Hva er et menneske? by Cappelen Damm AS

2 MILL. ÅR NOEN FLYTTER INN I WONDERWERK

2,6 MILL. ÅR FØRSTE REDSKAP

1,7 MILL. ÅR FØRSTE HÅNDØKS

2007 FØRSTE IPHONE

1982 FØRSTE EMOTICON

1,5 MILL. ÅR MULIG KONTROLLERT BRUK AV ILD

ÅR 300 KJORTELEN FRA LENDEBREEN

1805 FØRSTE MODRENE FYRSTIKK

ÅR 200 ELDSTE RUNER

68 E 18 ST LYS R K FØ FIK A R T

1876 ELDSTE TELEFON

1885 FØRSTE SKYSKRAPER

1957 FØRSTE SATELITT

2019 FØRSTE UNDERVANNSRESTAURANT

400 000 ÅR FØRST SPYD & SKRAPERE FOR SKINN

300 000 ÅR BRUK AV FARGE

130 000 ÅR VARMEBEH. AV STEIN FOR BEDRE REDSKAP

120 000 ÅR ELDSTE PERLER OG BEGRAVELSE

78 000 ÅR FØRSTE ABSTRAKTE MØNSTER

60 000 ÅR FØRSTE PIL OG BUE

45 000 ÅR FØRSTE BEINNÅL

40 000 ÅR BERGKUNST

III

30 000 ÅR SUNGHIRGRAVEN

500 000 ÅR FØRSTE GRESS- OG PINNEHYTTE

9000 ÅR FØRSTE BY

800 000 ÅR KONTROLLERT BRUK AV ILD & FØRSTE SENG

6000 ÅR FØRSTE BONDE I NORGE

5500 ÅR FØRSTE HJUL

5000 ÅR ELDSTE SKRIFTSPRÅK

Vibeke Maria Viestad

Den utrolige historien om hvordan vi ble oss og hvorfor de andre menneskeartene forsvant

illustrert av Helena

Lindholm

Innholdsfortegnelse

forord :

Vi – moderne mennesker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

kapittel 1: De første menneskene i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan jobber arkeologer for å avsløre fortiden? Tidslinje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arkeologisk funnsted: Pauler i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktaboks: Stratigrafi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktaboks: Radiokarbondatering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 18 19 20 21

2: Fra ape til menneske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Menneskekroppens utvikling Arkeologisk funn: Turkana-gutten fra Kenya. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktaboks: Hominine superstjerner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidslinje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktaboks: Spor etter mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3: Mennesker bruker redskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor bruker vi redskaper? Når begynte vi med det? Hva finner vi i det arkeologiske materialet? Og hvordan gikk vi lenger, som moderne menneske? Tidslinje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arkeologisk funnsted: Olduvai Gorge i Tanzania. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktaboks: Hvordan lager man redskap av stein?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4: Mennesker bruker ild . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor bruker vi ild? Når begynte vi med det? Hva finner vi i det arkeologiske materialet? Og hvordan gikk vi lenger, som moderne menneske? Arkeologisk funnsted: Gesher Benot Ya’Aqov i Israel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktaboks: Hvordan lage ild uten fyrstikker?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidslinje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

kapittel

26 27 34 35

42 43 44

53 54 55

5: Mennesker lager seg steder å bo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor lager vi steder å bo? Når begynte vi med det? Hva finner vi i det arkeologiske materialet? Og hvordan gikk vi lenger, som moderne menneske? Arkeologisk funnsted: Çatalhöyük i Tyrkia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktaboks: Vi kan bygge hus av alle slags materialer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidslinje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6: Mennesker bruker klær og smykker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor kler vi oss? Når begynte vi med det? Hva finner vi i det arkeologiske materialet? Og hvordan gikk vi lenger, som moderne menneske? Arkeologisk funnsted: Sunghir i Russland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidslinje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktaboks: Hva kan lus fortelle oss om utvikling av klær? . . . . . . . . . . . . . . .

7: Mennesker snakker sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor bruker vi språk og snakker sammen? Når begynte vi med det? Hva finner vi i det arkeologiske materialet? Og hvordan gikk vi lenger, som moderne menneske? Tidslinje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arkeologisk funnsted: Quiriguá i Guatemala. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktaboks: Mange former for skriftspråk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

kapittel

8: Mennesker kan tenke på ting som aldri har skjedd og steder som ikke finnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva betyr det at mennesker har symbolsk adferd? Når fikk vi det, og hva finner vi i det arkeologiske materialet? Arkeologisk funnsted: Nawarla Gabarnmang i Australia. . . . . . . . . . . . . . . . . Tidslinje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktaboks: Verdens første trafikklys. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kapittel

61 62 63

70 72 73

78 82 83 84 92 94 95

9: Mennesker er oppfinnsomme! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Moderne mennesker og innovasjon Anthropocene – Menneskenes tidsalder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

kapittel

F O RO RD

Vi - Moderne mennesker

I dag lever det flere mennesker i verden enn det har gjort noen gang før. Vi er over 7 milliarder mennesker til sammen. Selv om vi er veldig mange, finnes det flere dyr som er enda mer tallrike enn oss. Maur, for eksempel, og flaggermus. Men vi, menneskene, er det eneste dyret som finnes av vår art. Vi er altså de eneste menneskene på jorda. Og vi bor over alt. Vi bor i byer, på landet, i skogen, på fjellet, i ørkenen, på stillehavsøyer, på Grønland og i Sibir. Mennesker kan bo nesten hvor de vil, og der det bor mennesker bor det som regel maur, flaggermus og andre dyr også. Men det er ikke alltid den samme typen maur som bor på alle de ulike stedene. Maur er forskjellige, avhengig av hvor de bor. Det er flaggermus og hunder og hester og haier også. Bare i Norge finnes det 66 ulike arter maur. Du og jeg, derimot, vi deler ikke jorda med noen andre menneskearter enn oss selv. Selv om vi ser forskjellige ut, er nemlig alle de menneskene som lever i dag egentlig helt like. Vi er det vi kaller moderne mennesker, eller Homo sapiens, og vi har akkurat de samme forutsetningene for å leve og lære. Vi har samme type kropp og samme type hjerne. 7

Slik har det ikke alltid vært. Da Homo sapiens vandret ut fra Afrika for omtrent 70 000 år siden, delte vi verden med minst fire andre menneskearter. De andre var etterkommere etter tidligere mennesker som også hadde gått ut av Afrika. Noen av dem for nesten 2 millioner år siden. De var ganske like oss, men ikke helt. Én av de andre menneskeartene var neandertalerne. Dem har du kanskje hørt om? Neandertalerne levde i Europa lenge før vi utviklet oss i Afrika, men bare noen få tusen år etter at vi slo oss ned og begynte å bo i de samme

områdene som dem, forsvant de for alltid. Nå kjenner vi dem bare fra fossiler, forsteinede rester etter skjelettene deres, og gjennom redskapene som de etterlot seg. Hvorfor overlevde vi? Og hvorfor forsvant de andre? Hva er det egentlig som skiller oss fra andre dyr og de andre menneskeartene som har levd før oss? Hva er det som gjør at vi kan bo nesten hvor som helst, og så mange sammen på samme sted? Hvordan ble vi sånn? Når skjedde det? Og hvordan kan vi vite det? Dette var ting jeg lurte på da jeg vokste opp. Derfor bestemte jeg meg for å bli arkeolog. Arkeologer jobber nemlig med å finne ut av hvordan vi mennesker har utviklet oss, og hvordan vi levde i forhistorien. Vi prøver å finne ut av når mennesker begynte å bruke redskaper og ild, hvordan vi har

bygget husene våre til forskjellige tider, hva slags klær vi har brukt og hvordan vi har forstått hverandre ved å bruke språk og å utvikle idéer sammen. Denne boka handler om noe av det vi har funnet ut, og noe av det vi fortsatt lurer på. Over hele verden finner vi rester under bakken, etter 9

menneskene som har levd her før oss. Det er disse restene, ofte bare søppel og bein, som arkeologer kan undersøke, for å forstå mer om hvordan vi har levd, og hvordan vi har tilpasset oss den verden vi lever i. Vi mennesker har nemlig noen helt spesielle egenskaper som gjør oss til det vi er i dag. Men når utviklet vi egentlig disse egenskapene? Og hva er de tidligste sporene vi finner, på at vi var i ferd med å bli til oss – moderne mennesker?

K APITTEL 1

De første menneskene i Norge

Homo sapiens var ikke de første menneskene som vandret ut av Afrika, men vi var de første til å befolke hele verden. Vi prøvde oss i flere omganger, men det var utvandringen for omtrent 70 000 år siden som førte til at vi spredte oss over hele kloden. Det har aldri bodd neandertalere, eller andre tidligere menneskearter, i Norge. De første menneskene som kom hit til lands var allerede fullt utviklet, moderne Homo sapiens. Noen av dem slo seg ned på Pauler utenfor Larvik. Vi vet at det bodde folk der nesten med en gang etter at isen trakk seg tilbake og åpnet nytt land ved slutten av siste istid. Selv om de levde veldig annerledes enn det vi gjør i dag, var de egentlig helt like deg og meg. Hvis du hadde blitt født inn i familien deres, ville du ha vokst opp som steinalderbarn og levd livet ditt akkurat som de andre menneskene i gruppa. Kanskje du hadde blitt skikkelig god til å skyte med pil og bue? Du hadde lært deg å tenne bål uten fyrstikker og å lage alt du trengte av ting du fant i naturen rundt deg. Hvis et av steinaldermenneskene hadde forvillet seg inn i en tidsmaskin og blitt med til vår tid, hadde han, eller hun, ganske raskt også kunnet lære seg å leve slik vi gjør – sykle til skolen på morgenen, og spille fotball på kvelden. 11

Rett etter istiden levde menneskene i Norge av jakt og fangst fra havet, og selv om de likte seg på Pauler, ble de aldri værende lenge på samme sted. Det kunne være mange grunner til å flytte på seg. Noen ganger fulgte de etter dyra, eller de lette etter nye områder med spiselige bær, planter og røtter. Andre ganger reiste de videre for å besøke venner og kjente, eller fordi de var gått lei av de andre i leieren. De bodde i telt sydd av dyreskinn som de tok med seg da de reiste videre.

Arkeologene som gravde ut boplassene på Pauler fant ikke teltene, men de fant ildstedene til menneskene som bodde der, og plassen der vi kan tenke oss at teltene sto. De fant også masse redskaper av stein, og avslag, som er søppelet, eller det som blir igjen av steinen når noen har laget seg en fin pil, øks eller kniv. Disse redskapene vet vi at Pauler-folket brukte, blant annet som effektive våpen.