddeklartåpresseinnensengfor åkunnekalledetrommethans.LilleTusanesprelletiarmene hennesogvilleløpeetterstorebrorensin.Detvartreårmellom dem,ogBillyvarTusanesstorehelt.
Leilakunneogsåtenkesegågåetterdem.Hunvisstegodt hvadenguttentenkte. Jegharingentingåskammemegover , villehunsitilham. Hvemtrorduegentligatduer? Menhun lothamvære. Oi.Detenestehansa,varoi.
«Selvsagt,»haddeguttensfarTeosvart,dahuntekstetham foråhøreomsønnenkunneværemeddemhjemogleke.Ett ord,ikkenoemer.Ikke«såhyggelig»eller«veldiggjerne»eller «nestegangfårdekommehjemtiloss».Leilahaddegrublet overhvordanhunskulleskrivemeldingenisikkertenhalvtime. Tastet,slettet,begyntpånytt.Sjekketstavemåter,vistmeldingentilAishaforåfådenrettet.Aishavaråtte,toåreldre ennBilly,ogklassensflinkeste.Dethaddetattguttensfarett sekundåsvare.Ubekymret.Menhanhaddeikkeskrevetnoe omnårDoggemåtteværehjemme,ellernårhanhaddetenktå kommeoghentesønnensin.
HuntokoppensmokkavlommaoggadentilTusane.
«Dufårlekemedmamma,»forsøktehunogsattehamfra seg.Deretterryddethuniskoene,desomguttenehaddespar-
27
ketavseg.Hunhengteoppjakkenedehaddeslengtpågulvet ogtokoppeldstedatterensskolesekk,somkjentesnestentom ut.Hunladenpåhattehylla.Jegharingentingåskammemeg over,tenktehunigjen.Absoluttingenting.Tusanekunnefåse påenfilm.Kanskjehunskullegihametparsjokoladekjeksså hanlotguttenefålekeifred.
Dekunnehøresgjennomveggen.Lattermildeogoppslukt avhverandre.AishaogRawdahsattvedkjøkkenbordet.Aisha haddeenstabelmedskolebøkerforanseg.Rawdahhaddeen reklamefoldersomhuntegnetimedenfargestift.
«Vilekerskole,mamma,»sahun.«Aishaerfrøken.Nåkan jegleseogskrive.»
«Nei,detkanduikke,»sasøsteren.
«Kanjegdet,så,»saRawdahogfortsatteåtegne.
Tusanehaddesovnetisofaenmedbakentilværsogtommelenimunnen.Leilavissteathunburdevekkeham.Ellersville detbliumuligåfåhamtilåsovnepåkvelden.
Jegskalbarebegynnepåmaten,tenktehun.Hanhadde feberigår,ogdaerdetbraathansover.
Hunslopåradioenogskruddenedlydenforikkeåforstyrre Aisha.Radiostemmenevarikkestortmerennetbrus,bølger fralandethunfortsattkaltehjemme.Barnavilleikkesnakke språkethennes,mendeforstoalt.Leilasdialektblemindre uttaltforhvertårsomgikk.Hunsangsinegenmorssanger fordemnårdeikkefikksove,oghvisketkjælenavnenesom farenhenneshaddelærthenne.Nårdekranglet,tokhunibruk ordenesomikkesattesegfasthalvveis,ogetterpåsahununnskyldutenaksent.Desvartepåsvensk.
Tokyllingerhaddehunkjøpt,påtilbud.Hunløftetlokket avkjelensomalltidstopåkomfyren,fordidenvarforstortil åfåplassinoenavskapene.Grønnsakenetokhunutavlangskapet,knustefirehvitløksbåtermedhåndrotenogbladetpå enkniv,fjernetskalletogslappkløfteneikjelen.Ikveldkunne huntaseggodtid,detvarbarehenneogbarna,hunhaddeskiftetlåspådøren,detvaringentingåengstesegfor.
Billysnyevennspistetreporsjoner,Billybareto.Tusaneville ikkevåkne,såhamhaddehunløftetoverisprinkelsengen
28
medenflaskevarmmelk.Hanvåknetikkeengangdahuntok påhamnattbleie.Jentenesnakketimunnenpåhverandreog kranglethøylyttomnoedenenehaddesagt,menikkegjort, ellergjortendahunikkefikklov.Billysvennsaingenting,han barespiste.Tyggetmedmunnenigjenogkniveniethardtgrep ihøyrehånd.
«KandusettehamienUber?»svarteTeodahuntekstetham foråsiatdetnokvarpåtideforsønnenhansådrahjem.En langmeldingdennegangen.«VieruteogspiseroghardrukketformyetilåkjøretilVåringe.Politietvillehastoppetbilen minmedengang.»Hanavsluttetmedenemojisomsmiltemed blingsendeøyneogtungenstukketut.
Erdetmeningenatjegskalsynesdetermorsomt?tenkte Leila.Atdenfinebilendinvilleseutsomdenvarstjålethvis denblekjørtinniVåringe?Haha,veldiggøyalt,måjegsi.
SettehamienUber? Leilaforestiltesegatdetvarsånn degjordedetiRönnviken.Debetaltehverandrestaxier. Null problem,nestegangerdetmintur. Leilahaddeikketenktå betale.Menselvhaddehunikkebil,ikkesertifikatengang. Dessutenskullehuntidligoppogjobbe.Barnaskullepåskolen.ÅfølgehamtilRönnvikenvillehunikke.Hunvilleikke labarnaværealene.Såhunringtepådørentilnaboenogga hamdetsomvarigjenavkyllinggryta.Hunhaddelagtmaten ienplastboksmedlokk,ogdenvarfortsattvarm.Hunspurte hamomhankunnekjøresønnenslekekamerathjem.
«Isakerjo…ja,duvethvordanIsaker.Hanerikkeher.Og guttensforeldrekanikkehente.JegvilikkegåfraTusane,jeg trorhanersyk.»
Naboensmilte.Hanstraktesegetterytterjakken. «Selvsagt.»
«Hadet,da,»saLeiladaguttenhaddelettframskoenesine. Hanbøydehodetogmumletetellerannet.«Dueralltidvelkommentilbake,»lahunnølendetil.«Hososskanduføledeg hjemme.»
«Takk,»hvisketgutten.
Dahanhaddeforsvunnetnedtrappen,vredhunomlåsene, bådedenoppeogdennede.Ikveldburdedetværenok.
5.
Såforthanhaddegittenavkollegaenesinebeskjedomådra hjemtilofferetsmor,ringteFaridtilbaketilinnsatslederGunnarLöfberg.Gunnarsvartemedengang.
«Nå?Erdetenavdine?»
«HanheterBillyAli.Jegharkjenthamsidenhanvarseksår. Hanogbestekameratenharløptærendforenlokalstørrelse, MehdiAhmad.Heltframtilforseksukersiden,damorenhans fikknokogklarteåovertalehamtilåblimedpåetavhopperprogramforgjengkriminelle.Alttydetpåatdetfungertesom detskulle,mennåvetjegfaenikkehvajegskaltro.Viburde sendenoenhjemtilMehdiAhmad.Hanerboligregistrerthos morensin,menviharetparadresseriVåringedervivetathan ogsåpleieråoppholdeseg.»
«Selvsagt.»Gunnarhørtesdempetut.«MehdiAhmad?Er detenjegburdekjennetil?»
«Nja,»svarteFarid.«Mehdieringenstorkanon,menhan harjobbetmedryktetsittiVåringeisnarttiår.Handealeren del,mendeteruklarthvorhanfårvarenefra.Hanharsittet inneforbesittelseogvold,menpåkorteredommer.Hanhar ambisjoner,ogblantkidsaiVåringeerhanveldigpopulær.De serpåhamsomenblandingav Snabbacash ogYasin.Detjeg kunnetenkemeg,eråtaenturtilofferetsbestekamerat,DouglasArnfeldt.HanogBillyAliharhengtpåRönnvikenslekeplasssidendevarsmå,ogDouglasborrettinærheten.Sist gangjegkjørtedemhjemherfra,varformindreennethalvt årsiden,firemånederkanskje.»Hankastetetblikkmotsandkassene.«Dahaddedesloknamedhversinvarmrøyktejoint. ImotsetningtilBillyharikkeDouglasgittuttrykkfornoe
Fredag7.desember
30
ønskeomåbrytemedMehdi.Ihvertfallikkesomjegvet.» Hankremtet.«JegskullegjernehatttillatelsetilåforetahusransakelsehjemmehosArnfeldt,kanduordnedet?»
«EnungguttfraRönnvikensomharbegyntålekegangster? Hvordanihelveteskjeddedet?»
«Sidet,du,»saFarid.
«Jegprøveråskaffeenransakelsesordre,mendra,du.Kryss fingreneforatdetikkeerenellerannenkranglevorenstatsadvokatsomskalsikresegpåallebaugerogkanterbarefordidet ersnakkomRönnviken.Harduadressen?»
«Jepp.»Hankunnedenutenat.«Menholdlinjenetøyeblikk.Determuligjegkanleggeforholdenelittbedretilrette forpåtalemyndighetene.»
Faridgikkborttildetobetjentenesomhaddeværtdeførste pååstedet.Desattpåhversinbenkinneidenandreambulansen.Beggebakdørenevaråpne.Enungmann,antagelig haddehanikkeværtitjenestemerenninoenmåneder,stirret tomtfremforsegmensenambulansearbeiderførteenDNApinnerundtimunnenpåham.Hanvarblodigopptilskuldrene.Faridhaddeikketruffethamfør.Deneldrepolitimannenkjentehanderimotgodt.HanblekaltDojjanetterathan haddegåtthjemmedfeilskofraenpersonalfestforsnartfemtenårsiden.Dojjanvarikkeliketilgriset.Detvartydeligat hanhaddelattdenyngrekollegaentaansvaretforhjerte-og lungeredningen.
FaridnikkettilDojjan,somnikkettilbake.Medmobilen motbrystetløftethanhåndenmotdenungebetjenten.
«Heisann.Faridheterjeg.»
«Gustav.»
Faridviftetmedtelefonen.
«JegsnakkermedGunnarioperativavdeling.Hanskal hjelpeossmedåfåenransakelsestillatelsehosofferetsbestekamerat,somborrettinærheten.Nålurerjegpåomderekanskje…»Hannølte.
Dojjanreisteseg.
«Dennekameratenborlikeved?»spurtehan.
Faridkastetetblikkmotdenandreendenavlekeplassen. Dojjannikketivrig.
31
«Fordavikom,sådetutsomomnoenhaddegåttrettopp der.»Hanpektespørrendemotbakkenbakåstedet.«Detvar stummendemørkt,»fortsattehan.«Detsnøddedavikom, mendethaddeakkuratbegynt.»HannølteogkikketpåFarid. «Menaltså…hvisdulurerpåomdetsåutsomnoenhadde gåttfraåstedetinettoppdenretningen,harjegikkenoe problemmedåsiat,ja,jegkanihvertfallikkeutelukkedet.»
OgsåGustavbegynteånikke.Hanfulgteopp:
«Detvarmørkt,vihaddeandretingåtenkepå,menvisst faen,visyntesnokdetsåutsomnoenhaddeløptdenveien. Heltklart.»
Faridløftettelefonenigjen.
«Hørtedudet,Gunnar?Offeretsbestevennboretsteinkast fraåstedet,ogdeterpååstedetdepleideåmøtes.Deførstebetjentenepåstedetsieratdetsåutsomnoenkanhatattsegfra lekeplasseniretningavkameratensbolig.Kameratenerriktignoklikeungsomofferet,menharrukketoverengoddel.Du vethvorfølsommedisseungeneer,enbrukketneglkanføretil skuddløsning.»
Gunnarmumletistemmende.
«Hvordanserdetutpåadressen?Etbolighus,erdetalt?»
«Deteretuthusderogså,innbillerjegmeg.Påtomta.Ikkeet redskapsskur,menengammeldokkestue,storsomfaen,med utskjæringerogveranda.Såjegvilgjerneattillatelsendekker heleeiendommen.Denmistenktebordersammenmedmoren sin.»Faridgahamadressen.
«EtbarnfraRönnvikenharskuttetbarnfraVåringe?»Nå hørtesGunnarslitenut.«Detkommertilåbliethelvetesspetakkel.»
«Detvetviikke,»saFarid.«Vivetingenting.»
«Nei,greit.Mentameddegnoenogdraditmedengang. Jegteksterdegnårjegharfåtttillatelsen,mendutrengerikke åvente.Ogimorgen,nårvisettersammenetterforskningsgruppa,berjegomåfådegpåutlån,ok?Jegvilatduskalblien avetterforskerne.Dublirikkeetterforskningsleder,avårsaker dubarekanskyldedegselvfor,menjegvilhadegmed.Kan duhjelpetil?»
«Selvsagt.»Faridbrummet.«Ogerdetnoensomproteste-
32
rer,kanduhilseogsiatingenkjennerdissebarnalikegodtsom meg,antageligikkeengangderesegneforeldre.Derevillevært idioterhvisderelotnoenandreennmegtadette.»
«Nettopp.»Gunnarsukketigjen.Hanvilleavslutte.«Men du?»
«Ja?»
«Passdegforkrystallkronene.»