Hjernerystelse – Slik kommer du deg

Hjernerystelse

LOA OPSTRUP OG TROELS W. KJÆR

I samarbeid med Signe Kierkegaard Cain

Hjernerystelse

Oversatt av Karl Otto Nakken

Originalens tittel: Hjernerystelse – kom godt igennem

Copyright © Loa Opstrup og Troels W. Kjær i samarbejde med Signe Kierkegaard Cain, 2019

Copyright denne udgave © 2019 People’s Press, København

Norsk utgave:

CAPPELEN DAMM AS, 2023

ISBN 978-82-02-78795-0

1. utgave, 1. opplag 2023

Omslagsdesign og illustrasjoner: Solveig Agerbak

Norsk omslagstypografi: Bente C. Bergan

Sats og ombrekking: Bente C. Bergan

Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2023

Satt i 10,2/14,2 pkt. Mrs Eaves XL Serif og trykt på 90 g Amber Graphic 1,22

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillat gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

FORORD

Mange av mine pasienter kjemper med å komme seg etter en hjernerystelse, og de har behov for mye hjelp og støtte. Ofte opplever de når de kommer hjem at de har problemer med å huske informasjonen de har fått av meg og annet helsepersonell. De har simpelthen bruk for noe de kan vende tilbake til – et sted hvor de kan få informasjon og lese et relevant kapittel om symptomer og behandling – igjen og igjen. Vi har lenge manglet den riktige boken, men nå er den her.

Hjerneforsker Troels W. Kjær og psykoterapeut og cand.mag. i psykologi Loa Opstrup har laget en grundig gjennomgang og beskrivelse av de forskjellige aspektene ved det å få hjernerystelse. Loa har selv tidligere vært rammet av hjernerystelse og kjenner derfor pasientperspektivet fra begge sider.

Boken er skrevet i et lett tilgjengelig språk og gir en fin oversikt over hva som skjer når man er rammet av følger etter en hjernerystelse. Den gjennomgår de forskjellige fasene, og de mange gode pasienthistoriene gjør stoffet levende og konkret. Man blir også klokere på de faresignaler som indikerer at man bør oppsøke lege. Boken avdekker de psykiske aspekter og reaksjoner som man kan forvente. I det hele tatt gir den et nyansert innblikk i hvordan symptomer etter en hjernerystelse kan påvirke både ens profesjonelle og personlige liv.

Aller viktigst er det at boken er full av gode råd og praktiske øvelser. Og at den gir leseren håp om at alt nok skal bli bra igjen.

I vår travle hverdag vil de fleste av oss, rent generelt, kunne bruke de redskapene som er presentert i boken. De kan nemlig hjelpe oss til å leve her og nå, være oppmerksomme på kroppens signaler og ta dem på alvor.

Med en positiv og optimistisk vinkling leverer boken gode forklaringer på og redskaper til hvordan man kan komme videre, og samtidig akseptere den vanskelige tilstanden så godt som mulig. Boken er i høy grad også verd å lese for pårørende, for helsepersonell og for behandlere.

God leselyst!

København, 2019

Vaiva Petrenaite, nevrolog

INNLEDNING

Uansett om du nylig har slått hodet, eller om du har hatt følger etter en hjernerystelse i lang tid, er det ett spørsmål som helt sikkert trenger seg på: Hvordan blir jeg raskest mulig frisk igjen?

Det er både ubehagelig, frustrerende og skremmende å få hjernerystelse: Du har kanskje vondt i hodet, føler deg svimmel og er fryktelig trett på en gang. Konsentrasjonen svikter, og du har fått problemer med å sortere inntrykk og holde humøret oppe. Det kan være at legen har sagt at du bare skal gå hjem og hvile, men hvor mye hvile skal til? Hvor lenge? Og skal du sove mer i starten? Eller bør du slett ikke sove? Er det forbudt å se på skjerm? Eller er det viktig å gjøre litt av det du pleier? Skal du gå i gang med behandling? Og hva slags?

Akkurat når man virkelig har bruk for hjelp, føler mange seg overlatt til seg selv. Kanskje får du mange motstridende råd, eller kanskje opplever du at folk ikke riktig forstår deg når du forteller om dine symptomer. Du kan bli forvirret, urolig og stresset av å skulle navigere i alle mulighetene på egen hånd.

DEN FORANDERLIGE HJERNEN

Hvert år får millioner av mennesker verden over hjernerystelse. Samtidig peker forskere på en tendens til at flere får et langvarig forløp. Det skyldes muligens at en stressende hverdag gjør oss mer sårbare.

En stresset hjerne er simpelthen mer utsatt når vi slår oss, og den har vanskeligere for å få det bra igjen. I dag kan man ikke nevne ordet hjernerystelse uten at noen i selskapet forteller historier om lange og alvorlige sykdomsforløp. Også i mediene møter vi fortellinger om folk som har hatt følger etter en hjernerystelse i årevis. Den slags historier setter nesten uunngåelig i gang katastrofetanker dersom man selv står midt i et forløp etter en hjernerystelse.

Den gode nyheten er likevel at hjernen er plastisk, det vil si at den har evnen til å tilpasse og forandre seg. Den endrer seg faktisk minutt for minutt, alt etter hva du opplever og hvilken input du får. Derfor har hjernen også evnen til å bli frisk igjen. Langt de fleste kommer seg kort tid etter hjernerystelsen, og opp mot ni av ti blir friske innen tre måneder.

Det er heldigvis også mye man kan gjøre selv for å bli frisk. Det handler om å få den rette kunnskapen om behandlingsmuligheter, gode mestringsstrategier i hverdagen og verktøy til hvordan du kan trene deg opp, forsiktig og effektivt.

Derfor gir boken deg blant annet kunnskap om:

º Hva en hjernerystelse er, hvordan den påvirker deg og hvordan du skal forholde deg.

º Mestringsstrategier, redskaper og teknikker til å håndtere situasjonen du står i, og de symptomene du opplever.

º Hvordan du trener deg opp igjen.

º Hva som kan hjelpe deg når du skal begynne med arbeid, sport eller ditt vanlige sosiale liv igjen.

º Hva som kan hjelpe deg til å håndtere de følelsesmessige reaksjonene som er en naturlig del av forløpet.

º Hvilke behandlings- og treningsformer som kan ha en positiv effekt.

OVERSIKT FREMFOR OPPSKRIFT

Det er ikke vår intensjon å levere oppskriften på hvordan man blir kurert – den finnes nemlig ikke. Hjerner og hjernerystelsesforløp er vidt forskjellige, og det finnes ikke én metode til å komme seg igjennom. Men vi vil gjerne gi deg en oversikt slik at du kan finne de redskapene du har bruk for. Vi beskriver derfor en rekke forskjellige symptomer, årsaker, behandlingsformer, treningsformer og mestringsstrategier som kan hjelpe deg, alt etter hvilke symptomer du har, og hvor alvorlige de er.

Selv om undersøkelser, utredning og behandling er en viktig del av det å bli frisk, fyller det ofte kun et par timer av uken din. Resten av tiden er du alene – eller kanskje sammen med dine pårørende –og må hjelpe deg selv så godt du kan. Derfor er det viktig at du forstår og kan beskrive symptomene dine og vet hvor grensen din går, og hva som kan hjelpe deg. Du har ikke selv det fulle ansvaret for å komme deg, men det er viktig å vite at det er noe du selv kan gjøre.

HVILE OG AKTIVITET

Noe av det aller viktigste er at du finner din personlige balanse mellom hvile og aktivitet. I de senere årene er fagfolk blitt mer og mer oppmerksomme på at det ikke hjelper å ligge i sengen i lange perioder når man skal komme seg etter en hjernerystelse. Det er like viktig med aktivitet – å komme gradvis i gang med hele tiden å gjøre det man kan i hverdagen. På den måten rykker du skritt for skritt i retning av å bli frisk.

Aktivitet er altså viktig, men det er også hvile og pauser. Dessverre har mange av oss vansker med å legge inn pauser i hverdagen, og noen er i tvil om hvordan man overhodet slapper av. Kanskje tenker du at det har du ingen mulighet til, fordi arbeidet, vennene eller familien kaller. Men det er mulig – det handler blant annet om å akseptere at du ikke behøver å gjøre alt akkurat nå. Du skal nok komme til å få gjøre alt det du gjerne vil, men akkurat nå er det vik-

tigste å bli bedre. Hvis det virker vanskelig å skulle gå glipp av flere uker på arbeid, så husk at det kan være det som gjør at forløpet ditt, samlet sett, blir kortere.

KOM STYRKET IGJENNOM

Jo lenger forløpet varer, desto flere utfordringer kan man oppleve. Sorgen over å miste den hverdagen man kjenner, kan for noen utvikle seg til angst eller depresjon. Men med den riktige behandlingen, og hjelp til å håndtere situasjonen, kan man til gjengjeld også oppleve å komme styrket ut av det. Man kan få øye på nye sider av seg selv, og oppnå ny innsikt i hvordan man gjerne vil leve livet sitt.

Det betyr ikke at du vil komme til å glede deg over å måtte kjempe med symptomer etter en hjernerystelse – du ville nok mye heller ha vært dem foruten. Men forløpet kan faktisk ende med også å påvirke livet ditt positivt, fordi du lærer deg selv, dine grenser og dine behov bedre å kjenne. Å få noe med seg fra forløpet kan altså også være en del av det å komme godt fra en hjernerystelse.

Vi håper at boken vil hjelpe deg til nettopp dette: å komme deg godt igjennom. Vi har begge sett hjernerystelsesforløp i mange forskjellige former, og vi har sett mennesker komme ut på den andre siden så mange ganger – også når følgene varte lenger enn forventet – at vi vet at det lar seg gjøre.

BOKENS GRUNNLAG, FORMÅL OG MÅLGRUPPE

Hjerneforskningen utvikler seg raskt. Derfor lærer vi hele tiden nytt om hvordan man behandler symptomer etter en hjernerystelse.

Boken er basert på den nyeste forskningen og på vår faglige viten og erfaring som henholdsvis hjerneforsker og lege samt cand.mag. i psykologi og psykoterapeut med særlig erfaring med behandling av personer som har gjennomgått hjernerystelse. Boken er dessuten skrevet på bakgrunn av intervjuer med ledende fagfolk og behand-

lere innenfor hjernerystelse, herunder nevropsykologer, nevrologer, forskere, psykoterapeuter og fysioterapeuter. Vi har også som en del av bakgrunnsmaterialet til boken foretatt noen kvalitative intervjuer med mennesker i et hjernerystelsesforløp. I samarbeid med Hjernerystelsesforeningen har vi også gjennomført en spørreundersøkelse blant 550 medlemmer av foreningen.

Bokens formål er å støtte deg som har fått hjernerystelse. En av forutsetningene for å komme seg er at du forstår hva tilstanden innebærer, hva som kan lette forskjellige typer av symptomer, og at du vet hvordan du skal forholde deg i de forskjellige fasene. Du kan derfor ha glede av å lese boken enten du er lett eller alvorlig rammet, og uansett hvor lenge forløpet har vart.

Boken er dog ikke en erstatning for å søke profesjonell hjelp. Det er alltid viktig å få en vurdering av hvilke utfordringer i ditt individuelle forløp som krever profesjonell hjelp. En hjernerystelse kan gi mange forskjellige skader, så vel kroppslige som psykiske. Det kan også oppstå søvnvansker eller kognitive problemer, og dette bør eventuelt undersøkes og utredes av en behandler med erfaring innenfor hjernerystelsesfeltet.

Boken henvender seg også til pårørende. Støtte fra omgivelsene kan utgjøre en stor forskjell for den som er rammet, og gjøre det lettere å komme seg. Dessuten kan det være mange følelser og reaksjoner forbundet med å være pårørende – bekymring, frustrasjon, maktesløshet og sorg – som det kan være viktig å få satt ord på.

Boken kan også brukes av behandlere og andre fagfolk. Herunder nevrologer, psykoterapeuter, psykologer, fysioterapeuter og optometrister.

Endelig kan store deler av boken brukes i forbindelse med stress.

Stress i kropp og sinn med et overaktivt nervesystem er svært van-

lige følger av hjernerystelse. En hjerne som har vært utsatt for hjernerystelse, minner på mange måter om en hjerne som har vært utsatt for stress. En rekke av de mestringsstrategiene og behandlings- og treningsformene som vi beskriver i boken, er derfor også anvendelige i forbindelse med stress.

SLIK LESER DU BOKEN

De fleste som er i ferd med å komme seg etter en hjernerystelse, opplever tretthet i en grad som kan sammenlignes med å ha løpt en maraton eller født et barn. For mange kommer trettheten – især i starten – etter selv de minste arbeidsoppgaver, som for eksempel å tømme oppvaskmaskinen eller ta et bad. Derfor har man ofte ikke særlig overskudd til å lese eller tilegne seg ny kunnskap.

Avhengig av ditt overskudd kan du enten selv lese boken og ta pauser underveis, eller la en pårørende lese høyt. Du kan også velge å lytte til lydboken, kanskje mens du følger med i den trykte boken eller e-boken. Boken inneholder dessuten en del illustrasjoner; vår erfaring er at det kan lette forståelsen av teksten.

I begynnelsen er det også viktig ikke å belaste hjernen med for mye tankemessig aktivitet. Jo lengre tid symptomene har vart, desto mer kunnskap, behandling og redskaper har man bruk for – og også motet til å lese eller lytte seg frem.

Vi har derfor bygget boken opp i fire deler. Første del handler om den akutte fasen, og hvordan man skal forholde seg umiddelbart etter en mulig hjernerystelse. Deretter beskrives den postakutte fasen i bokens andre del, den langvarige fasen i tredje del, og de psykiske følgevirkningene etter en hjernerystelse i fjerde del. Hver del innledes med en kort guide til hvordan du bør forholde deg i de enkelte fasene.

Når vi har strukturert boken slik, er det ikke fordi vi vet nøyaktig hvordan du har det underveis i forløpet, men fordi man etter hvert

får bruk for mer kunnskap og flere redskaper. Og vi vet at det hjelper å vite noe om hvordan hjernen fungerer.

I første og andre fase har man primært bruk for hjelp til å forstå sin nye situasjon og til å finne balansen mellom hvile og aktivitet. Her har man også bruk for gode råd til å takle hverdagen og mestringsstrategier til å håndtere de psykiske symptomene. Allerede i den andre fasen kan det være bra også å se på den behandlingen som beskrives i tredje del. Hvis symptomene blir langvarige, bør man gå mer i dybden med behandling, treningsformer, mestringsstrategier og psykiske reaksjoner.

SLIK BRUKER DU BOKENS FIRE DELER

Del 1: De første 24–48 timene etter en hjernerystelse

Hvis du nettopp har fått en hjernerystelse, kan du nøye deg med å orientere deg i den første korte delen av boken. Her har vi samlet en guide med den viktigste informasjonen om hva du skal gjøre hvis du nettopp er kommet hjem med diagnosen hjernerystelse, eller om du er i tvil om hvorvidt du har fått en hjernerystelse.

Del 2: Fra 48 timer og opptil en måned etter en hjernerystelse

Hvis det er mellom 48 timer og en måned siden du fikk hjernerystelse, kan du nøye deg med å lese bokens andre del. Her får du viten og redskaper slik at du kan forstå symptomene dine og handle i forhold til dem. Her skriver vi blant annet om hva en hjernerystelse er, hvordan den påvirker deg, og vi forklarer hva det vil si at hjernen er plastisk og i stand til å komme seg helt etter en hjernerystelse. Vi presenterer også forskjellige mestringsstrategier og gode råd for hverdagen. Endelig kommer vi inn på hva opptrening etter en hjernerystelse går ut på – blant annet når du bør begynne på arbeid igjen.

Del 3: Langvarige følger etter en hjernerystelse

Hvis du har hatt følger etter en hjernerystelse i mer enn fire uker, kan du lese del 2, 3 og 4. For selv om bokens andre del primært henvender seg til mennesker som nylig er skadet, kan du ha bruk for grunnleggende informasjon om hjernerystelse, opptrening og mestringsstrategier som vi beskriver her.

Hvis du er alvorlig skadet, kan du også fint orientere deg i del 3 som handler spesifikt om langvarige følger. Her får du oversikt over hva årsakene til de vedvarende symptomene (som også er blitt kalt post commotio syndrom eller PCS) kan være, og et innblikk i de forskjellige områdene – kroppen, psyken, kognisjonen og søvnen – som blir berørt i forløpet. Vi kommer også med eksempler på behandlinger, og til slutt går vi mer i dybden om hvordan du best kommer i mål med den viktige opptreningen.

Del 4: Kom deg gjennom krisen på en god måte

I siste del av boken gjennomgår vi de psykisk utfordrende sidene av et forløp etter en hjernerystelse, for eksempel når det gjelder identitet, selvkritikk og sorg. Du får en rekke gode råd om hva du kan gjøre for å håndtere de vanskelige følelsene og komme deg godt ut av krisen.

Vi beskriver også hvordan noen opplever en hjernerystelse som et psykisk traume, og utvikler angst eller depresjon. Og så kan du, hvis du er pårørende, lese om hvordan man støtter en som er i ferd med å komme seg etter en hjernerystelse.

Endelig beskriver vi hvordan et forløp etter en hjernerystelse kan skape utvikling – og til og med kunne påvirke livet ditt positivt. Denne delen henvender seg særlig til deg som har langvarige symptomer, men det kan også være en god idé å lese den dersom du tidlig i forløpet er psykisk påvirket av din situasjon.

SPRÅKET I BOKEN

Fordi det etter en hjernerystelse som regel er utfordrende å lese, har det vært viktig for oss å skrive boken i et enkelt og lett tilgjengelig språk. Noen kapitler er likevel litt mer krevende å lese enn andre. Det gjelder særlig kapittel 8 og 10. Spar dem eventuelt til du har overskudd. Det kan også være at du har behov for å lese dem et par ganger, eller for å diskutere dem med en pårørende.

I dagligtale kan man høre folk si at de «har hjernerystelse». Selve rystelsen er imidlertid det som skjer idet man får en hodeskade, og derfor skriver vi i boken «etter en hjernerystelse». Det betyr ikke at symptomene er forsvunnet, men bare at vi her snakker om alt som skjer etter traumet, det vil si i forløpet etter selve hjernerystelsen.

Vi bruker ikke betegnelsen kronisk om langvarige følger fordi det leder tankene til noe som er statisk og uforanderlig. Symptomene etter en hjernerystelse er nettopp foranderlige, og kan endre seg og forsvinne igjen takket være hjernens plastisitet.

Boken skal ikke erstatte kontakt med egen lege og behandlere. Den er et supplement. Søk alltid lege.

Boken henvender seg til voksne og unge over 18 år. Hvis du har mistanke om at barnet ditt har fått hjernerystelse, finnes det særlige retningslinjer.

I boken fokuserer vi på de milde hjernerystelsene; det som på engelsk kalles Mild Traumatic Brain Injury (mTBI).

DE FØRSTE 24–48 TIMENE ETTER EN HJERNERYSTELSE

KORT GUIDE: DE FØRSTE 24–48 TIMENE

ETTER EN HJERNERYSTELSE

Hvis du har slått hodet, er det best å være på den sikre siden – også når du er i tvil om hvorvidt du faktisk har fått en hjernerystelse. Man kan godt ha fått en hjernerystelse selv om man ikke har besvimt, og traumets kraft er heller ikke avgjørende for om du har fått en hjernerystelse eller ikke. Oppsøk lege og ta det deretter med ro.

Det er viktig å ta en hjernerystelse på alvor fra første stund. Men hvis det er en stund siden du slo deg, og du først leser dette nå, så bli ikke nervøs. Det er nemlig aldri for sent å sette i gang, og heldigvis kommer opp mot 90 % seg etter ganske kort tid.

FÅ SØVN

Før i tiden trodde man at det var farlig å sove etter en hjernerystelse, men nå vet vi at det er viktig å tillate seg å sove. Sov derfor så mye som du har behov for i den akutte fasen. Få gjerne en pårørende til å vekke deg hver fjerde time for å sjekke at du ikke er blitt verre.

FÅ RO OG HVILE

Ut over søvn er det generelt viktig med mye ro og hvile, både fysisk og mentalt. Etter en hjernerystelse har hjernen mye mindre energi enn normalt. Pass derfor godt på energien din og sørg for å legge inn hyppige pauser.

SKIFT MELLOM HVILE OG AKTIVITET

Ikke ligg i sengen hele dagen, men skift mellom hvile og lett aktivitet. De gjøremålene i hverdagen som verken krever hard fysisk eller mental aktivitet, er ok. Det er viktig at du ikke opplever symptomforverring under eller etter aktiviteten. Lett aktivitet kan i denne sammenheng for eksempel være å spise kveldsmat med familien.

SETT NED TEMPOET

Skjær kraftig ned på dine gjøremål, og utfør det du skal i et langsommere tempo enn du pleier.

GI PLASS TIL FØLELSER

La de følelsene som dukker opp, få være der. Det er helt vanlig å føle seg lei, frustrert, sint eller redd.

SØRG FOR Å DEKKE DINE GRUNNLEGGENDE BEHOV

Husk å spise og drikke jevnlig, og vær generelt snill med kroppen din, særlig nakken.

KONTAKT LEGE VED FORVERRING

Kontakt alltid legen din (eller legevakten) dersom du opplever forverring, eller dersom du får nye symptomer som dem vi nevner på side 33.

VENT MED SKJERMBRUK

Det er en god idé å vente litt med å benytte datamaskin, telefon, tv etc.

IKKE LEGG DEG TIL BAK GJENTRUKNE GARDINER

Selv om du skal slappe av, betyr ikke det at du skal gå hjem og trekke for gardinene for å skjerme deg fra lys, inntrykk og andre mennesker. Du skal heller ikke legge deg til i sengen hele dagen. Skift mellom hvile og lett aktivitet.

VENT MED ARBEID OG STUDIER

Når du er noenlunde symptomfri under dine daglige gjøremål hjemme, kan du ta fatt på arbeid og studier igjen. Hvis du er i tvil, vent en ekstra dag eller to.

VENT MED SPORT OG HARD FYSISK AKTIVITET

Sport, tunge løft, støvsuging og annen hard fysisk aktivitet er noe du skal vente med til du blir bedre.

UNNGÅ STRESS OG KONFLIKTER

Stress kan forsterke symptomene dine. Sett derfor ned tempoet, gi deg selv rikelig tid til oppgaver, og gjør det du skal i god tid slik at du unngår stress. Unngå også steder der det er mange sanseinntrykk, for eksempel supermarkeder, store sosiale sammenkomster og tett trafikk. Søk også å unngå krangler og konflikter. De kan stresse både kropp og sinn, noe som gjerne vil være uheldig i din situasjon.

VENT MED Å SYKLE OG KJØRE BIL

Unngå å kjøre bil og sykle i den akutte fasen. Både reaksjonstiden din, de kognitive ferdighetene og synet ditt kan være påvirket.

UNNGÅ ALKOHOL OG MEDISINER

La være å drikke alkohol eller ta sovepiller de første 48 timene. Det er nemlig lettere å få et riktig bilde av symptomene dine når du ikke er påvirket. Begge deler kan dessuten forverre symptomene. Ta heller ikke smertestillende medisiner på egen hånd. Rådfør deg med legen din.

BEGRENS MENGDEN AV KOFFEIN

Det er vanskeligere å hvile og bevare roen dersom du fyller kroppen din med energi. Begrens derfor mengden av kaffe og andre koffeinholdige drikker.

MYTE: LEGG DEG TIL BAK GJENTRUKNE GARDINER

Kanskje har du hørt fra legen din eller noen i omgangskretsen at den som får hjernerystelse skal gå hjem og holde seg helt i ro, trekke for gardinene, legge seg i sengen og stenge verden ute. Men selv om man bør ha ro etter en hjernerystelse, viser forskning at det ikke er noen god idé å stenge seg inne. I stedet er det bedre å forsøke å finne en balanse mellom hvile og aktivitet, der man allerede 24–48 timer etter hendelsen er aktiv i en grad som symptomene tillater. Det er helt greit å etterkomme behovet for ekstra søvn, og man bør ikke presse seg selv. Men omvendt er det også viktig å tørre å gjøre det man kan. Forskning tyder på at selv i de første 48 timene kan det å ligge bak gjentrukne gardiner og være for mye i ro, gjøre veien tilbake til hverdagen lengre enn den kunne ha vært. Fordi den riktige balansen mellom aktivitet og hvile er svært individuell, er den vanskelig å definere.

KAPITTEL 1

DE FØRSTE 24–48 TIMENE

Hvis du har slått hodet, så kontakt legen din eller legevakten, og søk deretter ro. La være å foreta deg en masse, og utsett ikke deg selv for altfor mange inntrykk. Noe av det aller viktigste er nemlig å ta hjernerystelsen på alvor fra starten – både hvis du er kommet hjem med diagnosen hjernerystelse, eller hvis du lurer på om det er hjernerystelse du har fått.

SYMPTOMENE PÅ HJERNERYSTELSE

En hjernerystelse kan påvirke deg både fysisk, mentalt, følelsesmessig, atferdsmessig og når det gjelder søvn. Symptomene kan oppstå timer eller dager etter traumet. De mest alminnelige er:

º Tretthet eller utmattelse

º Hodepine eller en trykkende følelse i hodet

º Kvalme

º Svimmelhet

º Problemer med balansen

º Sløret syn

º Lysfølsomhet

º Lydfølsomhet

º Nakkesmerter

º Irritabilitet

º Konsentrasjonsproblemer

º Søvnproblemer, herunder økt søvnbehov eller vansker med å få sove

º En følelse av å være forvirret, omtåket eller langsom

º Tinnitus (øresus)

Hvis du har et eller flere av disse symptomene etter å ha slått hodet, eller hvis du opplever at symptomene blir verre når du anstrenger deg, enten fysisk eller mentalt, har du trolig fått en hjernerystelse.

DE VIKTIGSTE FAKTA OM HJERNERYSTELSE

º En hjernerystelse kan oppstå i situasjoner der kropp eller hode rammes med en kraft som ryster hodet og/eller nakken slik at hjernen slås mot kraniet, eller slik at hjernens forskjellige deler vris eller strekkes.

º Hjernerystelse oppstår ofte i forbindelse med et slag mot hodet eller et fall, ved trafikkulykker eller i forbindelse med sport.

º For å få en hjernerystelse behøver man ikke å ha besvimt, og traumets kraft er ikke avgjørende for hvor lenge man får plager.

º I de første 48 timene er det viktig å hvile, både mentalt og fysisk, men man skal ikke gå til sengs og bli liggende der. Det er nok å redusere betydelig på all fysisk og mental aktivitet.

º Langt de fleste kommer seg etter en hjernerystelse i løpet av 10–14 dager. For noen varer symptomene litt lenger. Opp mot 90 % blir friske innen tre måneder.

º Hvis man tar de riktige forholdsreglene og blir undersøkt og utredet tidlig i forløpet, er det større sjanse for at man raskere får det bedre.

º Det viktigste er å ta hjernerystelsen på alvor og forstå at det er svært individuelt hva som utløser symptomene.

º Hvis du er i tvil om hvorvidt du har fått en hjernerystelse, så bruk for sikkerhets skyld guiden til de første 48 timene etter hjernerystelsen.

SØK LEGE IGJEN

Det kan være en god idé ikke å være alene de første 24–48 timene etter en hjernerystelse. Få en pårørende til å hjelpe deg med å søke lege igjen:

º Hvis du har kraftig eller tilbakevendende hodepine.

º Hvis du besvimer eller får blackout.

º Hvis du er døsig eller ikke kan vekkes.

º Hvis du kaster opp flere ganger.

º Hvis du selv eller andre oppfatter deg som forvirret eller sløv, eller det er endringer i din atferd.

º Hvis du ikke kan huske det som akkurat har skjedd eller ikke kan gjenkjenne mennesker eller steder.

º Hvis du har føleforstyrrelser eller ben og armer som ikke fungerer som de pleier.

º Hvis du har synsforstyrrelser eller talebesvær.

º Hvis du er ustø eller svimmel når du går.

º Hvis du har større blåmerker, hevelser eller sår i ansiktet.

MYTE:

DU MÅ IKKE FALLE I SØVN DERSOM DU NETTOPP HAR FÅTT EN HJERNERYSTELSE

Tidligere lød parolen at om man fikk en hjernerystelse, skulle man holde seg våken. Hvis man var pårørende til et barn eller en voksen som hadde slått hodet og ble dårlig, var det viktig å holde vedkommende våken.

Det er ikke korrekt. Når du har fått hjernerystelse, kan du tvert imot ha behov for å sove ekstra mye. Det kan være en god idé å få en pårørende til å vekke deg ca. hver fjerde time i løpet av de første 24–48 timene. Og hvis du er vanskelig å vekke, bør denne søke lege.