Halvgudene

på rommet sitt og spilte Avenged Sevenfold på høyeste styrke.

Dina datt ned i sofaen. Hvordan var det mulig? Hun kunne ikke ha innbilt seg det, følelsen av total makt og styrke hadde vært så overveldende. Aldri før hadde hun klart å stanse Thea på denne måten.

«Hva er det med deg?» Balder kikket bekymret på henne. «Du ser jo helt lost ut.»

«Ikke noe å bry seg om,» sa Dina fraværende, og reiste seg.

Balder hadde ikke forstått hva som hadde skjedd, og tydeligvis ikke Jostein heller. Han hadde bare trallet seg inn på kjøkkenet igjen for å ta oppvasken. Sett utenfra hadde det sikkert ikke sett uvanlig ut, og de hadde selvsagt ikke kjent det hun hadde kjent.

Hvordan var det mulig? tenkte Dina igjen.

Hun ristet på hodet og bestemte seg for ikke å si noe.

Det var bare innbilning – helt sikkert – og hvis hun bare knep igjen øynene og lot som ingenting, visste hun med seg selv at det bare hadde skjedd oppi hodet på henne, og at hun selvsagt ikke var supersterk. Selvsagt ikke.

Men da hun gikk til sengs denne fredagskvelden, fikk hun ikke sove.