Hjertetsvalg
JodiPicoult Hjertetsvalg
OversattavMariaØygarden
JodiPicoult
Originalenstittel: ChangeofHeart
OversattavMariaØygarden
Copyright©JodiPicoult2008
PublishedbyarrangementwithUlfTöregårdAgencyAB.Creditwillbegiven toAtriaBooks,aDivisionofSimon&Schuster,Inc.astheoriginalpublisher
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
UtgittavBazarForlag,etimprintiCappelenDammAS
ISBN978-82-02-56513-8
2.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:DiamondSkyImages/GettyImages
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Medkjærlighetogstørrebeundringennjegkanuttrykkepånoen boksider: Tilbestefarenmin,HalFriend,somalltidharhattmottilåsette spørsmålstegnveddetvitrorpå…
Ogtilbestemorenmin,BessFriend,somaldriharsluttetåtro påmeg.
Alicelo.«Deterikkenoenvitsiåprøve,»sahun.«Enkan ikketropåumuligeting.»
«Jegviltroduikkeharøvdsåmye,»sadronningen. «Dajegvarpådinalder,øvdejegenhalvtimehverdag. Noengangertroddejegpåsåmangesomseksumulige tingførfrokost.»
–LewisCarroll, ThroughtheLooking-Glass
Prolog:1996
June
Ibegynnelsentroddejegatmankunnefåennysjanse.Hvordankunnejegellersforklareatjegselvformangeårsiden, rettetterulykken–darøykenlettetogbilenhaddesluttetå rulle,menlåiromedtaketnediengrøft–fortsattvarilive, ogatjegkunnehøreElizabeth,denlilledatterenmin,gråte. Politibetjentensomdromegutavbilvraket,blemedmegtil sykehusetderdespjelketdetbruknebeinetmittmensElizabeth,sompåmirakuløstvisvarheltuskadd,sattpåfangethansheletiden.Hanholdtmegihåndendajegbletatt medforåidentifisereliketavmannenmin,Jack.Hankomtil begravelsen.Hankomselvogbanketpåhjemmehosmegfor åfortelleatdehaddearrestertfyllekjørerensomhaddepressetossavveien.
PolitibetjentenhetKurtNealon.Lengeetteratrettssaken ogdomfellelsenvarover,fortsattehanåkommepåbesøkfor åforsikresegomatdetgikkbramedElizabethogmeg.Han haddemedseglekertilbursdagenhennesogtiljul.Hanrensetdettetteavløpetpåbadetoppe.Hankomhjemtiloss etterjobbforåklippejungelensomenganghaddeværtgressplenenvår.
JeghaddegiftetmegmedJackfordihanvarmittlivsstore kjærlighet.Planenvaråværesammenmedhamforalltid. Mendetvarførdefinisjonenav foralltid bråttbleendretav enmannmedovertoipromille.Jegbleforbausetoveratdet
virketsomomKurtforstoatdetikkealltidgikkanåelske noenandrelikemyesomdenførstemanhaddeelsket.Jegble endamerforbausetdadetgikkoppformegatdetfaktiskvar mulig.
Femårsenere,daKurtogjegfantutatviskullefåbarn, blejegnestensørgmodig–påsammemåtesomenkanse opppådenperfekte,blåhimmelenenvakkersommerdagog samtidigerkjenneatherfrakandetbaregånedover.Elizabeth vartoårgammeldaJackdøde.Kurtvardenenestefarenhun kjente,ogdetohaddeetheltspesieltbånd,såspesieltatjeg noengangerføltejegatjegmåttesevekk,somomjegvaren slagsinntrenger.HvisElizabethvarenprinsesse,varKurtridderenhennes.
Tankenpåatdetskullekommeenlillesøsterifamilien(er detikkerartatingenavosskunneforestillesegatdennye babyenkunneværenoeannetennenjente?)fylteKurtog Elizabethmedenvoldsomenergi.Elizabethtegnetforseggjorteskisseravhvordanbabyensromskullevære.Kurthyret enentreprenørtilåtasegavutbyggingen.Mensåfikkmoren tilbyggmesterenslag,oghanmåtteplutseligflyttetilFlorida. Ingenavdeandresnekkerfirmaenehaddemulighettilågjøre ferdigjobbenhosossførfødselen.Vihaddeetdigerthulli veggen,ogdetregnetgjennomtaket.Detgikkjordslagiskosålenevåre.
Dajegvarsjumånederpåvei,komjegnedogsåatElizabethsattoglekteienhaugmedløvsomvarblittblåstinn underplastpresenningensomdekketåpningeninntilstua. Jegstoogvakletmellomåbegynneågråteellerårakegulvteppetdadetringtepådøren.
Ihendenehaddehanenlerretsveskemedverktøy,somhan aldrilafraseg,påsammemåtesomenannenvillehagått rundtmedlommebokensin.Hanhaddeskulderlangt,flokete hår.Klærnehansvarslitteogskitne,ogdetluktetsnøavham, selvomdetikkevarriktigårstid.ShayBournekomheltuven-
tet,likenløpeseddelforsommerenstivolisomkommerflyvendemedvinterstormenogfårdegtilåundreshvordenhar liggetgjemtsålenge.
Hanhaddevanskeligforåsinoe–ordenerotetsegtil,og hanmåttestoppeogryddeoppidemførhanfikkstotretfram dethanville.«Jegvil…»begyntehan,mensåstartethanpå nytt.«Trengerdu,erdet,fordi…»Anstrengelsenfikkhamtil åbegynneåsvette.«Erdetnoejegkangjøre?»fikkhantilslutt framdaElizabethkomløpendemotdøren.
Dukangådinvei, tenktejeg.Instinktivtbegyntejegålukke dørenforåbeskyttedatterenmin.«Jegtrornokikkedet…»
Elizabethtokhåndenminogkikketopppåham.«Deter myesommågjøres,»sahun.
Dasattehansegnedpåkneogsnakkettildatterenmin utenproblemer.Ordenesomforbareetminuttsidenhadde værtfulleavvanskeligekanterogvinkler,komnåfossendeut avham.«Jegkanhjelpedere,»svartehan.
Kurtpleideåsiatdefærresteerakkuratdenpersonendu trordeer,ogatdetderforalltidernødvendigåforetaenfull bakgrunnssjekkførmaninngårenavtale.Jegsaathanvaraltformistenksom,athanoppførtesegformyesomenpolitimann.JeghaddetrossaltsluppetKurtinnilivetmittkunpå bakgrunnavathanhaddesnilleøyneogetvarmthjerte,og ikkeengang han kunnesinoepåutfalletavdenavgjørelsen. «Hvaheterdu?»spurtejeg.
«Shay.ShayBourne.»
«Dueransatt,Mr.Bourne,»sajeg.Ogdetvarbegynnelsen påslutten.
Sjumånedersenere
Michael
ShayBournevarikkesomjegtrodde.
Jegvarforberedtpåenstorogklumsetemann,enmed kraftigenever,korthalsogsmaleøyne.Detvartrossaltsnakk omårhundretsforbrytelse–etdobbeltdrapsomhaddefangetallesoppmerksomhet,frafjernognær.Enforbrytelsesom varekstrafælpågrunnavhvemofrenevar:enlitenjenteog enpolitibetjentsomtilfeldigvisvarstefarenhennes.Detvar dentypeforbrytelsesomkunnefådegtilålurepåomduvar tryggidittegethjemelleromdemdustoltemestpå,nårsom helstkunnevendesegmotdeg.Detvarkanskjederforpåtalemyndigheteneforførstegangpåfemtiåtteårvilletaibruk dødsstraffiNewHampshire.
Medtankepåallmedieoppmerksomhetensakenfikk,var detfleresomspurtesegomdetkunneværemuligåoppdrive tolvjurymedlemmersomennåikkehaddegjortsegoppnoen meningomforbrytelsen,mendeklarteåsporeossopp.Meg gravdedeframfradypetavenlesesalpåUniversitetetiNew Hampshire,derjegjobbetmedbacheloroppgavenimatematikk.Jeghaddeikkespistetskikkeligmåltidpåenmåned, langtmindrelestenavis–ogdermedvarjegenperfektkandidatforjuryensomskulleavgjøreomShayBournekunnefå dødsstrafffordetodrapene.
Førstegangviblegeleidetutavbåsenvår–etliterom itinghusetsometterhvertfølteslikehjemligsomleilighe-
tenmin–troddejegatrettsbetjentenhaddeførtosstilfeil rettssal.Dentiltaltevarlitenogsped,ogsåutsomensom lettvilleblittertetpåungdomsskolen.Hanhaddepåsegen tweedjakkesomvarsåstorathandruknetiden,ogslipsknutenvarheltskjev,somomdenbletrukketoppoveraven skjultmagnet.Hanhaddehåndjernpå,oghendenehviltei fangethanssomsammenkrøllede,smådyr.Håretvarklippet heltkortmedbarbermaskin,oghansattogstirretnedifanget.Hansåikkeengangoppdadommerenlestenavnethans ogenvislelydgikkgjennomsalen,somdampenfraenradiator.
Dommerenogadvokatenegikkgjennomdenødvendige formalitetenedafluenkominn.Jeglaspesieltmerketilden avtogrunner:DeterikkesåmangeflueriNewHampshirei mars,ogdessutenlurtejegpåhvordanmankunneviftebort enfluenårmanhaddepåseghåndjernsomvarfestetien lenkerundtmidjen.ShayBournestirretpåinsektetdadet landetpånotatblokkenforanham,ogsåklirretdetimetall dahanløftetdelenkedehendeneogsmeltedemnedpåbordetforådrepedenlillefluen.
Detvarihvertfalldetjegtrodde,inntiljegsåathansnudde nevenogåpnetfingreneenetteren,somkronblader,ogfluen fløyavgårdeforåplagenoenandre.
Akkuratdakikkethanbortpåmeg,ogjeginnsåtoting:
1.Hanvarlivredd.
2.Hanvaromtrentlikegammelsommeg.
Dennedobbeltdrapsmannen,dette monsteret,lignetpåkapteinenpåvannpololagetsomhaddesittetvedsidenavmeg påforelesningeneiøkonomiforrigesemester.Hansåutsom pizzabudetfradetstedetsomlevertepizzaermedtynnbunn, demsomjegliktesågodt.Hanminnettilogmedomdenguttensomvaruteoggikkisnøendajegvarpåveitiltinghuset.
Jeghadderulletnedvinduetogspurtomhanvillesittepå. Medandreord,hansåikkeutsomdetjegtroddeendrapsmannvillegjøre.Hankunnehaværtenhvilkensomhelstung fyritjueårene.Hankunnehaværtmeg.
Hvisdetbareikkevarforathanstotremeterlengerbortog haddehåndjernpåbådehenderogføtter.Ogatdetvarmin jobbåavgjøreomhanfortjenteåleveellerikke.
Enmånedsenerekunnejegskriveunderpåatdetåsitteien virkeligjury,ikkelignerdetminstepådetduserpåTV.Mye avtidengikkmedtilågeleidesframogtilbakemellomrettssalenogjurykontoret.Vifikkdårligmatfrastorkioskenpå hjørnettillunsj,vimåttelyttetiladvokatersomlikteåhøre sinegenstemme,og–tromeg–statsadvokatenvarlangtfra såsexysomhunsomhadderolleni Spesialavsnittet påTV. Selvetterfireukerføltesdetsomåkommetiletfremmed landutenreiseparlørhvergangjegkominnirettssalen.Likevelkunnejegikkeskyldepåatjegvardersomturistogikke forstonoe;detvarforventetatjegsnakketspråketflytende.
Førstedelavrettssakenvarover.Vihaddeerklærtat Bournevarskyldig.Aktoratethaddelagtframenmengde bevissomallepektepåatKurtNealonbleskuttmenshan varpåjobb.HanhaddeforsøkteåarrestereShayBourne,som hanhaddeoppdagetsammenmedstedatteren,ogmedstedatterensunderbukseilommen.JuneNealonkomhjemfra svangerskapskontrollogfikkviteatektemannenogdatteren vardøde.Forsvarethaddekommetmedetsvaktargument omatKurthaddemisforståttBourne,somhaddevanskelig foråuttrykkeseg,ogatpistolenhaddegåttavvedetuhell. Argumentetstosegikkemotdetoverveldendebevismaterialetfraaktoratetsside.DetbleikkenoebedreavatBourneselv ikkevillevitne,kanskjefordihanhaddesådårligeevnertilå uttrykkeseg…ellerkanskjefordihanvarskyldigogitillegg
såustabilathansegneadvokaterikketurteåstolepåhvahan kunnefinnepååsi.
Nånærmetviosssluttenavrettssakensandredel–straffeutmålingen.Vivarmedandreordkommettildetsomskilte dennesakenfraalledeandredrapssakenesomvarkommet forretteniNewHampshireiløpetavdetsistehalveårhundret.NåvissteviatBournehaddebegåttforbrytelsen,menfortjentehanåfådødsstraff?
Dennedelenvarsomenslagsminiversjonavdelén.Aktor gaetsammendragavallebevisenedehaddelagtframiførste runde,ogsåfikkforsvaretensjansetilåforsøkeåvekkesympatifordentiltaltemorderen.VifikkviteatBournehadde blittsendtrundtibarnevernssystemet.Dahanvarseksten, sattehanfyrpåfosterhjemmetsittogendteoppiungdomsfengselitoår.Hanhaddeenubehandletbipolarlidelseogvar høysensitivmedstoreauditiveprosesseringsvansker,lese-og skrivevansker,samtdårligutvikletspråk.
Igjenfikkvivitealtgjennomvitnene.ShayBourneville fortsattikkeuttalesegellertrygleossomåvisenåde.
Jegbetraktetaktormenshanglattetutdetstripeteslipsetoggikkframforåholdedetavsluttendeinnleggetsitt. Enstorforskjellpåenvanligrettssakogdomsavgjørelsenien rettssakderdetvurderesdødsstraff,erhvemsomfårdetsiste ordet.Jegvisstedetikkeselv,menMaureen,enveldighyggelig,eldredameijuryensomjeghaddelattmegsjarmereav påensånnskulle-ønske-du-var-bestemoren-min-måte,hadde settalleepisodeneav Spesialavsnittet. Hunhaddepraktisk talttattmastergradenirettsvitenskaphjemmefragodstolen. Vanligvis,nårdetvartidfordeavsluttendeinnleggene,kom aktoratettilsistslikatdetdesa,fortsatteåsurreibakhodet nårjuryentrakksegtilbakeforådiskutere.Nårdetvarsnakk ommuligdødsstraff,komderimotaktoratetførst,slikatdet varforsvaretsomfikkdensistesjansentilåfådegtilåendre mening.
Fordetvarjofaktisketreeltspørsmålomlivellerdød. Hanstiltesegoppforanjuryen.«Deterfemtiåtteårsiden sistenavminekollegaerharværtnødttilåbeenjuryomåta ensåvanskeligogviktigavgjørelseheriNewHampshiresom detjegberderetolvomågjørenå.Detteerikkeenavgjørelsenoenavosstarlettpå,menenavgjørelsesomfaktai dennesakentilsier.Deterenavgjørelsesommåtasforåsørge forrettferdighetforKurtNealonogElizabethNealon,som beggebletattlivetavpåentragiskogmotbydeligmåte.»
HanfantframetstortfotografiavElizabethNealon–det måtteværenesten30x35centimeter–ogholdtdetopprett foranmeg.Elizabethvarenavdissesmåjentenesomsåut somomdevarlagetavnoenestenvektløst,medlange,tynne beinoglysegulthår.Ensånnsommankunnetrovillehalettet fraklatrestativethvisdetikkevarforvektenavjoggeskoene. Men,dettebildetvartattetterathunbleskutt.Blodsprutendekketansiktethennesoggjordehåretmisfarget.Øynene varfortsattvidåpne.Kjolenhaddegliddoppdahunfalt,og avslørteathunvarnakenframidjenogned.«ElizabethNealonvilaldrilæresegådividere,åripåhestelleråslåhjul baklengs.Hunvilaldrisoveoverborteellergåpåskoleball ellerbliuteksaminertfravideregående.Hunkommeraldritil åfåprøvesineførstehøyhælteskoelleråopplevesittførste kyss.Hunkommeraldritilåtamedsegengutthjemforå hilsepåmoren.Hunkommeraldritilåblifulgtoppkirkegulvetavstefaren.Hunvilaldrifåblikjentmedsøsterensin, Claire.Hunvilgåglippavaltdette,ogtusenandreting.Ikke pågrunnaventragiskhendelsesomenbilulykkeellerleukemi,menfordiShayBourneavgjordeathunikkefortjente åfåopplevedissetingene.»
Hantokframetannetfotografisomhanhaddeholdtbak detavElizabeth,ogvistedetfram.KurtNealonvarskutti magen.Denblåuniformenhaddefåttmørkeflekkeravhans egetogElizabethsblod.Iløpetavrettssakenfikkvihøreat
daambulansefolkenekomframtilham,nektethanågislipp påElizabeth,selvomhanvariferdmedåbløihjel.«Shay BournenøydesegikkemedåtalivetavElizabeth.Hantok livetavKurtNealonogså.OgikkebaremistetClairefarensin ogJuneektemannen,menpolitietiLynleymistetenavsine menn.LilleputtlagetiGraftonmistettrenerensin,ogbarneskoleniLynleymistetmannensomstartetprosjektetfor sykkelsikkerhetder.ShayBournetoklivetavenoffentligtjenestemannsomdødemenshanikkebareforsøkteåbeskytte datterensin,menetheltlokalsamfunn.Detsammelokalsamfunnetsomtarvarepåhverogenavdere.»
Aktorlafrasegfotografienemedbildesidenned.«Deter engrunntilatviikkeharbenyttetossavdødsstraffiNew Hampshirepåfemtiåtteår.Deterfordivitiltrossforalle sakenesomharblittlagtpåbordetvårtiløpetavdisseårene, ikkeharfåttinnnoensomhargjortsegfortjenttildet.Likevelerdetengrunntilatinnbyggerneidennestatenharforbeholdtsegrettentilfortsattåkunneidømmenoendødsstraff, istedetforåavskaffedethelt,sliksomsåmangeandrestater hargjort.Ogdengrunnensitterheridennerettssalenidag.»
Jegfulgteaktorsblikk,ogblesittendeogsepåShay Bourne.«Hvisdeterénenestesakpåfemtiåtteårsomhar skreketetteratlovensstrengestestraffmåbenyttes,»fortsatte advokaten.«Erdetdenne.»
Påuniversitetetlevermanienegenboble.Dugårinniboblenforenfireårsperiode,ogglemmeratdetfinnesenverden utenfor,derandretingenninnleveringsfrister,midtveiseksamenerogdrikkelekerbetyrnoe.Duleserikkeaviser,bare pensumbøker.Duserikkepånyhetene,bare LateShowmed DavidLetterman. Likevelvardetnoenfragmenterfraomverdenensomklarteåsnikeseginn:morensomlåstebarnasine innibilenoglotdentrillenedieninnsjøforådruknedem; denforsmåddeektemannensomskjøtkonaforandefelles
barnaderes;voldtektsmannensomholdtentenåringfanget ogfastbundetienkjellerienmånedførhanskaroverstrupen hennes.DrapetpåKurtogElizabethNealonvarforferdelig, foralldel,menvardeandresakene mindre forferdelige?
AdvokatentilShayBournereisteseg.«Dereharavgjortat minklienterskyldigitotilfelleravoverlagtdrap,noehan ikkemotsetterseg.Viakseptererdommendereharavsagt,og respektererden.Mennåberstatensrepresentanterdereom åsettestrekoverdennesaken–ensaksomomhandlertapet avtomenneskeliv–vedåtalivettilendaetmenneske.»
Jegkjenteensvettedråperennenedoverryggenminmellomskulderbladene.
«DeteringensomblirtryggereavatderetarlivetavShay Bourne.Selvomdereskullebestemmedereforikkeåhenretteham,kommerhanikketilådranoensteder.Hankommertilåsitteifengselrestenavlivetutenmulighettilåslippe ut.»HanlaenhåndpåBournesskulder.«Dereharfåtthøre ombarndommentilShayBourne.Hvemkunnevelhalært hamaltdetdereandrefikklæreavfamilienederes?Hvem kunnehalærthamforskjellenpårettoggalt,sniltogslemt?
Nårdetersagt,hvemkunnehalærthamnavnetpåfargene ogtallene?Hvemkunnehalestgodnatt-historierforham, slikElizabethNealonsforeldregjordeforhenne?
Advokatenkommotoss.«DereharfåtthøreatShay Bourneharenbipolarlidelsehanikkefikkbehandlingfor. Dereharfåtthøreathanlideravlærevanskersomgjøratdet somforossandreerenkleoppgaver,blirvanskeligogfrustrerendeforham.Dereharfåtthørehvorvanskeligdeterfor hamåsetteordpådethantenker.Altdetteharbidratttil atShaybegikkenalvorligfeil–noedereerblittenigeomat erhevetoverenhvertvil.»Hansåpåhverenkeltavossetter tur.«ShayBournebegikkenalvorligfeil,»saadvokaten.«Men deremåikkegjøresakenendaverrevedågjøredetsamme.»
June
Nåvardetopptiljuryen.Igjen.
Deterunderligålatolvfremmedemenneskeravgjørehva somerrettferdig.Gjennomnestenheledendelenavrettssakensomdreidesegomstraffeutmålingen,haddejegsittet ogbetraktetansiktenederes.Detvarnoenmødreder,ogjeg prøvdeåfangeblikketderesogsmiletildem.Noenavmennenesåutsomomdekunnehaværtimilitæret,ogsåvardet denungegutten,hansomknaptsågammelnokuttilåbarbereseg,langtmindretilåfattedenriktigebeslutningen.
Jegskulleønskeatjegkunnepratemedhverogenavdem. JegskulleønskeatjegkunnevisedemlappenKurtskrevtil megetterdenførstegangenvigikkutsammensometpar.
Jegskulleønskeatdekunnekjennepådenbløtebomullsluen Elizabethhaddepåsegdahunkomhjemfrasykehusetda hunblefødt.Jegskulleønskeatdekunnehørebeskjedenpå telefonsvarerenvår,densomfortsattbarstemmenederesog somjegikkehaddehjertetilåslette,selvomdetrevmegi fillerhvergangjeghørteden.Jegskulleønskeatjegkunne tademmedhjemforåvisedemrommettilElizabeth,med Tingeling-nattlampenogalleutkledningskostymenehennes. JegskulleønskeatdekunnegjemmeansiktetiKurtsputeog kjenneduftenavham.Jegskulleønskeatdekunnelevemitt liv,fordetvarbarepådenmåtendevirkeligkunneforståhva somvartapt.
Dennatten,etterdeavsluttendeinnleggeneirettssaken, ammetjegClairerundtmidnattogsovnetmedhennei armene.Jegdrømteathunvaroppe,langtunna,ogathun gråt.Jeggikkopptrappenetilbarneværelsetsomfortsattluktetferskttreverkogmaling,ogåpnetdøren.«Jegkommer,» sajeg,menidetjeggikkoverterskeleninnsåjegatrommet aldrivarbygget,atjegikkehaddenoenbaby,ogatjegfaltut iløseluften.
Michael
Deterikkesåmangesomkanendeoppijuryenpåensak somdenne.Mødresomharbarndemåpasse,regnskapsførere medtidsfrister,legersommåpåkonferanser–alledisseslipperunna.Desomgjenstår,erpensjonister,husmødre,uføretrygdedeogstudenter,sliksommeg,fordiingenavossmå værepåetgittstedtilengitttid.
Ted,juryformannen,vareneldremannsomminnetmeg ombestefarenmin.Ikkefordihanlignetpåhamellersnakket påsammemåtesomham,menfordihanhaddedensamme evnentilåfåossandretilåytevårtbeste.Bestefarenmin haddeogsådenegenskapen.Alleønsketåytemestmulig sammenmedham,ikkefordihankrevdedet,menfordidet varfåtingsomkunnemålesegmeddetsmiletdufikknårhan bleimponert.
Detvarpågrunnavbestefarenminatjegblevalgtuttilå sitteijuryen.Selvomjegikkehaddenoenerfaringmeddrap, visstejeghvadetvillesiåmistenoenmanergladi.Detgikk ikkeanåkommeoverdet,manmåttebarefinneenmåteå kommeseg gjennom detpå.Eneogalenepådetgrunnlaget, forstojegJuneNealonbedreennhunkunneane.Sistvinter,fireåretteratbestefarenmindøde,brøtnoenseginnpå studenthybelenminogstjalPC-enmin,sykkelenminogdet enestebildetjeghaddeavbestefarenminogmegsammen. Innbruddstyvenlotsølvrammenliggeigjen,mendajegrap-
portertealtsomvarbortetilpolitiet,vardettapetavfotografietsomgjordemestvondt.
TedventetpåatMaureenskullebliferdigmedåtapåseg leppestift,påatJackmåttegåpåtoalettet,ogpåatalleskulle fålitttidforsegselvførvisloossnedforågåløspåoppgavensomensamletgruppe.«Vel,»sahanoglahåndflatenepå detstoremøtebordet.«Vifårsetteigang.»
Detvistesegsnartatdetvarmyelettereåsiatnoenfortjenteådøpågrunnavnoedehaddegjort,enndetvaråsitte medansvaretforatdetfaktiskskulleskje.
«Jegfårbaresidetsomdeter,»sukketVy.«Jeganerikke hvadommerenegentligsadetvarviskullegjøre.»
Heltibegynnelsenhaddedommerensnakkettilossinestenentime,ogfortaltosshvaviskullegjøre.Jeghaddetatt detforgittatvikomtilåfåutdeltetarkmedinstruksene, mendertokjegfeil.«Jegkanforklaredet,»sajeg.«Deterlitt sommenyenpåenkinesiskrestaurant.Deterenlangliste overtingsomgjøratmankanstraffesmeddøden,ogvimå finneénikolonneAogénikolonneBforhvertavdrapene foratdeskalkunnegidødsstraff.Hvisvihakeravforén tingikolonneA,menikkeikolonneB,vilrettenautomatisk idømmehamforvaringpålivstid,utenmulighettilåslippe ut.»
«JegskjønnerikkehvasomerikolonneAogB,»saMaureen.
«Jeglikerikkekinamat,»tilføydeMark. Jegreistemegoggikkborttiltusjtavlensomstoklar.
KOLONNEA,skrevjeg. OVERLEGG. «Detførstevimå avgjøre,eromBournefaktiskmenteådrepehvertavofrene.» Jegsnuddemegmotdeandre.«Ogdetharvivelalleredegjortettersomviharsagtathanerskyldigidrapene.»
KOLONNEB.«Herblirdetlittvanskeligere.Determange forholdpådennelisten.»
Jegbegynteålesehøytfradeutydeligenotatenejeghadde rabletnedmensdommerensnakkettiloss:
Tiltalteerallerededømtfordraptidligere.
Tiltalteertidligeredomfeltfortoellerflereforskjellige lovbruddsomhargitthamfengselsstraffpåmerennett år–tregangersregelen.
Tiltalteerdomfeltfortoellerflerelovbruddsomomhandler salgavnarkotika.
Idrapsøyeblikketutsattetiltalteandrepersonerennofrene forlivsfare.
Tiltalteplanlalovbruddetmedoverlegg.
Offeretvarekstrasårbartgrunnethøyalder,ungaldereller skrøpelighet.
Tiltaltebegikklovbruddetpåenspesieltgrufull,ondsinnet ellerlastefullmåtesominnebartorturellerfysisk mishandlingavofferet.
Drapetblebegåttforåunngåarrest.
Tedstirretpåtavlenmensjegskrevneddetjeghusket.«Altså, hvisvifinnerentingikolonneAogentingikolonneB,må vigihamdødsstraff?»
«Nei,»sajeg.«ForvimåogsåsepåkolonneC.»
FORMILDENDEOMSTENDIGHETER,skrevjeg.«Dette erdefaktorenesomforsvaretbruktesomunnskyldninger.»
Tiltaltesevnetilåforståatdethangjordevargalteller ulovlig,varsvekket.
Tiltaltebefantsegundersterkoguvanligtvang.
Tiltalteermedskyldigienstraffbarhandlingutførtaven annenperson.
Tiltaltevarung,menlikevelikkeyngreenn18årgammel.
Tiltalteerikketidligerestraffedømtforvesentligeforhold.
Tiltaltebegikklovbruddetmenshanledavbetydeligpsykisk ellerfølelsesmessigubalanse.
Enannentiltaltsomilikestorgraderskyldig,blirikke straffetmeddøden.
Offeretgasamtykketilhandlingensomførtetildøden.
Andreformildendefaktoreritiltaltesforhistorieveiermot dødsstraff.
Underkolonneneskrevjegmedstore,rødebokstaver: (A+B) –C=DOMMEN.Marilynløftethendeneavvæpnende.«Jeg sluttetåhjelpesønnenminmedmattelekseneisjetteklasse.»
«Nei,deterheltenkelt,»sajeg.«Vimåblienigeomat Bournementeådrepehvertavofrenedahantokoppden pistolen.DeterkolonneA.Derettermåvifinneutomnoen avdeforverrendefaktoreneikolonneBstemmer.Sånnsom atofferetvarveldigungt–detstemmerjoforElizabeth,ikke sant?»
Denikketrundtbordet.
«HvisviharAogBpåplass,måvitahøydeforbarnevernsomsorgen,depsykiskelidelsene,sånneting.Deterrenmatematikk.HvisA+Berstørreennaltdetforsvaretfortalteom, dømmervihamtildøden.HvisA+Bermindreenndisse tingene,gjørvidetikke.Jegtegnetensirkelrundtligningen. «Vimåbaresepåhvordanregnestykketgåropp.»
Nårdetbleframstiltpådenmåten,haddedetknaptnoe medossågjøre.Detvarbareetspørsmålomåsetteinn variableneogsehvilketsvarvifikk.Framstiltpådenmåten, bledenenmyeenklereoppgave.
13:12
«Selvsagtplanlahandet,»saJack.«Hanskaffetsegjobbhos demsåhankunneværenærjenta.Hanvalgteutdenfamilien spesielt,oghanfikktilgangtilhuset.»
«Hanhaddegåtthjemfordagen,»saJim.«Hvorforskulle hanellerskommetilbake,hvishanikketrengteåværeder?»
«Verktøyet,»svarteMaureen.«Hanglemteigjenverktøyet sitt,ogdetvardetviktigstehaneide.Huskerduikkedetpsykologensa?Bournestjalredskaperfraandresgarasjer.Han skjønteikkehvorfordetvargalt,sidenhantrengtedem,og deellersbareblehengendeogsamlestøv.»
«Kanskjehanglemtedetigjenmedvilje,»foresloTed.«Hvis verktøyetvirkeligbetyddesåmyeforham,villehanvelikke haglemtdetigjen?»
Detvarbredenighetomdette.«Så,vierenigeomatvihar overlegg?»spurteTed.«Laosstaenhåndsopprekning.»
Halverommet,megselvinkludert,rakteenhåndiværet. Etpartilfulgtesakteetter.Maureenvardensiste,menså snarthunogsårakteopphånden,tegnetjegenringrundt punktetpåtavlen.
«SådaharvitofrakolonneB,»saTed.
«Aproposdet…hvorblirdetavlunsjen?»spurteJack. «Pleierdeikkeåkommemeddenomtrentnå?»
Haddehanvirkeliglystpåmat?Hvabestiltemanfraen storkioskmedtake-away,nårmanvariferdmedåavgjøreom enmannskulledø?
Marilynsukket.«Jegtrorviernødttilåsnakkeomatden jentablefunnetutenunderbukse.»
«Dettrorjegikkevikan,»saMaureen.«Huskerdudavi diskutertekjennelsen,ogspurtedommerenomElizabethvar blittantastet?Hansaatsidendetikkevarendelavtiltalen, kunneviikkebrukedetsometargumentforathanvarskyldig.Hvisviikkekunnebrukedetda,kanvivelikkegjøredet nå?»
«Detvarannerledes,»saVy.«Nå er hanjofunnetskyldig.»
«Hanhaddetenktåvoldtadenlillejenta,»saMarilyn.«Det tellersomspesieltgrufulltogondsinnet,spørdumeg.»
«Duvetatdetikkeernoebevisforatdetvariferdmed
åskje,»saMark.Marilynhevetøyenbrynene.«Menerduvirkeligdet?Jentablefunnetutenunderbukse.Sjuårgamle jenterløperikkerundtutenunderbuksepå.Dessutenhadde Bourneunderbuksenhennesilommensin…hvorforskulle hanvelellershattdet?»
«Spillerdetegentlignoenrolle?Vieralleredeenigeomat ElizabethsungealdererpåplassikolonneB.»Maureenrynketpannen.«Jegtrorjegerlittforvirret.»
Alison,somvargiftmedenlege,haddeikkesagtnoesærlig idenforrigerunden.NåkikkethunbortpåMaureen.«Når jegføleratjegmistertråden,tenkerjegpåvitneutsagnettil denpolitibetjenten,hansomsaathanhørtejentaskrikeda hanløpopptrappen. Ikkeskyt! bahun.Hunbaforlivetsitt.» Alisonsukket.«Dabliravgjørelsenliksomlittenklereigjen, gjørdenikkedet?»
Alleblestille.Tedforesloenhåndsopprekningforåse hvemsomstemteforatShayBourneskullehenrettes.
«Nei,»protestertejeg.«Vimågjøreferdigligningen.»Jeg pektepåkolonneC.«Vimåtenkepådetforsvaretsa.»
«Detenestejegharlysttilåtenkepåakkuratnå,erhvor lunsjenminbefinnerseg,»saJack.
Stemmenetalte8–4,ogjegvarendelavmindretallet.
15:06
Jegsåmegrundtirommet.Dennegangenvardetnisom rakteopphånden.Maureen,Vyogjegvardeenestesomikke haddestemtforhenrettelse.
«Hvaerdetsomholderderetilbakefraåsija?»spurteTed.
«Alderenhans,»saVy.«Sønnenminertjuefire,»fortsatte hun.«Ogjegkanikkeannetennåtenkeathanikkealltidtar debestevalgene.Hanerfortsattikkeordentligvoksen.»
Jacksnuddesegmotmeg.«Duerpåsammealdersom Bourne.Hvilkeplanerhar du forframtiden?»
Jegkjenteatjegrødmet.«Jeg,øh,kommernoktilågå videremedstudiene.Jegharikkeheltbestemtmeg.»
«Duharikketattlivetavnoen,harduveldet?»
Jackreisteseg.«Laosstaentoalettpause,»foreslohan,og allegrepgladeligsjansentilåkommebortfradeandre.Jeg slengtetusjenframegpåbordetoggikkborttilvinduet. Utenforsattflereavdeansatteitinghusetpåbenkerogspiste lunsj.Skyenehangmellomdeforvriddegrenenetiltrærne rundtdem.DetstoflereTV-bilerdermedantennerpåtaket ogventetpååfåhørehvavikomframtil.
Jimsattesegnedvedsidenavmeg,oglestevidereibibelensomhanalltidhaddemedseg.«Erdureligiøs?»
«Jeggikkpåkatolskskoleforlengesiden.»Jegsnuddemeg motham.«Stårdetikkenoederomåvendedetandrekinnet til?»
Jimsnurpetleppeneogbegynteålesehøyt.«Omditthøyre øyelokkerdegtilfall,sårivdetutogkastdetfradeg!Fordeter bedrefordegåmisteénkroppsdelennathelekroppenblirkastetihelvete.Nårettepleerdårlig,lardudetikkebliliggende ogødeleggealledeandreogså.»Hanraktemegbibelen.«Du kanseselv.»
Jegkikketpåsitatetoglukketboken.Jegvissteikkelike myeomreligionsomJim,menjegtenkteatuansetthvaJesus haddesagt,kunnedetværeathantrakkdettilbakedahan selvbledømttildøden.FaktiskslodetmegatdersomJesus haddesittetheridennejuryen,villedethaværtlikevanskelig forhamågjøredetsommåttetil,somdetvarformeg.
16:02
Tedbamegskrive Ja og Nei påtavlen,ogsåspurtehanossen etteren,mensjegskrevnavnenevåreiriktigkolonne.
Jim?
Ja.
Alison?
Ja.
Marilyn?
Ja.
Vy?
Nei.
Jegnølteetøyeblikkførjegskrevmittegetnavnnedenfor Vys.
«Dereharsagtderevilligetilåstemmefordødsstraffhvis detblenødvendig,»saMark.«Despurteossallesammenom vikunnedet,førviblevalgtuttilåsitteijuryen.»
«Jegvetdet.»Jeg hadde sagtjatilatjegkunnestemmefor dødsstraffhvissakentilsadet,menjeghaddeikkesettfor megatdetskulleværesåvanskelig.
Vygjemteansiktetihendene.«Dasønnenminslolillebrorensin,fiketjegikketilhamogsa’ikkeslå’.Detfølteshyklerskda,ogdetføleshyklersknå.»
«Vy,»saMarilynrolig.«Tenkomdetvar din sjuåringsom vardrept.»Hunstraktesegoverbordflatendervihaddesamletalleutskrifteneogbevisene,ogfantframdetsammebildet avElizabethNealonsomviblevistiaktoratetsavsluttende innlegg.HunladetforanVyogglattetutdenblankeoverflaten.
EtteretminuttstidreisteVysegsakteoppogtoktusjen frameg.HunvisketvekknavnetsittiNei-kolonnenogskrev detpånyttunderMarilyns,sammenmeddetiandrenavnene iJa-kolonnen.
«Michael,»saTed.
Jegsvelgethardt.«Hvaerdetdutrengeråseellerhøre?Vi kanhjelpedegmedåfinnedet.»Hangreptakiboksenmed kulene,deblodigeklærneogobduksjonsrapportene.Hanlot bildenefraåstedetglimellomfingrene.Pånoenavdemvar detsåmyeblodatdetknaptgikkanåseatofferetvarder. «Michael,»saTedigjen.«Helemattestykketerher.»
Jegsåpåtavlen,forjegkunneikkeutståfølelsenavalle øynenesomhviltepåmeg.Vedsidenavlistenovernavn,der mittstoalene,vardenopprinneligeligningenjeghaddeført oppforossdavibegynte:(A+B)–C=DOMMEN.
Detjegliktemedmatte,varatdetvartrygt.Detfantesalltidetkorrektsvar–selvomdetvarimaginært.
Men,idenneligningenkommatematikkentilkort.A+B, faktorenesomførtetilKurtogElizabethNealonsdød,ville alltidværestørreennC.Detvarumuligåfådemtilbake igjen,ogingenødelagtbarndomvarillenoktilåveieoppfor det.
Avstandenmellomjaogneivaretheltliv.Detvaravstandenmellomdenveienduvelger,ogdensomikkeblirbrukt, forskjellenmellomdendutroddedukunnevære,ogdendu faktisker.Deterslingringsmonnetforløgneneduvilfortelle degselviframtiden.
Jegvisketutnavnetmittpåtavlen.Såtokjegtusjenog skrevdetpånytt,ogbledermeddettolvteogsistejurymedlemmetsomdømteShayBournetildøden.
«HvisGudikkefantes,villevihamåttetdiktehamopp»
–Voltaire, Épîtreàl’AuteurduLivredesTroisImposteurs
Elleveårsenere
Lucius
JeganerikkehvordeholdtShayBourneførhankomtiloss. JegvissteathanvarinnsattheridelstatsfengseletiConcord. Jegkanfortsatthuskeatjegsånyhetenedendagenhanfikk dommen,ogatjegfunderteoververdenutenfor,enverden somgradvisfikkmindreogmindreplassihukommelsenmin: dengrovemursteinenifengseletsyttervegger;dengylnekuppelenpårådhuset;selvnoesåenkeltsomutseendettilenvanligdør,ensomikkevarlagetavmetalloghaddevindumed ståltrådnetting.Dommenblemyediskutertpåavdelingen–hvorskulledegjøreaveninnsattsomvardømttildøden,når detvarsåmangeårsidensist?
Ryktenevillehadettilatfengseletfaktiskhaddeetparcellertildetformålet,ogatdeogsålåidenlukkededelenav fengselet,ikkesålangtframittegettilholdsstedherpåavdelingI.CrashVitale–somhaddemeningeromdetmeste,selv omingenpleideåhørepåham–fortalteossatcelleneforde dødsdømteblebrukttilålagredetynneplastmattenesom fungertesommadrasserherifengselet.Enlitenstundlurte jegpåhvordegjordeavalledeekstramadrassenedaShay kom.Entingerihvertfallsikkert,detvaringensomtilbød ossåfådem.
Nårmanerifengsel,blirdetrenrutineåflyttefraencelle tilenannen.Devilikkeatviskalbliforknyttettilnoe.Iløpet avdefemtenårenejegharværther,harjegblittflyttetåtte
ganger.Cellenesersåklartheltlikeut,mendenstoreforskjellenerhvemsomervedsidenavdeg,ogdetvarderforvialle varspenteførShayskullekommetilavdelingI.
Detisegselvvarensjeldenhet.DeseksinnsattepåavdelingIvaralleveldigforskjellige.Aténmannvekketinteresseiossalle,varnestenetmirakel.Icellenummerén varJoeyKunz,enpedofilsomvarnederstpårangstigen. IcelletohaddeviCallowayReece,fullverdigmedlemav Detariskebrorskapet.Cellenummertretilhørtemeg,Lucius Du-Fresne.Nummerfireogfemstotomme,såvivissteat dennyankomnevillebliplassertienavdem.Spørsmåletvar bareomhankomtilåfåcellasomvarnærmestmeg,eller densomvarnærmestdetresistecellene,medTexasWridell, PogieSimmonsogCrash.Sistnevntevarselvoppnevntleder foravdelingI.
DaShayBournebleeskortertinnavseksfengselsbetjenter medhjelmogskuddsikkervest,gikkvialleframovericellene våre.BetjentenepassertedusjområdetogfortsatteforbiJoey ogCalloway,førdestansetrettforanmegoggamegmulighetentilåsenøyepåBourne.Hanvarlitenognett,medkort brunthårogøynesomDetkaribiskehav.JegkjentetilDet karibiskehavfordidetvarderjegvarpådensisteferienjeg haddesammenmedAdam.Jegvargladjegikkehaddesånne øyne.Detfristetikkeåsesegselvispeilethverdagogbliminnetometstedjegaldrivillefåseigjen.
DasnuddeShayBournesegmotmeg.
Nåerdetkanskjepåtideåfortellehvordanjegserut. Deterpågrunnavansiktetmittatvakteneikkevilsemegi øynene.Deterogsåderforjegnoengangerforetrekkeråvære gjemtbortidennecella.Jeghaddeflereåpne,rødesårog skorpersomvarnestenlilla.Dedekketomtrentheleansiktet mitt,frapannenognedtilhaken.
Folkflestskvattnårdesåmeg.Tilogmeddesomprøvdeå værehøflige.Selvdenåttiårgamlemisjonærensomkommed
flygebladertilossengangimåneden,rykkettilhvergang, somomjegalltidsåendaverreutennhanhusket.MenShay møtteblikketmittogbarenikkettilmeg,somomjegikke varnoeannerledesennalleandre.
Jeghørteathanblesluppetinnicellavedsidenavmeg,og deretterlydenavathåndjernenebletattavdahanstakkhendenegjennomåpningenidørenetteratdenvarlåstbakham. Fengselsbetjentenegikkvidere,ogmedengangdevarborte, satteCrashigang.«Hei,dødsstraff-fyr,»roptehan.
DetkomikkenoesvarfracellatilShayBourne.«NårCrash snakker,svarerdu!»
«Lahamværeifred,Crash,»sukketjeg.«Gidenstakkars fyrennoenminuttersåhankanforståatduerendust.»
«Oooh,dødsstraff-fyrenmåpasseseg,»saCalloway. «Luciusflørtermeddeg,ogdenforrigemannenhanflørtet med,liggerdødogbegravet.»
EtTV-apparatbleslåttpå,mensåmåShayhapluggetinn hodetelefoneneviallevarpålagtåhaforåunngåatvihele tidenprøvdeåoverdøvehverandresTV-er.Jegvarlittforundretoveratensomhaddefåttdødsstraff,ogsåkunnehakjøpt segenTVsomrestenavoss.Visomvaristatensforvaring, fikkkjøpeenspesiallagettretten-tommermedgjennomsiktig plastikkrundtinnmatenogkatodene,såvaktenelettkunne sedethvisviprøvdeåbrukedelenetilålagevåpen.
SidenCallowayogCrashnokengangforentesegietforsøkpååydmykemeg,fantjegframmineegnehodetelefoner ogslopåTV-en.Klokkavarfempåettermiddagen,ogjeg likteikkeågåglippav Oprah.Mendajegskullebyttekanal, skjeddedetingenting.Skjermenflimretsomomdenvariferd medåbyttetilkanal22,menkanal22varheltlikkanal3og kanal5ogCNNogmatkanalen.
«Hei!»Crashbegynteåhamrepådøren.«Hei,vakter! Kabel-TVfunkerikke.Viharrettigheterher,vetdere…» Noengangervardetikkenokmedhodetelefoner.
Jegskruddeoppvolumet.Detvarenlokalnyhetssending omeninnsamlingsaksjonforetbarnesykehusinærheten,like vedDartmouth-universitetet.Dehaddeklovnerogballonger,ogtilogmedtobaseballspillerefraRedSoxsomdelte utautografer.Kameraetzoometinnpåenjentemedlysblondthårogblåringerunderøynene.Hunhaddeakkurat detutseendetsomskulletilforåfåTV-seernetilååpnelommeboken.«ClaireNealon,»sareporterstemmen.«Venterpå etnytthjerte.»
Hulk,hulk,tenktejeg.Alleharsineegneproblemer.Jeg tokavmeghodetelefonene.Hvisjegikkefikkhørelydenav Oprah,villejegikkehørepåidetheletatt.
OgdetvarderforjegfikkmedmegdetførsteordetShay BournesapåavdelingI.«Ja,»sahan.Ogmeddetsammekom alleTV-kanalenetilbake.
DuharvelalleredeskjøntatjegerethakkoverdeflesteidioteneherpåavdelingI.Deterfordijegikkeegentlighører hjemmeher.Jeghandletilidenskapeligaffekt.Problemeter bareatselvomjeglamestvektpådenlidenskapeligeaffekten,larettenmestvektpådenfaktiskehandlingen.Menjeg barespør:Hvaville du hagjorthvisdenenesteduelsket,fant enannensomhanelskethøyereenndeg–ensomvarbåde yngre,slankereogvakrere?
Ironisknokkunneingendomstolhagittmegenhardere domenndensomuansettventetmegifengselet.Desjekket antalletCD4-celleriblodetmittforseksmånedersiden,og jegvarnedeisyttifemcellerperkubikkmillimeterblod.En somikkeharhiv,vilvanligvishatusenT-cellerellermer,men virusetblirendelavdehviteblodlegemene.Nårdehvite blodlegemeneformerersegforåbekjempeinfeksjonen,formerervirusetsegogså.Ettersomimmunforsvaretmittblir svakere,økerrisikoenforatjegblirsykellerfårenoppor-
tunistiskinfeksjonsomlungebetennelsemedpneumocystis, toksoplasmoseellerCMV.Legenesieratjegikkekommertil ådøavaids,menavlungebetennelseellertuberkuloseelleren bakteriellinfeksjonihjernen,menspørdumeg,erdetsamme sak.Døderdød.
Jegvarkunstneravyrke,ognåvidereførtejegdetsomen hobby.Detvarsåklartmyevanskeligereherinneåfåtaki utstyretjegtrengte.DerjegtidligereforetrakkkvalitetsoljemalingfraWinsor&Newton,mårhårspensleroglinlerreter somjegstrakteselvogpåførtegesso,bruktejegnåhvasom helstsomjegkunnefåtaki.Jegbanevøeneminesendemeg blyanttegningerpåpappellerkartong,slikatjegkunneviske uttegningenogbrukekartongenomigjen.Jegspartepåmatvarersomkunnebrukestilåframstillefarger.Ikveldhadde jegjobbetmedetportrettavAdam,selvsagtetterhukommelsen,fordetvardetenestejegfortsatthadde.Jegblandet rødfargefranoensukkertøymedlitttannkremikorkentilen juiceflaske.Ienannenkorkblandetjegkaffeogvann,også bruktejegdetoblandingenesammenforåfåframhudfargen hans–somgylden,mørksirup.
Jeghaddealleredetegnetkontureneavhammedsvart –defyldigeøyenbrynene,denkraftigehaken,denkrumme nesen–vedhjelpavenslagskrittmalingjeglagetvedåblande littsjampomednoensvartespiralerjeghaddeskavetløsfra etbildeavenkullmineienutgaveav NationalGeographic. Jeghaddeetslagshjemmelagetredskaplagetavenmetallbit somkunnebrukestildetmeste,bådesomvåpen,speileller verktøy.Detvardettejegbruktetilåskrapeavdesvartespiralene.Etterpåpåførtejegkrittmalingenpådethjemmelagde lerretetvedhjelpavenbrukketblyant. Herregud,såvakkerhanvar.
Klokkenvartreomnatten,menforåværeærligsoverjeg ikkesåmye.Nårjegsovner,våknerjegbareogmåpåtoalettet.Endasålitejegspiserfortiden,gårmatenrettgjen-
nommegpårekordtid.Jegfårvondtimagen.Jegfårvondti hodet.Soppinfeksjonenjegharimunnenoghalsen,gjørdet vanskeligåsvelge.Istedetlarjegsøvnløshetenginæringtil kunsten.
Inattfikkjegsvettetokter.Innenjegvåknet,varjeggjennomvåt,ogetteråhatattavsengetøyetogdevåteklærne, villejegikkeleggemegpåmadrassenigjen.Istedetdrojeg frammalesakenemineogbegynteågjenskapeAdam,men jegblerasktdistrahertavalledeandreportrettenejeghar lagetavham.Dehengerpåveggeneicellami:Adamisamme positursomdenførstegangenhanposerteforkunstkursetjeg undervisteipåuniversitetet;ansiktsuttrykkethansnårhan åpnetøyneneommorgenen;Adamsomkikkersegoverskulderen,slikhangjordedajegskjøtham.
«Jegmågjøredet,»saShayBourne.«Deterdeneneste muligheten.»
HanhaddeknaptsagtetpipsidenhankomtilavdelingI ettermiddagenfør,såjeglurtepåhvemhansnakketmednå midtpånatten.Detvarhelttomtiområdetutenforcellene. Kanskjehanhaddemareritt.«Bourne?»hvisketjeg.«Gårdet bra?»
«Hvem…erdu?»
Detvarvanskeligforhamåsnakke.Hanstammetikke, mendethørtesutsomomhverenestestavelsemåttepresses frammedmakt.«JegerLucius.LuciusDu-Fresne,»svartejeg. «Snakkerdumednoen?»
Hannølte.«Jeg tror jegsnakkermeddeg.» «Vanskeligåfåsove?»
«Jegfårsove,»saShay.«Menjegvilikke.»
«Daerduheldigereennmeg,»svartejeg.
Detvarmentsomenspøk,menhanoppfattetdetikke sånn.«Duerikkeheldigereennmeg,ogjegerikkemindre heldigenndeg,»sahan.
Tja,påenmåtehaddehanvelrett.Jeghaddeikkefåttden
sammedommensomShayBourneavdommeren,menakkuratsomham,komjegtilådøinnenfordissemurene–ogdet førhellerennsenere.
«Lucius,»sahan.«Hvagjørdu?»
«Jegmaler.»
Detvarstilleetøyeblikk.«Veggene?»
«Nei,etportrett.»
«Hvorfordet?»
«Fordijegerkunstner.»
«Påskolenvardetengangenkunstlærersomsatilmegat jeghaddeklassiskelepper,»saShay.«Jegvetfortsattikkehva detbetyr.»
«Deterenreferansetildegamlegrekerneogromerne,»forklartejeg.«Ogkunstensomviserrepresenterti…»
«Lucius?SådupåTVidag…baseballspillere…Red Sox…»
AlledeinnsattepåavdelingIhaddeetbaseball-lagdeheiet på,tilogmedjeg.Viholdtnøyaktigoversiktoverhvordan lagenelåanpåtabellen,ogvidiskuterteomdommernevar rettferdige,ogomtrenernetokderiktigeavgjørelsene,med likestortalvorsomomvivarhøyesterettsdommeresomdiskuterteenlovtekst.Noengangeropplevdelageneknustehåp ogdrømmer,akkuratsomoss,ognoengangerfikkvitadel ifinalekampermeddem.Mensesongenhaddeikkebegynt ennå,ogdetvaringenkampersomblevistpåTV.
«Schillingsattvedetbord,»tilføydeShay.Hanstrevde fortsattmedåfinnederiktigeordene.«Ogdetvarenliten jente…»
«Menerdudenveldedighetsgreia?Påsykehuset?»
«Denlillejenta,»saShay.«Jegskalgihennehjertetmitt.»
Førjegrakkåsvare,hørtejeglydenavetvoldsomtbrak etterfulgtavenkroppsomtraffbetonggulvet.«Shay?»ropte jeg.«Shay?!»
Jegpressetansiktetmotpleksiglasset.Jegkunneikkese
Shay,menjeghørterytmiskeslagmotcelledørenhans.«Hei!» roptejegsåhøytjegkunne.«Hei,vitrengerhjelphernede!»
Deandrevåknetogskjeltemegutfordijegforstyrretdem, mensåbledestilleognysgjerrige.Tofengselsbetjenterstormetinnpåavdelingensamtidigsomdetokpåsegdeskuddsikrevestene.Enavdem,fengselsbetjentKappaletti,hadde tattjobbenforalltidåhanoenåtråkkepå.Denandre, Smythe,haddealltidoppførtsegprofesjonelt.Kappaletti stansetforancellami.«Du-Fresne,hvisduroperulv,ulv…»
MenSmythelåalleredepåkneforancellatilShay.«Jeg trorBourneharfåttetslagsillebefinnende.»Hangrepradioen samtidigsomdenelektriskecelledørengledopp,slikat betjentenekunnegåinntilham.
«Pusterhan?»spurtedeneneavdem.«Snuhamrundtnår jegtellertiltre…»
EtparakuttsykepleierekomoghentetShay.Detrilletham forbicellamipåenbåre,ogjegsåathanvarfestetmed remmeroverskuldrene,magenogbeina.Slikebårerbleogså brukttilåfrakteinnsattesomCrash,somlagetformyebråk selvomdehaddehåndjernpåbådehenderogføtter,eller innsattesomvarforsyketilågåselvtilsykestua.JegharalltidtattdetforgittatjegendagvilforlateavdelingIpåen slikbåre,mennågikkdetoppformegatdenliknetpåden benkenShayvilleblifestettilnårhanskullefådendødelige dosenmedgift.
DehaddefestetenoksygenmaskeforanmunnentilShay, ogdenduggetforhvertåndedretthantok.Hanrulletøynene bakover,sådesåhelthviteogblindeut.«Gjøraltderekan foråfåliviham,»instruerteSmythe.Detvardajegforstoat statenerberedttilåreddeendøendemannbareforåkunne drepehamsenere.