Moa Backe
AN
Oversattav NinaAspen,MNO
Tiláhkko. Ähtsávduv.
ántestirretpå denblinkendemarkørenisøkefeltet helttilpulsenhamretisammetakt.Selvomhanikke ville,vardetnoesomlokket.Hanskrevmedforsiktige fingre,lukketøyneneetøyeblikkførhanstudertesøkeresultatet.FleretråderdukketopppåFlashback.Han lesteoverskriftenpådenøverste.
Førhanrakkålesemer,lahantommelenmotlåseknappenpåmobilen.Skjermenblestrakssvart,klippet overordenesomhaddehukettakiham.Mendesatt likevelfast.Desattfastiheleham.
Finsdethomofilereindriftssamer?
fingrenetilánte lukketsegrundtreinhornene.Den sterkereinoksenreagerteumiddelbart.Denrykkettil, nektetåblistående.IsammeøyeblikkfikkÁnteøye påErikpådenandresidenavgjerdet.Bjørnbruneøyne varrettetmotham.
Blikkenefestetsegihverandre.
Hanblemykikroppen,mistettaketireinenog ramlet.Snøenhaddeblitttråkkettilenmelaktigkonsistens,knærogføttersankrettigjennomogsatteseg fast.Ropfradeandrereindriftssameneblandetseg medlydenfradyrene.Debevegetsegpåhversideav ham–rundt,rundt,rundt.Hanlukketøynene.Fortsatt føltehantrygghetderhanhaddelandet–hanvissteat reinenaldrikomtilåhoppepåhamsålengedetfantes andremuligheter.
Eriksblikksattfremdelesikroppen.Brenteseggjennomlagpålagmedtungevinterklær.
Førhankomsegpåbeinaigjen,hørtehanErik gaule.Klingenderopimørket.Reinenprøvdeå kommesegunnaErik,utenålykkes.Påavstandsådet utsomdelekte.
Snøenlavetned,maltedensvartehimmelenhvitprikkete.Snartvardetnatt,oginnbyggerneisame-
bygdahaddejobbetheledagenmedåskillesine reinsdyrfraflokken.PulsenhamretiÁntedahan skyndtesegborttilErik.Sammendrodereinokseninn tildendelenavgjerdeanleggetsomtilhørteÁntesfamilie–innhegningenderdesamletsineegnereinsdyr–og dadesnuddesegforågåtilbaketilkverna,holdthan pååsnubleinniErik.Ántehaddeingenkontrollover kroppen.Dengjordeikkesomhanville,detverketi hverenestemuskel.
«Erdusliten,eller?»spurteErik.«Vikanjotaen pausesnart.»
Ánteristetpåhodet,tokavseghanskenforågniseg iøyet.SmilettilErikbleuklartikantene.
Håndenhanspåskulderen.
«Snart,kompis.»
Medtilsnøddestøvlersattderundtbåletpåhversin stubbe.Erikdrakkrykendekokekaffefraentrekopp, Ántetaltesekunder.HansluttetpåtrettitodaJulia kom.HunsattesegtettinntilErik,stakkdenrøde nesenmothalsenhans.Førteenhåndunderjakka hans.
«Vidrarhjemoversnart,ikkesant?»
Erikristetpåhodet.
«Deterfortsattreinihentegjerdet.Detblirnoen rundertilikverna.»
HantittetbortpåÁnte,somnikket.Strikkeluatil Juliavarhvitavsnø.Hunskalvoverhelekroppen.
«Lånekstrajakkami.Denliggerisekken.»
Erikhaddetrukketglidelåsennedoverbrystet,lualå ifangetnåipausen.Luggenklistretsegmotdensvette pannen.Ántehaddelysttilåstrekkesegfremogstryke
dentilsiden.Førehåretbakøret,lafingrenegliover nakken.
Hanholdthåndenheltiroinnihansken.
ErikkyssetJuliaunderkantenavluaførhanreiste segogristetnysnøavovertrekksbuksa.Ánteburde ogsåhareistseg,burdehagjortfleretingsomhanaldri gjorde,mendetføltessomomkroppenhaddevisnet bort.
«Kommerdu?»
Erikstovedporteninntilkverna.Denskullefylles pånytt–mankunnehøreatreinsdyrenevarpåvei. Hanhevetetøyebryn.FikkingenresponsfraÁnte,så hangikk.
Reinendundretinn.Lydenavbjellerogkloveri snøenfikkenenormlengseltilåblafreibrystet.Eller etsavn.Hangreideikkeåidentifiserefølelsen,skjønte ikkehvordenkomfra.Hanvarjoallerededer.Detvar ingentingåsavne.
Juliamystemothamfradenandresidenavbålet. Detsåutsomhunhaddetenktåsinoe.
«Hvaerdet?»
Hunsvarteikke,trakkpåskuldreneogvredsegi motsattretning.Ánteblesittendeenstundførhan tvangsegpåbeina.Hangikkuttilreinenogsmelte døraigjenetterseg.Dengikkikkeordentligigjen,han måttedyttelittmervarsomtforålukkeden.
Hanstiltesegmidtiflokken.Armer,ryggeroghorn støttemotkroppenhansmensmenneskerogreinpressetsegforbi.Hanprøvdeåspeideettermerkenehan kjenteigjenblanthundrevisavører,mengreideikkeå konsentrereseg.
Etpuffiskulderenfikkhamtilårykketil.
«Hvastårduherogkoperfor?»
Ántevendtesegmotfaren.Desåpåhverandreitaushetiettsekund.Såfangetfarenenreinnestenutenå se,ogÁntegreptakidetandrehornet.Førsteinstinkt varalltidåhjelpetil.
Dedro.Hanvissteikkeomhanvartilnytteidethele tatt,omhanhaddenoesomhelstkraftigjeniarmen. Kanskjedetbarevarfarensstyrkesomfikkreinentilå flyttesegfremover.
Farmorhaketavreinendadesleptedeninnideres delavgjerdeanlegget.Hunstooppåenstubbeforå kunneseovergjerdetoginnikverna.
Medskjelvendehåndmarkertehunhvemreinentilhørte.
«Finnentildegnestegang»,sahunogklappetÁnte mellomskulderbladene.
«Jada,áhkko.»
«Fryserdu?»
Hanristetpåhodet.
«Svetter.»
Áhkkohaddepåsegenstordunjakke.Denrødelua fikkhodettilåserundtut,sometlitemarkjordbær.
«Kanskjedubørhviledeglitt.»
Farenhaddegåtttilbaketilkverna.Hanhaddealleredefåtttakiendaenstorreinokseogbegyntåhale denmotinnhegningenderes.Reinensvingtemedhornene,kastethodetmotansiktethans.
Ántetrakkpustendypt,lungeneblefyltmedluft. Hjertethaddeennåikkeroetsegnedbakribbeina.Det banketsomomdetikkehaddenoeannetåslåforenn dette.
«Enannengang»,sahan.
idesnødekte gateneiJokkmokkvardetfulltavfolk. Detvarlørdagsmarked,ogmenneskerfraheleverden trengtesegfremmellombodene.Noenvarkleddi kofte,fargerikestoffersomstakksegut.Andrehadde påsegdigerpelsogrevelue,ellerovertrekksbukseog snøscooterstøvler.SomÁnte.Hanvarkleddigråttfra topptiltå.Kusinahans,Ida,somgikkvedsidenav ham,haddetattpåsegenblånjálmmefáhtaoverjakka. Ánteføltesegsomenturist–nåangrethanpåklesvalget.
HantittetbortpåHanna,venninnenIdahaddemed seg.Selvomdegikkpåsammeskole,greidehanikke åhuskeomhanhaddesnakketmedhennefør.Hun smiltedahunmerketathansåpåhenne.Kinnenevar rødeavkulde.
Detsamiskeflaggetvaietvedenavstandene.To turister,enmannogendame,stoppetogfotograferte hverandreunderdet.Ántestudertefargene.Rødtfor ilden,grøntfordetsomvokser.Blåttforvannetoggult forsola.Damasmiltebredtunderflagget. StemmentilHannafikkhamtilåsnuseg. «Hvorforharikkedupådegkofte?Deerjosåfine.» «Gaddikke»,sahan.
Hannarynketøyebrynene,kanskjehunikkehørte ham.Ellersåskjøntehunikkehvahanmente.
«Jegskullevirkeligønskejeghaddeen»,sahun. «Fårmandethvismangiftersegmedensame?»
Hanheistepåskuldrene,menbevegelsenvarknapt synligitrengselen.
Idastoppetforåkjøpeenberlinerbollemedbringebær.Duftenblandetsegmedluktenavsuovasogpolkagriser.Musikkblespiltidetfjerne,mendeteneste somkunnehøresderÁnte,IdaogHannasto,var bassen.Bakkenvibrertelettunderskosålene.Menneskerstrømmetforbiogrundtdem.Enfolieballongmed formsomenlimegrønndinosaurvarknyttetrundt håndtaketpåenbarnevogn.Dinosaurengaptemot himmelen,prøvdeåsvelgesmåsnøflak. ÁntedultetbortiIda.
«Vilduikkehaensånnballong?Kanskjedenfinsi rosa.»
«Ánte»,saIda.«NånårHannaogjegharværtså greieåladegfågåsammenmedoss,kanduveldroppe åværedust?»
Hanristetpåhodetogtoketregnbuefargetappelsindropsfraenplastpose.Sukkeretklebetsegtilfingertuppene.Hanstappetdetimunnenogtørkethånden motdetknitretebuksestoffet.Fingreneblestiveav kuldeførhanfikkpåseghanskenigjen.
DalahanmerketilHannasblikk.Varmtogmykt. Detsåutsomhunprøvdeålaværeåle.
«Såmorsomduer»,sahun.
«Takk?»
«Oghøypåpæra»,laIdatil.«Mensehvemsom kommerher!»
DettokikkeetsekundengangførÁntefikkøye
påham.Detblåkoftestoffetogdeknallrødedetaljene kunneskimtesifolkemengden.Barmkledetlysteblått overbrystet,kragenvarpyntetmedsymboleritinn. Rundtlivetvardetetbelte,iarmkroken:enjente.Julia haddepåsegsvartjakkeogsvartovertrekksbukseog varenskyggevedsidenavham.Hunholdthamhardt iarmenderdetrengtesegfrem.Detsåutsomhunvar reddforåmisteham.
Idamåptesåberlinerbollenkunnesesimunnen hennes.Enklattbringebærsyltetøyhaddefestetsegi munnviken.Hannaristetpåhodetavreaksjonenhennes.
«Gud,hanersåsyktpen.»
ÁntestirretpåIdasomomhunvargæren.
«Hvem,Gud?»
Hunhimletmedøyneneunderfrosnevipper.
Ántetidde,skulleønskeIdaogsågjordedet,mendet varsomomdeikkehaddenoenfellesgeneridethele tatt.HunvinketfebrilskmotErikogJulia,mendeså henneikke.Snartvardeborteivrimmelen.
HannalenteryggenmotbrystettilÁntedaenstor mannpressetsegforbi.Hunfniste.Hvordankunne hunværegladnå,her?Detvarnestenumuligåpuste. Hanskullealdrigåpåmarkedetpåenlørdagigjen. Hvorforvillemanutsettesegfornoesånt?
HannastosånærÁntenåathannærmestkunne kjenneleppenehennesmotøret.
«Heltærlig»,sahun,«jegsynesfaktiskikkehaner såpen.»
«Hvem,Gud?»
«Holdopp,da!»hyltehun,rettinniøregangen hans.Volumetfikkhamtilåskjæregrimaser.
EndaenpersonpassertesånæratÁnteogHanna
dultetbortihverandre.Idavarikkeåselenger.Hvor haddehunblittav?Hjertetslosåhardtatdetverket.
Detvarsnartikkeluftigjen.Hanforstodetnå–det variferdmedåblitomtforluft,ogHannastoaltfor nær,hunsnakketformye,oghanhørteikkelengerhva hunsa.
Hansamletkraftoghevetstemmen.
«JegdrartilSamernas»,sahan.«Deselgerjobøker dernå.»
HanhørteikkehvaHannasvarte,detsåutsomhun letteetterIda.Såhanstakk.Komsegutavmarkedsområdetsåfortsommulig.
Hanorketikkeåsjekkeomnoenfulgteetter.
Varmeninnepåskolenfikkdestivekinnenetilåbegynneåtineopp.Endørtilvenstreførteinniensal somfungertesomantikvariatnårdetvarmarked.Der innelåbøkerstrøddutoverbordellerstooppstiltihyllerlangsveggene.
Snarthørtehanjentenevedinngangen.Idaog Hannalosåhøytavnoeatdetskargjennomlokalet.Ántegikkvideretilhankomtildeninnerstehylla.
Prøvdeåfåpustentilåroeseg.
Hanskvattdahanhørteenstemme. «Finnerdunoe?»
Ántesnuddeseg,ogdervarhan.Erik.
EnstundstodesåtettatÁntekunnehatattpå hamhvishanbarestraktehåndenlittlengerfrem.
Hanlotblikketfølgetinntrådbroderietpåbarmkledet hans,oppovermotansiktet.Enføflekkidenlillegropenundernesen.Enannenpåkinnet.Entredjerett underøyevippene.Tresmåbruneprikker.Sometstjernebilde.
ØynenetilErikfikkdettilådirreikroppen.Ánte haddestivnet.
Hanblunketikkepåfleresekunder,timer,år. «Hallo?Skaldukjøpenoe?»
Hanprøvdeåkonsentreresegombøkene.Lestepå ryggen,mengreideikkeåtydehvasomstoder.Bokstavenefløtrundt,nektetåsamarbeide.Helehjernen nektetåsamarbeide.
«Kanskje.»Hanrevtilsegenbokutenåsehvadet varfornoe.«Denne.Du,da?»
Erikristetpåhodet.
«DetvarIdasomdroossmed.Hannasaduhadde gåtthit.»
ÁntekastetetblikkpåIdaogHanna,somfremdeles stovedinngangen.NåvarJuliaderogså.Hannapekte påenboksomfikkhennetilåleggehendeneforan munnen.
«Derederborte»,ropteIdamellomlatterhikstene. «Skalvigå,eller?»
Utehaddedetblittmørkt,menmarkedsbodenelyste oppveienderdegikk.Snøflakenedansetidetsvarte, landetihårettilEriksomstrøssel.Ántetittetbortpå haminnimellom.Prøvdeåtenketilbakepådentiden dadetikkehaddeføltessånnsomdette.Føralthandlet omErik.Detvarnærmestumuligåforestilleseg.Han klarteikkeåtenkepåErikpånoenannenmåte,tiltross forathanvissteatdetikkealltidhaddeværtsånn.Det haddebegyntlangsomt,etnærtvennskap,følelsenav åvilleværeendanærmere.Følelsenavåblikvaltnår hanvarforlangtunna.
JentenelofremdelesavnoeÁnteikkeforsto.Han frøs,hudenvarfuktig.Hanhaddeikkeposetilboka, prøvdeåbeskyttedenmedskinnhanskene.Eriknikket
motdenogspurteomhankunnefåsenærmerepåden.
Hanlestepåbaksiden,fikkenrynkemellomøyebrynene.Såpirkethanavprislappen.LotdensittepåfingertuppenførhanklistretdenpåjakkeermettilÁnte.
«Idagkosterdu119kroner.»
Ántegrepetterboka.
«Haddedukjøptmegda?»
Erikloogristetpåhodet.
«Jegharbareenhundringsigjen.»
ánteslengteboka frasegpåsenga.Dynetrekketble fuktig.Hanlasegvedsidenavogholdtbokaoppforan seg.Vissteikkeenganghvahanhaddekjøpt–119kronerhaddedetkostetåprøveåstikkeav.
Skinnetfranattbordlampaomsluttetbokomslaget. RasetyperiNorrbotten.
Undertittelenvardetetlite,tegnetportrett.Etgrått ansikt.Mannensåsliten,gammelogrynketeut.
Papirluktenbletydeligdahanåpnetbokaogbladde. Enberoligendeeimoveruroligeord.Svarthvitt-fotografiervarstrøddutovernoensider.Samer,fjellog gammer.Etfotografiavtrepersoner:enkvinnemed langefletter,enmannmedhattogfrakk–nestendobbeltsåhøysommannenmedkoftevedsidenavham. Øynenetilhanmedhattvarmørkebakbrillene.
HaraldLundgrenmedNorrbotten-lappenAntaog hanshustru,Sigga.
Ántestirretpåmannensomvarlavest.Ansiktetvar sammenbitt.Mørkt,somomdetlåiskygge. Anta. NestensomÁnte.Hanstrøktommelenoverbildet.
Noensidersenereblehankonfrontertmedflere fotografier.Atskilligehoder,fotografertiforskjellige vinkler. Lapsketyper,stodetoverbildene.Tomme,
kaldeblikk,mørkehulliøynene.Detvartydeligat deselvikkehaddevalgtåblifotografert.Hangrøsset. Følelsenslosegnediryggvirvlene.
Fotograf:H.Lundgren,Uppsala. Ántestoppetder oglanedarmen.Lundgren–sammemannigjen.
Etterportrettenefulgtenoenbilderavnaknekropper,forfra,bakfraogiprofil.Menn,kvinner.Tilog medbarn.Hanstoppetoppvedetavfotografiene.Ble nestenflauavåsepådet.Barnetstostivogutilpass medarmenenedlangssiden.Blikketvarfyltavskrekk.
Bokalandetpåmadrassen.Hansloavnattbordlampasårommetbleinnhylletimørke.Detvarikke svart,mengrått.Bare,baregrått.
Detvarnoeimagen.Noesomplutseligvåknet,som prøvdeåsmygesegoppgjennomhalsen.Hansvelget ogsvelget,menfølelsentvangsegforbi.
Sålåhanogstirretutimørket.Iskyggenehadde ingentingfarge.
enbankingpå ytterdørafikkÁntetilåmistemobilen påbordet.Hvemvardetsomkomsåsent?Detvarjo snartnatt.HanrakkikkeåreisesegførErikstoidøråpningenmellomgangenogkjøkkenet.Snøensmeltet tildråperrundtstøvlenehans.Håretstotilallekanter dahantokavsegscooterlua.Enorkan.Handrofem fingregjennomhåret.
Hvagjordehanher?Haddedeikkelåstdøra?Selv omdevarnærevenner,haddeErikaldrikommethitså sentfør.Hjertetprøvdeåhamresegutavbrystkassen.
«Erduvåken?»spurteErik.
«Nja»,saÁnteogløftettekoppenmotmunnen. Prøvdeåholdestemmenstødig.«Jegsitterherog sover.»
Kanskjedetvarsant.Detføltessomomhandrømte.
«Jegsomsyntesjegsåatenlampestopåivinduet her.»Erikkløddesegihodet.«Kanskjedetvariet annet,da.»
«Merkelig.Alleherihusetharsovnet»,saÁnte. «Hørerduordentligetter,kanduhøresnorkingen min.»
SmilettilErikfikkhamtilåsvelgeforhardt.Det sviddeihalsen.
«Hvorforerduidetheletattutesåsent?»
«Fikkikkesove.»Eriktokavsegsekkenhanhadde påryggen,lentedenmotbeinet.«Jegtokmednoeå spise.Lurtepåomviskulledraut.»
Draut? Midtpånatten?
«Hvordanvissteduatjegvarvåken?»
«Duharveletskinnvikantamed,eller?»spurte Erikoggikkutigangen.
Ántereistesegoghelteteenivasken.Detduftethøy ogvanilje.Koppenklirretmotbenkendahansatteden fraseg.
«Harderedemigarasjen?»
ErikhaddealleredetattpåsegskoeneigjenogtrukketluaoverhodetdaÁntekomutigangen.Hantok påsegovertrekksbuksaogstappetføtteneistøvlene. Eriksnappettilsegennøkkelfraskapetpåveggenog gikkut.
Ánteskyndtesegetterham.Detlysteigarasjen–luktenavbensinogscooternåddeheleveienut.Eriktok etsammenrulletreinsdyrskinnoppfragulvetogslukketlysetførhangikkutoggaÁntenøkkelen.Metallet haddeblittvarmtihåndenhans.Ántepressetdetmot håndflaten.
Skogenlåstilleforandem,ikkeenlyd.Detenestesom kunnehøres,varknirkingennårdegikk,åndedrettet deresidenskarpeluften.Degikksakte,somomde ikkevillevekkedemsomlåogsov.Dadenåddebort tildetfrosnevannet,trampetEriknedsnøen,bredteut reinsdyrskinnetogsatteseg.Ántesattesegvedsidenav ham.
«Deternåmanergladforatmanikkeborinnei
Jokkmokk»,saErik.«Derblirdetnokaldriheltstille omnettenenårdetermarked.»
Ántelentesegbakoverpåskinnetogkikketopppå stjernene.
Himmelenvaruendeligoverdem.Smågnistrende prikkeridetbeksvarte.Etnettavperler.
Hanfølteseglitenderhanlå.Mindreennen prikk.Høytderoppesvevdefigurer.Hantenktepåde samiskestjernebildenesomáhkkohaddefortaltom. Detvarikkemangesomsådemlenger,menhungjorde det.HanbetraktetPolarstjernensomholdthimmelen oppe.Dengigantiskeelgen,Sarvva,ogjegernesom fulgteetter.Fangetienevigjakt.Detblesagtathvis jegerenFávdnatokigjenelgenogskjøtpilenmotden, kunnehantreffePolarstjernenoghimmelfestet.Da villehimmelenfallenedogknusejorden.Verdenville settesibrann.Gåunder,éngangforalle.
Hanlurtepåomjegerenvillevågeåskytenårhele verdenvarifare.Vardetverdtåtaensåstorsjanse?Å entenvinneellermistealt.
Kanskjetidensnartvarinne.Kanskjedetvarnå. «Hvaserdupå?»
Hanrykkettil,vredhodetmotErik. «Stjernebilder,bare.» «Aha.»
Eriklasegogsåned.Hodethavnetbareetlitestykke fraÁntes.Sålådederitaushet.Ántekonsentrerteseg omåtellestjerner.Lotsomhanikkebryddesegomat ansiktetvillekommebortiErikshvishansnuddesegtil siden.Lotsomhanikkebryddesegomatdetikkevar meroksygenigjenikroppen.
«Hardulystpånoeåspise?»saErik.«Jegharfrukt isekken.»