

Trygve Skaug
Hjemmekamp
DIKT
Jeg forstår ikke hvordan det kan bli så mye mellom oss når vi har vært helt inntil nesten hele tiden
Det er rundt denne tiden hvert år at jeg skriver navnet ditt i løse luften da begynner alt å spire de kaller det v å r jeg kaller det m i n
Til Nouraddin
Når du står rett på bar bakke og det er for mye glasskår rundt beina dine for mange fliser spisse rester etter vegger familiebilder oppvekst til å sette foten ned noe som helst sted selv om du kjenner at du må selv om du vil satse alt og gå bare vær på stedet hvil for jeg vil at du blir stående akkurat der jeg vil vite at du ikke er her for jeg vil hjelpe deg der du er
Du spør hvordan det går og jeg lurer på om jeg en dag skal fortelle deg at jeg ikke vet hvordan kan jeg forklare hva jeg har inni når det er så mørkt at jeg ikke ser hva som er hva jo takk det går fint
Hobby
Det var fint da vi fant ut at vi skulle leve sammen for resten av livet det ble enda finere da vi kom på at det var noe vi kunne drive med hver dag
Jeg skrittet opp avstanden mellom følelsene og fornuften den viste seg å være eksakt like lang som oppkjørselen din
Du mener livet er en kamp jeg er enig men rett som det er er det hjemmekamp og vi topper laget har sola i ryggen medvind alle heier på oss
Mamma
jeg står her nå rett opp og ned fordi du lærte meg å finne ut av det sjøl ikke krabbe rundt på alle fire og se verden nedenfra og opp men å reise meg på nytt og på nytt det er alltid din stemme jeg hører når jeg trenger at noen sier sånn ja opp igjen
Tar ett sekund
å få slått ut pusten tar noen år å få den tilbake igjen kan ta et liv å få laget seg et helt nytt