HIPHOP av Øyvind Holen

HipHop

Graffiti , rap, breaKinG, DJ-inG

av øyvinD Holen

illustrert av MiKael noGucHi

Denne boka er dedisert til Jenny breen Holen og neste generasjon hiphophoder .

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 1

17.06.09 16:09:20

© CAPPELEN DAMM AS, 2009 Boken er kjøpt inn av Norsk kulturfond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatterog oversetterforening (NFF).

ISBN 978-82-02-29471-7 1. utgave, 1. opplag 2009 Illustrasjoner: Mikael Noguchi Design: Motorfinger Omslagsillustrasjon: Mikael Noguchi Trykk og innbinding: Narayana Press, Danmark 2009 Trykt på 150 gram Munken Print white.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 2

17.06.09 16:09:20

aKsel blir

Kalt

en toy

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 4

17.06.09 16:09:39

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 5

17.06.09 16:09:57

new york New York består av fem bydeler: Bronx, Queens, Manhattan, Long Island og Brooklyn. På 1960- og 70-tallet tjente inn-

byggerne i Bronx bare halvparten så mye som folk i resten av byen. Over halvparten av ungdommene var arbeidsledige, og

bydelen slet med kriminalitet, overbefolkning og narkotika.

I praksis var det store gategjenger som bestemte. Gjeng-

krigene toppet seg i 1971, og hiphopfrøet ble sådd da gjengene inngikk en fredsavtale samme år.

H

iphop ble født i Bronx, med en svart gutt med store muskler og enda større platesamling som pappa. Clive Campbell er så flink til å løpe, spille basketball og løfte vekter at kompisene kaller ham Herkules etter den greske halvguden. Så begynner han å trappe ned idretten til fordel for musikken. Clive blir DJ og kaller seg DJ Kool Herc. Han er 18 år, og i august 1973 blir han verdens første hiphoper. Denne augustkvelden inviterer Kool Herc og søsteren Cindy venner og kjente på fest i boligblokken de bor i. Herc er DJ og står bak to platespillere som er koblet til noen store høyttalere. Han tar en plate fra en kasse, og dunker på en mikrofon. – Is everybody in the house? skråler han. Folk jubler, Kool Herc setter på plata, og musikken dundrer ut av høyttalerne. Menneskene på festen begynner å danse. Bak de to platespillerne står Kool Herc og svetter, roper og skifter plater. Han spiller funk, soul og disco, men plutselig skjer det noe.

Kool Herc spiller ikke lenger hele låter. Isteden starter han et forrykende DJ-sett, der 10-30 sekunder lange snutter av utvalgte låter mikses sammen til et fyrverkeri av bass og trommer. Dansere krabber rundt på gulvet som edderkopper, eller de hopper og spretter rundt som de reneste karatemestre.

Breakbeats er ryggraden i hiphop

Kool Herc hadde lagt merke til at de aller flinkeste danserne på festene hans ofte sto og ventet på spesielle deler av enkelte låter. Denne augustkvelden hadde han plukket ut de mest populære av disse partiene, som ble

kalt «breaks». Dette er en overgang i låta, ofte plassert i midten. Vokalen og melodien tar en pause, en «break», mens trommeslageren og bassisten holder rytmen alene.

De spiller ikke soloer, som en gitarist i en rockelåt, men stripper låta ned til et skjelett av rytme.

Publikum går bananas når Kool Herc mikser flere forskjellige breaks sammen til én sammenhengende låt, og enda bedre blir det da han skaffer seg to kopier av samme plate. Da kan han forlenge én enkelt snutt ved å mikse mellom de to like platene, og han kan spille de heftigste breakspartiene så lenge han og danserne orker. Disse rytmiske eksplosjonene blir døpt «breakbeats». Og de som danser ivrigst og best blir kalt break-boys – b-boys.

Kool Herc mikser ikke bare plater. Han roper også ut navn og korte meldinger som «this is the joint» og «party with the partyers» over musikken. Han hadde vokst opp på Jamaica, hvor han hadde sett hvordan reggaeartistene «rappet» over instrumentalversjoner av kjente hits og fyrte opp publikum med lignende utrop.

Dette er gamle triks i dag, men det var Kool Herc som for første gang samlet de tunge rytmene, den rytmiske snakkingen og den akrobatiske dansingen vi i dag kjenner som hiphop under samme tak. Utenfor festen i Bronx hadde graffitimalere begynt å pynte de grå betongveggene med tusj og spraymaling. Hiphopens fire elementer var på plass i 1973: DJ-ing, rapping, breaking og graffiti.

10

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 10

17.06.09 16:10:33

is everyBody in tHe House ?

Grandmaster Flash

fire eleMenter uttrykket «de fire elementer» stammer fra de gamle grekerne, som mente at luft, vann, jord og ild representerte de grunn-

leggende menneskelige egenskapene . vann er følelser, luft er tanke, ild er det impulsive, mens jord representerer rutinene . i hiphop kalles rapping, DJ-ing, breaking og graffiti for «de fire elementene» .

erc DJ Kool H

11

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 11

17.06.09 16:10:42

mellomspill :

Hvor ble Det av DJ-en?

Kool Herc, Grandmaster Flash og Afrika Bambaataa skapte hiphop. Men hvor mange DJ-er kan du navnet på i dag? Har DJ-ene forsvunnet i skyggen av de mer populære rapperne?

På 1980-tallet besto de mest kjente gruppene av én eller to rappere og én DJ, som Eric B. & Rakim og DJ Jazzy Jeff & The Fresh Prince (sistnevnte best kjent som skuespilleren Will Smith). På plater var det ofte en låt der DJ-en viste sine kunster. Utover 1980-tallet ble det billigere og enklere å bruke samplere og trommemaskiner, og dermed ble DJ-ens ferdigheter bak platespillerne mindre viktig i studio. Produsentene tok over.

På 1990-tallet lærte enkelte DJ-er, som DJ Premier og Dr. Dre, seg å bruke samplere, trommemaskiner og instrumenter – og ble produsenter. Samtidig ble det sjeldnere å se en DJ som fast medlem i en hiphopgruppe. Isteden begynte rappere å plukke enkeltlåter fra forskjellige produsenter for å sikre variasjon og kvalitet på platene sine.

Produsenten ble i større grad en medhjelper og låtskriver som ble leid inn ved behov. Rappere som Snoop Dogg, Nas og The Notorious B.I.G. sto alene igjen i rampelyset.

Andre grupper, som Wu-Tang Clan og Fugees, fortsatte å lage musikken sin selv.

På slutten av 1990-tallet vendte flere grupper tilbake til det klassiske formatet med to rappere og én DJ. Begrepet «turntablism» ble tatt i bruk av DJ-er som tok opp arven etter Grandmaster Flash’ heksekunster bak platespillerne, og viste en ny generasjon hiphopere hva slags lyder og musikk en dyktig DJ kunne skape.

På 2000-tallet ble hiphop mer populær som dansemusikk på klubber, på bekostning av house, techno og trance. Dermed reiste DJ-er verden rundt for å spille hiphop. Samtidig ble såkalte mixtapes et viktig verktøy for å reklamere for både etablerte og ferske rappere, og DJ-er fungerte som talentspeidere etter nye rapstjerner.

DJ-kunsten er langt fra død.

14

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 14

17.06.09 16:11:22

DJ-enes tiår Kool Herc var hiphopens første DJ, men ikke den beste. Han fikk rask konkurranse fra Afrika Bambaataa, Grandmaster Flash og andre DJ-er med større platesamlinger og bedre tekniske

ferdigheter. Da hiphop slo gjennom på 1980-tallet var Kool Herc ferdig som DJ, mens Bambaataa og Flash ga ut hiphopklassikere som «Planet Rock» og «The Message» på plate. I 2007 utropte

myndighetene i New York bygningen på 1520 Sedgwick Avenue som «hiphopens fødested». Det var her Kool Herc arrangerte sin første hiphopfest.

* Breakbeats :

Rytmene som opps tår når en DJ spiller instrumentalpartiet i en låt i sløyfe. Siden 1980-t allet er breakbeats i hovedsak blitt skap t ved hjelp av en sampler for å trekke ut trommeb rekket og andre pa rtier av en låt så lenge man ønsk er.

* Scratching :

Lyden som oppstår når DJ-en drar platestiften fram og tilbake på plata.

: r eller dj-miksergra * Crossfarde dvis, eller fra to låter det mulig å mikse lyden Apparat som gjø spille to låter samtidig.

* Turntablism :

Begrep som brukes for å beskrive DJ-er som lager musikk av gamle plater ved hjelp av miksing, scratching, rytmesjonglering og andre effekter.

* Cutting :

Mikse mellom to låter uten at rytmen endres.

* Backspinning :små snutter.

Vri platen tilbake for å gjenta

* Phasing :

Manipulering av platespillerens hastighet.

15

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 15

17.06.09 16:11:27

Den første Hiten Hiphop ble for første gang kjent utenfor new york da gruppa sugarhill Gang ga ut låta

«rapper’s Delight» i 1979 . Mens resten av verden gledet seg over en single der artistene

snakket, og ikke sang i nesten 15 minutter, klødde rapperne i bronx seg i hodet . Her kokte

tre ukjente karer en hel hiphopfest ned til et kvarter . Hiphop handlet jo ikke om låter, det

var en helaften . rappere og DJ-er jobbet i timevis for å holde festen i gang, og det kunne man ikke få plass til på plate . Men sugarhill Gang klarte det . snart strømmet andre hiphoplåter ut på plate .

alle Breaker

opprør mot disCo

Folk digget musikken, men det fantes få plater i butikkene, internett var ikke utbredt, og det virket svært vanskelig å begynne å lage sin egen musikk. Da var det lettere å skaffe seg en kassettspiller og treningsdress, lære seg noen triks og hive seg ut på dansegulvet. Eller på gata. I 1984 sto norske gutter og jenter i kø for å danse langs Karl Johans gate i Oslo.

Breaking var et opprør mot disco, ledet an av unge gutter som syntes det var meningsløst med enkel pardans i glorete discodresser. De ville ikke skli inn i mengden, men heller vise seg fram – med imponerende dansetrinn og halsbrekkende triks. De ville danse så heftig at resten av dansegulvet stoppet opp, måpende av beundring.

Beat Street var ikke den første hiphopfilmen, men den var den mest populære og viktigste for spredningen av hiphopkulturen utenfor New York. Hiphop på plate hadde eksistert siden 1979, men det var i kinosalen folk virkelig fikk se de andre hiphopelementene i aksjon: DJ-ene, graffitimalerne, og ikke minst breakerne.

Utenfor USA var det i første omgang dansingen og graffitien som slo best an blant ungdom.

Breaking, b-boying, breakdance. Kjært barn har mange navn, og veteranene mener b-boying er det rette begrepet. Det var uansett ungdom i Bronx – med svarte og puertorikanere i spissen – som begynte å danse slik på fester og i gatene i Bronx på 1970-tallet.

På 1970-tallet var discodanserne kongen av dansegulvet.

De flinkeste hadde øvd knallhardt for å nå toppen, men disco var egentlig en svært lett dans. Musikken stampet avgårde i samme tempo og samme rytmemønster, og du kunne lære deg grunntrinnene på kort tid. Disco var en demokratisk dansekultur. Det viktigste var ikke å være best, men å delta, og å forsvinne i mengden og mørket på dansegulvet.

Breakerne foretrakk derfor musikk som hadde mer kompliserte rytmer enn disco. De tøffeste rytmene fant de i breakspartiene i ulike funk-, soul, jazz- og rockelåter.

Danserne ble kalt b-boys og b-girls («b» for «break»), og de sto gjerne rolig og ventet ved siden av dansegulvet helt til DJ-en spilte noen breaks.

22

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 22

17.06.09 16:12:39

Hiphopdans : Hiphop har alltid vært dansemusikk, og selv om breaking er den

opprinnelige hiphopdansen, finnes det utallige andre varianter.

«Hiphopdans» og «street dance» er i dag begrep som rommer mange forskjellige danseformer.

ing, der man særlig bruker Electric boogie er en nær slektning av break robot eller som om du får leddene i armer og bein for å danse som en «popping» og «waves» har elektriske støt gjennom kroppen. Såkalt røtter i funkmusikken på 1960- og 70-tallet.

vært en viktig arena for allet har musikkvideoer 0-t 198 av n tte slu en Sid nnomkoreograferte k swing» til dagens gje jac ew «n fra r, nse pda ulike hipho tt for av dagens rappere er bli tene i flertall, for mange danser. Her er ofte jen gas don’t dance». i «Lean Back»: «My nig r sie Joe Fat Som se. tøffe til å dan

Hiphop har også mange «street style»-danser som blir født på gata og på amerikanske hiphopklubber. Gangstarap har egne danser, som

«crip walk» og «blood walk», oppkalt etter de største gjengene i Los Angeles.

Flere av dagens rappere finn

er også opp sine egne danser. Soulja Boy slo gjennom på grunn av «Soulja Boy»-dansen han viste fram i videoen «Crank That (Soulja Boy)».

23

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 23

17.06.09 16:12:45

Rock og rap Run-DMC brukte mye rockegitarer, men hatet opprinnelig gitarene i låter som «Rock Box», «King of Rock» og Aerosmith-samarbeidet «Walk This Way». Gitarene var produsentenes idé, men rapperne måtte til slutt innrømme at det funket. Siden har vi hørt

samarbeid mellom Public Enemy og Anthrax, Jay-Z og Linkin Park og norske We og Equicez.

32

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 32

Jam Master Jay i Run-DMC.

17.06.09 16:14:07

Run (t.v.) og DMC i Run

-DMC.

rapperne overtar

HipHopens tHe Beatles

Mye hadde skjedd med hiphop siden Kool Herc spilte opp til dans for noen hundre sjeler i 1973. Kool Herc hadde klart seg uten hjelp fra rappere, men utover 1970tallet ble arbeidet bak platespillerne så omfattende at DJ-ene skaffet seg egne vokalister. De hadde ikke lenger tid til å mikse plater, scratche og snakke over musikken samtidig. I alle fall ikke når de korte meldingene og slagordene utviklet seg til lengre rim. Dette la grunnlaget for at ur-rappere som Kurtis Blow, Busy Bee, Cold Crush Brothers, Treacherous Three og Sugarhill Gang begynte å gi ut plater tidlig på 1980-tallet.

Joe «Run» Simmons, Darryl «DMC» McDaniels og Jason «Jam Master Jay» Mizell var ikke fra Bronx, men bydelen Queens. I tenårene så de hvordan hiphop vokste seg stor og sterk, og da de selv begynte å gi ut plater etablerte de seg raskt som hiphopens svar på The Beatles.

Slik The Beatles tidlig på 1960-tallet viste at rocken var kommet for å bli, viste Run-DMC at hiphop ikke var noen døgnflue.

I 1985 spilte Run-DMC for 400 millioner tv-tittere under veldedighetskonserten Live Aid, men selv om trioen var superstjerner, var ikke hiphopkulturen en del av det gode selskap. Verdens rockestjerner samlet krefter for å samle inn penger til sultofrene i Etiopia, og Run-DMC var de eneste hiphoperne som fikk spille. Etter ti minutter var det slutt, og neste rocker kunne overta.

Flere av disse tidlige rapperne ga ut hitsingler, men likevel forsto ikke så mange mennesker utenfor Bronx helt hva hiphopkulturen handlet om. Musikken minnet om funk og disco, og mange av de første rapperne var kledd i kostymer som var mer fargerike og fantasifulle enn discostjernene.

Hiphop utviklet seg raskt. Rapperen Kurtis Blow ga ut sjangerens første gjennomførte album i 1980.

Grandmaster Flash & The Furious Five tok opp alvorlige temaer som fattigdom og rusmisbruk i låter som «The Message» og «White Lines» Men den første generasjonen med rappere rotet det til for seg selv. De festet for hardt, ga ut dårlige plater, ble lurt av plateselskapene og prøvde for hardt å tekkes publikum med enkle poptriks og billige coverlåter. De fleste kom, spilte og forsvant. Men så kom Run-DMC.

Fra 1983 til 1986 var Run-DMC uslåelige, og de bombarderte publikum med en lang rekke fete låter.

Gruppa viste at hiphopere kunne lage gjennomførte album, ikke bare hits, og at hiphop hørte naturlig hjemme på tv, konserter, radio og i platehylla. Run-DMC skal ha mye av æren for at hiphop i dag er en av verdens største ungdomskulturer, musikkbevegelser og pengemaskiner.

33

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 33

17.06.09 16:14:18

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 40

17.06.09 16:15:53

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 41

17.06.09 16:15:58

GraffitibøKer ønsker du å lære mer om graffitihistorien? sjekk ut bøkene subway art,

spraycan art, Getting up og norske Gategallerier . så kan du gå videre med

writing – urban calligraphy and beyond, overground, Mascots & Mugs og pixaςão: são paulo signature, sistnevnte for et innblikk i brasils graffiti .

46

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 46

17.06.09 16:16:54

street art på 2000-tallet har gatekunst – eller «street

art» – fått mye oppmerksomhet, ikke minst på grunn av stjerner som den anonyme engelske

kunstneren banksy . Men er gatekunst graffiti? eller noe helt annet? Der graffiti fokuserer på bokstaver, handler gatekunst mer om figurer malt med hjelp av utklippede stensiler,

klistremerker og til og med installasjoner .

fordi gatekunst ofte viser figurer det er lett

å gjenkjenne og politiske budskap man kan

forholde seg til, er den oftere bedre likt av både myndigheter, kunstmiljøet og folk flest .

sprayBoks og straff

Graffiti har alltid stått litt på siden av resten av hiphopkulturen. Der DJ-er, rappere og dansere var gjensidig avhengige av hverandre, og gjerne søkte mot berømmelse, opererer writerne best om natten – på siden av samfunnet og loven. Gjerne alene, eller sammen med noen få likesinnede. Spredningen av hiphopkulturen tidlig på 1980-tallet gjorde graffiti mer populært, og mange fant fram sprayboksen. Etter at interessen for breaking sluknet i 1986, ble graffiti for eksempel samlingspunktet for det vesle hiphopmiljøet som fantes igjen i Oslo.

Det er ikke tilfeldig at graffiti festet seg i nettopp Norges hovedstad. Den første generasjonen med norske graffitimalere var sterkt påvirket av de overmalte t-banevognene de så i filmer som Beat Street og Wild Style. Når de norske t-banevognene daglig dundret forbi gutterommet, lot flere seg friste til å finne fram sprayboksen for å prøve seg selv.

Samtidig som graffitikulturen festet seg i Europa, var den i ferd med å visne bort i hiphopens vugge. 1970tallet var graffitiens gullalder i New York, blant annet fordi myndighetene ikke hadde råd til å bevokte undergrunnsbanen og raskt fjerne graffiti. På 1980-tallet snudde

holdningene, først i New York, deretter i resten av verden. I New York ble writerne skremt vekk fra gatene av strengere straffer, økt vakthold og mer voldelig kriminalitet om nettene.

I Norge ble det hyppigere kontroller, grundigere etterforskning og strengere straffer tidlig på 1990-tallet.

Flere writere ble straffet med bøter, erstatningskrav og fengsel, og miljøet svarte med å konsentrere seg om kvantitet framfor kvalitet. Det vil si færre fargerike masterpieces og flere kjappe tags og throw-ups.

Kampen mot sprayboksen har pågått i over 20 år, både i New York og i Norge. Oslo trappet opp kampen ytterligere da byen innførte nulltoleranse mot graffiti i 2000. Det vil si at alle lovlige graffitivegger ble fjernet, og all graffiti skal fjernes så raskt som mulig. Andre byer har valgt andre framgangsmåter, men verken nulltoleranse eller toleranse overfor graffiti har forhindret den uønskede og ulovlige graffitien. Flere writere mener det eneste nulltoleranse har klart å stoppe, er de som ønsker å drive med lovlig og tidkrevende graffiti.

47

C_D_hiphopbrekk_orginal.indd 47

17.06.09 16:17:09