

Katrine Stockmann
AVISREDAKTØR
HOVSTADS

BOKTRYKKER
DR. STOCKMANNS
Henrik Ibsen skrev En folkefiende i 1882, mens han oppholdt seg i Roma og i alpelandsbyen Gossensass.
Like før han gikk i gang med stykket fikk Ibsen høre om en lege i Teplice i Tsjekkia, som hadde gått ut offentlig og opplyst om at det var brutt ut kolera i byen. Det fantes flere store bad bygget over varme underjordiske kilder der, og advarselen førte til at mange badegjester ikke turte å komme dit. Legen fikk skylden for at byen mistet besøkende og tapte penger. Folk kastet steiner mot huset hans slik at han måtte flykte.
Dette ble en del av inspirasjonen bak nettopp denne fortellingen, om Tomas Stockmann og det forgiftede badevannet.
En folkefiende ble for første gang satt opp på Christiania Theater 13. januar 1893. Henrik Ibsen stod i mange stormer på grunn av sine sterke meninger. Det er vanskelig å lese En folkefiende uten å tenke på miljøkamp, på smitte og på forurensning. Badevannet, som viser seg å være forgiftet, er det ingen som vil betale for å ordne opp i.
Henrik Ibsen var en verdensberømt dramatiker og forfatter, og stykkene hans spilles fremdeles på teaterscener verden over. Han er den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare. Tematikken Ibsen skriver om, er fremdeles relevant den dag i dag. Ibsen var en «forpost», slik Doktor Stockmann beskriver det i En folkefiende: han var en av de få som turte å si ifra til de mange. Og ofte trenger man bare én som tør.
Kåre Conradi

Det er kveld i den lille travle byen. Byens lege, Tomas Stockmann, har invitert til middagsselskap. Avisredaktør Hovstad, med sin assistent Billing, og boktrykker Aslaksen er bedt.
Doktor Stockmanns kone, Katrine og to av barna, Eilif og Morten, er også der.
Mens noen av gjestene ennå spiser, dukker broren til Tomas opp. Han er dommer og heter Peter Stockmann. Dommeren skryter stort av det nye helsebadet i byen.
«Denne fantastiske badeanstalten er byens redning! Folk kommer langveisfra for å bli friske av vannet. De kan både bade i det og drikke det. Og fordi så mange gjester kommer til byen, er det også en masse jobber å få for alle som bor her!»
«Ja, det er virkelig flott!» svarer Katrine, kona til Tomas. «Kom nå inn og få deg litt mat!»
Men Peter svarer at han må gå, og forsvinner ut døren.


Like etterpå dukker Petra, datteren til Tomas, opp. Hun har med et brev til ham.
«Å, er det kommet!» sier Thomas.
Så forsvinner han inn på soverommet for å lese brevet.
«Det brevet har han ventet lenge på», sier Katrine.
«Men hva kan det være?» undrer Petra.

Da Tomas kommer ut igjen, ser han helt forskremt ut.
«Jo, nå kan dere tro!» roper han. «Badeanstalten er en pesthule! Alt vannet er forgiftet!»
«Hva?» sier Billing forbauset.
«Jeg har prøveresultatene her», utbryter Stockmann og vifter med brevet. «Det kommer bakterier fra vannrørene, fordi de ligger for lavt!»
Mennene gisper. Dette høres farlig ut!
Tomas forteller at han har skrevet en rapport som han vil sende til broren sin, dommeren. «Vi må straks få nyheten ut, så ingen blir syke!» sier han.
De andre er enige. Så snart Tomas gir dem tillatelse, vil Hovland og Billing trykke oppdagelsen hans i avisen.
«Du blir byens helt, Thomas, du fortjener et fanetog», sier mennene!
«Nei, jeg har jo bare gjort min plikt», sier Tomas. Han blir rørt av at de tror ham.
Den kvelden blir det mye gråt og latter. Katrine og de tre barna er så stolte av Tomas. Pappa. Bylegen. Folkehelten!

Neste morgen dukker svigerfaren til Tomas opp.
«Er det sant det jeg har hørt?» spør han. «Denne galskapen om det forgiftede vannet? Det høres rart ut at det er bakterier i vannet, når man ikke kan se dem!»
«Men bakteriene er så små at de er usynlige!» sier Tomas. «Det står i brevet, alt sammen!»
«Nei, dette kommer broren din aldri til å tro på», sier svigerfar og går sin vei.
Tomas rister på hodet, men like etterpå viser det seg at svigerfar får rett. Broren Peter kommer brasende inn i stuen. Og han er rasende!
Han har lest rapporten som Tomas har sendt ham, og kan ikke skjønne hvordan hans egen bror kan gå bak ryggen hans og gjøre slike uforsvarlige undersøkelser.
«Du bruker veldig sterke ord, Tomas Stockmann! Mener du virkelig at gjestene i badet blir forgiftet for resten av livet?»
«Jo», begynner Tomas.
«Er du klar over hvor mye det vil koste å bygge om rørene og reparere hele badeanstalten?» roper Peter. «Badet vil måtte stenge i to år! Da vil alle i byen miste jobbene sine!»

«Men vannet ER jo forgiftet», sier Tomas forvirret. «Tenk på alle som kommer til å bli syke!»
«Jeg kan ikke se at det er noen fare på ferde her», sier Peter. «Vil du virkelig ofre hele byens fremtid, og din egen bror, på noe du bare TROR? Dette badet er byens viktigste inntekt!»
Men Tomas står på sitt. «Badet er forgiftet! Hvis du ikke vil høre sannheten, skal jeg finne noen andre som vil høre!»
Peter er rasende. «Du er en fiende av denne byen! Tenk deg grundig om nå,» sier han, og stormer på dør.
Tomas og Katrine blir stående i gangen.
«Er du sikker på dette, da, Tomas?» sier Katrine bekymret. «Du sier du tenker på byens beste, men hva med vårt beste? Det er jo broren din som har makten i byen.»
«Ja, Peter har makten, men jeg har retten», svarer Tomas. «Og om så hele verden faller bøyer jeg ikke nakken!»
