Hekta på hullstrikk av Denise Samson by Cappelen Damm AS

Hekta på hullstrikk materie.indd 202

12.02.2018 14:10

Hekta på hullstrikk materie.indd 203

12.02.2018 14:10

Hekta på hullstrikk materie.indd 204

12.02.2018 14:10

DENISE SAMSON

HEKTA PÅ

HULLSTRIKK 40 TEKNIKKER OG 30 DESIGN

Hekta på hullstrikk materie.indd 1

12.02.2018 14:10

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN 978-82-02-54770-7 1. utgave, 1. opplag, 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Omslag og bokdesign: Laila S. Gundersen Foto: Sezer Subasi Diagrammer: Denise Samson Repro: Narayana Press Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2018

Hekta på hullstrikk materie.indd 2

13.02.2018 13:32

INNHOLD

Hekta på hullstrikk materie.indd 3

Forord Litt historikk Før du begynner Strikkefasthet Forskjellige uttrykk Hvordan lese diagrammer Utstyr Blokking av arbeidet Hvordan rette opp feil

4 5 6 6 8 12 14 15 16

DEL 1 – HULLMØNSTRENE Kanter og border NR. 1 BLOMSTERAKS NR. 2 BLONDERIBB NR. 3 BLONDESTRIPER NR. 4 FOSSEFALL NR. 5 KLATREROSER NR. 6 LUPIN NR. 7 VIKINGSKIP NR. 8 REP MED HULLKANT NR. 9 SIKKSAKK-KANT NR. 10 BØLGER MOT STRAND NR. 11 KANT MED OPTISK FLETTE NR. 12 BLONDEKANT

18 20 21 23 24 25 27 29 30 31 32 33 34 35

Bladmønster NR. 13 LØVFALL NR. 14 BLADRANKE NR. 15 BJØRKELØV NR. 16 TUNTREET

36 37 39 41 43

Hull på kryss og tvers NR. 17 SIKKSAKK NR. 18 HØNSESPOR NR. 19 HARLEKIN MED HULL NR. 20 GRAN NR. 21 BLOMSTER NR. 22 HJERTE NR. 23 HJERTE PÅ HJERTE

46 47 49 51 53 55 57 59

Flatemønstre NR. 24 BISVERM NR. 25 SIRUPSSNIPPER NR. 26 PRISMEKRONER NR. 27 BLADLILJE NR. 28 LILJEKONVALL NR. 29 GATSBYBØLGER NR. 30 KORNAKS NR. 31 MEDALJONG

60 61 63 65 67 69 71 73 75

NR. 32 BUKTENDE BÅND NR. 33 HAVSKUM NR. 34 KAMSKJELL

77 79 81

Hull på retten og vrangen NR. 35 FLAMME NR. 36 SJØMANNSTRØST NR. 37 BLONDEFLETTER

82 83 85 87

Mønster med vridde masker NR. 38 ENGLEVINGER NR. 39 SKJELLMØNSTER NR. 40 PARISIENNER

88 89 91 93

DEL 2 – PLAGG, TILBEHØR OG INTERIØRSTRIKK 95 Klut og håndkle 97 Blåklokkelue 99 Kjole med blondefletter 101 Genser med bladranker 103 Kjole med bærestykke 107 Jentegenser med lupinmønster 111 Sjal med sikksakkmønster 115 Barnejakke med hjerter 117 Kjole til småjenter 121 Sokker med harlekinmønster 123 Rosa babyteppe med englevinger 125 Grønt babyteppe med bladliljemønster 127 Skjørt med blondekant 129 Pute med sirupssnippmønster 131 Bokmerke 133 Blondetopp med kamskjell 135 Tuntreet – dobbelt sengeteppe 137 Sokker med skjellmønster 141 Tunika med hullmønsterbonanza 145 Bolero med gatsbybølger 149 Dåpskjole og lue 153 Tøff genser med medaljong 157 Langt blondeskjerf 161 Poncho med optisk flettekant 163 Vanter med parisienner 165 Babydress 169 Lue, skjerf og votter 173 Takk Kilder Garnoversikt

176 176 177

12.02.2018 14:10

FORORD Hullstrikk, eller blondestrikk, har alltid fascinert meg. Da jeg var liten, strikket moren min det ene sjalet etter det andre, dog i svært enkel hullstrikk. Hun lærte meg teknikken da jeg så vidt var i skolepliktig alder, og jeg husker vi avanserte fra sjal til sengejakke, en slags bolero eller sjelevarmer. Den ble strikket i ett stykke fra erme til erme. Mønsteret besto av fire pinner rillestrikk og en hullrad med hvitt garn, og så byttet vi til nytt garn, helst i pastellfarger. Mønsteret kunne minne litt om hullradene på sengeteppet Tuntreet, som du finner på side 137. Moren min inntok frokosten på sengen med Aftenposten hver eneste morgen, og hun hadde alltid sengejakken på. Hun ble aldri noen avansert strikker, men hun gledet mange venninner med sjalene og sjelevarmerne sine. Å skrive bok er en tidkrevende prosess, og det kan hende at enkelte av garnkvalitetene eller fargenumrene på garnet har gått ut av produksjon i perioden som har gått fra jeg laget designet, til boken gikk i trykken. Med alt det flotte garnet som er tilgjengelig, både i garnforretninger og på internett, skulle det ikke være noe problem å få tak i et annet garn som erstatning. Sjekk banderolen på garnet du vil erstatte og sørg

for at du får riktig strikkefasthet. Det kan du lese mer om på side 6. I den første delen av boken finner du 40 forskjellige hullmønstre, som kanter, border, motiv og flatemønstere. Alle mønstrene har navn. Noen er kjente og godt innarbeidet gjennom mange år, slik som Havskum og Løvfall, mens andre er helt nye. Jeg har gitt hvert mønster navn etter hva jeg synes det ligner. I del 2 viser jeg hvordan du kan bruke de forskjellige mønstrene – enten alene eller i kombinasjon – slik jeg har gjort med Kjole med bærestykke på side 107 og Tunika med hullmønsterbonanza på side 145. Hvis du aldri har strikket hullmønster tidligere, kan det være lurt å begynne med å strikke noen av de enkleste arbeidene i boken før du gir deg i kast med de større plaggene eller sengeteppet. Men aller først bør du lære deg hva de forskjellige symbolene betyr. Det kommer jeg tilbake til på side 13. Jeg håper du finner like mye glede i å strikke hullmønster som det jeg gjør. Og én ting er helt sikkert – du vil høste anerkjennelse og ros når du har strikket noe i hullstrikk.

HEKTA PÅ HULLSTRIKK

Hekta på hullstrikk materie.indd 4

12.02.2018 14:10

LITT HISTORIKK Hullstrikk eller blondestrikk finner vi mye av, både i de baltiske landene og på Shetland, men også i SydEuropa. Våren 2017 var jeg en hel uke på Shetland i regi av Sommerakademiet (sommerakademiet.com), derfor er det naturlig for meg å skrive litt historikk derfra. Jeg fikk se de mest fantastiske arbeider, i garn som var spunnet tynt og florlett, og strikket på syltynne pinner. Man vet ikke sikkert når hullstrikking oppsto på Shetland, men det eldste arbeidet med «spindelvevmønster» man kjenner til, ble strikket der i 1830-årene og var en dåpslue. Kvinnene på Shetland på den tiden hadde lite eller ingen penger til mat, klær og ting til hus og hjem, men de kunne strikke! Og med de vakreste mønstre på tynne pinner med florlett garn, tryllet de fram det ene plagget flottere enn det andre. Jo finere og tynnere man strikket, desto høyere pris kunne kvinnene selge arbeidene sine for. Så kan man jo merke seg de kulturelle forskjellene, som i Italia og Spania, der hullstrikk (eller blondestrikk) opprinnelig var beregnet for kirken, og ble strikket av nonner og kvinner fra aristokratiet som hadde svært god tid. Mønstrene hadde ofte lange repetisjoner, som gikk over 50 masker og 100 rader eller mer. Disse kvinnene var velutdannede og kunne både lese og skrive egne mønstre. De fattige kvinnene på Shetland derimot, var gjerne analfabeter og brukte sin oppfinnsomhet til å lage enkle mønstre som kunne settes sammen til forseggjorte arbeider. Mønstrene hadde sjelden mer enn 10–12 forskjellige masker eller mønsterrader, men plasseringen av de forskjellige rapportene gjorde at arbeidet fremsto som svært avansert. Ofte strikket man hullmønsteret både på retten og vrangen av arbeidet, og hvis et arbeid ble strikket med

kun hullmønster på retten av arbeidet, ble det betegnet som «lazy lace» (lat hullstrikk!) Det mest imponerende arbeidet jeg så på et av museene jeg var innom, var det tradisjonelle bryllupssjalet, som er strikket i garn så fint som sytråd på tynne pinner. Sjalet måler 2 x 2 m og er så tynt at du kan trekke det gjennom en giftering! Det var kun noen få mennesker som kunne spinne garn som var tynt nok til dette formålet, og kun noen få strikkersker som var kapable til å strikke et slikt mesterstykke. Garnet ble spunnet av de fineste fibrene på sauen, nemlig av nakkehårene. Det tok lang tid å få ferdig et slikt sjal. Garnet ble som regel spunnet om vinteren, og sjalet ble strikket om sommeren når det er dagslys ca. 20 timer i døgnet. Ferdigstillelsen av et sjal tok gjerne ett år, fra ulla ble sanket og spunnet til det var ferdig strikket. Du kan fremdeles få kjøpt lekre sjal og andre arbeider i hullstrikk på Shetland, og med dagens teknologi kan sjalene strikkes på moderne og avanserte strikkemaskiner, som reproduserer eksakt det samme mønsteret som de håndstrikkede. Jeg møtte mange flotte kvinner under mitt opphold på Shetland, noen strikker nå på maskin, men de eldste kvinnene strikker fremdeles nydelige mønstre for hånd. Og nå er det din tur til å strikke deg noe lekkert av mønstrene jeg har samlet i denne boken. Lykke til!

Denise Samson på internett: www.andreboller.no Facebook: Denise Samson Design Instagram: @denisesamson56

HEKTA PÅ HULLSTRIKK

Hekta på hullstrikk materie.indd 5

13.02.2018 10:49

Før du begynner

STRIKKEFASTHET Husk at du må overholde strikkefastheten for å få et vellykket resultat. Strikk gjerne en prøvelapp før du begynner på et nytt arbeid. En god regel er å lese gjennom hele oppskriften før du begynner å strikke. Ofte er det flere ting som skal gjøres samtidig, og det er ergerlig å oppdage at du har hoppet over noe eller strikket en feil slik at du må rekke opp. På banderolen rundt garnet står det alltid oppgitt anbefalt pinnestørrelse og antall masker på 10 cm. I alle oppskrifter får du også oppgitt en strikkefasthet av designeren, f.eks. 22 m på p nr. 3,5 = 10 cm. Noen ganger får du oppgitt hvor mange pinner/ omganger som skal til for å få 10 cm i høyden, men dette er mindre relevant siden det i de fleste oppskrifter angis centimeter i høyden og ikke antall pinner/omganger. Men er dette referert til i den aktuelle oppskriften, er det selvsagt viktig å sjekke. Legg opp noen flere masker enn det som er oppgitt på 10 cm og strikk til lappen er kvadratisk. Er det angitt antall pinner eller omganger i tillegg, strikker du 5 cm mer enn det som står angitt på 10 cm. Bruk et målebånd

eller en linjal og mål ut 10 cm i bredden. Sett en knappenål i hver ende. Nå er det enkelt å telle hvor mange masker du har på 10 cm. Får du for mange masker på 10 cm betyr det at du strikker for stramt, og du bør gå opp til neste pinnestørrelse. Får du for få masker på 10 cm betyr det at du strikker for løst, og du bør bytte til tynnere pinner. Det er spesielt viktig å overholde strikkefastheten hvis du strikker noe i én bestemt størrelse. Det er ikke like viktig hvis du strikker et pledd eller et skjerf, et håndkle eller en klut. «Men det er så kjedelig å strikke prøvelapp», tenker du kanskje. OK, men det er kjedeligere å strikke et stort plagg som ikke passer. Hvis du skal lage et helt nytt design, kan det være morsomt å eksperimentere med andre pinnestørrelser enn det som står anbefalt på garnet. Her ser du en prøve på hvordan et mønster kan forandre seg når du strikker med forskjellig størrelse på pinnene. Jeg har brukt Lille Lerke fra Dale garn, der anbefalt pinnestørrelse er nr. 2,5 til 3.

HEKTA PÅ HULLSTRIKK

Hekta på hullstrikk materie.indd 6

12.02.2018 14:10

Pinne nr. 2,5

Pinne nr. 3

Pinne nr. 3,5

Pinne nr. 4

Pinne nr. 4,5

Pinne nr. 5

HEKTA PÅ HULLSTRIKK

Hekta på hullstrikk materie.indd 7

12.02.2018 14:10

FORSKJELLIGE UTTRYKK

Prøven er strikket i Gamma fra Lang Yarns på p nr. 5

Enkelte ganger kan det være morsomt å eksperimentere med ett mønster i forskjellige garntykkelser og kvaliteter. Her har jeg strikket det samme mønsteret i fire forskjellige garntyper og pinnestørrelser. Se også Tøff genser med medaljongmønster på side 157 og Kjole med bærestykke på side 107, som begge er strikket i mønster nr. 31 Medaljong. De har ganske ulikt uttrykk, for kjolen er strikket på pinne nr. 3, mens genseren er i tykt garn på tykke pinner (Anouk på p nr. 10).

Prøven er strikket i Kid Seta fra Mondial på p nr. 4

Prøven er strikket i Lille Lerke fra Dale Garn på p nr. 3

HEKTA PÅ HULLSTRIKK

Hekta på hullstrikk materie.indd 8

13.02.2018 10:49

Prøven er strikket i Anouk fra Lang Yarns på p nr. 9

HEKTA PÅ HULLSTRIKK

Hekta på hullstrikk materie.indd 9

12.02.2018 14:11

Hekta på hullstrikk materie.indd 10

12.02.2018 14:11

Hekta på hullstrikk materie.indd 11

12.02.2018 14:11

HULLMØNSTRENE DEL 1 Hullstrikk handler stort sett om å ta et kast og så strikke to masker sammen for at maskeantallet hele tiden skal være likt. Men noen ganger trenger vi flere kast for å forme arbeidet, som for eksempel kanter med buer eller spisser, og andre ganger strikker vi tre masker sammen med et kast på hver side. I denne oppslagsdelen har jeg samlet 40 forskjellige hullmønstre som vises med symboler, korte forklaringer og diagrammer. Noen av mønstrene egner seg til vrangborder, andre til kanter, og de fleste mønstrene kan brukes til å fylle et helt strikketøy. Du vil finne igjen mønstrene på oppskriftene i del 2, slik at du kan se hvordan de forskjellige hullmønstrene blir når de blir strikket over en større flate eller bare som en detalj på et arbeid. Mitt håp er at du blir inspirert til å lage egne design, og at du kan skape nye, flotte arbeider ved hjelp av de forskjellige mønstrene du finner i denne boken, gjerne mønstre som er satt sammen av flere diagrammer. Lykke til!

Hekta på hullstrikk materie.indd 18

12.02.2018 14:11

Hekta på hullstrikk materie.indd 19

12.02.2018 14:11

Kanter og border På de følgende sidene vil du finne diagrammer du for eksempel kan bruke til vrangborder, og kanter du kan ha på tepper, ponchoer, håndklær osv.

KANTER OG BORDER

Hekta på hullstrikk materie.indd 20

12.02.2018 14:11

NR. 1 BLOMSTERAKS Her har jeg lagt opp 37 m. Diagrammet viser 5 rapporter i bredden og 4 rapporter i høyden. En rapport består av 7 m i bredden og 4 m i høyden. På side 15 ser du hvordan mønsteret ser ut før og etter blokking.

14 16

13 15

12 14

11 13

10 12

9 11

8 10

7 9

2 4

1 3

R på retten, vr på vrangen Vr på retten, r på vrangen Ta 1 m løst av p, strikk 1 r, løft den løse m over 2 r sm Kast

KANTER OG BORDER

Hekta på hullstrikk materie.indd 21

12.02.2018 14:11

KANTER OG BORDER

Hekta på hullstrikk materie.indd 22

12.02.2018 14:11

NR. 2 BLONDERIBB Her har jeg lagt opp 36 m. Diagrammet viser 4 rapporter i bredden med 4 m glattstrikk mellom hver rapport. En rapport består av 4 m 48 i bredden og 4 m i høyden. Mønsteret er brukt på Klut og håndkle – se side 97. 47

45 44 48 47

42 46

43 41

44 43

36 40

34 38

32 36

30 34

37 35 33 31

33 29

28 32

3127

26 30

29 25

28 24

27 23

22 26

25 21

20 24

23 19

18 22

21 17

20 16

19 15 18 14

17 13

16 12

15 11

14 10

13 9

12 8

10 6

6 2

7 5 3 1

3 2

R på retten, r på vrangen R på retten, vr på vrangen Vr på retten, r på vrangen Ta 1 m løst av p, strikk 1 r, løft den løse m over 2 r sm Kast

KANTER OG BORDER

Hekta på hullstrikk materie.indd 23

12.02.2018 14:11

Hekta på hullstrikk materie.indd 94

12.02.2018 14:14

PLAGG, TILBEHØR OG INTERIØRSTRIKK DEL 2 På de følgende sider finner du oppskrifter på forskjellige arbeider som er laget med mønstrene fra del 1. De første arbeidene i denne delen er relativt små, slik at de er overkommelige å strikke. Noen av de større arbeidene er satt sammen av flere hullmønstre, og når du først har lært å strikke hullmønster, kan du selv sette sammen kombinasjoner av mønstre og lage dine egne komposisjoner.

Hekta på hullstrikk materie.indd 95

12.02.2018 14:14

HEKTA PÅ HULLSTRIKK

Hekta på hullstrikk materie.indd 119

119

12.02.2018 14:16

Hekta på hullstrikk materie.indd 120

12.02.2018 14:16

Hekta på hullstrikk materie.indd 156

12.02.2018 14:18

Hekta på hullstrikk materie.indd 164

12.02.2018 14:18