FORFATTERNESKOMMENTARER
Iskrivingenavdennebokenharvitrukketvekslerpåog lattossinspirereavarbeidettilhundrevisavforskerefraet bredtutvalgfagområder.Deviktigstekildeneviharbrukt, ståroppførtisluttenavboken,menitillegghardyktigeforskereværtsåsnilleogsjenerøseådeleavsintidogekspertiseforat Havet skalblisåoppdatertognøyaktigsom mulig.
Vivilspesieltfåtakkedr.MarkBelchierfraGovernment ofSouthGeorgia&TheSouthSandwichIslandsandBritishAntarcticSurvey,MadiBowden-ParryfraUniversity ofExeter,RodDownie,polarseniorrådgiveriWWF,Nico Koedam,professoremeritusvedVrijeUniversiteitBrussel, fortidenknyttettildenmarinbiologiskeforskningsgruppen vedUniversiteitGent,dr.TomBechLetessiervedUniversityofPlymouthogUniversityofWesternAustralia,professorDanielMayorvedUniversityofExeter,professor MichaelMeredithfraBritishAntarcticSurvey,professor PippaMoorevedNewcastleUniversity,professorCallum RobertsvedUniversityofExeterogdr.DanSmalefra MarineBiologicalAssociationoftheUK.
Vistårispesieltstortakknemlighetsgjeldtildr.Casper vanderGeervedUniversityofExeter.Casperharjobbettett
FORFATTERNESKOMMENTARER
sammenmedossgjennomarbeidetmeddenneboken,og hansglimrendeforskningogomfattendekunnskapersetter sitttydeligepregpådissesidene.
Takk,allesammen.
DavidAttenboroughogColinButfield Februar2025
FORORD
Mittførsteminneomhaveterfraentropisklagune.
Ammonitterstegogsankidenvarmevannsøylenog skjøtinnimellomfremovermedoverraskendestrømlinjeformede,krummebukkehornskjellidetsedimentrikevannet.Torpedoformedebelemnittersprutetblekkifluktenfra etrovdyroverøstersbankene.Jegvarsikkerpåatdetmåtte værehundrevisavarteridettenæringsrikehavet,men haddeennåikkefåttetglimtavdem.Jegfortsatteålete.
Dennetropiskelagunenfantesfaktiskbareiminfantasi,oppildnetavåutforskeetgammeltkalksteinsbruddi Leicestershire,snauetimilfrakysten.Forenlitengutti 1930-årenevardetteetvidunderligstedåopplevespennendeeventyr,ogvisshetenomatdetmåttehaværtenvarm ogvilllaguneformillioneravårsiden,gjordedetbareenda merforlokkende.Herkunnejegtilbringedagenemedålete etterskattersomvargjemtisteinerfraurgamletropiske hav.Nysgjerrighetenminflammetoppnårjegstomedfossilenefraforlengstutdøddehavdyrsomjeghaddehakketløs frasteinen,ogvissteatjegvardenallerførstesomsådem.
Istoredeleravlivetskullejegundremegoverhvasomlevde underhavetsoverflate.
Paleontologererklaroveratdetgamlehavetdedanner segetbildeavvedhjelpavsjeldne,bevartefragmenter,er ufullstendig.Mangeavunderverkenesomsvømteihavenei jura-ellerkrittiden,vilvikanskjealdrifåkjennskaptil–hvis deikkebleforsteinet,kandeikkeoppdages.Herfinnesdet noenparallellertilønsketomåforståhavetiminlevetid.
Deførstetiårenejeglevde,fikkogsåvibareetogannet glimtavlivetihavet.Detvarfortsattveldigmyeviikke visste.Vifantskapningerpåstoredyp,menvissteikkestort meromhvordandeoverlevde,ellerhvilkeandrearterde deltedypetmed,ennvivissteomhavenederammonittfossileneminesvømteengangitiden.Vidrevomfattende hvalfangst,menvisstenesteningentingomhvalfangstens muligefølgerforøkosystemetihavet.Vikunnetabilderav korallrev,menikkeforklarehvorforderommetetsåusedvanligstortmangfold.
Jegharværtsåheldigåfåleveinestenhundreår.Iløpet avdennetidenharvioppdagetmeromhavetenninoe annettidsromimenneskehetenshistorie.Havforskningen haravdekketunderverkerinaturensomenungguttaldri kunnehaforestiltsegi1930-årene.Nyteknologihargjort detmuligforossåfilmedyrelivsadferdsomjegbarekunne drømtomådokumentereibegynnelsenavkarrierenmin, ogvihargjortsågjennomgripendeendringerihavetatvii løpetavdenestehundreåreneentenkanfåoppleveenmasseutryddelseellerenspektakulærtilfriskningavdetmarine livet.
Jegkommerikketilåfåsehvordandenhistorienender,
menetteretheltlivsutforskingavplanetenvårerjegoverbevistomatjofleremenneskersomhargledeavogforstår naturensverden,destostørreerhåpetomatviskalgreieå reddebådedenogossselv.DaColinogjegbestemteossfor åskrivedenneboken,ønsketviåformidlespenningenved ågjøreoppdagelser,giettydeligbildeavfarenesomtruer havet,og,fremforalt,deledehistorienevitrorkaninspirere ennygenerasjontilåløfteblikketfrakystenogrettedetut mothavetogunderbølgene.
DavidAttenborough februar2025
DELEN
IÉNBLÅHVALSLEVETID
Altvikjentetil,komfradedøde:preparatkrukkermedfalmetlivsomvarblitttrukketoppfra ufatteligedyp,historiergjenfortaltfraoppdagelsesreisendeogfiskere,levningersomvarblittskyltopppå strenderellerhaddestrandetpåforrevnekyster.Forhundre årsidenvarstoredeleravhavetetmysterium–enumåtelig storskjultverdenvibarekunneseifantasien.
Pådentidenvissteviengoddelomlivetpålandjorden. Vikjenteimidlertidbaretilbruddstykkeromdeandreto tredjedeleneavjordensoverflateog99prosentavdebeboeligeområdeneder.Flyktigeglimtansporetosstilålete videreogdypere.Ibegynnelsenvardetlitesomgamening –imponerendemangfoldflorerteinæringsfattigefarvann, fjerntliggendesjøfjelllangtunnanærmestekontinentyrte avlivogengangiblantbledetfunnetlevningeravdyrsom detikkevarmuligåforklare.Mengradvisfantvisporsom førtetilideer,ideerførtetilhypoteseroghypoteserbletil åpenbaringer.Teknologiskefremskrittinnebaratvikunne observere,følgemedpåogkartleggelivetihavet.Littetter littrøpethavetnoenavhemmelighetenesine.
TohundrekilometerutenforkystenavCaliforniakommer enblåhvalopptiloverflateninnenforsynsviddeforenkonvoiavpansrede,gråskippåveiutihavet.Enavmatrosene ombordharfisketidissefarvanneneiStillehavetunder oppvekstenogkjennerigjendenkarakteristiskeblåstsøylen.Påtoppenavhodetharblåhvalenkraftigemusklersom dannerenVrundtneseborene–detoblåsehullenesomer fellesforallebardehvaler.Nårmuskleneslapperav,lukkes blåsehulleneforåhindrevanniåtrengeinn,mennården sværehvalenkommeropptiloverflaten,trekkermusklene segsammen,ogblåsehulleneåpnessåhvalenfårpuste.Blåhvalensblåstsøylestigerhøyttilværsmedenfartpånesten sekshundrekilometeritimen,drevetavdeenormelungene tilplanetensstørstedyr,ogerlettåskillefradenflate,lave skyensomknølhvaleneidetteområdetlager.
Deterenåtteårgammelhunn.Hunharjaktetidetkalde farvannetutenforAlaska,derdetermyematåfinne,og vandrernåfleretusenkilometersørover,forbisværetareskogerognæringsrikeelvedeltaer.Hunstopperoppforå hvileogjaktepådetfrodigelivetrundtundersjøiskefjell, ellersjøfjell,ogvedoppvellingerdernæringsriktvanntrekkertilseglivfradetåpnehavet.Snartskalhundreietilbake motland,derkystvegetasjonenvekslerfragrantrærtilkaktus,påletingettervarmere,beskyttedefarvannderhunkan fødedenførstekalvensin.
Utenhvalensellermannskapetsvitendeerstoredelerav havetiferdmedåtreinnienrelativtroligperiode,nåsom
IÉNBLÅHVALSLEVETID
menneskenesverdengjennomgårsinmestturbulentetidi modernehistorie.Trosskjernevåpentesterogsjøslagskal denandreverdenskrigensredslergivissedeleravhavetet pusterom.Detskalblialtforfarligådrivefiskeiområder somNordsjøeniEuropa,ogdettevilføretilengjennomgripendetilfriskningavlivetihavet.Selvomdettevaret tilfeldigeksperimentsomskyldtesdystrehendelser,skulle detikkedestomindregideførsteomfattendebevisenepå athavetkanrestaureresraskereennvikunnehaforestilt oss.
LONGBEACH,CALIFORNIA,2024
Nåsomhvalenvårnærmerseglivetsslutt,tilbakeleggerhun dennestrekningenensistegang.Hunkommeropptiloverflatenhundremeterfraenlitenbåtfullavturister.Biologeneombordfortelleromhvalersjakt-ogmigrasjonsvaner menshvalturistenehåperåfåetbildeavenhvalhaleeller blåstsøyle.LastekranenepåhavnaiLongBeachharsåvidt forsvunnetutavsynenårbåtenkommeruttildetdypere vannetderdetermuligåfåetglimtavblåhvalerogderes næreslektningerfinnhvalene,nårdekrysserrutenmellom ChannelIslandsNationalParkogsurfestrendeneogshippingindustrienpåLosAngeles-kysten.
Hvalenharhattetgodtliv.Hunvarenavdeytterstfå avsittslagsomoverlevdehvalfangsten,oghunharsvømt langsdennekystentitallsgangerogtilbakelagttitusenvisav kilometer.Høystsannsynligharhunkalvethvertandreeller
tredjeårisittlangeliv,ogiløpetavdennetidenhararten hennesgåttfrarandenavutryddelsetilgryenderehabilitering.
Idennehvalenslevetidharogsåviværtgjennomenreise: fraåsepåhvalersomenoljeressurstilåanerkjennedem somenkildetilundringogkanskjeogsåslektskap:Deres høyeintelligensogkompleksesosialesamhandlingervekkergjenklanghososs.Kloke,engasjertemenneskersatteen stopperforepokenmedindustriellhvalfangst,ogviinngikketnyttforholdpregetavvitenskapeligforståelse,fremsynthetogmedfølelse.Påtrossavdennereisenharviennå ikkeværtfremsyntenoktilåbeskyttehvalensleveområder. Formangeavosserdenverdenensombefinnersegutenforstranden,mørk,truendeoguvirkelig–uteavsyne,og utvilsomtuteavsinn.Menaltdetteergradvisiferdmedå endres.Tiårmedmålbevisstvitenskapeligforskning,teknologiskefremskrittognyrespektfortradisjonelllokalkunnskapharførttilbemerkelsesverdigeoppdagelsersomviser hvilkenviktigrollehavetspillerforallesliv,ogforteller ossnøyaktighvavimåforetaossforårehabiliterehavets helse.
Blåhvalenkommeropptiloverflatenensistegang.Hun dykkerdypt.Hvalturistenevilikkefåsehenneigjen.
Enblåhvalslevetid–noenkanblinittiårgamle–eren nyttigreferansenårviskalleggeutpåenreisegjennom modernehavoppdagelser.Vårtidssynpåblåhvalensverden erheltannerledesenndetsynetvihaddepåhavetdahvalen vårblefødti1930-årene.
Sjøfartskulturer,førstogfremstpolynesiernes,hadde
IÉNBLÅHVALSLEVETID
mangetusenårskunnskapom hvordan deskullekrysse havetpåentryggmåte,ogkommersiellefiskerinasjoner somStorbritanniaogUSAhaddelært hvordan deskulle fangestoremengderfisk,menvitenskapenhaddeennåikke greidåforklare hvorfor havstrømmeroppførersegslikde gjør,eller hvorfor vissefiskearteroppholdersegpåbestemte stedertilbestemtetider.Foråfådennekunnskapenmåtte visepåplanetenvårmednyeøyne.
«Havet»eretlangtmerpassendenavnpåverdenenn «jorden».Idagerlittover70prosentavplanetensoverflate dekketavsaltvannsomhengersammeniettplanetariskhav.
Bevegelseneidetektoniskeplateneogistidenesfrem-ogtilbakegangstyrerhavkartet,mendesiste10000åreneharde viktigstekontaktpunkteneværtslikdeeridag.Dablåhvalen vårblefødt,kunnevibaresedisseforbindelsenefraoverflatenogfraland.Vikjentetilomrissetavkontinentenesom rammetinnhavet,ogvihaddekartlagtåpningenesomforbandtRødehavetmedIndiahavet,MiddelhavetmedAtlanterhavetogAtlanterhavetmedNordishavet.Menhavetgir egentligbaremeningitredimensjoner,såforvirkeligåforstådetmåttevisepåverdenmedhvalblikk.
Detvarfremskritteneinnenforsonarteknologiunder andreverdenskrigsombegynteågjøredettemulig,ogda hvalenvårvaritenårene,varviiferdmedåfåvårtførste egentligeoverblikkoverhavbunnen.Dataenefrasonarer visteathavbunnenikkevarenflat,ensformigslette,slik mangehaddesettforseg,mentvertimotbestoavhøyefjellrygger,dypegroperogvulkaner.Denhaddeformasjonerog regionersomvarliketydeligesomdemvifinnerpåland.Vi begynteåtenkepåhavetsomfemsammenhengendebas-
senger:Nordishavet,Atlanterhavet,Indiahavet,Stillehavet ogSørishavet–menSørishavetbleikkeoffisieltanerkjent sometegethavbassengføri2021.
Stillehaveterdetallerstørsteavdem,detdekkernesten halvehavområdetogerstortnoktilatdetkunneharommetalllandjordeniverden.NavnetfikkdetavdenportugisiskeoppdagelsesreisendeFerdinandMagellanpå1500talletfordivannetvarsåstillederhanseilte.Detkanhøres utroligutforfolksomerkjentmedstillehavsvintreneutenforHawaiiellerNord-California,menMagellanseilteut iStillehavetgjennomdetlivsfarligeoglumskestredetved sørspissenavSør-Amerika,somfortsattbærerhansnavn,så tilsammenligningkanenmilddagpåStillehavethafortonetsegsomfredelig.Stillehavetersåstortatdukanseileut fraMelbourneiAustraliatilSør-ChileellertilNordishavet utenåforlatedetenenestegang.
Alledefemhavbassengenehengersammen,mendeter hvordanoghvordegjørdet,somerviktigforåforståhvordanstrømmer,næringsstofferogdyre-ogplantelivetbevegersegrundtihavet.RutenfraStillehavettildetminste havbassenget,Nordishavet,gårgjennomdetsmale,grunne Beringstredet.Deterrelativtlitevannogdyre-ogplantelivsombevegerseggjennomdenneåpningen.Tilsammenligning:NårStillehavetmøterverdensyngstehavbasseng, erdetsomhavetssvarpåblenderen–Sørishavet.Vannfra bådeStillehavsbassenget,AtlanterhavsbassengetogIndiahavsbassengeterforbundetmedSørishavetogblandessammenavSørishavsstrømmen,somgårmedklokkenrundt heleAntarktis.
Imidtenav1950-årenevarhvalenvårfulltutvokst:over
IÉNBLÅHVALSLEVETID
25meterlangogminst150tonntung.Hunvarikkebare «stor»,huntilhørteenavplanetensstørstedyrearter–mye størreenndeflestedinosaurer.Vivisstehvorforartenhenneskunneblisåstor–oppdriftenisjøvannetgjørdetmulig fordyrsomleverihavet,åoppnåenvektsombeinaldriville kunneholdtoppepåland–menvivisstefortsattikkenok omenblåhvalslivtilåforståhvorfordetvarenevolusjonær fordelåkommeoppienslikstørrelse.Viskullebrukemestepartenavvårhvalslevetidpååoppdagedet.
Enviktigledetrådkomfranykunnskapomhavstrømmer. Vihaddelengeforståttatdetfantesdominerendestrømmerihavetsoverflate,menførsti1960-årenesamletman tiårmedforskningutførtavenrekkeforskereverdenover foråbeskriveetglobaltsystemmedstrømmersomblekalt termohalinsirkulasjon–ellerdetglobaletransportbåndet, somvinåkallerdet.Dettesystemetharfåttnavnetterde tofaktorenesompåvirkersjøvannetstetthet,temperatur (thermos)ogsaltholdighet(haline),ogbegynnermedatsjøvannetfryserlengstnordogsørpåplaneten.NårhavetfryseriArktis,skillessaltetivannetut,fordidetikkekanfryse, ogdermedblirdetgjenværendeoverflatevannetsaltereog fårstørretetthet.Dettekaldevannetmedstortetthetsynker,ogannetoverflatevanntrekkesinnforåerstattedet,noe somskaperenstrøm.Detsynkendevannetmedstortetthet presserdeteksisterendevannetidypetsørover,oggjennom hundrevisavårbevegerdennelangsomme,dypestrømmen seggjennomhavbassengenetilAntarktis,derdenfårfølge avmerkaldt,salt,synkendevann.SørishavsstrømmenbevegervannetmedklokkenrundtAntarktisinntildetblir pressetnordoverigjenitostrømmer–denenemedkurs
forIndiahavet,ogdenandremotStillehavet.Påveinordoverblirstrømmenegradvisvarmereogstigeroppovermot overflaten.Detoppvarmedevannetfortsetteråsirkulere rundtklodenogvenderetterhverttilbaketilNord-AtlanterenogfortsetteropptilArktis,dersyklusenbegynnerpå nytt.
Strømmeneførermedsegnæringsstofferfradypettil overflaten,ogdermedkanplanktonblomstreoppoggi næringtilnestenhelenæringsnettetihavet.Forskerehar ogsåoppdagetatdissestrømmenevedåtransporterevarme fraekvatormotpolene,ogomvendt,harstorinnvirkning påklimaetiverden.Deterforeksempeldettesystemetsom førervarmtvanngjennomNord-Atlanterenogsørgerforat landeneiNordvest-Europa,somStorbritannia,ermyevarmereennandrestederpåsammebreddegrad.
Bådelokaleogglobalehavstrømmereravgjørendeforalt livpåjorden,ikkebareforblåhvalen.Manmenerimidlertid atoppvellingenavstrømmerharværtekstraviktigforblåhvalensevolusjonfordinæringsstoffersomførestiloverflatengjennomdisseoppvellingene,girnæringtilblåhvalenes byttedyr,ogdeterderesforetruknebyttedyrsomforklarer hvorforblåhvalenersåstor.Blåhvalenopprettholderden enormestørrelsenvedåspisekolossaltmyeavnoenavde minstedyreneihavet,mendentrengeråpenbartikkeåvære såoverveldendestorforåovermannedissebyttedyrene. Iløpetavsittnittiårlangelivharblåhvalenvårspistmilliarderavkrill–små,rekelignendekrepsdyr–ogmåtenden gjørdetpå,kreverenheltspesiellfysiskforvandling.
Blåhvalenerimponerendestor,menetavdemestkarakteristisketrekkeneeratdenerstrømlinjeformet.Denfor-
IÉNBLÅHVALSLEVETID
skyvervannetrundthodetoglangssidenesomensaktegåendetorpedomensdenuanstrengtgliravgårdeienfartpå rundttikilometeritimen.Nårdenfinnerenkrillstim,kan denåpnedemassivekjevenetilnesten90gradervedåvri underkjevenutavleddogutvidehudfoldeneundermunnen,slikatdenkansvelge80000literkrillfyltvannién slurk.Denfiltrerervannetgjennombardenesomhengerpå hversideavoverkjeven,oglarvannetrenneut,menskrillen blirfangetinneimunnen.Tilsammenligningkanvimenneskergreieåsvelgeenmunnfullpåynkelige0,07liter,uten krill.Nårblåhvalenjakter,kanmunnenblilikestorsomrestenavkroppen,sådyretiprofilserutsometkjempestort rumpetroll.
Såvidtvikanseavfossileoggeologiskefunn,serdenne spisestrategienuttilåhautvikletseghosbardehvalerforlitt oversjumillionerårsiden,ogforskeretrornåatutviklingenforegikkomtrentsamtidigsomdetskjeddeenbetydelig økninginæringsrikeoppvellingerihavet.Disseoppvellingenemåhastimulertoppblomstringeravplankton,småfisk ogkrepsdyrsomkunneutnyttesavdeartenesomvaristand tilåslukestoremengderraskt.Imotsetningtilandrebardehvalerutvikletblåhvalersegtilåblispesialistersomnesten utelukkendespistekrill.Ogdennespesialiseringenpåvirket utseendetogatferdenderesytterligere.
Detfinnesminståttifemkrillarterihavet,ogallebeiter påplankton.Ordet«plankton»erenavledningavdetgreske ordet planktos –«omdrivende»–ogblirbruktforådefinere allemikroskopiskedyr(dyreplankton)ellerplanter(planteplankton)somdrivermedhavstrømmene.Krillbevegerseg istorestimer,mendissestimeneerikkekonstanteogkan
opptrelangtfrahverandre.Derformåetgodtkrillrovdyr kunneferdespåeneffektivmåteimangeukeristrekkuten åspise,mennårdetfårmulighettilåjakte,mådetgreieå konsumereenormemengder.Enstorhval–medenlikestor munn–somerstrømlinjeformet,menogsåistandtilågreie segmedfettlagreneifleremånedermensdenlangsomttilbakeleggerstoreavstander,erensværteffektivløsningforå overlevepåkrill.
Detfinnesimidlertidogsånoeannetsomerendalengre ennblåhvalen,ogsomogsåjakterpåkrill.Deternesten tohundremeterlangtogkretserrundtivannsøylenom natten.Denspøkelsesaktigehvitefargengløderogutstråler blåbioluminescens,lyssomlokkerbyttedyrtiletteppeav sviendetentakler.Denkanseutsoménskapning,kanskje enlang,tynnmanet,mendetteerengigantiskkolonimanet, Siphonophorae –enkoloniavgenetiskidentiskeindivider kaltzooider,derhvertenkeltindividharenspesialisertoppgaveikolonien:Noenfangerbyttedyr,andrefordøyerdem, noensvømmer,andrereproduserer.Kolonimanetenkretser rundtivannsøylenomnattenfordideterdamassevisavdyr stigeroppfradypetforåbeite:vertikaledøgnmigrasjoner –påengelsk«dielverticalmigration»(DVM)–denstørste dagligebiomassebevegelsenpåjorden.
Dethaddeimangeårværtkjentatdetforegikkvertikalmigrasjonihavet,menførstpådentidendahvalenvår varblittmiddelaldrende,haddeforskernegodnokteknologiogforskningskapasitettilåavdekkeomfangetavden vertikalemigrasjonensomforegårihavethverenestedag. Inntildatenktedeflesteavosspåmarinmigrasjonsom horisontalforflytningtilnyebeite-,jakt-ellerkalve-,yng-
IÉNBLÅHVALSLEVETID
Dengigantiskekolonimaneten, Siphonophorae, blirstørreennen blåhvalogerenkoloniavenkeltorganismersomblirkaltzooider.
le-oghekkeområder,slikmangehvaler,tunfiskerellersjøfuglergjør.Forskningenvisteimidlertidatenormemengder krill,lysprikkfisker,blekkspruterogtalløseandrearterbevegdesegnedunderlysetsrekkeviddepådagtidforåunngå rovdyrsomførstogfremstbrukersynetnårdejakter.Når mørketfaltpå,søktedemotplanteplanktonriktvannog bevegdesegmotoverflaten.Ilikhetmedalleandremigrasjonerhaddeogsådennesinerovdyr.Noenfulgtedenvertikalemigrasjonenogforsyntesegmedindividersomvarpå veioppover,mensandre,somdengigantiskekolonimaneten,låpålurogventet,meddensværefellenstraktutover
etområdelikestortsomtosammenhengendefotballbaner. Detvarmerennnokåfangeforrovdyrenenårmilliarderav dyrdeltokidennemigrasjonenhvernatt.
Denandrehalvdelenavlivettilblåhvalenvårspeilteen tidmedutroligeoppdagelser.Vibegynteåsehavetitre dimensjoner,ogdetfortsatteåkommenyeoppdagelser etterhvertsomteknologienutvikletseg.Vedhjelpavteknologiskesprangkunnehavforskeregiossetheltnyttsyn pådetdypehavet.Miniubåterrevolusjonerteutforskingen avhavet,ogi1970-årenevardeblittbrukttilåoppdage enheltnyformforlivrundthydrotermalekilder.Ogetter hvertsomteknologienbleytterligereforbedret,kunneden avslørenyeunderverker.Nåvardetmuligforfjernstyrte miniubåteråutforskehavbunnenidageristrekkogsende bilderogdataopptiloverflatenunderveis.Nåkanallesom harnettforbindelse,følgemedpådirektestrømmedeopptakfrafjernstyrteminiubåterpåoppdragtusenvisavmeter underoverflaten.
Mennesketssynpåhavetbleforvandletdavisendteny teknologinedidypet,menvifikkogsåetheltnyttsynpå verdensrommetdavisendtedennyeteknologiendit.I1957 sendtevioppvårførstesatellitt.Iløpetavdenesteseksti åreneblesatellitt-teknologiensåavansertatdenkunnebrukestilåoppdagetusenvisavsjøfjellsomtidligerehadde liggetskjultunderhavoverflaten,sporemerkededyrforå fåvitemerommigrasjonsrutenederesoggikunnskapom marinehotspotsog«motorveier»fordyrelivetihavet.En kombinasjonavvisuelleobservasjonerogmerkingbygde oppetbildeavblåhvaleroverheleverden.Spesifikkeunderarterogbestanderbleidentifisert,ognoenvirkeligstore
IÉNBLÅHVALSLEVETID
trekkbledokumentertogavslørteinntildaukjenteforbindelsermellomforskjelligedeleravhavet:Forskningvistefor eksempelathvalenvår,enunderartsomheternordligblåhval,antageligtilbraktehelelivetinordøstredelavStillehavetogbevegdesegfrasålangtnordsomAlaskatilsålangt sørsomCostaRica.
Mensatellitterogminiubåterkunnebaregiossendelav bildet.Foråforståforbindelsenemellomomstendigheteri havetogartenesmigrasjonsruter–hvorforvissearterfølger derutenedegjør–krevesdetdetaljertkartlegging,ogogså fordenneoppgavenharsonarenvistsegåværetransformativ.
Sidensluttenav1980-åreneharmultibeam-sonarergitt osssværtdetaljertebilderavenstordelavhavbunnen.De nyesteversjonenesenderutover1500sonarlyderisekundetfraetskip.Devifteformedesonarstråleneskannerbunnenoglageretlydkartsomendatamaskinkangjøreomtil envisuellfremstillingavhavbunnen.Motsluttenav2023 varfaktisk25prosentavhelehavbunnenblittkartlagtien oppløsningpå100meterellermer,ogetstortprosjektder helehavbunnenskalblikartlagtinnen2030,erpåtrappene. Bildetblirutfyltavensonarmeddeltestrålersomsender ogmottarlydpulserivannsøylen,ogfølgeligkanoppdage oglagelydkartoverdeartenesomsvømmeridetaktuelle området.Denkanselvfølgeligbareoppdagedetsomerder akkuratderogda.
OgsådennebegrensningenkanmannåhåndteregjennomfremskrittenesomergjortiDNA-testing,ogdetgjør detmuligforforskerneåoppdagehvasomharpassertgjennomenvannsøyle.Mantarprøveravvannetforåleteetter
sporavmarinearter–hud,ekskrementer,slim–oganalysererDNA-ettildeartenesomharsvømtgjennometområde iløpetavdeforegåendetimene,utenatdeternødvendigå fangeelleridetheletattsedem.
Disseimponerendeteknologiskefremskrittene,kombinertmedskipsomkanværetilhavsimånederomgangen, ogfjernstyrteovervåkingssystemeribøyersomgirkontinuerliginformasjonombølger,vanntemperaturog-kjemiåret rundt,harrevolusjonertvårkunnskapomhavet.Iløpetav énenkeltblåhvalslevetidharvigåttfrasåvidtåstreifevannflatentilåfåendypforståelseavhvorviktighavetfaktisker. Mensamtidigsomdennenyeteknologieniløpetavdesiste nittiårenehargjortdetmuligforossåbetraktehavetmed hvalblikk,hardenogsåsattossistandtilåendrehvalens verdentildetugjenkjennelige.
Deteringenstoroverraskelseatvi,nårvileggeretkart overdestedenederdeterblittdrevetmestfiske,oppået verdenskart,seratdetsammenfallermeddeområdeneder forskningenhardokumentertdestørstekonsentrasjonene avnæringsstofferogdeviktigstesamlingeneavmarintliv.
Nåkanogsåfiskebåter,ilikhetmedhvaler,ferdesimåneder omgangen,oppdagesjøfjellogbrukesonarerforålokaliserefangsten.Forskereharregnetutatvierblittsågodetil åfangefiskatmenneskenei2024harredusertbiomassen – livet –ihavetmed2,7gigatonn.Tilsammenligningbestårheleverdensmenneskeligebefolkningav0,4gigatonn biomasse,sådeterikkevanskeligåforestillesegubalansen somoppstårnårsjugangersåmyelivblirfjernetfrahavets økosystem.
Menendringeneivårblåhvalsverdenbegrensersegikke
IÉNBLÅHVALSLEVETID
tiloverfiske.Blåhvalenharilikhetmedmangeandrearter somleveriåpenthav,endretkostholdet,adferdenognavigasjonsferdighetenesinegjennommillioneravårforå kunneutnyttesinplassiplanetensmangfoldigeogkompleksehavpåeneffektivmåte–ogdennenisjenersomvi harsett,spesielttrangidenforstandathvalenhovedsakelig ernærersegpåkrillogharenkroppsomharutvikletsegtil åhøsteavdennenæringskildenpåenmønstergyldigmåte. Detgjørdentiletsværteffektivtrovdyrsomsamtidiger umåteligsårbartforaltsomendrertilgjengelighetentilkrill ellerblåhvalensevnetilåfinneden.
Vivetfortsattikkenøyaktighvordanblåhvalerbenytter segavdeforskjelligesansenesineforåkryssehavet,menvi vetatlyderekstremtviktig,ogatdetfinnesnoenhovedrutersomdemigrererlangstilforskjelligetideravåret.Dessutenharvipåvirketsansenederesogdisserutenepåflere måterennvieristandtilåbegripe.Titusenvisavstoreskip somtransporterervarerrundtomkringiverden,lagerbråk ogtrefferuforvarende,menuunngåeligpåmigrerendehvaler.Nåsomhaveteriferdmedåblivarmereogsurere, endrerdetfordelingenavlivetderoggjørgamlejakt-og formeringsmønstreupålitelige.Itilleggtilatvifjernerde størstearteneihavetforåskaffemat,ødeleggerellerskader garn,trålerogdreggeroftehelehabitaterogforstyrrerinnvikledenæringsnettpåmåterviennåikkeharfulloversikt over.
Mengjennomnykunnskapharviogsåoppdagethavets evnetilfornyelse.Nåvetvimyemeromhvordetyrerav liv,oghvordanvikanbidratilatdetskjer.Vihardokumenterteksemplerpårestaureringogrehabilitering,ogvikan