Hardt mot hardt av Lee Child

være andre steder. Det var en snor til lyset. Inne i skapet var det hyller med kvinneklær og -sko. Det hang en aroma i luften. På gulvet lå det en pent brettet jakke. Klar til å leveres til renseriet, tenkte Reacher. Han tok den opp. Den hadde en merkelapp fra Bloomingdale’s. Han undersøkte lommene. De var tomme.

«Hva hadde hun på seg da hun dro hjemmefra?» spurte han.

«Jeg vet ikke helt,» sa Lane.

«Hvem kan tenkes å vite det?»

«Vi gikk ut før henne alle sammen,» sa Lane. «Jeg tror ikke det var noen igjen. Bortsett fra Taylor.

Reacher lukket klesskapet og gikk bort til lintøyskapet.

Det hadde doble dører øverst og skuffer nedenfor. I en av skuffene lå det smykker. En annen var full av forskjellige ting som papirlommer med knapper fra nye plagg og tilfeldige vekslepenger. I en tredje var det blondeundertøy. Bh-er, truser, alt enten hvitt eller svart.

«Kan jeg få se Jades rom?» spurte Reacher.

Lane førte an bort en kort korridor. Jades rom var malt i pastellfarger, og var utstyrt med barneting. Teddybjørner, porselensdukker, leker, spill. En lav seng. En pyjamas som var foldet sammen på sengen. Et nattlys lyste fortsatt. Et lavt skrivebord dekket av tegninger gjort med fettstift på vokspapir. En liten stol var satt pent inn under pulten.

Ingenting som betydde noe for en MP. «Jeg er ferdig,» sa Reacher. «Beklager at jeg trengte meg på.»

Han fulgte etter Lane tilbake til stuen. Skinnbagen sto fortsatt på gulvet i nærheten av entreen. Gregory og de fem andre soldatene satt fortsatt i stolene sine, fortsatt tause og tankefulle.

«Avgjørelsens time er inne,» sa Lane. «Skal vi regne med 41