Hjem by Cappelen Damm AS

Gilead (2022)

AndrebøkeravMarilynneRobinsonpånorsk:

MarilynneRobinson HJEM OversattavIngridHaug,MNO

PublishedbyagreementwithTridentMediaGroup,LLC,NewYork

MarilynneRobinson Originalenstittel: HOME

Foto: CourtesyNationalGalleryofArt,Washington Sats:Type-itAS,Trondheim,2022

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no

Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSIA,Latvia,2022 Sattmed10/12pkt.Sabon

Førstutgitti2008avFarrar,StraussandGiroux,NewYork

OversattfraengelskavIngridHaug,MNO

Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone

Omslagsbilde:AndrewWyeth, WindfromtheSea, 1947 ©AndrewWyeth/ARS,NewYork/BONO,Oslo2022

TilNoahogElise ogtilBeatrice

«Detteerdetbesterommet.IfølgeMrs.Blank.»Hanslo utmedhåndenmotvinduene.«Mankanlagegjennomtrekkhernårmanskallufte.Jegvetikke.Jegsynesalle rommeneserbraut.»Hanlo.«Nåja,deteretgodthus.» Forhamlegemliggjordehusethvorumiskjennelig–ja, egentligubestridelig–velsignetlivethansvar.Ogdetvar noehanaldriunnlotågiuttrykkfor,særligstiltoverforen spesiellsorg.Etteratmorenderesdøde,snakkethanenda oftereomhusetsomomdetvarengammelhustru,vakkert ikraftavallhyggedethaddegittdem,allvelvilje,gjennom såmangelangeår.Detvarenskjønnhetsomdetikkevar alleforuntåse.Detvarforhøytiforholdtilnabohusene,

«Daerduhjemmeforgodt,Glory!Ja!»safaren,oghjertetsankihenne.Hanforsøkteåoppviseetglimtavglede vedtanken,menøynenehansvarfuktigeavmedlidenhet. «Ogdennegangenforåblienstund!»rettethandettilog tokkoffertenfrahenne,etterførståhaflyttetstokkenover idensvakerehånden.KjæreGud,tenktehun,kjæreGud ihimmelen.Slikbegynteogsluttetallebønnenehennesnå fortiden,menegentligvarderopavforbauselse.Hvordan kunnefarenhablittsåskrøpelig?Oghvordankunnehan væresåskjødesløstoppsattpååtilfredsstillesinebegreper omhvadetvillesiåværegentleman,athanhengtestokkenpåtrappegelenderetslikathan,kjæreGud,kunnebære koffertenopppårommethennes?Mendetgjordehan,og såblehanståendeveddørenogsamleseg.

Ikkeathagenhaddeværtspesieltpresentabel,selvikke ihusetsglansdager.Dethaddegjemsellekenesørgetfor,og krokketenogbadmintonenogbaseballen.«Såmyemoro derehadde!»safaren,somomdennåværende,letttrøstesløsetilstandenvarkonfettiogdropspapirsomlåigjen etteretstrålendeopptog.Ogsåvardeteiketreetpåforsiden avhuset,myeeldreennbådenabolagetogbyen,detsom sprengtefortauetundersegismåbiterogspredtesineumåteligegrenerutoverveienogtversovergårdsplassen,grenersomvartykkereennstammenpåethvilketsomhelst vanligtre.Detvarenvridningitreetskroppsomfikkdem tilåsynesatdetlignetengigantiskdervisj.Farensaathvis dehaddekunnetseigeologisktid,slikGudkan,villede hasettdetskyteoppavbakkenogsnusegisolenogbreut armeneogfrydesegoveråværeeteiketreiIowa.Engang haddedethengtfirehuskernedfradegreneneogforkynt familiensfruktbarhetforverden.Eiketreetlevdeogtrivdesfortsatt,ogdasomnåfantesdetnaturligvisogsåepleogkirsebær-ogaprikostrær,syrinerogtrompetblomsterog dagliljer.Noenfåavmorensiriserklarteogsååblomstre. Vedpåsketiderkunnehunogsøstrenefortsattkommeinni husetmedfavnenfullavblomster,ogdaglitretdetavtårer ifarensøyneoghansa:«Å,ja,ja,»somomdevarkommet innmedetminne–somomblomstenebarevarenhyggelig påminnelseomblomster.

Hvorforskulledettesolideoghøyreistehusetvirkeså

medflatfasadeogflatklemttakogspisseøyenbrynover vinduene.«Italienskstil,»safaren,mendetvarentengjettingellerrasjonalisering.Uansettklartedetåsebådenøkterntogpretensiøstut,tiltrossforverandaensomfaren haddefåttbygdpåfremsidenforåimøtekommedenlokale sansenforselskapelighetpåvarmesommerkvelder,ogsom varheltovergroddavetenormtvillnisavtrompetblomster. Detvaretgodthus,safaren,ogmeddetmentehanatdet haddeetgodthjerte,endasåuformeligdetvar.Ognåvar bedogbuskerustelt,noehannokvarklarover,selvomhan sjeldenvågetseglengerenntilverandaen.

forlattpåhenne?Sånedbrutt?Øynenesomser,tenktehun. Sjuavfarensbarnkomtrossalthjemsåoftedehadde anledning,ogderingteogsendtesmåbrevoggaverogkassermedgrapefrukt.Såsnartderesegnebarnbleistandtil åholderundtenfargestiftoglagekruseduller,bledeopplærttilåhuskepåbestefarogderetteroldefar.Menighetensmedlemmerogderesbarnogbarnebarnstakkinnom farenmedentrofasthetsomkunnehatæretpåkreftene hanshvisikkedennyeprestenhaddegittdemetvinkom problemet.OgsåvardetAmes,farensalterego,somhan haddebetroddsegtilsålengeogsåutførligathanvarsom enfarnummertofordemallesammen,ikkeminstikraft avathanvisstemeromdemenndestrengttattvarkomfortablemed.Avogtilfikkdefarentilåloveathanikke skullesietellerannettilnoen,ogdavisstehanatdemed detmentepastorAmes,ettersomhanvaraltfordiskrétilå viderebringenoesomvarblittbetroddham,bortsettfrapå Ames’nakneungkarskjøkken,enskriftestolderdehadde mistankeomatslikehensynbleglemt.Oghvavardetfaren ikkeskullefortelle?AtdetystetpåJack,fortaltehamhva Jackhaddesagt,hvaJackhaddegjortellerkunnefinnepå ågjøre. «Jegmåfåvitedet,»safaren.«Forhansegenskyld.»

Dermedsladretdepådenstakkarsuskikkeligebroren,som varklaroverdetogbleirritertogmoretsegmørktoverdet, ogsomholdtdeminformertellerdesinformert,oginspirertedemtilpåtrengendemistankersomdeføltesegtvungettilåbringevidere,trassiegnebetenkeligheter,forå skånefarenfornokengangåmåttehanoemedsheriffen ågjøre.Devarellersingensladrehanker.Dehaddefaktiskstrengereglermotdenslagssegimellom,ogdegjorde unntakforJackbarefordidevarreddeforåladetvære. «Kommerdetilåsettehamifengsel?»spurtedehverandre ulykkeligdaordførerenssønnfantjaktriflensinistallen deres.Haddedebarevisstomden,kunnedehalevertden tilbakeogskånetfarenforoverraskelsenogydmykelsen. Haddehanfåttetliteforvarsel,kunnehanidetminsteha

samlettankeneogovertaltsegselvtilåfølenoemindreprovoserendeennrenogskjærengstelse.

Mennei,desattehamikkeifengsel.Jack,somstoder vedsidenavfaren,banokengangomforlatelseoggikk medpååfeietrappenutenforrådhusethvermorgenien uke.Oghangikkfaktiskhjemmefratidlighvermorgen. Menløvog«lønneneser»samletsegforanrådhusethelttil ukenvarommeogordførerenfeidedemvekk.Nei.Faren gikkalltidiforbønnforham.Detatfarenhansvarfaren hans,gjordevanligvisforbønnenunødvendig.OgdenguttenkunnebeomforlatelselikeglattsomdeandreBoughton-barnakunnefremsidenapostolisketrosbekjennelsen. Ettiårmedsvik,storesomsmå,bleforverretavat allepartervarklaroveratdevarikonstantalarmberedskapmotovertredelserognesten-overtredelser,ogytterligereforverretavatJackaldritokigjenmedsammemynt, selvomdetkanskjebarevarfordideresegenugagnvarfor ubetydeligtilåinteressereham.Åsiatdefremtildennedag haddeenfellesdårligsamvittighetnårdetgjaldtJack,ville væreåoverdriveensmule.Hanhaddeutentvilsinegrunner foråhaholdtsegborteialledisseåreneogvegretsegfor åhakontaktmeddem.Forutsattathan,kjæreGud,vari live.NåiettertidvardetlettåforestillesegatJackkanskje varblittleiavaltsammen,selvomdevissteathanhadde gjortdettilendysterlek.Noengangerhaddedetvirketsom omhanønsketathanganskeenkeltkunnestolepåenbror ellerensøster.Dehusketathanfratidtilannenhaddevært nærmeståpenhjertig,haddesnakketnærmestoppriktig.Så haddehanpleidåle,mendetkunnehaskyldtesforlegenhet. Dehaddevistfarenatskilligoppmerksomhetialledisse årene,delvisfordidevarsegbevisstsorgenhans.Ogdevar sværtsnillemothverandre,ogmuntre,oggladeiåminnes hyggeligestunderogsepågamlefotografierslikatfarenlo ogsa:«Ja,ja,derevarganskeuregjerlige.»Altdettekunne haværtmertroverdighvisdehaddehattdårligsamvittighet eller,omikkeannet,ensorgsomopplevdessomskyldfø-

lelse.Degode,snilleogmuntresøsknenehennesvargode, snilleogmuntrepåenbevisstogsynligmåte.Dehaddefaktiskværtgodealleredesombarn,menogsåidenhensikt åbliansettsomgode.Detvarnoeforuroligendehyklersk overdethele,selvomdetbarevarmentåskullekompensereforJack,somvarsåpåfallendeikke-godatdetkastet enskyggeoverhelehuset.Devarsålykkeligesomfaren kunneønske–ja,endalykkeligere.Forenlystighet!Og farenloavaltsammen,dansetmeddemtilsveivegrammofonen,sangmeddemrundtpianoet.Forenherligfamilie devar!OghvisJackidetheletattvartilstede,stohanog såpåogsmilteogdeltokikkeinoeavdet.

Nådadevarblittvoksne,vardesåomhyggeligemedå samlesiforbindelsemedferieroghøytideratGloryikke haddeopplevdhusettomtogstillepåflereår,sidenhunvar barn.Selvdaalledeandrehaddeflyttethjemmefraforåfå segenutdannelse,haddemorenværtder,ogfarenhadde fremdelesværtlivlignoktilålagelittlydihusetnårhan komoggikk,sangogmumlet.«Jegskjønnerikkehvorfor hanernødttilåsmellesånnmeddendøren!»pleidemoren åsinårhanvarpåveiutiembetsmedførellerforåspille dammedAmes.Hannærmestsprattnedtrappen.Saken medJackogjentaogbabyenhennesvaretslagforham, fikkhamtilåmistepusten,menhanvarfortsattganske robustogfullavbesluttsomhet.Senere,daskrøpeligheten omsiderovermannethamogmorenderesvardød,vrimletdetfortsattavfamiliemedlemmer,ogdengodmodige ertingenogkjeklingentilsmånevøerognieserforstyrret ogavbrøtdevoksnessamtaleroftenoktilåavvergespørsmålomhennesegensituasjon.Hunundervistefortsatt,hun varfortsattforlovet,jada,langeforlovelsererdebeste.To gangervarforlovedenfaktiskblittmedhennehjem,hadde tattalleihåndenogsmiltunderdentaktfullegranskingen. Hanhaddeværtihusetderes.Hankunneikkeblilenge, menhanhaddetruffetfarenhennes,somhevdetathan liktehamgodtnok,ogdettehaddedempetmistankeneen smule.Deresoghennesegne.Nåvarhunheralenesammen

medstakkarsgamlepappa,tristegamlepappa,somhadde hattmyeavdetpresbyterianskeGileadfratjueårsalderen ogoppovergråtendepåskulderensinenellerannengang. Ingengrunntilåsinoe,ogintethåpomåskjulenoeheller.

Byenvirketannerledespåhennenådahunvarkommettilbakeforåboder.Hunhaddevennetseghelttil Gileadsomtemaogåstedfornostalgiskeminner.Såglade allebrødreneogsøstrene,bortsettfraJack,haddeværtiå kommehjem,ogsåoppsattdealltidvarpåådraigjen.Så kjærtdetgamlehusetogdegamlehistorienevarfordem, ogsåvidtomkringdehaddeslåttsegned.Fortidenvaren veldigfinting,påsittrettested.Mendetathunnåhadde vendttilbake,forgodt,somfarensa,haddegjortminnene foruroligende.Nårdefikkbresegutoverpådennemåten ogblitilnåtidogmuligensogsåfremtid–dabledenoeå beklage,detvisstedeallesammen.Tankenpåmedfølelsen deresnagethenne. Deflestefamilienehaddeforlengstrevetuthusenesineog solgtunnabeitemarkene.Mindrehusinyerestilvarsprungetoppmellomdemitilstrekkeligantalltilåfådegamle husenetilåvirkestadigmermalplassert.HuseneiGilead haddeengangståttpåsmågårdsbrukmedhageflekkerog bærbuskeroghønsehus,medvedskjul,kaninburogfjøstil enkuellerto,stalltilenhestellerto.Dettevarganske enkeltsliktsomlivetkrevde.Detvarbilensomforandret pådensaken,safaren.Folktrengteikkelengeråværeselvforsørgendepåsammemåtesomfør.Detvarettap–ingentingfikkblomstertilåtrivesbedreennhønsemøkk.

FamilienBoughton,somholdtfastvedalt,haddebeholdt utmarkoginnmark,dentommestallen,detunyttigevedskjulet,denviltvoksendefrukthagenogdenhesteløsehavnehagen.Idettebarndommensuforanderligelandskapkunne brødreneogsøstrenehennesminnesdeåreneiminstedetalj, ogdetgjordededaogså–dehaddesineegneminner,men endaofterefellesminnersomdeikkesånoespesieltbehov foråfordelesegimellom.Desåpåfotografierogsnakket omgamledageroglo,tilfarensstorglede.

Detjordstykketsomutgjordeslagmarken,villehaligget brakkhvisikkenaboenhaddedyrketdet,ogalfalfavar braforjordsmonnet,ogdetkomiskeogkanskjeogsådet faktiskevedsakenvaratnaboen,somellerslottilåvære arbeidsledig,ogsomrastemotataltskullereduserestilet spørsmålompenger,donerteavlingensintilenfetterpå landet,somtilgjengjelddonerteenvisspengesumtilham. Uansettklartefarenaldriheltåoverbevisesegselvomat innvendingervarpåsinplass.Naboenvardessutenagnostikerogsannsynligvisuteetterendiskusjonometikk.Faren lottilåføleathanikkekunnerisikereåtapeendaenslik diskusjon,ikkeetterdenpinligeepisodendahanprøvde åhindrebyeniåanleggeenveiovereiendommenhans ogikkehaddenoebedreargumentennathansfarville hamotsattsegdet,ogbestefarenogså.Dettevargåttopp forhamiløpetavenlangnattdahanstropåathanselv hadderett,løstesegoppsomletttåke,utenathanegentlighaddegransketden.Innsiktendukketrettogslettopp littetterklokkentiomkvelden,ogdavardetsjutimertil

Boughton-eiendommenlåbakhusetienbredstripesom straktesegovertokvartaler,nådabyenhaddevokstog bredtsegsåpassutoveratdenhaddefåttkvartaler.Iflere århaddeennabo–somdefortsattkalteMr.Trotskij,ettersomLuke,enganghanvarhjemmefracollege,haddekalt hamdet–plantetalfalfapåhalvpartenavden,ogiblant prøvdefarenåsetteordpåsinirritasjonoverdette.«Hvis hanbarehaddespurtmeg,»sahan.Hunhaddeværtaltfor ungdengangentilåforståalfalfa-kuppet,oghungikkpå collegedadetbegynteågåoppforhennehvadegamlehistorieneinnebar,atdeegentligvarulmendeglørettergamle brannersomhadderastandresteder.HunblegladvedtankenpåatGileadvarendelavdenverdenenhunlesteom, oghunskulleønskeathunhaddekjentMr.Trotskijog hanskone,menmotsluttenavhennesandreårpåcollege haddeparet,aldrendesomdevar,overlattGileadtilsine egnetåpeligheterietanfallavindignasjonsomingenkjente denærmereårsakenetil.

Hvervårsattdenagnostiskenaboenpådenlåntetraktorensinmeddenretteryggenogdeopptrukneskuldrenetil enmannsomvarklartilåbliutfordret.Endasåusosialhan ellersvar,roptehanhjerteligtilfolksomkomforbi,liken mannutennoeåskjule,kanskjeidenhensiktågjørepastor Boughtonoppmerksompåathanmeddettevariferdmed ågjøresegskyldigienovertredelse,ogathelebyenvisste det.Dettevarselvedengjerningensomkristnemennesker sattesinegensjelsskjebneoppmot,sidende,hvisdelyttet tilsineegnebønner,varforpliktettilåforlatesineskyldnere ogtilgidemsombegikkovertredelsermotdem.

morgengry.Sakenfortontesegikkebedreidagslys,såhan skrevetbrevtilordføreren,enkeltogverdig,utenåhentyde tiluttrykket«grådigehykler»,somhansynteshanhadde hørtordførerenmumleetterhamidethangikksinveifra ensamtalehanselvsynteshaddeforløpthyggelignok.Han fortaltedemomdetvedmiddagsbordetogbruktedetmer ennéngangsomillustrasjoniprekenenesine,sidenhan haddeeninderligtropåatnårHerrengahammoralskveiledning,vardenikkebareberegnetpåhamselv.

Farenvarsynligirriterthelttilavlingenvarihus,men hanvarvilligtilåinnrømmedet.Hanvissteatnaboensatte hamioffentligforlegenhetåretterår,vedsåtidoginnhøsting,ikkebareforåholdehansdårligfundertemotstand motveienfrisktiminnet,menogsåsomenaldrisåliten hevnforheledetreligiøsehyklerietsometterhansagnostiskesynhaddepågåttuavbruttoppgjennomhistorien. Enganghaddefemavdeseksyngstemedlemmeneav familienBoughton–Jackvaretannetsted–lekt«Reven oggåsa»,humørløstogbesluttsomt,idensårbarealfalfaavlingen,denvakrealfalfaen,sågrønnatdenvarnesten blå,såsaftigatdesmåbladenehaddeduggpåsegselv midtpådagen.DevarsegikkebevisstnoebehovforgjengjeldelseførDanløputpåengaforåhenteenbaseballog TeddyløpetterhammedHopeogGracieogGloryhakki hæl.Enellerannenropte«Revenoggåsa»,ogalleløpandpustnerundtforålagedetstorehjulet,ogderetterforålage

Teddysa:«Vierkommetforåbeomunnskyldning.» Hunnikket.«Derehartrampetnedåkeren.Jegvetdet. Hanvetdetogså.Jegskalsifratilhamatdereerkommet.» Hunsanoeoppovertrappen,kanskjepåetfremmedspråk,

Hansa:«Dereblirselvfølgelignødttilåbeomunnskyldning.»Hansånestenstrengut,moretsegbarelitt,varbare littfornøyd.«Deterlikebraåfådetoverstått,»sahan.Som devisste,villeenfrivilligunnskyldningværemyemervirkningsfullennensomvirketfremtvungetavdenfornærmede parten,ogsidennaboenvarenhissigmann,kunnedenrelativerettferdighetensvektskållettvippeideresdisfavør.Følgeligmarsjerteallefembortoverveientildenandreenden avkvartalet.EtstedunderveistokJackdemigjenoggikk sammenmeddem,somomenhverbotsøvelsenødvendigvis måtteinkludereham.

eikene,mensdekløverlignendeplantenebleknustsåsøtt underføttenepådematdeangretpåskadendeforvoldte, selvmensdefortsatteåforvoldeden.Deskledogfaltijord ogplanteresterogbleskitnepåknæroghender,helttiltilfredshetenoverhevnenbleoppveidihjertenederesavvisshetenomatdevarialvorligtrøbbel.Defortsattelekenhelt tildebleroptinntilmiddag.Dadekomtogendeinnpå kjøkkenetieneimavbarnesvetteogmostalfalfa,utstøtte morenderesenskarpstrupelydogropte:«Robert,komog sehvaviharher.»

Denlilletilfredshetenifarensansiktbekreftetdetde haddeværtreddefor,nemligathanherøynetenanledning tilådemonstrerekristenydmykhetiensåutvetydigform atnaboenbarekunneføledetsomenirettesettelse.

Debanketpådørentildetlille,brunehuset,ogkona åpnet.Hunvirketganskegladforåsedem,ogikkedet minsteoverrasket.Hunbademinnognevnte,medenslags beklagelse,luktenavkoktkål.Husetvarsparsomtmøblert ogfulltavbøker,bladerogbrosjyrer;dethelegaenfølelse avnoeprovisorisk,endaparethaddeboddderiårevis.På veggenevardetstiftetbilderavskjeggete,usmilendemenn ogkvinnermedbustetehårogbrilleruteninnfatning.

Dermedmarsjertedeutavdøren,somblesmeltigjenbak dem,oggikkhjemoverpårekkeetterhverandreikveldslysetmensdefordøydedetsomvarblittsagt.Debleenigeom atkvinnenvargal,ogmannenhennesogså.Likevelulmet hevngjerrighetenidem,ogdetblesnakkomåknusevinduerogslippeluftenutavdekk.Graveethullsåstortogså

Eldstemann,Daniel,sa:«Duburdeikkesnakkepåden måten.Hvisduhaddeværtmann,haddejegsannsynligvis måttetslåtildeg.»

Teddysa:«Detervåråker.Jegmener,deterfaktiskfar someierden.»

«Stakkarsbarn!»sahun.«Somikkevetbedreennå snakkeomåeiejordnårmanikkebrukerdentilnoe.Eie jordbareforåholdedenunnaandre.Deterdetenestedere læreravdenneprestefarenderes!Mitt,mitt,mitt!Mens hantjenerpengerpåfolksuvitenhet!»Hunveivetmeden tynnarmogenlitenknyttneve.«Ogfortellerdetåpelige løgnenesineomogomigjenmensfattigfolklideroveralt!»

«Ha!Jo,dereermegnoenfinekristne,somkommerinn ihusetmittogtruermedvold!Jegskalmeldederetilsheriffen.Detfinneslittrettferdighet,selviAmerika!»Hunveivetmedknyttnevenigjen.

Jacklo.Hansa:«Detergreit.Kom,sågårvihjem.» Oghunsa:«Ja,hørpåbrorenderes.Hankjennersheriffen!»

lyttetetøyeblikktilnoedeikkekunnehøre,ogkomsåtilbaketildem.«Åødeleggeerstorskam,»sahun.«Åødeleggeutengrunn.»

Dehaddealdrihørtnoensnakkepådennemåtenfør,og slettikketildemelleromdem.Hunstirretpådemforå understrekepoengetsitt.Detvaroverbevisenderaseriog selvrettferdighetiøynenehennes,vannblåsomdevar,og Jacklo. «Å,ja,»sahun.«Jegvethvemduer.Denungetyven,den ungefyllefanten!Mensfarendinfortellerfolkhvordande skalleve!Hanharvirkeligfortjentdeg!»Deretter:«Hvorforerderesåstille?Harderealdrihørtsannhetenfør?»

Jacksa:«Hunvarvirkeligfæl.Hunsatilogmedatdu harfortjentmeg.»

«Javel,»samoren,«jeghåperderevarhøflige.»

godtskjultatbådenaboenogtraktorenhansvillefallenedi. Ogdetskulleværeedderkopperpåbunnen,ogslanger.Og nårhanropteomhjelp,skulledefirenedenstigedertrinnenevarsagetigjennom,slikatdevilleknekkeundervektenavham.Å,denforferdeligeskadefrydenblantdeyngste avdem,mensdeeldstevarmeropptattavatdehaddehørt familienblikrenketogikkehaddegjortnoemeddet.

Dekominnpåkjøkkenethjemme,ogdersattmorenog farenogventetpååfåhørehvordandethaddegått.Barna fortalteatdeikkehaddesnakketmedmannen,menatkona haddekjeftetpådemogomtaltfarenderessom«denne prestefaren».

Detrakkpåskuldreneogsåpåhverandre.Graciesa:«Vi barestoder,liksom.»

Tårenesvedifarensøyne.Hansa:«Sahundet?Ja,men detvarjosniltavhenne.Jegskalsørgeforåfåtakket henne.Jeghåpersanneligatjegharfortjentdeg,Jack.Dere allesammen,selvfølgelig.»Å,denneuoppsliteligeømheten hans,ogJacksuutgrunneligetaushetnårhanblestiltoverforden. ÅretettersatteMr.Trotskijpoteterogsåddegresskar,og åretderetterplantethanmais.Ennevøavfetterenpålandetkomforåhjelpehammedavlingene,ogfikkmedtiden bruksrettoveråkerenogbygdesegetlitehusidetenehjørnetavdenogtokmedsegenkonedit,ogdefikkbarn.Flere bedmedringblomster,endaenblafrendeklessnor,endaet takreistunderhimmelenforågilytilmenneskelighåp ogskrøpelighet.FamilienBoughtongastilltiendeavkallpå allekrav. IløpetavdeførsteukeneetteratGlorykomtilbake,hadde hunogfarenfunnetfremtilnoenlundeakseptablehverdagsrutiner.Husholdersken,Mrs.Blank,somvarendelår eldreennfaren,vargladforåkunnetrekkesegtilbake, 17

Hverdagfeideogryddethun–lettarbeid,iogmedat husetvarsååsiubebodd.Hungjordedetlillesomvarnødvendigforatfarenskullehadetbehagelig.Hansattved vinduet,hansattpåverandaen,hanspistekjeksogdrakk melkogstuderteavisenog

nådahunvissteathunetterlotpastorenigodehender. Naboenesogsognebarnasvanligeomsorgforfarenavtok ogforegikknåidetskjulte,omidetheletatt.Glorykjente hvormirakuløstogmidlertidigomsorgenopphørte.Detvar somometsignalvarblittgitt,somomhavethaddedeltseg ogvannetstosomenveggpåbeggesider.Engangdade varbarn,haddesøsterenGracesittetvedmiddagsbordetog grubletogsagtathunikkeskjøntehvordannoeslikthadde kunnetskje,atvannbarekunneståstillepådenmåten,og Glory,somhaddesnuddogvendtpåspørsmåletihodet,sa atdetmåttehaværtsomgelé.Hunhaddeikkementåforklaremirakelet,barebeskrivevirkningen.Menallerundt bordetloavhenne.Jackogså.Hunhaddeavogtilfølt athanbarlettereovermeddenungealderenhennesenn deandregjorde.Derformerkethunsegoghusketathan haddeledd.Likevelhaddehun,påtrossavdeandreslatter,tenktatåstikkefingereninnienveggavståendevann ikkekunneværevesensforskjelligfraåstikkedeninnigelé medfruktbiteri–noehuniegenskapavåværeprestedatterhaddehattanledningtilågjørerettsomdetvar.Hun varblitttattpåferskgjerningmerennéngang.Menhun troddeikkedetvartilåunngåatenellerannenblantde utalligeisraelitteneogegypternehaddeforetattdetsamme eksperimentet,ogatåtapåenfiskunderslikeomstendigheterikkekunneværesåannerledesennåtapåenbananbit.Forenmerkeligtingåtenkepånå.Detskyldtesnokat hunvarkommethjem.

TheSaturdayEveningPost. Hun lestedemogså,ogaltannethunkomover.Avogtilhørte hunpåradio,hvisdetvaroperaellerhørespill,ellerhvis hunbarefikklysttilåhøreenmenneskeligstemme.Den store,gamleradioenblevarmogavgaenluktsomharsk hårolje.Denminnethenneomennervøsselger.Ogdenga

Dahunvarliten,haddehunblandetsammenordene «hemmelig»og«hellig»,helttildegikkiett.Ikirkenvar

frasegengrettenfresingogsprakinghvishunbevegetseg vekkfraden.Denutgjordedentypendårligselskapman ønskervelkommenavrenensomhet.Enlekseihvordan klossetebeilingkanlykkes,hvordanetdårligekteskapkan væretilåholdeut.Hunbebreidetdenogtilgadensforkjærlighetfor«Humlensflukt»ogRavels«Boléro».Forå blidgjøreradioensatthunvedsidenavdenmenshunleste. Huntenktetilogmedpååbegynnemedhåndarbeid.Kanskjehunskulleprøvesegpåstrikkingigjen,større,enklere ting.Deførsteforsøkenehaddeværtenbabygenserogen lue.Hunvaraldriblittferdig.Mendethaddegjortmoren bekymret.Hunsa:«Glory,dulartinggåformyeinnpå deg.»Detvardetdealltidsaomhenne.Hopevaruforstyrrelig,Lukevarsjenerøs,Teddyvarintelligent,Jackvar Jack,Gracevarmusikalsk,ogGlorylotaltgåinnpåseg. Hunskulleønskedekunnehafortalthennehvordanhun kunnehaunngåttdet,hvahunburdehagjortistedet. Hunhaddelettforågråte.Detbetyddeikkeathunfølte tingdypereennandre.Ogdetbetyddesåvisstikkeathun vartanderellersentimentalellerinnstiltpååutnyttetårene tilegenfordelnårhunbleoversettfordihunvarfamiliens yngste.Dahunvarfire,haddehungråttitredageroveren hundsomdødeietradiohørespill.Hverganghunblelitt blankiøynene,husketsøsknenehvordanhunhaddehulket overHeidiogBambioghistorienomdetobarnasomble forlattiskogenogdødeder.Somdelesteforhennedusinvis avganger.Somomdettrossaltfantesnoeannetpoengved slikefortellingerennåfremkallesorghosbarn.Detvarvirkeligirriterendeogingentingågjøremed.Hunhaddelært åleggeansiktetideriktigefolder,slikathunpåavstand ikkenødvendigvissåutsomomhungråt,ogdahaddede gjortdettilenlitenlekåtahenneiågjøredet–tårer,sade. Oi,tårer.Hvoromtenksomtvilledetikkehaværtavnaturenomdenhaddelattfolkfåluftefølelsenesinegjennom håndflatenellerkanskjetilogmedfotsålen.

Menselvnå,ienalderavtrettiåtte,varhunfortsattpå vaktoverforcountrylåterogsørgelige«historierfravirkeligheten».Hunvarspesieltpåvaktoverforvissetanker, visseminner,forfarenorketikkeåsehenneulykkelig.Han blesåbegredeligiansiktethvishansåtegntildet.Derfor tillothunsegikkeåtenketristetanker,endasåsterktrangenavogtilvar.Detvillebaregjørehamulykkelig. Foreldrenehaddeholdtøyemedhenneogbekymretseg forhenneidenperiodendaJacksvanære,såvidtdevisste, 20

detikkeenganglovåhviske.Detfantesordmanaldrimåtte si.Detfantestingmanvillefåforklartnårmanvargammel noktilåforstådem.Hunhaddeikkegreidåmotståtrangentilåhviske,verkeniellerutenforkirken.Storesøstrene hennespleideåsi:Detteerenhemmelighet.Dumåaldri, aldrifortelledenvidere,lovatdualdrivilgjøredet.Siæresordogkorspåhalsen.Såmumletdenoeiørethennes,noe meningsløstellerselvsagtellerfullstendigusant,ogderetter sådehennelideunderbyrdeniti–femtenminutter.Spøken gikkutpåathunikkekunneholdepåenhemmelighet,at hunkomtilåkrummehåndflatenrundtdetførsteogbeste villigeøretoghviskedetsomvarigjenavtøvetdehadde betroddhenne.Men«tikniverihjertet»og«morogfar idøden»bleogsåknyttetsammenitankenehennes,siden hunvissteathunstadigvekkbrøtløftenesine.Engang –hunvarfortsattforlitentilågåpåskolen,mensJack burdehaværtpåskolen,menikkevarder–fikkhunøye påhamifrukthagenoggikkuttilhamoggråtfornoesom varblittenuutholdeligredsel.Hansåpåhenneogsmilte ogsa:«Pokkerogså,jentunge,tadegsammen.»Såsahan: «Hardutenktåsladre?Hardutenktålagetrøbbelfor meg?»Dethaddehunikke.Detvardenførstehemmelighetenhunholdtpå.Detvarsomomhundengangenhadde lærthvaærevar,kanskjerettogslettfordihunvaririktig alderogdisponertfordet.Kanskjehaddehunihelesittliv aldriegentligskiltdethemmeligefradethellige,oghadde verdsatttaktfullhetogdiskresjonmerennhunburde.Eller kanskjevardetbareathuntrossaltvarenBoughton.

nåddesitthøydepunkt,ogdetokhensyntilfølelsenehennesmedetalvorsominteressertehenne.Pådentidenvar følelsenehennesstortsettuprøvde.Hunvarpåveiinnisitt sekstendeåravetforsiktiglivienfredeligby,noesombare betyddeatlidenskapeneogoverbevisningenehennesvar ukompliserteogheftige,ogatdekjempetsammenlikfigurerienallegori.Sannhetenmåtteværepålitelig,Lojaliteten absolutt,Sjenerøsitetenubegrenset,mensFasadenogSedvanenvarbarnavdenenormeSkinnhellighetenogmåtte jagespådør.Hunhaddeikkehatttidelleranledningtilå tenkeoverlojalitetensellersjenerøsitetensdypereimplikasjoner.Hunhaddefaktiskingenanelseomhvahuntenkte på,beskyttetsomhunlevde.Hvordandetkunnehasegat Jackhaddeetbarn,foreksempel.Forhennevirketdetsom noeganskesåvidunderlig,selvomdettevarenmeninghun holdtforsegselv.Hunvisstefrabøkerogogsåfrabruddstykkeravrykteromdetsammegenerelleemnet,atdetvar galtavhenneåtasålettpåsaken.Foreldrenehennesvar virkeligdesistemenneskerpåjordsomvillegråteoverog hviskeometbarnebarnsfødsel,oghunvissteathunmåtte finneenmåteåtahensyntilderessorgpå.Detvarsåmye somingenhaddeforklartforhenne.Devardentypenfamilie.Sliktsomdetvarnødvendigåvite,blebraktviderefra brortilbrorogfrasøstertilsøster,ogdetvartilstrekkelig fordeflesteformål,påtrossavuunngåeligefeilogsensasjonsjag.MenoverleveringskjedenblebruttdaGraceflyttet tilHopeiMinneapolis,ogforeldrenehenneshaddeglemt heleproblemet,sidendesålengehaddekunnetstolepåat barnaskremtehverandremeddenslagsopplysninger.

Foreldrenehennesvarpåsinmåtelikeuskyldigesom hunselvvar,endadehaddeskjøvetuskyldensintilsideav praktiskeårsaker,ikkeforditillitentildenvarblittsvekket,menfordidebetraktetlivetsvilkårsomenpaktdet varbedreågodtaennåkjempemot,selvomdenoverhodetikkevarideell.Erfaringenhaddelærtdematsannhetenhaddeskarpekanteroghardehjørnerogkunneståi alvorligmotsetningtilvennligheten.Dehaddelærtatover-

drevenhengivenhetoverforselvdehøyestetingvirket–og sannsynligvisogsåvar–skinnhellig,ogatdetenestetilstrekkeligetegnetpåoverdrivelsevaretuttrykkavirritasjon,bekreftethosdemselvvedatdekjenteetstikkav forlegenhet,sombetyddeatengrensevarblittoverskredet. Desånoenåderiktidenmørkestesyndersberedvillighettil åtaenlitenspøk,noenselvutslettendeord,somunnskyldning.Dettevarnoesomsærligfaren,somvarenmoralsk nidkjær,menogsåsosialtanlagtmann,haddelærtåsette inderligprispå.Detlurteisannhetfarerpåallekanteri pastorlivet,ogfarenvarpåvaktmotdemalle.Medden uhyggeligestrenghetentiletrettskaffentbarnhaddeGlory merketsegfarensmoralskeinnrømmelseroggrubletover dem,uansetthvorubetydeligeellerletteåforsvaredevar. Dettehaddedelvisågjøremedathunbefantsegietplutseligstillehus,derhunbarehaddesineforeldreåtenkepå. LikevelfikkGloryssynspunkterenvisstyngdenettopp fordidevarnaive.Etlitebarnertrossaltenpraktfullgave fraGud.Farenhaddealdridøptetbarnutenåsiakkuratde ordene.OghvisJackhaddeoppførtsegutilbørligmotbarnetsmor–«Hunersåung,såung!»hvisketfaren–endretikkedetpådengrunnleggendekjensgjerningatdenlille hørtehjemmeifamilienogfortjenteåblitattgodtimotog favnetom.Gloryhaddeikkeegentligforståtthvorforforeldrenehaddereagertmedslikfortvilelsepåsituasjonen. Jentakunneikkehaværtsærligmyeyngreennhenne,og Gloryvarganskesikkerpåathunselvikkevillehahatt noeimotåfåetbarn,tåpeligsomhunvardengangen, takketværeensomhetogungalder,ogutenforståelsesom hunogsåvarforhvorforfarenskulleføleatarroganseeller grusomhethaddeenrolleåspilleidethele.Ellerhvorfor hanhvisketdisseordenemedsliktbittertettertrykk.Hver søndagnårguttenevarhjemme,pleidefarenåstålengst fremmeikirkenogventepåatbenkeneskullefyllesopp. Brødrenehennes,treavdem,kominnpårekkeetterhverandre,ogfarenventetlittlenger,menshanholdtøyemed dørenogkikketoppmotgalleriet.Såfalthodethanstilden

enesiden,sorgogtilgivelseiénbevegelse.Ensjeldengang nikkethanforsegselvogsmilte,ogdaskjøntedeatJack varder,ogatprekenenkomtilåhandleomgledeogGuds godhet,uansetthvadagenstekstvar.Hunhaddealdrihørt farensislikehardeord–forengrusomhet!forenarroganse!–oghunhaddealdrisetthamgrubleogmumlei dagevis,somomhanvariferdmedåerkjennedetfaktum atvisseovertredelsererhinsidesetalminneligdødeligmenneskesevnetilåtilgi.Hvoroftehaddehunikkeselvtenkt itilsvarendeharde,nødvendigeordelag.

Menpådentidenlevdedeetsåpassoffentliglivathun syntesdelikegjernekunnevedståsegdetalleuansettvisste. Hunhaddealdrihattgrunntilåtroatforeldrenehenneshaddeandrehensikter,menhunkunnehahjulpetdem, tenktehun,vedågidemnoeannetåbekymresegfor,nemlighenneselv.Beggehaddesterktropåeksempeletsmakt. Dettevillevirkeligværeenmoralskoppbyggeliggjerning. Devillemåttehandleioverensstemmelsemedsintro.De villemåtteoverveiealldensanvendelseunderdenåværende omstendigheter.Ja!Hunsåpåfarenmenshantokmottil seg.«Herrenharværtsværtgodmotmeg!»sahanogminnetsegselvpåatforpliktelsenehansvartilsvarendestore, faktiskubegrensede.Dettevarentankehanalltidsyntesvar oppløftende.Jackhaddelattbilnøkleneliggeigjenpåpianoetogtatttogettilbaketilcollege.Hunvarnestengammelnoknåtilåkjørebil,oghunvarganskesikkerpåat hunvisstehvordandetskullegjøres.Dermedtokhunmed segfarenutpålandetforåsepåbarnet.Detvarforuroligendeåtenketilbakepåhvorlykkelighunhaddeværtden gangen,menshanvarmidtisindypestesorg.

Detsomfikkfremalledisseerindringenehoshenne,var åværehjemme,værealeneisåmyestillhet,ellersitteved sidenavdenkjedeligeradioenogprøveålesedenboken hunhaddevalgtutsommuligensdenminstuleseligeblant deflerehundregamlebøkeneideutalligereoleneogbokhyllenesomgjordedealleredeovermøblerterommeneenda trangere.«Sabeldansen»,selvfølgelig.«1812-ouverturen».

Nårhansattpåverandaenomettermiddagen,jobbethun ihagen.Detimenegikkpåentriveligmåte.Hunryddet flekkerderdetlotseggjøreåfåbearbeidetjordengodtnok tilåplanteerterogsalat.

DetteerGabrielHeattermednyhetene.Fratidtilannentok farensegsammenogblemedpåetslagdamellerMonopol. Detvarforhennesskyld.Ibarndommen,nårhunmåtte værehjemmefraskolenpågrunnavbarnesykdommersom vannkopper,meslingerellerkusma,ellerhaddeinfluensa, komfarenopppårommethennesmedenposemintdrops, enflaskeingefærølogeskenmedMonopologspilteenrask oglattermildomgangmedhenne,trakk«Arrestantenløslates»-kortutavermet,ellermistetspillebrikkenisengeteppetogfantdenigjenbakørethennes.Nåfortidenhendte detathanjuksetforathunskullefåfordeler.Hankunne stoppeakkuratidethanskulletilåsettebrikkenpåden dyrestetomten,endahanhaddemerennnokpengertilå kjøpedenogalleredeeidenabotomten.Detgjordehenne trist.Avsammegrunnkunnemanikkebetrohamåstyre banken.

Menå,sålangekveldenevar.Jegertrettiåtte,kunnehun sitilsegselvmenshunryddetvekkettermiddagen.Jeghar enmastergrad.Jegundervisteiengelskpågymnasetitrettenår.Jegvarenflinklærer.Hvaharjeggjortmedlivet mitt?Hvaerdetblittutavdet?Detersomomjeghadde endrømomvoksenlivet,ogsåvåknetjegoppfradenog varfortsattherihusettilforeldrenemine.Selvfølgelighang enkle,respektablekjoleriskapethennes,velegnetforklasserommet.Hunhaddecardigansettoglavhælteskofradet andrelivet.Ingengrunntilikkeågåmeddem.

Avogtildrømtehunathunvartilbakepåskolen.Hun varetbarnsomlotsomomhununderviste,ellerenlærer somflauinnsåathunvariferdmedåforvandlestiletbarn. Idissedrømmenehaddehuningenanelseomhvahunsnakketom,ogimprovisertedesperat.Hunfornemmethånflir oguviljeirommet,mumlingogskjeveblikk.Sågikkalle eleveneut,deoversåhenne,ogdetvaringentinghunkunne

sitildemforåfådemtilåbli.Forenydmykelse!Hunropte foråoverdøvelatterenogslamringenavskapdører,ogvekketsegselvietnattsvartGileadsomvarfulltavsirisser. BedrepåsittvisennåvåkneiDesMoinesogviteathun måtteståiklasserommetigjennårmorgenenkom.Drømmeneminnethennepåathunegentligikkevarsågladiå undervise,selvomhunidagslystroddeathunvardet.Det stikkethunkjenteihjertetnårhunvåknet,ogdenpanikkartedetvilenpåathunhaddeetgrepomtilværelsen,atlivet hennesikkevarsvindelellerfiasko,ihvertfallikkeutelukkende–detvarenkortvarigfortvilelsesomhunkunne skyvetilsidevedåslåpålysetogleseenstund.Hunpleide åspørresegselv:Hvamerkanjegønskemeg?Menhun stoltealdripådetspørsmålet,ettersomhunvissteaterfaringenhenneshaddebegrensningersomhindrethenneiå vitehvadetgikkanåønskeseg.

Hvishunhaddeværtmann,haddehunkanskjevalgtprestegjerningen.Detvillehagledetfaren.Lukehaddefulgti hansfotspor,menførstetteratdetbleklartatDanikke komtilågjøredet.PådentidenvarJackalleredeblittJack, ogTeddyvarforungtilåpåtasegansvaretforandreshåp, uansetthvorgjernehanhaddevilletforsøke.Detvarsom omhunalltidhaddevisstatifarenshodebleverdensviktigegjerningerutførtavmenn,milde,alvorligemennsom varvelbevandretiSkriftenogveltalendeibønn,elleridet minsteordinertinnenforenrelativtrespektabeltrosretning. Devarforvalterneavdetultimate.Kvinnervarandreklassesskapninger,uansetthvorgudfryktige,hvorhøytelsket, hvorhøytæretdevar.Dettevarikkenoefarennoengang villehasagttilhenne.DetvarHopesomfortaltehenneat presteskapetutelukkendeogalltidbestoavmenn,bortsett fraAimeeSempleMcPherson,unntaketsombekreftetregelen.Menalleredeførhunfikkhøredet,visstehunhvordandetforholdtseg.Intetoppvaktbarnkunnehaunngått åfågreiepådet.Ikkenoeavdettehaddespiltnoensærligrolleoppgjennomalledeårenehunhaddestudertog undervist,mennå,midtpånattenenhvilkensomhelstnatt,

inngikkdetiensomhetenhunkjente,somomfølelsenavat altkunnehaværtannerledes,varethåndgripeligmørke.Et synligmørke,somMiltonkaltedet.

Nestensamtligeavdestorebarnahaddebøydhodetover dethungademavoppgaver,endapubertetskroppenederes varklosseteograstløse,ogskjebnengledgjennomåreneog kjertleneogfolliklenedereslikenlangsomtvirkendegiftog gjordedemtilbilderavsineforeldreogfremmedefordem selv.Detfanteshumoridetteavetslagsomkunnefåentil åstillespørsmålvedhumoristen.

Hvorformåvilesedikt?Hvorfor«IlPenseroso»?Lesdet, såvildereforståhvorfor.Hvisderefortsattikkeforstårdet, sålesdetengangtil.Ogendaengang.Noenavdemlaseg ordenehennespåminnet,slikhunselvhaddegjortdengangendeblesagttilhenne.Hunhjalpdemtilåiklesegsin menneskelighet.Folkharalltidskrevetdikt,sahuntildem. Stolpåatdetkommertilåfåbetydningfordere.Denpompøseskravlingeni«Denlettebrigadesangrep»rørtenoen avdemtiltårer,ogdahaddehunsnakkettildemomdårligpoesi.Hvembestemmerhvasomergodtoghvasomer dårlig?Detgjørjeg,sahun.Inntilvidere.Deretrengerikke åværeenigemedmeg,menderemåhøreetter.Noenav demhørtefaktisketter.Detsynteshunvarfullstendigmirakuløst.Ikkerarthundrømteomnattenathunhaddemistetenhverretttilågjørekravpåderesoppmerksomhet.For hvilkenretthaddehun?Kunnedetværeatenkelteavdem vendteansiktetsåtillitsfulltmothennefordidethunfortaltedem,varsant,atdevarmennesker,voktereavfolkekulturen,skapereavden?Atdetegentligvardesomkrevde noeavhenne?Farenhenneshadde,utennoengangåtvile, lærtbarnasineatdetgikkénenkeltstifraoldtidentilevigheten.Lærsalmeneogtenkpådentidligekirkenstradisjoner.Skaffderekunnskapomdetderemåkunne.Oldtidens fedrelærteoppoldtidensbarn,somigjenlærteoppsine barn,lærtedemakkuratdissetingene.DenpuritanskeMiltonmedsinehedenskemuser.Detersomenstemmeman hørerfraetannetrom,somsyngeravgledeoversangen,og 26

dermedkjennermandenselvogså,ogpådenmåtenbevegerdensegavtilfeldighetognødvendighetnedgjennom generasjonene.Menhvorforsynge?Hvorforgledesover sangen?Oghvorforvelsignesmedøyeblikketdamanhører enannenstemmesomdrømmerforsegselv?Detvarfaren hennes,somnynnetpå«Gjørdørenhøy,gjørportenvid» menshanbarberteseg.DetvarJohnKeatsiCheapside, somreistegjennomlandfulleavrikdomoggull.Detvar ikkenødvendigåbliprest.Åværelærervarutmerket.De tommeblikkenekunneværeinnadvendthet.Deungekunne hasittetrastløserundtethvilketsomhelstbåliurtiden nårenavdeeldresa:Dettemåderekunne.Jovissthadde deværtrastløse.Kroppenederesvaroppsluktavprosessen medåforlengelemmer,utviklebehåring,gjøresegredetil forplantning.Likevelføltehunavogtilenstillhetirommet,dypereennvanligstillhet.Hvordankunnehunhaforlattdetlivet?Hvahaddehunforlattdettilfordelfor?

Hennesangiveligetidligereforlovedegjennomflereår haddefortalthenneietbrevathanvisstenøyaktighvor myehanskyldtehenne.Hanhaddeførtetslagsregnskap. Hanmåttehaførtdetheltfrabegynnelsenav,alleredefra dengangenhanhaddeinviterthenneuttilmiddagogså oppdagetathanhaddeglemtlommeboken.Hunrødmet nårhuntenktepådet.Hanskrevathanskullebetaletilbakehverenestecentsåsnartsituasjonenhansbegynteå blibedre.Hanskrev:«Detviltalitttidåbetaledegaltsammen,sidentotalsummenerganskestor.»Hvavardetfor etforferdelig,hevngjerrigsnevaværlighetsomhaddefått hamtilåholdeoversiktoverdenne«gjelden»?Selvhadde hunikkeførtnoesomlignetpåetregnskap,haddealdri tenktpånoeslikt,haddeikkeengangføltathungafraseg noe.Ikkenoeavdettespiltenoenrollenå.Mendetåha værtensliktoskspilteenrolle.Ibrevethaddehanskrevet: «Jegbeklagerhvisdetvirkersomomjegharførtdegbak lyset.»Hunkunneikketillatesegselvåhuskedeensomme gledenehunfantvedålevesåenkeltsomhungjorde, ogfaktisknyteforsakelseneogsparsommelighetensomen

Såendagkomposten,enregningellerto,enkorthilsen tilhennefraHopeogetbrevadresserttilfaren,somvar kommetinnpåkjøkkenetforåfåsegetglassvann.«Dette breveterfraJack,»sahan.«Jegkjennerigjenhåndskriften.Deterhåndskriftenhans.»Hansattesegoglabrevetpåbordetforanseg.«Littavenoverraskelse,»sahan lavt,bryskt.Etterdetvarhansåtausathunblereddhan haddefåttenformforanfall,kanskjeslag.Menhansatt bareogba.Hanstraktefremhåndenogrørtevedethjørne avkonvolutten.«Jegtrorjegkommertilåtrengeetlommetørkle,Glory,hvisduvilleværesåsnill.Deliggeriden øversteskuffentilhøyre.»Ogderlåde,iensirligstabel, storeogsolide.Hanhaddealltidgåttmedetpentlommetørkle,sidenmanihansyrkealdrikunnevitenårdetville blibrukfordet.Hunhentetettilham,oghantørketsegi

.Farensa:«Fyrensomskrevden,erfraIowa. Jeghuskerikkehvilkenby.Hanerberømtnå.Jegharglemt hvahanheter.»HunhaddehørtomMacKinleyKantorfra WebsterCity.

HunvissteatdetmåttefinnesnoeShakespeareogDickensihuset,MarkTwainmåtteogsåværeetsted.Kipling stopåkommodeniLukeogTeddysrom,slikhanalltid haddegjort,menhunkunneikkefordraKipling.Tilslutt spurtehunfarenhvordetvarblittavdebøkenehunlikte ålese;hantokentelefon,ogiløpetavtoukerankomseks kasserfraseksforskjelligeadresser,fulleavdegode,gamle bøkeneogmednoenseriøseogrespektablenyeromaneri tillegg: Andersonville, Ingenveitilbake, Noeavverdi.Hun latiavdemienstabelvedsidenavradioen.Pådettetidspunktetvarhunuteavstandtilåtabeslutningeromlivet sitt.Hunhaddeikkelysttilåtenkepålivetsitt.Hunåpnet

gangvillegjøredetmuligåoppleve–hvada?–hverdagslykke.Dentypenlykkehunsåpålunsjrestauranteneller gikkforbipågaten.

Andersonville

Andersonville varlangogkjentforåvære trist.DenhaddeknusthjerteristørstepartenavDesMoines.Hunbestemtesegforålesedenfrapermtilperm.Da kunnehungråteutenatfarenbleuteavseg.

Hunsa:«Hardunoeimotatjegserpådet?» «Nei,deterjoetbrevfrabrorendin!Selvfølgelighardu lysttilåsepådet!Tankeløstavmeg!»

Hunfantenrotknivogsprettetoppkonvolutten,tokut etsammenbrettetarkograktedettilham.Hankremtet. «Ja,»sahan.Hanfantlommetørkleetifangetogladetpå

ansiktetmeddet.«Davetviathanerilive.Deterdaenda noe.»

«Nei,beklager,vennenmin,mendeterbestjeggjørdet selv,itilfelledetinneholdernoekonfidensielt.Hanvilnok verdsetteatmanverneromhansprivatliv,trorduikke? Hvemvet.Haneridetminsteilive.»Hantørketsegi øynene.

Huntenkteathankanskjeventetpåathunskullegåut, oglikevelvarhunreddforåforlaterommet.Kanskjeville hanbliskuffet,ellerkanskjevarbrevetfaktiskfraJack, menpåenellerannenmåteoppskakende,skrevetfraen avdelingfordekroniskplagsomme,deuhelbredeligskjødesløse.Fraetfengsel,forhimmelensskyld.Hanburde helsthaengodgrunntilåfremkalledisseoverveldende følelsenehosfaren.Hanburdehelsthaengodunnskyldningforåutsettedengamlemannenformulighetentilubeskriveligskuffelse.Selvomhanskulleværedød. «Glory,jegtrordublirnødttilåhjelpemeg.Jeghadde tenktåventetiljegvarlittstøere,menjegtrorikkedet kommertilåskje.Dumånokbrukeenpennekniv.Viviljo ikkeødeleggeavsenderadressen.»

Huntenkte:KjæreGud,ennomhantarfeil?Ennom detteerenfeiltakelsesomskyldeslengseloghøyalder?

Huntokdetopp.Detvartynt,ikkemerennettark,i enkonvoluttstempletSt.Louisogmedenreturadresseder. «PastorRobertBoughton»medliten,særpreget,elegant håndskrift.«Skaljegåpnedet?»

Hunlakonvoluttenpåbordet,ogdengamlemannenla håndenvedsidenavden.Fratidtilannenvippethanden oppforåsepåskriftenogpoststempelet.«Jo,deterabsoluttfraJack.EtbrevfraJack.»

Såmenshantokenlur,baenbønn,samletseg,laergrelserogtviltilside,kjentepåforventningsfulleilinger,søkte fotfesteisittlivsgenerellevelsignelsetilåinntaenholdningavheroiskogfaderlignåde,ogkanskjevarfarlignær vedåfåenrevneidendelenavhjernensfølelsessentersom rommetdestoreemosjonene–farenstaushetvaraldribare taushet–gikkhunpåbesøktilAmes.

Husetsåutakkuratslikdetalltidhaddegjort,menfeid, nybonet.Detvarbygdisammestilsomdeflestebeskjedne gårdshuseneiområdet,utennoenformforutsmykning, bortsettfradespoleformedeverandastolpeneogrekkverkene.Ihelehennesbarndomhaddedetvirketsomom gamleAmesboddepåarbeidsværelsetsittoppeiannenetasje.Omkveldensåhunalltidlysivinduetder,ogpådagtid, nårhunblesendtditmedenbeskjedellerenboktilham, pleidehunåståpåkjøkkenetogventehelttilhanhørte stemmenhennes,gjordesegferdigmeddetavsnittethanvar iferdmedåskriveellerlese,ogkomnedtrappen.Kjøkkenethaddeluktetrent,ubrukt,somomdetstegenduftopp fralinoleumenforåfyllevakuumetetterdenuvirksomme ovnenogdettommespiskammeret.

bordet.«Nåfårvisehvahanharåsi,da.»Ogsåbrettet hanutarketoglestedetsomstoder.«Javel.Hansierat hankommerhjem.Herstårdet:‘Kjærefar.Jegkommertil Gileadomenukeellerto.Jegblirværendeenstundhvisdet ikkeertilbry.Ærbødigst,Jack.’Tilbry!Forentanke!Vi måskrivetilham.Jegskalgjøredetselv,menførstmåjeg hvilelitt.Jegtrorikkejegvillegreieåholdeienpennakkuratnå.»Hanlo.«Detteerlittavendag!»sahan.«Jeghar ikkealltidværtsikkerpåomjegvillelevelengenoktilåfå oppleveenslikdag.»Hunhjalphaminntilstolenpåsoverommet,tokavhamskoeneogbredteetlappeteppeover ham.Hunkyssethampåpannen.Hanhaddefremdelesbrevetihånden.Hansa:«Amesvilnokgjernevitedette.»

Nåstodetgeranierikjøkkenvinduet,ogdetlåen slagsmunterhetoverkjøkkengardineneshvithetogstivethet.Nyebeplantningervarkommetlangshagegangen.Alle

«Javisst.BrevfraJack.» «Hansierathankommerhjem.»

Hansattiverandagyngenoglesteienbok,mendahan fikkseGlorykomme,reistehansegmøysommeligogsto ogventetpåhennemeddengalanteærbødighetensomhan vistealleovertolvår,ogsomhunalltidhaddeføltsegsmigretav.Nåantehunenslagsmedfølelseiden,selvomhun forsøkteålatesomingenting.Hunforsøkteålaværeålure påhvahanvisste.

Hunsa:«Vihardetbra,trorjeg.Menjegkanbarebli etøyeblikk.PappafikkbrevfraJackimorges.Hanvilleat jegskullefortelledegdet.Jegmener,fraJohnny.»

Boughton-barna–bortsettfraJack,naturligvis–haddetatt turenhjemforågåibryllupetdengangenAmesgiftetseg. Detvardensistevielsenfarennoengangskulleforretteved, haddehansagt,ogdenmestgledeligeavdemalle.Senere haddehangittetternoenfågangerogvietseksellersju andreparhanhaddeenspesiellhengivenhetfor.Hanhadde regnetmedåvieGloryogså,menhunhaddesendthamet brevogforklartatdepåimpuls,bareforåfåsakenordnet,haddegiftetsegborgerlig.Farenhaddedøptnoenfå andrebarnitilleggtilsineegnebarnebarn.Likevelkalte hanbryllupettilekteparetAmesforkulminasjonenavsin prestegjerning.Lila,denusannsynligebruden,haddestått derigulsatengdraktogpilleeskehattogsmiltlettereforlegent,haddefunnetsegifotograferingen,lattdemfåviljen sin.Favnenhennesvarfullavroserhunselvhaddedyrket ogplukket.Rosenevarhennesspesiellestolthet.Deertet hennefremdelesfordihunhaddenektetåkastebrudebukettentildem.Ilikhetmedprestegårdenvardetsomom gamleAmesselvvarblittforvandletutenatnoevarblitt forandret.Nåvarhanikkebarefaderlig,mentilogmed far,ikkebarehøvisk,menkavalerentilenhustrusomalltidlottilåmerkeseghvorhøviskhanvarmothenne,ogbli småironiskrørtoverdet.

«Nydeligettermiddag,»sahan.«Hvordanhardudet? Hvordanharfarendindet?Vilduikkesettedeg?»

«Hanmentesikkertbareåværehøflig.»

«Dettrorjegnok.»

Menshanfulgtehennenedhagegangenforååpneporten forhenne,sahan:«Deterkanskjebestomhanikkeharfor storeforhåpninger.»Sålode.Hansa:«Nåja,deterikke såmyevikangjøremeddet.»MenGloryhaddesineegne forhåpninger,somogsåvarforstore–tilatdettebesøketi detheletattvilleblinoeav,atdetvillebliinteressant,ogat Jackikkevillehuskehennesomdenminstfordragelige,den mestgeskjeftige,denminstpåliteligeisøskenflokken.Hun tenkteoghåpetathankanskjeknapthuskethenne. Dahunkomhjem,oppdagethunatfarenalleredevarferdigmedbrevetsitt,haddeskrevetadressenpåkonvolutten ogklistretdenigjen.«Ja,jeglaenlitensjekkinni,forsikkerhetsskyld.Deterdyrtåreisenåfortiden.Jeghåperhan ikkeblirstøttoverdet,menjegtenktedetvarenmåteå understrekedetpå,atvierivrigeetteråseham.Jegtenkte atdetaltialtvilleværeengodidé.Jegkantadenuthvis dusynesjegbør–»

«Ja,mendeterjoflott.»Hansadetutensnevavoverbevisning.«Villefarendinorkeåfåbesøkiettermiddag?»

«Jo,menjegerbekymretforathankanskjeikkehusker –ja,duvet,særhetenemine.Jegburdehaventet,slikatdu kunnehatattentittpådetjegskrev.Jegtenktebareatvi helstburdefådetavgårdemedposten.Hanventernokpå åhørefraoss.Hvisdet‘ikkeertilbry’.Tenkdegdet!Det vilviihvertfallikkeathanskalbekymresegfor!»

«Detervanskeligforham,trorjeg.Åvitehvahankan venteseg.Jackharjoaldriværtverdensmestpålitelige menneske.»

«Hm.Gjørhandet,ja.Hvordantarfarendindet?»

«Hanblirikkestøtt,pappa.Duharjoalltidsendtsmå sjekker.»

Nytaushet.«Sahannårhankommer?Sahanhvorfor?» «Hanskrevathanskullekommeiløpetavenukeeller to.Stortmerstodetikke.»

«Sværthøflig.Ja.Detvarjosomomhanskrevtilen fremmed.Menhersitterjegogkritiserer.»

Ameskom,ogdetomennenestakkhodenesammenover dambrettet.Dehaddesåmangemorsommeanekdoterseg imellom.Engangmensdeennågikkpåpresteseminaret, haddedediskutertettrosspørsmålsamtidigsomdevarpå veioverenbro.Etvindkasthaddeblåstfarenshattutivannet,oghanhadderulletoppbuksebenaogvassetutielven etterden,utenåklareåtadenigjen,fortsattivrigargumenterende,menshattenseilteavgårdemedstrømmen.«Jeg varjoiferdmedåvinnediskusjonen!»safaren.

«Ja,jegloaltforgodttilåholdeargumentasjonenmin gående.»Hattenhaddeomsiderhektetsegfastinoe,ogdet varhelehistorien,mendenfikkdemalltidtilåle.Spøken gikktilsynelatendeutpåatenganghaddedeværtsvært ungeognåvardesværtgamle,ogatdehaddeværtde sammedagetterdagogvarnå,vedsluttenavdethele,på etvisfullstendigforandret.Roligoghengiventgransketde hverandre.

«Detgårnokbra,»sahun.Menhunvissteathanikke ønsketseghelttilstrekkelige,fullstendigoverbevisendeforsikringer.HvishanbleskuffetogJackikkekomhjem, kunnehansitilsegselvatdetvarhansegenskyld,kunne leggehelebitterhetenpåsegselvogskånedenuslesønnen. Hanvillehagjortdetsammeforhvemsomhelstavdem, haddealleredegjortdetforhenne,visstehun.Mendetvar forJackhanalltidhaddetenktutoggjortbrukavsinebeste –ja,hvaskullemankalledem?–redningsstrategier.Han pleideåsi:«Denguttenharvirkeligsørgetforåholdemeg påknærne!»Hanhaddetilsynelatendeovertaltsegselvtil åtroatdettevarendaenvelsignelse.

«Jegtrordeterganskeleselig.Adressenertydelignok, trorjeg.»Hansa:«Jegvarbekymretfordet,sånnsomhendenemineskalvenstund.Jegburdehalattdegsepådet. Jeghåperhanvilværeistandtilålesedet.»

Hunkyssethampåkinnet.«Jeggårpåposthusetmed dette.»