Kapittel 1
Den fremmede ødela ikke livet til Adam Price sånn med det samme. Det var det Adam Price kom til å si til seg selv senere, men det var løgn. På en måte visste Adam det med en gang, helt fra den første setningen ble uttalt, at det livet han hadde kjent hittil som fornøyd gift tobarnsfar i et forstadsmiljø, var borte for alltid. Det var tilsynelatende en enkel setning, men det lå en undertone der, noe betydningsfullt, til og med omsorgsfullt, som fikk Adam til å skjønne at ingenting ville bli som før. «Du var ikke nødt til å bli hos henne,» sa den fremmede. De var i American Legion Hall i Cedarfield, New Jersey. Cedarfield var en by som var stappfull av velstående hedgefondforvaltere, bankierer og andre herskere-av-universet-typer innen finansvirksomhet. De likte å ta seg en øl i American Legion Hall fordi det var en behagelig form for nedsnobbing der de kunne late som om de hørte til de gode, gamle gutta med beina på jorda, noe i likhet med en reklame for Dodge Ram, selv om de var alt annet enn det. Alan sto ved den klebrige bardisken. Det hang et dartbrett bak ham. Neonskilt reklamerte for Miller Lite, men Adam holdt en flaske med Budweiser i hånden. Han snudde seg mot mannen som nettopp hadde stilt seg ved siden av ham, og selv om Adam allerede visste svaret, spurte han mannen: «Snakker du til meg?» Fyren var yngre enn de fleste av fedrene der, tynnere, nesten mager, med store, gjennomtrengende blå øyne. Armene 9